Julens mat og måltider - SIFO

22
sesalat, pølsepizza og ”pølser til fest”. Dette er typiske eksempler på ”hjemmepølser”
som ”smaker godt”. Det vil si høy matkulturell verdi. Det samme
gjelder barnebursdagens pølser og juletallerkenens ”julepølse”. Det økende
antallet såkalte spesial- og snadderpølser er typiske eksempler på trendy og
moteriktig mat som befinner seg høyt oppe i det matkulturelle hierarkiet. En
hjemmepølse som ”smaker dårlig” vil typisk være ”pølse i lompe” servert ved
mandagens kjøkkenbord.
Som det kommer frem av tabellen (2-1-1) har utepølsene også nokså ulike
matkulturell verdi. Turpølsene som serveres i settingen: ski, anorakk, toddy
og bålbrenning, ”smaker godt”. Det samme gjør høytidspølsen på 17. mai.
Dette til tross for at den er kjøpt ”på gaten”. Gatemat har generelt svært lav
matkulturell verdi. Den pølsen som i størst grad smaker av ”dårlig samvittighet”
og ”manglende matkulturell moral”, er bensinstasjonspølsen. Dette gjelder
særlig hvis den kjøpes før klokken to i hverdagen.
Det viktigste med denne drøftingen er å vise hvordan ”innmat stappet i dyretarm”
er en rett som både kan befinne seg høyt oppe og langt nede i det matkulturelle
hierarkiet. Det kan altså både betraktes som ”junk food”, og som
”høytidsmat” i form av røkt/urøkt julepølse, sossisser eller vossakorv.
Helt avslutningsvis må det sies noen ord om bruken av brød og kaker til jul.
Det er interessant at det som gjerne beskrives som julebrød ikke er basert på
salte, men søte gjærdeiger. Det er strenge regler og koder for bruken av brød
og kaker i den norske måltidskulturen. Til hverdagens frokost skal det være
grovt brød. For å markere overgang fra hverdag til helg er det typisk at man
erstatter de grove brødsortene med lysere og finere brødsorter eller rundstykker.
Det er nærmest ingen som oppgir at de for eksempel spiser kaker, boller
eller wienerbrød til frokost eller lunsj (Bugge og Døving 2000). Det er antakelig
bare ved julens frokoster at det er akseptabelt å velge bakervarer basert på
søte gjærdeiger til frokost. Av de historiske studiene fremkommer det at det
særlig er Tyskland og Sverige som har hatt innvirkning på norske julebrød- og
kakertradisjoner. Pepperkaker og peppernøtter ble innført til Bergen i årene
1755-57. Et annet eksempel er de svenske lussekattene og safransbrødet.
MMI 2006) fremkommer det at forbruket av pølser spist på bensinstasjon og lignende vært
økende de siste årene. Det har imidlertid også vært en økning i andelen som er skeptiske til å
spise pølser.