Julens mat og måltider - SIFO

More documents

Recommendations

Info

22 sesalat, pølsepizza og ”pølser til fest”. Dette er typiske eksempler på ”hjemmepølser” som ”smaker godt”. Det vil si høy matkulturell verdi. Det samme gjelder barnebursdagens pølser og juletallerkenens ”julepølse”. Det økende antallet såkalte spesial- og snadderpølser er typiske eksempler på trendy og moteriktig mat som befinner seg høyt oppe i det matkulturelle hierarkiet. En hjemmepølse som ”smaker dårlig” vil typisk være ”pølse i lompe” servert ved mandagens kjøkkenbord. Som det kommer frem av tabellen (2-1-1) har utepølsene også nokså ulike matkulturell verdi. Turpølsene som serveres i settingen: ski, anorakk, toddy og bålbrenning, ”smaker godt”. Det samme gjør høytidspølsen på 17. mai. Dette til tross for at den er kjøpt ”på gaten”. Gatemat har generelt svært lav matkulturell verdi. Den pølsen som i størst grad smaker av ”dårlig samvittighet” og ”manglende matkulturell moral”, er bensinstasjonspølsen. Dette gjelder særlig hvis den kjøpes før klokken to i hverdagen. Det viktigste med denne drøftingen er å vise hvordan ”innmat stappet i dyretarm” er en rett som både kan befinne seg høyt oppe og langt nede i det matkulturelle hierarkiet. Det kan altså både betraktes som ”junk food”, og som ”høytidsmat” i form av røkt/urøkt julepølse, sossisser eller vossakorv. Helt avslutningsvis må det sies noen ord om bruken av brød og kaker til jul. Det er interessant at det som gjerne beskrives som julebrød ikke er basert på salte, men søte gjærdeiger. Det er strenge regler og koder for bruken av brød og kaker i den norske måltidskulturen. Til hverdagens frokost skal det være grovt brød. For å markere overgang fra hverdag til helg er det typisk at man erstatter de grove brødsortene med lysere og finere brødsorter eller rundstykker. Det er nærmest ingen som oppgir at de for eksempel spiser kaker, boller eller wienerbrød til frokost eller lunsj (Bugge og Døving 2000). Det er antakelig bare ved julens frokoster at det er akseptabelt å velge bakervarer basert på søte gjærdeiger til frokost. Av de historiske studiene fremkommer det at det særlig er Tyskland og Sverige som har hatt innvirkning på norske julebrød- og kakertradisjoner. Pepperkaker og peppernøtter ble innført til Bergen i årene 1755-57. Et annet eksempel er de svenske lussekattene og safransbrødet. MMI 2006) fremkommer det at forbruket av pølser spist på bensinstasjon og lignende vært økende de siste årene. Det har imidlertid også vært en økning i andelen som er skeptiske til å spise pølser.
Den tradisjonelle julematen: ”Til jul er vi veldig sånn tradisjonsbundet” 23 2.2 Den rette julematen – eksempel kokeboklitteraturen ”Mat og drikke i rikelige mengder har alltid hørt julen til. Før hørte alltid ølbrygging, storbakst og slakting av julegrisen, og kanskje også en ku eller okse, med til juleforberedelsen” (Ingrid Espelid Hovig 1982). Den første trykte kokeboken i Norge utkom i 1831. Det var danske kokebøker som var dominerende frem til Hanna Winsnes kokebok Lærebog i de forskjellige grene af husholdningen kom i 1845 (Notaker 2001). Forfattere av kokebøker har i hele perioden frem til i dag vært viktige formidlere av rette utsagn og praksiser. To viktige eksempler i denne sammenheng er Henriette Schønberg Erkens (1936) Stor kokebok for større og mindre husholdninger: koking, bakning, syltning, råsyltning, vinlegning, slaktning, hermetikk, sykekost, dietkost, menyer, anretning og Ingrid Espelid Hovigs (red.) Den rutete kokeboken (1982, 1999, 2003). Denne er altså Norges mest solgte kokebok (230 000 eksemplarer i 2003). Den er nærmest å betrakte som et obligatorisk innslag i en norsk kjøkkenhylle. Hva er så å betrakte som rett og riktig når det gjelder julens mat og måltider? I Den rutete kokeboken (1982) blir det hevdet at julen er ”vår mest tradisjonsbundne høytid” (s. 692). I motsetning til beskrivelsene av festmat, hvor det meste er beskrevet i nåtid (bør velge, være forsiktig med, i oktober er det vilt), blir julematen beskrevet i en verbform som uttrykker fortid og avstand i vid betydning. Det bidrar til å understreke hvor tradisjonsrik julen er; ”julebaksten var rikelig”, ”av småkaker skulle det være minst sju slag”, ”skulle være rikeli-
Page 1 and 2: Fagrapport nr.1-2006 Annechen Bahr
Page 3: Tittel Julens mat og måltider Titl
Page 7: Forord Hensikten med denne rapporte
Page 10 and 11: 8 6.3 Julemat som symbol på sosial
Page 12 and 13: 10 food contributes towards maintai
Page 14 and 15: 12 regarded as the most important p
Page 17 and 18: 1 Innledning ”Julen er vår mest
Page 19 and 20: Innledning 17 Lage jul selv Det å
Page 21 and 22: 2 Den tradisjonelle julematen: ”T
Page 23: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 27 and 28: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 29 and 30: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 31: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 34 and 35: 32 Tabell 3-1-1 Hvem bestemmer hva
Page 36 and 37: 34 verdier som nasjonal og familiæ
Page 38 and 39: 36 Tabell 3-2-2 Salg av julekjøttm
Page 40 and 41: 38 Julekveldsmiddagen består for d
Page 42 and 43: 40 Som det kommer frem av dette kan
Page 44 and 45: 42 Det er altså lite som tyder på
Page 46 and 47: 44 juletiden. Hvor utbredt var det
Page 48 and 49: 46 Døving (2002) drøfter i sin av
Page 50 and 51: 48 En gjennomgang av medienes matsi
Page 52 and 53: 50 Det å kjenne til den moteriktig
Page 54 and 55: 52 Men ta det rolig, enden på denn
Page 56 and 57: 54 Tabell 4-4-1 Hva spiser du vanli
Page 58 and 59: 56 Tabell 4-5-3 Hva spiste du forri
Page 60 and 61: 58 prosent) (ikke signifikant). Det
Page 62 and 63: 60 5.2 Julemat og alder Julesurveye
Page 65 and 66: 6 Julematens rituelle betydninger o
Page 67 and 68: Julematens rituelle betydninger og
Page 73 and 74: 7 Konklusjon I denne rapporten har
Page 75 and 76:
For det femte viser vi gjennom rapp
Page 77:
gølvet eller bært no ved, men far
Page 80:
78 Statistisk sentralbyrå (2004):
show all

Julens mat og måltider - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?