Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Julekveldsmiddagen 39<br />
kene – er det ”minimalisme” som gjelder, <strong>og</strong> det siste på anretningsfronten er<br />
”å bygge i høyden”. Når det gjelder julaftens tallerken følger nok denne snarere<br />
det som kan betegnes som en veikro- <strong>og</strong> storkjøkkenl<strong>og</strong>ikk. Tallerkenen<br />
fylles til randen <strong>og</strong> ”man blir nesten mett av synet”.<br />
Julemiddagens innhold må sies å være både enkelt <strong>og</strong> ujålete. Det å bruke statusmarkører<br />
som for eksempel olivenolje, balsamicoeddik, fersk basilikum <strong>og</strong><br />
hvitløk i ribbemiddagen ville blitt ”helt feil”. Til jul er det de konvensjonelle<br />
smakstilsetningene som gjelder; salt, pepper, karve, løk, sennep <strong>og</strong> dyrefett.<br />
Den utstrakte bruken av rotgrønnsaker er heller ikke noe vi umiddelbart assosiserer<br />
med vår tids fest- <strong>og</strong> gourmetretter. Dette er et typisk eksempel på billig<br />
bulk<strong>mat</strong> som gir konvensjonelle beskjeder. Det samme gjelder bruken av<br />
pølser, medisterkaker <strong>og</strong> brun saus. Den høye grad av koking, mosing <strong>og</strong> stuing<br />
gir <strong>og</strong>så <strong>mat</strong>en et litt barnlig preg.<br />
På mange måter kan man si at julemiddagen – både i sin form <strong>og</strong> sitt innhold<br />
– bidrar til å viske ut de mange distinksjonene som ellers preger vårt <strong>mat</strong>vanemønster.<br />
Julekveldens svine- <strong>og</strong> lammeribbe forener kvinne <strong>og</strong> mann, ung<br />
<strong>og</strong> gammel, høy <strong>og</strong> lav. Den viktigste skillelinjen i norske jule<strong>mat</strong>vaner markeres<br />
regionale forskjeller.<br />
3.4 De regionale juletallerkenene<br />
I det kvantitative <strong>mat</strong>erialet fremkommer det at det typiske svaret på spørsmål<br />
om hva som er bestemmende for valg av julekveldsmiddag er at ”vi skal spise<br />
slik vi alltid har gjort” (41 prosent). Svarene på et lignende spørsmål i den<br />
kvalitative undersøkelsen viser at dette i stor grad er knyttet til oppvekstens<br />
bosted. Dette kom blant annet til uttrykk slik: ”jeg er jo fra Vestlandet <strong>og</strong> der<br />
spiser vi …” eller ”jeg er vokst opp på Gjøvik <strong>og</strong> er vant til ..”. Et fellestrekk<br />
ved kvinnene i den kvalitative studien var at de alle hadde bodd det meste av<br />
sitt voksne liv i Oslo. Deres beskrivelser tyder imidlertid på at valg av jule<strong>mat</strong><br />
er en måte å gjenopprette en slags forbindelse med barndommens ge<strong>og</strong>rafiske<br />
lokalitet, samt en bekreftelse på familietilhørighet <strong>og</strong> -identitet.<br />
At de mange regionale forskjellene i jule<strong>mat</strong>vanene er opprettholdt frem til<br />
vår tid, må sees i sammenheng med at det til alle tider har vært slik at det er<br />
flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det mange<br />
som flyttet innenfor lokalsamfunnet, men få som flyttet mellom lokalsamfunnene.<br />
Også i dag er det slik at korte flyttinger er det vanligste. Det vanligste er<br />
å flytte innenfor egen kommune. Det er langt færre som flytter fra en landsdel<br />
til en annen (Forgaard 2005).
Change language