COMPLEX

Tarjei Stensaasen 

OPPHAVSRETTSLOVENS 

§43 

(« Katalogregelen») 

TERESA (31) 

COMPLEX 

TTSINFORM 

INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK

IBM Bergen: Dreggsalmenmng 10/12, tlf (05) 31 55 00 

IBM Stavanger: Auglendsdalen 81, tlf (04) 58 85 00 

IBM Trondheim: Kongensgt 60. tlf (07) 53 06 44 

IBM Oslo: Dronning Maudsgt 10-11. tlf (02) 20 54 50

FORLAG 

GRAFISK INDUSTRI 

F ABHII IUb F ABMII IUS FA M H IIIU b F AMHII IUb ► A B H IIIU b F A B H IIIU S F A B H IIIU b F A B H IIIU S FABI 

IUS F ABRITIUS FABRITIUS F ABRITIUS FABRITIUS F ABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI 

IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS 






IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F A ^ i ^ V F^gRITIUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F»; 

IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F A *; 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F A J> 

IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FAP; 

f ABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FAJJ 

IUS FABRITIUS FABRITIUS FAPJ> 

FABRITIUS FABRITIUS F A *; 

IUS FABRITIUS FAP»; 

FABRITIUS FAP 

IUS FABRI 

FABRITIUS 

IUS FABRI I 

FABRITIUS I 

IUS FABRITK 

FABRITIUS F/ 

IUS FABRITIUi 

FABRITIUS F A l 

IUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABF> 

IUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRI 

IUS FABRITIUS F» 

FABRITIUS FABRITI 

IUS FABRITIUS FAl 

FABRITIUS FABRITIU 

IUS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS FABI 

|ITIUS FABRITIUS 


flU S FABRITIUS 


JS FABRITIUS 

IBRITIUS FABI 

FABRITIUS 

JRITIUS FABI 

FABRITIUS 

(«ITIUS FABI 

IFABRITIUS 

|TIUS FABI 

tBRITIUS 

||US FABI 

9RITIUS 

JS FABI 

FABRITIUS 

JS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS FABRITIUS 

JS FABRITIUS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS F ABRITIUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI 

FABRITIUS F ABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS 

FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS f ABRITIUS FABI 




FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRIIIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI 

IU S FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS 


DATASATS 

ELEKTRONISK TRYKKING 

INFORMASJONSDISTRIBUSJON 

FABRITIUS A S 

BROBEKKVN 80 

P BOKS 1156 SENTRUM 

0107 OSLO 1 

TELEFON (02) 64 08 88 

TELEX 18 137 fabrin 

TELEFAX (02 ) 64 32 83

JUS EDB 

Postboks 7557. SKillebPkk. OSLO 2 

P u -.ty .fo ') t J'»6S4 U a n K g iro 8200 42 4 9 '? / 

PnstqimCompLe* 2 12 16&1 

Foreningen står bi.a. for 

salget av Com pLex-heftene 

og vedlikeholder abonnementsordningene 

for serien.

SDS TJENESTER 

S T A T E N S D A T A S E N T R A L H A R S O M O P P G A V E A L E V E R E 

D A T A T J E N E S T E R TIL F O R V A L T N I N G E N P R I D A G ER CA 

100 S T A T L I G E I N S T I T U S J O N E R OG E T A T E R B R U K E R E AV 

SDS D A T A K R A F T O G U L I K E S E R V I C E T I L B U D 

I TJENESTENE I N N G Å R BL . A. D A T A B E H A N D L I N G PÅ 

S E N T R A L E ANLEGG. R Å D G I V N I N G OG K O N S U L E N T B I S T A N D VED 

E D B - A N S K A F F E L S E R S Y S T E M U T V I K L I N G O G P R O G R A M M E R I N G 

S L U T T B R U K E R S Y S T E M E R D A T A B A N K T J E N E S T E R OG O P P L ÆRING 

L O V D A T A E R E N A V D A T A B A N K T J E N E S TENE VED SDS H E R ER 

BL A G J E L D E N D E L O V E R O G S E N T R A L E F O R S K R I F T E R TILGJEN 

G E L I G E I FULL T E K S T F O R S Ø K I N G O V E R TELENETTET FRA DE 

F L E S T E T E R M I N A L T T Y P E R OGSÅ P E R S O N L I G E D A T A M A S K I N E R 

K A N B R U K E S S O M T E R M I N A L E R F O R S Ø K I N G I L O V D A T A S BASER 

S O S - T I L B U D P E R S O N L I G E D A T A M A S K I N E R 

S T A T E N S D A T A S E N T R A L H A R F U N N E T A T A P R I C O T P C DEKKER 

E N R E K K E A V D E K R A V S O M B Ø R S T I L L E S TIL F L E K S I B I L I T E T 

OG M U L I G H E T E R F O R I N T E G R E R I N G 1 Sl O R R E S Y S T E M E R 

A P R I C O T PC L E V E R E S M E D E N REKKE N Y T T E P R O G R A M M E R S U M 

S T A N D A R D SDS K A N O G S Å TILBY E T S P E S I E L T P R O G R A M 

S O M M U L I G G J Ø R B R U K A V A P R I C O T S O M N O T I S - TERMINAL MOT 

U T S T Y R FRA N O R S K D A T A B Å D E F O R T E K S T B E H A N D L I N G OG 

D O K U M E N T O V E R F Ø R I N G . P R O G R A M M E T G I R O E S S U T E N ANLEDNING 

TIL K O M M U N I K A S J O N M E D HONEYHELL BULL M A S K I N E R

CompLex nr. 10/85 

Institutt for rettsinformatikk 

Niels Juels gate 16 

0272 OSLO 2 

Tarjei Stensaasen 

OPPHAVSRETTSLOVENS 

§43 

(« Katalogregelen ») 

TERESA (31) 

Universitetsforlaget A S 

Oslo

© Universitetsforlaget AS, 1985 

ISBN 82-00-07802-7 

Utgivelsene i skriftserien CompLex støttes av: 

Den norske Bankforening 

Norsk Arbeidsgiverforening 

Televerket 

Norsk senter for informatikk A /S 

Den Norske Advokatforening 

Norges Forsikringsforbund 

Norsk Hydro 

Statens Datasentral 

Digital Equipment Corporation A /S 

Industriforbundets Servicekontor 

Printed in Norway 

by GCS A /S , Oslo

F O R O R D 

Utredninger om k a t a l o g r e g e l e n - o p p h a v s r e t t s l o v e n s j 43 - viste 

seg å omfatte flere i n t e r e s s a n t e p r o b l e mstillinger enn først 

antatt. Bibliotekene ved Institutet fOr i m m a terialr&tt och 

m a r k n a d s r e t t ved U n i v e r s i t e t e t i Stockholm, Institutet fOr 

Rflttsinformatik ( IRI - Stockholm) og Institutt for 

r e t t s i n f o r m a t i k k (1R 1 - Oslo) viste seg imidlertid å være 

riKholdige. Forarbeider, dommer og litteratur jeg fikk tilgang til 

på disse stedene har vært til stor nytte. 

Kontakten med i m m a t e r i a l r e t t s - og rettsinformatikkmiljøene i Oslo 

og i Stockholm har vært stimulerende. Jeg har motatt verdifulle 

impulser som har sporet til refleksjon og videre bearbeidelse av 

p r o b l e m s t i l l i n g e n e . 

Utredningen var o p p r i n n e l i g planlagt å omfatte s p e s i a l s t u d ier av 

d a t a m a s k i n p r o g r a m m e r s ("del 2") og d a t a basers ("del 3") forhold 

til k a t a l o g r e g e l e n . At den g e n erelle studien ("del 1") her 

p r e s e n t e r e s alene, innrebaerer imidlertid ikke at planer om å 

g j e n n o m f ø r e og publisere s p e s i a l s t u d i e n e er oppgitt. 

O s l o 12-9-1985 

Tarjei Stensaasen

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Forord 

I n n h o l d s f o r t e g n e l s e 

DEL 1 : G E N E R E L L FREMSTILLING AV O P P H A V S R E T T S L O V E N S 3 43 . 

1 . 1 . Hva or katalogregelen ? 1 

1.1.1. Presentasjor og rettslig plasserirg 1 

1.1.2. Alle nordiske lard har er katalogregel 4 

1 . 1 .3 . Noe om verkshøyde 5 

1.1.4. Regelens begrurrelse 8 

1.1.5* Regelens erdelige utforming 12 

1.1.6. Katalogreglere i de øvrige nordiske lard 14 

1 . 1 .7 * K a t a l o g r e g e l e r - immaterialrettslig 

e r e r e t t s r e g e l sprurget ut av k o r k u r r a r s e r e t t s l i g 

tankegang 15 

1.1.8. Rettspraksis fra før katalogregeler ble vedtatt 

til belysning av dens begrurrelse 16 

Noter til del 1.1. 20 

1.2. Hvilke frembrirgelser har verr etter § 43 ? 27 

1.2.1. Oversikt over vilkårene og fremstillingen av dem 27 

1.2.2. "formular" 27 

1.2.3- "katalog" 30 

1.2.4. "tabell" 31 

1.2.5» "lignende arbeid" 32 

1.2.6. "program" 36 

1.2*7. "opplysrirger" 37 

1.2.7.1. O p p l ysningsbegrepet tas for gitt 57 

1.2.7-2. O p p l y s r i r g som kurrsKap eller tilskudd t,ii 

kunnskap 38 

1.2-7-3- Opplysr m g som representasjon av k u r rskap 39 

1.2.7-4- Omfatter ■§ 43 erhver s a m m e n s t i l l i r g av de 

symboler og tegr vi bruker til 

k u n r s k a p srepresentasjon ? 40

1.2.6. "et større artall" 41 

1 .2-9- "som sammenstiller" 43 

1 .2 .10. Spørsmålet om "kataloghøyde" 44 


1.3. E t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t . 5b 

1 . 3 « 1 « E t t e r g j ø r i ngsforbudet gir f r e m b r i r g e r e r herredømmet 

over fremstillirger av eksemplarer av kataloger 56 

1.3.2. A v g r e rsrirg mot de beføyelsene eierer av et legalt 

fremstilt eksemplar kar gjøre g j e l d e r d e 5b 

1 .3 .3. Katalogregeler som i m m a t e r l a l r e t t s l ig ererettsregel 58 

1.3.4. Nærmere om e t t e r g j ø r i r g s f o r b u d e t . M o n o p o l i s e r i r g av 

de sammerstilte o p p l y s n ingene ? 59 

1 .3 .4.1. Motiver for e t t e r g j ø r i r g 59 

1 .3 .4.2. Eneretten gjelder e k s e m plarer av sammenstillingen 59 

1.3.4.3* Gjelder eneretten deler av s a m m e n s t i l l i n g e n ? 60 

1 .3 .4.4« Ettergjøringsvurderingen 62 

1 .3 .4.5. Ettergjøringsvurderingen - kan frembringeren 

forby andre å sammenstille de samme 

opplysningene ? 66 

1.3.5- Avgrersninger av e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t 76 

1 .3 .5 . 1 . 0. j 9 : K atalogarbeider uten vern etter 

o p p havsrettsloven 76 

1 .3.5.2. Lånereglene i lovens kapittel 2 77 

1 . 3 . 5 - 3 - 0. § 1 1 ,1 . ledd 78 

1.3.5-4. 0. $ 13 80 

1.3.5.5. 0. $ 16,2. ledd 81 

1 .3 .5 .6. Anvendelse av flere av b e s t e m m e l s e n e i kapittel 2 82 

1 . 3 . 5 . 7- Midi. lov om f o t o k o p i e r i n g o.l. av vernete verk 

til bruk i u n d e r v i s n i n g s v i r k s o m h e t 82 

1 .3 .5 .8. Offentlighetslovens § 8,1. ledd jfr. 3. ledd 83 

1.3*6. Samtykke til e t t e r g j ø r i n g 84 

Noter til del 1.3« 85 

1.4. Vernets varighet. 93 

Noter til ael 1 . 4. 95

1.5. b e f ø y e l s e r e . 9b 

1.5.1. Straff yb 

1.5.2. E r s t a t r i r g 97 

1.5.3« I n n d r agning 98 

1.5.4. Andre beføyelser 99 

Noter til del 1-5- 99 

1.b. Hvem kar påberope seg katalogvernet ? 101 

1.b.1. Der origirære frembringer 101 

1.b.2. Der k a t alogretter er overdratt til 103 


1.7. Katalogregelers a r v e r d e l s e s o m r å d e . 106 

1.7.1. K a t a l o g a r b e i d e t s tilkrytrirg til Norge 106 

1.7-2. Ettergjørerers tilkrytrirg til Norge 108 

Noter til del 1.7« 109 

1.8. G r e r s e d r a g r i r g e r mellom katalogvern og 

o p p h a v s r e t t s l i g verr. Samtidig o p p h a vsrettslig verr. 1 11 

1.8.1. G r e r s e d r a g r i r g e r katalogvern - o p p h a v s r e t t s l i g verr = 

Verkshøyder for frembrirgelser av katalogtype 111 

1.8.2. Samtidig opphavsrettslig verr 115 


1 .9. Forholdet til k o r k u r r a r s r e t t e r , særlig 

g e r e r a l K l a u s u l e r . Er det behov for katalogregeler 

ved sider av korkurrarseretter ? 

Kar korkurrarseretter supplere katalogregeler ? 120 

Noter til del 1 .9. 125 

1.10. Katalogregeler i freratider. 128 

Forkortelser 

Noter til del 1.10. 1^8

Forarbeider 

Kettsprakcsis 

Li tteratur

DEL 1 : GENERELL F R E M S T I L L I N G AV O P P H A V S R E T T S L O V E N S § 43- 

1.1. Hva er k a t a l o g r e g e l e n ? 

1.1.1. P r e sentasjon og r e t t s l i g p l a s s e r i n g . 

O p p h a v s r e t t s l o v e r s (o.) § 43 lyder slik : 

1 

"Formular, katalog, tabell og lignende arbeid som 

s a m menstiller et større artall opplysninger, og program må 

ikke eftergjøres uten samtykke av der som har frembragt dem, 

før 10 år er gått etter utløpet av det år da arbeidet ble 

u t g i t t . 

Er arbeid som nevnt forar, helt eller for er del gjen- 

stand for opphavsrett, kar også derre gjøres gjelderde. 

B estemmelsene i § 11 første ledd, § 13 og § 16 arret 

ledd gjelder tilsvarende." 

0- § 43 er plassert i o.'s kapittel 5 om "Andre rettigheter".

Verret etter § 43 er ikke del av der almirrelige o pphavsrett. 

2 

Regelen utgjør er av o p p h a v s r e t t e r s såkalte r a b o r e t t i g h e t e r eller 

nærstående rettigheter (droit voisins) : F r e m brirgerens r e t t i g 

heter etter § 43 står på egne ber, uavhengig av om hans prestasjon 

utgjør et o p p h a v s r e t t s l i g verret verk eller ikke. K a t a l o g r e g e l e r 

tilhører de immaterialrettslige e r e r e t t s r e g l e n e , på linje med 

opphavsretter, p a t e r t r e t t e n , v a r e m e r k e r e t t e n , m ø n s t e r r e t t e r og 

retter til f o r r e t n i r g s n a v n . Katalogregeler er sprunget ut av 

korkurranserettslig t a n k e g a n g : Bestemmelser søker å verre 

f rembrirgeren mot at konkurrerende utgivere snylter på hans 

innsats. Se nærmere urder avsnittene 1.1.4. og 1.1.7» 

B eskyttelse etter § 43 er ikke til hinder for at o p p h a v s r e t t s - 

beskyttelse påberopes for frembrirgelser i sir helhet eller for er 

del av der. Botte følger av bestemmelsers 2- ledd og forutsetter 

at arbeidet eller der aktuelle del t ilfredsstiller kravene til 

o p p h a v s r e t t s l i g verr. 

Sammerligret med o p p havsretten kan katalogregeler s t i k k o r d m e s s i g 

k a r a kteriseres slik : 

1) Er frembringelse (et arbeid, en prestasjon) behøver ikke ha 

verkshøyde for å være verret etter § 43» 

Katalogregeler o ppstiller andre krav til f r e m b r i n g e l s e n enr 

o p p h a v s r e t t e n . 

2) Katalogregeler, o. § 43 gir ikke verr mot de samme h a n d l i n g e r 

som opphavsretter, jfr. o. §§ 2 og 3. O p p h a v s m a r r e r s e r erett 

etter § 2 omfatter retter til å fremstille eksemplar av 

frembrirgelser (verket) og rett til å gjøre det t i l g j e n g e l i g 

for almerheter. Dessuten har opphavsmannen visse idelle, 

ikke-økonomiske rettigheter etter o. § 3 som han ikke kan 

fraskrivt seg eller gi avkall på. Katalogregelens forbud mot 

ettergjøring omfatter i første rekke slavisk ettertrykk, det 

vil si f r e m s t i l l i n g av et helt idertisk eksemplar. I hvilker 

utstrekning e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t rammer mer eller mirdre 

omarbeidede e k s e m plarer (plagiater) d r øftes i del 1.3* Det er 

garske klart at lovkonsipistene alene hadde e ksemplar- 

fremstillingen i tankere, k a t a l ogregelers u t f o r m i r g tar ikke

3 

sikte på å farge opp andre måter å gjøre formularet, tabeller 

m.v. tilgjergelig for almerheter på. Katalogregeler hjemler 

ikke de ideelle rettighetere er opphavsmarr har. 

3) K atalogregeler gir frembrirgerer verr i 10 år etter utløpet 

av u t g i v e l s e s å r e t , mers verretider for o p p h a v s r e t t s l i g 

verrede verk er 50 eller 56 år etter utløpet av 

opphavsmarrers dødsår, o. § 40 jfr. lov av 2.12. 1955 r r * 1» 

4) Ved krerkelse av katalogregeler står de samme beføyelsere til 

rådighet for f r e m b r i r g e r e r som for o p p h a v s m a r r e r ; straff, 

irrdragrirg, og erstatrirg. 

5) Retter etter § 43 kar oppstå direkte, origirært hos er 

juridisk p e r s o r , mers opphavsretter o r i g i r æ r t alltid oppstår 

hos er fysisk persor. 

6) Katalogverret gir irger i r terrasjoral b e s k y t t e l s e slik 

o p p havsretter gjør gjerrom i r t e rrasjorale k o rversjorer (Berr- 

og V e r d e r s k o r v e r s j o r e r ) . Dette betyr likevel ikke at 

kataloger er uter rettsverr i lard u t e r f o r Norder. 

V i l k å r ere for verr etter o. § 43 kar for o v e r s i k t e r s 3kyld gjergis 

slik : 

Frembrirgelser må; 

1 ) kurre h e r r e g r e s til ér av k a t e g o r i e r e f o r m u l a r , k a t a l o g , 

tabell eller ligrerde arbeid 

2) irreholde opplysrirger 

3) i et atørre artall 

4) som er s a m m e r s t i l t , 

a l t e r rativt må frembrirgelser kurre herregres til 

kategorier p r o g r a m .

At det ikke s t illes krav om at også et program må 

sammerstille et større antall opplysrirger er der raturlige 

4 

tolkninger av § 43»1« ledd, og fremgår også klart av forarbeidene; 

se i del 1.2.1. 

Kategorien "program" omfatter ikke d a t a m a s k i n p r o g r a m . Av 

forarbeidene fremgår det at lovgiver bare siktet til 

t e a t e r p r o g r a m , p r o g r a moversikter for NRK's sendinger og andre 

slike typer programmer. Se del 1.1.8. (annet avsnitt), samt del 

1 jijs ^

1.1.3._____ Noe om verkshøyde. 

5 

Av avsnittet om k a t a l o g r e g e l e r s begrunnelse (1.1.4.) fremgår at 

§ 43 blart arret ble gitt for å motvirke en u t h ulirg av de krav er 

frembringelse må innfri for å oppnå o p p h a v s r e t t s l i g beskyttelse 

("ha verkshøyde"). Det er derfor av irteresse å skissere hvor 

verkshøyder ligger etter norsk rett før vi går nærmere irr på 

hvorfor katalogregelen ble gitt. 

Stikkordmessig og som et utgangspunkt, kar sies at kravet til 

verkshøyde ligger i er f o r d r i n g til at frembringelsen må bære preg 

av en individuell, s k a pende innsats fra frembringerens 

(opphavsmannens) side. Kravet til s k a p e n d e innsats fremgår av 

o. § 1,1. ledd. 

Uttrykksmåten i § 1,1. ledd ; "den som skaper", signaliserer 

dessuten at innsatsen f o r u t settes å være av individuell art : et 

selskap, en bedrift, et f o r v a l t n i n g s o r g a n eller en annen juridisk 

person kan ikke selv prestere en skapende innsats. Opphavsretten 

oppstår alltid hos en individuell person 1 . At mange innehavere av 

opphavsrettigheter er juridiske personer, henger dels sammen med 

at opphavsretten har gått over til bedriften, selskapet m.v. i 

2 

kraft av et a n s e t t e l s e s f o r h o l d , dels kan rettighetene være 

ervervet ved kjøp. 

Det følger av kravet til skaper innsats at det må være frembragt en 

ytre realitet som kan holdes ut fra opphavsmannens personlighet 

Etter o. § 1,2. ledd har åndsverket vern uansett uttrykksmåte og 

u t t r y k k s f o r m . 

0. § 1,2. ledd definerer å n d sverk som "litterære, vitenskapelige 

eller k u n stneriske verk". Denne avgrensningen er så vid at den i 

praksis ikke antas å innebære noen begrensning med hensyn til 

arten av de verk som vernes Eksempelsamlingen i 5 1 , 2. ledd 

illustrerer at måtene et verk kan manifestere seg på er 

mangfoldige. I e k s e m p l i f i s e r i n g e n nevnes mange viktige typer verk, 

5 

men o p p regningen er ikke u ttømmende 

Det er kravet til skapende innsats som skiller vilkårene for å

6 

opprå opphavsrett fra vilkårene for verr etter k a t a l o g r e g e l e r . At 

kravet presiseres på roe ryarseulike måter avspeiles i de ulike 

uttrykkere domstoler, lovgivere og juridiske forfattere bruker. Er 

s makebit : "virkelig originalt årdsarbejde" "origiral og 

i n dividuelt preget årdsvirksomhet" " i r d i v i d u e l l , skaperde 

Q 

å r d s v irksomhet" , "krav til originalitet og virkelig å r d e l i g 

Q 

produksjorsvirksomhet" , "resultat af et skaberde årdarbejde ... 

præget af ophavsmarders individualitet" 1 0 . 

Stor kapitalinnsats, en høyt faglig kvalifisert frembringer, et 

stort artall redlagte arbeidstimer ; disse faktorere s p iller irger 

rolle dersom der aktuelle frembringelse ikke har det n ø d v e n d i g e 

origirale, selvsterdige preg. Kravet til skaperde irrsats 

irrebærer likevel ikke at det stilles kvalitetskrav 1 1 . Også 

då r l i g eller verdiløs litteratur og kunst beskyttes. B e g r u n n e l s e r 

er dels at domstolene ikke er egnede organer for estetiske 

1 2 

v u r d e r i n g e r , dels at skaperne av åndsverk av mer d i s k u t a b e l 

kvalitet kar ha der samme interessen i beskyttelse av sine 

ø konomiske posisjoner som skaperne av åndsverk av anerkjent 

kvalitet. En annen tirg er at retten til et dårlig verk kan være 

uten økonomisk verdi og uten praktisk betydring dersom irger vil 

utrytte det. 

Skaperinnsatsen må kunne påvises ved er urdersøkelse av produktet 

slik det konkret fremtrer. Det er ikke meningen at en skal foreta 

en mer personrettet undersøkelse av om opphavsmannen v i r k e l i g har 

gjort en skapende innsats eller har kommet til noe " originalt" ved 

1 3 

et slumpetreff . Og når det undersøkende blikk rettes mot 

f rembrirgel8er er det ikke det tarkemessige innhold er ser etter, 

mer der individuelle utformingen innholdet har fått 1^. 

O pphavsmannens enerett knytter seg ikke til motivet, ideen eller 

budskapet i frembringelsen, men til komposisjonen, utformingen av 

samme. Dette kan også uttrykkes slik at opphavsrettens vern ikke 

g jelder det som sies, beskrives, angis osv. ; der gjelder måten 

det skjer og uttrykkes på En tanke, en ide, et k u n n s k a p s - 

eller meningsinnhold vernes ikke av opphavsretten. Men den som 

fremsetter en tankerekke eller en ide får opphavsrett til 

1 6 

artikkelen eller foredraget tanken/ideen fremsettes i 

Forfatteren eller skribenten oppnår heller ikke enerett til ordene

7 

han bruker og t i l s v arende er forholdet for de tonene komponisten 

1 7 

anvender og de farger og det motiv malerer gjør bruk av 

Av dette kan dras en v i k t i g slutning : o p p h a v s r e t t sbeskyttelse / 

forutsetter at verkets innhold, dets motiv eller ide må kunne / 

uttrykkes på flere enn én måte. Ellers ville verksbeskyttelsen 

kunne lede til m o n o p o l i s e r i n g . Det tankemessige innhold må derfor 

ha v a riasjonsbredde i sin potensielle u t f o r m i n g - uttrykksmåten må 

kunne varieres. Jo m i n d r e s p i l l e r o m for utformingen, desto færre 

elementer ved utformingen kan omfattes av vernet, og omvendt ; er 

spillerommet stort kan vernets sfære bli t ilsvarende omfattende 

18. 

En naturlig a v g r e n s n i n g av o r i g i n a l i t e t s k r a v e t må gjøres : 

N aturligvis kreves det ikke at o p p h a v smannen skaper det hele ut 

fra egen åndelig rikdom. En opphavsmann gjør normalt uten videre 

bruk av den k u l t u r t r a d i s j o n han har tilgang til. Det utelukker 

s e lvfølgelig ikke erverv av o p p h a v s r e t t at han på denne måten drar 

veksler på andres å n d e l i g e innsats. Men et rettighetserverv krever 

dessuten at han gir sitt eget s e l v s t e n d i g e bidrag, og det er denne 

19 

selvstendige innsatsen som u tgjør grunnlaget for ervervet Og 

opphavsmannens enerett etter o. § 2 går bare så langt den 

selvstendige innsats rekker. O p p h a v s m a n n e n oppnår bare opphavsrett 

til de elementer han selv skaper. E nerettens grense i den ene 

retning går der det selvstendige, skapende b idrag til fellesarven 

margler : Består p r e s t a s j o n e n utelukkende i reproduksjon eller 

referering av tidligere k jente verk oppnås ikke o pphavsrettslig 

vern til de enkelte r e f e rerte verk. (Men den som velger ut og 

s a m menstiller v e rnede verk kan oppnå opphavsrett til samleverket, 

jfr o. § 5)- Enerettens g rense i den andre retningen går der 

andres kreative evner har f r e m brakt et rytt og s e lvstendig verk - 

selv om dette altså er inspirert av tanker og ideer som er kommet 

til uttrykk i det t i d l igere verk. På t i lsvarende måte som vår 

opphavsmann har t r ukket veksler på den k ulturelle tradisjon som 

var der før hans verk ble til, kan de som kommer etter han trekke 

veksler på, og la seg inspirere av, vår o p phavsmanns verk. 

Opphavsmannens rett oppstår i og med skapelsen. Uansett 

uttrykksform (f. eks. m u n t l i g form) er o p p havsretten et faktum i

8 

det frembringelsen har m anifestert seg. Mer selv om er redtegrirg 

eller arrer fikserirg av verket ikke kreves for erverv av 

opphavsrett, er dette et vilkår for at et eksemplar av verket i 

20 

o. § 2's forstard skal arses å foreligge . Dessuter kreves at 

21 

fikserirger hu.r er viss b e s tardighet . Det kreves ikke roer 

formaliteter for at verret skal kurre gjøres gjelderde overfor 

ardre etter at verket er utgitt. Noe merkirgs- (copyright rotice), 

r e g i strerirgs- eller deporerirgssystem slik er kjerrer fra USA 

k reves ikke etter rorsk rett. 

1.1.4« Regelers begrurrelse. 

Å r d s v e r k l ovgivrirger i alle rordiske lard hadde vært oppe til 

revisjor rurdt 1930, mer der tekriske u t v i k l i r g aktualiserte rye 

rettsproblemer. Mot slutter av 1930-tallet opprevrte de rordiske 

regjerirger derfor delegerte til er f e l l esrordisk 

Kommisjon som skulle arbeide med revisjor av årdsverkslov- 

givrirger. Kommisjorers arbeide resulterte i et lovutkast som ble 

sluttbehardlet på et møte i Køberhavr i 1949 : K ø b e r h a vrutkastet 

22 . Utkastere til k a t alogregler var i irrhold idertiske. 

K o mmisjorer utarbeidet ikke motiver til lovutkastet, mer besluttet 

at de delegerte fra hvert lard hver for seg skulle forfatte 

motiver ^ . Året etter la de rorske delegerte frem sitt forslag 

24 , 

, og o d e l s t i r g s p roposisjorer kom til stortirgssesjorer 1959/60. 

Det er i Køberhavrutkastet er firrer det første utkastet til 

. 25 

k a t a l o g r e g e l e r . Utkastets § 43 lød slik i sir rorske språkdrakt 

: "Formularer, programmer, kataloger og likrerde arbeider 

som ikke er gjerstard for opphavsrett, må ikke ettergjøres 

uter samtykke av der som har frembrakt dem, før ti år er 

gått etter det år da arbeidet ble utgitt. Det samme gjelder 

særeger utformirg av arrorser og arrer reklame. 

Bestemmelsene i § 11 første ledd og § 13 får 

tilsvarerde arvendelse." 

De delegerte begrunnet forslaget på denne måten : 

43 gir en ny bestemmelse om vern mot ettergjøring i 

10 år av formularer, programmer, kataloger og liknende 

arbeider som ikke er gjenstand for opphavsrett. Grunnen er 

at grensen for hva som kan regnes for litterære og

9 

k unstneriske verk er svevende, og at det er behov for et 

visst verr også for arbeider som faller utenfor grensen: 

jfr. Knoph s. 68,187,555,557« For b r u k s g j e n s t a n d e r utfylles 

loven ut fra liknende hensyn ved loven om mønstre av 2. juli 

1910, hvis regler dog ikke egner seg til å overføres til de 

her omhandlede arbeider. 

§ 11 første ledd og § 13 er gitt t i l s v arende anvendelse." 

Ad henvisningen til Knoph ("Åndsretten" Oslo 1936) skal kort 

nevnes at han r e f ererer norsk, nordisk og kontinental rettspraksis 

som a n s kueliggjør hvor grensen går m ellom o p p h a v s r e t t s l i g vernede, 

og i k k e - o p p h a v 8 r e t t s l i g vernede frembringelser av k a talogtype (s. 

68 og 69). Dessuten drøfter han a l ternative b e s k y t t e l s e s m u l i g h e t e r 

for kataloger uten verkshøyde : K o n k u r r a n s e r e t t s l i g vern eller en 

eller annen form for prestasjonsbeskyttelse (s. 187). Og han 

analyserer forholdet mellom den konkurranserettslige 

g eneralklausul og o p p h a v s r e t t e n (s. 552 til 563). 

Da begrunnelsen ellers er såvidt k ortfattet kan det ha interesse å 

se nærmere på hvilke kommentarer de øvrige lands delegerte knyttet 

til den delen av utkastet til k a t a logregelen som gjelder vernet av 

formularer, programmer, kataloger og liknende arbeider. 

27 

De danske delegerte ' : 

"Sådanne a r b ejder har vel nok i særegne tilfælde kunnet 

nyde beskyttelse som å n d s f r e m b r i n g e l s e r efter den gældende 

lov, når det skønnedes, at der var nedlagt et virkelig 

originalt å n d s a r b e j d e i dem, men der t iltrænges en k o r t v a r i g 

b e skyttelse mod e f t e r g ø r e l s e , u a f h æ n g i g af, om de strengere 

krav til litterær eller k u n s t nerisk originalitet kan skønnes 

opfyldt, og h ertil sigter nærværende bestemmelse." 

PQ 

De finske d e l egerte : 

"Med hftnsyn til att det kan vara v a n s kligt att a vgOra 

huruvida ett sådant arbete motsvarar berOrda fordringar, 

och då det 

utan att fylla sagda krav icke s&llan representerar en nog så 

betydande insats av mOda, y r k e s k u n s k a p och kapital, har det 

befunnitB påkallat att i fBrevarande avsnitt av fttrslaget 

intaga en b e s t å mmelse om skydd mot eftergOrande av formulår, 

program, k a t a l o g eller annat dylikt arbete, som icke ftr 

fOremål fflr u p p h o v s m a n n a r & t t ." 

I Sverige arbeidet auktorr&ttskomiteen (de svenske delegerte) 

videre med K ø b e n h a v n u t k a s t e t . Komiteens o v erveielser a v fødte to 

utredninger som g r u n d i g og detaljert går inn på forslaget til en 

k a t a l o g r e g e l . For det første har vi s e l v f ø l g e l i g komiteera 

innstilling, men et P.M. fra komiteen, datert før innstillingen,

OQ 

er k a r s k je av vel så stor irteressse i vår sammerherg . 

P . M . 'et behardler Komiteens forslag til erdrirger i 

K ø b e n h a v n u t k a s t e t og over 13 sider gjergis komiteers vurderirger 

av k a t a l o g r e g e l e n . Regeler begrurres slik på et gererelt plar : 

"Grurder fôr skyddet torde helt allmärt vara att ett 

företag, som redlagt kostråder och arbete på att f r a m s t ä l l a 

er produkt av argivet slag, urder viss tid bör vara 

skyddat mot att ardra plagiera och sälja derra; då der som 

gör eftertrycket icke behöver räkna med andra 

f ramställrirgskostrader är dem för tryckrirg, kar har lätt i 

prishärseerde k o r k urrera ut o r i g i r a l p r o d u k t e r ." 

Komiteer går så over til å behandle de erkelte kategorier a r beider 

som ble foreslått verret i Køberhavrutkastet. Der går inn for å 

verne kataloger, men ikke formularer (se nærmere i del 1.2.2.) og 

heller ikke programmer (se nærmere i del 1.2.6.). Konsekvensen 

blir derfor at katalog og liknende arbeider blir stående igjen som 

de eneste vernede kategorier. Komiteen foreslår å ta med tabeller 

som et y t t e r l i g e r e eksempel på den type arbeider den mener bør 

vernes. For at det skal fremgå av selve lovteksten at det må dreie 

seg om et større materiale, formulerer komiteen dessuten kravet om 

31 

at a r beidet skal sammenstille et stort antall opplysninger . 

Komiteen begrunner vernet av kataloger på følgende måte : 

"Då det gäller kataloger og liknande, ifråga om vilka arbetet 

gått ut på att sammanstålla ett stort antal uppgifter, synes 

också skydd motiverat. Stadgandet är här av betydelse, icke 

blott genom att det giver rättsskydd i fall, där sådant 

eljest ej i f r å g a k o m m e r , utan även genom att det minskar 

behovet att fôr arbeten av nu förevarande slag åberopa 

u p p h o v s m a n n a r ä t t . Hittills har detta varit enda v ä g e n , då det 

gällt att här erhålla skydd mot e f t e rtryck och e f t e r a p n i n g a r . 

Då behovet av rättsskydd varit påtagligt, ha d o m s t o l a r n a fôr 

att nå materiellt t i l f redsställande resultat ofta funnit sig 

ftJranlåtna att godkänna sådanna anspråk, även om d etta icke 

kunnat ske utan en viss pressnirg av det 

u p p h o v s m a n r a r ä t t s l i g a begreppet verk. F 0 r h å llandena ha på 

detta sett lett till en viss utturrirg av detta begrepp. Det 

u p p h o v s m a r r a r ä t t s l i g a skyddet bör emellertid så largt mttjligt 

reserveras fôr irsatser av persorligt skaparde slag. Det nu 

föreslagna stadgandet är ägnat att göra det lättare för 

d o m s t o l a r n a att upprätthälla detta krav." 

Presset på verksbegrepet var artagelig mer uttalt i Sverige som på 

dette t idspunktet ikke hadde noen konkurranserettslig 

generalklausul. Komiteens begrunnelse for å utelate formular og 

program kommer jeg tilbake til i del 1.2. under gjennomgangen av 

de enkelte v e rrede kategorier.

11 

1 komiteens i n r s t i l l i r g er et par rye synspunkter revrt. For det 

første pekes det på at k o p i e r i n g kar skje med billige metoder, for 

det ardre sies at "i a l l m â n h e t sammarstållas ... p r odukterna efter 

33 

skSLligen enkla principer och helt rutinmåssigt" 

Er s t i k k o r d m e s s i g o p p s u m m e r i r g av de l égislative hensynene bak 

katalogregeler som er kommet til utrykk i k o m i t ebeterkningene i 4 

nordiske land : 

1) V e r r ebehov - på grunn av der investerte kapital, det 

redlagte arbeid og der utviklede fag- 

eller y r k e s k u r r s k a p slike produkter ofte 

r e p r e s e r t e r e r . Der som ettergjør et § 43- 

arbeid vil lett kurre utkonkurrere frem- 

bringeren i pris. 

2) Motvirke s e r k r i r g av v e rkshøyder - 

I og med at g r ersen for hvilke 

f r e m b r i r g e l s e r og produkter som kar 

arses som verk kan være v a r s kelig å 

trekke, er rettsarvenderen gitt et visst 

spillerom. Er vernebehovet for er 

konkret f r e m b r i n g e l s e t i l strekkelig 

sterkt og andre regler ikke kan gi den 

nødvendige beskyttelse, vil 

r e t t s a r v e r d e r e r være utsatt for press i 

retning av å beskytte arbeidet som verk 

- selv om det reppe representerer er 

selvstendig skapende innsats. 

I O d e l s t i r g s p r o p o s i s j o r e r b e g rurrer departementet katalogregeler 

med at det er et reelt og påtrengende behov for å irrføre et verr 

mot e t t e r g j ø r i r g og det h e r vises til k o mmertarere fra de delegerte 

. I tider m e llom a v g i v e l s e r av lovforslaget fra de d e l e gerte og 

proposisjonen hadde en rekke irteresserte o r g a n i s a s joner og 

35 

forerirger fått a r l e d n i n g til å uttale seg Særlige 

irnvendinger mot k a t a l o g r e g e l e r fremkom ikke - med unntak av en

f e l l e s u t t a l e l s e fra en del salgs- og reklameorganisasjoner der 

12 

hele regelen frarådes. Den samme fellesuttalelsen gikk sterkt i 

mot vernet for særegen u t f o r m i n g av annonser og annen reklame som 

de d e l e g e r t e hadde foreslått, og det kan synes noe uklart i 

hvilken grad dette forholdet har innvirket på den generelle 

h o l d n i n g e n til de delegertes utkast til § 43- Ep anførsel i 

u t t a l e l s e n er imidlertid klart relevant i vår sammenheng ; det 

sies at de arbeider det her er tale om må antas tilstrekkelig 

vernet etter andre lovregler - reglene om u tilbørlig konkurranse 

er s p e s i e l t nevnt ^ (se 1 .9.). 

Også på de senere stadier av lovforberedelsen i de andre nordiske 

land ble katalogregelen til dels utførlig begrunnet. Anførselene 

er helt på linje med den oppsummeringen av de legislative ■37 

h e n s y n e n e fra k o m i t e b e tenkningene som er gjengitt ovenfor . 

1.1.5- Regelens endelige utforming. 

Departementet gjorde flere endringer i de delegertes utkast. 

Forslaget om vern for 3æregen utforming av reklame falt bort. 

Denne d elen av K ø b e n h a vnutkastets § 43 var dét erkeltpunkt som ble 

drøftet og vurdert mest inngående under lovforberedelsen ikke bare 

i Norge, men i alle de 4 nordiske land; særlig h ø r ingsinstansene 

har vært opptatt av forslaget. 

Etter ordlyden i K ø b enhavnutkastet kunne katalogvernet bare 

påberopes for arbeider som ikke var gjenstand for opphavsrett. 

Tross dette fremholdt departementet at meningen var at opphavsrett 

skulle kunne påberopes for slike arbeider som § 43 regulerer - så 

lenge kravene til åndsverksbeskyttelse er tilfredsstilt jfr. 

forslaget til 2 . ledd i § 43 (som ble vedtatt og siden ikke er 

erdret). Den sverske a uktorråttskomiteen la derimot til grunn at 

den gjorde en realitesendring da den ga katalogregelen dens annet 

70 

ledd ^ . I de finske forarbeidene kommentereres ikke endringen i 

katalogregelens annet ledd. Men det er på det rene at man la til 

«runn at Københavnutkastets ordlyd eialdt arbeider "som icke &r

13 

inneholder ikke noe av interesse for spørsmålet. Uansett hvordan 

dette forholder seg ; i de 4 n o r d i s k e land ble katalogregelen 

utformet slik at det ikke er tvilsomt at et arbeid som omhandlet i 

bestemmelsens første ledd også kan være gjenstand for opphavsrett. 

I Island derimot, har regelen fått en annen utforming, se nedenfor 

i del 1.1.6. der g jeldende k a t a l o g r e g l e r i de 4 andre nordiske 

land er gjengitt. 

Ytterligere 3 endringer ble gjort : 

1. "Tabell" ble tatt med i o p p r e g n i n g e n av de vernede kategorier. 

2. Etter kategorien "lignende arbeid" ble føyd til "som 

sammenstiller et større antall opplysninger". 

3- Kategorien "program" ble plassert etter tilføyelsen om et 

større antall opplysninger. 

De to førstnevnte e ndringene ble g j e n n o m f ø r t i alle 4 land, mens 

den tredje er g j e n n omført i Danmark og N orge I Finland lot en 

kategorien "program" bli stående. I S v erige har kategorien 

"program" ingen særskilt beskyttelse. Men et program kan være 

vernet etter den svenske k a t a l o g r e g e l e n dersom det sammenstiller 

et stort antall o p plysninger og d e s s u t e n representerer et arbeid 

"dylikt" (=lignende) k a t e g o r i e n e "katalog" eller "tabell" 

Kirke- og u n d e r v i s n i n g s d e p a r t e m e n t e t i Norge begrunnet ikke noen 

av ovennevnte endringer ^ . I midlertid er det på det rene at det 

var utstrakt kontakt og s a m a rbeid m e l l o m de respektive 

l o v k o miteer (de delegerte), d e p a r t e m e n t e r og parlamentariske 

utvalg som hadde hånd om den v idere b e a r b e i d e l s e av 

K ø b e n h a v n u t k a s t e t Hva gjelder de 2 første endringene synes de 

først å ha blitt formulert av a u k t o r r a t t s k o m i t e e n (som referert 

over ved note 31). Den siste e n d r i n g e n behandles under punkt 

1.2 .1. 

Under s t o r t i n g s b e h a n d l i n g e n b e m erket f a gkomiteen følgende : "Mens 

det fremgår at store o r g a n i s a s j o n e r av interesserte har gått mot 

forslaget, gis det hverken i de d e l e g e r t e s eller i departementets 

b e grunnelse konkrete o p p l y s n i n g e r om i n teresserte parter som har 

ønsket en slik b e s temmelse inntatt i åndsverkloven. Komiteen 

finner det ganske b e t e n k e l i g å innføre en prinsipielt så vidt

etydningsfull n y d a n n e l s e når de interesserte parter for en 

14 

vesertlig dels v e d k o m m e n d e går mot det." ^'). Komiteens henvisning 

til "de store o r g a n i s a s j o n e r av interesserte", gjaldt de salgs- og 

r e k l a m e organisasjonene som avga den fellesuttalelsen omtalt 

ovenfor ved note 36. Som revrt der synes det uklart i hvor stor 

grad o r g a n isasjonene v u r d e r t e forslaget til vern av kataloger m.v. 

isolert fra det foreslåtte vernet for særegen utforming av reklame 

som f e llesuttalelser f o k userte på og gikk så sterkt imot. Når 

komiteen likevel lot katalogregelen stå, skyldtes det de 

4- & 

legislative h e n s ynere jeg har oppsummert i del 1.1.4. • Komiteer 

var i atskillig tvil om regeler burde plasseres i o p p havsretts- 

lover, mer fart det v a r s k e l i g på daværerde tidspurkt å g j e r r omføre 

er riktig l o v g i v r i r g s s y s t e m a t i k k for de "Ardre r e t t i g h e t e r " ’s 

vedkommerde ^ . Utover dette erdret der ordlyder slik at det klart 

fremgår at verretider først er gått ut 10 år etter "utløpet av" 

u t g i v e l s e s å ret Der ereste erdrirger som er foretatt ^ § 43 

etter dette ble gjort ved lov av 3- juri 1977 nr. 51, da det ble 

inntatt en henvisning til § 16,2. ledd i § 4 3 ’s 3- ledd. Dessuten 

ble det inntatt en h e n v i s n i n g til o. § 43 i lov nr. 4 0 /1979 ("om 

f o t okopiering o.l. av vernete verk til bruk i u r d e r v i s r i r g s - 

virskomhet") - se lovers § 1,3« ledd. 

1.1.6. Katalogreglere i de øvrige rordiske lard. 

Katalogreglere i Norge, Sverige, Darmark og Pirlard setter alle et 

e t t e r g j ø r i r g s f o r b u d , mer har roe ulik argivelse av hvilke 

frembrirgelser som er verret. Der islardske utformirger avviker på 

flere purkter : Det v e rrede arbeidet og der forbudte h a r d lirger er 

argitt på er arrer måte, lovtekster tar ikke eksplisitt stardpurkt 

til hvilke av l å r e r eglere som får arverdelse og arbeider som har 

verkshøyde er utelukket fra katalogverr. 

49 

Katalogreglere i våre 4 rabolard har for tider slik ordlyd : 

Darsk o p h a v s r e t s l o v § 49 

"Kataloger, tabeller og ligrerde arbejder der

15 

dem, før 10 år er gået efter det år, da arbeidet blev 

u d g i v e t . 

Er arbejder af der rævrte art eller dele deraf genstand 

for ophavsret eller anden b e s kyttelse, kan denne også gøres 

g æ l d e n d e . 

B e s t emmelserre i § 11, stk 1, og §§ 14 og 17 finder 

tilsvarende a nvendelse. Det samme gælder bestemmelsen i § 9, 

dog ikke for så vidt angår Det kongelige Teaters programmer." 

Svensk u p p h o v s r a t t s l a g § 49 

"Katalog, tabell eller annat dylikt arbete, vari 

sammanstfiLllts et stort antal uppgifter, må ej utan 

framstållarens s a m tycke e ftergOras, fttrr&n tio år fOrflutit 

efter det år, da arbetet utgavs. 

Vad i 9 11 § f ørsta stycket, 14, 15 a, 22a-c, 24 och 

24 a §§ sftgs skall åga m o t s v a r a n d e till&mpning betråffande 

arbete som avses i denna paragraf. Ar sådant arbete eller del 

dftrav fOremål for u p p h o v s r & t t , må den ock gttras gallande." 

Finsk u p p h o v s r ä t t s l a g § 49 

"Katalog, tabell, p r ogram och annat dylikt arbete, vari 

sammanställts ett stort antall uppgifter, må ej utan 

framstållarens s a m tycke eftergöras, förrän tio år f ö r n u t i t 

efter det år, da a r betet utgavs. 

Beträffande i 1 m o m . a vsett a rbete skall vad i 11 § 1 

och 2 mom. , 11 a § och 14 § är stadgat äga motsvarande 

t i l l ä m p m n g . Ar sådant arbete eller del därav föremäl for 

upphovrätt kan även d änna göras g ällande." 

Islandsk o p p h a v s r e t t s l o v § 50 

"Når o p p h a v s r e t t e n s regler ikke kommer til anvendelse 

vedrørende et utgitt skrift er e t t e r t r y k k eller annen 

jengivelse ikke tillatt før 10 år etter utgangen av det år 

fa arbeidet ble utgitt. 

B e s temmelsene i k a pittel II får tilsvarende a nvendelse 

så langt de passer." 

1 .1 .7 . Katalogregelen - i m m a t e r i a l r e t t s l i g enerettsregel 

sprunget ut av k o n k u r r a n s e r e t t s l i g tankegang. 

En sentral del av k a t a l o g r e g e l e n s b e g r u n n e l s e var anerkjennelsen 

av f r e m bringerens behov for å kunne påberope seg rettsvern for 

sin frembringelse når en annen lanserer en konkurrerende 

utgivelse basert på ettertrykk.

16 

G e r erelt søker rettsordener å fremme der lojale korkurrarse og 

m o t virke der illojale foretaksomhet r ærirgsdriverde imellom - i 

deres d r a g k a m p om kurder og markeder ')'J . Kroph merer 

"årdsproduksjorers rettigheter" kar "opfattes som særlige u t s l a g 

av et stort prirsipp, som ru har tatt form i g e reralklausuler : 

At k orkurrarsekamper skal drives ved eget arbeide, og ikke ved å 

snylte på ardres". Der k o r k u r r a r serettslige g e reralklausuler av 

1922 er rå i roe erdret utformirg ("urimelig" i stedet for 

"utilbørlig") plassert i markedsførirgslovers (mfl.) § 1.1- ledd. 

Nyere rorsk teori er helt på lirje med derre b e t r a k t rirgsmåter : 

"Ett formål er remlig felles for å r dsretters ererettsregler : De 

52 

skal hirdre at det sryltes på a r rrermarrs irrsats." y . Dette er 

dermed et sertralt, felles aspekt ved begrurrelsere for der 

immaterialrettslige e rerettsregeler - k atalogregeler - og der 

k o r k u r r a r s e r e t t s l i g e g e r e r a l k l a u s u l . Reglere er utformet 

f o r s k j e l l i g ; o. § 43 gir er e r e r e t t s r e g e l , mers mfl. § 1 stiller 

opp er h a r d l i r g s r o r m r e g e l . 

Er e t t e r g j ø r i r g av et $ 43-produkt vil ofte kurre rammes av mfl. 

§ 1,1. ledd ^ . Vilkårere for dette er at ettergjørirger er 

utført i r æ rirgsvirksomhet og at hardlirger kar k arakteriseres 

som s t r i derde mot god f o r r e t rirgsskikk rærirgsdriverde imellom - 

54 

både frembrirger og ettergjører må være r æ r i r gsdriverde 

Ettergjørirger vil også kurre rammes av mfl. § 9 som gir et verr 

mot e t t e r l i g r i r g av er arrers produkt, herurder kataloger og 

ardre f r e m b r i r g e l s e r . Vilkårere for å arverde § 9 er: 

1) at der etterligrerde bruker har skjedd i rærirgsvirksomhet, 

2) at bruker kar karakteriseres som er urimelig utryttelse av er 

arrers irrsats eller resultater og 

3) at bruker medfører f o r v e k s l i r g s f a r e . 

Plere har reist spørsmål om ikke k atalogregeler er urødverdig ved 

sider av opphavsretter og de korkurrarserettslige bestemmelser 

55 . Forholdet til opphavsretter er vurdert i del 1.8.1., mers 

relasjorer til korkurrarseretter er behardlet i del 1-9* 

1.1.8. Rettspraksis fra før regeler ble vedtatt til b e l y s r i r g av 

ders begrurrelse.

I det følgende refereres en del tvister som verserte for 

17 

domstolere i de n ordiske lard før vedtagelser av k a t a l o g r e g e l e n . 

Antallet norske saker er begrenset, mens t i l f anget i Danmark og 

Sverige er rikere. Et fellestrekk ved tvistere er at de aktuelle 

f r e m b rirgelsere var utsatt for k o r kurrerende u tgivelser basert på 

ettertrykk. I mer enn halvparten av tvistene ble det aktuelle 

a r b e i d e t rektet vern. I de andre avgjørelsene, unntatt é n , ble 

o p p h a v s r e t t s l i g vern statuert. Enkelte av a r b e i d e n e ville 

kanskje oppnå o p p h a v s r e t t s l i g verr også i dag, men felles for de 

aller fleste arbeidene var at de neppe represerterte noen 

egentlig selvstendig, skapende innsats - selv om det i mange 

tilfeller utvilsomt var n e dlagt mye arbeid i fremstillirger av 

d e m . 

cg 

I O d e l s t i n g s p r o p o s i s j o n e n J fremhever d e p a r t e m e n t e t at det med 

kategorien "program" sikter til t e a t e r p r o g r a m , 

k r i n g k a s t i n g s p r o g r a m o g lignende. Deretter h e nvises til en 

h ø y e s t e r e t t s a v g j ø r e l s e inntatt i Rt. 1940 side 327 der et 

f l e rtall på 4 HR-dommere a v viste o p p h a v s r e t t s l i g b eskyttelse for 

p r o g r a m o v e r s i k t e r over radioutsendelser fra NRK. Forholdet var at 

NRK hadde overdradd retten til å utgi programbladet til et 

boktrykkeri. T r y k k e r i e t merte å ha ervervet enerett til å trykke 

p r o g r a m o v e r s i k t e r e . Imidlertid ble o v e r s iktene trykket i 

m ajoriteten av landets aviser. B o k trykkeriet a n l a sak mot én avis 

med krav om at g j e r g i v e l s e n e fra programbladet måtte opphøre, og 

k r e v d e e rstatring for påført økoromisk skade. Er HR-dommer 

d i s s e n t e r t e i det har mente o v e r s iktene var verret etter 

o p p h a v s r e t t e r s regler. B e g runnelsen var imidlertid roe særeger 

57 . G e n e r a l k l a u s u l e n i k o n k u r r a r s e l o v e r av 1922 var også 

påberopt, og for HR's flertall utgjorde dette sakens tvilsomme 

spørsmål. Men heller ikke dette g rurrlaget førte frem. 

Sammer med 2 darske d ommer som falt roer få år serere syres denne 

a v g j ø r e l s e n u utgjøre b akgrunnen for at kategorien "program" ble 

opptatt i K ø b e n h a v n u t k a s t e t . I den ene av de danske d o mmene 

d r eidde det seg om et teaterprogram, i der ardre om et program 

for sykkelløp Ingen av programmene ble ansett å oppfylle 

kravene til åndsverk. Men enerett til s y k k e l l ø p p r o g r a m m e t ble

anerkjent etter andre synspunkter. I avgjørelsen om 

teaterprogrammet (programmet inneholdt stykkets tittel, 

p e r s o nliste og sceneganger) ble uttrykkelig slått fast at 

g j e n g i v e l s e n av programmets innhold heller ikke krenket 

18 

opphavsretten til teaterstykket. 

I 1957 oppsto igjen tvist om programoversiktene fra NRK '?y. Etter 

1940-dommen utleverte NRK programoversiktene til dagspressen ved 

å d i s t r i b u e r e et e k s e mplar av "Programbladet" til landets 

aviser i god tid før p r ogramukens begynnelse. Da ukebladet NÅ ba 

om å få utlevert p r o g r a m o v e r s i k t e n e på tilsvarende måte fikk det 

i midlertid avslag. NÅ gikk til sak med påstand om at NRK pliktet 

å u t l e v e r e programoversiktene. Samtidig gikk Handelsdepartementet 

til sak mot NÅ med påstand om at NÅ var uberettiget til å gjengi 

p r o g r a m o v e r s i k t e n e uter* N R K ' s samtykke (NÅ hadde skaffet seg 

" P r o g rambladet" ad omveier og latt porgramoversiktene trykke). 

B y r e t t e n kom til at NÅ ikke hadde anført noen hjemmel for en 

p o s i t i v plikt for NRK til å utlevere oversiktene. Under tvil ble 

NÅ's g j engivelse av oversiktene uten samtykke ikke ansett å 

stride mot generalklausulen i konkurranseloven av 1922. 

En norsk høyesterettsdom fra århundreskiftet ^ gir a n t a g e l i g en 

t i d l i g illustrasjon til spørsmålet om beskyttelse av formularer : 

I avgjørelsen ble "Thinglæsningsbladet" nektet vern mot 

e t t e r t r y k k av de t i n g lysninger som hadde funnet sted, men retten 

f o r u t s a t t e at formen for meddelelsen hadde krav på vern. Nevnes 

kan også to - såvidt vites upubliserte - u n d e r r e t t s a v g j ø r e l s e r * 1 

: I den ene anerkjente Trondheims handelsrett i 1916 skjemaer og 

b l a n k e t t e r som beskyttede "skrifter". I den andre avviste Halden 

byrett både o p p h a v s r e t t s l i g vern og vern etter g e n e r alklausulen 

(i konkurranseloven av 1922) for en rekke skjemaer utarbeidet i 

forbindelse med o v e r g a n g til ny prosessordning. Det var lagt ned 

betydelige summer i u t a r beidelsen av skjemaene, og de ble trykt 

opp straks de kom i salg. Eksempler på at arbeider av lignende 

type er blitt nektet o p p h a v s r e t t s l i g beskyttelse finner vi i 

dansk praksis. I en avgjørelse fra 1918 ble beskyttelse nektet 

for et skjema u tarbeidet av en kreditorforening til bruk ved 

62 

vurderingsforretninger . Også tre avgjørelser fra 1930-årenes 

Danmark går i samme retning : En bestillingsbok for frisører som

19 

kur inneholdt tidsangivelser og angivelser av de forskjellige 

behandlinger som f r i s ø r s a l o n g e r kunne tilby, ble nektet 

£ *jr 

opphavsrettslig vern . Samme skjebne led forskjellige 

b lanketter ^ . 

Et eksempel på o p p h a v r e t t s l i g b e skyttelse av en tabell finner vi 

i en dansk avgjørelse avsagt under siste krig (tidstabell for 

tog) ^ . Mer kuriøst var s a k s f o r h o l d e t i en svensk dom fra 

slutten av forrige å r h u n d r e ^ . Tvisten sto der om en f o r t e gnelse 

over p o e n gtall u t a r b e i d e t av 2 botaniske foreninger som en 

rettesnor ved bytte av planter samlere imellom. En annen utgiver 

g jenga f o r e n i n g e n e s fortegnelse uten at retten anså dette som noe 

ulovlig ettertrykk. 

67 

I to tidlige danske dommer ble henholdsvis en katalog og 

68 

teksten til en prisliste nektet o p p h a v s r e t t s l i g vern. Et 

relativt o m f a ttende k a t a l o g s y s t e m til bruk for svenske 

forhandlere i j e r n v a r e b r a n s jen ble vernet som verk av HBgsta 

60 

Domstolen i 1940-årene . Det svenske katalogsystemet ble 

utarbeidet av "Sveriges j a r n h a n d l a r f B r b u n d " som solgte 

eksemplarer av s y s temet til sine medlemmer, men ikke til andre. 

Det lå et omfattende arbeid bak systemet. En jernvarehandler som 

ikke var medlem av f oreningen fikk laget 3 avskrifter av 

k a t a l o g s y s t e m e t og en av disse hadde han solgt til en annen 

j e r n v a r e h a n d l e r . 

Opphavsrett har flere garger blitt påberopt for fortegrelser over 

personer eller navn : H ø y e s t e r e t t i Sverige fant i 1927 at en 

fortegnelse over alle fysiske og juridiske personer i G ø t e b o r g 

ordnet i a l f a b e t i s k rekkefølge ikke var et åndsverk, og en kunne 

70 

derfor ikke gripe inn o v erfor den k o n k u r rerende utgivelsen 

A n n e r l e d e s gikk det i Danmark vel et tiår senere, da en 

t e l e f o n k a t a l o g for Aalborg og omegn som også inneholdt et 

71 

fagregister, ble vernet etter o p p h a v s r e t t e n s regler ' . Derimot 

ble en a b o n n e m e n t s f o r t e g n e l s e i en telefonnøkkel av særlige 72 

g r unner nektet o p p h a v s r e t t s l i g vern i Danmark 4 år senere 

Y t t e r l i g e r e 5 år deretter ble en dansk fortegnelse over 3 000 

73 

s l e k t s n a v n til bruk ved n a v n e f o r a n d r i n g vernet som å n d s v e r k . I 

en norsk dom fra midten av 1950-talllet ble en f ortegnelse over

20 

personer ansatt i NSB ("J e r n b a n e k a l e n d e r e n " ) nektet 

o pphavsrettslig vern ^ . 

Ulike veivisere vernes som verk i 2 danske dommer avsagt med et 

intervall på over 50 år Et månedshefte med lister over runde 

tall - fødselsdager, forretningsjubileer etc. ble beskyttet som 

ån d s v e r k i Danmark i 1940 

Også arbeider av typen handlingsanvisninger har vært gjenstand 

for tvister : Under siste krig ble en s t rikkeanvisning til en 

77 

jumper beskyttet etter opphavsretten i Danmark . Et par år 

senere avviste den svenske høyesterett opphavsrettslig vern for 

34 matoppskrifter en d a g savis hadde tatt fra et 

h usholdningstidsskrift (1 HR-dommer mente oppskriftene var 

78 

å ndsverk) . I midten av 1950-årene ble strikkeoppskrifter til 

79 

gensere nektet o p p h a v s r e t t s l i g vern i Norge . 

BO 

I Knoph er også referert avgjørelser fra Tyskland, Frankrike 

og Italia som illustrerer hvordan den nedre grensen for 

o p p h a v s r e t t s l i g beskyttelse ble senket også utenfor Norden. 

Strømmen av frembringelser med et større eller mindre v ernebehov 

var sterk : I Tyskland har a d d r e s s e b ø k e r , m u s e u m s k a t a l o g e r , 

l o t t e r i l i s t e r , formularer for advokater og notarer, 

bruksanvisninger, fremmedførere og kontraktsformularer blitt 

h e n r e g n e t til de opphavsrettbeskyttede f r e m b r i n g e l s e r . I 

F r a n krike har man regnet almanakker, årbøker, veivisere, 

kataloger og statistiske oppstillinger som åndsverk, og det samme 

har man gjort i Italia med b etalingsbøker for arbeidere, skjemaer 

for kvitteringer, m u s e u m skataloger, guider og almanakker. 

I del 1.8.1. kommer jeg inn på dagens rettstilstand i en del land 

utenfor Norden. 

Noter : 

1. Ragnar Knoph i "Åndsretten" Oslo 1936 side 77 midten 

og side 83-85* 

Willi Weincke i "Ophavsret" København 1977

side 49 øverst. 

21 

2. Kroph i "Åndsretter" side 83-85- 

3. l.c. side 63 midten. 

4. Birger Stuevold Lassen i "Knophs o v ersikt over Norges rett" 

8. utgave 1981 side 611 øvre halvdel. 

Jon Bing i "Forlagsavtalen" Oslo 1975 side 14 øverst. 

5. Ot. prp. nr 26 1959-60 side 12 venstre spalte. 

6. Udkast til lov om o p h a v s r e t t e n til l i t t erære og kunstneriske 

værker København 1951 side 164—165- 

7- Knoph i "Åndsretter" side 64- 

8. l.c. side 65* 

9. Rt. 1940 side 335 øverst. 

10. Weircke i "Ophavsret" side 32. 

11. Kroph i "Årdsretter" side 64-65* 

Ot. prp. rr 26 1959/60 side 10 v e rstre spalte midter. 

Bernitz, Karnell, Pehrson og Sandgren : " Immaterialrått" 

Stockholm 1983 side 26 nedre halvdel. 

Bing i "Forlagsavtaler" 1975 side 14. 

Weircke i "Ophavsrett" på side 33 midt på. 

12. Weircke i "Ophavsret" side 33- 

13 . l.c. side 32 redre halvdel 

14. Lasser i "Krophs oversikt over Norges rett" 

side 611 øvre halvdel. 

15. Berritz, Karrell, Pehrsor og Sardgrer : " Immaterialrett" 


16. Weincke i "Ophavsret" side 34 øverst. 

17. l.c. side 33-34. 

18. Birg i "Forlagsavtaler" side 14-15* 

19. Lasser i "Krophs oversikt over Norges rett" 

side 610-611. 

20. Berritz, Karrell, Pehrsor og Sardgrer : " Immaterialrått" 

side 38 rederst. 

21. Weircke i "Ophavsret" side 54 redre halvdel.

22 

22. I der danske lovkomites innstilling - "Udkast til lov om 

ophavsretten til litterære og kunstneriske værker" 

K ø b enhavn 1951 - er K ø b e n h avnutkastet gjengitt i norsk, dansk 

og finsk skikkelse på side 9-45* På anmodning fra de svenske 

delegerte ble den svenske tekst ikke publisert. 

Utkastene til katalogregler er gjengitt på side 32-34. 

23* (De danske) Polketingsforhandlinger for f o l k e t i n g s å ret 

1959-60 Tillægg A spalte 2673 2. avsnitt. 

24. Innstilling til lov om opphavsrett til litterære og 

k u n s t e r i s k e verk Oslo 1950. 

Utkastet til § 43 er dessuten gjengitt i Ot. prp. nr. 26 for 

1959/60 side 97 venstre spalte øverst. 

25- I n n s t i l l i n g til lov om opphavsrett til litterære og 

k u n s t n e r i s k e verk Oslo 1950 side 7. 

Ot. prp. rr. 26 1959/60 side 97 venstre spalte øverst. 

Jfr. også Københavnutkastet (se note 22) side 33 o g 35- 

26. I n n s t i l l i n g til lov om opphavsrett til litterære og 

k u n s t n e r i s k e verk side 24 høyre spalte øvre halvdel. 

Begrunnelsen er også gjengitt i Ot. prp. nr. 26 for 1959/60 

side 97 venstre spalte. 

27- Udkast til lov om ophavsretten til litterære og k u n stneriske 

værker København 1951 side 164—165- 

28. Den finske lovkomites innstilling - "PBrslag till lag om 

upphovsmannarått till litteråra och konstnårliga verk" 

H e l s i n g f o r s 1953 side 78-79. 

29* "A u k t o rrattskommittén , januari 1955* P.M. III angåande 

vissa av den svenska a u k t orattskommittén f d r e slagna eller 

ifrågasatta åndringer i det n o rdiska utkastet til lag om 

u p p h o v s m a n n a r & t t " . P.M.'et finnes på b iblioteket til 

Institutet fOr Immaterialrfttt och MarknadsrStt (IFIM) ved 

Stockholms universitet. 

30. P.M. III side 27-28- 

31• P.M. III side 32-33- 

32. P.M. III side 28. 

33- SOU 1956:25 Upphovsmannarått till litterålra och k o n stnarliga 

verk LagfOrslag av A u k t o r r a t tskommittén S t o c kholm 1956 

side 390. 

34- Ot. prp. nr 26 1959/60 side 97 høyre spalte øverst, se også 

side 10 høyre spalte øverst. 

35- En fortegnelse over organisasjoner og institusjoner som

23 

uttalte seg firres i Ot. prp. rr 26 1959/60 på side 4-5. 

36. F e llesuttalelser er referert i Ot. prp. rr 26 1959/60 på side 

97 verstre spalte rederst. 

37- Se der s verske d e p a r t e m e r t s s jefers k o m m e rtarer i 

Kurgl. Maj:ts propositior rr 17 år 1960 på side 268-269. 

Se også det darske f a g d e p a r t e m e r t e t s k o mmertarer til 

lovforslaget irrtatt i : 

Folketirgsforhardlirger for f o l k e t i r g s å r e t 1959-60 

T i llægg A spalte 2770-2771, særlig første og siste avsritt i 

kommertarere til § 49 s t k . 1. 

Departemertets k ommertarer er i idertisk skikkelse også 

irrtatt i : 

F o rslag til Lov om o p h a v s r e t t e r til litterære og 

k urstreriske værker. F o l k e t i r g s å r e t 1959-60 side 57-58. 

Hervisrirger her gjelder f ø l g e l i g også første og siste 

avsritt i kommertarere til § 49 stk. 1. 

38. Ot. prp. rr 26 1959/60 side 97 midter. 

39- P.M. III side 33 midter. 

40. R e v i derade fOrslag till lag om u p p h o v s m a r r a r & t t till 

litterflra och korst&rliga verk och till lag om ratt till 

f o t o g r a f i s k a bilder H e l s i r g f o r s 1957 side 33 verstre spalte 

øvre halvdel. 

41. I darsk o p p h a v s r e t t s l i g teori refereres pussig rok at 

k a t e gorier "program" ikke er tatt med i der rorske v e r sjorer 

av k a t a l o g r e g e l e r . Se W. Weircke i "Ophavsret" side 115 

øvre halvdel og Torber Lurd i " O p h avsretter" Køberhavr 1961 

(hars kommertarutgave til o p p h a v s r e t t s l o v e r ) 

side 272 midter. 

42. P.M. III side 32. 

43- I Ot. prp. rr. 26 1959/60 side 97 høyre spalte øverst 

k a r a k t e r i s e r e r d e p a r t emertet e r d r i r g e r e som "rærmest av 

r e d a k s j o r e l l art." 

44. Irrst. 0 XI 1960/61 side 5- 

Ot. prp. rr 26 1959/60 side 5 verstre spalte midter. 

F o l k e t i r g s f o r h a r d l i r g e r for Folketirgsåret 1960/61 T i l l æ g g B 

spalte 625- 

45* Irrst. 0 XI 1960/61 side 12 høyre spalte redre halvdel. 

46. l.c. 

47. l.c. side 13 verstre spalte øverst.

24 

48. Irrst. 0 XI 1960-61 side 40. 

49* Der darske lovtekst er gjengitt fra Karrovs l o v s amling 

9. utgave. 

Den svenske lovtekst er gjengitt fra Sveriges Rikes Lag 

19 8 2 - u t g a v e n . 

Den finske lovtekst er gjengitt fra Finlands lag 

19 8 2 - u t g a v e n . 

Den islandske lovtekst er gjengitt i norsk o v e rsettelse av 

islandsk cand. jur. Erla S 'A r n a d o t t i r . 

Bestemmelsen er dessuten tilgjengelig i en dansk oversettelse 

som på to punkter avviker fra den norske o v e rsettelsen i 

teksten. Begge a v v ikene knytter seg til uttrykket utgitt 

skrift i den norske oversettelsen. I den danske versjonen 

heter det o f f e n t l i g g j o r t i stedet for u t g i t t , og arbeid i 

stedet for s k r i f t . Jeg har konferert den norske o v e r s e t t e l s e n 

med den islandske ambassadøren i Norge som selv er jurist. 1 

islandsk o r i g i n a l v e r s j o n er brukt uttrykket "ftt hefur verid 

gefid" - dette betyr utgitt og ikke offentliggjort. Videre er 

brukt uttrykket "rits" - dette betyr skrift og ikke arbeid. 

Av forarbeidene - det vil si kommentarene til § 50 i 

proposisjonen til Alltinget for Alltingets 92. sesjon 

(1971-72) - fremgår dessuten at bestemmelsen er inspirert av 

katalogreglene i de øvrige nordiske land : Begrunnelsen går 

dels på at kravet til verkshøyde vil føre til at de skrifter 

som inneholder fakta, for eksempel forskjellige kataloger og 

tabeller, ikke vil oppnå opphavsrettslig vern. Og den går 

dels på at det må være riktig å gi et visst vern til den 

a r b e idsinnsats som i disse tilfeller ligger bak. 

50. Arvid Frihagen i "Knophs oversikt over Norges rett" 3ide 

812-813. 

5 1 . Knoph i "Åndsretten" side 555 øvre halvdel. 

52. Lassen i "Knophs oversikt over Norges rett" 

side 605 midten. 

53* l.o. side 830 der Lassen nevner 3 grupper 

k o n k u r r a n s e h a n d l i n g e r som særlig rammes av generalklausulen. 

Se også del 1.9. 

54. J.S. Bull og T.C. Løchen : "Lov om kontroll med markedsføring 

og avtalevilkår" Oslo 1982 side 37-38 og side 39 nedre 

h a l v d e l . 

55- Fellesuttalelsen omtalt ved note 36. 

To h ø r ingsuttalelser fra Finland, den ene avgitt av 

Tidningsfttrbundet, den andre av Finlands F B r l a g s f O r e n i n g . 

Begge er gjengitt i en "Oversikt Bver remissutlåtandena i 

Finland om 1957 års reviderade fOrslag till 

1) Lag om u p p h o v s m a n n a r & t t till litteræra och konstnftrliga 

verk

25 

2) Lag ora ratt till fotografiska bilder 

Uppr&ttad i U n d e r v i s n i n g s m i n i s t e r i e t - Helsingfors 1957 - 

side 43- 

Oversikten finnes bl.a. på biblioteket til IFIM ved 

Stockholms u n i v e r s i t e t (jfr. rote 29)- 

Høringsuttalelse fra sverska bokfttrlftggarefttreningen 

g jengitt i en " S a m m a n s t & l l n i n g av r e m m i s y t t r a r d e r a Over 

A u k t o r r & t t s k o m m i t t é n s betftnkande om Upphovsmannartttt till 

litteråra och k o n s t n & r l i g a verk (SOU 1956:25) DEL II 

side 168-169* 

Også derne o v e r sikten over høringsuttalelser finnes bl.a. på 

b iblioteket til IFIM ved Stockholms u n i v e rsitet 

(jfr. note 29). 

Høringsuttalelsen er dessuter referert i Kungl. Maj:ts 

proposition nr. 17 år 1960 side 264 midter. 

Se også del 1.9* 

56. Ot. prp. rr 26 1959/60 side 97 høyre spaltes øvre del. 

57. Om rådigheter over p r o g r a m o v e r s i k t e r e skulle være fri, ville 

dette ifølge der d i s s e n t e r e n d e dommer, til en viss grad være 

å "lemleste det å n d s v e r k som ligger i radiostoffet" (dommen 

s. 331 ). Også andre deler av votumet tyder på at denne dommer 

ikke opprettholdt et klart skille mellom selve program- 

u tserdelsere og o v e r s i k t e r over utsendelsene. Flertallet 

m erte det ville "være u r i k t i g å stille det ferdige 

k r i n g k a s t i n g s p r o g r a m i relasjon til den åndelige innsats som 

planleggelsen av en r a d i o u t s e n d i n g betyr" (dommer s.328). Den 

av/jjørerde delen av flertallets votum er gjengitt i del 

58. Ugeskrift for Retsveser (UfR) 1943 side 431 Østre Landrets 

Dom (ØLD) og side 1063 H ø j e s t e r e t s d o m (H). Sistnevnte dom er 

også referert i TfR 1946 side 97. 

59- RG 1960 side 135- 

60. Rt. 1901 

og 557. 

61 . Referert 

557- 

62. UfR 1918 side 839. 

63- UfR 1932 side 1138. 

side 877. Dommen er referert hos Kroph på sidene 68 

i Kroph "Åndsretten" Oslo 1936 på sidene 68 og 

64. UfR 1932 side 893 og UfR 1933 side 713- 

65- Jurister 1944 side 237- 

66. NJA 1882 

side 67. 

67. U f R 1931 side 285. 

68. UfR 1913 side 331 . 

side 490. Dommen er referert i SOU 1956:25

69- Nytt Juridisk Arkiv (N J A ) 1948 side 414 = 

Nordisk Immaterielt Råttsskydd (N I R ) 1949 side 129. 

26 

70. Nytt Juridisk Arkiv (NJA) 1927 side 357. 

71. Vestre Lardrets Tidende (VLT) 1939 side 268 

72. UfR 1943 side 1029- 

73. UfR 1948 side 936. 

74* E i d s i vating l a g mannsretts dom av 30. april 1955, utrykt. 

75- UfR 1906 side 98 o g UfR 1962 side 254- 

76. Juristen 1940 side 136. 

77- UfR 1941 side 454 = NIR 1941 side 128. 

78. NJA 1946 side 371. 

79- NIR 1957 side 225- 

80. Knoph i "Åndsretten" side 68-69.

1.2. Hvilke f r e m b r i r g e l s e r har verr etter § 4'j ? 

1.2.1. Oversikt over v i l k å r e n e og fremstillingen av dem. 

Objektet for verr angis slik i 1. ledd : "Formular, katalog, 

tabell og lignende arbeid som sammenstiller et større antall 

opplysninger, og program 

27 

I del 1.1.1. ble vilkårene for beskyttelse s k j e matisk gjengitt, og 

for programmer anga jeg at det ikke ble stilt ytterligere krav for 

vern. 1 K ø b e n h a v n u t k a s t e t sto kategorien "program" sammen med de 

øvrige kategorier. Både det danske og det norske fagdepartementet 

plasserte imidlertid "program" etter en tilføyelse om at arbeidet 

skal sammenstille et større antall opplysninger. Av en uttalelse i 

merknadene til det d anske lovforslaget 1 som O d elstingspropo- 

sisjonen henviser til , fremgår meningen med denne endringen. 

Det heter i u ttalelsen : "For programmer . . . opstilles ikke 

noget krav om, at de skal være sammenstillet af et stort antal 

o p l y s n i n g e r ." Dette er n a t u r l i g ; slike programmer er oftest ikke 

s ærlig voluminøse. 

Jeg behandler først de fem ulike kategoriene (formular, katalog, 

tabell, lignende arbeid og program). For frembringelser som 

henregnes til én av de fire første kategoriene må dessuten de tre 

f e l l e s k r a v e n e være oppfylt ("som sammenstiller" "et større antall" 

"opplysninger"). A v s l u t n i n g s v i s drøftes om det kan stilles 

y t t e r l i g e r e krav - jfr. debatten om " k a t a l o g h ø y d e " . 

1.2.2. 1 formular" . 

Det er bare den norske k a t a l o g r e g e l e n som verner formularer \ 

Men vernet er ikke særskilt b e g runnet eller drøftet i de norske 

forarbeidene, og selve begrepet er ikke avgrenset eller 

kommentert. Det kan anføres at behovet for en nærmere avgrensning

av begrepet ikke er p å t r e n g e n d e , i og med at også de lignende 

28 

arbeider vernes 4 . Til dette kan fremheves n ø d v endigheten av å 

vite hva et "lignende arbeid" rent faktisk skal ligne på. 

5 

I de svenske f o r a r b e i d e n e henvises til følgende definisjon v : 

"fttrebild fflr viss handlings uppstailning eller avfattning". Denne 

vektleggingen av f ormularets funksjon som forbilde for o p psett og 

u t f o r m i n g av d o k u m e n t e r er helt i tråd med norsk, filologisk 

b e g r e p s b e s t e m m e l s e av i dag : Med formular forstås b "formel, 

skreven forskrift, skrevet mønster for noe, for fullmakt, 

7 

kontrakt, veksel el. 1." eller ' " skrevet forskrift , mønster, 

vedtatt måte for u t f o r m i n g av et skriv; blankett med åpen plass 

for u t f y l ling." K ategorien formular er ikke homogen. På lignende 

måte som s i s t n e v n t e filologiske definisjon, deler 

O 

A u k t o r r a t t s k o m i t e e n formularene i to grupper ; b l a n ketter på den 

ene side og forbilder til kontrakter, forretningsbrev, t e s t a menter 

og lignende på den annen side. 

Blankettene kjennetegnes ved at de har lite tekst, men desto bedre 

plass for utfylling. Norsk Standard 4130 - "Blanketteknikk" 

q 

definerer en blankett slik J \ "et ark som er beregnet til 

u t f y l l i n g med o p p l y s n i n g e r " . A u k t orrattskomiteen henviser til en 

lignende definisjon Språkbruken på området er imidlertid ikke 

helt fast 11 . B lankettene inneholder ledetekster som tjener som 

huskeliste og sikrer at opplysningene gis i en h e n s i k t s m e s s i g 

12 

rekkefølge . Det er lite treffende å si at blankettene 

s a m menstiller opplysninger, snarere gir de leseren en a n v i s n i n g på 

hvor han skal skrive de ønskede opplysningene (eksempelvis navn, 

alder, inntekt, e k t e s k a p e l i g status osv.) 

En del f ormularer betegnes ofte som skjemaer. Dette begrepet 

1 3 

brukes imidlertid i flere ulike betydninger : 

1. "norm, mønster, anvisning for utførelse, fremgangsmåte e l . 1." 

2. "systematisk ordnet summarisk oversikt, fremstilling el.l. 

(uten detaljert utforming)" 

3- "blankett med rubrikker (i tabellform) til utfylling." 

Den manglende fastheten i språkbruker1 kan likevel ikke o verskygge 

det faktiske skillet mellom de to ulike typer formularer : 

Formularer beregnet på u t f y l l i n g (blanketter) og f ormularer som i

s e g selv inneholder der n ø d v endige tekst (standardkontrakter, 

k v i t t e r i r g e r , sjekker, veksler, obligasjoner, anvisrirger, 

29 

teatamerter, f o r r e t r i r g s b r e v . Både blarketter og 

kortrakt8forraularer m.v. brukes i svært stor utstrekrirg, og er 

nærmest u u nrværlige for deler av virksomheter irrer f o r v a l t r i r g e r , 

rærirgslivet og d o m s t o l s v e s e r e t . S ærlig arbeidet med å f remstille 

rye kortraktsformularer krever ofte høy grad av f aglig irrsikt og 

1 4 

erfaring, og er en a r b e i d s k r e v e r d e prosess . Mange slike 

formularer tilfredsstiller helt klart vilkårene for 

1 5 

o pphavsrettslig vern 

AuktorrM-ttskomiteen vurderte relativt grundig spørsmålet om verr 

av formularer. I utgangspunktet ble formularer ansett å ha et 

behov for vern Det var særlig verr av blarketter 

17 

auktorrftttskouiiteer var opptatt av , fordi o p p h a v s r e t t s l i g verr 

18 

"icke i något fall --- torde kunne beredas fttr blanketter" 

( o p p h a vsrettslig verr for samlirger av blarketter er et arret 

spørsmål - se i del 1.8.1.). Om der ardre grupper formularer 

( kortraktsformularer m.v.) u r d erstreket komiteer at disse er 

resultat av en v irksomhet som prinsipielt er av samme type som 

utarbeidelsen av litterære tekster. Spørsmålet om b e skyttelse 

1 9 

burde derfor helt ut bedømmes etter opphavsrettens regler 

Auktorr&ttskomiteen anførte to grunner for at heller ikke 

blanketter burde nyte godt av et vern etter § 49 : For det første 

fremholdt komiteen at muligheten for å oppnå monopol på de enkelte 

blankettyper ville kunre motvirke nærirgslivets og 

a dmiristrasjorers irteressse i å rå frem til er s t a r d a r i s e r i r g av 

20 

b l a r k e t t m a t e r i a l e t . Dessuter hadde komiteer irrgåerde 

drøftelser med b l a r k e t t p r o d u s e r e r d e irstitusjorer og foretak uter 

at roe sterkt og ertydig ørske om er verreregel kom frem. Et visst 

v errebehov ble formulert, men flere b l a n k e t t produsenter gikk i mot 

21 

er l o v g ivrirg på området , og komiteer la i første rekke vekt på 

22 

b rarsjers lunkne h o l d r i r g . I teorier blir s istrevrte forhold 

27) 

gjerre oversett, og vekter lagt på stardariserirgsmomertet . 

Tarker om at et formularverr kurre motvirke er ørskelig 

stardariserirg, g j e r firrer vi i rær sagt uerdret utformirg i de 

firske ^ og de darske ^ l o v f o r a r b e i d e r e . Resorremertet har 

imidlertid blitt kritisert. Koktvedtgaard merer argumertasjorer er

lite overbevisende. Han peker på at statsforvaltningens 

30 

formularer, utarbeidet av tjenestemennene selv, i a l m i n n e l i g h e t 

26 

vil mangle beskyttelse (jfr. o. § 9) • De aller fleste statlige 

blanketter spres gratis slik at ingen ser seg tjent med å 

e ttergjøre de. Statens trykningssjef kjenner dessuten ikke til noe 

tilfelle der statlige blanketter har blitt ettergjort uten 

27 

samtykke . Også i den private sektor er mange blanketter 

t ilgjengelige uten vederlag. Både i privat og offentlig sektor 

hadde en allerede da k a t a logregelen ble vedtatt nådd frem til en 

utstrakt s t a n d a r i s e r i n g av blankettmaterialet på mange områder. 

Denne utviklingen har gått videre basert på frivillig samarbeid. 

Domstolene har hatt liten a n l e d n i n g til å klargjøre grensen for 

hva som kan rommes i kategorien formular. Jeg kjenner bare til en 

n orsk dom der saksøker påberopte seg f o r m u l a r v e r n e t . Den a k t u e l l e 

28 

dommen er utrykt, men referert i NIR : Bokføringsarket 

"Holberg" ble ikke ansett å være en e t t e r g j ø r i n g av 

b o k f ø r i n g s a r k e t "Komplett". Saksøkeren påberopte seg også 

forgjeves mønstervern og generalklausulen i k o n k u r ranseloven av 

1922. Byretten fant det s pråklig v a n s k e l i g å henføre 

pq 

b o k f ø r i n g s a r k e t under uttrykket "formular" ^ : 

"så meget mer som formular i loven er sidestilt med katalog, 

tabell og lignende arbeid som sammenstiller et større a ntall 

opplysninger". ,Q 

L a g m a n n s r e t t e n sluttet seg til byretten . 

1 .2.3. " k a t a l o g " . 

31 

F i l o logisk betyr katalog : "ordnet f o rtegnelse som beskriver en 

samling av bøker, karter, gjenstander osv.". Som eksempler på 

v ernede kataloger nevnte AuktorrSttskomiteen salgs- og 

32 

u tstillingskataloger , men presiserte at f orutsetningen er at 

det dreier seg om et arbeid "av stOrre omfattning" . Enklere 

produkter, som f. eks. en oppstilling over f orlystelsesstedene i 

en by, kan ikke vernes . Eksemplene og tankegangen g j e n finnes i 

"35 

de danske forarbeidene . Under nevrte forutsetning må b o k 

kunst- og a u k s j o nskataloger - kort sagt alle fortegnelser over

varer eller gjerstarder være verret etter k a t a l o g r e g e l e r . 

31 

F o rtegrelser over t j e r e s t e r , y t elser eller p r e stasjoner må også 

være vernet - således f. eks. f o r e l e s n i n gskataloger. 

Jeg har henregnet fortegnelser over personer og navn til de 

lignende arbeider ; nedenfor refereres derfor bare dommer der 

tvisten sto om fortegnelser over varer, g j e n s t a n d e r m.v. I en 

tvist om et opptrykk av en over 50 år g ammel utgave av "Svensk 

bokkatalog" ble katalogregelen ikke påberopt (vernetiden var ute). 

Men katalogen ble ansett å være et § 4 9 - a r b e i d e 

( O pphavsrettslig vern ble forgjeves påberopt). I en utrykt dom 

37 

referert i NIR , anså Hovratter fttr V e s t r a Sverige to 

t redjedeler av én side i en b å t t i l b e h ø r s k a t a l o g for å være vernet. 

Dommen k r i t iseres i avsnittet om hva e t t e r g j ø r i r g s f o r b u d e t 

omfatter (se del 1.3*4.2.). I en ganske fersk dansk landsretsdom 

fikk et aksjeselskap som arbeidet for å fremme avsetningen av 

p l a n t e s k o leprodukter (serviceselskap for planteskoler) medhold i 

sin påstand om at selskapets prisliste var vernet. En 

p lanteskoleeier hadde trykt opp p rislisten med identisk tekst, men 

med andre priser. 

1.2.4. "tabell". 

"39 

Med tabell forstås "er s a m m e n s t i l l i n g av tall. Disse er ordnet 

i rubrikker med forklaring i kolonnenes hode og/el. forspalte." 

T a b e l l a r i s k f r emstilling brukes kanskje oftest for gjengivelse av 

s tatistikk : Statistisk Årbok er eksempel på et arbeid som er 

vernet etter dette alternativet. A u k t o r r a t t s k o m i t e e r nevner 

t i d stabeller og spesielle regnetabeller som eksempler - under 

f o r u t s e t n i n g av at det dreier seg om arbeider av et større omfang 

E nklere produkter som lokale tidstabeller og sammenstillinger 

av s t a t i s t i s k e opplysnirger i er lommekalerder er u t e lukket fra 

41 

verr . Publikasjorer "Rutebok for Norge" har k l a r ligvis det 

r ø d v erdige omfarg. Forutsatt t i l s t r e k k e l i g omfarg må også 

r e g r s k a p s o p p s t i l l l i r g e r være verret. For a k s j e s e l s k a p e r s 

v e d k o m m e r d e fører aksjeselskapsloves § 11-14, l.ledd jfr.

32 

f o r skriftene fastsatt i medhold av 2. ledd, til at enhver (mot en 

m indre avgift) kan få tilsendt et eksemplar av de å r s o p p g j ø r e n e 

s elskapene plikter å sende inn til Regnskapsregisteret. 

K atalogvern ble påberopt for 10 år siden for publikasjonen 

" F l yveruterne fra og til København" (utgitt av SAS) . 

P u b likasjonen inneholdt destinasjoner, eventuelle mellomlandinger, 

ankomst- og avgangstider, hyppighet, priser m.v. for SAS' 

flyforbindelser fra og til København. En planlagt f u l l s t e n d i g 

oversikt over "Københavns flyveforbindelser" skulle blant annet 

hente sitt innhold fra SAS' fartsplan. SAS fikk nedlagt et 

fogedforbud mot den påtenkte utgivelsen, men dette ble opphevet da 

saksøktes publikasjon ikke ble ansett å utgjøre noen e t t e r g j ø r i n g 

av SAS's publikasjon. Også opphavsrett og g e n e r a lklausulen i 

konkurranseloven ble forgjeves påberopt. 

1.2.5» "ligptipde arbeid". 

Ved å ta inn dette uttrykket i bestemmelsen har lovgiver åpnet 

døren for ulike typer f r e m b r i n g e l s e r . Døren står i p r i n sippet åpen 

i alle de nordiske land (kanskje med unntak av Island), ulikheten 

består i angivelsen av hva frembringelsen må ligne på. Den norske 

u t f o r m i n g e n gir nok det største spillerommet : Alle de kategorier 

som er vernet ellers i Norden er også vernet i Norge, i t i l l e g g 

verner § 43 formularene. 

L B g d b e r g hevder at det både i lys av lovteksten og av f o r arbeidene 

er ganske uklart hvilke prestasjoner som omfattes av bestemmelsen 

43 . Karnell fremhever at en ved avgjørelsen av om er bestemt 

frembringelse er et liknerde arbeid, i første rekke må legge vekt 

på hva katalogverret "å.r avsett att åstadkomma." (og går så 

irr på regelens begrunnelse). Jeg mener dette må være et f o r nuftig 

u t g a n g s p u n k t . 

Vi har da tre holdpunkter : En aktuell frembringelse må

33 

1) t i l f redsstille de tre felleskravere 

2) ha er viss likhet med formularer, kataloger, tabeller og 

3) representere en verneverdig innsats av arbeid, yrkeskunnskap, 

kapital. Frembringelsen vil typisk ikke bære preg av en slik 

skapende innsats som er n ø d v e n d i g for å oppnå opphavsrett. 

Ad 2) : A. Lund fremhever at de e k s p lisitt vernede kategoriene har 

det til felles "at de er (helst litterære) verk av beskrivende 

45 

art" . Som nevnt i del 1.2.2. kan imidlertid blankettene 

v a n s k e l i g sies å være av beskrivende art. Snarere bør de sies å 

inneholde anvisninger om hvor leseren skal fylle ut de ønskede 

o p p l ysningene. A. Lund er også inne på denne tanken Dette 

f orholdet har b e t y dning for bedømmelsen av arbeider av typen 

h a n d l i n g s a n v i s n i n g e r : s t r i k k e a n v i s n i n g e r , matoppskrifter, 

b r u k s a n v i s n i n g e r , d a t a m a s k i n p r o g r a m m e r . 

Ad 3) : Den verneverdige innsatsen vil typisk bestå i et mer 

" r u t i n e m e s s i g innsamlings- og kompileringsarbeide" 4 ^, eller i et 

" tidkrevende, men rutinemessig i n n samlings- og m å l i n g s a r b e i d , 

48 

b e r e g n i n g s a r b e i d o.l." . Teoriens f r e m h e v i n g av det 

r u t i n e m e s s i g e aspekt ved det b a k e n f o r l i g g e n d e arbeidet er naturlig 

; en mer skapende innsats vil lett resultere i et produkt som kan 

oppnå opphavsrett. 

En v iktig gruppe lignende a r b eider er utvilsomt fortegnelser over 

personer (juridiske som fysiske) eller navn. For noe over ti år 

4Q 

siden ble lokale telefonbøker ansett vernet i Danmark , og i 

50 

S v e r i g e . I den sistnevnte tvisten ble det etter de konkrete 

o m s t e n d i g h e t e n e likevel ikke statuert ettergjøring. P e r s o n r e g i s t r e 

går under mange navn. A u k t o r & t t s k o m i t e e n nevner a d d r e s s e k a l e n d r e 

51 

J . I d a g spiller nok "addressebanker" for utsendelse av "direct 

mail" og lignende en minst like stor rolle. Og personregisteret 

med a k t u e l l e anmerkninger u tgjør ofte det viktigste aktiva i et 

kred i t t o p p l y s n i n g s f irma. 

U t t r y k k e t "veiviser" bruices ofte om en publikasjon som inneholder 

o p p l y s n i n g e r om ulike sider ved virksomheten i et lokalsamfunn. 

Den inneholder vanligvis fyldig informasjon om kommunal 

v irksomhet, eiendoms- og p e r s o n r e g i s t r e m.v. En fem år gammel

52 

dansk dom omhandler en slik veiviser J : A utga bøker med 

tittelen "Velkommen til --- kommune". B brukte velkomstbøkene 

34 

ialfall delvis i uendret form til sin utgivelse av en veiviser for 

et område som omfattet flere av kommunene. Forholdet ble ansett å 

stride såvel mot § 49 som mot generalklausuler i 

markedsføringsloven. V e i v isere av lignende type utgis også i N orge 

53 _ 

Av behandlingen av kategorien "tabell" fremgikk at r e g netabeller 

var vernet. Det samme må gjelde l o g a r i t m e t a b e l l e r , ardre 

m a t e m a t i s k e tabeller, f o r m e lsamlinger samt rertetabeller - se de 

‘54 55 56 57 

svenske forarbeidene , Bull , Kartlovkomiteer ' og Bing . 

CO 

R e i s e h å n d b ø k e r og kokebøker må omfattes av vernet, det samme 

5q 

g j elder enkle reseptsamlinger og koketidstabeller samt 

s t r i k k e a n v i s n i n g e r ^ . 

L O g d b e r g nevner kart, datamaskinprogrammer og oversettelser som 

k a n d i d a t e r til katalogvern . Ingen av disse k a tegoriene er revnt 

i forarbeidene. Drøftelsen av datamaskinprogrammenes forhold til 

§ 43 er gjennomført i del 2. Kart og oversettelser vil normalt 

t i l f r e d s s t i l l e de tre felleskravene. Men etter mitt skjønn er det 

ingen slående likhet mellom kart og oversettelser på den ene side, 

og g j e n g i v e l s e r av tall eller tekst i formular-, katalog-, eller 

t a b e l l f o r m a t på den annen. Lflgdberg er da også i tvil på dette 

punktet. Han mener imidlertid at de legislative hensynene bak 

k a t a l o g r e g e l e r er til stede, og legger utslagsgivende vekt på 

dette. Samtidig oppfordrer han lovgiveren til fornyet v u r d e r i n g av 

b e s t e m m e l s e n s utforming med tanke på en avklaring. Kart og 

o v e r s e t t e l s e r vil imidlertid normalt være gjenstand for 

opphavsrett, (jfr. o. $ 1, 2 . ledd og § 4, 2.ledd). Om L O g dbergs 

forståelse av henholdsvis k a talogregelens begrurrelse og kravet 

til et "ligrende arbeid" legges til g r u m , irnebærer dette at er 

rekke ordirære, litterære verk også vil nyte godt av 

katalogverret. Et Katalogvern for litterære verk har bare 

b e t y d r i r g dersom k atalogregeler gir åndsverkere et vern de ikke 

allerede har. I del 1-3* drøftes i hvilker u t strekning 

k atalogregeler gir verr for de faktiske opplysningene i 

f rembringelsen (se særlig del 1.3*4.5») - opphavsretter gir ikke 

slikt vern (jfr. del 1.1.3* ved note 14-18).

35 

Det syres her r ø d v e n d i g å mirre om at k a t a l ogregelers b e g r u nnelse 

ligger i v e rnebehovet for f r e m b r i n g e l s e r som vanligvis ikke har 

verkshøyde. Hensikten med regelen var ikke å etablere en helt 

diffus i m m a t e r i a l r e t t i g h e t o m f a t t e n d e enhver frembringelse det 

62 

ligger en viss arbeids- eller k a p i t a l i n n s a t s bak . Kartlov- 

komiteen er i sin i n n s t i l l i i n g klar over at "formålet med Å § 43 

vært å etablere et vern for a r beider som ikke har karakteren 

av åndsverk" . På tross av dette antar komiteen at ^ 

"En samling o p p l y s n i n g e r om g e o g r afiske data innenfor et 

bestemt område må gå inn under b e s temmelsen uansett om 

opplysningene gis i form av en tabell eller i et 'annet 

a r b e i d '.". 

Komiteen, som søkte s t e r k e r e r e t t s b e s k y t t e l s e for kart, drøftet 

ikke de begrensningene som ligger i at arbeidet må ligne på 

formularer, kataloger, tabeller. Den nevner § 43,2. ledd og mener 

det i denne b e s t e m m e l s e n indirekte synes å ligge at også regulære 

åndsverk kan gjøre krav på katalogvern & '). Uttrykksmåten i 

§ 43, 2. ledd - "Er arbeid som nevnt f o r a n " - forutsetter 

imidlertid klart at det dreier seg om et arbeid som lar seg 

henføre til én av de e k s p l i s i t t vernede kategoriene - eller til 

grupper av lignende arbeider. Dette fremgår også av de rorske 

66 

forarbeidene . A u k t o r r å t t s k o m i t e e r begrurret 2. ledd med at 

67 

katalogregelen ikke burde " u tgOra hinder att i fOrekommande 

fall gJJra g & l l a n d a u p p h o v s m a n n r S t t til arbetet" og herviste også 

til forholdet mellom m ø n s t e r r e t t og opphavsrett. I teorien er det 

68 

blitt pekt på "at grensen overfor den lange ophavsbeskytelse er 

ganske f l y d e n d e , jfr. ^ 4 9 stk. 2 . " (understreket her). 

K a t a logregelen og o p p h a v s r e t t e n dekker ulike områder. For 

f r e m bringelser i g r e n s e l a n d e t sikrer o. § 43,2. ledd at 

beskyttelse etter det ene v e r n e s y s t e m e t ikke utelukker vern etter 

det andre. Regelen er s æ r l i g aktuell når enkelte b e standdeler av 

arbeidet klart har v erkshøyde, mens andre klart ikke har det, se 

også del 1.8.2. I teorien er det imidlertid også antatt at 

f r e m b r i n g e l s e r som ligger over det opphavsrettslige lavmålet etter 

69 

o m s t e n d i g h e t e n e kan nyte godt av k a t a l o g v e r n e t , og at 

70 

k a t a l o g f r e m b r i n g e l s e r "i m ange tilfelle også er vernet som 

å n d s v e r k ." ( o r i g i n a l t e k s t e n s utheving). Som fremgår i del 1.8.2. 

er det siste reppe holdbart ; det er bare unntaksvis

36 

k a t a l o g f r e m b r i r g e l s e r vil ha verkshøyde. Og i der grad der første 

anførseler er mert å åpne for et katalogverr for årdsverk 

gererelt, taler både regelers ordlyd, ders begrurrelse, uttalelser 

i forarbeidene og i ø v r i g teori for der motsatte løsrirger. Å la 

der spesielle v e rreregeler for er del av f r e m b rirgelsere urder 

verkshøyder omfatte litterære verk i sir almirrelighet ville da 

også irrebære er roe u r d e r l i g rettslig regulerirg. 

71 

Det er også blitt a rført at sammerstillirger av lover, 

forskrifter, rettsavgjørelser m.v. (o. § 9) kar være verret etter 

S 43* Erkeltvis vil d o k u m e r t e r e ofte ha verkshøyde, mer de er i o. 

§ 9 u t t r y k k e l i g urrtatt fra "vern efter derre lov" (altså både 

k atalogverr og o p p h a v s r e t t s l i g verr). Selve utvelgelser og 

8 a m m e r 8 t i l l i r g e r av d o k u m e r t e r e kar imidlertid kvalifisere til 

o p p h a v s r e t t s l i g verr, se r æ rmere i del 1.8.1. Som fremgår av 

foregåerde avsritt, kar imidlertid ordirære litterære tekster, 

i nkludert de omhardlet i o. § 9, ikke opprå k a talogverr - heller 

ikke rår de er sammerstilt. 

1 .2.6. " p r o g r a m " . 

72 

Er terkte på t e a t e r program og k r i r g k a s tirgsprogram , samt 

73 

i d r e t t s p r o g r a m , og presiserte at krirgkastirgsprogram her betød 

"oppstillirger over sendetid, tittel på de erkelte programposter, 

74 

de m e d v i r k e r d e osv." . Programmer til korserter, o pera- og 

b a l l e t t f o r e s t i l l i r g e r m.v. må for øvrig være likestilt med 

t e a t e r p r o g r a m m e r . Av de darske forarbeidere (som de rorske 

herviser til) fremgår at er ørsket å gi 7 ' "vedkommerde teater 

eller arrargør" adgarg til å hirdre at ardre trykket og solgte 

program arrargører selv rormalt måtte skaffe til veie. I Darmark 

og Norge er programvernet u a v h e n g i g av om det sammenstilles et 

større antall o p p l y s r i r g e r , mers situasjorer er a r r e rledes i 

Sverige og Firlard (se r e d erfor samt i del 1.1.5* ved rote 41-42 

og i del 1.2.1.). 

På ligrerde måte som ved f o r m ularverret fremkom det viktige

motforestillinger mot et programvern under det nordiske 

37 

lovforarbeidet : Auktorr&ttskomiteen mente først at å s a m m e n s t i l l e 

opplysninger til programoversikter knapt var en v e r n e verdig 

76 

prestasjon ; "materialet ar givet, ock sjftlva utformingen 

fflljer vissa godtagna regler.". Komiteen gjenga så resonnementet 

fra de danske f o rarbeidene sitert ovenfor, men avviste tankegangen 

under henvisning til at spørsmålet ikke hører hjemme i 

o p p h a v s r e t t s l o v e n , men i konkurranseretten. I innstillingen snudde 

imidlertid komiteen om, og begrunnelsen var nå på linje med den 

77 7 fl 

danske og norske Remissinstansene var imidlertid ikke enige 

; mange instanser mente det ikke forelå noe vernebehov, forslaget 

hørte hjemme i konkurranseretten, det åpnet for en u r i melig høy 

avanse å gi arrangøren et monopol og b e s t e m m e l s e n kunne hindre en 

legitim t r y kning av program til f. eks. et skuespill satt opp av 

en annen arrangør, men med samme rollebestning. Både 

a u k t o r r a t t s k o m i t e e n og departementet sluttet seg til o p pfatningen 

om at det ikke forelå tilstrekkelig vernebehov, og i proposisjonen 

79 

ble programvernet utelatt 

Por N R K ' 8 p r o g r a m o v e r s i k t e r kan også a n føres at lytterne og seerne 

betaler lisensavgift og har en berettiget interesse i fri t i lgang 

til p r o g r a m o v e r s i k t e r for å kunne nyttiggjøre seg p rogramtilbudet 

best mulig. Det er imidlertid ikke tale om noen aggressiv hevdelse 

av eneretten fra N R K 's side. Oversiktene gjøres tilgjengelige for 

dags- og ukepressen uten vederlag, men NRK betinger seg at de 

først gjøres o f f e n t l i g tilgjengelige etter at "Programbladet" 

(utgitt av NRK) har kommet ut. Denne praksis har 

s t a t s i n s t i t u s j o n e n fulgt siden sommeren 1978, i tiden før fulgte 

NRK en mer r estriktiv linje overfor ukeblader (synspunkt : 

80 

konkurrenter til "Programbladet") 

1 .2.7 •_______"opplysninger" . 

1.2.7-1. O p p l y s n i n g s b e g r e p e t tas for gitt. 

0. § 43 inneholder ingen definisjon eller a n v i s n i n g på hva som

38 

skal forstås med "opplysninger". Ingen av forarbeidene i de 4 land 

gir holdepunkter, og rettspraksis etter 1961 belyser heller ikke 

spørsmålet. Uttrykket brukes i en lang rekke norske 

B 1 

lovbestemmelser , men jeg har ikke funnet noen bestemmelse som 

gir en begrepsdefinisjon. Det vanlige er at lovstedet gir en 

nærmere beskrivelse av hvilke typer opplysninger regelen gjelder. 

Dette kan skje ved en uttømmende oppregning (som i lov nr 94/1977 

§ 2), ved en generell beskrivelse (som i Personregisterlovens § 1, 

2. ledd) eller ved en beskrivelse av det formålet en 

o p p l y s n i n g s p l i k t skal ivareta (Likestillingslovens § 15, 1* ledds 

1. p u n k t u m ) . 

1.2.7.2. Opplysning som kunnskap eller tilskudd til kunnskap. 

82 

I følge 2 kjente norske s ynonymordbøker er h yppig brukte 

synonymer til opplysning : beskjed, data, etteretning, 

informasjon, illuminasjon, kunngjøring, meddelelse, melding, tips, 

underretning, vink. Et sentralt, felles aspekt ved samtlige av 

disse uttrykk synes å være at de peker på en formidling av 

kunnskap, v i t e n . 

I i n f o r m asjons- og k o m m u n i k asjonsteori er én måte å definere 

i n f o r m a s j o n sbegrepet på nettopp å sette det lik "kunnskap eller 

tilskudd til k u n n s k a p " Dette representerer en semantisk 

t i l n æ r m i n g - det er betydningen av begrepet informasjon som 

fastlegges. Opplysning/informasjon definert på denne måten blir en 

relativ størrelse; 2 mennesker vil ofte, på grunn av ulikheter i 

bakgrunn, oppfatte en identisk melding noe forskjellig. 

I k o m m u nikasjonsteori er informasjon også definert ut fra en 

syntaktisk t i l n æ r m i n g - fokus rettes mot det formelle forholdet 

mellom de enkelte meningsbærende elementer på tegn-, ord- eller 

s e t n i n g s n i v å . Denne innfallsvinkelen vil ikke være til nytte i vår 

sammenheng og jeg går derfor ikke nærmere inn på den 

En tredje t i l n æ rmingsmåte til informasjonsbegrepet i teorien, kan 

derimot være nyttig til b e l ysning av kravet om at frembringelsen 

skal inneholde opplysninger. Det er den mer pragmatiske måten å se

informasjon og i n f o r m a s j o nsformidling på. 0g9å her tas 

u t gangspunkt i informasjon som kunnskap, i t i llegg settes 

formidlingsperspektivet i fokus : I n f o r masjon (kunnskap, 

39 

opplysning) ses som et objekt som sendes fra et subjekt (sender) 

og består som eget objekt (en r e p r esentasjon av informasjonen) 

QC 

underveis til et m o t t a ker-subjekt 

1.2.7.3. Opplysning som representasjon av kunnskap. 

I tråd med vanlig begrepsbruk i informasjonsteori bør dessuten 

s killes mellom kunnskap og representasjon av k u n n s k a p . Synsmåten 

som ligger til grunn for dette skillet er at k u n nskap først 

fremkommer når representasjoren av k unnskapen har nådd frem til et 

subjekt som har midler til å forstå representasjonen (og gjør bruk 

av disse) . Sondringen innebærer en p r e s i s e r i n g av kunnskap som et 

innhold eller et fenomen i bevisstheten. Viten kan ikke ikke 

e ksistere uavhengig av et subjekt, men en representasjon av viten 

kan det. I i n formasjonsvitenskap er det v a n l i g å skille mellom 

informasjon (kunnskap, mening, viten) på den ene side og data 

(representasjon av kunnskap, symboler, tegn, signaler) på den 

86 

a ndre siden . K u n n s k a p s f o r m i d l i n g innebærer at en person 

(sender) velger en måte å uttrykke, representere tankeinnholdet 

sitt på. Kunnskap oppstår så når mottaker tolker og forstår de 

m o tatte data. Poenget her er bl. a. at informasjon forutsetter et 

subjekt som kan motta og tolke dataene. I dette perspektivet blir 

det n a t urlig å se k u n n a k a p s r e p r e s e n t a s j o n e n som potensiell 

k u n n s k a p . Informasjon er den mening s u b j ektet tillegger dataene 

ifølge visse på forhånd gitte konvensjoner om bruken av data. 

Et par eksempler kan tjene som illustrasjon til perspektivet der 

kunnskapsrepresentasjonen ses som p otensiell kunnskap. Kinesiske 

s k r i fttegn vil være m e n i ngsbærende for noen mennesker, men ikke 

alle. Den typiske nordmann vil ikke ha t i l g a n g på den gitte 

k o n v ensjon for symbolforståelse som er n ø d v e n d i g for b okstavelig 

talt å bli "lyst opp" ; få roen m e n i n g eller kunnskap ut av de 

t egnene han har foran seg. Tilsvarende forholder det seg med denne 

t eksten i norsk språkdrakt - den har ingen informasjonsverdi om 

ikke leseren (mottakeren) ialfall delvis kjenner den konvensjonen

40 

for symbol- eller tegnbruk som det norske språk utgjør. Et tredje 

eksempel er et arrangert mønster av binærkoder. Et slikt mønster 

vil arte seg som en kortere eller lengre streng med 0'ere og 1'ere 

(av og på). En person som kjenner konvensjonen, regelene for 

transformasjon av 0'er og 1'ere til skreven tekst f. eks. på 

norsk, vil kunne n y t t i ggjøre seg de opplysningene som ligger 

lagret i mønsteret av binærkoder. En del E D B - p r o g r a m m e r e r e vil 

kunne gjøre dette. En datamaskin kan også n y ttiggjøre seg 

binærkodene, selv om det ikke er naturlig å si at en datamaskin 

får kunnskap. Men datamaskinen kan gjøre bruk av de m a s k i n l e s b a r e 

dataene slik at meningsinnholdet blir tilgjengelig for mennesker 

(i klartekst). 

Bruken av i nformasjonsvitenskapens skille mellom data og 

informasjon tydeliggjør og navnsetter en egentlig ganske banal og 

selvsagt distinksjon : E t tergjøringsforbudet i 0. § 43 retter seg 

mot representasjonen av kunnskapen, ikke mot kunnskapen, 

tankeinnholdet selv. Prinsippet gjelder generelt : 

B e v i s s t h e t s f e n o m e n e r ; den personlige opplevelse av tanker, bilder, 

følelser, fantasier og drømmer er i det hele tatt ikke undergitt 

rettslig regulering - verken i opphavsrettloven eller noen annen 

1.2.7-4. Omfatter § 43 enhver s a m m enstilling av de symboler og 

tegn vi bruker til kunnskapsrepresentasjon ? 

Vi har et nærmest uendelig tilfang av måter å representere 

kunnskaps- og m e n i ngsinnhold på. Alle typer symboler som det kan 

knyttes mening til kan brukes. Det kan være a l f anumeriske tegn 

(bokstaver og sifre), ord, setninger, gester, handlinger, 

88 

tegninger o.s.v. . Por å kunne brukes må symbolene, tegnene 

gjennom vane eller konvensjon ha blitt tillagt é n , eventuelt flere 

alternative betydninger. 

Beskrivelsen av det vernede objekt ved hjelp av ordene formular, 

katalog, tabell og program, leder straks tanken til de skriftlige, 

89 

gjerne trykte arbeider. Flere uttalelser i forarbeidene 

indikerer også på at det var trykksaker en hadde i tankene da

katalogregelen ble gitt. Det er dessuter forutsatt i 5 43 at 

41 

arbeidet kan u t g i s . Denne a v g rensningen innebærer at de aktuelle 

tegn og symboler som kan vernes etter o. $ 43 i første rekke er 

bokstaver og t a l l . Også regnetabeller og formelsamlinger kar være 

vernet etter katalogregelen. Slike arbeider inneholder iblant 

enkle illustrasjoner i form av m a t e m a t i s k e figurer og symboler, 

som også kan være vernet etter § 43* 

Det må dessuten kreves at sammenstillingen av bokstaver og tall 

virkelig gir uttrykk for et meningsinnhold. En listing av de 

bokstaver og sifre vi normalt bruker gjør ikke det, og en 

oppregning av de naturlige heltall fra 1 til 10 000 000 kan 

således ikke vernes etter o. § 43* T ilsvarende blir forholdet når 

bokstavene i alfabetet eller sifrene i titallsystemet blir 

sammenstilt i en t i l f e l d i g rekke lang nok til å tilfredsstille 

kravet til et større antall, men uten å ta sikte på formidle noe 

meningsinnhold. 1 eksempelet med den n a t u rlige tallrekken kan nok 

innvendes at det f o r m idles et m e n i n g s i n n h o l d ("Dette er de 

naturlige heltall ........"). Men det formidles ikke noe innhold 

utover en ordnet f o r t e g n e l s e over en del symboler som kan brukes 

til å uttrykke kvantifiserbar kunnskap. Og det har selvfølgelig 

ikke vært lovgivers mening å la noen oppnå m o nopol på (deler av) 

de tegnene vi bruker til å uttrykke oss med. 

90 

Astri Lund ser "opplysninger" som " b e skrivende fakta" og retter 

med dette oppmerksomheten nettopp mot det forhold at tallene og 

ordene i katalogen v i r k e l i g forutsettes å ha s y m b o l f u n k s j o n e r , 

dvs. at de beskriver en v i rkelighet utover seg selv. Dette 

innebærer at tall uten noen form for f ø l g etekst eller stikkord 

vanskelig kan anses som "opplysninger". Skriver jeg tallet 4106651 

gir jeg neppt leseren noen opplysning. Annerledes når tallet 

presenteres slik: 

Folkemengde pr. 1.1. 1982 : 4 106 651 

1.2.8. "et større antall". 

Norge - - - -

Dette vilkåret er det andre av de felleskravene Auktorr&tts- 

91 Q2 

k omiteen formulerte J . Resonnementet var slik 7 : 

42 

"Grunden till att sådana produkter bttra skyddas SLr . . . att 

de i alm&nhet utgttra resultatet av en kostsam och 

arbetskråvande sammanstflllning av ett stttrre material. Rr 

materialet av ringa omfattning, bOr produkten knappast vara 

skyddad. Enligt den svenska kommitéens mening vore lSmpligt 

att uttryckligen begrånsa skyddet till arbeten, i vilka 

s a m manstailts ett stort antal uppgifter.". 

A n t a l l s k r a v e t knyttes nært til en forutsetning om at 

f r e m b r i n g e l s e n må ha et visst omfang, og kobles til den 

g r u n n l e g g e n d e betraktningsmåten om at det må foreligge en 

v e r n e v e r d i g innsats i form av nedlagt arbeid og kapital. Komiteen 

s ynes nærmest å forutsette proporsjonalitet mellom 

b a k e n f o r l i g g e n d e innsats og omfang av det ferdige produkt. Det 

kan synes besynderlig at et antallskrav skal avgrense regelens 

s l a g v i d d e når hensikten var å verne den bakenforliggende innsatsen 

93 . Bak et mindre omfattende produkt kan det ligge en g j e n n o m g a n g 

av et b e t y delig materiale, og innsamling og bearbeiding av visse 

typer o p p l y s m c g e r kan være kostbar. Med en konsekvent v e k t l e g g i n g 

av den bakenforliggende innsats kunne en tenke seg en utvidelse av 

vernet til frembringelser det ligger en stor arbeidsinnsats bak, 

men som ikke består av mange opplysninger. En svensk 

94. 

h ø r i n g s i n s t a n s foreslo en slik utvidelse 7 , men departementet 

a v v i s t e forslaget : 

"Hftrigenom skulle man dock komma betånkligt nåra ett skydd 

fOr sjSlva de sakuppgifter som s a m m a n s t å l l t s , något som ej 

kan komma ifråga.". 

En kan spørre hvor mye som skal til for at én - 1 - opplysning 

anses å foreligge. Må det et tall eller en bokstav, et ord eller 

en linje til ? Betrakter en antallskravet isolert er det lett å si 

seg enig med de svenske boktrykkere og avisutgivere som bemerket 

at uttrykket var altfor uklart I teorien har flere uttalt seg 

97 

om hvor mange opplysninger som må kreves; Astri Lund mener 

"Det kommer an på typen opplysninger - hvor vanskelig de er 

å samle inn - hvor mange forskjellige typer opplysninger 

som omfattes og hvor kompleks sammenstillingen er. Den 

enklere sammenstillingen vil kreve et større antall enn den 

mer kompliserte." 

Jørgen Bull fremhever at ^

43 

"Det avgjørende - - - vil a l i kevel være det arbeid og de 

kostnader som er nedlagt for å få samlet og systematisert 

opplysningene. Det kan således tenkes at 50 opplysninger som 

det har vært store problemer med å samle og systematisere, 

er et "større antall", mens 1 000 som man ikke har hatt 

problemer med, ikke er nok." 

Antallskravet må åpenbart oppfattes som en sperre mot 

bagatellmessige f r e m b r i n g e l s e r , samt som en s i kring mot at 

enkeltopplysninger omfattes av vernet. Forutsetningen om et visst 

o m f a n g samt f o r m å l s b e t r a k t n i n g e r er v i ktige t o l k i n g s m o m e n t e r . En 

u t s k i f t i n g av dutallskravet med ett (eller begge) av disse 

momentene ville imidlertid neppe representere noen vinning : Et 

o m f a n gskrav er ikke mer presist enn et antallskrav, og et krav om 

bakenforliggende innsats har den svakheten at det slett ikke er 

alltid frembringelsen selv signaliserer omfanget av det 

n e d l a g t e a r b e i d . Avslutningsvis kan det være grunn til å fremheve 

at i de fleste tilfeller vil det være på det rene om kravet er 

o p p f y l t . 

1.2.9» "som sammenstiller". 

A u k t o r r & t t s k o m i t e e n nevner at produktene i a l m innelighet 

QQ 

s a m m e n s t i l l e s "efter skåligen enkla p r i n ciper och helt 

r u t i n m & s s i g t .". I de finske f o r a r b e i d e n e heter det at 

katalogregelen anses m o tivert 1^ "under f o r u t s & t t n i n g att arbetet 

i n n e håller ett stort antal på s&rskilt sÉLtt s a m manstållda 

u ppgifter". Bergstrøm mener 1u1 

"Att 's a m m a n s t & l l a ' uppgifter får vftl anses innebSLra att i 

en viss på f&rhand bestSLmd o r d n i n g samla uppgifter som 

tidigare varit samlade i en annen o r d n i n g eller inte i någon 

ordning alis.". 

I den svenske h o v r S t t s a v g j ø r e l s e n nevnt i del 1.2.5« (ved note 50) 

var forholdet at abonnentene i 2 lokale telefonkataloger var 

or d n e t på en noe avvikende måte s a m m e n l i g n e t med rikstelefon- 

Katalogen. I alle 3 t e l e f o n k a t a l o g e n e var abonnentene ordnet 

a l f a b e t i s k etter første bokstav i etternavnet. Under hver bokstav 

i a l f a b e t e t var a b o n n entene o p pført etter begynnelsesbokstaven i 

y r k e s t i t t e l e n i r i k s t e l e f o n k a t a l o g e n . I l okalkatalogene var de

derimot oppført etter b e g y n nelsesbokstaven i f o r n a v n e t . Under 

44 

h e n v isning til ovennevnte saksforhold og under forutsetning av at 

102 

tanken om en kataloghøyde aksepteres, uttaler Karnell at det 

er "uteslutet att en så enkel och i många kataloger anvålnd 

redigeringsprincip skulle ge skydd.". Men i den konkrete saken kom 

domstolen til at anvendelsen av et enkelt og vel kjent 

s a m m e n 8 t i l l i n g s p r i n s i p p på et materiale som tidligere var ordnet 

på annen måte, var tilstrekkelig til å oppnå katalogvern. 

Hovrfltten 1

45 

Bergstrøm imøtegikk Karnell samme år i artikkelen "KataloghOjd - 

en nyhet som kan avvaras ?" 0 p p f a -ttet tanken om en 

1 07 

kataloghøyde som et k v alitativt krav . K a rnell besvarte så 

1 08 

Bergstrøm i en artikkel året etter , der han fremhever at 

Bergstrøm hadde m i s f o rstått h e n s ikten med kataloghøydebegrepet 

109 . Han anførte at han ikke o p p s t i l t e kvalitative krav, men 

fastholdt at rent kvantitative krav ikke var tilstrekkelige 

Det fremgår av Karnells første artikkel at det var en konkret 

rettstvist som dannet bakgrunn for hans artikkel 111 , nemlig 

saken om de 2 lokale t e l e f o n k a t a l o g e n e referert ved notene 50,102 

og 10) ovenfor. Karnell og B e r g s t r ø m avga begge sakkyndige 

e rklæringer om anvendelsen av k a t a l o g r e g e l e n i saken, Karnell på 

vegne av tiltalte. E n delig dom i saken falt i 1974 (ikke 

e t t e r g j ø r i n g ) . 

1 1 2 

Karnell knyttet kataloghøyden til s a m m e n s t i l l i n g s k r a v e t : 

"Om . . . tanken på kataloghøjd accepteras, så kan den 

knappast avse annat SLn den inbOrdes s a mmanstållningen av 

u p p g i f t e r n a . " 

Han vurderte uttalelser i f o r a r b e i d e r og teori i relasjon til 

11 3 

tanken om en k a taloghøyde . Av u t t a l e l s e r som kunne støtte opp 

om kataloghøydebegrepet, nevnte han u t t a l e l s e n i de finske 

forarbeidene referert ved note 100, han g j e n g a uttalelsene i de 

svenske forarbeidene referert ved notene 3 3 , 3 4 , 4 0 og 41 

(forutsetningen om at arbeidet er av større o m f a n g - enklere 

f r e m bringelser er u t e l ukket fra vern). Av teori henviste han til 

uttalelser av Neumeyer og Torben Lund. Torben Lund sier 114 "Der 

må dog være tale om en vis s e l v s t æ n d i g indsats, en 

'f r e m s t i l l i n g s h ø j d e ' ". T. Lund presiserer ikke nærmere hva han 

mener med dette, men henviser til b e m e r k n i n g e n e i de danske 

forarbeidene om de mindre omfattende frembringelser (jfr. ovenfor 

ved note 35 og note 41). Bergstrøm hevdet Neumyers uttalelse 

s k y ldtes en misforståelse og b e g r u n n e t dette på en overbevisende 

115 

måte (og Karnell imøtegikk ikke Bergstrøm i sin siste 

artikkel). Også andre har uttalt seg. Ljungman mener 11b 

"Det år u p p gifternas antal och icke någon 

prestationskvalitet det kommer an på - - - något skål att 

med Torben Lund att tala om "en vis selvstændig indsats, en 

* fremstillingshøjde ' " torde icke fttreligga.".

46 

1 1 7 

L O g d b e r g er avvisende til et krav om "individuell prågel" '. 

Mikkelsen hevder det ikke kan oppstilles noe krav om kataloghøyde, 

men mener man nærmest ubevisst kan komme til å kreve en viss 

f remstillingshøyde i tilfellet der et arbeid åpenbart 

t i l f redstiller kravet til et større antall opplysninger, men ikke 

1 1 fl 

har vært kostbart eller tidkrevende å frembringe 

Man savner en nærmere presisering av hva kravet til kataloghøyde 

11 9 

vil innebære i Karnells artikkel. Han anførte at 

"Frågan om det skall uppstållas ett krav på katloghøjd som 

krav på annat ftn just visst antal uppgifter kan ha den 

stttrsta betydelse fflr hur bedømningen av vad som &r 

eftergflrande skall utfalla. Om objektet &r endast ett antal 

uppgifter, kvantitativt bestflmt, måste ett e f t e r g O r a n d e , fOr 

att vara lagstridigt, omfatta å tminstone ett så stort antal 

uppgifter som skulle skyddas fOr sig, fOrsåvitt det nu inte 

kr&vs total likhet mellan alstren. Om å andra siden objektet 

skall bestJlmmas också efter hur u p p g i f t e r n a sammanstållts 

blir det under samma foruts&ttning mer fråga om hur likheten 

ter sig i stort mellan eftergjord och eftergOrande produkt." 

(Karnells understrekninger). 

i 20 

Som påvist av Astri Lund medførte fokuseringen om begrepet 

kataloghøyde en kamuflering av at debatten faktisk gjaldt 

vurderingen av hva som skal til for at det anses å foreligge en 

e t t e r g j ø r i n g i strid med k a t a l o g r e g e l e n , jfr. den konkrete saken 

1 21 

som d annet utgangspunktet for diskusjonen . Spørsmålet om 

hvilke krav man må stille for beskyttelse etter k a t a logregelen var 

for ø v rig av spesiell betydning for Sveriges vedkommende, som 

ikke hadde noen konkurranserettslig generalklausul. Marknads- 

fOringslagen av 15-12.1975 § 2 inneholder en generalklausul - men 

utformingen avviker fra (den norske) mfl. § 1,1- ledd, idet § 2 

retter seg mot handlinger i forbindelse med m a r k e d s f ø r i n g . 

Det er neppe grunnlag for oppstilling av et krav om en 

kataloghøyde : Den r e t t s k i ldemessige dekningen er mager og det er 

ikke tilstrekkelig klarlagt hva et slikt krav eventuelt skulle 

innebære. Karnells betraktninger er kanskje av større interesse 

ved vurderingen av om det foreligger en ettergjøring. 

Noter :

47 

1. Forslag til Lov om ophavsretten til l i t terære og kunstneriske 

værker F o l k e t i n g s å ret 1959-60 side 58 venstre spalte øvre 


Folketingsforhandlinger for f o l k e t i n g s å ret 1959-60 Tillægg A 

spalte 2771 øvre halvdel. 

2. Ot. prp. nr. 26 1959/60 side 97 høyre s palte øvre halvdel. 

3 . Formularer er heller ikke e k s p lisitt vernet i Island. Men det 

synes som de må kunne henregnes til de vernede "skrifter". 

4. Jes Anker Mikkelsen "Katalogreglen i o p h a v s r e t s l o v e n § 49" 

i UfR 1976 side 258 venstre spalte øverst. 

5. P .M . III side 28 nederst. 

6. Aschehougs konversasjonsleksikon femte utgave tredje opplag 

Oslo 1974. 

7. K u n nskapsforlagets fremmedordbok f j o r t e n d e utgave 

annet opplag Oslo 1981. 

8. P.M. III side 31 midten. 

9. NS 4130 første utgave mai 1982 side 3 nederst. 

10. P.M. III side 28-29 : 

"blad av papper eller dylikt skuret till bestftmt format fOr 

visst skriv eller rit&ndemål och oftast tryckt med linjer, 

skrift, tecken och annnat som lir g e m e n s a m t eller of ta 

återkommande fOr olika a n v & n d n i n g s f a l l , medan det fOr det 

føreliggande fallet skall angivas genom ifyllning, strykning, 

m a r kering eller dylikt". 

11. Således gir K u n n s k a p s f o r l a g e t s f r e m m e d o r d b o k en definisjon 

av "blankett" i tråd med b e g r e p s b r u k e n her : trykt formular 

til å fylle ut eller underskrive", A s c h e h e o u g s 

konversasjonsleksikon definerer "blankett" slik : "Trykt 

f ormular til dokumenter, f. eks. veksler, leiekontrakter, 

følgebrev osv., el. til kortfattede notater av et el. annet 

s l a g . " 

12. NS 4130 side 3 nederst. 

13. Aschehougs k o n v e r s asjonsleksikon. Se også Kunnskapsforlagets 

f r e m m e d o r d b o k . 

14. Se eksempelvis de k o n t r a k t s f o r m u l a r e r som er utarbeidet for 

utføring av bygge- og anleggsarbeid (Norsk Standard 4300 og 

4301) og for bygging av skip ved norske v erksteder 

(standardformular u tarbeidet av Norges Rederforbund og 

S k i p s b y g g e r i e n e s Landsforening). 

15. 1.c. 

16. SOU 195t>:^5 side 391 midten.

P.M. III side 29-30. 

17 . P.M. III side 28-31, særlig side 28 nederst og side 29 

m i d t e n . 

48 

SOU 1956:25 side 391 midten. 

18. P.M. III side 31 øverst. 

19. l.c. side 31 midten. 

20. l.c. side 30 midter. 

SOU 1950:^5 side 391 midten. 

21. P.M. III side 29-30. 

SOU 1956:25 side 391 inidten. 

22. P.M. III side 30 nederst. 


23* Mogens Koktvedgaard i " I m materialretspositioner" 

København 1965 side 380-381. 

Torben Lund i "Ophavsretten" København 1961 side 272. 

24. Reviderade fOrslag till lag om u p p h o vsmannarått till 

litterftra och konstnarliga verk och till lag om f o t o g r a f i s k a 

bilder Helsingfors 1957 side 33 venstre spalte nederst. 

25. Forslag til Lov om ophavsretten til litterære og k u n s t n e r i s k e 

værker F o l k e t i n g s å ret 1959-60 side 58 

venstre spalte nedre halvdel. 

Folketingsforhandlinger for f o l k e t i n g s å ret 1959-60 T i l l æ g g A 

spalte 2771 nederst. 

26. Koktvedgaard i " Immaterialretspositioner" side 381 øverst. 

27. Informasjon gitt ca. januar 1984. 

28. Gulating lagmannsretts dom av 10.1.1972, utrykt. 

Referert i NIR 1973 side 318 flg. 

29. Byrettsdommer side 12 nederst, NIR 1973 side 320 øverst. 

30. Lagmannsrettens dom side 8 nedre halvdel, 

NIR 1973 side 320 nederst. 

31. Aschehougs konversasjonsleksikon. 

Se også K u n n s k apforlagets fremmedordbok. 

32. SOU 1956:25 side 390 nederst.

33. l.c. 

34. l.c. side 390-391. 

49 

35* Forslag til Lov om ophavsretten til litterære og kunstneriske 

værker Folketingsåret 1959-60 side 58 v e nstre spalte øvre 


F olketingsforhandlinger for folketingsåret 1959-60 Tillægg A 


36. NJA 1965 side 523 = NIR 1966 side 250. 

Hovråttens dom - NJA side 530 midten og NIR side 254 øvre 

halvdel - som Httgsta Domstolen stadfestet. 

37. Dom avsagt av Hovråtten fttr Vestra Sverige den 17.11.1978, 

referert i NIR 1981 side 413. 

38. UfR 1983 side 981. 

39- Aschehougs k o n v e r s a s j onsleksikon. 

40. SOU 1956:25 side 390 nederst. 

Regnetabeller er også nevnt i 

Forslag til Lov om ophavsretten til litterære og kunstneriske 

væreker F o l k e t i n g s å ret 1959-60 

side 58 venstre spalte øvre halvdel 

F olketingsforhandlinger for f o l k e t i n g s å ret 1959-60 Tillæg A 

spalte 2771 venstre spalte øvre halvdel. 

41. SOU 1956:25 side 390-391- 

Statistiske opplysninger i en lommekalender er også nevnt i 

F orslag til Lov om ophavsretten til litterære og kunstneriske 

værker F o l k etingsåret 1959-60 

side 58 venstre spalte øvre halvdel 

Folketingsforhandlinger for f o l k etingsåret 1959-60 Tillæg A" 

spalte 2771 venstre spalte øvre halvdel. 

42. UfR 1974 side 944 = NIR 1976 side 295- 

43- Åke LOgdberg i NIR 1977 side 64 midten. 

44. Gunnar Karnell "Upphovsråttslagens k a t alogskydd" i NIR 1972 


45. Astri Lund " G r ensedragningen mellom o p p h a v s r e t t s l i g 

b eskyttelse og vern efter k a talogeregelen" 

i NIR 1981 side 320 midten. 

46. l.c. side 321 øvre halvdel. 

47. Bing i "Forlagsavtalen" side 28 øverst. 

48. Lassen i NIR 1969 side 26 midten.

49. 

50. 

51 . 

52. 

53. 

54. 

55. 

56. 

57. 

58. 

59. 

60. 

61 . 

62. 

63. 

64 • 

65- 

6 b . 

6 7. 

50 

UfR 1974 side 228 = NIR 1974 side 445- 

Dom avsagt av HovrfiLtten fttr Ovre Norrland 25-4.1974, 

dom nr.* DB 2051, mål nr 312/73- Utrykt. 

SOU 1956:25 side 390 nederst. 

UfR 1980 side 604. 

En slik utgiver er I n formasjonsforlaget A/S, Stavanger 

som utgir veivisere i samarbeid med de respektive kommuner. 

O v e r sikten over remissuttalelsene i Sverige side 170-171. 

(nevnt i note 55 i del 1.1. og i note 89 her). 

Også referert i Kungl. Maj:ts prop. nr 17 år 1960 side 265 

n e d r e halvdel. 

J ø r g e n Bull i "Rettslig beskyttelse av d ataprogrammer" 

Oslo 1973 side 48 nedre halvdel. 

Innstilling om lovbeskyttelse av kart, avgitt til 

Samferdselsdepartementet 11.1.1971 - 

side 34 høyre spalte nedre halvdel. 

Bing i "Porlagsavtalen" Oslo 1975 side 16 øvre halvdel. 

L O g d b e r g i "Upphovsråtten och fotografiratten" U p p s a l a 1972 

side 90. 

K a r n e l l i "Upphovr&ttslagens katalogskydd" i NIR 1972 side 

249-250. 

M i k k elsen i UfR 1976 side 258 venstre spalte øvre halvdel. 

Jfr. dommene referert ved notene 76 og 78 i del 1.1.8. 

L O g d b e r g i NIR 1977 side 64 midten. 

Peter Seipel " Datorprogrammens rattsskydd" i NIR 1973 

side 154 nedre halvdel. 

Kartlovkomiteens innstilling side 34 høyre spalte nedre 


1. c . 

l.c. side 35 høyre spalte øverst. 

Jfr. Ot. prp. rr 26 1959/60 side 97 høyre spalte midten : 

"Det er intet i veien for at de arbeider det her g j e l d e r , som 

helhet kan være gjenstand for opphavsrett, eller at de 

enkelte bestanddeler arbeidet er sammenstilt av, virkelig 

fyller kravene til åndsverk." (understreket her). 

P.M. III side 33 nedre halvdel. 

Se også ved note 39, samt 38 og 40 i del 1.1.5«

68. Koktvedtgaard " I m materialretspositioner" side 381 nedre 

halvdel. 

51 

69. Lassen i NIR 1969 side 26 øvre halvdel. 

70. Lassen "Studiemateriale i opphavsrett og tilgrensende 

rettsområder" side 153. 

71. Bing i "Forlagsavtalen" side 16 øvre halvdel. 

72. Ot. prp. nr 26 1959/60 side 97 høyre spalte øvre halvdel. 

Forslag til Lov om ophavsretten til litterære og kunsteriske 

værker F o l k e t i n g s å ret 1959-60 

side 58 venstre spalte øvre halvdel. 

73. Reviderade fOrslag till lag om upphovsmannarH.tt till 

l i t terara och k o rstnårliga verk och till lag om ratt till 

fotografiska bilder H e lsingfors 1957 

side 33 veustre spalte. 

74. Ot. prp. nr 26 1959/60 side 97 høyre spalte øvre halvdel. 

75- Forslag til Lov om ophavsretten til litterære og k u nstneriske 


side 58 v e nstre spalte øvre halvdel. 

Folketingsforhandlinger for f o l k e t i n g s å ret 1959-60 T i llægg A 


Henvisningen står i Ot. prp. nr 26 1959/60 

side 97 høyre spalte øvre halvdel. 

76. P.M. III side 31-32. 

77. SOU 1956:25 side 391 øverst. 

78. Sammenstillingen over svenske remissutttalelser side 171-172. 

nevnt i note 55 i del 1.1. og i note 94 her. 

H ø r i n g s u t t a l s e n e er dessuten referert i i Kungl. Maj:ts prop. 

nr 17 år 1960 side 264-265- 

79- Kungl. Maj:ts prop. nr 17 år 1960 side 269 midten. 

80. Opplysninger gitt av Bjørg Granlund og Tom Danielson 

ved NRK's juridiske kontor. Jfr. RG 1960 side 135 referert 

ved note 59 i del 1.1.8. 

81. Et søk i Lovdatas l o v s a mlingsbase i d e n t i fiserte mer enn 1000 

bestemmelser der uttrykket er brukt. Dessuten er uttrykket 

" oplysninger" brukt i ytterligere 250 bestemmelser. 

82. Dag G u n dersen ; "Norsk s y n o nymordbok" K u n n s k a p s f o r l a g e t 

A s c h e h o u g - Gyldendal (1980) og Herbert Svenkerud ; 

" C a p pelens synonymordbok" (1981).

8). Bing i "Rettslige kommunikasjonsprosesser" (1980) 

side 66 nederst samt side 68-69 p e t i t a v s n i t t e t . 

52 

Bttrje Langefors i "Introduktion till i n f o r m a t ionsbehandling" 

Lund (1969) side 14—15- 

Bttrje Langefors i "Theoretecial analysis of information 

systems" Lund/København (1970). 

84. For en kortfattet redegjørelse - se Bing i "Rettslige 

kommunikasjonsprosesser" side 66. 

85. Bings "Rettslige kommunikasjonsprosesser" bygger på en slik 

t ilnærmingsmåte, se for eksempel innledningsordene på 

side 15 og side 62. 

Sender og mottaker kan for øvrig godt være samme person - med 

a r k i v e r i n g som standardeksempelet. 

86. Allerede Alf Ross drar skillet. Det følgende er hentet fra 

"Om ræt og retfærdighed" (3* opplag 1971) side 132 : 

"Al lovfortolkning tager sit udgangspunkt i en tekst, altså 

en skriftlig sproglig formulering. Nar det krims-krams af 

sorte streger og prikker, hvoraf lovteksten i fysisk 

henseende består, er i 3tand til at påvirke dommeren på den 

måde det gør, er det ø y ensynligt fordi det er bærer af en 

m e n i n g der ikke ligger i det fysiske stof selv, men tillægges 

det af den der - med visse forudsætninger - synsmæssigt 

oplever disse tegn og figurer. De fungerer som s y m b o l e r , 

d.v.s. de "står for" eller "pæger hen på" noget andet end dem 

selv." (Uthevingen og anførselstegnene i o r i g i n alteksten). 

Bing i "Rettslige kommunikasjonsprosesser" side 66-69- 

Ivar Jardar Aasen/Tor Brattvåg/Ingvar Eidhammer/Hårek Tøfte 

" I n n f ø r i n g i databehandling" Oslo 1982 side 34-37. 

International Federation for Information Processing (IFIP) 

definerer informasjon som "den mening en person tillegger 

data ved hjelp av kunnskap om de reglene som er b rukt ved 

r e p r e s e n t s j o n e n . (IFIP : "Guide to concepts and terms in data 

Processing" North Holland Publishing Company, A m s t erdam 

1970. 

Norsk Dataordbok (3. utgave 1984) bruker en d efinisjon som 

ligger svært nær IPIP's :"Det innhold et menneske tillegger 

data ut fra en vedtatt konvensjon". 

IFIP definerer data slik : "Data er en representasjon av 

kjennsgjerninger eller ideer på er formalisert måte, slik at 

de kan kommuniseres eller behandles av en prosess". 

Norsk dataordbok definerer data slik : "formalisert 

representasjon av kjennsgjerninger, forestillinger eller 

instruksjoner i en form egnet for overføring, t o lking eller 

b e a r b eiding utført av mennesker eller automatiske 

h j e l p e m i d l e r .

87. K o k tvedtgaard i "Immaterialretspositioner" side 103-104. 

88. Bing i "Rettslige k o m m u n i k a s j o n s p r o s e s s e r " side 67 

petitavsnittet. 

53 

Ronald Stamper (professor ved London School of Economics) 

sier i "Information" London 1973 side 18 : "The word 'sign' 

is intended to be used in a l l - e m b r a c i n g manner to include the 

numerical and a l phabetical characters, words, sentences, 

messages of any length, as well as all the actions which, 

through custom or convention, have acquired some recognizable 

interpretation. A major proposition of this book is that 

almost anything can be regarded as a sign. We sholud be 

accustomed enough to this kind of general use of terms." 

89. SOU 19 5 b :25 side 390 : "sådana produkter som kataloger, 

prislistor, a d r e s skalendrar och liknande trykksaker.". 

Se også uttalelsen om ettertrykk gjengitt fra P.M. III 

ved notene 30 og 32 i del 1.1.4. 

90. Astri Lund "Grensedragningen mellom opphavsrettslig 

b eskyttelse og vern efter k a tatlogregelen" 

i NIR 1981 side 320-321. 

91. Se teksten i del 1.1.4 ved note 31- 

92. P.M. Ill side 32-33- 

93* Mikkelsen i "Katalogreglen i ophavsretsloven § 49" i 

UfR 1976 side 258. 

94. Stockholms handelskammare - se 

S a m m a n s t å l l n i n g av r e m i s s y t t r a n d e n a Over Auktorattskomitténs 

betånkande om Upphovsmannarfttt till litterSLra och 

konstnftrliga verk (SOU 1956:25) DEL II side 170 nedre 

halvdel. 

Også referert i Kungl. Maj:ts prop, nr 17 år 1960 side 265 

m i d t e n . 

95* Kungl. Majrts prop, nr 17 år 1960 side 269 nedre halvdel. 

96. Remissamlicgen nevnt i note 89 side 170 midten. 

(Ikke referert i p r o p o s i B j o n e n ) . 

97. Astri Lund " G r e n s e dragningen mellom o p p h a v s r e t t s l i g 

b e s k y ttelse og vern efter k a t a l o geregelen" i NIR 1981 


98. Jørgen Bull i "Rettslig b e s k y t t e l s e av d a t p r o g r a m m e r " 

Oslo 1973 side 50 midten. 

99- SOU 1956:25 side 390 nedre halvdel. 

100. Reviderade fOrslag till lag om upphovsmannarfttt till 

litterSlra och k o n s t r & r l i g a verk och till lag om r&tt till 

f o t ografiska bilder H e l s i n g f o r s 1957 

side 33 venstre spalte midten.

101 . NIR 1972 side 393-394. 

102. 

103- 

104. 

105. 

106. 

107. 

108. 

109. 

110. 

111. 

112. 

113. 

114. 

115- 

116. 

117. 

118. 

119. 

54 

120. Astri Lund i NIR 1981 side 323 øvre halvdel. 

121 . 

NIR 1972 side 254 midten. 

Dom avsagt av Hovr&tten fOr Ovre Norrland 25-4. 

1974, dom nr. DB 2051, mål nr 312/73- Utrykt. 

Dommen side 3 øvre halvdel. 

Astri Lund i NIR 1981 side 321. 

NIR 1972 side 250 øvre halvdel. 

NIR 1972 side 393-397. 

l.c. side 393 nedre halvdel og side 395 øvre halvdel. 

Karnell "Kataloghøjden igen" i NIR 1973 side 51—55- 

l.c. side 52 øverst, 

l.c. side 52- 53- 

NIR 1972 side 248. 

NIR 1972 side 254 midten, 

l.c. side 250-251 - 

Torben Lund i "Ophavsretten" side 271 - 272. 

NIR 1972 side 397 øvre halvdel. 

Seve Ljungman i "Något om verkshøjd". Publisert i : 

Nordisk Gjenklang. Festskrift til Carl Jacob Arnholm 

side 179 flg. 

NIR 1970 side 21 flg. 

A rtikkelsamlingen "StrBvtåg inom upphovsrfttt och 

industriellt r&ttsskydd" Stockholm 1981. 

Sitatet g jenfinnes side 184 øvre halvdel i festskriftet, 

side 25 øvre haldel i NIR og side 35 øverst i 

a r t i k k e l s a m l i n g e n . 

Lftgdberg i "Upphovsratten och fotografi råtten" side 90. 

Mikkelsen i UfR 1976 side 261 høyre spalte midten. 

Karnell i NIR 1972 side 251 nedre halvdel. 

I "Immaterialrått" side 62 nedre halvdel hevdes at utfallet i 

saken synes å gi støtte for Karnells analyse av gjeldende 

rett. Dette kan underbygges ved å henvise til at Karnell i 

sin sakkyndige e r k l æring gikk inn for frifinnelse og at

55 

dommen frikjente saksøkte for e t t e r g j ø r i n g s p å s t a n d e n . Men 

dommen støtter ikite analysen av g j e l d e n d e rett hva gjelder 

spørsmålet om den første katalogen ("LO 69") var gjenstand 

for katalogvern. Se nærmere om dette i teksten ved notene 102 

og 103.

I . 3 «_______ E t t e r g j ø r i n g a f o r b u d e t . 

56 

1 .3• 1 ♦_____ E ttergjøringsforbudet gir frembringeren h e r r e dømmet over 

frem8tillingen av e ksemplarer av katalogen. 

Med e t t e r g j ø r i n g siktet en til fremstilling av identiske 1 samt 

2 

mer eller mindre omarbeidede eksemplarer av frembringelsen. Det 

var denne utnyttelsesformen l ovkonsipistene anså for praktiek, og 

a ndre u t n y t t elseformer er ikke drøftet i f o r arbeidene . Også 

beskyttelsen til fordel for fonogramprodusenter i o. $ 45 er 

u t f o r m e t som et e t t e rgjøringsforbud ; forbudet retter seg mot 

4 

reproduksjon, kopiering av lydopptak . E t t e r g j ø r i n g s b e g r e p e t er 

ellers bare brukt en håndfull steder i lovgivnirgen ; etter o. $ 

II,2. ledd i.f er ettergjøring av bygningskunst gjennom o p p f ø r i n g 

av b y g gverk til privat bruk ikke tillatt, dessuten rammes 

ettergjøring av penger (pengefalsk) og d o k u menter (dokumentfalsk) 

c 

i enkelte av straffelovens bestemmelser 

0. $ 43 gir frembringeren en enerett til sitt arbeid. Bestemmelsen 

sikrer ham et herredømme over fremstillingen av e k s e m plarer av 

formularet, katalogen m.v. En naturlig språklig f orståelse av 

uttrykket "eftergjøres" gir ikke assosiasjoner i retning av et 

ideelt vern for frembringeren (slik opphavsmannen har - 

jfr o. § 3), og det er da heller intet i forarbeidene som 

indikerer at det var meningen å gi ham et slik vern. 

1 «3»2.______Avgrensning mot de beføyelsene eieren av et legalt 

fremstilt eksemplar kan gjøre gjeldende. 

Når en person har kjøpt eller på annen måte ervervet 

eiendomsretten til et eksemplar av et utgitt arbeid som omhandlet 

i $ 43,1« ledd, kan han gjøre gjeldende alle de eierbeføyelsene 

som rettsordenen anerkjenner. Han kan råde over sitt eksemplar ved

57 

salg, utlån og utleie, han kan gi bort sitt eksemplar og han kan 

tilintetgjøre det - om han ikke ved avtale har f o r p liktet seg til 

å avstå fra noen av disse beføyelsene. Poenget her er at utøvelsen 

av eierbeføyelsene ikke strider mot frembringerens rettigheter 

etter § 43. Frembringeren har ikke k o n troll over det enkelte 

eksemplar når eiendomsretten til e k semplaret er e r v ervet av en 

annen. Han kan ikke motsette seg at eksemplaret brukes, vises, 

utnyttes eller spres videre. 

0. § 43 setter likevel s k r a n k e r for eierens h a n d l e f r i h e t : Han kan 

ikke lage et nytt eksemplar av katalogen. I n nehaveren av en 

telex-katalog som f o t o s t a t k o p i e r e r alle sidene i sin katalog 

fremstiller et nytt eksemplar av katalogen. Dette er e t tergjøring 

og en krenkelse av k a t a l o g f r e m s t i l l e r e n s enerett. Eieren må ha en 

særlig hjemmel for å kunne f r e m s t i l l e ett eller flere nye 

eksemplarer - to praktiske hjemler er o. § 43,3- ledd jfr 5 11,1. 

ledd (som hjemler a dgang til å f r e m stille e k s e mplar til privat 

bruk) og avtale med f r e m b r i n g e r e n . 

Por o p p h a v s r e t t s l i g beskyttede verk gjelder tilsvarende regler, og 

her er adgangen til visning og videre spredning av utgitte verk 

eksplisitt hjemlet i o. § 21 . Men som fremholdt i forarbeidene må 

det samme følge av rent t i n g s r e t t s l i g e regler 

Prembringerens rettigheter etter o. § 43 er positivt avgrenset - 

til utnyttelse av f r e m b r i n g e l s e n som kan k a r a k t e r i s e r e s som 

ettergjøring. Med r e t tighetene til eieren av et eksemplar er det 

m o tsatt ; de er negativt avgrenset. Ingen lov gir a n v i s n i n g på 

hvilke rettigheter e i e n d o m s r e t t e n gir eieren. Det er likevel ingen 

tvil om at eiendomsrett til en g j e n stand innebærer fysisk og 

rettslig råderett over g j e n s t a n d e n innenfor de g r e n s e n e som settes 

av rettsordenen og andre r e t t i g h e t s h a v e r e s rett ^• Prembringerens 

r e t t i gheter etter o. § 43 er tidsbegrenset, mens rettighetene til 

eieren av et eksemplar er uten tidsbegrensning. 

Immaterialrettslige e n e r e t t s r e g l e r er blitt b e s krevet ved å si at 

0 

man har "eiendomsretten til det immmaterielle gode" som 

katalogen, verket m.v. representerer. Beskrivelsen kan gi opphav 

til b e g r e p s s a m m e n b l a n d i n g o g vil ikke bli brukt her. Den bør også

58 

unngås fordi den eksplisitt forutsetter en u l e gemlig g j e nstand som 

objekt for "eiendomsretten". Men læren om et immateriellt gode som 

9 

rettens gjenstand må nærmest sies å være gjendrevet 

1.3«3» Katalogregelen som i m m a t e r ialrettslig e n e r e t t s r e g e l ■ 

En mer realistisk synsmåte på den immaterialrettslige 

e n e r e t tsregel tar utgangspunkt i at det som ikke har fysisk, 

m a t eriell eksistens ikke kan eksistere på annen måte enn som en 

b e v i s s t h e t s o p p l e v e l s e , et b e v i s s t h etsinnhold 1 0 . Men som f r e m holdt 

ved drøftelsen av o p p l ysningsbegrepet (i del 1.2.7-3« siste 

avsnitt), kan ikke en enerett gjelde selve b e v i s s t h e t s o p p l e v e l s e n , 

tankeinnholdet eller kunnskapen. Den personlige o p p l e v e l s e av 

tanker, forestillinger, bilder m.v. er i det hele tatt u n n d r a t t 

r e t tslig regulering 1 1 . Eneretten må istedet knyttes til måtene, 

de m a t e rielle o m s t e ndighetene som kan brukes for å f r e m k a l l e 

12 

opplevelsen av et b e v i ssthetsinnhold 

Et eksemplar av katalogen er egnet til å formidle det t a n k e m e s s i g e 

innhold, den kunnskapen frembringeren har søkt å gi u t t r y k k for. 

Den immaterialrett8lige enerettsregel gir derfor r e t t i g h e t s 

haveren enerett til bestemte handlemåter - k a t a l o g r e g e l e n til 

1 3 

e k s e m p l a r f r e m s t i l l i n g . 

En har ikke nådd frem til enighet om hvilke konsekvenser som skal 

trekkes av denne synsmåten : Skal gjenstandslæren forkastes 

f u l l s tendig ? Eller bør den beholdes som et hjelpemiddel for 

tanken - som en pedagogisk modell - selv om den tilslører 

vesentlige ulikheter mellom tingsrett og immaterialrett ? 

14 

Modellen byr på fordeler ved analyse av e k s e m p l a r b e g r e p e t 

(eksemplar av hva). Samtidig fokuserer den på identitetsproblemet 

: Bare slike eksemplarer som er egnet til å formidle det 

kunnskapsmessige (for verk o p p l e v e l s e s m e s s i g e ) innhold 

frembringeren har nedlagt i arbeidet omfattes av eneretten. Mange 

ser derfor modellen som et tjeDlig pedagogisk hjelpemiddel ved en 

overfladisk orientering. Men for en dypere forståelse av

59 

k a t a logregele» som en i m m a t e r i a l r e t t s l i g enerettsregel må en gå 

1 5 

grundigere til verks . E n e r e t t s k o n s t r u k s j o n e n er for ø v r i g ikke 

selvsagt. På mange områder går u t v i k l i n g e n for tiden i retning av 

tvangslisenser (berørt i del 1 -3-5-)- Mens e n e r e t tssystemet til 

åndsverk ikke kan forandres uten e n d r i n g i internasjonal 

konvensjon eller i Norges forhold til internasjonal konvensjon, 

står lovgiveren fritt når det gjelder tabeller, formularer m.v. 

1.3.4. Nærmere om e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t . M o n o p o l i s e r i n g av de 

s a mmenstilte o p p l y s n i n g e n e ? 

1.3.4.1. Motiver for ettergjøring. 

Viktigst er k o n k u r r a n s e m o t i v e t f r e m h e v e t i forarbeidene ; k o piere 

for å tilby arbeidet til lavere pris. I praksis ligger imidlertid 

den økonomiske interessen i k a t a l o g a r b e i d e n e oftest ikke så mye i 

inntektene ved salg av e k s e m p l a r e r av arbeidet som i salg av 

a n n onseplass i katalogen. Dette g j elder for eksempel 

a d d r e s s e b ø k e r , veivisere og l okale telefonkataloger. Interessen 

for å ettergjøre en k a talog kan derfor være betydelig selv om 

katalogen spres til en svært lav pris eller endog gratis. Andre 

motiver kan også spille inn ; Svensk bokkatalog var ikke 

tilgjengelig (utsolgt) da den ble g j e n stand for opptrykk og en 

dansk p l a n t e k a t a l o g ble e t t e r g j o r t fordi ettergjøreren ville endre 

én av de g j e nnomgående o p p l y s n i n g e n e (prisene) i katalogen (UfR 

1983 side 981 ). 

1.3.4.2. Eneretten gjelder e k s e m p l a r e r av s a m m e n s t i l l i n g e n . 

Det går klart frem av f o r a r b e i d e n e at det er den konkrete 

s a m m e n s t i l l i n g e n av opplysninger som er vernet, ikke den e n k e l t e 

op p l y s n i n g 1(j. At de enkelte d a t a fritt kan ettergjøres n e v n e s 

1 7 

også i teorien . Dette er vel såpass innlysende at det ikke 

foranlediger videre utdyping. At eneretten heller ikke o m f a t t e r 

det anvendte sammenstillings- e ller o r d n i n g sprinsippet s k ulle

60 

heller ikke trenge noen utførlig begrunnelse. Ordningsprinsippet, 

for eksempel ordning etter alfabet, tids- eller nummerrekkefølge, 

b i b l i o t e k a r e n e s klassifiseringssystem m.v., må holdes ut fra den 

konkrete sammenstillingen ordningsprinsippet anvendes på. 

1.3*4.3- Gjelder eneretten deler av s a m m e nstillingen ? 

Et spørsmål som har dukket opp relativt ofte i praksis er hvor 

maDge opplysninger eller hvor stor del av katalogen som uten 

s a m t y k k e kan ettergjøres. En annen variant av spørsmålet er 

K a r n e l l s p r o b l emstilling : En lovstridig e t t e r g j ø r i n g må iallfall 

o m f a t t e "ett så stort antal uppgifter som skulle skyddas fOr sig" 

1 8 . At mindre deler av sammenstillingen kan e ttergjøres følger 

a l l e r e d e av henvisningen til sitatregelen (§ 13) i § 43, 3 * ledd. 

0. j 13 og andre regler som avgrenser katalogfrembringerens 

en e r e t t behandles i del 1.3•5- Vern av deler er ikke særskilt 

behandlet i forarbeidene. Men det er ganske klart at regelens 

begrunnelse kan være til stede i fullt monn selv om ikke hele 

katalogen tas med i vurderingen. Et eksempel : de e k sisterende 

a d d r e s s e b ø k e n e over næringsdrivende i det enkelte fylke er av et 

s likt o m fang at de åpenbart fyller vilkårene for å oppnå 

katalogvern. Handelskalenderen for hele landet t i l f r e d s s t i l l e r 

s e l v s a g t også vilkårene. Tenkt at fylkeskatalogene ikke forelå - 

ville da en delvis e t tergjøring av h a n d e l skalenderen for hele 

1 Q 

l andet som bare omfattet et fylke gå klar av § 43 ? • Eksemplet 

illustrerer at det ofte vil bero på målgruppe, m a r k e d s f o r h o l d m.v. 

i hvilke enheter sammenstilte opplysniner blir utgitt. Det synes 

lite holdbart å tillegge slike forhold utslagsgivende vekt når det 

er på det rene at de legislative hensynene også er til stede for 

en dels vedkommende. Det riktige må være å spørre om den 

e t t e r g j o r t e delen i seg selv kvalifiserer til k a t a l o g v e r n . 

Jeg mener altså at vurderingen av om en aktuell del må anses 

vernet må foretas konkret i det enkelte tilfelle av ettergjøring. 

Kartlovkomiteen ga seg imidlertid inn på g e n e relle betraktninger 

om hvor stor del av opplysningsmengden som måtte være ettergjort 

for at § 43 kunne sies å være krenket. Med u t g angspunkt i et 

20 

vesentlighetskrav antar komiteen at det foreligger ettergjøring

61 

dersom over halvparten av d e t a l j o p p l y s n i n g e n e fra o riginalen er 

21 

tatt med i nr. 2 • V idere antar komiteen at dersom det gjelder 

opplysninger som er lagt frem for første gang og som det har 

kostet særlige store o p p o f r e l s e r å tilveiebringe, vil kanskje en 

ettergjøring av mindre enn h a l v p a r t e n representere en krenkelse 

22 

23 

I den svenske dommen om de lokale telefonkatalogene la 

domstoleD til gruDn at det knapt kuDne være tvil om at en del av 

k a talog nr. 1 kunne være bærer av katalogvernet. Domstolen la 

videre til grunn at a n s l a g s v i s minst 1/3 av m a t e rialet i katalog 

nr. 2 var nytt (f r e m b r i n g e r e n av katalog nr. 2 mente 2/3 av 

25 

materialet var nytt ). Under h e n v i s n i n g til mengden nytt 

materiale og til at k a t a l o g e n e også på andre måter skilte seg ut 

fra hverandre ble nr. 2 f r i k j e n t for e t t e r g j ø r i n g s p å s t a n d e n 

I saken om SAS-publikasjonen "Plyveruterne fra og til København" 

27 erkjente saksøkte at 783 av de 1197 opplysningene i 

SAS-publikasjonen var g j e n g i t t i hans oversikt over "Københavns 

28 

flyveforbindelser" . Hans o v e r s i k t inneholdt også o p plysninger 

om de andre f l y s elskapenes ruter fra og til København. Disse var 

tilveiebragt fra andre k ilder enn SAS. Retten fant at det ikke 

29 

forelå ettergjøring av S A S - p u b l i k a s j o n e n 

30 

En svensk dom til : To p o s t o r d r e f i r m a e r solgte begge tilbehør 

til lystbåter og hadde laget s a l g s k a t a l o g e r over sine artikler med 

bilder av, og data om varene. Katalogen til firma nr. 2 var 

fremstilt ved hjelp av u t k l i p p fra en rekke andre kataloger. Fra 

katalogen til firma nr. 1 h adde nr. 2 blant annet kopiert 2/3 av 

en side som besto av en m o n t e r i n g med både bilde og tekst. 

P risangivelseDe og a r t i k k e l n u m r e n e var klippet bort, men e llers 

var tekstene helt identiske. Tingsrfttten la til grunn at nr. 1's 

katalog, som totalt var på 52 sider, var vernet etter 

katalogregelen . Men retten a ntok at den kopierte montasjen 

utgjorde en så liten del av k a t a l o g e n at forholdet ikke 

32 

representerte noen k r e n k e l s e . HovrHtten erklærte seg enig i at 

nr. 1 's katalog var o m f a t t e t av katalogvernet og u t talte v idere 

33 . 

"FBr att aven den del av katalogen varom ar fråga skall vara

62 

skyddad måste den sjftlvst&ndigt u p p fylla kraven på att 

utgttra en sammanstailning av ett stort antal uppgifter." 

Retten gikk deretter i detalj inn på teksten i den aktuelle 

34 

montasjen før den konstaterte : 

" Y achtutrustning har dftrvid gjort ett urval av 

uppgifter från olika håll samt en sjålvst&ndig 

sammanstailning av dessa uppgifter. S a m manstållningen måste 

anses innehålla ett stort antal uppgifter av b e t y d e l s e fBr 

kOpare av reglage varom h&r ar fråga. Den synes ej vara så 

enkel att sannolikhet fOreliggar att två eller flera 

personer oberoende av v a r a n d r a skulle gttra så gott som 

identiskt samma produkt. Vid nu angivna fOrhållanden finner 

hovratten att ifrågavarande katalogdel bOr åtnjuta skydd 

enligt 49 § u p p h o v s r a t t s l a g e n . Innvandingen om att 

fOrfarandet ar tillåtet enligt 14 § samma lag fttrtjarar ej 

a v s e e n d e ." 

Etter mitt skjønn blander hovratten her sammen kravene til 

o p p h a v s r e t t s l i g vern med kravene til katalogvern. V u r d e r i n g e n e om 

utvalg av opplysninger, s e l v s t e n d i g s a m m enstilling og 

s a n n s ynligheten for at flere personer u a v h engig av h v e r andre 

kommer frem til identisk produkt er tydelige indikasjoner på 

dette. De representerer tradisjonelle hjelpemidler ved vurderingen 

av om en tekst er opphavsrettslig vernet eller ikke (særlig i 

s vensk teori er risikoen for dobbeltfrembringelse blitt tillagt 

a v g j ørende betydning for v e r k s h ø y d e b e d ø m m e l s e n ). Jeg mener 

tingsratten her fant frem til det riktige standpunktet. 

1 .3 .4.4. E t t e r g j ø r i n g s v u r d e r i n g e n . 

Av forarbeidene fremgår at også ^ "mer eller mindre beslBjade 

plagiat" er e t t e r g j ø r i n g e r . Lassen refererer f o rarbeidene på dette 

punktet og undres hvordan 

"et 'beslttjad plagiat' av en togtabell eller en 

telefonkatalog skulle se ut, hvis det ikke skulle dreie seg 

om en gjengivelse av bare en v e s g ntelig del av o p p l ysningene 

i originalen." (Lassens u t h e v i n g ) . 

En kvantitetsvurdering vil naturlig stå sentralt i 

ettergjøringsvurderingen. Jeg tror likevel en isolert bedømmelse 

av antall opplysninger må s u p pleres med andre betraktninger. 

For det første må det legges vekt på hva nr. 2 'b produkt ellers 

inneholder av egne, innsamlede o p plysninger eller o p plysninger

63 

innsamlet fra andre kilder. I saken om de lokale t e l e f o n k a t a l o g e n e 

T7-------------------------la 

retten i første rekke vekt på at minst 1/3 av o p p l y s n i n g e n e 

var nye og at dette u b e s t r i d e l i g s k y ldtes en betydelig 

a rbeidsinnsats fra nr. 2's side. Nr. 2 hadde sendt ut en 

reklamefolder med tilbud til a b o n n e n t e n e om innføring av "ekstra" 

opplysninger i k a t a logen Han hevdet dessuten å ha skaffet seg 

g r u n n l a g s m a t e r i a l e fra Televerket. Påtalemyndigheten mente 

imidlertid at nr. 2 rett og slett hadde brukt trykksatsen fra 

produksjonen av k a t a l o g nr. 1 (som var n r . 2 's eiendom). 

P åtalemyndigheten påviste at rene feil i telefonnumrene og 

a d d r e s s e a n g i v e l s e n e gikk identisk igjen i begge l o k a l k a t a l o g e n e , 

mens de a k t uelle o p p l y s n i n g e n e var korrekte i Televerkets 

r i k s t e l e f o n k a t a l o g . Domstolen kan ikke ha festet tillit til nr. 

2 's forklaring om at de uoppdagede feilene måtte skyldes dårlig 

korrekturlesning, siden den ikke u t r y k k e l i g la vekt på denne 

påberopte e g e n i n n s a t s e n fra nr. 2's side. I saken om o v e r s iktene 

over f l y f o r b i n d e l s e n e til og fra København var det opplyst at 

o p p l y s ningene om de andre (enn SAS) f l y s e l s k a p e n e s flyvninger dels 

var hentet fra den engelske f a r t s planen " A B C " , dels fra de enkelte 

40 

f l y s elskapene . Nr. 2's i n n s a m l i n g av opplysninger kan gjelde en 

annen type o p p l y s n i n g e r enn de nr. 1 's frembringelse inneholder, 

eller det kan dreie s e g om o p p d a t e r i n g , a j o u r f ø r i n g av det 

foreliggende m aterialet. For en m a j o r i t e t av katalogproduktene er 

det oppdateringen som gjør katalogen interessant. 

Det kan dessuten være aktuelt å legge vekt på at den katalog- 

a nsvarlige har ordnet o p p l y s n i n g e n e på en annen m å t e . Som referert 

i del 1 .2.9. (før note 102) skilte s a m m e n s t i l l i n g s p r i n s i p p e t i de 

to l o k a l k a t a l o g e n e seg fra s a m m e n s t i l l i n g s p r i n s i p p e t i 

r i k s k a t a l o g e n . Det var n e ttopp denne ulikheten mellom l o k a l k a t a l o g 

nr. 1 og r i k s a k a t a l o g e n som utgjorde g r u n n l a g e t for at 

l o k a l k a t a l o g nr. 1 ble ansett vernet etter § 49. (Hovr&ttens dom 

er sitert ved note 103 i del 1.2.9«) Når retten ved b e d ø m m e l s e n av 

l o k a l k a t a l o g e n e la vekt på at de - u tover at nr. 2 inneholdt minst 

1/3 nye o p p l y s n i n g e r - også ellers skilte seg fra h v e r andre ^1 - 

siktet den blant annet til at a b o n n e n t e n e i én bydel utenfor 

b y k j ernen (ordnet i en s æ r skilt o p p stilling) i nr. 2 var oppført 

42 

etter systematikken i r i k s t e l e f o n k a t a l o g e n

Ettergjøringsbedømmelsen blir derfor etter min mening en mer 

64 

h e l h e t l i g vurdering der alle de nevnte momentene kan spille inn. 

Det kan påberopes støtte for dette s t a ndpunktet i teorien : 

Karnell anfører at om v urderingen ikke bare skal være kvantitativt 

bestemt, blir det spørsmål om "hur likheten ter seg i stort mellan 

e ftergjord och eftergjttrande produkt" T. Lund mener vernet 

utover slavisk kopiering også omfatter "efterligning med visse 

variationer, på samme måde som inden for o p h a v s r e t t e n ." 

Sammenligningen med o p p havsretten kommer jeg tilbake til i del 

1 .8 .2 . 

Fellestrekket ved de supplerende momentene er at de alle er 

m a n i f e s t a s j o n e r av at nr. 2 har utført et arbeide i første hånd, 

et originært a r b e i d e . Han har nedlagt en egen i n n s a t s . Sammenholdt 

med de legislative hensynene katalogeregelen hviler på, fremstår 

det som en fornuftig løsning at om n r . 2 har nedlagt t i l s t r e k k e l i g 

e geninnsats, så oppnår han et s e l v s t e n d i g katalogvern for sitt 

arbeide. Forutsetningen er at den originære innsatsen fremgår av, 

e ller lar seg påvise i k a t a l o g a r b e i d e t . Om dette ikke er t i l f ellet 

bør nr. 2 ta vare på u n d e r l a g s m a t e r i a l e t for eventuelt å kunne 

b e v i s e sin egeninnsats. Situasjonen der den originære innsatsen i 

det hele tatt ikke fremgår av katalogarbeidet selv er behandlet i 

del 1.3.4.5. 

Det må oppstilles et a k t s o m h e t s k r a v ved nr. 2's i n n s amling av 

o p p l y s n i n g e r . En fem år gammel dansk underrettsdom illustrerer 

d ette : Nr. 1 hadde utgitt noen veivisere i en del kommuner. 

Nr. 2 var igang med å forberede en tilsvarende utgivelse, og 

s endte ut forespørsler til kommunene om u t l e vering av en del 

informasjon om kommunale forhold. Kommunene ga den ønskede 

informasjonen i form av klipp fra nr. 1 's publikasjon med enkelte 

rettelser og tilføyelser. Direktøren i nr. 2 (et reklamebyrå) var 

bekjent med nr. 1 's veivisere, men hevdet at han ikke kjente de 

igjen i de tilsendte klipp. Nr. 2 hadde ikke utført noe e g e ntlig 

redaksjonelt arbeide. Retten var ikke i tvil om at nr. 2 burde ha 

f orstått at man ved å anvende de tilsendte klippene kunne krenke 

en annens rett og idømte en e rstatning på kr. 40 000. 

Hva med situasjonen der o p p lysningene i en j 43-vernet katalog

slavisk overføres til en annen r e p r e s e n t a s j o n s f o r m ? Er dette 

65 

ettergjøring ? Et eksempel er oversettelse fra norsk til engelsk, 

men det mest praktiske e ksempelet idag er nok o v e r f ø r i n g til 

maskinlesbar form slik at en datamaskin kam n y t t i g g j ø r e seg 

materialet. Slik o v e r f ø r i n g foregår helt slavisk : det som skjer 

er at hvert enkelt av de benyttede tegn i det norsk tegnsettet 

erstattes av den b i n æ rkoden som etter en vedtatt k onvensjon er 

satt lik tegnet. For at d a t amaskinen skal kunne "lese" b i nærkodene 

må de dessute« være lagret på spesielle l a g r i n g s m e d i a (diskett, 

magnetbånd m.v.). F o r a r b e i d e n e indikerer at l o v k o n s i p i s t e n e hadde 

trykk på papir i t a nkene da de utformet k a t a l o g r e g e l e n men de 

kjente knapt til at andre r e p r e s e n t a s j o n s f o r m e r skulle bli 

praktisk og k o m m e r s i e l l t viktige. Om o v e r f ø r i n g til annen 

representasjonsform ikke skulle anses som e t t e r g j ø r i n g ville det 

innebære " interessante" konsekvenser : Det ville være tillatt å 

ettergjøre k r e d i t t o p p l y s n i n g s r e g i s t r e , a d d r e s s e l i s t e r , 

t e lefonkataloger m.v. i binær (digitalisert) form, mens det ville 

representere u l o v l i g e t t e r g j ø r i n g å trykke ut m aterialet. Poenget 

her er blant annet at den maskinlesbare r e p r e s e n t a s j o n s f o r m e n 

tillater a dskillige typer bruk og u t n y ttelse uten at det 

fremstilles noen trykt papirkopi (s t i k k o r d m e s s i g ; a utomatisk 

gjennomsøkning, k o b l i n g og visning på skjerm). Kartlovkomiteen 

mente i 1971 at g j e ngivelsen, for å være ulovlig, formodentlig 

måtte "dreie seg om et arbeid av noenlunde t i l s v a r e n d e slag som 

A 7 

originalen" . Idag p r o d u s e r e s imidlertid kart på g r u nnlag av 

kartdatabaser (k a r t o p p l y s n i n g e n e er lagret digitalt). 

K artlovkomiteeu - som søkte sterkere r e t t s b e s k y t t e l s e for kart - 

ville derfor neppe landet på samme s t a n dpunkt idag. 

For åndsverk følger det av o. $ 2,2,. ledd at en slik 

r e p r e s e n t a s j o n s f o r m som kan leses av en d a t a m a s k i n også kan anses 

som et eksemplar av v erket Etter min o p p f a t n i n g måtte 

løsningen blitt den samme også uten $ 2,2. ledd - det 

m a s k i n l e s b a r e e k s e m p l a r e t er klart nok et e k s e m p l a r i j 2,1 . ledds 

forstand : F i k s e ringen til lagringsmediet har den nødvendige 

bestandighet, jfr. vilkårene for at eksemplar skal anses å 

foreligge (ved note 20 og 21 i del 1.1.3.). O v e r f ø r t på 

katalogarbeider i nnebærer dette at e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t må gjelde 

u a v h e n g i g av den r e p r e s e n t a s j o n s f o r m o g det bærende medium

66 

k a t a l o g a r b e i d e t måtte være overført til. A vgjørende er om det kan 

sies å foreligge et eksemplar av katalogen i o p p h avsrettalovena 

f o r s t a n d . 

P r o b l e m s t i Ilingen. 

E t t e r g j ø r ingsvurderingen - kan frembringeren forby 

andre å s a mmenstille de samme opplysningene ? 

Det tilsvarende spørsmålet for opphavsrettens del kan besvares ved 

å peke på at den o p p h a vsrettslige beskyttelse gir et 

49 

e t t e r l i g n i n g s v e r n , men ikke et p r i o ritetsvern , og det må være 

på det rene at heller ikke katalogregelen kan påberopes for å 

gripe inn overfor en selvstendig, parallell frembringelse. At to 

p e r s o n e r uavhengig av hverandre slumper til å lage identiske 

f r e m b r i n g e l s e r betegner unntakssituasjonen. Men de oppnår begge 

k a t a l o g - (eller opphavsrettslig) vern, og noe spørsmål om hvem som 

var først blir det ikke. (Et annet forhold er at det må stilles 

g a n s k e strenge krav til beviset for at nr. 2 ikke kjente til 

n r . 1'8 frembringelse). 

Men spørsmålet er om e t t e r l i g n i n g s b e s k y t t e l a e n etter § 43 gir vern 

o v e r f o r en identisk f r e m bringelse når frembringer nr. 2 har kjent 

til, hatt frembringelse nr. 1 som forbilde - men selv har samlet 

inn, registrert, tilrettelagt o g redigert opplysningene ? 

Poenget her er at et bekreftende svar innebærer at nr. 2's 

m u l i g h e t e r for å utnytte det tankemessige idéinnholdet en katalog 

r e p r e s e n t e r e r i så fall er langt snevrere enn mulighetene for 

i d é u tnyttelse av et åndsverk. 

Et eksempel klargjør poenget : Nr. 1 har utgitt en oversikt over 

alle s e l v s tendig næringsdrivende i Kongsvinger, ordnet bransjevis. 

Nr. 2 ser et interessant annonsemarked ved en slik utgivelse og 

ø n s k e r å gjøre det samme. Om nr. 1's oversikt består av fyldige, 

b e s k r i v e n d e tekster, intervjuer og lignende, vil nr. 2 kunne forme 

sine egne tekster og utgi en tilsvarende oversikt uten å krenke 

nr. 1's opphavsrett. Om nr. 1's oversikt består av en fortegnelse

over "de harde fakta" (navn, bransje, p o s t a d d r e s s e , 

b e s ø k s a d d r e s s e , tlf. nr., personlig n æ r i n g s d r i v e n d e / a n s v a r l i g 

67 

s e l s k a p / a k s j e s e l s k a p m.v.) blir situasjonen den at nr. 2 ikke kan 

fremstille en t i l s v arende oversikt uten at hans frembringelse blir 

lik nr. 1's oversikt. Den type idéutnyttelse som står åpen for nr. 

2 er å ettergjøre en så liten del av katalogen som ikke er vernet 

i seg selv, å tilføye nye opplysninger samt sørge for at alle 

o p p l ysningene er o p p d aterte (utgiveren av l o k a l k a t a l o g nr. 2 i 

Luleå benyttet seg av alle disse tre mulighetene). Idéutnyttelsen 

kan dessuten bestå i å lage en f o r t e gnelse over n æ r i n g s d r i v e n d e i 

en annen by, en fortegnelse over en annen personkrets i 

Kongsvinger osv. Poenget her kan uttrykkes slik at idéutnyttelse 

av k atalogarbeider - med unntak som n ettop nevnt - nærmest med 

nødvendighet må føre til et produkt som er en kopi av katalog nr. 

1 . 

Grunnen til at det forholder seg slik er den manglende mulighet 

for v a riasjonsbredde i m e d d e l e l s e s m å t e n . Por o p p h a v s r e t t s l i g 

vernede verk er det nettopp v a r i a s j o n s b r e d d e n i u t t rykksmåten som 

fører til at det tankemessige innholdet i verket fritt kan 

utnyttes så lenge nr. 2 gir det t a nkemessige innholdet en annen 

utforming. Normalt byr ikke det på problemer. Men på områder der 

v a r i a s jonsbredden av naturlige grunner er mindre blir dette 

annerledes. Et s t a n d a r d e k s e m p e l er faglitteratur. Her vil 

forfatterens s p i llerom jevnt over være mindre enn ved 

skjønnlitteratur. Ved f r e m s t i l l i n g av enkelte emner, e ksempelvis 

m a t e m atiske metoder, vil spillerommet kanskje i første rekke 

gjelde selve tilretteleggelsen og presentasjonen av stoffet. Jo 

mer en fremstilling preges av, eller bare inneholder fakta, jo 

mi n d r e blir spillerommet. En s a m m e n s t i l l i n g av en mengde 

opplysninger vil typisk ha et "nakent" preg, uten s p i llerom for 

særlige variasjoner. V a r i a s j o n s m u l i g h e t e n e vil først og fremst 

ligge i s a m m e n s t i l l i n g s p r i 8ippet og den typografiske utformingen. 

Men hvilket o r d n i n g s p r i n s i p p som er h e n s i k t s m e s s i g gir seg ofte 

selv (p e r s o n f o r t e g n e l s e r ordnes nær alltid a lfabetisk på e t t e rnavn 

og fornavn), og den typografiske u t formingen omfattes ikke av 

k a t a l o g v e r n e t (se nedenfor). 

F o r a r b e i d e n e .

68 

S p ø r smålet om idéutnyttelse som gjennom nedlagt egeninnsats fra 

nr. 2 's side fører til en identisk eller nær identisk katalog er 

ikke s æ r skilt drøftet i forarbeidene. Forslaget om et formularvern 

ble drøftet og forkastet av A u k t o r r a t t s k o m i t e e n , først og fremst 

på grunn av bransjens lunkne holdning, men også under h e n v i s n i n g 

til at "mfljligheten f(Jr enskilda f U retag att erhålla monopol på 

50 

s p e c i e l l a blankettyper utgOra ett stort hinder" for u t v i k lingen 

i retning av eo s tandardisering av b l a n k e t t m a t e r i a l e t . Med 

s t a n d a r i s e r i n g s m o m e n t e t som b e g r u nnelse forkastet man senere 

tanken om et formularvern både i Danmark og i 'Finland Som 

eneste land gjennomførte Norge en særskilt beskyttelse for 

formularer. Mea verken i de s akkyndiges innstilling, i 

O d e l s t i n g s p r o p o s i s j o n e n eller i Odelstingets innstilling er 

f o r m u l a r v e r n e t drøftet - heller ikke m o t f o r e stillingene om at 

s t a n d a r d i s e r i n g e n på området ville kunne hindres. Når det gjelder 

de andre vernede kategoriene har jeg ikke funnet noen særskilt 

d r ø f t e l s e av monopolspørsmålet i noen av de nordiske lands 

forarbeider. Men det betyr ikke at forarbeidene ikke inneholder 

noe av interesse for spørsmålet. 

For det første gir en samlet l e sning av alle de nordiske lands 

f o r a r b e i d e r det bestemte inntrykk at en ønsket å gi de aktuelle 

f r e m b r i n g e l s e r et visst vern, men ikke ville bygge ut til en 

f u l l s t e n d i g opphavsrettslig beskyttelse. Valget av den korte 

v ernetiden peker også i denne retningen. Noen intensjon om å 

innføre et sterkere vern for kataloger kan altså ikke spores i 

forarbeidene. Følgende v u r d ering fra de danske delegerte er g anske 

53 

r e p r e s e n t a t i v : 

"Man har anset det for tilstrækkeligt at bestemme, at de 

ikke må eftergOres uden frembringerens samtykke, og her, 

hvor det drejer sig om frembringelser af et mindre 

individuelt præg, er det ikke nødvendigt at beskytte dem i 

så lang tid som de egentlige litterære og kunstneriske 

værker" (de delegertes utheving). 

For det andre fikk lovkonsipistene klare signaler fra 

h ø r i n g s i n s t a n s e n e om at en så med a d s k i l l i g skepsis og uro på 

k o n s e k v e n s e n e av et monopol : Det svenske advokatsamfundets styre 

anførte at ^4 

"enligt ordalagen under bestammelsen skulle falla t. ex. 

l o g a r i t m t a b e l l e r , r&knetabeller och råntetabeller av det

69 

slag som redan tidigare utgivits. Då detta ej kan ha varit 

avsett, synes det styrelsen lämpligt att i motiven tydligare 

klargöres den begränsade räckvidd som å s y f t a s . " . 

Advokatsamfundet anførte dessuten at bestemmelsen kunne hindre en 

legitim trykning av et program for et skuespill som fremføres av 

55 

en annen arrangør, men med samme r o l l e b e s e t n i n g . Den svenske 

56 

bokforleggerforeningen mente 

"Att helt allmänt ge katalogutgivare en ensamrätt är enligt 

föreningens mening onödigt konkurrenshämmande och 

prishöjande. Sålunda torde exempelvis u t g i vning av en del nu 

förekommande lokala tågtidtabeller bli beroande av samtycke 

från utgivaren av p u b likationen Sveriges k o m m u n i k a t i o n e r . 

Annonsørforeningen i Sverige hadde også inevendinger og fremholdt 

at 57 : 

"förslaget skulle leda tili osäkerhet; näringslivet har 

behov av statistiska data av olika slag, register (Jver 

kunder och kundämnen m.m., men om förslaget genomfördes 

skulle man vid varje tillfälle behöva f råga sig huruvida en 

viss sammanställning av sådana uppgifter vore skyddad eller 

i c k e .". 

Det svenske salgs- og r e k l a meforbundet tok opp spørsmålet om 

58 

v ernet også omfattet den typografiske u t f o r mingen . Til de 

svenske bokforleggere hadde d e p a r t e m e n t s s j e f e n denne kommentaren 

59 . 

"Fôr att anknyta till det n ämnda exemplet måste det 

självfallet vara tillåtet att i lokala tidtabeller eller 

eljest återge uppgifter om tågtider, biljettpriser o. dyl. 

utan hirder av att s ådana uppgifter sammanställts i Sveriges 

k o m m u n i k a t i o n e r " . 

Til advokatforeningen var svaret ^ : 

"Då det är Bammanställandet som skyddas, följer att den som 

utger ett material, vilket redan t i d igare sammanställts, 

icke får eget skydd för utgivniogen. R ä k netabeller o. dyl. 

av det slag som förut p u blicerats blir alltså icke genom ny 

u t g i v n i c g ftJremål fôr nytt skydd.". 

Til s pørsmålet om vern også av den t y p ografiske utformingen 

f r e m h o l d t d e t artementssjefen at 

"skyddet ej avser a r b etets t y p o g r a f i s k a utstyrsel som sådan; 

skulle en liknande utstyrsel användas vid s a m m a n s t ä l l n i n g av 

a ndra slags uppgifter utgör detta icke intrång i den förste 

f ramställarens rätt enligt stadgandet. Ett generellt skydd 

av denna art skulle uppenbarligen föra för långt." 

Han tilføyde at i spesielle tilfelle kan bruk av en annen utgivers 

62 

u t styr rammes a.v k o n k u r r a n s r e t t s l i g e bestemmelser - for norsk

70 

retts vedkommende er de mest nærliggende hjemlene §§ 1,1. ledd og 

9 i m a r k e d s f øringsloven. D e p a r t e mentssjefen lot innvendingen fra 

a d v o k a t s a m f u n n e t om programmer og innvendingen fra annonsør- 

foreningen stå ukommentert. Også den finske f o r l e g g e rforeningen 

anførte at om fremstilleren av tabeller m.v. ble forbeholdt 

"uteslutande r&tt till alstren, blir fBljden blott 

p r i s s t e g r i n g och den fria konkurrensen omttjlig&res". 

Ikke i noen av landenes forarbeider har jeg funnet noe som 

u t t r y k k e l i g viser at man vurderte effekten av e t t e r g j ø r i n g s v e r n e t 

med tanke på de snevre m u l i g hetene for å utnytte det tankemessige 

innholdet en katalog representerer. Å hevde at man fant det så 

o p plagt at slik utnyttelse ikke skulle være tillatt etter 

k a t a l o g r e g e l e n tror jeg neppe er holdbart. Stilt overfor kritikken 

og uroen fra høringsinstansene nøyde man seg med å henvise til at 

e t t e r g j ø r i n g av deler var tillatt og at ny utgivelse av det samme 

m a t e r i a l e t etter 10-års fristens u tløp ikke fikk en ny vernetid 

til å løpe. (Spørsmålet om utgivelse av et oppdatert materiale 

fører til at ny vernetid begynner å løpe er drøftet i del 1.4.). 

Om man ved innføring av en regel til vern for det som er blitt 

kalt o p p h a v s r e t t e n s småmynt ^ hadde til hensikt å gi disse 

s m å m ynter et vern som på ett område rent faktisk er sterkere enn 

det o p p h a v s r e t t s l i g e vernet, så burde man kunne vente at 

lovgiveren vurderte de ulike hensynene som gjør seg gjeldende og 

e v e n tuelt t i l k j ennega at det sterkere vern var en tiltenkt og 

ø n sket konsekvens. Men det ser ikke ut til at problemstillingen 

ble identifisert. Jfr. også den uttalelsen fra de danske 

f o r a r b e i d e n e gjengitt ovenfor ved note 53- Helhetsinntrykket en 

sitter igjen med etter å ha lest forarbeidene er at k o n s e k v e n s e n e 

av e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t ikke ble tilstrekkelig gjennomtenkt. 

T e o r i e n . 

K arnell anfører at den monopolisering av informasjon som 

katalogregelen kan innebære er av en slik betydning at en må 

spørre om ikke regelen kan føre til en alt for sterk i n n skrenkning 

i konkurransen i en del tilfeller . Koktvedtgaard har fremholdt 

at det følger av produktenes beskjedne beskaffenhet at 

k a t a logvernet må være snevrere enn o p p h a v s rettsvernet b b , og 

67 

Lassen har erklært seg enig i dette . Lassens uttalelse knytter

71 

seg riktignok til selve i d entitetsprøvningen ("beslttjat plagiat"), 

mer må også være relevant her. Lassen nevner også - på et helt 

generelt plan - at k a t a logregelen like lite som opphavsretten kan 

68 

"verne en tankerekke eller en metode" . På den annen side mener 

69 

hai) at katalogregelen 

"etablerer et ganske v idtgående vern for sett eller grupper 

av data - noe o p p h avsretten så og si pr. definisjon aldri 

kan gjøre" (Lassens u t h e v i n g ) . 

Han mener katalogregelen dermed vil kunne verne andre sider ved 

70 

det aktuelle arbeidet . Det springende punktet blir hva som 

ligger i "et ganske v i d t gående vern" - Lassen tar ikke her direkte 

s t i lling til problemstillingen om nr. 1 kan forby nr.2's 

idéutnyttelse som gjennom eget originært arbeide resulterer i et 

(nært) identisk arbeide. 

K artlovkomiteen følger de samme tankebaner som Lassen og 

f remholder - på b a k grunn av forarbeidenes uttalelse om at vernet 

71 

omfatter de tilslørte ( " b e s l O j a d e " ) plagiater - at "dette i 

praksis vil bety at man har fått innført et vern for de faktiske 

o p p lysninger et arbeid av dette slag inneholder." I neste setning 

gjengir komiteen imidlertid Lassens u n dring over hvordan et 

"besltljat plagiat" av en togtabell skulle se ut, om det ikke var 

ved at man g j e n g a en vesentlig del av opplysningene i originalen. 

Det er derfor uklart om Kartlovkomiteen tar direkte standpunkt til 

den p r o b l e m s t i l l i n g e n som drøftes her. A. Lund anfører at det er 

72 

"i tråd med a l m i n n e l i g o p p h a v s r e t t s l i g såvel 

som k o n k u r r a n s e r e t t s l i g tankegang når det i motivene til 

bestemmelsen p resiseres at man ikke tar sikte på et vern for 

den tanke som ligger bak s a m m e n stillingen av o p p l y s n i n g e r " 

(men anfører ikke hvor i motivene hun har funnet denne 

presiseringen ). 

Hun fremholder videre at 

73 

"den som først har samlet opplysningene og s ammenstilt dem 

oppnå et reelt monopol på kataloger osv. av 

v e d k o m m e n d e type" , 

men f o r t setter litt nedenfor, med tanke på b r ansjekataloger at ^ 

"Den a n v i s n i n g man efter min m e n i n g må gi nummer to, er selv 

å samle inn opplysningene fra de aktuelle bedrifter og 

f orberede seg på å kunne bevise at det alt vesentlige av 

o p p l y s n i n g e n e er samlet inn og sammenstilt av u t g i v eren." 

Hun mener problemstillingen er langt fra upraktisk og peker på den

72 

utbredte produksjoner av b r a n s j e k a t a l o g e r . 

Et karakteristisk trekk ved Astri Lunds eksempel er at utvalget av 

o p p l y s n i n g e r i en viss f o r stand er gitt på f o r h å n d . Når formålet 

er å skaffe til veie en oversikt over norske m ø b e l f o r h a n d l e r e , er 

det ikke til å undres over at nr. 2 etter diverse undersøkelser 

ikke bare presenterer en k a t a l o g med en (nær) identisk 

p e r s o n f o r t e g n e l s e som den i nr. 1 ’s allerede utgitte oversikt, men 

at også de typer opplysninger han har funnet det relevant å ta med 

om den enkelte forhandler er (rær) sammenfallende med de 

kategorier opplysninger som finnes i nr. 1's oversikt. Hvilke 

o p p l y s n i n g e r som skal tas med bestemmes av formål og målgruppe 

Et visst s p i llerom for v a r i a s j o n e r er det ved valg av det 

p r i n s i p p e t o p p lysningene skal ordnes etter (bransjevis eller etter 

g e o g r a f i s k område, men innea b r a n s jen/området ordnes de 

næringsdrivende nær alltid a l f a b e t i s k ) , spillerommet er likevel 

ikke stort nok til at vi kan snakke om noen skikkelig 

v a r i a s j o n s b r e d d e . Av andre eksempler der utvalget av opplysninger 

nærmest er gitt kan nevnes de o ffentlige skattelister 

(Ligningsboka), lokale t e l e f o n kataloger, kataloger over et lands 

frimerker (Norgeskatalogen) og mynter. 

Eksempler fra rettspraksis og andre kilder. 

R e t t s p r a k s i s på katalogområdet er generelt nokså mager, og vi har 

ingen dom der faktum helt ut illustrerer problemstillingen her. 

Det kan hevdes at dette viser at det er få som vil utnytte den 

ideen som er m a t erialisert i nr 1.'s katalog. Men det kan også 

anføres at dette viser at det er få k a t a l o g f r e m b r i n g e r e , om noen, 

som i det hele tatt ville finne på å gå til sak for å hindre noen 

i å gjøre det samme som de selv har gjort. 

Saken om S A S-publikasjonen ("Flyveruterne fra og til København") 

er av interesse. Nr. 2 ville utgi en oversikt over alle 

"Københavns f l y v e f o r b i n d e l s e r ", og anførte blant annet at en viss 

likhet nødvendigvis måtte følge av at SAS's basislufthavn var 

76 

København . Nr. 2 anførte også at hensikten med utgivelsen var å 

77 

f remstille en f u l l s tendig nøytral v eiledning av alminnelig 

interesse for forbrukerne ^ for å stimulere et fritt valg mellom 

75

73 

de e k sisterende forbindelsene. Det ble f r e mlagt en uttalelse fra 

79 

Dansk R e j s e b u r e a u f o r e n i n g der det ble gitt uttrykk for at det 

måtte være interesse for nr. 2's publikasjon blant publikum, 

særlig forretningsfolk, og at o p p l y s n i n g e n e måtte anses å være 

relevante og ordningen av dem helt f o r s v a r l i g og praktisk. Ved 

o pphevelsen av det nedlagte fogedforbudet la retter dels vekt på 

at en b e t ydelig del av m aterialet var t i l v e i e b r a g t fra andre 

kilder enn SAS-publikasjonen (se del 1.3-4.2.), dels på at 

formålet med publikasjon nr. 2 var en o r i e n t e r i n g av det reisende 

80 

publikum om samtlige f lyforbindelser . Siden fogedforbudet mot 

utgivelsen av nr. 2's publikasjon etter rettens mening bygde på en 

uriktig forståelse av e t t e r g j ø r i n g s b e g r e p e t , ble SAS dessuten 

idømt e r s t a t n i n g (kr 75 000) og måtte dekke nr. 2's 

s aksomkostninger, i denne saken var forholdet at nr. 2 i praksis 

neppe kunne skaffe til veie fullstendige o p p l y s n i n g e r om SAS's 

forbindelser fra annet hold enn (direke eller indirekte) fra SAS 

selv. Forholdet er for så vidt parallelt med tilfeller der det 

offentlige sitter inne med p e r s o n f o r t e g n e l s e r (s k a t t e m a n t a l l , 

o versikt over telefonabonnenter) eller annet § 43-materiale 

( programoversikter, statistikk). Ulikheten l igger i at den 

offentlige publikasjonen ofte spres til en s terkt subsidiert pris 

(Statistisk Årbok) slik at ingen ser seg tjent med å fremstille 

den på egenhånd, eller at publikasjonen er gratis for brukerne av 

o f f e n t l i g tjenste, tilbud eller lignende (telefonkatalogen). 

(F r e m b ringelsene kan likevel være attraktive å ettergjøre - 

synspunktet a n n o n s e m e d i u m ) . I slike t i l feller vil den 

o r g a nisasjonen m.v. som sitter på o p p l y s n i n g e n e ved en restriktiv 

h o l d n i n g kunne etablere et faktisk monopol. 

Også en t idlig r e s p o n s umuttalelse kan være av interesse. 

81 

Industriforbundets K o n k u r r a n s e u t v a l g hadde i 1936 Oppe et 

tilfelle hvor en i n dustribedrift i j e r n v a r e b r a n s jen hadde benyttet 

en konkurrents k a talog under utarbeidelsen av en k a talog over sire 

egne produkter som var helt av samme slag som de konkurrenten 

p roduserte. En side i de to kataloger, som o m h a n d l e t et spann med 

åpningsanordning, var helt likelydende. Innklagede hevdet at tekst 

og illustrajon ikke kunne være a n n e r l e d e s enn i k a talog nr. 1. 

U t v alget fant etterligningen lite tiltalende, men ikke stridende 

mot god forretningsskikk etter g e n e r a l k l a u s u l e n i konkurranseloven

74 

av 1922 (som brukte målestokker "utilbørlig" der 

m a r k e d s f ø r i n g s l o v e n s j 1 bruker "urimelig"). 

Beveger vi oss over i området naturvitenskapelige iakttagelser og 

Q p 

f o r s k n i n g s r e s u l t a t e r må en uttalelse av Ljungman refereres : 

"Det ar t.o.m. svårt att tro, att t.x. en s a m m anstailning i 

t a b e l l f o r m av ett 3tftrre antal n a t u rvetenskapliga 

o b s e r v a t i o n e r skulle h a nvisas till det tioårige 

k a t a l o g s k y d d e t " . 

Et k a r a k t e r i s t i s k kjenntegn ved mange naturvitenskapelige 

o b s e r v a s j o n e r og (kanskje i mindre grad) forskningsresultater er 

at o p p l y s n i n g e n e er alment tilgjengelige og ofte har et relativt 

lavt o p p d a t e r i n g s b e h o v i løpet av en 10-års periode. Utgiveren kan 

normalt ikke hindre andre i å samle inn eller skaffe seg de 

aktuelle opplysningene ; jfr. for eksempel de ofte omfattende 

o p p l y s n i n g e n e om geografiske forhold, klima, befolkning, økonomi, 

utdannelse, m.v. som gis i listeform om de enkelte land i 

o p p s l a g s v e r k som leksika, atlas og lignende. 

Også d e r s o m katalogarbeidet består av arbeids- eller 

h a n d l i n g s i n s t r u k s e r gjør m o t f o r e s t i l l i n g e r seg gjeldende. 

Problemet eller faren her er at et katalogvern vil kunne medføre 

at e n e r e t t e n kommer til å o m fatte en fremgangsmåte, til måten å 

gjøre noe p å . Dersom en oppgave ikke kan løses på annen måte enn 

ved å følge én bestemt i n s t r u k s j o n s s e r i e , kan instruksjonsserien 

verken oppnå katalogvern eller o p p h a v s r e t t s l i g vern. Dette kan 

i n n e b æ r e konsekvenser for k a t a l o g v e r n e d e frembringelser som 

s t r i k k e a n v i s n i n g e r , kokebøker, koketidstabeller og reseptsamlinger 

07 

. Denne problematikken, som er s ærlig interessant for 

d a t a m a s k i n p r o g r a m m e r , utdypes i del 2.?. 

K o n k l u s j o n . 

Problemstillingen reist i n n l edningsvis er for lite gjennomarbeidet 

både i forarbeider, teori og rettspraksis til at svaret kan gis 

med noen s k r å s i k k e r h e t . I det foregående er pekt på mange av de 

motforestillingene som gjør seg gjeldende. Jeg vurderer disse som 

tungtveiende. Forbudet mot s a m m e n s t i l l i n g av opplysninger rommer 

en m o n o p o l e f fekt som neppe ble t i l s t r e k k e l i g grundig vurdert. For

75 

gruppen sammenstillinger av n a t u r v i t e n s k a p e l i g e o b s e r v asjoner vil 

Ljungman styre utenom m o n o p o l v i r k n i n g e n ved å unnta denne typen 

arbeider fra vern. En annen løsning er etter mitt skjønn å 

84 

foretrekke. Lassens s y n spunkt - at den i m m a terialrettslige 

enerettsregel rekker så langt som frembringerens nedlagte innsats 

når - trekker i retning av å legge a vgjørende vekt på regelens 

begrunnelse. Det fremstår da som lite f o r s varlig å gi nr. 1 a dgang 

til forby nr. 2 bokstavelig talt å "gjøre han etter" når nr. 2 

nedlegger like stor innsats som nr. 1. Det ville være å la "først 

til mølla"-prinsippet få for vidtrekkende konsekvenser. Knoph 

fremholdt at prinsippet bak de immaterialrettslige e n e r e ttsreglene 

var at konkurransekampen skulle drives ved eget arbeide, ikke ved 

å snylte på andres ® ^ . Denne grunnleggende b e t r a k tningsmåten kan 

ikke forsvare en u t s t r e k n i n g av k a t a l o g f r e m b r i n g e r e n s enerett slik 

at han kan forby nr. 2 å n e d legge det samme arbeidet som han selv 

har nedlagt - med samme produkt som resultat. 

Konklusjonen blir derfor at spørsmålet reist i nnledningsvis må 

besvares benektende ; E t t e r l i g n i n g s b e s k y t t e l s e n i § 43 gir ikke 

vern overfor en identisk s a m m e n s t i l l i n g av opplysninger som 

frembringer nr. 2 selv har samlet inn, registrert, tilrettelagt og 

redigert - til tross for at han kjente til eller hadde nr. 1's 

frembringelse som forbilde. Men den originære innsatsen må la seg 

bevise : 

Kravet til bevis for at nr. 2 har n e dlagt eget arbeide. 

86 

Det må stilles strenge krav til beviset . Det er tvilsomt om 

n r . 2 bør tillates å s u p plere med opplysninger, fra utgitte 

87 

k a t a loger . Dette innebærer at dersom opplysningene v a n s k e l i g 

lar seg skaffe til veie fra mer enn én kilde vil et faktisk 

88 

monopol kunne oppstå . Et eksempel er b r a n s j e o r g a r i s a s j o n e r som 

h enstiller til sine m e d lemmer om å ikke gi fra seg informasjon om 

89 

vareutvalg, leverandører m.v. . Jfr. også eksemplene i a v s n ittet 

før note 81 ovenfor. NHK er for så vidt i posisjon til å nekte 

andre tilgang til programoversiktene, men dette gjøres ikke (se 

nærmere ved note 8 0 i del 1.2.6.). 

I en førti år gammel dansk u n d e r r e t t s d o m ble det opplagt stilt for

76 

on 

lave - eller rettere gale - krav til nr. 2's innsats : B hadde 

trykket opp P's fortegnelse over telefonabonnenter for selv å 

kunne selge annonser til de lokale næringsdrivende. Retten fant at 

91 

"Sagsøgte B:s anførte Benyttelse af denne Fortegnelse findes 

dog ikke at være retsstridig, idet det benyttede Stof alene 

er et saadant, som da B udgav sin Telefonnøgle ogsaa paa 

anden lige saa let Maade, nemlig gennem den i Mellemtiden 

udkomne officielle Telefonhaandbog, var almindeligt 

tilgængeligt ..." 

At opplysningene kunne vært skaffet tilveie annetsteds kan ikke 

være tilstrekkelig. 

1.3*5» Avgrensninger av e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t . 

1.3*5*1» 0. § 9 : Katalogarbeider uten vern etter 

o p p h a v s r e t t s l o v e n . 

"Lover, administrative forskrifter, r e ttsavgjørelser og 

andre offentlige saksdokumenter er uten vern efter denne 

lov." 

I d e p a r t e m e n t e t s forslag til 9 het det at dokumentene "er ikke 

gjenstand for opphavsrett efter denne lov." S t o rtingskomiteen 

endret bestemmelsen slik at d o k u m entene ble unntatt fra vern 

"efter denne lov". Komiteen b e g r unnet ikke endringen utover å 

henvise til at sistnevnte formulering var den som åndsvverkloven 

Q 2 

av 1930 brukte . I og med at 1930-loven ikke hadde noen 

katalogregel utvidet komiteen § 9's slagvidde uten at det er klart 

hvor tilsiktet utvidelsen var. Regelen er begrunnet i d o kumentenes 

offentlige karakter. Det er viktig at de publiseres. Lover og 

forskrifter henvender seg til almenheten, og det er i det 

offentliges interesse at de spres mest mulig. Det bør ikke bli 

tale om en enerett tilfallende de embetsmenn, tjenestemenn og 

dommere som har utformet de enkelte dokumentene. Det må være på 

det rene at regelens b egrunnelse er til stede for 5 9-materiale 

bestående av eller inneholdende tabeller, formularer, kataloger 

m.v. En sammenstilling av tabeller, formularer m.v. som enkeltvis 

er unndratt vern etter § 9 kan imidlertid oppnå o p p h a vsrettslig

verp - se del 1.8.1. 

Det er neppe mange katalogarbeider som faller inn under 

bestemmelsen i j 9- Et spørsmål som kan by på tvil er hvilke 

$ 4 3 - f r e mbringelser som kan o m f attes av gruppen "offentlige 

saksdokumenter". Bestemmelsen i o. § 22 gjelder ikke 

77 

katalogarbeider (det er da også v a n s k e l i g å forestille seg at de 

nevnte forhandlingene vil inneholde k o m p l e t t e § 4 3 - a r b e i d e r ) . 

Derimot vil s t o r t i n g s d o k u m e n t e r og d o k u m e n t e r som ligger til grunn 

for forhandlingene i k o m m u n e s t y r e n e iblant inneholde 

93 

katalogarbeider og må omfattes av 5 9 • 0. $ 9 omfatter også 

s t a t s forvaltningens formularer (jfr. del 1.2.3* ved note 26) og 

oversikter over vedtatte og f o r e s l å t t e lover (jfr. "Juridisk 

Årbok"). Også i Danmark gir k a t a l o g r e g e l e n s 3* ledd o. § 9 

("offentlige aktsykker") t i lsvarende a n v e n d e l s e på katalog 

arbeider. Folketingsutvalget tok med en b e s t e m m e l s e i § 49.3- ledd 

om at det kongelige teaters p r o g r a m m e r ikke omfattes av 

henvisningen til § 9» og anførte at D a n m a r k s radios 

programoversikter ble unntatt fra vern g j e n n o m henvisningen til 

94 

§ 9 . Utvalgets v u r d e r i n g av § 9's r e k k e v i d d e står imidlertid i 

sterk kontrast til de danske d e l e g e r t e s o p p f a t n i n g av § 9's område 

I dansk teori er det stilt s p ø r s m å l s t e g n ved om Danmarks radio 

ved selve utsendelsesvirksomheten o p ptrer som offentlig myndighet 

96 . Det er også blitt anført at en u t t r y k k e l i g u nntagelse i $ 4 9 ' s 

97 

tekst, uten h e n v i s n i n g til $ 9, ville vært å f oretrekke . 

I Norge er det ikke g r u nnlag for å anse N a t i o n a l t h e a t e r e t s (og 

øvrige offentlige teateres) p r o g r a m h e f t e r eller NRK's 

programoversikter som o ffentlige s a k s d o k u m e n t e r i o. $ 9's 

forstand : Dels kan resonnementet til de danske delegerte og 

betraktningsmåtene i dansk j u ridisk teori gjøres gjeldende, dels 

var t e aterprogrammer og NRK's p r o g r a m o v e r s i k t e r n e ttopp de 

eksemplene lovgiveren brukte for å m o t i v e r e p r o g r a m v e r n e t - man 

må da rimeligvis ha forutsatt at disse falt utenfor § 9's område. 

NRK er imidlertid et f o r v a l t n i n g s o r g a n og N a t i o n a l t h e a t e r e t et 

eget, offentlig selskap - det er mulig o f f e n t l i g h e t s l o v e n griper 

i n n , se del 1.3* 5-8. 

1.3.5-2. L ånereglene i lovens k a p i t t e l 2.

O p p h a v s r e t t s l o v e n tillegger i utgangspunktet frembringeren en 

enerett til sin frembringelse. Dette er bare utgangspunktet, idet 

loven er formet slik at også almenhetens interesser er ivaretatt. 

Lo v t e k n i s k er dette kommet til uttrykk ved at det i lovens kap. 2 

er s amlet en del regler med det til felles at de avgrenser eller 

i n n s k r e n k e r opphavsmannens eneretter. G j ennom henvisningen i 

§ 43,3. ledd er tre av disse reglene gitt tilsvarende anvendelse 

på k a t a l o g a r b e i d e r . Reglene i kap. 2 kan s a m m e n f atningsvis sies fi 

tilgodese almenhetens lojale utnyttelse. De kalles ofte 

" l å n e r eglene" - underforstått u tnyttelse (lån) uten frembringerens 

s amtykke, og uten at lånet utløser noen plikt til å betale 

v ederlag. Enkelte av b e s temmelsene i kap. 2 hjemler 

v e d e r l a g s p l i k t , og det er da tale om en t v a n g s l i s e n s . 

G e n e r e l t er det viktig å være klar over at almenhetens rett hviler 

på et like sterkt rettspolitisk g r u nnlag som frembringerens 

98 

e n e r e t t . Frembringerens r e ttigheter på det ene siden og 

a l m e n h e t e n s på den annen, må ses som to likeverdige komponenter 

99 . Dette har konsekvenser for tolkningen av den enkelte 

låneregel. Det er ikke grunnlag for en "streng" eller 

" i n n s k r e n k e n d e " tolkning 10°. L å nereglene må tolkes slik at de 

fyller det behovet de er ment å dekke 101, likevel ikke slik at de 

å p n e r a d g a n g for en utnyttelse av arbeidet i økonomisk konkurranse 

102 

med f r e m b r ingeren - da er ikke utnyttelsen lenger lojal. Vi 

kan d erfor med Koktvedtgaard tale om en "konkurrencepræget 

103 

fortolkning" . Lånereglene er grundig behandlet andre steder 

104 , f r e m stillingen her tar derfor ikke sikte på å gå i dybden. 

1 .3.5 .3 . 0. S 11,1. ledd : 

"Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte 

eksemplar av et o ffentliggjort verk fremstilles til privat 

bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed." 

B estemmelsen er den klart viktigste av lånereglene (for kataloger 

såvel som for åndsverk). Fremveksten av, og den nærmest eksplosive 

økte bruken av nye teknikker for eksemplarfremstilling 

( f o t o k o p i e r i n g m.v.) har ført til at det fremstilles langt flere

79 

kopier med hjemmel i bestemmelsen enn hva som ble forutsett da 

regelen ble gitt. Det foregår for tiden et inter-nordisk 

revisjonsarbeide av o p p h a v s r e t t s l o v e n e der en blant annet vurderer 

105 

endringer i o. $ 11,1. ledd . F o r a r b e i d e n e er knappe og gir få 

holdepunkter for tolkningen av § 11,1. ledd i forhold til den 

k o p i e r ingspraksis vi kjenner idag V e i l e d e n d e rettspraksis i 

så måte er også mangelvare. Det er antatt at den norske regelen 

tolkes noe mer restriktivt enn de tilsvarende regler i de andre 

nordiske land 

" offentliggjort" : 

Det er en forutsetning for k o p i e r i n g i medhold av § 11,1. ledd at 

det aktuelle arbeidet er offentliggjort. O f f e n t l i g j ø r e l s e er 

definert i j 8,1 ledds 1. pkt jfr. § 2,3» ledd. Frembringerens 

samtykke er altså nødvendig, en " o f f e n t l i g g j ø r e l s e " uten hans 

samtykke er ikke o f f e n t l i g g j ø r e l s e i lovens forstand. For trykte 

arbeider skjer offentligjørelse v a n l i g v i s ved utgivelse. Men den 

kan også skje ved f remføring eller visning utenfor det private 

o m r å d e . 

"når det ikke skjer i e rvervsøyemed" : 

Privat bruk avgrenses i første rekke mot bruk i e r v e r v s 

virksomhet. Begrensningen o m f atter ikke bare virksomheter med 

økonomisk formål : heller ikke k o p i e r i n g til bruk for offentlige 

eller private institusjoner, forvaltningen eller ideelle 

108 

organisasjoner er hjemlet i § 11,1. ledd 

"privat bruk" : 

Den positive angivelse av hva privat bruk o m f atter må ta 

u t g a n g s p u n k t i den personlige bruk, men er ikke begrenset til 

109 

denne - også familiens og venners bruk omfattes • Forutsatt en 

viss personlig tilknytning antas det også at k o p i e r i n g for bruk 

innen lukkede, private kretser (klubber, foreninger, s a m m e n k o m s t e r 

m.v. som ikke er åpne for enhver) er tillatt Privat bruk kan 

bare utøves av fysiske personer ^ 1 . K o p i e r i n g for lærerens egen 

forberedelse samt til spesielt interesserte elever er hjemlet,

80 

mens hjemmel for kopiering til en hel klasse må søkes i 

112 

s k o l e k o p i e r i n g s a v t a l e n , jfr. lov nr 40/1979 • Inn under privat 

113 

bruk går også en viss personlig y r kesmessig bruk . Det kreves 

at det er den enkelte ansatte i institusjonen, bedriften m.v. som 

tar i n itiativet til kopieringen, og som utgangspunkt må 

kopieringen skje til eget bruk 1 ^ . Por utøvere av liberale yrker 

(advokat, arkitekt, lege m.v.) antas at § 11,1. ledd hjemler 

k o p i e r i n g til eget bruk av m a t e riale som er av b e t y dning for deres 

, , * 115 

a r beide 

" enkelte eksemplar" : 

Hvor mange kopier bestemmelsen hjemler må avgjøres på bakgrunn av 

en bredt anlagt s k j ø n n s v u r d e r i n g i det enkelte tilfelle 11h . Men 

det er klart at jo større antall kopier so« freastilles, jo 

v a n s k e l i g e r e er det å påberope at det dreier seg o» k o p i e r i n g til 

p rivat bruk. Det overordnede synspunktet må her være at 

§ 11,1. ledd ikke hjemler kopiering i en slik utstrekning at 

117 

f r e m b r i n g e r e n s interesser blir skadelidende 

"Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed" : 

Selv om kopien er lovlig fremstilt, kan den ikke senere tas i bruk 

118 

eller spres utenfor det private område (før vernetiden er 

u t l øpt). Dette innebærer for eksempel at den kopierte 

b r a n s j e k a l e n d e r e n , statistiske publikasjonen m.v ikke kan 

i nnlemmes i et bibliotek som er tilgjengelig for en videre 

personkrets, etter endt personlig bruk. 

1 . 3 . 5 - 4. 0 . § 13 : 

"Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort åndsverk 

i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet 

b e t i n g e r . 

Med samme b e g r e nsning er det også tillatt i kritiske 

eller vitenskapelige fremstillinger å gjengi o f f e n tliggjorte 

kunstverk i t i lslutning til teksten. Når det i kritisk eller 

vitenskapelig fremstilling av almenopplysende karakter 

gjengis mer enn ett kunstverk av samme opphavsmann, har 

denne krav på vederlag."

81 

Også her er det en f o r u t s e t n i n g at katalogen er offentliggjort. At 

henvisningen i § 43,3» ledd også omfatter § 13,2. ledd (som for 

øvrig i siste pkt. gir en regel om t v a n g s l i s e n s ) synes påfallende 

; bestemmelsen er i beste fall lite praktisk for k a t a l o g a r b e i d e r . 

(Forarbeidene nøyer seg med å konstatere at en har inntatt en 

h e n v isning til § 13)* Sett i lys av at relativt store deler av 

katalogen kan e t t e r g j ø r e s uten samtykke, er det også tvilsomt om 

S 13.1 » ledd får noen s æ r l i g betydning. 

I saken om de to svenske b å t t i l b e h ø r s k a t a l o g e n e påberopte nr. 2 

sitatregelen som h j e m m e l for sin kopiering av 2/3 side i nr 1's 

katalog (se del 1.3*4.2. ved note 34). Hovr&tter avviste å vurdere 

anførselen. Isolert sett virker avvisningen ikke heldig, men det 

har nok spilt en rolle for retten at hele nr. 2's k a talog var 

1 1 9 

fremstilt ved hjelp av u t k l i p p fra andre k a t a loger 

1.3.5.5. 0. § 16,2. ledd : 

"Etter n æ r m e r e regler som Kongen gir, er det innenfor 

u n d e r v i s n i n g s v i r k s o m h e t tillatt å o v erføre offentliggjort 

åndsverk til i n n r e t n i n g som kan gjengi det. Denne regel gir 

ikke rett til å gjøre opptak direkte fra grammafonplate 

eller lydbånd f r a m s t i l t med salg for øye. Heller ikke gir 

regelen rett til å gjøre opptak av f i lmverk som også er 

bestemt til f r a m v i s n i n g på annen måte enn ved fjernsyn, 

medmindre det i s e n d ingen bare er nyttet mindre deler av 

verket. E k s e m p l a r av åndsverk, framstilt med heimel i denne 

bestemmelse, må ikke u t n yttes i annet øyemed." 

B e s t emmelsens 3* pkt. ble tilføyd ved lov nr 51/1977. Inntil da 

1 20 

ble § 16,2. ledd bare ansett å hjemle l y d opptak * I f o rbindelse 

med at man også åpnet a d g a n g for billedopptak av 

1 21 

u n d e r v i s n i n g s p r o g r a m m e r i f jernsynet pekte NRK i er 

h ø r i n g s u t t a l e l s e på at også § 43 burde inneholde en h e n v i s n i n g til 

§ 16,2. ledd. Som en illustrajon på behovet for en slik h e n v i s n i n g 

1 22 

nevnte NRK " m a n g f o l d i g g j ø r i n g gjennom a v f o t o g r a f e r i n g av en 

tabell e.l. fra f j e r n s s y n s k j e r m e n " . Grunnen til at det i det hele 

tatt er behov for j 16,2. ledd er ellers at o pptak av p r o gram- 

utsendelser er e k s e m p l a r f r e m s t i l l i n g , jfr. den uttrykkelige 

hjemmelen i o. § 2,2. ledd. Ikke bare a v f o t o g r a f e r i n g av skjermen, 

men også opptak av f j e r n s y n s s p r o g r a m m e t der tabellen vises, faller

82 

derfor ion under f r e m bringerens enerett. F o r s k riftshhjemmelen er 

benyttet; jfr. kgl. res. 18.9-1981. Opptak av program kan 

(vederlagsfritt) fremstilles til bruk i u n d e r v i s n i n g ved skoler, 

universiteter, høgskoler og for v o k s e o p p l æ r i n g etter forskriftenes 

§ 2,1. ledd. Por andre opptakssentraler (godkjent av 

departementet) etablerer forskriftenes § 6 en t v a n g s l i s e n s o r d n ing 

med b e t a l i n g av faste avgifter til o p p h a v s m a n n s o r g a n i s a s j o n e n e . 

1.3*5-6. Anvendelse av flere av bestemmelsene i kapittel 2 ? 

I o. § 24,2. ledd in fine er inntatt en bestemmelse om 

k i l d e a n g i v e l s e i samsvar med god skikk ved g j e n g ivelse i medhold 

av l å n e r e g l e n e i kap. 2. Direkte gjelder bestemmelsen bare 

å n d s v e r k . Men en kan spørre om ikke kravet til kildeangivelse i 

s a m s v a r med god skikk også bør gjelde ved g j engivelse av kataloger 

eller d eler av kataloger. Om så er tilfellet, representerer dette 

i 3å fall en "ørliten" regel innenfor området av det ideelle vern 

- hva enten en velger å se det som en ulovfestet regel for 

k a t a l o g e r m.v., eller som en analogisering fra $ 24,2. ledd i.f. 

Av de øvrige bestemmelsene i kapittel 2 kunne det være aktuelt å 

i nnta en henvisning til § 15, § 16,1. ledd og § 17. Når det 

g j e l d e r y 15 er behovet bestemmelsen gir uttrykk for antagelig 

i v a r e t a t t gjennom sitatregelen samt adgangen til å ettergjøre 

deler av katalogen (del 1 - 3-4-3-) • En henvisning til

1 23 

katalogarbeidene ikke burde belaste avtaleforhandlingene . 

Selve avtalen mellom r e t t i g h e t s h a v e r o r g a n i s a s j o n e n e og staten 

begrenser seg imidlertid etter sin ordlyd til verk og 

83 

b l a n kett- og t a b e l l s a m l i n g e r utarbeidet for undervisningsformål 

1 25 

(som ikke d i stribueres gratis) er u t t r y k k e l i g unntatt 

Den midlertidige loven skiller seg fra lånereglene i o. kapittel 2 

ved at det er en n ø d v e n d i g forutsetning for fotokopiering i 

medhold av loven at det f oreligger en avtale om k o p i ering "med 

organisasjon som representerer en vesentlig del av norske 

opphavsmenn på området" (Kopinor). Kopinor's f o r h a n dlingsbrudd 

sommeren 1984 viser at a v t a l e l i s e n s o r d n i n g e n innebærer en 

realitet. Ordningen må likevel sies å ha et element av 

tvangslisensen over seg : K o p i e r i n g s a v t a l e n er bindende også for 

r e t t i ghetshavere som ikke er r e p resentert av rettighets- 

h a v e r o r g a n i s a s j o r e n e som er part i a v t alen/ Vederlaget utbetales 

rettighetshaverorganisasjonene, ikke den enkelte rettighetshaver 

direkte (ville vel nesten vært u mulig å beregne og administrere). 

1.3.5.8. O f f e n t l i g h e t s l o v e n § 8,1. ledd jfr. 3. ledd. 

" F o r v a l t n i n g s o r g a n e t bestemmer ut fra hensynet til 

f orsvarlig s a k s b e h a n d l i n g hvorledes et dokument skal gjøres 

kjent for den som har begjært innsyn, og skal i rimelig 

utstrekning etter anmodning gi avskrift, utskrift eier kopi 

av dokument. 

Avskrifter, utskrift og kopier skal i rimelig 

u t s t r e k n i n g gis vederlagsfritt. ..." 

Dersom et katalogarbeide blir (å anse som) et saksdokument i 

f o r v a l tningen hjemler offl. j 8 i en viss u t s t r e k n i n g plikt for 

f o r v a l t n i n g s o r g a n e t til vederlagsfritt å gi kopier av a r b e i d e t til 

den som begjærer innsyn. En k a t a l o g m.v. blir saksdokument når det 

kommer inn til eller legges frem for et forvaltningsorgan (offl. 

§ 3 ,1 - ledd), eller når det er avsendt fra f o r v a l t n i n g s o r g a n e t 

(offl. j 3|2. ledd). Enhver kan kreve innsyn (offl. § 2,2, ledd). 

K a t a l o g f r e m b r i n g e r e n s rett vis-a-vis a lmenhetens bruk av 

o f f e n t l i g h e t s l o v e n har prinsipielt interessante implikasjoner. 

H v ilket regelsett skal vike i tilfelle av konflikt o p p h a v s r e t t s l o v 

- offentlighetslov ? S pørsmålet er ikke helt avklaret. Det bør

understrekes at selv om forvaltningsloven blant annet som den 

84 

nyere lov skulle gå foran, er konsekvensene b egrensede : Offl. 

hjemler ikke rett til videre kopiering, og det ligger 

begrensninger i § 8 's henvisninger til " forsvarlig saksbehandling" 

og " r i melig utstrekning". En y t t e r ligere b e grensning ligger i 

adgangen til å gi forskrifter om b e taling for kopiering m.v. 

(offl. § 8 ,3. ledd), staten har dessuten hjemmel i sportellovens 

(lov 18. 12.1959 nr. 1 1 ) kapittel 12 for å bestemme at det skal 

i n n k reves gebyr. I praksis brukes innsynsretten i relativt liten 

utstrekning, og det er sjelden noen forlanger kopier av 

dokumenter. I teorien er antatt at forvaltningsorganet ikke 

plikter å ta store mengder kopier den som krever innsyn ikke akter 

1 26 127 

å lese . I offentlighetslovens forarbeider antas at 

o f f e n t l i g h e t s l o v e n s regler må gå foran i tilfelle av konflikt, og 

1 28 

det samme synspunktet har vært gjort gjeldende i teorien . Hvor 

langt denne betraktningen rekker er likevel ikke helt klart. Det 

må for så vidt være uholdbart å hevde at o p p h a v s r e t t s l o v e n s 

v e r n e s y s t e m i kollisjonstilfellene faller bort i og med 

offentlighetsloven. Som forvaltningsorgan er NRK underlagt offl., 

jfr. dens § 1,1. ledds 2. pkt., og det kan spørres om ikke N R K 's 

p r o g r a m o v e r s i k t e r derfor faller inn under offl. R e sultatet i 

N Å - d o m m e n (referert ved note 59 i del 1.1.8.) kunne i så fall 

blitt et annet i dag - hva gjelder N R K 1s plikt til å utlevere 

programoversiktene. Men NÅ ville ikke i medhold av offl. ha kunnet 

m a n g f o l d i g g j ø r e p r o g r a m o v e r s i k t e n e . 

1 .3-6-_____ Samtykke til ettergjøring. 

På bakgrunn av at retten etter o. § 43 helt eller delvis kan 

1 29 

overdras , sammenholdt med prinsippet om avtalefrihet, er det 

klart at et samtykke til e t t ergjøring kan ta mange former. Det kan 

dreie seg om enkel lisens til å fremstille eksemplar ved en 

bestemt anledning, eller til å fremstille - og eventuelt utgi - et 

større antall eksemplarer. (Jfr. reglene om f o r lagskontrakter i o. 

$>§ 31-38 for åndsverkenes vedkommende). Mer utførlig om lisens og 

overdragelse i del 1.6. Samtykket kan gis mot engangsvederlag, mot 

løpende vederlag eller vederlagsfritt. Dersom frembringerens

85 

mening er å foreta en fullstendig overdragelse av 3in rett etter 

§ 43, bør dette fremgå klart. 

Noter : 

1. I SOU 1956:25 side 390 nedre halvdel n evnes "Obehttriga 

kopieringar, som ofte kunna utfOras med billiga metoder 

(fotografi)" og side 391 nedre halvdel a ntas at illojal 

utnyttelse tar form av direkte k o p i e r i n g g j e n n o m trykk eller 

på annen måte. 

2. I P.M. III side 28 midten samt SOU 1956:25 side 392 øvre 

halvdel drøftes vernet mot "eftertryck och e f t e r a p n i n g a r " . 

1 SOU 1956:25 side 391 nedre halvdel fortsetter 

a u k t o r r & t t s k o m i t e e n tankegangen g j e ngitt i note 1 ved å slå 

fast ; "men termen e f t e r g O r a tSckar aven mer eller mindre 

beslftjade plagiat." 

I det finske reviderte lovforslaget fra 1957 side 33 drøftes 

begrunnelsen for "Ett skydd mot plagiering" (venstre spalte 

midten) og " p l a g i e r i n g s s k y d d e t s utstrftckande" (høyre spalte 

ø v e r s t ) . 

I Kungl. Maj:ts prop. nr 17 år 1960 side 270 øvre halvdel 

fastslår departementet at vernet g j elder " e f t e r t r y c k eller 

annat eftergOrande av u p p g i f t e r n a i s a m m a eller liknande 

u p p s t å l l n i n g . ". 

3. I det danske lovutkastet fra 1951 side 164 nedre halvdel 

heter det "Man har anset det for t i l s t r e k k e l i g at bestemme, 

at de ikke må e f t e r g O r e s uden frembringerens samtykke" 

(komiteens utheving;. 

4. Weincke "Ophavsret" side 129 nedre halvdel. 

Bernitz m.fl. " Immaterialrfttt" side 63 n edre halvdel. 

0. § 45 har en legaldefinisjon av e f t e r g j ø r i n g som eksplisitt 

fanger opp o v e r f ø r i n g fra en innretning som kan gjengi 

lydopptaket til en annen - jfr. o. § 2,2 . ledd. 

5« S t r a f f e l o v e n s §§ 174, 177, 186 og 367* 

Ut over dette er ikke e t t e r g j ø r i n g s b e g r e p e t brukt i Norges 

Lover (søk i Lovdatas base). Men den gamle å n d s v e r k l o v e n av 

1930 § 4 (nå avløst av § 1 1 ) brukte uttrykket. 

Å § 4 : "Når det ikke skjer i e r h v e r v s ø y e m e d , kan e nhver til 

privat bruk gjengi eller eftergjøre de i § 2 nevnte verker." 

6. Ot. prp. nr 26 1959/60 side 19 høyre s palte midten. 

7- Denne kjente "formelen" for hva e i e n d o m s r e t t e n innebærer 

gjenfinnes i B r æ k h u s / H æ r e m "Utdrag fra Norsk tingsrett" 

U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t 1974 side 24 nederst.

8. Jørgen Bull i " E D B - k o n t r a k t e r " Oslo 1981 side 29-30. 

86 

Odd Einar Christophersen og Arne Pøyen i "EDB-anskaffelser" 

Oslo 1981 side 73 øvre halvdel. 

Historisk kan uttrykksmåten føres tilbake til vår første 

n o e n l u n d e moderne forfatterlov - loven om den såkalte 

s k r i f t e i e n d o m s r e t t av 1876. 

9- Alf Ross reiste en kraftig opposisjon i "Ophavsrettens 

G r u n d b e g r e p e r " i TfR 146 side 321 flg. 

Se også : 

Knoph i TfR 1937 side 133 flg-, 

Knoph i "Åndsretten" $ 62, 

Eberstein i TfR 1937 side 81 flg-, TfR 1938 side 40 flg. og 

NIR 1946 side 1 flg., 

Ø sten Undén i TfR 1937 side 419 flg-, 

H a r t v i g Jacobsen i "Ophavsretten" (1941) side 324 flg-, 

H e d f e l t i TfR 1952 side 152 flg., 

V i n d i n g Kruse i "Ejendomsretsspørgsmål" (1934) side 41 flg-, 

og i "Ejendomsretten" bind 1 (3-utgave 1951) 

side 92 flg- og side 450 flg., 

o g ikke minst : 

Lassen i "Knophs oversikt over Norges rett" side 620-621. 

10. L assen i "Knophs oversikt over Norges rett" side 621 øverst. 

11. K o k t v e d t g a a r d i "Immaterialretspositioner" side 103-104. 

12. L assen i "Knophs oversikt over Norges rett" side 621 

ø vre halvdel. 

13- 1 -c. 

14- l.c. side 621 midten. 

15- l.c. side 622 øverst. 

16. SOU 1956:25 side 391 nedre halvdel. 

Kurgl. Maj:ts prop. nr 17 år 1960 side 269- 

17. Lassen i NIR 1969 side 26 øvre halvdel. 

18. K a rnell i NIR 1972 side 251 nedre halvdel. 

S i tatet er i sin helhet gjengitt i del 1.2.10. ved note 116. 

Se også Peter Seipel i "Datorprogrammens r&ttsskydd" 

NIR 1973 side 155 midten. 

19. Eksemplet bygger på S.M. Brydes fylkesvise addressekalendre 

og 

"Norges hciadelskalender 2. bind : Bransjeavdelingen" (også 

utgitt av S.M. Bryde). 

20. Foreslått av Lassen. Se nærmere i del 1.3-4-3- ved note 36.

87 

2 1 . K a rtlovkomiteens innstilling side 34-35 

22. l.c. side 35 venstre spalte øverst. 

23» Dom avsagt av Hovratten fOr Ovre N o rrland 25-4.1974, 

dom nr. DB 2051, mål nr 312/73- Utrykt. 

Dommen er referert og henvist til flere g a nger i del 1 .2. : 

I del 1.2.5* ved note 50, i del 1.2.9- ved note 102 og 103 og 

i del 1 .2.10. ved note 1 1 1 . 

24- TingsrSttens dom side 6, som ble lagt til grunn av hovratten 

- hovråttens dom side 3 * 

25- Tingsr&ttens dom side 5 midten. 

26. l.c. side 6 nedre halvdel, 

hovr&ttens dom side 3 nedre halvdel. 

27. UfR 1974 side 944 = NIR 1976 side 295. 

Dommen er referert i del 1.2.4. ved note 42. 

28. NIR 1976 side 298 øvre halvdel. 

29. l.c. nederst. 

30. NIR 1981 side 413- 

3 1. l.c. side 415 nedre halvdel. 

32. l.c. 

33. l.c. side 417. 

34. l.c. 

35. SOU 195b:25 side 391 nedre halvdel. 

36. Lassen i NIR 1969 side 26 nedre halvdel. 

37. H ovråttsdommen nevnt i note 23- 

38. Tingsråttens dom side 4 nedre halvdel. 

39- l.c. side 4 midten. 

40. NIR 1976 side 298 øvre halvdel. 

41 . Hovråttsdommen nevnt i note 23- 

Tingsrettens dom side 6 nedre halvdel. 

Hovratten sluttet seg til tingsratten - 

h ovrattens dom side 3 nedre halvdel. 

42. T i ngsrattens dom side 3-4.

88 

De øvrige u likhetene besto i at særskilte oppstillinger over 

abbonenter i to andre bydeler utenfor bykjernen var u t elatt i 

l o k a l k a t a l o g nr. 2. I begge lokalkataloger var det for de 

øvrige abbonenter utenfor bykjernen angitt i den a l m i n n e l i g e 

oppstillingen hvilken bydel abbonentene var bosatt i. Men i 

lokalkatalog nr. 2 var bydelsangivelser utelatt for 

abbonenter som var nye i forhold til året før. 

43* Karnell i NIR 1972 side 251 nedre halvdel, 

Sitatet utgjør avslutningen på et resonnemnt gjengitt ved 

note 119 i del 1.2.10. 

44. T. Lund i "Ophavsretten" side 272-273- 

45. UfR 1980 side 604 flg. 

46. P.M. III side 27-28. 

SOU 156:25 side 390. 

47. K a r t l o v k o m i t e e n s innstilling (avgitt 11.1.1971) 

side 35 venstre spalte midten. 

48. Det var produksjonen av fonogrammer (lydbånd, 

g r a m m afonplater) som ga 3tøtet til regelen, men 

l o v k o n s i p i s t e n e forutsatte at regelen også kunne fange opp 

andre tilfeller, og ga den bevisst en generell u t f o r m i n g 

(Ot. prp.'en side 15 høyre spalte øverst). 

Det er ingen uenighet om at overføring av et verk til 

m askinlesbar form er en eksemplarfremstilling etter o. § 2,2. 

l e d d . 

49. Lassen i "Knophs oversikt over Norges rett" side 625-626. 

K oktvedtgaard i " Immaterialretspositioner" side 127-136, 

se særlig side 134 øverst, og jfr. uttalelsen om § 49 side 

129 øverst. 

Patentvernet og mønsterbeskyttelsen gir derimot et 

p r i o r i t e t s v e r n , se f. eks. Lassen l.c. 

50. P.M. III side 30 midten. 


51• Forslag til Lov om ophavsretten til l i t t erære og kunstneriske 


side 58 venstre spalte nedre halvdel. 

Folketi«s s f o r handlir£er for f o l k e t i n g s å ret 1959-60 T i llægg A 

spalte 2771 nederst. 

52. Reviderade f O rslag till lag om upphovsmannariitt till 

litterftra och konstftrliga verk och till lag om fotografiaka 

bilder H e l s i ngfors 1957 side 33 venstre spalte nederst. 

53- Udkast til lov om ophavsretten til litteræere og 

k u nstneriske værker København 1951 side 164 nederst.

89 

54. Sammanstållning av remissyttrandena Over A u k t o r r a t t s k o m i t t é n s 

betankande om Upphovsmannaratt till l i t t erara och 

k o u str&rliga verk (SOU 1956:25) DEL II side 170-171. 

H øriogsuttalsen er referert i Kungl. Maj:ts prop. nr 17 år 

1960 side 265 nedre halvdel. 

55* Remissammenstillingen side 171 nederst. 

Referert i prop.'en side 265 øvre halvdel. 

56. R e m i s s a m m e n s t i l l i n g e n side 169 øvre halvdel. 

Prop.'en side 264 midten. 

57- Remissammenstillingen side 169 midten. 

Prop.'en side 264 nedre halvdel. 

58. Remissammenstillingen side 169-170. 

Prop.'en 3ide 265-264. 

59» Prop.'en side 269 øvre halvdel. 

60. l.c. side 269 nedre halvdel. 


62. l.c. 

63. Oversikt ttver r e m i s s u t l å t a n d e n a i Finland om 1957 års 

reviderade f O r s l a g till 

1) Lag om u p p h o v s m a n n a r a t t till litterara och konstflrliga 

verk 

2) Lag om ratt till fotografiska bilder 

Upprattad i U n d e r v i s n i n g s m i n i s t e r i e t - H e l s i n g f o r s 1957 - 

side 43 nedre halvdel. 

64. Ljungman "Något om verksjhøjd" 

i NIR 1970 side 25 nedre halvdel. 

65. Karnell NIR 1972 side 258 øvre halvdel. 

66. Koktvedtgaard i "Immaterialretspositioner" Bide 129 øvre 

halvdel - han henviser til motivuttalelsen gjengitt ved 

note 53* 

67. Lassen i NIR 1 96y side 2b midten. 


69. l.c. side 26 nedre halvdel. 

70. l.c. 

71. Kartlovkomiteens i n n s t illing side 34 høyre spalte nederst.

90 

72. A. Lund i !NIR 1981 side 320 øvre 

73. I.e. side 321 nedre halvdel. 


75- l.c. side 321 nedre halvdel. 

76. N I R 1976 side 298 midten. 

77. I.e. side 295 øvre halvdel. 


79* l.c. side 297 øvre havldel. 

80. i.e. side 298 nedre halvdel. 

81. R e s p o n s u m nr 36-1936. 

Keferert i Kartlovkomiteens i n nstilling side 36 venstre 

spalte nederst. 

82. Ljungman "Något om verkshøjd" i NIR 1970 side 28 øverst. 

83- Jfr. del 1.2.5* ved notene 58,59 og 60. 

84* Lassen i "Knophs oversikt over Norges rett" 

si d e 622 nedre halvdel. 

85. Knoph i "Åndsretten" side 555 øvre halvdel. 

86. A. Lund i NIR 1981 side 322 øvre halvdel. 

87 * 1 * c . 

88. l.c. 

8y. l.c. 

90. NIR 1943-44 side 142 flg. 


92. Innst. 0 XI 1960-61 side 17 høyre spalte midten. 

93. Bing "Porlagsavtalen" side 16 nedre halvdel. 

94. Beretning fra udvalget angående forslag til lov om 

opphavsretten til litterære og kunstneriske værker og 

forslag til lov om retten til fotografiske billeder. 

(Afgivet den 2. oktober 1960). 

Spalte 644 midten. 

95- De delegerte sier om o . § 9 (Udtcast til lov om ophavsretten 

til litterære og kunstneriske værker København 1951 side 114) 

: "Man havde oprindelig tænkt sig anvendt udtrykket 'skrifter

91 

som utarbejdes i medfør av offentlig tjeneste' i § 9» 

Radiorådet bemærkede heoverfor, at dette udtryk er så 

rummeligt, at det må befrygtes, at den række p u b l i k a t i o n e r , 

Statsradiofonien u d giver som et led i p r o g r a m v i r k s o m h e d e n , 

falder ind herunder, hvilket formentlig ikke har været 

hensigten. - Den nu valgte f o rmulering 'offentlige 

aktstykker' vil ikke kunne opfattes på den måde at 

publikationer af nævnte art skulle være u n d t a g n e fra 

b e s k y t t e l s e n ." 

9b. T. Lund "Ophavsretten" side 273 øvre halvdel. 

97* Mikkelsec UfR 1976 side 264 høyre spalte. 

98. Bing "Forlagsavtalen" side 16 nedre halvdel. 

99* Knoph "Åndsretten'' side 124. 

100. l.c. 

101. Udkast til lov om ophavsretten til litterære og kunstneriske 

værker København 1951 side 116 øverst. 

102. Knoph " Å ndsretten" side 132 øvre halvdel og side 87 midten. 

Innst. 0 XI 1960/61 side 18 høyre spalte n edre halvdel. 

103. Koktvedtgaard " Immaterialretspositioner" 

side 11 nederst jfr. side 249- 

104. Se særlig W e i ncke "Ophavsret" kap. 7. 

og NOU 1983:35 "Endringer i åndsverkloven m.v." 

105- NOU 1980:35- ( Flere d e l i n nstillinger følger). 

106. NOU 1980:35 side 27 venstre spalte nederst. 

107. l.c. 

108. NOU 1980:35 side 28 venstre spalte. 

109. l.c. 

110. l.c. 

W eincke "Ophavsret" side 69. 

l.c. 

111. NOU 1980:35 side 28 venstre spalte. 

112. l.c. 

113- Se nærmere Innst. 0 XI 1960/61 side 18-19 

og NOU 1980:35 side 28-29-

92 

114. NOU 1980:35 side 28 høyre spalte. 

115 * l.e. side 29 venstre spalte øvre halvdel. 

116. l.e. side 29 høyre spalte nedre halvdel. 

117. Innst. 0 XI 1960/61 side 18 høyre spalte midten. 

118. Weincke "Ophavsret" side 73 nedre halvdel. 

119- NIH 1981 side 414. 

120. Ot. prp. nr 40 1976/77 side 3- 

121. l.e. 

122. l.e. side 13 høyre spalte nedre halvdel. 

123- Nordiske u t r e d n i n g e r 21/73 : 

" Upphovsrått I F o t o k o p i e r i n g och bandinspelning 

sSrskilt inom undervisningsverksamhet" 

side 118 venstre spalte nederst. 

124. Avtalens § 2,2. ledd 

125. l.e. § 11 litra a jfr. § 10,1. ledd. 

126. Torstein Eckhoff " F o r v a l tningsrett" 2. utgave Oslo 1982 

side 449 siste pkt. i petitavsnittet midt på siden. 

127. Ot. prp. nr 4 1981/82 side 14-15- 

128. C h r i stian Hambro i LoR 1974 side 274-281. 

129- SOU 1956:25 aide 392 øvre halvdel.

1.4.______ Vernets varighet. 

93 

E t tergjøring kan skje uten hinder av § 43 når "10 år er gått etter 

utløpet av det år da a r beidet ble utgitt". Tiårsfristen begynner 

altså å løpe 1. januar året etter at arbeidet ble utgitt. 

Den kortere v e r n etiden er en av de mest m a r kante ulikhetene m ellom 

opphavsretten og k a t a l o g r e g e l e n . Man a nerkjente k a t a l o garbeidenes 

behov for beskyttelse, men ville ikke bygge ut en f u l l s t e n d i g 

o p p h a v s r e t t s l i g beskyttelse ; derfor et tiårig e t t e r g j ø r i n g s v e r n . 

Vernets varighet er for ø v r i g ikke drøftet i noen av landenes 

forarbeider - bortsett fra en bemerkning i Auktorftttskomiteens 

innstilling om at vernetiden å p e nbart bør være ganske kort 1 . 1 en 

f e l l e suttalelse fra de norske salgs- og reklameorganisasjonene ble 

det fremholdt at b e s k y t t e l s e s t i d e n i mange tilfelle vil være 2 

unødvendig lang, mens den i andre tilfelle vil være for kort 

Også det s v enske s algs- og reklameforbundet hadde innvendinger ; 

ti år ville være vel lenge med tanke på ønskeligheten av å ikke 

3 

låse utviklingen på o m rådet . For p r ogrammene gjør vernebehovet 

seg i første rekke gjeldende i tiden rett før og under selve 

forestillingen, r espektive sendingen eller idrettsarrangementet. 

En tiårig b e s k y t t e l s e virker etter min m ening derfor noe 

m alplassert . 

Katalogen er b e s k y t t e t også før utgivelsen ; som for opphavsretten 

oppstår v ernet i og med f r e m b r i n g e l s e n Ved e t t e r g j ø r i n g av en 

ikke-utgitt k a t a l o g kan det oppstå b e v isspørsmål med hensyn til 

hvem som er rett frembringer, se nærmere i del 1.6 

0. $ 8,2. ledd gir en legaldefinisjon av utgivelse : En katalog er 

utgitt når "et r i melig antall e k s e mplar . . . med samtykke . . . 

er bragt i handelen, eller på annen måte er spredd blant 

almenheten." Det stilles altså ikke noe krav til faktisk 

s p r e d n i n g av e k s e m p l a r e r blant avtakerne. Det er t i l s t r e k k e l i g at 

katalogen er frembudt til salg (eventuelt utleie m.v.). Det er 

heller ikke krav til opplagets størrelse ; et begrenset opplag 

skyldes f o r v e n t n i n g e r om lave salgstall. 0. § 8,2. ledd er faktisk 

utformet slik at den også fanger opp tilfellet der 1 e k s e mplar

94 

dekker e t t e r s p ø r s e l e n - "eksemplar" er med hensikt satt i entall 

c 

At frembringeren8 samtykke er n ø d v e n d i g får selvstendig 

b e t y d n i n g ved piratutgivelse av en ikke-utgitt katalog. Det 

f oreligger da ikke utgivelse i o p p h a v s r e t t s l o v e n s forstand, og 

vernetiden begynner ikke å løpe. Dersom en katalog, tabell m.v. 

er o f f e n t l i g g j o r t uten å ha blitt utgitt (for eksempel ved v i sning 

i f j e r nsynet - jfr. § 16, 2. ledd) begynner vernetiden ikke fi 

løpe. Det gjør ingen forskjell om arbeidet er spredt ved hjelp av 

tvangslisens - for eksempel til de enkelte opptakssentraler - det 

nødvendige samtykke etter o. § 8,2. ledd mangler. 

Mange § 4 3 - a r b e i d e r kommer i ny utgave hvert år ; 

t e l f o n k a t a l o g e n e , ligningsboka, h a n d e l s k a l e n d r e n e . Rutebok for 

Norge kommer i flere, ajourførte opplag hvert år. Por enkelte av 

p u b l i k a s j o n e n e er det liten tvil om at den nye utgaven inneholder 

en ny s a m m e n s t i l l i n g av opplysninger : Alle tallene i årets utgave 

av L i g n i n g s b o k a er nye, selv om personkretsen nok ikke er helt 

ulik den i fjorårets. Por kataloger der oppdateringen, 

ajourføringen og tilføyelsen av nye o p p lysninger er så o mfattende 

som i det nevnte eksempelet begynner derfor tiårsfristen å løpe 

ved utgivelsen av den enkelte årskatalog. Utgaven som kom på 

markedet i 1984 faller i det fri pr. 1. januar 1995, utgaven som 

kom ut i 1985 faller i det fri pr. 1. januar 1996 oav. 

Dette er det sikre u t g a ngspunktet i den ene enden av skalaen. I 

den andre enden har vi arbeider der o p p lysningene ikke endrer seg, 

eller endrer seg svært lite fra år til år. Matematiske tabeller, 

f o r m e l s a m l i n g e r , l o g a r i t m e t a b e l l e r , k o n t r a k t s f o r m u l a r e r , teksten 

til en p r i s liste (forutsatt at vareutvalget ikke brått endres). 

Selv om disse kommer i nye utgaver, o p p l a g eller opptrykk medfører 

ikke det at ny vernetid begynner å løpe. Hvor omfattende må 

a jourføringen m.v. være for at ny vernetid skal begynne å løpe ? 

Jeg vil peke på sammenhengen mellom dette spørsmålet og 

p r o blemstillingen i del 1.3.4.5* om hvor stor del av katalogen som 

i seg selv må anses for vernet. Som i del 1.3. leder denne 

a ngrepsvinkelen over i en mer generell i d e n t i t e t s p r ø v i n g . Og 

grensen bør trekkes etter tilsvarende linjer. Vi kommer dermed 

ikke utenom at a vgjørelsen vil være noe preget av skjønn. Som 

f remholdt i del 1.3.4*3- har vi likevel en rekke konkrete

95 

holdepunkter å støtte osa til ved deo mer helhetlige vurderingen 

av om dette er den gamle katalogen med e n kelte endringer - eller 

om vi står overfor en "ny" katalog. 

N o t e r . 

1. SOU 1956:25 side 591 nederst. 

2. Uttalelsen er r e f e r e r t i Ot. prp. nr 25 1959/60 

side 97 venstre spalte nederst. 

5. Sammenstillingen av svenske r e m i s s u t t a l e l s e r 

(nevnt i note 54 i del 1.3) 


4. Kartlovkouiiteens i n n s t i l l i n g side 39 v e n s t r e spalte øvre 

halvdel. 

Bull "Rettslig b e s k y t t e l s e av d a t a p r o g r a m m e r " side 49 

ved note 113* I. note 113 er henvist til de delegertes 

innstilling fra 1950 side 14 2. spalte - men på dette stedet 

behandles bare andre spørsmål. 

5. Kilde : L a s s e n , som i egenskap av s e k r e t æ r for 

stortingskomiteen førte O d e l s t i n g s i n n s t i l l i n g e n 

(Innst. 0 XI 1960/61) i pennen.

1.5-__________B e f ø y e l s e n e . 

1.5.1._______ Straff. 

96 

O p p h a v s r e t t s l o v e n s sanksjoner er samlet i kap. 7. De delene av 

straffebestemmelsen, § 54, som gjelder katalogregelen lyder slik : 

"Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes 

den som forsettlig eller uaktsomt overtrer: . . . 

b) bestemmelser gitt i 5 . kapitel . . . 

På samme måte straffes den som i hensikt å gjøre dem 

tilgjengelige for almenheten innfører eksemplar . . . av 

arbeid som nevnt i § 43 • • • når eksemplarene ikke lovlig 

kan fremstilles her i riket. 

Forseelsene påtales ikke av det o ffentlige med mindre 

det begjæres av fornærmede eller finnes påkrevd av almene 

h e n s y n ." 

E t t e r g j ø r i n g av en katalog, tabell m.v. er altså en forseelse, 

jfr. stri. § 2. Det innebærer at forsøk på e t t e r g j ø r i n g ikke er 

s t r a f f b a r t (stri. j 49,2. ledd) og at s pørsmålet om tiltale 

a v g j ø r e s av politiet (strprl. § 67,2. ledd). 

Også simpel uaktsomhet er straffbar etter o. §54. Etter den 

d anske (§ 55,4. ledd) og svenske (§ 56 jfr. § 53) lov kreves grov 

u a k t s o m h e t eller forsett. Også den som ikke selv ettergjør, mer 

importerer eksemplar av en katalog det ikke hadde vært lovlig å 

f r e m s t i l l e i Norge, kan straffes. Men her kreves i tillegg at 

importen av "piratkopiene" skjer i den hensikt å gjøre dem 

t i l g j e n g e l i g e for almenheten. 

U l o v l i g e t t e r g j ø r i n g er undergitt betinget offentlig påtale ; 

r ettighetshaveren må begjære påtale. U n n t aksvis vil ettergjøringen 

være undergitt o f f entlig påtale uten begjæring, nemlig når det er 

påkrevd av almene hensyn. 

Fengselstraff vil bare unntaksvis være aktuelt. For Danmarks 

v e d k o mmende nevner Weincke at det visstnok ikke har vært tatt i 

bruk annet enn bøtereaksjoner for krenkelse av o p p h a v s r e t t s l o v e r , 

og bøtenivået ligger relativt lavt 1 . S ammenholdt med 

inndragnings- og kanskje særlig erstatningsbeføyelsen spiller

derfor s t r affesanksjonen en u n d e r ordnet rolle. I Sverige ble 

97 

imidlertid s trafferammen utvidet fra 6 måneder til 2 år i 1982. 

Bakgrunnen var behovet for en effektiv b ekjempelse av 

piratkopiering, og lovendringen har ført til at flere grove 

( o p p h a v s r e t t s - ) krenkelser har blitt belønnet med u betingede 

2 

fengselstraffer 

1.5.2._____ Erstatning. 

Erstatningsansvar er ikke betinget av straffansvar ; u t t rykket 

"ulovlig handling" i § 55,1. ledds 1. pkt er b e visst valgt i 

stedet for "forseelse" . En f r e m b ringer av et § 43-produkt kan 

ikke påberope seg o p p r e i s n i n g s h j e m m e l e n i § 55,1* ledds 2. pkt. 

Erstatningsbestemmelsen i § 55,1. ledds 1. pkt. bygger på 

a l m i n n e l i g culpaansvar den er ikke en regel om o b j e ktivt 

ansvar. Av henvisningen til § 54 (se j 54.1. ledd) følger at 

simpel uaktsomhet er t i l s t r e k k e l i g for å ilegge e r s t a t n i n g etter 

§ 55,1. ledds 1. pkt. At e t t e r g j ø r i n g s s p ø r s m å l e t er klarlagt 

medfører ikke at s kyldkravet automatisk er på det rene ■?. Men 

reservasjonen har nok først og fremst teoretisk interesse. Når det 

objektivt sett er konstatert e t t e r g j ø r i n g hjelper det ikke å 

påberope seg r e ttsvillfarelse ^ , og s i t u a s j o n s v i l l f a r e l s e kan 

7 

heller neppe tenkes . Skulle ettergjøreren u n n t a k s v i s bli hørt 

med at han var i aktsom god tro, plikter han likevel å betale 

e r s t a t n i n g etter bestemmelsene i § 55,2. ledd - se nedenfor. 

Det vanskeligste spørsmålet § 55 reiser, g j elder e r s t a t n i n g s - 

utmålingen etter § 55,1* ledds 1. pkt. Ved f o r b e r e d e l s e n av 

åndsverkloven av 1930 gikk Knoph inn for at dommeren skulle 

Q 

stilles fritt med hensyn til beregningen av e r s t a t n i n g e n . Slik 

ble det, og regelen er o p prettholdt i loven av 1961. Mens 

e r s t a t n i n g b e r e g n i n g ofte dreier seg om å måle en skade eller 

ø d e l e g g e l s e i kroner og øre, vil det her være f r e m b r i n g e r e n s 

f o r r ingede muligheter til økonomisk u t n y t t e l s e av sitt produkt som 

står sentralt. Hvilket tap lider han ved å gå glipp av inntekten 

ved salg (og eventuelt annen spredning) av e k s e m p l a r e r ?

98 

I rettspraksis om opphavsrettskrenkelser har et vederlags- eller 

h onorarsynspunkt ved et par anledninger blitt lagt til grunn 

Erstatning etter denne målestokken vil altså si den pengesummen 

retten i etterhånd mener er et rimelig vederlag for e t t e r g j ø r e r e n s 

utnyttelse av f r e m b r i n g e r e n s katalog. Weincke er inne på at det 

honoraret frembringeren hadde betinget seg dersom han hadde blitt 

spurt og sagt ja, kan danne utgangspunkt for fastsettelse av 

e r s t a t n i n g s b e l ø p e t 1 0 . En slik fremgangsmåte ligger nær opp til 

t v a n g s l i s e n s e n . Men frembringer er tillagt en enerett, og det 

synes lite heldig å normere erstatningen for en u l o v l i g h a n dling 

til det tenkte honoraret for en lovlig utnyttelse. Preventive 

hensyn tilsier tvert om en større erstatning. 

Bestemmelsen i § 55, 2. ledd fungerer ikke bare som en 

s i k k e r h e t s v e n t i l overfor den fullstendig g odtroende e t t e r g j ø r e r 

(objektivt ansvar), men også som et sikkerhetsnett dersom 

e r s t a t n i n g s u t m å l i n g e n etter 1. ledds 1. pkt skulle by på 

u o v e r s t i g e l i g e problemer. Prembringeren har her h j emlet et 

berikelseskrav ; uansett skyld og skadens størrelse plikter 

e ttergjøreren å utbetale sin n e t t o f o r t j e n e s t e . Han skal ikke tjene 

penger på lovbrudet, men hans egne kostnader skal altså trekkes 

fra. 

1.5.3. Inndragning. 

I § 56 er gitt en detaljert regel om inndragning - konfiskasjon av 

alle kopier som måtte være fremstilt, importert eller gjort 

tilgjengelig for almenheten. Dette er en effektiv og praktisk 

v iktig regel. Det er domstolen, ikke rettighetshaveren, som avgjør 

hvilket av de to alternativene i første ledd som velges 11 . 

At inndragning etter § 56,1. ledd skjer til fordel for 

rettighetshaveren innebærer et unntak fra hovedregelen om 

i n ndragning til fordel for statskassen (Stri. § 37 d , første ledd 

jfr. § 1). Bestemmelse» har et viktig unntak i 3* ledd ; 

i n n d r agning kan ikke foretas overfor person som i god tro har

99 

skaffet seg en kopi til privat bruk. Paralleller til § 11,1. ledd 

er klar. Privat bruk o m fatter ikke v i d e r e s a l g - kopi ervervet med 

dette siktemålet for øyet kan inndras. Inndragningskravet kan 

fremmes og avgjøres i forbindelse med straffesak om 

e t t e r g j ø r i n g e n , se strprl. § 3 . 

1.5.4. Andre beføyelser. 

På immaterialrettens område vil det ofte være behov for en 

f a stsettelsesdom (jfr. tvml. § 54). Praksis ved andre 

i m m a t e rialrettigheter og dommen i UfR 1983 side 981 viser dette. 

Her var forholdet at en p l a n t eskoleeier kopierte teksten til en 

prisliste utarbeidet til en p l a ntekatalog u t gitt av a/s P. P 

krevde - og fikk dom for - at p l a n t e skoleeieren måtte anerkjenne 

at utgivelsen og d i s t r i b u s j o n e n av den kopierte prislisten var 

rettsstridig i forhold til P. (At også distribusjonen ble kjent 

rettsstridig etter k a t a l o g r e g e l e n må bero på en g lipp ; 

spredningen rammes ikke av regelen, se nærmere i del 1 .8.2. 

P. gjorde for øvrig ikke andre krav gjeldende. I tillegg til dette 

kan det på tilsvarende måte som ved o p p h a v s r e t t s k r e n k e l s e være 

aktuelt med m i d l e r t i d i g e f o rføyninger (tvfl. § 262 jfr. 265), 

eksempelvis beslag og forbud mot (fortsatt) opptrykk av katalogen. 

Eksempel på gjennomført b eslag før selve rettsaken har vi i saken 

12 13 

om Svensk bokfortegnelse . I saken om S A S - p u b l i k a s j o n e n ^ ble 

det gjennomført f o r b u d s f o r r e t n i n g (saksøkte forbudt å utgi sin 

publikasjon) før den øvrige rettslige b e h a n d l i n g av tvisten. 

Noter : 

1. Weincke "Ophavsret" side 118 øvre halvdel. 

2. Bernitz m.fl. " I mmaterialrett" side 65-66. 

3 - Ot. prp. nr 26 1959/60 side 110 høyre spalte midten. 

4. Gaarder " E r s t a t n i n g s r e g l e r i norsk i mmaterial- og 

konkurranserett" i NIR 1968 side 248 midten og øverst.


6. l.c. side 249. 

100 

Weincke "Ophavsret" side 118 nedre halvdel. 

7. Weincke l.c. 

Se også Bull "Rettslig beskyttelse av dataprogrammer" side 52 

nedre halvdel. 

8. G a arder NIR 1968 side 250-251. 

9- Rt 1940 side 48. RG 1956 side 742. 

10. Weincke "Ophavsret" side 119 øverst. 

11. Ot. prp. nr 26 1959/60 side 111 høyre spalte midten. 

12. NJA 1965 side 524. 

13- NIR 1976 side 296 øvre halvdel.

101 

1.6. H v e m kan påberope ses katalogvernet ? 

1.6.1. Den o r i g inære frembringer. 

Normalt byr det ikke på v a n s keligheter å slå fast hvem som har 

frembragt katalogen, formularet m.v. Både av forarbeidene 1 og av 

uttrykksmåten i o. § 58 litra b (se nærmere i del 1.7) fremgår at 

k atalogretten kan oppstå originært hos en juridisk p e r s o n . 

Selskapet, f o r v a l t n i n g s o r g a n e t m.v. kan også være r e ttighetshaver 

etter § 43 i kraft av sin arbeidsgiverposisjon - se del 1.6.2. I 

forarbeidene antas at det vanligvis vil være en juridisk person 

som er frembringer. En privatperson antas s jeldenere å u tføre et 

2 

slikt arbeid som er forutsetningen for å oppnå k a t a l ogvern 

Hva når flere p e r soner sammen har frembragt katalogen (og 

katalogretten ikke straks er gått over, f. eks. til deres felles 

arbeidsgiver) ? D ersom den enkeltes bidrag lar seg skille ut kan 

det bli aktuelt med selvstendig k a talogvern for hver bidragsyter. 

Men hva når katalogen, formularet, tabellen er frembragt på en 

slik måte at den enkeltes bidrag ikke kan utskilles ? Por åndsverk 

regulerer o. § 6 forholdet mellom sameiere i et verk. Noen 

t ilsvarende bestemmelse for k a t a loger har vi ikke. Hva med 

analogisk a n v e n d e l s e av § 6 ? 

S p ø r smålet bør besvares på et generelt plan ; kan (noen av) de 

bestemmelsene i o. som § 43 ikke henviser til gis t i l s v a r e n d e 

anvendelse på k a t a l o g e r - eller må vi tolke fr 43»3. ledd 

a n t i t e t i s k ? L o vgiver har uttrykkelig gitt 3 av lovens ø vrige 

b e s t e m m e l s e r anvendelse på k a t a l o g a r b e i d e r . Den tredje 

henvisningen (til § 16,2, ledd) ble tilføyet ved lov nr. 51/1977 - 

i seg selv et u t trykk for at lovgiver anså en u t t r y k k k e l i g hjemmel 

nødvendig. Situasjonen er parallell i de øvrige nordiske land ; 

henvisning til flere av lovens øvrige bestemmelser (i p r aksis 

lånereglene) er blitt føyd til etter hvert. Også § 43'a k a r akter 

av en s e l v s t e n d i g naborett tilsier at en ikke a n alogiserer fra 

opphavsretten. Det klare u t g a gnspunktet må derfor være at

102 

§ 43,3. ledd tolkes antitetisk. Men dette forhindrer ikke at en 

del spørsmål om katalogrettens innhold må finne sin løsning. 

Enkelte av l ø s n i n g e n e i o. for de tilsvarende spørsmål om 

o p p h a v s r e t t e n s innhold synes å tilsvare løsninger som også må 

o p p s tilles for k a t a logrettens innhold (f. eks. § 24,2. ledd i.f., 

§ 25, $ 28,1. ledd og 9 31,1. ledd). Andre løsninger passer 

ikke på k a t a l o g r e t t i g h e t e r (f. eks. § 3 og § 39)• Katalogregelens 

k o n k u r r a n s r e t t s l i g e preg gjør at det kan være aktuelt å utfylle 

med k o n k u r r a n s e r e t t s l i g e bestemmelser. Svarene på de enkelte 

spørsmålene om k a t a logrettens innhold må derfor gis på et ganske 

fritt g r u n n l a g (der ikke bestemte svar følger av andre 

r e t t s k i l d e f a k t o r e r enn ordlyden i § 43)* Det er innlysende at der 

k o n k u r r a n s e r e t t eller opphavsrett oppstiller en regel som også 

virker f o r n u f t i g for kataloger, bør denne løsningen kunne legges 

til grunn - uten at det derved er tale om en direkte analogisk 

a n v e n d e l s e av den aktuelle regelen. 

Når det g j elder reguleringen av forholdet mellom sameiere i en 

katalogrettighet kommer sameieloven inn i bildet. Problemstilingen 

må dessuten u t vides - sameiet kan også oppstå ved avtale om 

(delvis) o v e r d r a g e l s e av retten, samt gjennom et arve- eller 

f e l l e s e i e s k i f t e . Det fremgår av katalogregelens forarbeider at 

k a t a l o g r e t t i g h e t e n kam overdras eller være gjenstand for legalarv, 

•3 

t e s t a m e n t s a r v eller felleseieskifte . En regel tilsvarende den i 

o. § 50,2. ledd gjelder altså ikke for katalogrettigheter. 

S a m e i e l o v e n s utgangspunkt er at loven gjelder "der to eller fleire 

eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar 

etter delings- eller høvetal." (§ 1,1. ledd). Men reglene i loven 

gjelder bare "så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege 

r ettshøve." (§ 1,2. ledd). Det er antatt at sameieloven kan være 

a n v e n d e l i g på immaterialrettigheter ^ . Men en nærmere undersøkelse 

av rettskildefaktorene etterlater likevel en viss tvil : For 

c 

sameie oppstått ved arv må skiftelovgivningen gå foran . Og det 

er klart at vi ved sameie i en katalogrett er langt utenfor det 

primære området sameieloven tok sikte på ; det tingsrettslige 

sameie ^ . I denne sammenhengen er det ikke rom for å gå nærmere 

inn på drøftelsen av sameielovens anvendelse på sameie i 

k a t a l o g r e t t i g h e t e r (herunder betydningen av sameielovens 9 1,2. 

7 

ledd). Det er gjort annetsteds : Konklusjonen er at ved sameie

103 

etablert ved originær frembringelse eller ved avtale synes 

sameielovens regler é måtte komme til anvendelse, kanskje med 

unntak av sameiel. § 3* (Sameiel. § 3 passer dårlig når 

sameieobjektet er en enerett). Konsekvensene av dette blir at 

s a meielovens regler om flertallsvedtak (§§ 4-7), innløsning 

(§ 11), u t l ø s n i n g (§ 13) og o p p l ø s n i n g (§ 15) kommer til 

0 

a nvendelse - med enkelte mulige modifikasjoner 

I ett spesielt tilfelle vil det kunne by på v a n s keligheter å 

fastslå hvem den rette frembringeren er. Ettergjøreren vil kunne 

fremstå som rett f rembringer dersom katalogarbeidet ettergjøres 

før det er utgitt, og ettergjøreren er først i markedet med 

utgivelse. Har den virkelige frembringer tidligere o f f e ntliggjort 

katalogen uten å utgi den, er denne muligheten s e lvfølgelig 

avskåret for ettergjøreren (men for trykte arbeider er utgivelse 

den vanligste formen for o ffentliggjørelse). Hvem som er rett 

frembringer i denne s i tuasjonen er et rent bevisspørsmål. Om nr. 2 

i markedet skulle hevde at det dreier seg om to uavhengige, 

parallelle f r e m b r i n g e l s e r blir dét på tilsvarende måte et 

b e v i s s p ø r s m å l . 

1.6.2. Den k a t a l o g r e t t e n er overdratt til. 

Katalogretten kan oppstå originært hos en juridisk person, men 

like praktisk er at r e ttighetene til den frembragte katalog går 

over til en j u r idisk person i kraft av en a r b e i d sgiver- eller 

o p p d r a g s g i v e r p o s i s j o n . Hvem immaterialrettighetene til produkter 

f r e m bragt i a r b e i d s f o r h o l d skal tilfalle kan fremgå av 

arbeidsavtalen. Men vanligvis er arbeidsavtalen taus. Den 

a l m i n n e l i g e lære går ut på at immaterialrettighetene til produkter 

f r e mbragt i a r b e i d s f o r h o l d går over til a r b e idsgiverer i kraft av 

a r b e i d s f o r h o l d e t i den u t s t r e k n i n g som er n ø d v endig og r i melig for 

Q 

at a r b e i d s a v t a l e n skal o p pfylle sitt formål . Por 

k a t a l o g r e t t i g h e t e r vil dette i normaltilfellene innebære at hele 

rettigheten u b e skåret går over til arbeidsgiveren For 

tabeller, f ormularer m.v. u t a r b e i d e t på oppdrag må tilsvarende

104 

regler gjelde, hva enten man velger å se sake» slik at 

katalogretten oppstår o r i ginært på oppdragsgivers hånd 11 eller 

anses overdratt fra oppdragstageren i kraft av o p p d r a g s f o r h o l d e t . 

Katalogretten kan dessuten overdras ved a v t a l e . Hel eller delvis 

o v e r d r a g e l s e er en økonomisk v i ktig måte å utnytte eneretten på. 

Overdragelsesretten er fri, noen begrensning lignende den i 

o. § 26,2. ledd for v e rkenes vedkommende gjelder ikke for 

12 

katalogrettigheter . A v t a lefriheten gir her rom for u t allige 

v a r i a n t e r av o v e r d r a g e l s e s a v t a l e r . Men det kan være grunn til å 

peke på et par grunnleggende forhold : En bør holde helt klart 

skillet mellom overdragelse av eiendomsrett til et eksemplar av 

katalogen og overdragelse av (evt. andel av) selve k a t alogretten 

( r e p r o d u k s j o n s r e t t e n ). Sondringen er nærmere behandlet i del 

1.3.2. Overdragelse av eiendomsretten til et eksemplar innebærer 

ikke overdragelse av noen del av r e p r o d u k s j o n s r e t t e n , selv om det 

er o r i g i n a l eksemplaret som overdras. (For åndsverk - jfr. den 

u t t r y k k e l i g e bestemmelsen i o. § 49,1* ledd. Det er vanskelig å 

finne hensyn som taler for en annen regel for k a t a l o g a r b e i d e n e ). 

Det er dessuten vanlig å skille m ellom overdragelse av immaterial- 

rettigheten (katalogretten) på den ene side, og de gjerne mer 

b e g r e n s e d e tillatelser til u t n y t t e l s e av katalogen på den annen 

side. S istnevnte avtaletyper kalles l i s e n s e r . Ved enkel lisens 

op p n å s eksempelvis rett til å fremstille eksemplar av katalogen 

ved en bestemt anledning. Fra de andre immaterialrettighetene 

kjenner vi bruker av ekslusive lisenser, for eksempel slik at 

lisenstageren oppnår en tids- eller geografisk avgrenset enerett 

til å utnytte katalogen. 

K a t a l o g r e t t e n er av vanlig f o r m u e s r e t t s l i g karakter , den kan 

også gå over ved k r e d i t o r b e s l a g - noen unntaksregler lignende 

de i o. § 29 kan neppe oppstilles. Katalogretten kan derimot ikke 

pantsettes jfr. pantelovens 9 1-2 (2) og § 3-4 (2) litra b. 

Om lovgiveren skulle tillegge frembringeren flere rettigheter bør 

det fremgå om det er den o r i g inære frembringeren eller den 

aktuelle rettighetshaveren som skal nyte godt av utvidelsen av 

§ 43- I tvilstilfelle må den riktige løsningen være å falle 

tilbake Då orinsiDnet nedfelt i den ffomlp ÅndsvprVinv nv 1 Q^n £

105 

: utvidelsen kommer den originaere frembringer til gode. Dette er 

også i samsvar med den alminnelige o p p f a t n i n g i nordisk teori om 

utvidelser av i m materialrettigheter generelt. 

Noter : 

1. Kungl. Maj:ts proposition nr 17 år 1960 side 269 nederst. 

2. l.c. 

3. SOU 1956:25 side 392 øvre halvdel. 

4. Lassen i TfR 1984 side 343 nedre halvdel. 

5. l.c. side 350-351. 

Lødrup i "Matriell skifterett" 5* utg. Oslo 1976 side 41-45» 

6. Lassen i TfR 1984 side 349* 

7. l.c. side 343-351 og 419-426. 

8. l.c. side 423-426. 

9. Knoph i "Åndsretten" side 84. 

Jørgen Bull "Arbeidsgivers og arbeidstagers r ettigheter i 

d a taprogrammer" i "Juristen i datasamhftllet" side 85-91• 

W eincke "Ophavsret" side 105» 

T. Lund "Ophavsretten" side 190 flg. 

10. Eksempel på slik overgang finnes i s vensk høyesterettspraksis; 

NJA 1965 side 537 HOgsta Domstolen. 

11. Jørgen Bull " Rettslig beskyttelse av d a t a m a s k i n p r o g r a m m e r " 


12. SOU 1956:25 side 392 øvre halvdel. 

Lassen i TfR 1984 side 342 nedre halvdel. 

13- SOU 1956:25 side 392 øvre halvdel. 

14. Jørgen Bull "Rettslig beskyttelse av d a t a p r o g r a m m e r " 

side 60 midten.

106 

1.7- K a t a l o g r e g e l e n s anvendelsesområde. 

1.7.1- K a t a l o g a r b e i d e t s tilknytning til Norge. 

O p p h a v s r e t t s l o v e n inneholder ingen uttrykkelig regel om 

k a t a l o g v e r n e t s g eografiske virkefelt, men lovens regler gjelder 

s e l v f ø l g e l i g bare innenfor landets grenser. 0. § 58 oppstiller 

b e s t e m m e l s e r om hvilken tilknytning til Norge k a t a l o g a r b e i d e r må 

ha for å være vernet her : 

(i) K a t a l o g r e g e l e n kan påberopes når arbeidet er frembragt av 

en norsk statsborger. Det spiller ingen rolle hvor han er 

bosatt, og vernet gjelder uansett om og hvor arbeidet utgis 

1 (§ 58 litra a ) . 

(ii) K a t a l o g v e r n e t kan påberopes når frembringeren er bosatt her 

i riket, uansett om og hvor arbeidet utgis (§ 58 litra a). 

(iii) Katalogvern kan påberopes for arbeid frembragt av selskap 

som har norsk styre og sete her i riket, uansett om og hvor 

a r b e i d e t utgis (§ 58 litra b) 

(iv) K a t a l o g r e g e l e n kan påberopes for arbeid frembragt av andre 

enn de nevnt under punktene (i) - (iii) når arbeidet er 

u tgitt i Norge (§ 58,2. ledd 2. pkt) 

B e s t e m m e l s e n om vern for arbeid frembragt av selskap har ingen 

parallell i de tilsvarende reglene for vernede verk (§57)- Dette 

har s a m m e n h e n g med at et verk originært alltid vil oppstå hos en 

fysisk person. 0. § 58 forutsetter - siden det ikke kreves noen 

i n dividuell skaper innsats for fremstilling av et katalogarbeide - 

at retten til arbeidet kan oppstå originært hos det selskapet som 

er a n s v a r l i g for sammenstillingen av opplysningene • 

Sete her i riket må et selskap trolig kunne anses å ha selv om 

det ikke har h o v e d sete her, sammenlign ordlyden i § 58 litra b med

107 

ordlyden i § 57 litra c . Norsk styre har selskapet ifølge 

5 

forarbeidene når styrets medlemmer er n orske . Et krav om at 

samtlige styremedlemmer må være norske s t a t s b o r g e r e eller bosatt i 

Norge, kan imidlertid i enkelte tilfeller m e dføre uventede 

k onsekvenser. Etter a k s j e s e l skapslovens § 8-5 (jfr. den gamle 

a k s j e s e l s k a p s l o v e n s § 48) er det t i l s t r e k k e l i g at minst halvparten 

av s t y r e m e d l e m m e n e er bosatt i riket og har bodd her de siste to 

årene. Forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i den danske 

o pphav8rettsloven henviser til dansk a k s j e s e l s k a p s l o v , og T. Lund 

a.ntar for dansk retts vedkommende at det er tilstrekkelig at 

g 

f lertallet av styremedlemmene er danske . Reele grunner tilsier 

7 

en tilsvarende t o l k n i n g av o. § 58 litra b 

Det fremgår av § 58,2. ledds 2. pkt. at bestemmelsen om vern for 

arbeider som utgis i Norge ikke krever f ø r s t e g a n g s utgivelse her, 

slik regelen er for opphavsrettslig vernede verk - jfr. § 57,1- 

ledd litra b. De andre nordiske lands opphavsrettslover krever 

Q 

f ø r s t e g a n g s u t g i v e l s e for at katalogen skal bli vernet . Av de 

norske f o rarbeidene fremgår at en ønsket å utnytte ubundetheten 

fra internasjonale forpliktelser ( B e r n u n i o n e n ), og ikke så noen 

grunn til å behandle f ø r stegangs- og senere utgivelser forskjellig 

Q IQ 

. Lassen anfører at man bør unngå at en utenlandsk tabell m.v. 

som hittil fritt har kunnet ettergjøres, med ett skal bli 

underkastet e t t e r g j ø ringsforbud ved utgivelse her. Han går inn for 

å tolke regelen slik at det bare er den norske utgaven som blir 

vernet ved slik utgivelse. 

Etter o. § 59,3* ledd jfr. 1. ledd kan Kongen - under f o r u t s e t n i n g 

av g j e n s i d i g h e t - ved forskrift utstrekke katalogbeskyttelsen til 

å o m fatte arbeider med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed 

stat. Da det ikke er kommet istand noen internasjonal avtale er 

f o r s k r i f t s h j e m m e l e n ikke tatt i bruk 1 1 . Kravet til g j ensidighet 

skal for ø vrig ikke forstås som et krav om materiell 

overenstemmelse m ellom reglenes innhold, bare et krav om formell 

gjensidighet. Det vil si at beskyttelsen for norske frembringelser 

må være l i k e v e r d i g med den beskyttelse det aktuelle landet gir 

sine f r e m b r i n g e l s e r - og tilsvarende at vi forplikter oss til å gi 

£ 43 anvendelse på frembringelser med den nødvendige tilknytning 

til det fremmede landet. Om det ene lands regel gir bedre vern enn

108 

det andres, spiller ingen rolle. Dette kalles gjerne prinsippet om 

n asjonal b e h a n d l i n g og er blant annet lagt til grunn i Bernunionen 

12_ 

En avgjørelse av Httgsta Domstolen i Finland er av interesse for 

1 *5 

reglene om k a t a l ogregelens anvendelsesområde . Et svensk selskap 

u tga en k a t a l o g som et finsk selskap uten samtykke ettergjorde. Da 

u t g i v e r s e l s k a p e t ikke kunne anses som finsk selskap, og katalogen 

ikke var utgitt for første gang i Finland, og forskrifthjemmelen 

om g j e n s i d i g anvendelse overfor annet land heller ikke var brukt, 

ble det s v enske selskapets katalog ikke ansett vernet etter den 

finske k a t a l o g r e g e l e n . Den finske domstolen anvendte heller ikke 

den s v enske katalogregelen på tilfellet. 

1.7-2. E t t e r g j ø r e r e n s tilknytning til Norge. 

S øksmål om ettergjøring av et katalogarbeide vernet etter o. § 43 

kan alltid reises for norske domstoler. Men slikt søksmål er 

v a n ligvis bare av interesse for frembringeren dersom saksøkte har 

v e r n e t i n g i Norge. H j e mting i Norge har den som har bopel 

(tvml. § 18), eller oppholder seg (tvml. § 19) i landet. For 

juridiske personer kreves at selskapet m.v. har styre med sete 

her, eventuelt at den (fysiske) personen som stevningen skal 

f o r k ynnes for, har sitt hjemting her (tvml. § 20). Driver 

e t t e r g j ø r e r e n f o r r e t ningsvirksomhet med fast forretningsted innen 

rikets grenser, kan han dessuten saksøkes på forretningsstedet når 

søksmålet reiBer seg fra forretningen (tvml. § 27). 

E r s t a t n i n g s s ø k s m å l kan ellers reises mot enhver påstått ansvarlig 

i den r e t t skrets der ettergjøringen fant sted (tvml. § 29,1. 

ledd). Men denne bestemmelsen vil jo være til liten nytte dersom 

ikke også ettergjøreren har verneting i Norge (eller en eventuelt 

rettskraftig dom kan t v a n g s f u l l b y rdes i ettergjørerens hjemland). 

E ndelig kan søksmål om formueskrav mot den som ikke har hjemting i 

Norge reises i enhver rettskrets hvor han har en formuesgjenstand 

(tvml § 32). Det er ingen betingelse at søksmålet har noe med 

f ormuesgjenstanden å gjøre, heller ikke at formuesgjenstanden har

ncen særlig økonomisk verdi 

109 

For tilfelle av straffesak (o. § 54) er stedet for den straffbare 

handlingen rett v e r n e t i n g (strprl. § 10). Kan intet verneting 

etter § 10 påvises i Norge, kan saken f o r f ølges der siktede bor 

eller oppholder seg, eller der saken antas lettest å kunne bli 

opplyst (strprl. § 11). 

For erstatnings- eller i n n d r a g n ingssøksmål oppstilles det ikke noe 

15 

krav om at selve ettergjøringen har foregått i Norge 

For idømmelse av s traff etter o. § 54 k r e v e s enten 

1) at ettergjøringen er foretatt i riket (Stri. § 12 nr 1 

jfr. § 1 ) - om ettergjøreren er norsk eller utenlandsk spiller 

ingen rolle 1fa, eller 

2) dersom e t t e r g j ø r i n g e n har skjedd i utlandet, at ettergjøreren 

er norsk s t a t s b o r g e r eller h j e m m e h ø r e n d e i Norge og 

e t t e rgjøringen er straffbar også etter det lands lov der 

e ttergjøringen ble foretatt (Stri. § 12 nr. 3 jfr. § 1). 

For dommer på bot og inndragning avsagt i et nordisk land er det 

åpnet adgang for f u l lbyrdelse i et annet nordisk land ved lov av 

15.11.1963, se dens §§ 1 og 2 jfr. dens kap. 5- 

Lov om e uropeiske s t r affedommer m.m. av 22.2.1973. åpner dessuten 

en viss adgang for fullbyrdelse av dom a vsagt i et annet land som 

har sluttet seg til den europeiske k o n v e n s j o n e n loven bygger på, 

ne lovens § 1. 

Om e ttergjører som ikke er bosatt eller o p p h o l d e r seg i Norge 

idømmes erstatning, kan tvangsfullbyrdelse g j e n n o m f ø r e s dersom han 

har midler det kan tas utlegg i her i landet (tvfl. § 78,2. ledd 

or 3), men ellers bare i den u t s t r e k n i n g en r e t t s k r a f t i g dom 

avsagt av norsk domstol kan t v a n g s f u l l b y r d e s i ettergjørerens 

h j e m l a n d . 

Noter : 

1. Lassen "Studiemateriale i o p phavsrett og tilgrensende 

rettsområder" (Institutt for p r i v a trette s t e nsilserie nr 

81/1981) side 146 nedre halvdel - som d i rekte gjelder den

110 

helt identiske bestemmelsen i § 57 litra a. 

2. Bull "Rettslig beskyttelse av dataprogrammer" (1973) side 61 

nedre h a lvdel og Bing "Forlagsavtalen" (1975) side 28 nedre 

halvdel anfører at også arbeider frembragt av "statsløse 

personer og flyktninger som har sitt oppholdssted i Norge" er 

vernet. Loven er imidlertid endret etter at dette ble skrevet. 

I d a g er arbeider frembragt av nevnte persongrupper uten vern. 

3- Kungl. Maj:ts prop. nr 17 år 1960 side 269* 

Lassen i s t udieheftet side 147 nedre halvdel. 

Lassen i TfR 1984 side 419 nedre halvdel 

4. Lassen i studieheftet side 148 øverst, med videre henvisning 

til T. Lund "Ophavsretten" side 317. 

5. I n n s t i l l i n g til lov om opphavsrett til litterære og 

k u n s t n e r i s k e verk Oslo 1950 side 29. 

6. T. Lund "uphavsretten" side 317. 

7. Se om s pørsmålet Lassen i studieheftet side 148. 

8. Se for eksempel den svenske lovs § 61,2. ledd. 

Jfr. Lassen i studieheftet side 149-150. 

9- Ot. prp. nr 26 1959/60 side 113- 

10. Lassen i studieheftet side 150 øvre halvdel. 

11. l.c. side 152-153- 

12. At det er dette gjensighetprinsippet 5 59 bygger på fremgår av 

Ot. prp. nr 26 1959/60 side 113- 

13. HD 1977 II 62,D 1977 texts. 444. 

Kort referert i note til § 49 i den finske lovsamlingen. 

14. Anders Bratholm og Jo Hov "Sivil rettergang" Oslo 1973 


15- Jfr. for verk : Lassen i studieheftet side 144-145 

der han imøtegår Knophs ressonement i "Åndsretten" 

side 166-168. 

16. Johs. Andenæs "Alminnelig strafferett" 2. utg. 1974 

side 496.

111 

1.8. Grensedragningen mellom katalogvern o g o p p h a v s r e t t s l i g vern. 

S a m t i d i g o p p h a v s r e t t s l i g vern. 

1.8.1. Grensedragningen katalogvern - o p p h a v s r e t s l i g vera = 

Verkshøyden for frembringelser av k atalogtype. 

Kravet til verkshøyde ligger i en f o r d r i n g til at frembringelsen 

må være preget av en individuell skapende innsats fra 

f rembringerens side. I litterære verk kommer s k a p e rinnsatsen ofte 

til uttrykk ved at frembringeren p r e s e n t e r e r sin f r emstilling av 

en ide, et motiv, et tankerekke - slik jeg gjør her. Det 

opphavsrettslige vernet knytter seg til selve u t formingen av 

tankerekken, motivet m.v. Jeg oppnår ikke e n e r e t t til 

resonnementene og tankerekken i denne f r e m s t i l l i n g e n , men en 

ordrett eller nesten ordrett gjengivelse vil r e p resentere en 

krenkelse av min opphavsrett. Om nr. 2 vil u t n y t t e min 

f r e m s t i l l i n g må han finne sin måte å gi u t t r y k k for det samme 

t a nkemessige innholdet p å . 

Et katalogarbeid er så å si p r . d efinisjon b l o t t e t for 

variasjonsbredde i uttrykksmåten. Det b estår av en samling nakne 

o pplysninger, gjengitt i tabell-, liste-, eller k a t a l o g f o r m a t . Det 

kan derfor virke noe underlig å snakke om en v e r k s h ø y d e for 

k a t a l o g a r b e i d e r . Den skapende innsatsen kan imidlertid også komme 

til u t t r y k k i selve måten å organisere e l e m e n t e n e i en 

f r e m b r i n g e l s e på. Frembringelsen må i så fall røpe et visst 

p e r s o n l i g og originalt tankearbeide i anlegg, i arrangement ^ . Det 

er denne m a n i f estasjonen av originalt å n d s a r b e i d e som er aktuell 

for katalogarbeider. Allerede i 70 år gamle n o r d i s k e forarbeider 

til opphavsrettslov fremgår det at o p p h a v s r e t t kan oppnås gjennom 

et i n struktivt u t valg eller sammenstilling, en s y s t e m a t i s k o r dning 

2 

av de ulike delene en frembringelse består av . M o tsetningen til 

en slik systematisk ordning eller e g e n artet o p p s t i l l i n g er 

3 

f r e m b r i n g e l s e r som er et resultat av en rent mekanisk eller 

r u t i n e m e s s i g v i r k s o m h e t .

112 

Det er i»tet i veien for at de enkelte elementene en instruktiv 

5 

s a m m e n s t i l l i n g består av, har verkshøyde hver for seg . 

E l e m entene i den instruktivt utvalgte sammenstillingen kan også 

bestå dels av elementer med verkshøyde, dels av elementer uten. 

£ 

Coil og Didrichsens "Juridiske dokumenter og formularer" er et 

eksempel på dette. Her sammesstillles alt fra enkle blanketter som 

utvilsomt ikke har verkshøyde til utførlige konktraktsformularer 

som like utvilsomt har verkshøyde. R e s e p t s a m l i n g e r , kokebøker m.v. 

antas vernet etter katalogregelen (se ved note 58, 59 og 60 i del 

1.2.5»)* Dette utelukker ikke at kokebøker og lignende vil kunne 

n 

vernes som verk (instruktivt utvalg av oppskrifter), men 

kokebøkenes være eller ikke-være som litterære verk er omtvistet 

8 

Et k a r a k t e r i s t i s k trekk ved mange katalogarbeider er at utvalget 

av opplysninger er gitt i og med f a s tleggingen av utvalgs- 

k r i t e r i e n e . Dette forholdet er utdypet i del 1.5-4.5* (ved note 

75)* Eksemplet der var b r a n s j e k a t a l o g e r , også telefonkataloger og 

handelskalendre kan nevnes. Et radio- eller fjernsynprogram 

i nneholder en listing av programposter hvis sendetid er bestemt på 

forhånd. Illustrerende her er HR's premiBser i tvisten om N R K 's 

programoversikter. Førstvoterende, som fikk følge av 3 av de 

9 

øvrige dommere, påpekte at 

"selve den skriftlige utforming av programmanuskriptet 

forutsettes regelmessig å være et arbeid av rutinemessig 

karakter. Programmets innhold vil i det vesentlige være gitt 

ved de forutgående beslutninger om de forskjellige 

programposter, og den skriftlige fiksering av rekken av slike 

poster synes ikke å kunne ha rang av individuelt preget 

å n d s v i r k s o m h e t . Avgjørende blir etter min mening i hvert fall 

at et radioprogram med de nakne data - oppregning av navn og 

verker, emner og klokkeslett, uten kommentar eller vurdering 

og uten personlig farget stil eller oppbygging - ikke kan 

oppfattes som en slik 'frambringelse på det litterære område* 

som er forutsetningen for vern etter åndsverkloven." 

T e a t e r programmer inneholder på tilsvarende måte en på forhånd 

fastlagt oversikt over r o l l e b e s e t n i n g e n , og et idrettsprogram en 

gitt liste over de startende med starttider eller rekkefølge. 

I "Jernbanekalenderdommen" 1 U sto tvisten om en fortegnelse over 

personer ansatt i NSB.

113 

Det er på det rene at der store majoritet av k a t a l o g a r b e i d e r ikke 

uttrykker den selvstendige, organiserende s k a p e r i n n s t a t s e n som er 

nødvendig for å oppnå opphavsrett. Likevel vil bedømmelsen av 

flere katalogarbeider kunne volde tvil. Jeg går i det følgende 

na;remere inn på to svenske dommer som gir en god illustrasjon på 

g r e n s e d r a g n i n g s p r o b l e m e n e . 

I dommen om Svensk bokkatalog 11 var forholdet at en over 50 år 

gammel utgave av katalogen ble trykket opp av en annen enn 

rettighetshaveren. Sistnevnte fikk rettens b e s l u t n i n g om beslag i 

opptrykket (midl. forføyning). Bokkatalogen b esto av 2 deler ; 

nominalavdelingen som inneholdt en f o r t e gnelse over utkomne bøker, 

ordnet alfabetisk etter forfatternavn og boktitler. Por hver 

boktittel var angitt sideantall, forlag, b o k h a n d l e r p r i s og som 

regel noen ord om innholdet og forekomsten av illustrasjoner. I 

den systematiske avdelingen var boktitlene plassert under 35 

emnerubrikker med ca. 200 u n d e r r u b r i k k e r . I denne avdelingen 

forekom bare forfatternavn og boktittel. I r e t t s a p p a r a t e t ble de 2 

delene vurdert hver for seg. Ingen av instansene var i tvil om at 

nominalavdelingen manglet verkshøyde. H O g s t a D o m s tolen avviste 

opphavsrettslig vern også for den systematiske avdelingen (dissens 

1 2 

4-1). Flertallet la vekt på at det ikke hadde vært spillerom' 

for noe utvalg av de o p p lysningene som skulle med i den 

s ystematiske avdelingen. Systematiseringen hadde skjedd etter et 

innen bibliotekarfaget velkjent og velprøvet 

k a t a l o g i s e r i n g s p r i n s i p p . Selve valget av o r d n i n g s p r i n s i p p kunne 

iicke danne g runnlag for erverv av opphavsrett. Grunnlaget måtte 

eventuelt søkes i anvendelsen av det valgte k a t a l o g i s e r i n g s - 

prinsippet. Flertallet fremhevet at den s y s t e m a t i s k e avdelingen 

fremsto som et register til nominalavdelingen med sine fyldigere 

opplysninger, og uttalte at for den alt o v e r v e i e n d e del av 

b oktitler måtte det ha gitt seg selv umiddelbart hvor i den 

systematiske avdelingen de hørte hjemme. For et u b e t y d e l i g antall 

titler kunne det være berettiget tvil om plasseringen, men som 

regel var valgmuligheten innskrenket til to eller tre rubrikker. 

Selv om den systematiske avdelingen fremsto som et y r k e s m e s s i g 

godt arbeide, var det for lite spillerom for en p e r s o n l i g preget 

1 3 

innsats. Den d i s senterende dommer var i store trekk enig med 

flertallet, men mente tvil om innplasseringen "ej s&llan" måtte ha

114 

oppstått. Hau la til grunn at det hadde vært n ø d vendig med et 

visst mål av personlig, skapende innsats utover den rutinemessige 

v i r k s o m h e t e n . 

Pra før katalogregelens vedtagelse må dessuten nevnes saken om 

k atalogsystemet utarbeidet av "Sveriges jS-rnhandlarfBrbund" 

kort referert ved note 68 i del 1.1.8). K a t a l ogsystemet var 

utarbeidet til bruk for medlemmene av forbundet og inneholdt 

opplysninger om 27 000 ulike salgsvarer. Det var nedlagt flere 

årsverk i utarbeidelsen av systemet. Hensikten med systemet var at 

forhandleren raskt skulle kunne finne frem til relevante 

o p plysninger (leverendørens navn og hvilken k a talog som inneholdt 

flere opplysninger om varen). Systemet inneholdt ulike registre 

(k l a s s i f i s e r i n g s y s t e m , leverandørregister og v a r e r e g i s t e r ) , hvert 

med et varierende antall klasser og underklasser. Samtlige 

instanser kom til at katalogsystemet bar preg av den nødvendige 

s k a p e r i n n s a t s e n , domsgrunnene er imidlertid ikke helt klare når 

det gjelder grunnlaget for avgjørelsen. Det kan hevdes at en må 

vise en høy grad av vilje til innlevelse i en katalog for å komme 

til et slikt resultat, og en kan spørre om en domstol ville kommet 

1 5 

til samme resultat idag - med katalogregelen i bakhånd 

Dommene gir en del holdepunkter i g r e nselandet for o p p h a v s r e t t s l i g 

vern av k a t a l o g a r b e i d e r . Det kanskje viktigste holdepunktet kan 

oppsummeres i spørsmålet om hvilken grad av individuell v u r d e r i n g 

som er n ø d vendig for fremstillingen av katalogen. Gjennomgangen i 

del 1.1.8. viste at det i de to decenniene før katalogregelens 

16 17 

vedtagelse ble en togtabell , en fortegnelse over slektsnavn , 

18 19 20 

en t e l e f o n k a t a l o g en strikkeanvisning og en veiviser 

vernet som åndsverk. Med reservasjon for veivisere - som ofte 

inneholder o p p h avsrettslig vernet tekst - må antas at resultatet 

ville blitt et annet idag. Etter katalogregelens vedtagelse er det 

ikke avsagt dommer som staturerer o p p h a v s r e t t s l i g vern for 

katalogarbeider i Norden. Katalogregelen kan derfor sies å ha 

virket etter sin hensikt - den har motvirket en uthuling av 

kravene til o pphavsrettslig vern. I teorien har vært anført at 

21 

katalogregelen faktisk har hevet verkshøyden for kataloger . Det 

kan iallfall slås fast at presset på opphavsrettens terskel er

115 

minsket alik at betydningen av grenaedragningen er blitt mindre. 

Tendenaen har lenge gått i r e t n i n g av å la nye a r t e r / k a t e g o r i e r 

22 

frembringelaer omfattea av o p p h a v a r e t t e n . Denne u t viklingen har 

23 

gitt - og gir - o p p h a v a r e t t e n a kritikere mer ammuniajon 

Betydningen av o. § 43 har derfor ikke blitt mindre, men har 

snarere økt. Det er lettere å foravare en vernetid på 10 år enn en 

på 50 til 100 år. K a t a l o g r e g e l e n s funk8jon aom en bremae på en 

utflytende verkshøyde t y d e l i g g j ø r e a også g j ennom en s a m m e n l i g n i n g 

med ikke-nordisk rett : Etter United K i ngdom C o p y right Act of 

1lJ56, Section 48(1), o m f atter c o p y r i g h t - v e r n e t blant annet "any 

written table or c o m p i l a t i o n " . Den n e derlandake opphavsrettlovena 

$ 10,1. ledd åpner for o p p h a v a r e t t s l i g vern for (i engelak 

o v e r a e t t e l s e ) "all other writings". I S t o r b r i t a n n i a har 

tippekuponger, togtabeller, matematiske tabeller og B B C 'a 

programover8ikter ^ blitt vernet aom åndaverk. I N e d erland er 

programoversikter for r a d i o u t s e n d e l s e r , telefonkataloger, 

togtabeller, auksjonskataloger, prislister og a k s j e b ø r s l i s t e r 

innrømmet o p p h a v s r e t t s l i g vern. 

1.8.2. S a m t i d i g o p p h a v s r e t t s l i g vern. 

Bestemmelsen i § 43,2. ledd er behandlet i del 1.2.5* For samtidig 

opphavsrettslig vern må arbeidet både ha v e r k shøyde og 

tilfreda8tille vilkårene for vern etter k a t a l o g r e g e l e n . I praksis 

vil det ofte bare være en del av k a t a l o g a r b e i d e t som aspirerer til 

verkshøyde, jfr. Svenak bokkatalog, F e l l e s k a t a l o g e n , 

v e t e r i n æ r k a t a l o g e n , reiseguider, Hvem Hva Hvor m.v. Det blir da 

bare tale om o p p h a v a r e t t s l i g vern for den aktuelle delen (den 

motsatte løsiningen ville innebære en for lett måte å oppnå 

å n d s v e r k s v e m på). 

I del 1.1.1. er gitt en k o r t f a t t e t s a m m e n l i g n i n g av k a t a l o g r e g e l e n 

og opphavaretten. På e n kelte punkter akal a a m m n e l i g n i n g e n utdypes: 

Begrunnelsen bak begge e n e r e t t s r e g l e n e er hensynet til 

frembringeren - han akal aikrea muligheter for å 8kaffe aeg et 

økonomisk vederlag for den nedlagte innaats eller kreativitet. 

Eneretten gir ham dessuten mulighet til å forby andre i å 

25

116 

e t t e r g j ø r e frembringelse» uansett om hensikten er å berike seg på 

hans b e k o s t n i n g eller ikke. En sikker rettslig posisjon for 

f r e m b r i n g e r e antas å sikre produksjonen, offentliggjøringen og 

u tgivelsen av kataloger og å n d s v e r k - noe som er i almenhetens 

interesse. Dessuten er et effektivt rettslig vern i sterk grad en 

f o r u t s e t n i n g for de investeringene som ofte er nødvendige for 

utgivelse av arbeidet (jfr. f o r l a g s a v t a l e n ). 

V i l k å r e n e for å oppnå vern er ikke sammenfallende. F e llestrekk og 

u l i k h e t e r fremgår av fremstillingen i del 1.1.3. (verkshøyden) 

sammenholdt med del 1.2. (vilkårene for katalogvern). 

S t i k k o r d m e s s i g kan sies at for o p p nåelse av katalogvern stilles 

krav om en nedlagt innsats som har manifistert seg på en nærmere 

beskrevet måte. For å oppnå åndsverksvern må frembringeren ha 

ne d l a g t k reativitet på en slik måte at skaperinnsatsen har preget 

produktet. Ingen av vernereglene stiller kvalitetskrav. 

K a t a l o g v e r n e t forutsetter i m o t s e t n i n g til opphavsretten at 

f r e m b r i n g e l s e n har et visst omfang. Vilkårene for katalogvern er 

dessuten mer fordringsfulle for så vidt som en del å n d sverk kan 

lages i løpet av få minutter (kortere tekster), mens i n n s a m l i n g og 

ti l r e t t e l e g g e l s e av et større antall opplysninger normalt tar 

lengre tid. 

H v i l k e handlinger frembringelsen er vernet mot : Opphavsmannen er 

i § 2,1. ledd både tillagt enerett til e k s e m p l a r f r e m s t i l l i n g og 

enerett til å gjøre verket t i l g j e n g e l i g for almenheten 

(= o f f e n t l i g g j ø r e l s e jfr. § 8,1. ledds 1 . pkt.). Etter § 2 ,3 . ledd 

kan o f f e n t l i g g j ø r e l s e skje ved f r e m f ø r i n g utenfor det private 

område, dessuten ved visning eller s p r e d n i n g av e k s e m p l a r ( e r ) 

utenfor dette området. Ulikheten synes stor i og med at 

frembringeren etter § 43 bare er tillagt herredømmet over 

e k s e m p l a r f r e m s t i l l i n g e n . Men o. § 2 1 .1 .pkt medfører en meget 

effektiv beklipping av opphavsmannens eneretter til s p r e dning og 

visning. Bestemmelsen, som gir uttrykk for "konsumsjons- 

prinsippet", reduserer de nevnte e n e r ettene til noe nær er 

prinsipperklæring. Tilbake står at : 

1) Opphavsmannen har enerett til o f f e n t l i g fremføring. 

2) Opphavsmannen har uttrykelig hjemmel for å gripe inn overfor 

o f f e n t l i g spredning og visning av eksemplarer som ikke omfattes

117 

av utgivelsen (utgivelse krever samtykke, jfr. § 8,2. ledd). 

Etter § 43 kan frembringeren bare gripe inn overfor selve 

kopieringen, ikke spredningen (eller visningen) av kopiene 

Både frembringer og opphavsmann må tåle v i d e r e spredning av 

legalt utgitte eksemplarer (se del 1.3.2. ved note 6). 

3) Opphavsmannen har u ttrykkelig hjemmel for enerett til visning 

av eksemplar av et i k k e -offentliggjort verk. Det er mulig 

f r e mbringeren må tåle at de han måtte ha spredd kopier av sin 

f rembringelse til, viser (eller fremfører) disse offentlig. Men 

skulle dette bli en praktisk og økonomisk interessant 

utnyttelsesform, kan en gå ut fra at lovgiver vil "tette 

h u l l e t " . 

På grunn av k a t a l o g arbeidenes k a r akter må dessuten antas at 

e t t e r g j ø r i n g s f o r b u d e t ikke er til hinder for en ideutnyttelse som 

g j ennom egen nedlagt innsats fører til en identisk s a m m enstilling 

av o p p l y s n i n g e r - jfr. del 1.3.4.5- Det er på det rene at en 

t i l s v arende regel ikke gjelder for åndsverk. 

O p p h a v s m a n n e n s ideelle vern fremgår ikke bare av § 3 - men også 

46, 47, 48, 49,2. og 3- ledd samt § 24,2. ledd (om § 24,2. 

ledds 2. pkt. og § 43, ee del 1.3-5.6.). 

S p ø r smålet om krenkelse ; En kan s pørre om det ikke er lettere å 

gå klar av en etterligningspåstand som bygger på katalogregelen 

enn en som bygger på opphavsretten, siden o. § 2 uttrykkelig lar 

eneretten omfatte åndsverket i "endret skikkelse, i oversettelse 

eller b e a r b e i d e l s e . . . eller i annen teknikk". Dette har likevel 

b e g r e n s e t betydning. Jeg vil peke på at o. § 4,1. ledd f o r u t setter 

at verket legalt kan utnyttes slik at nye og selvstendige verk 

oppstår, og at o. § 4,2. ledd sikrer en "avhengig" eller 

"betinget" opphavsrett for den som foretar en mer uselvstendig 

bearbeidelse. Den viktigste u l i k heten ligger nok i det følgende : 

Fordi det opphavsrettslige vernet knytter seg til den skapende 

innsatsen "kleber" vernet ved mindre deler av verket enn hva som 

er t i l f e l l e t med kataloger. E k s e m p e l v i s vil et par sider av denne 

f r e m s t i l l i n g e n være tilstrekkelig for påvisning av v erkshøyde - 

slik at de aktuelle sidene isolert sett vernes. F o r h oldsmessig 

større deler av an frembringelse kan e t t e r g j ø r e s uten at § 43 er 

26

118 

overtrådt (se del 1-3-4.3«)- Sammenfattet kan slås fast at 

k atalogregelen gir et "smalere" e t t e r l i g n i n g s v e r n enn 

o p p h a v s r e t t e n . 

Reglene om hvem som er rettighetshaver (jfr. del 1.6.1.) : Ulike 

regler kommer til anvendelse ved sameie i en katalogrettighet 

respektive opphavsrettighet, og det samme er tilfellet på 

felleseieskifte mellom rettighetshaveren og hans (hennes) 

e k t e f e l l e . 

Noter : 

1. Knoph "Åndsretten" side 68 midten. 

2. B e t e n k n i n g fra 1914 til svensk o p p h a v s r e t t s l o v , gjengitt i 

SOU 1956:25 side 67 nedre halvdel. 


4. Jfr. pkt 3) i del 1.2.5. ved note 47 og 48. 

5. I praksis er dette en viktig gruppe ; k o n v e r s a s j o n s l e k s i k a , 

e n c y c l o p e d i e r , antologier, festskrift, vitenskapelige 

publikasjoner med bidrag fra ulike forskere, diktsamlinger og 

lesebøker for skolen hører hit. Slike s a m l everk faller inn 

under reguleringen i o. § 5- O p p h a v s r e t t e n tilkommer den som 

har forestått utvelgelsen av de enkelte tekstene og 

redigeringen av samleverket - n o rmalt (hoved-) redaktøren. 

6. B e d r i f t ø k o n o m e n e s forlag, 5. reviderte utgave, Oslo 1983- 


8. Se Knoph "Åndsretten" side 65, 

Eberstein i NIR 1946 side 11 og 

L O g d b e r g i "Upphovsr&tten och fotografirfttten" side 68-69. 

9. Rt. 1940 side 328. 

10. Eidsivating lagmannsretts dom av 30. april 1955* Utrykt. 


12. NJA 1965 side 558 = NIR 19bb side 255 • 

13- NJA 1965 side 539- 


15. A. Lund i NIR 1981 side 324 midten. 

16. Juristen 1944 side 237.

17- UfR 1948 side 936. 

119 

18. Vestre Landrets Tidende (VLT) 1939 side 268. 

19- UfR 1941 side 454 = NIR 1941 side 128. 

20. UfR 1962 side 254- 

21. LOgdberg i "Upphovsratten och fotografiratten" side 96. 

22. Koktvedtgaard " Ophavsrettens e x i s t e n s b e r e t t i g e l s e " 

i NIR 1975 side 296 øvre halvdel. 

23- l.c. samt hele artikkelen (side 294-299)• 

For ikke-nordisk rett se blant annet den bredt anlagte 

fremstillingen av opphavsrettens rolle i dagens høyt 

teknologifiserte samfunn : Ploman and Hamilton 

"Copyright - Intellectual p r o perty in the information age" 

London 1980 

24. Tippekuponger : L a d broke v Hill (1964) 1 WLR 283 - HL. 

Togtabeller : B l a cklock v Pearson (1915) 2 Ch 376. 

MatematisKe tabeller : Baily v Taylor (1830) 1 Russ.&M. 73* 

(Selv om noen av disse dommene er gamle gir de a n t a g e l i g 

fremdeles u t trykk for gjeldende rett - Se f. eks. Brett & 

Perry "The Legal Protection of Computer Software" Oxford 

1981 side 80. 

B B C '8 p r o g r a m o v e r s i k t e r : TIME OUT v BBC (opplysning fra prof. 

Ronald Stamper ved London School of Economics). 

25. Opplysninger fra (nederlandsk) cand. jur. Ruud Wittkampf, 

tidligere stipendiat ved IRI (Oslo), nå ansatt i Eksportrådet. 

For programoversiktene, se N J (domssamling) H R 

(høyesterett) 1966 side 116. 

26. Domsslutningen i UfR 1983 side 981 er således ikke korrekt. 

Nr. 2 ble dømt til å a nerkjenne at også d i s t r i b u s j o n e n av den 

kopierte prislisten stred mot (dansk) o. § 49*

120 

1.9- Forholdet til konkurranseretten, særlig generalklausulen. 

Er det behov for k a t a logregelen ved siden av 

koakurraaseretten ? Kan konkurranseretten supplere 

katalogregelen ? 

K a t a l o g r e g e l e n er tuftet på k o n k u r r a nserettslig tankegang (se del 

1.1.4. og 1.1.7). Den lovbestemmelsen som mest direkte gir uttrykk 

for den k o n k u rranserettslige grunntanke om å hindre s n y lting på 

a n n e n m a n n s innsats er generalklausulen i m f 1. § 1,1. ledd 

( k o n k u r r a n s e d e l e n , ikke f o r b r u k e r a l t e r n a t i v e t ) . For å rammes av 

rafl. § 1,1. ledd må en e t t e r g j ø r i n g av en katalog være utført 

i n æ r i n g s v i r k s o m h e t og handlingen må kunne karakteriseres som 

s t r i d e n d e mot god forretningsskikk næringsdrivende i m e l l o m . 

Om handlingen er foretatt i n æ r ingsvirksomhet eller ikke vil 

o f t e s t være på det rene. 1 forarbeidene til generalklausulen av 

1922 - som brukte det samme uttrykket - heter det at en siktet til 

^ " e nhver art av y r kesmessig v i r k somhet som h ovedsaklig er rettet 

paa ø k o n o m i s k vinding". I mfl.'s forarbeider presiseres at 

v i r k s o m h e t e n må drives vedvarende og at forståelsen av 

2 

s k a t t e l o v e n s tilsvarende betegnelser kan være veiledende . Av 

m f l . ' s § 19,1 * ledds 2. pkt. følger at næringsvirksomhet som 

d r i v e s ute» overskudd som m å l s e t n i n g kan omfattes av loven. Det 

kan s ynes som bestemmelse» bygger på e» forutsetning om at 

"modervirksomheten" drives med sikte på fortjeneste, men dette er 

ikke tilfellet Tvert i mot er det antatt at mfl. § 1,1. ledd 

også omfatter tradisjonell handels- eller p r o duksjonsvirksomhet 

som drives uten overskudd som m å l s e t t i n g En v i t e n s k a p e l i g eller 

h u m a n i t æ r institusjon kan derfor etter omstendighetene sies å 

d rive n æ r i s g svirksomhet ^ . Det er heller ikke tilstrekkelig for å 

k omme utenfor næringsvirksomhet i m f 1 . ' s forstand at (andel av) 

o v e r s k u d d e t går til veldedige formål ^ . 

S k j ø n n s t e m a e t "strider mot god forretningsskikk næringsdrivende 

imellom" issebærer at både rettighetshaver og ettergjører må være 

« æ r i o g s d r i v e a d e . Både i forarbeidene og i teorie» fremheves at ved 

fast.l

121 

7 

i de» rådende oppfatningen innen bransjen selv . Dette forholdet 

understrekes av at d o m s tolene i praksis tar b e t y d e l i g hensyn til 

O 

de uttalelser som avgis av N æ r i n g s l i v e t s k o n k u r r a n s e u t v a l g . Men 

domstolene er ikke bundet til uttalelsene. Og bransjens oppfatning 

Q 

kan både være for slapp og for s treng . Konkurranseutvalgets 

uttalelser har imidlertid en normerende funksjon : I praksis 

forelegges et stort antall saker for utvalget, mens bare få 

tvister bringes inn for domstolene. 1 grove trekk kan utvalgets 

praksis o ppsummeres slik at de tilfellene som har blitt ansett 

stridende mot god f o r r e t n i n g s k i k k enten har dreidd seg om en mer 

eller mindre slavisk e t t e r l i g n i n g av produkt eller det har heftet 

særlig tarvelige eller k l a n d e r v e r d i g e forhold ved handlingen, 

f. eks. brudd på taushetsplikt, utnyttelse av tidligere (sam-) 

arbeidsforhold, grad av i l l o j alitet 1(J. En e t t e r g j ø r i n g av et 

f o r s i k r i n g s s e l s k a p s s t a t i s t i k k eller et k r e d t i o p p l y s n i n g s b y r å s 

kundeopplysninger m u l i g g j o r t ved brudd på (tidligere) ansattes 

taushetsplikt rammes derfor av m f 1. § 1,1. ledd. 

Mfl. § 9 setter på nærmere presiserte vilkår et forbud mot bruk av 

blant annet etterliknende kataloger og andre f r e m bringelser i 

næringsvirksomhet. B e stemmelsen gir uttrykk for den k o n k u r r a n s e - 

rettslige g runntanken på sitt a v g r ensede område. Mfl. $ 9 u t vider 

ikke e t t e r l i g n i n g s v e r n e t etter § 1,1. ledd 1 1 , og for så vidt 

1 2 

kunne en greidd seg med g e n e r a l k l a u s u l e n . Verdien av denne og 

øvrige bestemmelser i mfl. aom gir uttrykkelige regler for 

t i l f e llegrupper som faller inn under § 1,1. ledd, er først og 

fremst at g e n e r a l k l a u s u l e n s uskarpe konturer gjennom 

e k s e m p l i f i s e r i n g e n blir klarere. Kravet om f o r v e k s l i n g s f a r e i 

mfl. $ 9 reduserer b e s t e m m e l s e n s virkefelt, og i praksis 

f o r e t r e k k e r man ofte å bygge på mfl. § 1,1. ledd. 

linder f o r beredelsen av o p p h a v s r e t t s l o v e n fremkom mange k o m m e n t a r e r 

til f o r s laget om k a talogvern og forholdet til konkurranseretten. I 

fellesuttalelsen fra de norske salgs- og r e k l a m e o r g a n i s a s j o n e n e 

ble antatt at de aktuelle a r b e idene var tilstrekkelig vernet etter 

andre lovregler, k o n k u r r a n s e l o v e n av 1922 ble spesielt nevnt . 

Også en finsk h ø r i n g s i n s t a n s mente vernebehovet var ivaretatt ved 

reglene om illojal konkurranse 1^. Som nevnt på side 46 m a nglet 

Sverige en k o n k u r r a n s e r e t t s l i g generalklausul - behovet for en

122 

verneregel var derfor sterkere og mer i dagen enn i de øvrige 

land. En svensk høringsinstans anførte at forslaget om k atalogvern 

ikke hørte hjemme i o p p h a v s r e t t s l o v e n , men burde tas i b e t r a ktning 

1 5 

ved en o m arbeidelse av lovgivningen om illojal konkurranse . To 

andre h ø ringsinstanser samt a u k t o r r å ttskomiteen anførte 

tilsvarende betraktninger for p r o g ramvernets vedkommende ' ^ * 

H ø r i n g s i n s t a n s e r i Sverige og Finland mente katalogregelen ville 

virke k o n k u r r a nsehemmende og fryktet prisstigning som en følge av 

17 

eneretten . Også de anførte betenkelighetene ved formularvernet 

1 8 

er av interesse i denne sammenhengen . Under henvisning til 

motstanden fra salgs- og r e k l a m e o r g anisasjonene ga 

stortingskomiteen uttrykk for en reservert holdning til å innføre 

19 

en prinsipielt så viktig nydannelse . Det er imidlertid uklart i 

hvilken grad fellesuttalelsens motstand refererer seg til den 

20 

delen av utkastet til katalogregel som ikke ble vedtatt 

0. § 43 gir en e n e r e t t s r e g e l , mfl. § 1,1* ledd en 

h a n d l i n g s n o r m r e g e l . Mens o. § 43 er knyttet til en handling som 

r e g e l m e s s i g er objektivt k o n s t a t e r b a r , er det vernet kataloger 

nyter etter mfl. § 1,1. ledd mer indirekte. Begge bestemmelsene 

rammer e t t e r g j ø r i n g av kataloger i næringsvirksomhet. En 

g j e n n o m g a n g av de 10 nordiske rettsavgjørelsene der domstolen har 

vurdert katalogregelen viser at begge parter vanligvis er 

næringsdrivende og at ettergjøringen er utført i ettergjørerens 

næringsvirksomhet. Tross ulik l ovteknisk utforming rammer derfor 

begge bestemmelsene de fleste t i l f ellene av ulovlig ettergjøring 

av k a t a l o g a r b e i d e r . 0. § 43 rammer uten hensyn til ettergjørerens 

gode tro (jfr. o. § 55,2. ledd og fremstillingen i del 1.5*2.). 

Det hjelper ikke ettergjøreren å påberope seg rettsvillfarelse. 

Når det gjelder tilfellet der ettergjøreren - med kunnskap om 

frembringer nr. 1's produkt - utfører det samme innsamlings-, 

registreringsarbeidet m.v. henvises til del 1*3*4*5* Det er den 

illojale utnyttelsen av nr. 1's innsats som rammes av 

katalogregelen. Tilsvarende i k o n kurranseretten : For å rammes 

av mfl. § 1,1. ledd (og 9) må det sannsynliggjøres at det 

virkelig foreligger en etterligning - ettergjøreren må ha kjent 

til frembringelse nr. 1 på en slik måte at han har kunnet 

21 

ettergjøre den . Like lite som o. $ 43 kan mfl. $ 1,1. ledd

123 

22 

brukes mot parallellfrembrirgelser - roe monopol på bestemte 

23 

f rembringelser blir det ikke tale om 

I er del tilfeller vil f r e m b r i r g e r e r være tjent med å påberope seg 

katalogregelen i stedet for g e n e r a l k l a u s u l e r : Først og fremst 

rammer o. § 43 uter hersyr til e t t e r g j ø r i n g e n s sammerherg med 

næringsvirksomhet. Mfl. § 1,1. ledd rammer ikke når den ene eller 

begge parter ikke er n æ r i n g sdrivende, eller ettergjøringen ikke 

har skjedd i ettergjørerens n æ r i n g s v i r k s o m h e t . På en måte kan en 

si at o.'s almenhet erstattes av m f 1 . ' s konkurrenter. Dessuten gir 

anvendelse av o. frembrirgeren t i l g a n g på flere beføyelser enn 

mfl. Adgangen til å kreve e r s t a t n i n g etter skyldregelen og 

f a s t s ettelsesdom etter tvml. står åpen i begge tilfelle, men 

o. § 55,2. ledd inneholder i tillegg en regel om objektivt ansvar. 

0. stiller straffe- og i n n d r a g n i n g s b e f ø y e l s e n e til rådighet, noe 

t ilsvarende gjelder ikke etter mfl. § 1,1. ledd. Men ved krenkelse 

av mfl. § 9 kan straff etter mfl. § 17 (betinget offentlig påtale 

jfr § 18,1. ledd) og visse p r e v e n t i v e tiltak etter mfl. § 18,2. 

ledd bli aktuelle. K a t a l o g r e g e l e n s b e v i s t e m a er enklere enn 

vurderingstemaet i generalklausulen, og en k o n s t a t e r i n g av det 

o b j e ktive - "ettergjøring" - innebærer en mindre ladet moralsk dom 

. Frembringeren vil ha v a n s k e l i g e r e for å vite om han når frem 

når han påberoper seg g e n e r a l k l u s u l e n enn når han påberoper seg 

o p p h a v sretten - mfl. § 1,1. ledd er utformet slik at regelens 

rekkevidde nødvendigvis blir mer uklar og usikker. 

På den annen side er den rettslige standarden i mfl. § 1,1- ledd 

s m i d i g e r e og mer elastisk. R e gelen er egnet til å fange opp 

t ilfeller og utnyttelsesformer lovgiver ikke tenkte på eller 

kjerte til. Mfl. § 1,1. ledd vil således etter o m s t e n d i g h e t e n e 

kunne brukes overfor uhjemlet o f f e n t l i g g j ø r i n g og s p r e d n i n g av 

k a t a l o g a r b e i d e r . Også overfor illojal u t n y ttelse av k a t aloger med 

et for beskjedent omfang til at de kan oppnå vern etter o. § 43 

("for få opplysninger") kan mfl. $ 1,1. ledd brukes, likeledes 

o v e r f o r misbruk av et k a t a l o g a r b e i d e s tittel ("Norsk 

bokfortegnelse"). Forutsetningen er hele tiden at katalogen er 

tatt i bruk i næringsvirksomhet, for eksempel ved at den er 

f r embudt til salg.

124 

Det har vært anført at katalogregeler kar ses som lovgivers 

bekre ftel3e av det kor kurrarserettslige verbet mot etterligrirger 

2S . Har derre bekreftelser styrket frembrirgerers stillirg ? Som 

påvist overfor er frembrirgerers posisjor på flere måter bedret. 

Mer bildet er ikke ertydig og viktigst i regativ retrirg er rok at 

k a t a l o g v e r r e t faller bort etter 10 -årsfristers utløp. Tilsvarerde 

t i d s a v g r e r s r i r g gjelder ikke for generalklausuler - er 

ettergjøri^,^ kar påtales så lerge der strider mot god 

f o r r e t r i r g s k i k k . Pølgerde spørsmål oppstår : Kar g e reralklausuler 

p å b e r o p e s (som et supplemert til katalogregeler) etter at 

v e r r e t i d e r er ute ? 

S p ø r s m å l e t berører det grurnlegggerde forholdet mellom de 

immaterialrettslige e rerettsreglere og k o r k u r r a r s e r e t t e r . Når 

lovgiver kar valgt å utstyre frembrirgerer (respektive 

oppfirrerer, o p p h a v s m a r r e r , varemerkeirrehaverer m.v.) med er 

t i d s b e g r e r s e t ererett kar det hevdes at hars posisjor med dette 

bør være uttømmerde fastlagt. Grerser for der tidsbestemte 

e r e r e t t e r er resultatet av er irtersseavveirirg mellom 

f r e m b r i r g e r e r s irteresse i å ha herredømmme over utryttelser av 

k a t a l o g a r b e i d e t og almerheters irteresse i fri tilgarg til 

k a t a l o g a r b e i d e r . Sett i et k o r k u r r a r s e r e t t s l ig perspektiv blir 

s y r s p u r k t e t rærmest at så lerge verretider løper irrebærer er 

u h j e m l e t ettergjørirg er urimelig sryltirg på frembrirgerers 

irrsats, mers er ettergjørirg etter verrtiders utløp er 

rettmessig. Også mers der immaterialrettslige e r e r e ttsregelers 

verretid løper kar det arføres at er supplerirg med 

korkurrarserettslige regler irrebærer at et verr rærmest irrføres 

b a k v e i e r der det ikke var merirger at det skulle være roe verr 

Mer de lege lata er det ikke tvilsomt at gereralklausuler kar 

27 

p å b e ropes til verr for er k a talog mers 10-årsfrister løper " . 

Like klart er det at gereralklausuler ikke ka" holde liv i 

K a t a l o g v e r r e t utover de 1U årere. 

Etter verretiders utløp er utgargspurktet at katalogarbeidet 

faller i det fri : Prembrirgerers rådighet må arses defiritivt 

utmålt og lovrormerirger birderde i tidsmessig herseerde 

D irekte gjelder derre hovedregelen der slaviske etterligrirger - 

både i teorier og i mfl.'s forarbeider ^ er artatt at dersom

12b 

fremga^gsraåten er tilstrekkelig g raverende kar g e neralklausuler 

komine til anvendel:ie selv om v e m e t i d e n er utløpt. Av 

k v a l i f i s e r e n d e momenter kan nevnes tilfellet der ettergjøreren har 

s kaffet seg tilgang til frembringere^s produkt gjennom brudd på 

taushetsplikt, bestikkelse, oppkjøp av tidligere ansatte hos 

f r e m b r l r g e r e n , at e t t e r g jøreren utgir sitt produkt for å være 

32 

o r i g i n a l p r o d u k t e t e t , eller at det dreier seg om en varig eller 

s y s t e matisk utnyttelse. Slike momenter kan i seg selv eller i 

tillegg til en slavisk e t t e r g j ø r i n g være t i l strekkelig til at 

126 

12. 1 Irrstillirg 191y sule 2) var mar irre på de^re t.trker. 

i der sveitsiske Kor kur rarslover er gerera lti fra i^dustriforburdets Korkur rarseutvalg 

(referert hos Bull og Løcher side 119 øverst) : Godtgjort at 

to påfallerde like flåter var korstruert uaviergig av 

hverard r e . 

oe også rvOi.tved tgaar ] "Immaterialretspositioner" side 3b3-3b4. 

ij. Jfr. sak "r. 192 fra I M u s t r i forburd tes ko"K arra° seutvalg 

(referert hos Bull o t' Løcher side 119 øvre r.-ilvdel) : 

IrrKlagede ble f n f u - ^ e t for ettergjør i"gsp>jstarder; "puffed" 

hvete kurre med rødverighet bare fremstillles på ér måte. 

Se ellers Bull og Løcher side 119-121.

127 

24. Kroph "Årdsretter" side 52M. 

Buli og Løeher side 27. 

25- KoKtvedtgaard " I m m a t e rialretspositiorer" side 379-380. 

26. Korkurrarselovkoini teers irrstilirg 1966 side 24 høyre spalte. 

27- Før m f 1. var det sikker rett at g e n e r a l k l a u s u l e r 1922 kurre 

supplere l m m a t e r ialrettslovgivrirger i vernetiden. Se : 

Kroph "Årdsretter" side 554-557. 

Brursvig NIR 1960 side 156 rederst. 

Rt 1940 side 327 (referert i del 1.1.8.) 

Jørger Bull "Rettslig beskyttelse av dataprogrammer" side 65 

i rote 132 med videre hervisrirger til rettspraksis. 

For darsk rett (som har hatt er tilsvarerde g e r e ralklausul 

sider 1930-årere) se : 

Koktvedtgaard " I m m a t e rialretspositiorer" side 380 midter. 

T. Lurd NIR 1958 side 52. 

28. Kroph "Årdsretter" side 557-558. 

29. Koktvedtgaard "Immaterialretspositiorer" side 381 midter. 

30. Kroph "Årdsretter" side 559-560. 

T. Lurd NIR 1958 side 55- 

Koktvedtgaard "Immaterialretspositiorer" side 381. 

31. K o r k u r r a r s l o v k o m i t e e r s i rrstilirg 1966 side 24 høyre spalte. 

32. K roph "Årdsretter" side 559-560. 

33- l.c. side 559 øvre halvdel.

128 

1.10. K a t a logregelen i fremtider. 

Under behandlinger av o. i Stortinget fremholdt odelstingskomi toer 

at den var i atskillig tvil om katalogregelen (og flere av de 

andre bestemmelsene i kapittel 5) i det hele tatt hørte hjemme i 

o. . Komiteen fant det vanskelig å få gjennomført en riktig 

l o v g i v n i n g s m e s s i g systematikk på daværende tidspunkt og avsto fra 

å endre lovutkastet for å unngå at de aktuelle frembringelsene 

skulle bli stående uten vern. Men komiteen ga klart uttrykk for at 

den fant det utilfredstillende om bestemmelsene fikk permanent 

h j e m stavn i o. Det er på det rene at katalogregelen for så vidt 

kunne ha stått i m f l . eller i en annen (eventuelt egen) lov. 

Plasseringen i o. kan forsvares under h e n v isning til 

e n e r e t t s u t f o r m i n g e n og at det i et nordisk perspektiv er en klar 

fordel at regelen gjenfinnes samme sted i lovverket. 

V iktigere enn plasseringen i lovverket er det at katalogregelen 

blir bedre kjent. På advokater og dommere kjenner regelen. Derfor 

blir der sjelden påberopt og erda sjeldrere lagt til grurr for er 

dom. Det kar påvises tilfeller der advokater rett og slett har 

2 

o v e rsett bestemmelser - til skade for klierter 

Når det gjelder hvilke frembrirgelser som verres etter 

katalogregeler ser utviklirger til å gå i retrirg av å la rye 

typer produkter omfattes av bestemmelsen. Moderne informasjons- 

t e k n ologi har frembragt produkter hvis rettslige verr overfor 

3. marr har vært '•'oe usikkert eller omtvistet- Datamaskin- 

p r o g r a m m e r e s og databasenes forhold til o. $ 43 behardles i del 2 

og del 3 (jfr. forordet). 

Avslut^ irgsv is Kar det være grurr til å peke på at eêrettsysternet 

ikKe er selvsagt. De siste årene har u t v i k 1 i"ge" gått i retning uv 

t v a n g s lisensorjni^ger og kollektive avtaler (jfr. skolekopierings- 

avtalen og " f o n d s l o v e n e " ). 

Noter

129 

1. Irrst. 0 XI iyt>0/61 3ide 11—1 3* se s-erlig side 

spalte nvcrjl for katalogregelers vedkommerde. 

2. Mikkelser1 " K a t a l o g r e g l e r i ophavsretlover j| 49" 

side 265- 

5 verstre 

i Ufh 197b

Forkortelser : 

130 

LoH = Lov og Ketl. 

m f l . = Lov om kortroll med m a r k e d s f ø r i n g og a v t alevilkår av 

16. juri o r 47 1972. 

o. = Lov om opphavsrett til •irdsverk m.v. av 12. mai 

1 yo1 . 

of f l . = Lov om offer ti ignet i forvaltningen av 1y. juri 

nr by 1970 

NJA = Nytt Juridisk Arkiv. 

N1H = Nordiskt lmmateriellt Kflt.taukydd . 

HU. = iiotters Garg. 

Ht. = Norsk R e t s t i d e n d e . 

sameie 1. = Lov om sameige av 1cJ. juri nr b 1 ybt>. 

stri. = Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai rr 10 

1 y 0 2 . 

stprl . = Lov ora Rettergangsraaader' i St raf fesager av 1. juli 

r r 5 1 titil. 

SvJT = Sversk Juristtiaîrg. 

tvfl. = Lov om tvargsfuldbyrdeLse av M . aug rr f lyl1?t 

v m l . = Lov om rettergargsmaater for tvisteraaal av 1^. aug 

rr o 1915- 

UfR = Ugeskrift for Hetsvæaen. 

F O R A R B E I D E R . 

Norge 

innstill i"g til lov om opphavsrett til litter-ere og kunstneriske 

verk Oslo 1950. 

Ot. prp. rr 26 1959/60. 

Irrst. J XI 1960/61. 

Se dessuten også : 

Korkurranselovkomiteens i^nati ili^g 1 Jbt>. 

Innsti 11 i^r* om lovbeskyttelof av kart, avgitt 11. j-i-uar 1‘»71 tii 

S a m ferdae lode par temer te t v Kar ti.ovr:omi teers irrstilLi^g). 

Sveriê 

(P.i-i. 111.) 

Auktor r'Attskommi ttén , Januar. 1 J*>t>. 

P.M. III angåande vissa av aen svensk--. auKtorrettskoraitté ’' 

fOreslagâ eller ifrågasatta ll^drmgar 1 det nordxsKa utkastet

131 

till lag om uppMovsmarrarfltt. 

ÜUU ly5b:25 Upphovsmarrarätt till litterära och koâtrflr Liga verk 

Lagförslag av Auktor rä t tskoini t tér Stockholm 195b. 

d a m m a r s t ä l l r irg av rem iss.y 11 rarder>a bver A u k t o r r ä t t s k o m i ttérs 

betärkarde om Upphovsmarrar'l tt till Litterära och korsträr Liga 

verk (SÜU 195b:i?5) DHL 11. 

Kurgl. Maj : ts propositior rr 1'/ år 19bU. 

Pirlard 

Fttrslag till lag ora upphovsmarrarätt ti LI Litterära och 

korsträrliga verk. Komi ttébetSrkarde N:o 5 llelsirgfors 1953« 

Heviderade förslag till lag om upphovsmarrarätt till litterära och 

korsträrliga verk ocn till lag om rätt tili fotografisk* bilder 

Helsingfors 1957. 

Oversikt ttver remissutlåtardera i Pirlard ora 1957 års reviderade 

ffjrslag till 

1 ) Lag om upphovsmarrarätt till litterära och korsträrliga verk 

2 ) Lag om rätt til fotografiska bilder 

Upprättad i Urdervisrirgsrairisteriet - Helsirgfors 1957 - . 

Darraark 

UJkast tii lov om ophavsretler til litterære og kurstreriske 

verker Køberhavr 1951* 

Folketirgsforhardlirger for folketirgsåret 1y59-bO Tillægg A. 

Departemertets kommertarer til § 49 er i idertisk skikkelse 

også irrtatt i : 

Forslag til Lov om ophavsretter til litterære og kurstreriske 

verker Folketirgsåret 1y5y-60. 

rolitetirgsforhardlirger for folketirgsåret 1 :toU-o1 Tillegg 13. 

1slaô 

L ropo3is jorer til Alltinget for Allti^gets . sesjor (1971-72).

R E T T S P R A K S I S . 

132 

(Rettspraksis fra før k atalogregelens vedtagelse er gjengitt i del 1 .1J 

NJA 1965 side 523 = NIR 1966 side 250 (rettelse i NIR 1967 side 

139). 

Svensk b o k k a t a l o g for årene 1902-1905 var ikke 

vernet etter opphavsretten, 

dissens 4-1 HOgsta Domstolen. 

Katalogen forutsatt vernet etter § 49» 

NIR 1973 side 318. Bokføringsarket "Komplett" var ikke vernet 

etter $ 43* 

NIR 1974 side 445 = UfR 1974 side 228. 

En l o k a l telefonbog var vernet etter § 49. 

Ettergjøring statuert. 

H o v r a t t e n fttr Ovre Norrland. Dom avsagt 25-4.1974. 

Dom nr DB 2051- Mål nr B 312/73- Utrykt. 

Lokal telefonkatalog var vernet etter § 49. 

Ettergjøring ikke statuert. 

UfR 1974 side 944 = NIR 1976 side 295- 

S A S - p u b l i k a s jonen "Plyveruterne fra og til 

København" vernet etter § 49- 

Ettergjøring ikke stauert. 

UfR 1980 side 604- Veivisere ("Velkommen til . . . kommune") 

vernet etter § 49- 


NIR 1981 side 413- Båttilbehørskatalog vernet etter § 49. 


UfR 1983 side 981. Teksten i en p l a ntekatalog vernet etter § 49. 

E t tergjøring statuert. 

Oslo byrett. Dom avsagt 19-2.85. i sak nr. 925/83* Utrykt. 

Televerkets Telekskatalog for Norge vernet 

etter o. § 43« Straffen - bot kr. 30 000 

(fengsel i 60 dager hvis boten ikke betales) - 

omfattet også krenkelse av mf1 . § 17, 1 . ledd 

jfr. § 2, 1 . ledd. 

Svea Hovratt. Den avsagt 3.6.1983. Anket til Hogsta Domstolen. 

Dam nr. DT 2. Mål nr. T 651/83. Utrykt. 

(Jeg har fått kjennskap til derrmen først etter at avhandlingen var ferdigskrevet) . 

Beskrivelser av potteplanter katalogvernet. 


Dessuten 2 avgjørelser som angår ka talogregelens forhold til 

datamask inprogrmmer; 

- O s l o namsretts kjennelse 12.1.1976 i sak nr. 483/1975 og 

- HovrStten i Helsingfors' avgjørelse nr. 864 9.12.1971. 

D i s s e hører inn under utredningens del 2 - jfr. forordet.

133 

Litteratur - nordisk språklig. 

BergstrOm, Svante 

"KataloghBjd - en nyhet som kan avvaras ? 

NIR 1972 side 59 5-397. 

Bernitz, Karnell, Penrson og Sandgren : " linmater ialratt" 

Stockholm 1983- 

Bing, Jon 

Bing, Jon 

" F orlagsavtalen" Oslo 1975» 

" Rettslige kommun ik a s j o n s prosesser" 

Oslo 1980. 

Bull, Jonan Storm og Løchen, Thorvald C. 

Lov oii* kontroll med m a r k e d s f ø r i n g og a v talevilkår av 16 

juni 1972. Praktisk håndbok Oslo 3* utgave 1982. 

Bull, Jørgen 

"Rettslig b ekyttelse av dataprogrammer" 

U n i v e r s i t etsforlaget, Oslo 1973• 

Elektronisk d a t a b e h a n d l i n g : Immaterialretlige aspekter 

AnfOranden och inlSgg vid XIII n o r diska mtJtet fOr 

industriellt rattsskydd den 2 6 - 2 8 aug. 1968 i Stockholm. 

Bidrag fra K o k t v e d g a a r d , L a s s e n , Godenhielm, Ljungman, 

Plesner, Langefors, Seipel, T O r nroth og Heinonen. 

NIR 1969 side 18-53- 

Gaarder, Karsten 

" E r s t a t n i n g s r e g l e r i norsk i m m a t erial- og 

konkurranserett" i NIR 1968 side 245-260. 

K o k t v e d t g a a r d , Mogens 

" Immaterialretspositioner" 

København 1965- 

Karnell, Gunnar 

"UpphovsrSttslagens katalogskydd" 

NIH 1972 side 248-260. 

"Kat^xoghttjden igen" 

NIR 1973 side 51-55- 

Knoph, Ragnar 

"Åndsretten" Oslo 195b. 

"Knophs o v e rsikt over Norges rett" 

ti. u tgave ved Birger Stuevold Lassen 

U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t 1981. 

Lassen, Birger Stuevold 

"Studiemateriale i o p phavsrett og tilgrensende 

rettsområder"

134 

Iratitutt for privatretta sterailserie rr 81 1961. 

L u r d , Aatri "Grersedragrlrger mellom o p p h avsrettallg beskyttelse og 

verr efter katalogregeler" 

NIH 1981 side 318-327. 

Lurd, Torber 

"Ophavarettep" 

Kommentarutgave til Opphavsrettslover 

Køberhavr 1960. 

Ljurgmar, Seve 

"Något om verkshOjd". Publisert i : 

Nordisk Gjerklarg. Festskrift til Carl Jacob Arpholm 

side 179 flg. 

NIR 1970 side 21-36. 

Artikkelsamlipgep "StrOvtåg irom upphovsrStt och 

ipdustriellt rftttsskydd" Stockholm 1981. 

Lögdberg, Åke 

D i s k u s j o psipplegg ved Nordiskt upphovsrättssymposium 

H älsiPgfors 9 - 1 1 juri 1975 

NIR 1977 side 63-64. 

"Upphovsrättep och f o t o g r a f i rötter" 

Uppsala 1972. 

Mikkelsep, Jes Apker 

Katalogregler i ophavsretslovep >> 49 

UfR 1976 side 257-267. 

Ross, Alf "Ophavsretteps Grupdbegreper" i TfR 1946 

side 321 flg. 

Ross, Alf "Ora ret og retfærdighed" 

Køberhavr 1971 3* opplag. 

Weircke, Willi 

"Ophavaret" Købe^hav'’ 1976. 

A s 3er, Ivar Jardar/ Brattvåg, T o r / E i d h a m m e r , Irgvar/Tøfte Hårek 

" Irrførirg i databehardli^g" Oslo 1982. 

L itteratur - ergelsk apråklig. 

Stamper, Rorald 

" Irformatior" Lordor 1973-

Tidligere utgitt j skriftserien CompLex 

CompLex 1/81 

Johs Hansen 

Et KDB-syatew ior analyae av rettslige avgjørelser 

CompLex 2/81 

Johs Hansen (red) 

Notater om deontiske systemer 

CompLex 3/81 

Vidar Sorenaen 

Informaajonssystem mm for Norges Geotekniske Institutt 

CompLex 4/81 

Kjetil Johnaen 

Systemtekniske konsekvenser av persondatalovgivningen 

CompLex 6/81 

Marit Thorvaldsen 

Teledata og rettsinformasjon 

CompLex 6/81 

Anne Kirsti Brække 

Postmonopolet 

CompLex 7/81 

Knut S Selmer (ed) 

The LAWDATA Papera 

CompLex 1/82 

Norek forening lor jus og edb

CoapLex 6/82 

Birger Eckhoff 

i samarbeid med Jon Bing, Dag Frøystad og Anja Oakamp 

CATTS: Computerized program for teaching text retrieval systema 

CompLex 7/82 

Jon Bing 

Informasjonssystemer for Trygderettens kjenneiaer 

CompLex 8/82 

de Mulder, Oskamp, van der Heyden og Gubby 

Sentencing by computer: An experiment 

CompLex 9/82 

Colin Tapper 

An experiment in the use of citation vectors in the area of leoal 

data ° 

CompLex 1/83 

Arve Pøyen 

Utredning om e n d n n g e r l personregisterloven 

CompLex 2/83 

Stein Scnjelberg 

Computers and penal legislation 

CompLex 3/83 

John S Gulbrandsen og Terje Hoffmann 

Rettigheter i idrettsarrangementer 

CompLex 4/83 

Sally Moon and Anja Oskamp 

The Law of Legal Information Systems: Two essays 

CompLex 5/83 

Datatilsynet 

Årsmelding 1982 

CompLex 6/83 

Olav Torvund 

Betalingsformidling 

CompLex 7/b3 

Else Ryen 

Lov og l o v m o t i v e r 

CompLex 8/83 

Daniel Stripinis 

Probability theory and circumstantial evidence 

CompLex */63 

Frede Cappelen 

Edb/basert informasjonssystem for forvaltningens praksis 

CompLex 10/8> 

N0RD1PRC 

Legal acceptance of internatonal trade data

CompLex 10/64 

Elling Øyehaug Oae 

Retstidende som informasjonssystem 

CoapLex 1/85 

Jon Bing 

Data protection in practice 

INTERNATIONAL SERVICE BUREAUX AND TRANSNATIONAL DATA PLOWS 

CoapLex 2/85 

Jon Bing 

Opphavsrett og edb 

CompLex 3/85 

Dag üiese Schartum 

Codex, Calculations and Computers 

CoapLex 4/85 

Olav Torvund 

To informasJonarettallge arbeider 

ConpLex 5/85 

Dataatilsynet 

Årsmelding 1984 

CompLex 6/85 

Ha&ns Chr. Aakre 

( red) 

Utvalgte artikler i rettsinformatikk 

CoapLex 7/85 

Johannes Hansen 

SAFA: Brukerveiledning og programdokumentaajon 

CompLex 8/85 

Johannes Hansen (red) 

Modelling knowledge, Action, Logic and Norms 

C o m p L e x 9/85 

Thomas Prebensen Steen (red) 

Kompendium i informasjonsrett

DSA - 

nettverksarkitektur 

for fremtiden 

Honeywell Bull 

Tollbugt 32 - O slo 1 Tlf (02) 41 80 30 

Avd kon to r S andnes - Bergen - Å lesund - Trondheim - H arstad - Trom so

COMPLEX

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?