Julens mat og måltider - SIFO

Den tradisjonelle julematen: ”Til jul er vi veldig sånn tradisjonsbundet” 25
finere lunsjer. På samme måte vil overgangen fra grovbrød til rundstykker
være et tegn på forfining. Det søte brødet ble kun omtalt som en anomali i den
ovennevnte studien; ”skolebrød som erstattet matpakken” og ”boller fra bensinstasjon
til middag”. Som det kommer frem av betegnelser som ”julebrød/kake”
og ”safransbrød”, kan også søte brød være et tegn på høytid og
fest (”wienerbrød” og ”sukkerbrød”).
I 1982-utgaven gis det følgende forslag til juleretter under punktet Julemat
(side 692-699):
• Julens koldtbord
I kokeboken kan vi lese at: ”Julesild får stadig større plass på norske julebord.
Til julefrokost og koldtbord eller i julen hører det både sursild,
kryddersild i tomatsaus, sild i sennepssaus, sildesalat, leverpostei, sylte,
rull, rødkålsalat, juleskinke, kald ribbe, surkål, kokte poteter, smør, brød,
vørterbrød, edamerost, øl, farris, eplemost, kaffe med julekaker”.
• Julemiddagsmat
De forskjellige julemiddagsrettene blir beskrevet slik:
Julegrøten av risengryn med smørøye, kanel og sukker, serveres enten
midt på dagen julaften eller som dessert etter julemiddagen. (…). I enkelte
strøk av landet har det vært skikk å spise mølje på formiddagen julaften.
Svineribbe med surkål er nok den retten som har størst utbredelse. Mange
steder serveres den også med medisterkaker og pølser.
Saueribbe eller pinnekjøtt, er julemat med tradisjon i flere Vestlandsbygder.
Kålrotstappe og kokte poteter er fast tilbehør.
Kokt fersk torsk, kokt kveite, kokt lettsaltet torsk, lutefisk osv. er også
julekveldsmat.
Lutefisk har lang tradisjon som julekveldsmat, en tradisjon som fremdeles
holdes i hevd i mange hjem. (…). Serveres med smeltet smør, ribbefett,
stekte baconterninger, hvit saus med sennep, grønn ertestuing er vel det
vanligste.