Julens mat og måltider - SIFO
Julens mat og måltider - SIFO Julens mat og måltider - SIFO
26 Kalkun har funnet sin plass som julemiddag også her i landet. Og kommer den ikke på bordet julekvelden, så er kalkun mye brukt som hovedrett en av juledagene. Juledagene er også skinkestek, dyrestek og ryper med fløtesaus populære retter. • Juledessert Om juledesserten heter det: ”Multer med fløte eller multekrem er fin juledessert”. • Vegetarisk jul Det er interessant at det også gis en omfattende beskrivelse av såkalt Vegetarisk jul. Julematritualet er svært kjøttfylt. Avisene kan stadig melde om ”nye kjøttrekorder” i juletiden. Det vegetariske spisemønsteret blir ofte knyttet til en form for motkultur. En måte å markere avstand fra den hegemoniske (jule-)matkulturen, vil nettopp være å velge bort ribbe, pølser og medisterkaker til fordel for ”vegetarisk sylte”, ”hasselnøttboller” og ”vegetariske pølser på boks” (s. 694-695). Tallene om hva nordmenn spiser til jul viser at det er en svært liten andel nordmenn som velger vegetarisk jul. • Nyttårsmiddagen Nyttårsaftens middag beskrives på en annen måte enn julens middager. Beskrivelsen går fra fortid til nåtid. Det brukes ikke referanser til ”før i tiden” eller adjektiver som tradisjonsrik og tradisjonell. På nyttårsaften forbereder vi til ”fest”: ”Vi vil gjerne avslutte det gamle året med noe lite og lett, men samtidig elegant” (s. 698). Av egnede nyttårsretter nevnes: gravlaks med for eksempel stuede poteter, eller skalldyr i form av rekebolle eller krabbesalat. Og ”Norzolapærer” beskrives som ”en passe lett rett å avslutte samtlige av matforslagene for nyttårskvelden”. Øl er erstattet av hvitvin denne kvelden. Kokebokens beskrivelser viser altså at julekveldsmiddagen og nyttårsmiddagen er omkranset av nokså ulike koder og regler.
Den tradisjonelle julematen: ”Til jul er vi veldig sånn tradisjonsbundet” 27 2.3 Den kongelige julemeny Julekos på Skaugum 2004 (www.siste.no) Kongefamilien fungerer ikke bare som et nasjonalt symbol, men også som et symbol for våre familieidealer og -moral. Julehøytiden er, som det vil komme frem senere i denne rapporten, nærmest synonymt med ”familietid”. Det er altså ingen tilfeldighet at vi hver (før-)jul får ulike portrett- og stemningsbilder av den norske kongefamilien, alt fra pepperkakebaking på Skaugum og Maud Angelicas utforskning av juletreet, til de mer formelle slottsbildene. På en nettside beskrives følgende fra førjulstiden 2004: ”Kongefamilien ønsket god jul. En samlet kongefamilie ønsket god jul foran åpent kamera på Skaugum i Asker lille julaften. Ikke uventet var det barna som stjal oppmerksomheten under den årlige fotoseansen” (www.siste.no).
- Page 1 and 2: Fagrapport nr.1-2006 Annechen Bahr
- Page 3: Tittel Julens mat og måltider Titl
- Page 7: Forord Hensikten med denne rapporte
- Page 10 and 11: 8 6.3 Julemat som symbol på sosial
- Page 12 and 13: 10 food contributes towards maintai
- Page 14 and 15: 12 regarded as the most important p
- Page 17 and 18: 1 Innledning ”Julen er vår mest
- Page 19 and 20: Innledning 17 Lage jul selv Det å
- Page 21 and 22: 2 Den tradisjonelle julematen: ”T
- Page 23 and 24: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 25 and 26: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 27: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 31: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 34 and 35: 32 Tabell 3-1-1 Hvem bestemmer hva
- Page 36 and 37: 34 verdier som nasjonal og familiæ
- Page 38 and 39: 36 Tabell 3-2-2 Salg av julekjøttm
- Page 40 and 41: 38 Julekveldsmiddagen består for d
- Page 42 and 43: 40 Som det kommer frem av dette kan
- Page 44 and 45: 42 Det er altså lite som tyder på
- Page 46 and 47: 44 juletiden. Hvor utbredt var det
- Page 48 and 49: 46 Døving (2002) drøfter i sin av
- Page 50 and 51: 48 En gjennomgang av medienes matsi
- Page 52 and 53: 50 Det å kjenne til den moteriktig
- Page 54 and 55: 52 Men ta det rolig, enden på denn
- Page 56 and 57: 54 Tabell 4-4-1 Hva spiser du vanli
- Page 58 and 59: 56 Tabell 4-5-3 Hva spiste du forri
- Page 60 and 61: 58 prosent) (ikke signifikant). Det
- Page 62 and 63: 60 5.2 Julemat og alder Julesurveye
- Page 65 and 66: 6 Julematens rituelle betydninger o
- Page 67 and 68: Julematens rituelle betydninger og
- Page 69 and 70: Julematens rituelle betydninger og
- Page 71 and 72: Julematens rituelle betydninger og
- Page 73 and 74: 7 Konklusjon I denne rapporten har
- Page 75 and 76: For det femte viser vi gjennom rapp
- Page 77: gølvet eller bært no ved, men far
Den tradisjonelle jule<strong>mat</strong>en: ”Til jul er vi veldig sånn tradisjonsbundet” 27<br />
2.3 Den kongelige julemeny<br />
Julekos på Skaugum 2004 (www.siste.no)<br />
Kongefamilien fungerer ikke bare som et nasjonalt symbol, men <strong>og</strong>så som et<br />
symbol for våre familieidealer <strong>og</strong> -moral. Julehøytiden er, som det vil komme<br />
frem senere i denne rapporten, nærmest synonymt med ”familietid”. Det er<br />
altså ingen tilfeldighet at vi hver (før-)jul får ulike portrett- <strong>og</strong> stemningsbilder<br />
av den norske kongefamilien, alt fra pepperkakebaking på Skaugum <strong>og</strong><br />
Maud Angelicas utforskning av juletreet, til de mer formelle slottsbildene.<br />
På en nettside beskrives følgende fra førjulstiden 2004: ”Kongefamilien ønsket<br />
god jul. En samlet kongefamilie ønsket god jul foran åpent kamera på<br />
Skaugum i Asker lille julaften. Ikke uventet var det barna som stjal oppmerksomheten<br />
under den årlige fotoseansen” (www.siste.no).
Change language