Betraktninger omkring 10 år med krysningsavl - Dansk Holstein

Jørn Viste, Norsk Holstein
Betraktninger omkring 10 år med krysningsavl
Jeg vil her komme med noen tanker og erfaringer omkring krysning fra NRF til Holstein. Generelt
kan en si at NRF har vært gode på de egenskapene med lav arvbarhet, mens Holstein har vært best
på de egenskapene med høy arvbarhet. Det vil i klartekst si at NRF var og er gode på helse og
fruktbarhet, mens Holstein er best på ytelse og ekstriør. For meg var dette utgangspunktet for mitt
avlsarbeid. Det som jeg ville forbedre var nemlig ytelse, jur, bein og etter hvert også mer volum på
kroppen for å øke grovfôr kapasiteten til kua. Helse og fruktbarhet ville jeg fastholde på det nivå jeg
lå på. Det var også ting som tydet på at Holsteinavlen på verdensplan ville legge mer vekt på disse
egenskapene. Derfor var jeg ikke så redd for å prøve meg på å krysse inn Holstein i min NRF besetning.
I første generasjonskrysningene erfarte jeg tidlig at krysningene med Dansk Holstein gav normalt
store kalver og prosent dødfødte kalver økte ikke. Den låg fortsatt på ca 2 % og alle kalvene var
livskraftige og friske. Kvigene var lette å få inseminert til rett tid og antall inseminering per
drektighet ble svært lavt. Erfaringene med halvkrysningen som melkekyr ble litt todelt. Kyrne melket
bra, eksteriøret var bedre, men temperament var overraskende dårlig på enkelte kyr. En kollega
av meg fikk en annen negativ erfaring. Han hadde brukt okser med meget høy melkeindeks og dårlig
indeks for jur (yver). Kyrne melket så mye at jurfestene røk. Det som spilte oss begge et puss var
nok heterosiseffekten, som på enkelte egenskaper, som for eksempel melk gir oss opptil 15 % mer
utbytte. At temperamentet ble dårligere, en hva indekset skulle tilsi, forundret meg. Men så har jeg
tenkt litt tilbakers til mindre yngre dager som inseminør på svin. Flere svinebønder var den gang
ikke så glade for hybridpurkene. De hadde et rykte på seg for å gi mange levende grisunger, men
purkene hadde et sterkt morsinstinkt som ikke alltid var like behagelig for røkteren.
Rådet mitt til de som vil krysse inn Holstein på ren NRF er: Velg okser som har gode indekser på
jur og bein. Se på enkeltegenskapene innenfor disse for å få den rette effekten. Se også på temperamentet
og velg okser med middels indeks for melk.
På halvkrysningene vil jeg derimot bruke melkeindekset mer aktivt og velge okser som gir mer
melk. På andre generasjonskyrne kan vi ikke forvente så mye drahjelp fra heterosiseffekten for å
øke ytelsen. Eksteriør egenskaper på kropp, bein og jur er fortsatt viktige for å gi en mer funksjonell
ku og mer ensartet besetning. Enkelte kyr ser ut som Holstein mens andre har NRF trekk.
Nå jobber jeg mest med tredje og fjerde generasjons dyr. Produksjonen er nå i god gang, kroppsvolum
og jur er bedre, men enkelte kyr har nå problem med beina. Dette er spesielt store tunge kyr
med steile kodeledd (klovhældning). Disse har dårlig slitasje på klauvens bakre del. Derfor vil jeg
nå passe meg bedre for ved valg av okser. Nå ser jeg etter okser med middels klauvhelling og middels
hasestilling. Størrelse vil jeg også legge mindre vekt på.
Jeg har hele tiden brukt okser som har samleindekset NTM eller S-indeks. Dette for å kvalitetssikre
avlsarbeidet på de mange egenskapene som ligger bak. NTM indekset sikrer at vi ikke får de store
negative overraskelsene på fødselsindeks, kalvingsevne, melketid, fruktbarhet, helse, ytelse og tem-

perament. NTM indekset sine vektninger på de ulike egenskapene kan nok alltid diskuteres og justeres,
men i det store bildet så passer NTM til tredje og fjerde generasjonsdyra.
Har jeg nådd de mål jeg satt meg for 10 år siden? Ytelsen har økt med 50 %. Dette har ikke bare
med avl å gjøre, men også endring av strategi som omfatter både avl, fòring og miljø. Kyrne har
bedre bein og har lettere for å bevege seg. Bedre eksteriør har medført at spenetråkk nesten ikke
eksisterer i besetningen. Mastitt andelen økte med økt melke-flow på det gamle underdimensjonerte
melkeanlegget, men nytt melkeanlegg med bedre reserve kapasitet har gitt mindre mastitt enn for 10
år siden. Antall inseminering per drektighet har stabilisert seg på omtrent samme nivå som før.
Temperamentet er tilbakers på et normalt bra nivå. Ja, jeg nådd de mål jeg hadde med økt ytelse og
et mer funksjonelt eksteriør på kyrne. Kalvingsevnen, dødfødsel, helse og fruktbarhet er fortsatt på
samme nivå som før jeg startet med innkryssing av Holstein. Det som begynte som krysningsavl
nærmer seg nå renavl på Holstein og der vil jeg være!
Det har vært ti spennende år, der jeg har lært mye om avl og spesielt om eksteriør på ku. Avlskonsulenter
som Mette Bech, Gill Zeilon og vår egen Tine ansatte avlsentusiast Tore Joa, har også bidratt
med deres kompetanse og kunnskap til å stimulere avlsinteressen. I dag er fokuset mitt mye
mer rettet på hva jeg selv kan forbedre, ved mine valg, og mindre er overlatt til tilfeldighetenes lunefulle
spill.