You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20<br />
nen i pølsa”. I Bokmålsordboka (Landrø & Wangensteen 1997) blir dette forklart<br />
som et høydepunkt eller en effektfull avslutning. Ordet mandel kommer<br />
fra lavtysk gjennom latin. Ordet knyttes til formen. Det blir definert som en<br />
nøttelignende kjerne i frukten av mandeltreet. Ord <strong>og</strong> uttrykk; ”bitre <strong>og</strong> søte<br />
mandler”, ”brente mandler” <strong>og</strong> ”å skålde mandler”.<br />
Ordet clementin er ikke nevnt i Bokmålsordboka (Landrø & Wangensteen<br />
1997). Dette er i imidlertid en type mandarin. På nettsiden www.kokk.no kan<br />
vi lese følgende om denne frukten: ”Liten, appelsinlignende sitrusfrukt. Meget<br />
lett å skrelle. Smaken friskt søtlig. Typisk ”julefrukt” som helst spises naturell.<br />
Kan blandes i fruktsalat”. Clementiner ble innført for første gang til Norge<br />
i 1963. Dette er antakelig den frukten som i størst grad assosieres med jul.<br />
Risengryn er kjent i Norge siden Middelalderen. Tall om import av risengryn<br />
fra Middelhavslandene gir inntrykk av at risengrynsgrøt var blitt en nokså alminnelig<br />
rett utover på 1700-tallet. De historiske <strong>mat</strong>erialene viser at grøten<br />
på denne tiden <strong>og</strong>så ble servert med støtt kanel <strong>og</strong> mandel på julaften. Grøn<br />
(1942) beskriver risengrynsgrøten – eller risengraut – som et typisk eksempel<br />
på dansk innflytelse på det norske kostholdet. Da denne retten ble introdusert,<br />
ble den møtt med mye motstand. Mange var redde for at den ville fortrenge<br />
den tradisjonelle rømmegrøten fra norske festbord; ”Denne nationalrett, er<br />
ikke lenger rigtig paa moden” (Grøn 1942).<br />
Lutefisk er å betrakte som en spesifikk norsk rett. Den fremstilles av tørket<br />
torsk som legges noen dager i tynn lut, <strong>og</strong> når den skal brukes, først utvannes<br />
<strong>og</strong> så kokes som annen fisk. Lutefisk er et typisk eksempel på <strong>mat</strong> som tradisjonelt<br />
har blitt brukt som gjestebuds<strong>mat</strong>. Det kommer <strong>og</strong>så frem at lutefisk til<br />
jul har blitt omtalt som ”Rørosskikk” (Grøn 1942).<br />
Når det gjelder kjøtt<strong>mat</strong> ble dette i tidligere tider sjelden tilberedt av ferskt<br />
kjøtt, men langt oftere tørket, saltet eller røkt. Det vanligste var å koke kjøttet.<br />
Slik sett er pinnekjøttet en rett med lange tradisjoner. I de historiske beskrivelsene<br />
fremkommer det at ”smaleribbe” eller ”smale-kjøtt” var en vanlig<br />
julekveldsrett på Vestlandet. Det ble gjerne kokt så mye kjøtt at det skulle<br />
holde til tre dager. På Sør- <strong>og</strong> Østlandet blir det gjengitt beskrivelser av slaktingen<br />
av julegrisen i november, hvorav det ble laget sylte, medisterpølse <strong>og</strong><br />
ribbe (Grøn 1942).<br />
Noen av julerettene viser <strong>og</strong>så hvordan ordinære hverdagsretter kan endre<br />
status til å bli festretter i juletiden – et eksempel på dette er bruken av sild. I<br />
historiske studier (Grøn 1942) blir sild beskrevet som en sentral ingrediens i
Change language