Julens mat og måltider - SIFO

1 Innledning
”Julen er vår mest tradisjonsbundne høytid. Mat og drikke i rikelige
mengder har alltid hørt julen til”. (Hovig 1982)
I det norske måltidssystemet finnes det bestemte høytidsdager som omtales
som ”store matdager”. Dette gjelder – foruten julaften, romjulsdagene og nyttårsaften
– også dager som påskeaften, 17. mai, konfirmasjon, jubileer og bryllup.
Høytidsdager vil si dager med en spesiell status, som står i kontrast til
hverdagen. Ordet høytid kommer opprinnelig fra det tyske hochtit som betyr
kirkelig fest eller bryllup. I Norge regner man jul, påske og pinse som de tre
store høytidene. Til de to førstnevnte hører det med spesiell mat. Temaet i
denne rapporten er altså maten og måltidene i julehøytiden.
Julen er et kollektivt ritual som de aller fleste nordmenn deltar i. Over 80 prosent
oppgir at julen har svært eller nokså stor betydning for dem. Det er kun 5
prosent som oppgir at julen har liten eller ingen betydning. Av en gallupundersøkelse
fremgår det at det verken er julebudskapet (11 prosent), maten (5
prosent) eller gavene (0,3 prosent) som oppfattes som mest betydningsfullt,
men ”å være sammen med familien” (71 prosent) (TNS Gallup 2003). Julen
kan altså beskrives som et familieritual.
En titt på ord og uttrykk som knyttes til julehøytiden gir også en pekepinn på
hva vi legger inn i dette ritualet. I Bokmålsordboka (Landrø & Wangensteen
1997) gis det følgende eksempler: ”synge julen inn”, feire jul”, ”ønske god
jul”, ”få gaver til jul”, ”bake til jul” og ”hvit jul”. Det gis også en rekke eksempler
på sammensatte ord. Svært mange av disse knytter seg nettopp til maten
og måltidene i denne tiden; julebakst, julebord, julebordsweekend, julegjestebud,
julegrøt, julegris, julekake, juleselskap, juleskrei, julestri, juleøl
osv.