Nr.10-Plastmaterialer - Materialteknologi - Høgskolen i Gjøvik

Plastmaterialer Polymers
3.2.1 E-modulkurve for et amorft plastmateriale
Amorfe plastmaterialer har en
markert forskjell i stivhet ved et
temperaturintervall omkring den
temperaturen som kalles
glasstemperatur (Tg). Ved
temperaturer lavere enn Tg er
materialet hardt, gjerne sprøtt
eller glassaktig.
Det er dette området som er
bruksområdet for de amorfe
plastmaterialene.
Over Tg er materialet mykt,
nærmest gummiaktig og
ubrukelig som konstruksjonsmateriale.
Selv om materialet er
gummielastisk, er sammenbindingskreftene
altfor svake til
at vi kan bruke materialet til noe.
3.2.2 E-modulkurve for en delkrystallinsk plast
Et materiale kan ha en større
eller mindre del av
molekylene ordnet i
krystallitter. Det er bare de
amorfe områdene som har
glasstemperatur.
Krystallittene har et
smeltepunkt, Tm, som ligger
høyere enn Tg.
Det er de krystallinske delene
som stort sett bestemmer de
mekaniske egenskapene.
Derfor har ikke Tg så stor
betydning for E-modulen til
en krystallinsk plast.
Figur 3.1 (1)
E-modulkurve for et amorft plastmateriale.
E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala.
Ts = glasstemperatur
Tf = flytetemperatur, den temperaturen da vi kan
bearbeide materialet plastisk
Figur 3.2 (1)
E-modulkurve for en delkrystallinsk plast.
E-modulen er avsatt langs en logaritmisk skala.
Ts = glasstemperatur. Tm = krystallinsk smeltetemperatur
I temperaturområdet mellom Tg og Tm vil en krystallinsk plast være "hornaktig", sterk og seig,
og det er dette temperaturintervallet som normalt er brukstemperaturområdet.
© 2012 Henning Johansen side 35