Effektivitet og etikk - NHH
Effektivitet og etikk - NHH Effektivitet og etikk - NHH
Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK Institutt for DEBATT samfunnsøkonomi SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander Cappelen Bertil Tungodden Publisert i: Bergens Tidende 27. september 2001 Synspunkter og konklusjoner som fremkommer er forfatterens egne.
- Page 2 and 3: SKRIFTSERIEN - SAMFUNNSØKONOMISK D
- Page 4 and 5: stor grad preget av beslutninger so
- Page 6 and 7: situasjoner er bedriftsledere eller
Norges<br />
Handelshøyskole<br />
http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK<br />
Institutt for DEBATT<br />
samfunnsøkonomi<br />
SØD- 09/01<br />
Helleveien 30 ISSN: 1502-5683<br />
5045 Bergen 2001<br />
<strong>Effektivitet</strong> <strong>og</strong> <strong>etikk</strong><br />
av<br />
Alexander Cappelen<br />
Bertil Tungodden<br />
Publisert i: Bergens Tidende 27. september 2001<br />
Synspunkter <strong>og</strong> konklusjoner som fremkommer er forfatterens egne.
SKRIFTSERIEN - SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT<br />
Skriftserien Samfunnsøkonomisk Debatt utgjør et supplement til den tradisjonelle "reprint" serien<br />
ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved <strong>NHH</strong>. Mens reprint serien omfatter publiserte artikler i<br />
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, er Samfunnsøkonomisk Debatt primært rettet mot<br />
mindre omfattende <strong>og</strong> mer debattorienterte bidrag. Bidragene omfatter eksempelvis artikler fra<br />
norske fagtidsskrifter, kronikker <strong>og</strong> debattinnlegg med faglig forankring samt foredrag <strong>og</strong><br />
temaforelesninger i fulltekst.
<strong>Effektivitet</strong> <strong>og</strong> <strong>etikk</strong><br />
Bedriftsledere, kunder, investorer <strong>og</strong> andre økonomiske aktører foretar daglig valg som er av<br />
avgjørende betydning for hvordan samfunnets ressurser utnyttes. Kværner, for eksempel, står<br />
i disse dager overfor beslutninger som vil få vidtrekkende konsekvenser for enkeltpersoner<br />
(ansatte, eiere <strong>og</strong> kunder) <strong>og</strong> samfunnet som helhet. Men dette er neppe i fokus for Kværners<br />
styre, som i første rekke vil foreta sine valg på basis av hvordan de påvirker aksjonærens<br />
interesser. I en slik situasjon virker det ikke urimelig å spørre seg selv om det er fornuftig av<br />
samfunnet å overlate denne typen beslutninger til aktører som i så stor grad ignorerer en rekke<br />
alvorlige konsekvenser <strong>og</strong> ikke tar et samfunnsmessig perspektiv.<br />
Men vi behøver ikke bevege oss inn i Kværners styrerom for å møte denne problemstillingen.<br />
Vi kan like gjerne betrakte vår daglige handletur i butikken. I hvor stor grad tar vi hensyn til<br />
alle de konsekvenser som følger fra våre valg? Det at vi slutter å handle i en butikk kan bidra<br />
til at butikken nedlegges, det at vi velger et par j<strong>og</strong>gesko av merke X betyr at vi bidrar til å<br />
opprettholde en produksjonsbedrift (som kanskje benytter barnearbeid?), det at vi kjøper nye<br />
motebukser til ungene kan føre til at naboen må ta seg en tilsvarende handlerunde dagen<br />
derpå. Men dette preger i liten grad våre valg. Vi fokuserer i første rekke på hva som tjener<br />
oss selv, uten noen vidtrekkende analyse av alle mulige konsekvenser av våre handlinger.<br />
Bør det være slik? Og hva er alternativet? Dette er spørsmål som økonomisk teori i lang tid<br />
har prøvd å belyse, med utgangspunkt i betraktninger om effektivitet <strong>og</strong> fordeling. Fører<br />
private beslutninger fattet på et snevert grunnlag til en effektiv bruk <strong>og</strong> en etisk forsvarlig<br />
fordeling av ressursene i samfunnet? Og hvordan kan vi eventuelt korrigere for uheldige<br />
konsekvenser av denne typen valg?<br />
Globaliseringsprosessen <strong>og</strong> stadig raskere teknol<strong>og</strong>isk utvikling har gjort spørsmålene mer<br />
aktuelle enn noensinne. Enkelte multinasjonale selskaper har i dag en vesentlig større<br />
økonomisk ressursbase enn myndighetene i mange land, <strong>og</strong> deres beslutninger setter et enormt<br />
preg på vår hverdag. Og den teknol<strong>og</strong>iske utviklingen – innenfor for eksempel medisin – er i<br />
1
stor grad preget av beslutninger som foretas i private forskningssentra. Kan vi føle oss trygge<br />
på at disse private aktørene tar beslutninger som leder til et godt samfunn?<br />
Frykten for at det private initiativ kan føre galt av sted avleder to typer reaksjoner. Enkelte<br />
grupper, som konsumentbevegelser <strong>og</strong> miljøorganisasjoner, forsøker å utøve press på<br />
enkeltaktørene. Både bedriftsledere <strong>og</strong> konsumenter blir oppfordret til å ta et bredere<br />
samfunnsansvar, <strong>og</strong> inkludere blant annet miljø- <strong>og</strong> fordelingshensyn i sitt<br />
beslutningsgrunnlag. Andre etterlyser økt offentlig regulering, hvor myndighetene utfordres<br />
til å skape rammebetingelser som skal lede det private initiativ i riktig retning. Men er slike<br />
inngrep strengt tatt nødvendige?<br />
Enkelte vil kanskje hevde at det er opplagt at så lenge private aktører fatter sine beslutninger<br />
på et snevert grunnlag, så må dette av <strong>og</strong> til føre galt av sted. Eller i det minste vil man<br />
kanskje tro at det må være grunnlag for å forbedre situasjonen ved å organisere samfunnet slik<br />
at beslutningstakeren tar innover seg alle implikasjonene av sine valg. Men dette er faktisk en<br />
forhastet konklusjon. Et av de vakreste <strong>og</strong> mest berømte resultatene innenfor økonomisk teori<br />
viser nemlig det stikk motsatte, nemlig at summen av handlinger basert på snever<br />
egeninteresse under visse forutsetninger kan føre til svært så gode utfall. Adam Smith påpekte<br />
dette allerede i 1776, da han snakket om markedet som den usynlige hånd som ledet<br />
samfunnet til en effektiv ressursallokering.<br />
En bekymring er imidlertid reell, <strong>og</strong> det er at den usynlige hånd ikke nødvendigvis fører til en<br />
rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Men <strong>og</strong>så på dette punktet er det viktig å unngå<br />
forhastede konklusjoner. I mange situasjoner skyldes de fordelingsmessige problemene<br />
nettopp at markedet ikke fungerer effektivt. Monopolmakt er et godt eksempel. Hvis et<br />
selskap har stor makt i et marked vil det både føre til for lite produksjon <strong>og</strong> til at monopolisten<br />
beriker seg på kundenes bekostning. Tiltak som forbedrer effektiviteten i markedet ved å øke<br />
konkurransen vil i dette tilfellet <strong>og</strong>så ha fordelaktige fordelingsvirkninger. Dessuten er det<br />
viktig å huske på at markedet i seg selv i mange sammenhenger representerer en viktig verdi,<br />
nemlig frihet til å kunne inngå gjensidig fordelaktige transaksjoner.<br />
Men det er klart at markedet generelt ikke kan sikre en rettferdig fordeling av ressursene i<br />
samfunnet, <strong>og</strong> fordelingshensynet representerer derfor det viktigste argumentet for offentlige<br />
inngrep. Men i hvor stor grad skal dette hensynet føre til at vi bremser på det private initiativ?<br />
2
Et annet resultat fra velferdsøkonomisk forskning kan kaste lys over denne problemstillingen.<br />
Det kan nemlig vises at hvis myndighetene har effektive virkemidler for omfordeling, kan<br />
man sikre en rettferdig fordeling uten å gripe inn i det frie markedet. Det er med andre ord i<br />
slike tilfeller mulig med en form for moralsk arbeidsdeling mellom private aktører <strong>og</strong><br />
myndigheter, hvor bedrifter <strong>og</strong> konsumenter sikrer en størst mulig verdiskapning <strong>og</strong><br />
myndighetene en rettferdig fordeling.<br />
Tanken om moralsk arbeidsdeling har hatt stor praktisk innflytelse, <strong>og</strong> særlig har det påvirket<br />
økonomers argumentasjon i samfunnsdebatten. Med utgangspunkt i dette perspektivet har<br />
økonomer fokusert på hvordan den samlede ressursbasen i samfunnet kan maksimeres, med<br />
den tanken i bakhodet at myndighetene kan korrigere for eventuelle fordelingsmessige<br />
skjevheter. Tilnærmingen er imidlertid problematisk. Myndighetene har vanligvis ikke tilgang<br />
til perfekte omfordelingsinstrumenter, <strong>og</strong> må i praksis ty til skatte- <strong>og</strong> omfordelingssystem<br />
som i seg selv virker hemmende på ressurstilgangen i samfunnet. I en lang rekke situasjoner<br />
vil myndighetene derfor bare kunne sikre at fordelingshensyn ivaretas ved å gripe inn i<br />
markedet. I slike situasjoner må hensyn til effektivitet <strong>og</strong> fordeling veies opp mot hverandre.<br />
Lenge var det en enorm optimisme med hensyn til myndighetenes muligheter for å<br />
detaljregulere samfunnets aktiviteter, men det er i dag større forståelse for at myndighetene<br />
selv ikke alltid er like treffsikker i sine inngrep. Myndighetene kan ikke gjennom<br />
detaljregulering styre forholdene internt i bedriftene <strong>og</strong> de kan heller ikke forventes å ligge i<br />
forkant av den teknol<strong>og</strong>iske utvikling. Ja det kan til <strong>og</strong> med være slik at myndighetenes<br />
aktivitet er grobunn for både en ineffektiv <strong>og</strong> uetisk allokering av ressursene. I en rekke land<br />
er maktarr<strong>og</strong>anse <strong>og</strong> korrupsjon i offentlig sektor et alvorlig problem, <strong>og</strong> den beste medisinen<br />
– både fra et effektivitets- <strong>og</strong> fordelingshensyn - kan da av <strong>og</strong> til være å overlate flere<br />
oppgaver til privat sektor. I andre tilfeller kan det <strong>og</strong>så vise seg at markedet selv ordner opp i<br />
viktige problemer. I senere tid har for eksempel bedrifter i større grad innsett at det er i<br />
bedriftenes egeninteresse å opptre etisk forsvarlig, <strong>og</strong> dette har ført til at det i mindre grad har<br />
vært en konflikt mellom det å maksimere eiernes avkastning <strong>og</strong> det å ta et samfunnsansvar.<br />
Tanken om en moralsk arbeidsdeling er likevel viktig. Ingen, verken myndigheter eller<br />
markedsaktører, kan til enhver tid ta innover seg alle konsekvenser av sine handlinger.<br />
Myndighetene må ta ansvar for at visse samfunnshensyn ivaretas, men de hverken bør eller<br />
kan skape et samfunn hvor moralsk ansvar hos enkeltindividet er overflødig. I mange<br />
3
situasjoner er bedriftsledere eller andre enkeltindivider i bedre stand til å ta etiske hensyn enn<br />
myndigheten. Den viktigste oppgaven til pressgrupper som konsumentbevegelser <strong>og</strong><br />
miljøorganisasjoner er nettopp å sørge for at aktørene i markedet tar sin del av dette moralske<br />
ansvaret.<br />
4
Utkommet i serien Samfunnsøkonomisk Debatt 2001<br />
2001<br />
01/01 Februar, Jan Tore Klovland. Guttorm Schjelderup, <strong>og</strong> Øystein Thøgersen<br />
"Et vekstdrepende budsjett", Sosialøkonomen, nr. 7, 2000, s. 12-15.<br />
02/01 Februar, Øystein Thøgersen, " Fastlandsøkonomi i krabbefart", Finansavisen 17.02.2001.<br />
03/01 Februar. Rögnvaldur Hannesson, "Oljeprisens utholdelige ustabilitet", Dagens<br />
Næringsliv 23.03.2000<br />
04/01 Februar Rögnvaldur Hannesson, "Oljefondet som pensjonsfond", Dagens Næringsliv<br />
13.11.2000<br />
05/01 Mai, Lars Sørgard, ”Fusjoner <strong>og</strong> oppkjøp i en åpen økonomi” Bent Sofus Tranøy <strong>og</strong><br />
Øyvind Østerud (red.) "Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske<br />
føringer <strong>og</strong> politisk handlingsrom" Gyldendal Akademisk, 2001<br />
06/01 Mai, Guttorm Schjelderup. ”Finanspolitiske utfordringer i en åpen økonomi. Vinnere <strong>og</strong><br />
tapere”. Bent Sofus Tranøy <strong>og</strong> Øyvind Østerud (red.) "Mot et globalisert Norge?<br />
Rettslige bindinger, økonomiske føringer <strong>og</strong> politisk handlingsrom" Gyldendal Akademisk,<br />
2001<br />
07/01 Mai, Øystein Thøgersen, ”En ”ABC” for ECB”, Finansavisen 19.05.2001<br />
08/01 August, Frode Steen, Siri Pettersen Strandenes <strong>og</strong> Lars Sørgard, ”Fra 3 til 2 til 1 i<br />
norsk luftfarat?”, Samferdsel nr. 5, 2001, s.12-13<br />
09/01 Desember, Alexander Cappelen <strong>og</strong> Bertil Tungodden, ”<strong>Effektivitet</strong> <strong>og</strong> <strong>etikk</strong>”, Bergens<br />
Tidende 27. september 2001.