Julens mat og måltider - SIFO

More documents

Recommendations

Info

38 Julekveldsmiddagen består for de aller fleste av flere kjøttretter. Det er kun 3 prosent som spiser tradisjonelle julefiskeretter som lutefisk og torsk. Det er verdt å merke seg at pizza på landsbasis får 0 prosentpoeng. Det er altså intet som tyder på at denne utskjelte matretten har blitt en julekveldsrett. Man kan kanskje tenke seg at dette kunne være en egnet matrett for den gruppen som oppgir at julen har liten eller ingen betydning for dem (5 prosent), eller som ikke feirer jul (4 prosent), men disse velger tydeligvis andre alternativer. Det kvalitative materialet viser at pizza, og særlig det markedsledende frossenpizzaproduktet Pizza Grandiosa, er blitt en viktig identitets- og opprørsmarkør. Når folk beskriver sine middagsvaner, er det typisk at dette produktet nevnes av noen for å plassere seg selv i det sosiale matlandskapet. Det er også blitt et yndet tegn på antatte matkulturelle oppløsningstendenser (Bugge og Almås 2006). Dette kommer blant annet til uttrykk i julefilmen Pitbullterje (2005) som handler om to 12-åringer som lever i familieforhold preget av psykiske problemer og rus. På julaften lukter det ikke ribbe eller pinnekjøtt, men nettopp ”grandis” (se tekst 5.1). Når man sammenligner tallene om valg av julekveldsmeny fra 1999 og 2005, fremkommer det svært små endringer. Den eneste endringen man kan spore, er en svak økning i utbredelsen av pinnekjøtt. (3 prosent) Det er særlig i Oslo at pinnekjøttet har fått økende popularitet. Nordmenn har altså sterke tradisjoner knyttet til det å servere faste juleretter. På utsagnet ”Jeg er opptatt av å holde på tradisjoner når det gjelder middag på julaften” svarer altså nærmere 80 prosent at de er helt eller delvis enig i dette utsagnet. Det er 10 prosent som oppgir at de er helt/delvis uenig (tabell 3-3-2). Tabell 3-3-2 Jeg er opptatt av å holde på tradisjoner når det gjelder middag på julaften (jan 2004). Tradisjonsmat Prosent Helt enig 61 Delvis enig 17 Vet ikke 11 Delvis uenig 4 Helt uenig 6 100 (994) Julekveldens tallerken skiller seg både i form og innhold fra festrettene som gjerne presenteres i glansede matmagasiner, kokebøker og matprogrammer på TV. I de trendsettende matmiljøene – for eksempel hos TV- og gourmetkok-
Julekveldsmiddagen 39 kene – er det ”minimalisme” som gjelder, og det siste på anretningsfronten er ”å bygge i høyden”. Når det gjelder julaftens tallerken følger nok denne snarere det som kan betegnes som en veikro- og storkjøkkenlogikk. Tallerkenen fylles til randen og ”man blir nesten mett av synet”. Julemiddagens innhold må sies å være både enkelt og ujålete. Det å bruke statusmarkører som for eksempel olivenolje, balsamicoeddik, fersk basilikum og hvitløk i ribbemiddagen ville blitt ”helt feil”. Til jul er det de konvensjonelle smakstilsetningene som gjelder; salt, pepper, karve, løk, sennep og dyrefett. Den utstrakte bruken av rotgrønnsaker er heller ikke noe vi umiddelbart assosiserer med vår tids fest- og gourmetretter. Dette er et typisk eksempel på billig bulkmat som gir konvensjonelle beskjeder. Det samme gjelder bruken av pølser, medisterkaker og brun saus. Den høye grad av koking, mosing og stuing gir også maten et litt barnlig preg. På mange måter kan man si at julemiddagen – både i sin form og sitt innhold – bidrar til å viske ut de mange distinksjonene som ellers preger vårt matvanemønster. Julekveldens svine- og lammeribbe forener kvinne og mann, ung og gammel, høy og lav. Den viktigste skillelinjen i norske julematvaner markeres regionale forskjeller. 3.4 De regionale juletallerkenene I det kvantitative materialet fremkommer det at det typiske svaret på spørsmål om hva som er bestemmende for valg av julekveldsmiddag er at ”vi skal spise slik vi alltid har gjort” (41 prosent). Svarene på et lignende spørsmål i den kvalitative undersøkelsen viser at dette i stor grad er knyttet til oppvekstens bosted. Dette kom blant annet til uttrykk slik: ”jeg er jo fra Vestlandet og der spiser vi …” eller ”jeg er vokst opp på Gjøvik og er vant til ..”. Et fellestrekk ved kvinnene i den kvalitative studien var at de alle hadde bodd det meste av sitt voksne liv i Oslo. Deres beskrivelser tyder imidlertid på at valg av julemat er en måte å gjenopprette en slags forbindelse med barndommens geografiske lokalitet, samt en bekreftelse på familietilhørighet og -identitet. At de mange regionale forskjellene i julematvanene er opprettholdt frem til vår tid, må sees i sammenheng med at det til alle tider har vært slik at det er flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det mange som flyttet innenfor lokalsamfunnet, men få som flyttet mellom lokalsamfunnene. Også i dag er det slik at korte flyttinger er det vanligste. Det vanligste er å flytte innenfor egen kommune. Det er langt færre som flytter fra en landsdel til en annen (Forgaard 2005).
Page 1 and 2: Fagrapport nr.1-2006 Annechen Bahr
Page 3: Tittel Julens mat og måltider Titl
Page 7: Forord Hensikten med denne rapporte
Page 10 and 11: 8 6.3 Julemat som symbol på sosial
Page 12 and 13: 10 food contributes towards maintai
Page 14 and 15: 12 regarded as the most important p
Page 17 and 18: 1 Innledning ”Julen er vår mest
Page 19 and 20: Innledning 17 Lage jul selv Det å
Page 21 and 22: 2 Den tradisjonelle julematen: ”T
Page 23 and 24: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 31: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 34 and 35: 32 Tabell 3-1-1 Hvem bestemmer hva
Page 36 and 37: 34 verdier som nasjonal og familiæ
Page 38 and 39: 36 Tabell 3-2-2 Salg av julekjøttm
Page 42 and 43: 40 Som det kommer frem av dette kan
Page 44 and 45: 42 Det er altså lite som tyder på
Page 46 and 47: 44 juletiden. Hvor utbredt var det
Page 48 and 49: 46 Døving (2002) drøfter i sin av
Page 50 and 51: 48 En gjennomgang av medienes matsi
Page 52 and 53: 50 Det å kjenne til den moteriktig
Page 54 and 55: 52 Men ta det rolig, enden på denn
Page 56 and 57: 54 Tabell 4-4-1 Hva spiser du vanli
Page 58 and 59: 56 Tabell 4-5-3 Hva spiste du forri
Page 60 and 61: 58 prosent) (ikke signifikant). Det
Page 62 and 63: 60 5.2 Julemat og alder Julesurveye
Page 65 and 66: 6 Julematens rituelle betydninger o
Page 67 and 68: Julematens rituelle betydninger og
Page 73 and 74: 7 Konklusjon I denne rapporten har
Page 75 and 76: For det femte viser vi gjennom rapp
Page 77: gølvet eller bært no ved, men far
Page 80: 78 Statistisk sentralbyrå (2004):

Julens mat og måltider - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?