Lærerveiledning Grieg og trollbarnet.pub - Den kulturelle skolesekken

Ved spørsmål kontakt:
Ringve:
tone.fegran@ringve.no
73 87 02 80
Den kulturelle skolesekken
LÆRERVEILEDNING
Grieg og Trollbarnet
på
for 3. trinn i Trondheim
VEL MØTT !

INNHOLD
I dette hefte finner du informasjon om
• Besøket på Ringve s. 3
• Byttingen av Selma Lagerlôf s. 3
• Strykekvartett av Grieg s. 3
• Selma Lagerlôf s. 4
• Edvard Grieg s. 4
• Tekst til Trollmors vuggesang s. 5
• Tekst og note til Gjendines Bådnlåt s. 5
• Byttingen (selve fortellingen) s. 6
• Registreringsskjema s. 9
• Bussliste (vi har bestilt buss) s. 11
2

VELKOMMEN
til Grieg og trollbarnet – et prosjekt for 3. trinn i regi av Den kulturelle skolesekken.
OM BESØKET PÅ RINGVE
Omvisning – hallingdans – fortellerkonsert
Under besøket vil elevene bli delt inn i grupper. De skal være med på omvisning og lære seg å danse
halling. I konsertsalen får vi en fortellerkonsert på ca. 40 min. med Marit Selfjord og en strykekvartett,
som fremfører en fortelling av Selma Lagerlöf til musikk av Edvard Grieg: ” Byttingen – fortellingen
om Trollbarnet og Menneskebarnet ”. Strykekvartetten består av Kjell Are Strøm fiolin, Berit Fonnes
fiolin, Frøydis Tøsse bratsj og Stine Fagertun cello.
Vi henvender oss til et ungt publikum som både skal underholdes og aktiveres.
FORARBEID - ETTERARBEID
I heftet står tekst og noter til Trollmors vuggesang og Gjendines bådnlåt. Trollbarnet og Menneskebarnet
får altså hver sin vuggesang. V håper at dere kan synge dem i klassen før dere kommer på
konsert, slik at elevene kjenner sangene og synger med av hjertens lyst !
Det er også veldig fint om dere leser igjennom fortellingen Byttingen på s. 5 – 7.
Byttingen
Av Selma Lagerlöf
Byttingen er fortellingen om trollbarnet og menneskebarnet som blir forbyttet i skogen, og hvordan de
blir tatt imot og behandlet i et fremmed miljø:
En bonde og kona hans er på ridetur i skogen og har det lille barnet sitt med seg. Samtidig er ei trollkjerring
ute på tur i nærheten med ungen sin i en neverkurv på ryggen. Hestene ”værer” trollet, setter
av i fullt sprang og bondekona mister barnet, som faller i bakken. Trollet smyger fram og finner en
liten gutt, uskadd i en tue med tørre løv. Lynraskt forbytter hun barna og forsvinner tilbake inn i skogen.
Når menneskene kommer tilbake for å lete etter sønnen, finner de derfor et trollbarn i løvhaugen.
Bonden vil forlate trollungen på stedet, men kona klarer ikke å la den lille ungen bli alene igjen i
skogen. Hun tar opp den stygge ungen og rir tilbake til gården med ham.
En vanskelig tid følger, og veien fram til den overraskende og lykkelige slutten er full av dramatikk og
spenning.
Byttingen er en arketypisk historie med mange dimensjoner, og den rommer på samme gang et budskap
både for barn og for voksne.
I denne konserten er fortellingen bearbeidet og forkortet.
Strykevartett i g-moll.
Av Edvard Grieg
Dette er et av Griegs mest dramatiske verk, skrevet i 1877—78. Samtidig
som den preges av intensitet og brå kast, rommer den stor melodisk
skjønnhet, inderlighet og lyriske partier.
Den er i dag et mye spilt verk, og har vunnet et stort publikum.
3

Selma Lagerlöf (1858 – 1940)
Selma ble født på gården Mårbacka i Värmland.
Da hun var 3 1/2 år gammel ble hun syk, og p.g.a. dette ble
hun halt hele livet.
Barndommen var sterkt preget av dette handikappet. Hun kunne
ikke leke med andre barn, men ble sittende mye alene. Farmoren
hennes var en dyktig historieforteller, en stor trøst for
lille Selma som allerede som barn begynte å skrive fortellinger.
Da hun var 10 år ble faren hennes alvorlig syk. Selma levde i
stor redsel for at han skulle dø. Det gjorde han først flere år
senere, og da måtte den fine familiegården selges.
Selma forlot Värmland og utdannet seg til lærer, men skrev
hele tiden romaner og fortellinger.
Mest berømt er hennes bok ” Nils Holgerssons underbara resa
genom Sverige”, som egentlig er en lærebok i geografi og historie,
bestilt av skolemyndighetene.
I 1909 ble Selma Lagerlöf den første kvinne som fikk Nobelprisen
i litteratur. En av de sakene hun ellers engasjerte seg i, var
kvinners rett til å stemme ved politiske valg. Selma ble rik på
bøkene sine. Hun kjøpte etter hvert tilbake Mårbacka, bygde et
stort herregårdshus og levde der resten av livet. I dag er gården
et populært museum.
Edvard Grieg (1843 – 1907)
Grieg ble født i Bergen og vokste opp i en velstående kjøpmannsfamilie.
Han viste tidlig sitt musikalske talent og fikk pianoundervisning
av moren.
På skolen trivdes han dårlig og ble ertet av de andre barna,
liten og skolesvak som han var. Skoleveien var lang og det
hendte ofte at han stilte seg under en takrenne for å bli våt, for
da sendte læreren ham hjem !
Da Edvard var 15 år kom den berømte fiolinisten Ole Bull på
besøk til familien Grieg. Han hørte gutten spille og ble så begeistret
at han med en gang oppfordret foreldrene til å la ham
studere musikk. Da han studerte i Tyskland, ble Edvard rammet
av en alvorlig sykdom og fikk helsen sin ødelagt for resten av
livet.
Edvard giftet seg med sin kusine Nina fra København. Deres
eneste barn, en liten jente, døde knapt et år gammel. Et hardt
slag for Nina og Edvard.
Edvard var en veldig berømt person mens han levde. Han holdt
bejublede konserter i inn- og utland, og var også politisk engasjert,
bl.a. opptatt av Norges frihetskamp.
Ekteparet Grieg bygde seg et hjem utenfor Bergen, Troldhaugen,
som i dag er mye besøkt museum med konsertsalen Trollsalen.
Fortellerkonserten Byttingen har vært spilt der, for skolebarn fra Bergen.
4

Trollmors vuggesang
Når trollmor har lagt sine 11 små troll,
og bundet dem fast i halen,
da synger hun sakte for 11 små troll
de vakreste ord hun kjenner :
Oajajajaj-buff, oajajajaj-buff.
Oajajajaj-buff-buff, oajajajaj-buff.
Gjendines bånlåt -
(Menneskebarnets vuggesang)
Barnet legges i vuggen ned,
stundom gråter og stundom ler.
Barnet legges i vuggen ned,
stundom* gråter og stundom ler.
Sove nå, sove nå, sove nå - Jesus bevare barnet.
Sove nå, sove nå, sove nå - Jesus bevare barnet.
( * Stundom = av og til. )
5

”BYTTINGEN”
eller
”Fortellingen om Trollbarnet og Menneskebarnet ”
Av
Selma Lagerlöf
Oversettelse og bearbeidelse
Marit Selfjord
Det kom ei trollkjerring gående gjennom skogen med ungen sin i ei neverkurv på ryggen.
Ungen var stor og stygg, med hår som bust, sylspisse tenner og ei klo på lillefingeren, men trollkjerringa
syntes at det ikke fantes et vakrere barn.
Etter en stund kom trollkjerringa til en vei der en bonde og kona hans kom ridende.
Trollkjerringa fikk øye på dem, og ville gjemme seg i skogen, men så oppdaget hun at bondekona
holdt et lite barn på armen.
”Å, jeg vil nå se om menneskebarnet er like vakkert som mitt ” tenkte hun, og gjemte seg bak en stor
busk i veikanten.
Da menneskene red tett forbi, strakte hun seg så langt fram at hestene fikk øye på det store, bustete
trollhodet. De ble redde, steilet, og satte av gårde i fullt firsprang, og i neste øyeblikk var de borte.
Men, på bakken midt foran trollet……….lå …menneskebarnet !
Han hadde falt av armen til moren sin, ned i en haug med tørre løv, ikke skadet seg, men skrek høyt
av forskrekkelse.
Da Trollkjerringa bøyde seg over ham, stilnet gråten, og barnet smilte og strakte de små hendene
sine etter det lange skjegget hennes.
Trollkjerringa stod og betraktet menneskebarnet mens hun ble mer og mer forbauset.
Nå var bonden og kona hans på vei tilbake. Trollkjerringa hørt dem godt, men hun kunne ikke se seg
mett på menneskebarnet.
Så plutselig, tok hun sin egen unge opp av neverkurva, la den i veikanten, stoppet menneskebarnet
oppi isteden, slengte kurven på ryggen og sprang inn i skogen!
Bondekona kom først fram, hoppet av hesten og sprang fram mot barnet i veikanten.
”Å, her ligger han ” ropte hun til mannen sin, og løftet opp ungen.
”Men……….. ikke hadde barnet mitt sylspisse tenner”, sa hun mens hun betraktet trollungen, først
fram og så bak.
”Ikke hadde barnet vårt hår som svinebust, og ikke en klo på lillefingeren heller!
Se på ham du, og si hvorfor han ser så underlig ut”, sa hun og ga ungen til mannen.
Men ikke før hadde han tatt imot ungen, før han kastet den fra seg og spyttet etter den tre ganger.
”Det er jo en trollunge – en bytting! Trollet har vært her og byttet unge med oss!”
”Men hvor er mitt barn nå, da?” spurte kona
”Ja, si det’” sa mannen, ” men han kan ikke være så langt unna, vi får prøve å lete”
Han gikk inn i skogen, og kona fulgte etter innover mellom trærne.
De lette lenge, men når det begynt å bli mørkt måtte de gå tilbake, uten barnet sitt.
”Vi må vel ta med trollungen” sa kona når hun satt oppe på hesten igjen, ”han kan jo ikke bli igjen her
i villmarka”
”Det kan den vel, byttingen ligger bra der den ligger” sa mannen.
”Nei, han kan ikke være igjen her og bli mat for ulvene. Gi meg ungen er du snill” sa kona.
”Ikke nok med at trollet har stjålet barnet mitt, det har visst forheksa kona mi, og ”, mumlet mannen.
Men han gikk og hentet ungen, for han var veldig glad i kona si .
Neste dag var ulykken kjent i hele bygda, og alle skyndte seg til gården for å gi kloke råd.
”Den som har fått en bytting i huset skal slå den med en kjepp” sa en gammel kone.
”Og om man slår sånn at blodet renner, så kommer trollkjærringa tilbake med ens egen unge! ” sa
en annen, ” Jeg kjenner flere som har fått ungene sine tilbake på den måten ”.
”Ja, men de ungene har ikke levd lenge” sa en tredje.
Så ble det kveld, og kona begynte å lengte så fryktelig etter barnet sitt.
”Kanskje skulle jeg slå byttingen allikevel, sånn som kjerringene sa ”, tenkte hun.
Akkurat mens hun satt og tenkte dette, kom mannen inn i stua med en kjepp.
Men ikke før hadde han gitt trollungen et slag, før hun styrtet fram, og stoppet ham.
”Vil du ikke ha igjen barnet ditt, du? ”spurte mannen.
6

”Jo, det vil jeg, men ikke på den måten ” sa kona.
Mannen løftet armen på nytt for å slå. Da kastet kona seg fram, slik at kjeppen traff henne. ”Du vil
visst at gutten vår skal bli hos trollet resten av livet, du ” sa mannen, kastet kjeppen fra seg og gikk ut
av stua. Men bondekona løftet ungen forsiktig opp i vogga, og satte seg hos ham.
Allsang – Gjendines bånlåt.
Så gikk det et par dager, uten at bondekona fikk trollungen til å spise.
”Jeg vet ikke hva jeg ska’ gi ham, han vil ikke ha grøten jeg setter fram ” sa hun til mannen.
”Det er ikke så rart, vet du ikke at troll bare spiser frosker og mus ” svarte han.
”Du mener vel ikke at jeg ska gi ham det? ”sa kona
”Nei, jeg synes det beste er, at han sulter i hjel ” sa mannen.
Og hele uka gikk uten at kona fikk ungen til å spise. Hun prøvde alt, til og med nybakte hveteboller,
men trollungen bare skrek og spyttet ut.
Om kvelden kom katten smygende med ei rotta den hadde fanget. Kona svelget hardt, gikk fram og
tok rotta fra katten, og ga den til ungen. Så skyndte hun seg ut for å slippe å se på mens trollungen
spiste.
Mannen forstod nå at kona hans hadde begynt å samle rotter og insekter til trollungen. Han var jo
veldig glad i henne, men følte avsky for det hun gjorde.
Etter hvert begynte tjenestefolket på gården å bli ulydige mot matmora, men jo mer hun fikk lide for
trollungen sin skyld, jo mer trofast og tålmodig passet hun på ham.
Så en kveld satt bondekona alene i stua og sydde og lappet på klærne til trollungen.
”Det er mye strev med byttingen ” tenkte hun for seg selv, ” det beste hadde vel vært at jeg tok ham
med meg langt inn i skogen og gikk fra ham der så han ikke fant veien hjem igjen. Alle på gården
hater ham, så ondskapsfull og stygg som han er ”.
Hun snudde seg og kikket bort på ungen som lå og sov. Han hadde vokst seg enda styggere enn
han var den første gangen hun så ham. Munnen hadde strekt seg ut til et langt tryne, øyenbrynene
var som to stive skurekoster, og kinnene så ut som gammelt skrukket lær.
”Å lappe klærne dine går vel an. Men mannen min er ikke glad i meg lenger, tjenestejentene ler av
meg, drengene forakter meg, ja, til og med hunden knurrer mot meg, og alt er din skyld. Men det
verste er, at når jeg ser på deg, så begynner jeg å lengte så fryktelig etter mitt eget barn. Min egen
lille unge som ligger og sover på mose og kvister borte hos trollet.”
Allsang – Trollmors vuggesang.
En kveld satt kona i gyngestolen og halvsov da mannen plutselig kom inn i stua.
”Gjør deg i stand så fort du kan” sa han, ”vi skal på martna’ n nede i bygda. Hestene arbeider på åkeren,
men vi kan gå til fots på stien forbi stupet, så kommer vi tidsnok allikevel.”
Ei stund seinere stod kona glad og pyntet i sin beste stas, med trollungen på armen.
De måtte klatre bratt oppover, og kona ble veldig sliten, for trollungen var tung.
Men mannen var så blid og hyggelig som han ikke hadde vært på lenge.
”Du får gi trollungen til meg nå ”, sa han, ” ikke skal du slite med ham alene! ”
Og så tok han byttingen på armen.
Akkurat da de var framme ved stupet, og under det åpnet seg et mørkt og farlig juv. Stien var både
humpete og glatt, og mannen snublet og holdt på å miste trollungen.
” Å, nei, han har bedt meg med på martna’ n for å få kaste ungen ned i avgrunnen ” tenkt kona,.
Da snubla mannen igjen……………
”Gi meg barnet! Du mister det bare ” ropte kona.
Plutselig snublet han for tredje gang, og mistet byttingen………..
Kona kastet seg fram, fikk tak i skjorta til ungen, og dro ham opp.
Da snudde mannen seg mot henne:
”Du var ikke så snar når du mistet vårt barn ned fra hesten !” sa han.
”Jeg tror ikke jeg vil gå på martna allikevel ” sa kona
”Ikke jeg heller ” sa mannen.
Det var dyster stemning på gården den kvelden, og alle gikk tidlig til sengs.
Men utpå natten våknet folket av at det brant, både stua og kammerset var fylt av røyk, å slukke var
ikke å tenke på, det var bare å redde seg ut for ikke å brenne inne.
7

Ute på tunet sto bonden og så på huset som brant.
”Jeg lurer på hvem som har voldt meg denne ulykken ” mumlet han.
En av tjenestejentene sto like ved.
”Jeg så at byttingen bar opp en haug med tørt gress på loftet i går kveld ” sa hun, ” det er nok han
som har tent på ”.
Akkurat da kom bondekona springende med trollungen, mannen rev den fra henne, sprang mot huset
og kastet byttingen inn i flammene.
Kona stirret skrekkslagen på, men så sprang hun rett inn i varmen for å redde ungen. ”Måtte du brenne
opp du med ” ropte mannen fortvilet etter henne.
Men ut av røyken kom kona, med trollungen, sotete og svart, og med håret fullt av glør. Hun satte
seg ved brønnen med ungen i fanget.
Da sto plutselig mannen foran henne:
”Jeg orker ikke å leve med et troll lenger ” sa han, ” nå går jeg fra deg, og kommer aldri tilbake.”
Når kona så at mannen hennes gikk sin vei, var det som om noe rev og slet inne i hjertet hennes,
trollungen lå tungt i fanget hennes, og hun klarte ikke å reise seg.
Bonden tok veien gjennom skogen, og han hadde ikke gått lenge før det kom en liten gutt springende
mot ham.
”Godkveld i skogen ” sa bonden, ” hvor er en sånn liten kar på vei? ”
”Godkveld igjen,” sa gutten, ”om du kan gjette hvem jeg er, så skal jeg fortelle deg hvor jeg skal ”.
Bonden så lenge på gutten. ”Når du snakker, høres du ut som folk av min slekt ” sa han, ” hadde ikke
sønnen min vært hos trollene, skulle jeg ha gjettet at det var du ”.
”Ja, nå gjettet du rett, far,” lo gutten, ” og du skal vite at jeg er på vei hjem til mor ”.
”Du skal ikke gå dit, ”sa bonden, ”mor bryr seg bare om en stor, stygg trollunge”.
”Sier du det, far, da er det kanskje best at jeg blir med deg ” sa gutten.
Bonden løftet opp gutten sin, og bar ham med seg innover i skogen. ”
”Du bærer vel ikke meg like uforsiktig som du bar byttingen? ”sa gutten etter en stund, ” for den dagen
du og mor gikk til martna`n med trollungen, da gikk trollkjerringa på den andre siden av juvet
med meg på armen. Hver gang du snubla, holdt hun på å miste meg utfor kanten. ”
”Hva er det du sier, gikk trollkjerringa med deg på den andre siden av juvet? ”sa bonden.
”Ja vist, og jeg har aldri vært så redd før,” sa gutten, ” da du kasta byttingen ned for stupet, ville trollkjerringa
kaste meg og, så om ikke mor hadde vært da ……….. ”
Nå begynte bonden å spørre ut gutten om hvordan han hadde hatt det hos trollet.
”Å, det var så forskjellig, det ” sa gutten, ” men var mor snill mot trollungen, så var trollkjerringa snill
mot meg. Hun slo ikke meg oftere enn du slo ungen hennes. Men når dere serverte byttingen nybakte
hveteboller, da fikk jeg ormer og brennenesler. Av og til holdt jeg på å dø av sult, så om ikke mor
hadde vært da ………….”
”Men jeg synes det lukter brannrøyk av deg jeg gutt ” sa bonden plutselig.
”Ja, er det ikke rart, trollkjerringa kastet meg på bålet i går kveld! ”sa gutten.
Nå snudde bonden og begynte å gå tilbake til gården.
Men plutselig bråstoppet han:
”Hva kommer det seg at trollet satte deg fri? ”
”Jo, far, når et menneske ofrer noe som betyr mer enn selve livet, da mister trollet sin makt. Så når
mor lot deg gå for trollungen sin skyld, så hadde ikke trollkjerringa noen makt over meg lenger, og
jeg kunne gå.”
Nå gikk ikke bonden lengre, nei, han sprang så fort han kunne, ned mot gården.
Bondekona satt fortsatt ved brønnen, da hun hørte at mannen ropte navnet hennes, langt borte.
Hun åpnet øynene og så seg omkring, sola skinte, og fuglene sang.
Da hun så om etter byttingen var han borte, og hun forstod hun at alt det vonde var over.
Med ett stod mannen foran henne, sammen med en liten glad gutt.
”Her er sønnen vår, mor ” sa mannen, ” han har kommet tilbake til oss, og det er du, og ingen annen
som har reddet ham ”.
SLUTT!
8

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
Registreringsskjema "Grieg og Trollbarnet"
Besøk ved Ringve Museum ifølge besøksplan uke 43 og 44 i 2007:
Ja, vi har notert oss besøkstidspunktet:
Skole Antall elever
Kontaktperson ved skolen: ___________________________________
tlf________________ e-post:_____________________________
Andre opplysninger:
_________________________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________________________
_________________________________________________________________
Dato: ________________ Underskrift:________________________________
Registreringsskjema returneres innen fredag 28. september 2007 til:
Ringve Museum
v/Tone Fegran
Lade Allè 60
7041 Trondheim
Faks: 73 87 02 81
e-post: tone.fegran@ringve.no
9
Antall
voksne
i følget
Merknader/
spesielle behov (eks. rullestol)

BESØKSPLAN Grieg og Trollbarnet på Ringve
Den kulturelle skolesekken for 3. trinn i Trondheim
Avg sko- ank
Dato Skole elever lærere Buss len Ringve avg Ringve Reisetid
22.10.2007 Åsveien 70 08:20 08:45 10:15 25
Åsvang 64 10:00 10:15 11:45 15
Vikåsen 63 12:10 12:30 14:00 20
23.10.2007 Utleira 63 08:25 08:45 10:15 20
Stavset 62 09:50 10:15 11:45 25
Halset 66 12:05 12:30 14:00 25
24.10.2007 Dalgård 62 08:20 08:45 10:15 25
Flatåsen 68 09:50 10:15 11:45 25
Strindheim 70 12:20 12:30 14:00 10
25.10.2007 Byåsen
Charlotten-
77 08:20 08:45 10:15 25
lundCharlotten-
60 10:00 10:15 11:45 15
lund 25 12:15 12:30 14:00 15
Brundalen 37 4 12:15 12:30 14:00 15
26.10.2007 Hårstad 50 08:20 08:45 10:15 25
Sjetne 31 08:20 08:45 10:15 25
Ranheim 70 10:00 10:15 11:45 15
Tonstad 47 12:05 12:30 14:00 25
Romolslia 17 12:05 12:30 14:00 25
29.10.2007 Ila 56 08:25 08:45 10:15 20
Lilleby 19 Går 08:45 10:15
Åsheim 48 09:50 10:15 11:45 25
Lade 27 Går 10:15 11:45
Nardo 47 12:05 12:30 14:00 25
Lade 28 Går 12:30 14:00
30.10.2007 Breidablikk 37 08:20 08:45 10:15 25
Okstad 21 08:15 08:45 10:15 25
Kattem 46 09:50 10:15 11:45 25
Nypvang 21 09:45 10:15 11:45 30
Bratsberg 11 11:55 12:30 14:00 35
Nidarvoll 37 12:15 12:30 14:00 15
31.10.2007 Saupstad 25 08:20 08:45 10:15 25
Kolstad 40 08:20 08:45 10:15 25
Eberg 54 10:00 10:15 11:45 15
Bispehaugen 44 12:15 12:30 14:00 15
Kalvskinnet 18 12:10 12:30 14:00 20
01.11.2007 Nyborg 36 08:20 08:45 10:15 25
Solbakken 27 08:25 08:45 10:15 20
Steindal 27 10:00 10:15 11:45 15
Rye 19 09:30 10:15 11:45 45
Stabbursmoen
38 12:05 12:30 14:00 25
Spongdal 16 11:50 12:30 14:00 40
02.11.2007 Singsaker 33 08:30 08:45 10:15 15
Berg 33 10:00 10:15 11:45 15
1810
11