kystglimt - Kystverket

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 3 / 2008 

Endelig 

Etatsmuseum Side 

Børster støv av pionérprosjekt 

SIdE 6 

Suksess for VTS Symposium 2008 

SIdE 8 

Testing, undersøkelser og 

mange duppeditter 

SIdE 10 OG 11 

2 og 3

Kystdirektørens 

hjørne 

På hAVETS BuNN 

Av Kystverkets mange oppgaver og utfordringer er det 

vrakene langs norskekysten som for tiden får størst 

oppmerksomhet. U-864 og ”Murmansk” har ikke bare 

skapt overskrifter på nyhetssidene, men også metervis med 

spalter på kommentarplass. Langs hele kysten kommer krav 

om nye undersøkelser, tømming og heving. I kjølvannet av 

oppstyret rundt krysseren ”Murmansk” er det flere som 

ønsker gjennomgang av vrak med tanke på andre 

miljø farlige stoffer enn olje. 

Kystverket er statens viktigste redskap i kampen mot akutt 

forurensing. Vi er i beredskap hele tiden. Vi har sørget 

for å rydde opp etter havarier. Vi har tømt vrak. Og vi 

har laget en vrakrapport med anbefaling om tiltak mot 

potensielle miljøtrusler på havets bunn. Etter tømmingen 

av ”Welheim” utenfor Florø nå i høst blir det fjerning av 

”Murmansk” – trolig kommende sommer. Deretter har Kystverket 

anbefalt at vrakene ”Boardale” i Bø i Vesterålen og 

”Erich Giese” og ”Neuenfels” utenfor Narvik blir nærmere 

undersøkt og eventuelt tømt innen utgangen av 2010. 

Det kan bli et tøft løp for Kystverket hvis dette skal 

gjennomføres slik vi har anbefalt i vrakrapporten vår. 

Og så kommer arbeidet med U-864. Den alene er en 

formidabel oppgave, uansett hva Regjeringen bestemmer 

seg for å gjøre med ubåtvraket utenfor Fedje. 

En ting synes sikkert: Vi blir ikke arbeidsledige på dette 

området i årene framover. Og så lenge jeg er kystdirektør 

skal det ikke stå på oss. Men det er til sjuende og sist ett 

forhold som er avgjørende for å klare oppgavene vi blir 

pålagt; og det er ressurser. Uten kunnskap og kapasitet i 

Kystverket, og penger til undersøkelser og tiltak, kan vi ikke 

gjøre en god jobb. 

Rom for interne omdisponeringer har vi nok ennå, men vi 

kan aldri tillate at dette går ut over beredskapsevnen vår. 

Første prioritet skal fortsatt være oljevern og beredskap 

mot akutt forurensing. 

Forsidefoto: Rolf Dybvik 

Eget museum! 

Kystverkets forhistorie er utvilsomt verdig et eget museum. 

Det har ildsjeler for kystkultur, for bevaring og museumsdrift jobbet 

for i bortimot 20 år. Så det var store følelser i sving da kystens to 

første damer kunne erklære Kystverkets eget etatsmuseum for åpnet. 

Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen 

Den formelle åpningen fant sted under et verdig og 

stemningsfullt åpningsarrangementet på Lindesnes fyr 

mandag 8. september. 

– Kystverkets etatsmuseum blir et viktig bidrag for å få 

dokumentert sentrale sider av norsk historie og norsk 

kystkultur. Aktiviteter knyttet til kystkultur, til skipsfart 

og til fiske og fangst har vært, og er fortsatt, sentrale 

pilarer i norsk verdiskaping. Kystverkets arbeid har gitt 

et nødvendig grunnlag for vekst og utvikling innen 

norsk kultur og næringsvirksomhet, sa fiskeri- og 

kystminister Helga Pedersen i sin åpningstale. 

Stor dag 

Kystdirektør Kirsti Slotsvik gratulerte alle med den 

store dagen, og ønsket nettverket på fire museumsinstitusjoner 

velkommen inn i Kystverk-familien. 

– Jeg vet at mange har kjempet for dette lenge, og uten 

det iherdige engasjementet og den faglige dyktigheten 

KYSTgLiMT 2 2008 i Side 2 

som er vist ved de fire museumsenhetene, ville ikke 

dette vært mulig. I samarbeid mellom disse og Kystverkets 

Knut Baar Kristoffersen har det vært fremlagt 

planer og gjort utredninger, som har fått positive omtaler 

fra flere hold. Da det endelig ble bevilget penger 

over statsbudsjettet kunne etatsmuseet bli virkelighet. 

Det er vi selvsagt veldig glade og stolte for i Kystverket, 

sa Slotsvik. 

Levende opplevelser 

Museumsnettverket skal ikke bare se bakover mot Kystverkets 

stolte fortid, men samtidig rette blikket fremover 

og dokumentere og formidle den spennende utviklingen 

som skjer i vår etat. 

– Dette er spennende. Etatsmuseet for Kystverket 

skal slett ikke bli et oppbevaringsstedsted for gamle 

og utrangerte gjenstander. Tvert i mot skal de være 

opplevelsessentra som forteller og viser frem Kystverkets 

virksomhetsområder i et historisk og samfunnsmessig 

perspektiv, mener kystdirektøren. 

Som konferansier, faglig leder Jo van der Eynden ved 

Lindesnes fyr, sa under åpningen: - Etatsmuseet er ikke et 

sted, det er en funksjon. 

De andre aktørene i museumsnettverket er skjønt enige. 

Gjennom samarbeid, og ved å utfylle hverandre med 

ulike fagfelt, håper de å kunne bli et etatsmuseum spredt 

utover, med levende opplevelser som mål. 

Spennende samarbeid 

De fire museumspartnerne må tåle et visst forventningspress, 

men gleder seg alle til å sette i gang for alvor. 

Kystdirektøren er glad for å ha museumsnettverket med 

på laget: 

– Jeg har forventninger til at Etatsmuseet i tillegg til 

formidlingsoppgavene, også blir en faglig bidragsyter og 

en samarbeidspartner når det gjelder forvaltning og ny 

bruk av våre kulturhistoriske eiendommer, så vel som en 

høringsinstans og rådgiver i konkrete utfordringer, sa hun. 

Stemningsfull åpning 

I tillegg til å presentere seg enkeltvis, brakte museumspartnerne 

med seg en kulturell hilsen til åpningen. Også 

her viste gruppen stort spenn, med vakker bluegrass-jazz 

fra Dalsfjorden, levende historiefortelling fra Tungenes, 

ramsalte dikt fra nord og stemningsfull visesang fra 

Sørlandet. 

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sammen med noen av barna som var til stede under åpningen. 

To sentrale personer i arbeidet med å få på 

plass et etatsmuseum: Knut Baar Kristoffersen 

fra Kystverket og Jo van der Eynden, Lindesnes 

fyrmuseum. 

Åpningsarrangementet ble avsluttet med at de vel 100 

gjestene bar hver sin symbolske kullbit fra fjellhallen på 

museumsområdet opp til det gamle kullblusset ved fyret. 

Her fikk hver og en kaste kull inn i flammene, og således 

bidra til å markere starten på et viktig og spennende 

bevarings- og formidlingsarbeid. 

Mens tåkeluren sendte sine mørke toner ut over havet, 

og kullblusset brant godt på høyden, kunne alle de 

fremmøtte nyte de spektakulære omgivelsene til landets 

sydligste fyr – vel vitende om at forhistorien til dette 

stedet, og alt det står for for fiskeri- og sjøfartsnasjonen 

Norge, nå er sikret for ettertiden. 

– Nå begynner alvoret, var koret fra museumsnettverket. 

Og nå begynner moroa! 

Representanter for hele nettverket samlet: Marion 

Fjelde (Lofotmuseet), Jarle Sulebust (Sunnmøre Museum), 

Kjell Viken (Dalsfjord), Tone M Haugen 

(Jærmuseet/Tungenes fyr), Ivar Gunnar Braaten 

(Sunnmøre Museum), Jo van der Eynden (Lindesnes) 

og Pål Christensen (Museum Nord). Foran: Knut Baar 

Kristoffersen (Kystverket) og Anne Salvesen (Lindesnes). 

Fakta 

ETaTSmuSEET for KySTvErKET 

• Formelt åpnet 8. september 2008 

• Organisasjonsmessig uavhengig av Kystverket 

• Finansieres 60/40 av Staten v Kystverket/ 

Lokale- og regionale midler (minimumsprinsipp, 

10 mill. pr. år fra 2009) 

• Består av fire museumspartnere, med hvert 

sitt faglige fokusområde: 

• Museum Nord/Lofotmuseet 

– fokus ”havn” 

• Sunnmøre Museum/Dalsfjord – fokus ”fyr” 

• Jærmuseet/Tungenes 

– fokus “los/trafikk sentraltjenester” 

• Lindesnes blir navet i nettverket, 

med en viktig koordinerende rolle 

• Etatsmuseet skal dekke hele Kystverkets 

ansvarsområde. 

KYSTgLiMT 3 2008 i Side 3

Fornuft og følelser 

”Noe for enhver smak” er ingen 

underdrivelse når det kommer til 

opplevelsesstedet Lindesnes fyr. 

Tilbudet er stort og mangeartet 

– og kan appellere til både fornuft 

og følelser. Det er fyrmuseum, 

tusenårsted, turistmål, attraksjon - 

og nå også del av vårt etatsmuseum. 

Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen 

Det er Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som har ansvaret 

for å ta vare på fyrstasjonen som kulturminne og legge 

forholdene til rette for de besøkende. 

Godt utbygd 

Lindesnes fyr er et allerede velutviklet opplevelsessenter. 

Her finner du moderne informasjonsavdeling, fyrhistorisk 

utstilling, vandreutstilling, åpent fyrtårn og festningsverk 

fra 2. verdenskrig. Inne på fyrområdet finner du også fundamentet 

til det gamle kullblussfyret fra 1822. I området 

er der 5 km tursti, restaurant, galleri, museumsbutikk 

med turistinformasjon og overnattingssteder. 

Tusenårssted 

Lindesnes fyr ble valgt til Vest-Agder fylkes tusenårssted. 

Som resultat av dette ble det bygd en ca 800 m² stor hall 

inne i fjellet ved den gamle parkeringsplassen. Det flotte 

bygget er smidig plassert i terrenget et lite stykke fra 

fyret. Hallen har to utstillingslokaler og en multimediasal 

med plass til 200 personer, der det i åpningstiden vises 

filmer fra området. 

vandring på historisk grunn 

I utstillingsrommene veksler man på utstillinger. I det 

store rommet finner man for tiden vandreutstillingen 

”Riksveg 1”. Ute på fyrområdet er det satt opp informasjonsskilt 

som gir deg kulturhistoriske opplysninger om 

livet på fyret i tidligere tider. Fyrtårnet holdes åpent 

for publikum og det er satt opp kikkert som gir 

muligheten til å studere kystlandskapet i detalj. 

I fyrmesterboligen kan du oppleve utstillingen 

”Landkjenning”, som gir deg en innføring i Kystverkets 

virksomhet, navigasjonshistorie og utviklingen av både 

Lindesnes fyr og av fyrteknologien generelt. 

Lindesnes er det eneste fyret igjen i Norge som har heltids 

fyrbetjening. Rolf og Kjell (bildet under) har jobbet 

ved Lindesnes i flere tiår, og deler dagen sin på vedlikehold 

og formidlingsoppgaver. Familier leier fyrleiligheten 

så å si hver helg året gjennom. Lindesnes har besøk av 

cirka 2500–3000 skolebarn hvert år. I tillegg tar de imot 

besøkende jevnt og trutt, til og med lenge etter normal 

åpningstid, dersom noen spør. 

– Vi har et fantastisk engasjert og positivt personale her, 

sier Anne Solvang Salvesen, daglig leder ved Lindesnes 

fyr, med ettertrykk. Personalet på Lindesnes Fyr utgjør 

17 personer, hvor åtte har faste ansettelser i Kystverket, 

Vest-Agder fylke og stiftelsene selv, mens resten er 

sommerverter og helgepersonale ansatt i stiftelsen 

Lindesnes Fyrmuseum. 

formidlingsarena 

Foruten vanlige besøk, er der stadig arrangementer 

som avvikles. Lindesnes fyr har blitt en arena for kunst 

og kultur. Bare helgen før markeringen for åpningen av 

etatsmuseet, pågikk en internasjonal kammermusikkfestival 

til sene kvelden. Kanskje ikke rart at mellom 75 

000 og 85 000 besøker Lindesnes fyr årlig. Rammen er 

perfekt for gode natur- og kulturopplevelser. 

All grunn til å være stolt over å ha stedet som vår egen 

nye formidlingsarena. 

Fakta 

LINDESNES fyr 

• Første norske fyr, tent i 1656 

• Fredet 

• Bevart i dag som det sto i 1916 

• Styrt av Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum 

• Nå del av Kystverkets etatsmuseum 

Trippelmarkering 

i Fosen 

I august var det markering av at 

Kystverket har gjennomført tre 

prosjekter i Fosen i Sør-Trøndelag 

det siste året. 

Tekst/foto: olav Helge matvik/ole Bjørn molnes 

To farledsprosjekter, Buholmråsa og Sandviksberget, 

og et fiskerihavn-prosjekt, Strand havn, er ferdige. 

Markeringen var lagt til Strand havn, der representanter 

fra både Stortinget, Kystverket, Osen kommunestyre, 

samt lokalbefolkning og brukere var med på feiringen. 

– Dette prosjektet betyr mye for Osen. Fiskeriene er 

viktige for bygda, og derfor må det legges til rette for 

dem. Det er mange arbeidsplasser som drar nytte av 

dette. Det er jeg veldig takknemlig og glad for, sier 

Osen-ordfører Jørn Nordmeland. 

Arbeidet har pågått fra juli 2007 til juli 2008. Totalkostnaden 

på prosjektene er på om lag 65 millioner kroner. 

Arbeidet har lettet tilkomsten for fiskeflåten i Strand 

havn, brukerne har investert i nye moderne båter og 

Hepsø-rederiet holder på med nytt kaianlegg. En positiv 

bieffekt er dessuten at Osen kommune får utvidet sitt 

industriareal ved bruk av sprengt stein fra havnen og fra 

utvidingen av kaianlegget som er under bygging. 

Farleden ved Buholmråsa mellom Saksa lykt og 

Kjerringstaven lysbøye er blitt sikrere å passere etter at 

to grunner er fjernet. Likeså er farleden ved Sandviksberget 

blitt sikrere som følge av at seilingsløpet gjennom 

Ramsøysundet er utvidet. 

Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, kystdirektør 

Kirsti Slotsvik og Osen-ordfører Jørn Nordmeland var 

med på markeringen i Strand havn. 

Fra utbedringsarbeidet i Strand havn. 

Tall Ships’ Races 

Kystverket var en viktig sponsor 

under Tall Ships’ Races som i 

sommer fant sted i Måløy 1.–4. 

august og i Bergen 8.–12. august. 

Tekst/foto: anne Grethe Nilsen/rune oldervik 

Under begge arrangementene bidro Kystverket med 

personell, uten ekstrakostnader for både arrangør og 

Prosjekt om slepeberedskap 

Kystverket har sammen med representanter fra Tyskland, Sverige, Frankrike, 

Nederland og England søkt om EU-midler til prosjektet North Sea eTow. 

Prosjektet sikter på utveksling av erfaringer innenfor slepeberedskap. 

Tekst/foto: anne Grethe Nilsen/ulf Klevstad 

Tysklands Havariekommando vil lede prosjektet og 

avhengig av prosjektmidler fra EUs program ”Interreg 

North Sea Region” legges det opp til oppstart av 

samarbeidet 1. januar neste år. 

I prosjektet ønsker samarbeidslandene å utveksle 

erfaringer innenfor det nasjonale slepeberedskapsarbeidet, 

deriblant utarbeiding av prosedyrer, 

risikovurderinger og øvelsesrutiner. 

Statslos Dag-Erik Kvalheim border meksikanske Cuauhtémoc. 

deltakere. Den gamle losskøyta ”Stavern”, bemannet 

av region Vest, var flittig brukt som pressebåt 

ved innseilingen til og utseilingen fra både Måløy og 

Bergen, og under selve arrangementene. I tillegg var 

Kystverkets losbåt tilgjengelig som vaktbåt. 

Etaten bidro også med loser til det såkalte ”Cruise in 

Company” hvor Tall Ships’ Race flåten fikk mulighet 

til å følge hovedskipet med los om bord i seilasen fra 

Måløy til Bergen. 

Totalt estimeres det at Kystverket bidro med rundt 

1 million kroner i utgifter og tapte inntekter i form 

av losgebyrer under begge arrangementene. 

Initiativet er kommet som følge av en dialog mellom 

Kystverket og den tyske Havariekommando, etter at den 

tyske maritime organisasjonen med interesse fanget opp 

at Kystverket årlig arrangerer en rekke slepeøvelser. 

Som nasjonal administrator av den norske slepeberedskapen 

vil Kystverket delta i prosjektet fra norsk side. 

Prosjektinformasjon vil publiseres her: 

http://www.sintef.no/Projectweb/NORTHSEAeTow/ 

KYSTgLiMT 3 2008 i Side 4 KYSTgLiMT 3 2008 i Side 5 

(Illustrasjonsfoto)

Landets første 

ferskvassfyr 

Norge har fått sitt første ferskvassfyr, 

Monsestuen fyr, i innlandsfylket Opp land. 

Sjølv om fyrvedlikehald er ei av Kystverket 

sine oppgåver, er etaten friteken for 

vedlikehaldet av nettopp dette fyret. 

Tekst/foto: olav Helge matvik/ Torger Jansen 

Laurdag 16. august blei Monsestuen fyr offisielt tent for 

første gong. Det er plassert i Halmrast småbåthamn ved 

Randsfjorden, der det med sitt blinkande lys skal lose 

båtane trygt i land. 

– Fleire båtførarar har etterlyst eit lyspunkt dei kan 

navigere etter i mørkret. Ein må nesten vere godt lokalkjend 

for å finne fram til småbåthamna etter at sola har 

gått ned, fortel initiativtakar Torger Jansen, som er leiar 

for Halmrast grendelag. 

Randsfjorden er med eit areal på knappe 140 kvadratkilometer 

den nest største innsjøen i Oppland fylke, og 

fjerde størst i Norge. Den sju mil lange og opptil 120 

meter djupe innsjøen ligg i kommunane Jevnaker, Gran, 

Nordre Land og Søndre Land 

– Vi håpar at fyret kan medverke til at vi får fleire båtar 

som ferdast i Randsfjorden. Vi er til dømes langt etter 

Mjøsa når det gjeld båtliv, men det håpar vi å snu, seier 

han. 

Fyret er finansiert av midlar frå Gjensidige-fondet, 

og det blir sagt at også Kystverket har godkjent det. 

– Vi søkte kommunen om å sette opp fyret, og då skal 

kommunen ha vore i kontakt med Kystverket, fortel 

Jansen. 

– Kystverket er vel friteken for vedlikehald av dette fyret? 

– Hahaha... Ja, der sette du meg på ein idé. Det er sjølvsagt 

noko vi må utnytte. Vi får bruke Kystverket til å finansiere 

og utføre framtidige oppgraderingar av fyret. Neida. 

Kystverket er absolutt friteken for vedlikehald. Det er noko 

vi stolt må stå for sjølve, fastslår Jansen humørfylt. 

Frem fra glemselen 

Etter mer enn 30 år har støvet 

blitt børstet av et nesten glemt 

pionérprosjekt. 

Tekst og foto: olav Helge matvik 

På 1970-tallet begynte bruken av glassfiberarmert plast 

å skyte fart. I tråd med denne utviklingen tok Kystverket 

i bruk flere glassfiberprodukt – retningsvisere, fyrlykter, 

varseltavler, blindruter, snøskjermer og ventilasjonsdetaljer, 

for å nevne noen. For Kyst verket medførte dette 

lavere priser, mindre vedlikehold og enklere montering. 

Ett produkt som visjonære krefter i etaten hadde fått 

utviklet gikk imidlertid mer eller mindre i glemmeboken; 

glassfiberstenger til navigasjonsinstallasjonene. 

I 1974 ble et 20-talls stenger utplassert på ulike steder 

langs kysten, for å se hvordan de egnet seg til denne 

bruken. Og siden har de tilsynelatende blitt glemt 

– inntil forholdsvis nylig. 

Tidligere i år ble imidlertid støvet børstet av prosjektet. 

Ei av stengene som for få år siden ble tatt på land ble 

da delt opp og sendt til laboratorieanalyse for å finne ut 

hvordan om lag 30 år i sjøen øst for Røst, med allslags 

vær og vind, hadde satt sitt preg på den. 

I begynnelsen av september fikk Senter for fyr, farled og 

merke (FFM) i Region Midt-Norge en kort rapport fra de 

foreløpige analysene, og den var overveldende positiv. 

– Analysene viser at det ikke er noen målbare aldringstegn 

på stengene, og styrken ser ut til å være i behold. 

Med andre ord, den analyserte stanga er bortimot så god 

som ny, forteller senioringeniør Per Erik Ose hos FFM, 

som ikke er overrasket. 

– Nei, holdbarheten for kompositter av denne typen er 

anslått til flere tusen år, sier han. 

Samtidig understreker Ose at det slett ikke er alle sammenhenger 

at bruk av kompositt som glassfiberrør egner seg. 

– De er sterke og tåler mye, og har lav vekt. I oppbyggingen 

av materialet på strukturnivå kan vi bygge 

inn egenskaper, slik at de i likhet med sivet bøyer av ytre 

krefter, for så å gå tilbake i opprinnelig posisjon igjen. 

Ved å kombinere forskjellige typer kompositter kan vi 

få rørene til å tåle godt støt, men skjærekrefter er de 

sårbare for. Noen av glassfiberstengene som ble satt ut i 

1974 forsvant bare. De var plassert i farvann som frøs til, 

og da antar man at det var isen som rett og slett hadde 

skåret dem av, forteller han. Han ønsker ikke å spekulere 

så mye i hvorfor prosjektet nesten ble glemt, men tror 

prislappen kan ha hatt sitt å si. 

– Da stengene ble satt ut i 1974 kostet de nesten 2000 

kroner stykket for en stang på sju meter. Det var mye 

penger på den tiden – veldig mye. Dermed ble det 

kanskje sett på som kostnadsmessig urealistisk å ta i 

Tilsvarende stang, som fortsatt står ute. Denne er 

plassert nordvest for Bud i Møre og Romsdal. 

bruk slike stenger til vårt formål, sier han. 

Men utviklingen går heldigvis sin gang. Bruken av 

kompositt og komposittrør har økt voldsomt de senere år. 

Konsekvensen er at kvaliteten og volum på glassfiberrør 

går opp, mens prisen går ned. 

– Det vi ønsker er at vi skal komme dit at vi kan bruke 

rimelige standardrør, uten at det går ut over kvalitetskravene 

i Kystverket. Og det tror jeg vi klarer, sier en 

optimistisk Ose. 

Det er altså bare den foreløpige analysen som er klar. 

Resultatene av den mer detaljerte analysen får FFM først 

senere i høst. Da vil man også vite mer om hvordan man 

kan videreføre prosjektet. Det kommer vi derfor tilbake til 

i en senere utgave av Kystglimt. 

Senioringeniør Per Erik Ose viser hvordan kjernen i glassfiberstanga ser ut etter 30 års tjeneste. 

”Oljevern 03” med opptaker i lense fra KV ”Nornen” . 

Norske oljevernres surser 

på øvelse i danmark 

I henhold til København-avtalen, et nordisk samarbeid for det 

marine miljø, ble det avviklet en øvelse i Ålbæk bugt i Danmark i 

august. Norge deltok både med oljevernressurser og personell. 

Tekst/foto: Åsmund Berg Nilsen 

For å kunne realisere samarbeidet for det marine miljøet, 

som København-avtalen omfatter, er det blant annet 

regionale avtaler som regulerer varsling, øvelser og 

trening. Den regionale avtalen mellom Sverige, Danmark 

og Norge har virkeområde i Oslofjorden, dansk, svensk 

og norsk ansvarsområde i Skagerrak, samt Kattegat. 

Ved hjelp av årlige øvelser sjekkes kontaktpunkter og 

rutiner for varsling, det gjennomføres kontroll av utstyr 

og kompetanse, samt trening under én ledelse. Årets 

øvelse ble arrangert i uke 34, i Ålbæk bugt i Danmark. 

Skip og personell 

Under årets øvelse for samarbeidet, i Ålbæk bugt i 

Danmark, stilte Norge med kystvaktfartøyet KV ”Nornen” 

og Kystverkets fartøy ”Oljevern 03”. Videre deltok personell 

fra kystverkets depotstyrke i Horten og Kystverkets 

beredskapsavdeling. Øvingsledelsen bestod av personell 

fra Kystverket, den svenske Kustbevakning region vest (KBV) 

og Søvernets operative kommando (SOK) fra Danmark. 

Øvelsen gikk over to dager, og var fra dansk side også 

kombinert med en stor nasjonal øvelse for ivaretakelse 

av oljepåslag på land. I motsetning til i Norge, der det 

ved større hendelser etableres én aksjonsledelse for å 

ivareta hele hendelsen, er det i Danmark to parallelle 

organisasjoner. 

SOK leder aksjon på sjø, mens det er politiet, i samarbeid 

med Beredskapsstyrelsen, som leder en egen organisasjon 

for håndtering av de påslag av olje eller annen 

forurensning som kommer på land/strand. 

Lensesystemer 

KV ”Nornen” og ”Oljevern 03” var sammen med fartøy 

fra Sverige og Danmark under ledelse av SOK. Fartøyene 

fikk testet egne lensesystem og opptakere i samarbeid 

med fartøy fra de andre nasjonene. ”Oljevern 03” hadde 

også med lensesystemet ”Current buster”, som ble 

betjent av fire personer fra depotstyrken i Horten. 

Depotstyrken bidro dag to av øvelsen på Hirsholmene, 

under ledelse av beredskapsstyrelsen, med befaring/ 

rapportering og opprydding av oljepåslag der. 

Beredskapsstyrelsen var under øvelsen forsterket med 

én person fra Kystverkets forberedte aksjonsledelse. 

Denne personen bidro blant annet under rekognosering 

med fly fra det danske flyvehjemmevernet, og ellers i de 

miljøvurderinger som aksjonsledelsen foretok. 

Norsk seier 

Oppstartsmøte, sosial sammenkomst og debrief ble 

holdt på Frederikshavn flåtestasjon. Der var også alle 

medvirkende fartøy fortøyd utenom øvelsestidspunktene, 

slik at deltakere fra de ulike land kunne ta de ulike fartøy 

i nærmere øyesyn. 

”Oljevern 03”, som øvelsens eldste fartøy, og KV 

”Nornen” som det yngste gjorde en glimrende innsats 

både under selve øvelsen og under ”åpent skip”, og vi 

må nok ubeskjedent si at de norske fartøyene var de 

mest besøkte når de lå til kai på flåtestasjonen. 

Som avslutning på øvelsen, og tradisjon tro, ble det 

avholdt en vennskapelig landskamp. I år var det minigolf 

på programmet (en øvelse valgt av arrangørlandet). 

Det var jevnt spill, og mange slag som etter dette nok 

bør få sin plass i lærebok i golf. Kystverkets depotstyrke 

taklet denne idretten best av alle og gikk av med seieren. 

Gratulerer! En hyggelig avslutning på en flott øvelse. 

Etter landskampen seilte fartøyene hjemover. 

Norge er vertskap for neste års regionøvelse. 

T.v: Fra danske Beredskapsstyrelsens mobile 

aksjonsledelsesvogn, under årets øvelse i 

Ålbæk bugt i Danmark. 

T.h: Norge vant den innlagt landskampen i minigolf. 

Bildet viser U-889, en ubåt av type IX C/40. 

Det er tilsvarende som klassen U-864 var i (IX D/2) 

men 11 meter kortere. 

utsatt 

over levering 

Kystverkets sluttrapport i forbindelse med 

miljøtiltak for vraket av U-864 ble usatt. 

Planen var at rapporten skulle overleveres 

fiskeri- og kystministeren 19. september. 

Tekst: Pål are Lilleheim 

– Det er nødvendig å bruke noe lenger tid på kvalitetssikring 

av anbefalingen vi skal gi til vår statsråd, sa 

kystdirektør Kirsti Slotsvik i forbindelse med utsettelsen. 

I skrivende stund var datoen for overleveringen ikke 

avgjort. 

Det er definert to alternativer for vraket av den tyske 

ubåten U-864; tildekking og heving. Begge alternativene 

er gjennomførbare, og vil gi de ønskede miljøeffektene, 

som fjerner faren for å få kvikksølvet i næringskjeden 

– forutsatt en vellykket gjennomføring. 

Den 26. august i år overleverte Det Norske Veritas (DNV) 

sin rapport fra utredningsarbeidet knyttet til U-864. 

Det er altså Kystverkets vurderinger og sluttrapport, som 

tar DNVs utredninger og Kystverkets egne vurderinger 

og undersøkelser i betraktning, som skal overleveres 

Fiskeri- og kystdepartementet. 

Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten 

HMS ”Venturer”, 9. februar 1945. Alle om bord omkom. 

U-864 var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med 

personell med teknisk spesialkompetanse og krigsmateriell, 

blant annet var det omkring 67 tonn metallisk 

(flytende) kvikksølv om bord, lagret på stålflasker. 

Vraket av U-864 ble funnet av Sjøforsvaret i mars 2003. 

Vraket ligger på ca. 150 meters dyp, cirka 2 kilometer 

vest for Fedje i Hordaland. Vraket er delt i to, og forog 

akterpartiet synes å være relativt intakte. 

Vraket ligger ustabilt til på havbunnen. 

KYSTgLiMT 3 2008 i Side 6 KYSTgLiMT 3 2008 i Side 7

Rekordmange 

deltakere 

Nærmere 380 representanter fra over 40 land deltok på VTS 

Symposium 2008. Aldri før har det vært så mange påmeldte til 

arrangementet som skjer hvert fjerde år i forskjellige land. 

Tekst/foto: anne Grethe Nilsen/ Pål are Lilleheim 

Kystverket var vertskap for det 11. symposiet som 

ble arrangert i Bergen 4. til 8. august, på vegne av 

den internasjonale maritime organisasjonen IALA 

(International Association of Marine Aids to Navigation 

and Lighthouse Authorities). 

Maritim trafikkovervåking var temaet for de faglige 

sesjonene med over 40 foredrag fra deltakere som 

representerte maritime organisasjoner og bedrifter. 

Teknologisk innovasjon og utvikling innenfor den internasjonale 

trafikksentraltjenesten var et sentralt tema. 

Andre temaer som ble presentert var juridiske 

utfordringer innen internasjonal trafikkovervåking, 

rekruttering og kompetanseheving, bruk og integrering 

av teknologi innenfor trafikkovervåking, innovasjon 

innenfor operativ drift av trafikksentraltjenesten, og til 

slutt trafikkovervåking i arktiske områder. I tillegg fikk 

symposiets deltakere demonstrert den norske trafikksentraltjenesten 

på Fedje trafikksentral. 

Parallelt med de faglige sesjonene var det også stor 

pågang fra den maritime industrien som deltok på 

en messeutstilling i Grieghallen. Totalt 24 firmaer fra 

Norge og andre land presenterte maritime produkter 

og tjenester. 

Vardø VTS overvåker hele kysten 

Vardø trafikksentral tok 1. juli over ansvaret for overvåkingen 

av all tankskip- og annen risikotrafikk langs hele norskekysten. 

Tekst/foto: anne Grethe Nilsen/ulf Klevstad 

Siden Vardø trafikksentral ble etablert i 2007 har den hatt i oppgave å 

overvåke området fra Rørvik i sør til grensen mellom den norske og russiske 

økonomiske sone i nord. Den 1. juli ble overvåkingsområdet utvidet til å 

gjelde hele norskekysten og havområdet rundt Svalbard. Trafikkovervåkingen 

skjer utenfor virkeområdene til Kystverkets fire andre trafikksentraler. 

Vardø trafikksentral har overvåkingssystemer og kommunikasjonsløsninger 

spesielt tilpasset sivil havovervåking, og det er derfor Kystverket har samlet 

overvåking av tankskip- og annen risikotrafikk under trafikksentralen 

i Nord-Norge. 

En samling av trafikkovervåkingen vil forbedre Kystverkets reaksjonsevne 

under kritiske situasjoner i havområdene. Samtidig skal ordningen styrke 

Kystverkets oppfølging av rapportering fra skip. 

Under et besøk til trafikksentralen på Fedje fikk 

deltagerne demonstrert den norske trafikksentraltjenensten 

– og sett et flott kystlandskap. 

Formann i IMO-komiteen, Johan Franson fra Sverige, 

var godt fornøyd både med arrangement og deltagelse 

under årets symposium. 

(Illustrasjonsfoto) 

Kildesortering i honningsvåg 

Som et ledd i prosessen mot å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, 

har regionkontoret i Honningsvåg nå innført kildesortering. 

Tekst: rakel Hagen olsen 

Miljøfyrtårn er en stiftelse som ble dannet 13. november 

2003. Hensikten er å heve miljøprestasjonen på regionkontoret 

og hos den enkelte. For å bli sertifisert kreves 

det at flere bransjekrav er tilfredsstilt, blant annet for 

internkontroll, HMS, kildesortering og avfallsreduserende 

tiltak, arbeidsmiljø, innkjøp og materialbruk, energi, 

transport, utslipp til luft og vann og estetikk. 

Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse, 

og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres 

som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig 

sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. 

Det er en frivillig ordning som skal være 

ønsket av næringslivet og av offentlige virksomheter. 

Foruten kildesortering, har regionkontoret reservert 

seg mot uadressert reklame. Dette er et enkelt tiltak som 

alle privatpersoner også kan gjøre ved å gå på postkontoret 

og be om å få fylle ut blankett for reservering. 

Regionkontoret har også levert brukte datamaskiner 

som skulle byttes ut til en bedrift i Honningsvåg, 

istedenfor å kaste dem. 

I den pågående oppryddingen i lokalene satses det på 

gjenbruk framfor å kaste og kjøpe nytt, og det er også 

fokus på at det skal være estetisk innbydende med et 

Nærmer seg mål 

gjennomført maritimt preg. Videre tiltak som vil bli satt i 

gang er innkjøp av skrittellere til de ansatte for å oppfordre 

ansatte til å ta beina fatt foran å velge bilen. Intern 

konkurranse og eventuell konkurranse med Kystverket 

Nordland med premiering vil være en ekstra motivasjon 

både til å bli mer miljøvennlig og å holde seg i form. 

Andre tiltak som skal gjennomføres er blant annet dobbeltsidig 

printing, lese e-post på skjerm fremfor å skrive 

ut og oppheve abonnement på aviser og adresserte 

reklamebrosjyrer som ikke blir lest. Dette er enkle grep i 

hverdagen som alle lett kan gjennomføre, både som 

ansatt og som privatperson. Kreative og konstruktive 

forslag for miljøfremmende tiltak mottas med glede. 

Kanskje vanker det en liten påskjønnelse for beste forslag? 

Regionkontoret vil bli sertifisert i løpet av høsten 2008. 

Andre regionkontorer oppfordres til å starte samme 

prosess. Hvis dette er av interesse eller vet du om andre 

bedrifter eller etater dette kunne vært interessant for 

henvises det til www.miljofyrtarn.no. Spørsmål kan 

også rettes til Rakel Hagen Olsen i Kystverket Troms og 

Finnmark på tlf 78 48 74 49. 

Artikkelforfatteren, Rakel Hagen Olsen, 

klar til sortering. 

Kystverket er to måneder unna å få på plass en kommunikasjonsstrategi 

– for første gang i etatens historie. 

Referansegruppa i prosjektet var samlet til sin andre 

workshop i midten av september, og brukte tiden godt 

til å gi innspill til kursen videre. 

Både mål og målgrupper for Kystverkets kommunikasjon 

er nå mer eller mindre ferdig definert i prosjektet. 

Dette er mål som alle enheter i etaten vår etter hvert 

skal vite om og jobbe mot. 

– Ved å være mer målrettet i kommunikasjonen vår 

– i linjeorganisasjonen, overfor kolleger, med andre avdelinger/regioner 

og med våre ulike målgrupper eksternt, 

kan vi bruke kommunikasjon som et hjelpemiddel til å 

oppnå konkrete resultater, forteller prosjektleder Gro 

Kibsgaard-Petersen i Kystverkets kommunikasjonsavdeling. 

Workshopen gikk også med til å utarbeide 

forslag til virkemidler for å nå kommunikasjonsmålene 

vi nå er i ferd med å samle oss om. 

Kommunikasjonsstrategien må følges av en grundig 

implementeringsplan. 

– Kystverket har aldri hatt et slikt styringsdokument 

tidligere, så det er ingen selvfølge at folk skjønner 

nytten av det – heller ikke at de vet hvordan de skal 

bruke det i praksis. Her må vi få til en dugnad for å 

Los Jan Magne Fosse, loskontorkonsulent Lill-Iren Nibe 

og personalsjef Rederi Hege Natland i diskusjon om 

hva som er viktig i Kystverkets kommunikasjon med 

hverandre og med utomverdenen. 

gjøre den til et levende verktøy, forteller Kibsgaard- 

Petersen. 

Forslaget legges frem for ledermøtet i november. 

Kystverkets aller første kommunikasjonsstrategi skal ha 

en levetid på to år. Etter dette skal den revideres. 

Mer på intranett\informasjon. 

FELLES TRYKKERIAVTALE: 

Brukes av alle - til alt 

Bodoni AS i Bergen, Allkopi Bergen 

og Master Trykk og Kopi AS er de 

nye trykkeriene som Kystverket skal 

benytte. Alle trykksaker, uansett 

omfang og fra hvilken region, 

skal nå trykkes hos dem. 

Bodoni skal benyttes til offset-oppdrag (brosjyrer, Kystglimt, etc.), 

mens Allkopi Bergen AS og Master Trykk og Kopi AS benyttes til 

plott (plakater, etc.) og kopiering. Avtale med Bodoni er inngått i 

felleskap for Hav forskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Kystverket 

og NIFES. Bodoni ble valgt etter en åpen anbudskonkurranse. 

Svanemerking 

Bodoni AS har lisens som svanemerket trykkeri. Dette betyr at 

de oppfyller Nordisk Miljømerkings strenge krav til valg av blant 

annet råvarer som papir, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer. 

Samtidig må det dokumenteres redusert avfallsproduksjon 

og reduserte utslipp. For Kystverkets del gir dette trygghet for at 

trykksakene er produsert etter miljøvennlige prinsipper 

– samtidig som vi får mulighet til å merke våre trykksaker med 

Svanemerket. Mer og praktisk informasjon finnere dere på intranett. 


Framtida: – Denne lanterna trur eg vil vere framtidas skjerma lykter, seier overingeniør Rolf E. Holtet i seksjon elektroutvikling ved Kystverket Midt-Norge. 

Eit besøk på elektrolabben 

Elektronikklaboratoriet, populært kalla elektrolabben, er ein liten – men viktig – funksjon i Kystverket. 

Kystglimt har teke ein nærare titt på dette laboratoriet. 

Tekst og foto: olav Helge matvik 

For utanforståande er elektrolabben utstyrt med mange 

dingsar og duppedittar – ei rekkje ulike måleinstrument, 

ledningar, brytarar, lys og utstyr som er plassert langs 

veggane i det vesle lokalet. Det er mest så ein får 

assosiasjonar til det populære NRK-programmet 

”Fysikk på Roterommet” med Helmut Ormestad og 

Otto Øgrim, som i om lag 30 år fascinerte store og små 

fjernsynssjåarar med sine fysikkeksperiment. 

fleire oppgåver 

På elektrolabben, som er ein del av seksjon elektroutvikling 

ved Kystverket Midt-Norge, jobbar ein, som 

namnet meir enn antyder, med elektronikk. 

– Vi testar utstyr som allereie fins på marknaden for å 

finne fram til det som er best for Kystverket. Vi yter også 

teknisk bistand til regionane – alt frå å finne erstatningar 

for ting som er gått ut av produksjon, til å reparere det. 

Slik bistand yter vi også til forsyningseinheita, og vi gjev 

råd om alle mulege førespurnader. Vi lagar dessutan 

tekniske spesifikasjonar for utstyr som skal brukast 

i Kystverket. Desse spesifikasjonane blir også brukt i 

samband med anbudsinnbydingar, fortel overingeniør 

Rolf E. Holtet, som i sitt kunnskapsrike engasjement 

minner om dei to nemnde herrane Ormestad og Øgrim. 

Det er i stor grad han som syslar med labben. 

fjernovervaking 

– Ja, og så fjernovervaker vi ei rekkje lykter og lanterner. 

Det må vi ikkje gløyme, seier Holtet, og går bort til ein 

skjerm for å vise oss. 

– Førebels har vi om lag 70 punkt som blir overvaka 

gjennom dette systemet, men det er eit prosjekt som 

er under kontinuerlig utvikling. Systemet har ingen avgrensingar 

i antal punkt som kan koplast til, så i teorien 

kunne vi kopla til alle dei om lag 4000 lyspunkta 

Kystverket har langs kysten. Tanken er at denne overvakinga 

skal nyttast på viktige punkt i farleia, samt 

punkt med spesielt behov for overvaking. Då er det 

snakk om cirka 300 punkt, fortel han. 

Punkta er utstyrt slik at dei to gonger i døgnet sender 

ei GSM-melding til sentralen der dei rapporterar om 

tilstanden sin. Der fortel dei til dømes kor lenge dei 

har lyst, kor mykje straum solcellene har produsert, kva 

tilstand batteriet er i, om nokon feil har oppstått og 

så vidare. Skulle ein feil oppstå sender dei dessutan ei 

alarmmelding. Alle mulegheiter for å fjernstyre punkta er 

imidlertid utelukka. 

Testar framtidas utstyr 

Alle typar tekniske installasjonar som vert oppgradert og/ 

eller modernisert i Kystverket, har først blitt testa grundig 

av elektrolabben. Det er derfor gjerne neste generasjon 

lyskjelde for navigasjonsinstallasjonar ein testar ut. 

Sjølv om det ikkje er mange år sidan dei siste parafinlyktene 

blei sløkt, er lyspærene, eller glødelampane 

som Holtet omtalar dei som, allereie på veg ut. 

No er det lysdiodar som er tingen. 

– Dei brukar mykje mindre energi, gjev betre lys og er 

meir driftssikre enn glødelampane. Det betyr imidlertid 

at ein må skifte heile lanterna, framfor å reparere den på 

staden. Der ein før gjerne måtte skifte seks pærer i året, 

kan ei slik lysdiode-lanterne være i drift i 10 år før den 

må skiftast, fortel Holtet. 

avslører lureri 

Laboratorietesting gjørast med alle nye produkt 

– òg for å avsløre om nokon prøver seg på litt lureri. 

– Alle konkurrerer om å ha den sterkaste lanterna 

– den som gjev mest lys og brukar minst energi. 

Vi køyrer ein rein teknisk test for å sjå om produktet held 

dei tekniske spesifikasjonane som er oppgitt, og sjølvsagt 

om dei er bygd opp på ein måte som gjer at dei vil halde 

i lengda. Dei produkta vi trur kan vere aktuelle for oss blir 

deretter utprøvd i feltet. Det er få, om i det heile nokon, 

stadar i verda at navigasjonsinstallasjonane blir utsett 

for like store vêrpåkjenningar som langs kysten vår, med 

vind, kulde, fukt og så vidare. Produkta skal vere godt 

laga for å tåle norskekysten. Held dei her, held dei overalt, 

seier han. 

Problemet er at ei slik utprøving i felten tek minst eitt 

år for at produkta skal utsettast for alle sesongane, og 

eitt år er lang tid innan teknologiutvikling. Når utprøvinga 

er over har nye og kanskje endå betre produkt kome på 

marknaden. Då er det dei som må testast ut. 

Energikjelder 

Utviklinga av nye lyskjelder går raskt. For nye energikjelder 

går det ikkje like raskt, sjølv om det også der 

er bevegelse. 

– Vi har lang erfaring med solceller og batteri. Sjølv om 

dei vert stadig mindre og meir effektive, er det ikkje så 

mykje meir å hente der for oss. Når det gjeld andre 

energikjelder, som vindmøller, er det vanskeleg å finne 

noko som held over tid. Eg veit det vert jobba med 

brenselsceller til navigasjonslanterner, og er spent på kva 

det kan føre til, seier han. 

Skjerma lykter ei utfordring 

Når det gjeld utviklinga av nye lyskjelder til navigasjonsinstallasjonane 

byr dei skjerma lyktene på ei spesiell 

utfordring. 

Dingsar og duppedittar: Langs veggane i labben finn ein ei rekkje ulike 

måleinstrument, ledningar, brytarar, lys og utstyr. Rolf E. Holtet viser ei 

lyskjelde for HIB-ar. 

Øverst til venstre: Ting og tang på hyllene i labben. 

– Dei krev ei punktforma lyskjelde. Altså ei lyskjelde som 

er så lita som muleg for at det ikkje skal bli feilmargin 

på skjerminga. Fordi diodane lyser med ein samla stråle 

og har lita spreiing har diodelanternene bestått av fleire 

diodar plassert i ein sirkel. Det har gjort dei ueigna til 

bruk i skjerma lykter. No har det imidlertid kome høgeffektsdiodar 

som ved hjelp av eit prisme kan sende ut 

lys i alle retningar, seier han, og går bort og klappar på ei 

lanterne som står på ein benk. 

– Denne har eg tru på. Den er ikkje utprøvd enno, 

men eg trur denne er framtidas skjerma lykter, seier han. 

Lanterna han viser oss har tre ”etasjar”. Ei som lyser 

raudt, ei som lyser grønt og ei som lyser kvitt. 

– Med denne løysinga kan lanternene kome ferdig 

skjerma frå leverandøren, slik at ein berre skiftar og 

stiller inn heile lanterna i staden for å skifte lyskjelde 

og foreta ny skjerming når ein er på installasjonen. 

Jobben vert gjort i forkant. Det gjev ei langt meir effektiv 

drift for Kystverket, seier han. 

Dugleik bremsar moderniseringa 

Holtet hadde gjerne sett at moderniseringa skjedde 

endå raskare enn den gjer no, men Kystverket sine folk 

er paradoksalt nok for flinke til at det skjer. 

– Vi har ei kontinuerlig modernisering av installasjonane 

langs kysten etterkvart som dei vert øydelagde. Då er det 

ikkje nødvendigvis dei eldste som vert skifta. Noko som 

held lenge ein plass, held ikkje ein annan plass. 

Eg personleg hadde gjerne sett at utskiftinga av 

installasjonane hadde skjedd litt raskare, for vi har utstyr 

som er både 30, 40 og 50 år gammalt, men Kystverket 

sine folk er rett og slett for flinke til å halde ved like og 

reparere. Vi vil jo gjerne modernisere, men så lenge ting 

Fjernovervaking: Via GSM-nettet rapporterer om lag 70 lykter og lanterner om sin 

tilstand to gongar i døgnet. Etterkvart skal fleire punkt skal knyttast til systemet. 

fungerer slik det skal, er det ikkje grunn til å skifte det 

ut. Det er utruleg korleis folka i feltet klarer å halde liv i 

ting. Vi har mange idealistar som, nesten med livet som 

innsats, set si ære i at ting skal virke når dei forlet 

installasjonane. Det er ei prisverdig innstilling og 

Kystverket skal vere glad for at vi har slike folk, seier han. 

At dei siste parafindrivne fyrlanternene blei sjalta ut så 

seint som i 1996 illustrerar vel godt kva han siktar til... 


30 år med 

sikker seilas 

Trafikksentralen i Brevik, Brevik VTS, markerer 

i disse dager 30 års virke. Begivenheten ble 

behørig markert 9. september. 

Test/foto: martin Zeiffert 

Bakgrunnen for etablering av Brevik VTS var i sin tid Stortingets vedtak 

i juni 1974 om etablering av petrokjemisk industri på vestsiden av Frierfjorden 

i Bamble kommune. En etablering som ville medføre en betydelig 

trafikkøkning av skip med farlig last i grenlandsfarvannet. 

Det var lokalt stor enighet om at det var nødvendig med en trafikksentral, 

som foruten å regulere skipstrafikken i området også skulle 

være en aktør i det beredskapsapparat som var nødvendig å ha på plass 

i grenlandsområdet. 

Brevik VTS har hatt mange utfordringer i disse 30 årene. En av de tidlige 

hovedkampene var innføring av radarovervåkning i fjorden. Det var i 

starten ansatt en sjefstrafikkleder samt fem trafikkledere. Man var da 

alene på vakt. Senere ble antallet trafikkledere øket ved at man var to 

mann på vakt 24 timer i døgnet. Hovedmisjonen var og er fremdeles å 

forhindre alvorlige ulykker i området, noe man også har klart å unngå i 

disse 30 årene. 

I sin tale under markeringen uttalte kystdirektør Kirsti Slotsvik at 

trafikksentralene i Norge er svært viktige når det gjelder forebygging 

og reduksjon av risiko for alvorlige ulykker langs kysten vår, og at 

trafikksentralene er viktige og prioriterte brikker for å opprettholde høy 

beredskap. Videre uttalte hun at det arbeides for oppgraderinger ved 

flere av landets trafikksentraler. 

I tillegg til kystdirektøren, og flere andre i Kystverkets ledelse, 

var representanter fra industrien i Grenland, politiet, Grenland havn, 

skipsagenter, ansatte og pensjonister med under markeringen. 

Mer effektiv på bunnen 

Kapteiner og styrmenn fra flere av Kystverkets fartøy overvar i 

begynnelsen av september en demonstrasjon av en hydraulisk 

kjerneboremaskin, som de mener kan være et nyttig hjelpemiddel 

for å kunne borre på større dyp enn hittil. 

Tekst/foto: olav Helge matvik 

– Nå har vi fått demonstrert verktøyet både 

på land og i en reell situasjon til sjøs, og 

tilbakemeldingene er veldig positive. 

Kystverket Rederi har siste årene erfart 

økende behov for å kunne plassere objekter/ 

stenger på større dyp enn det som har vært 

tradisjonelt. En slik hydraulisk kjerneboremaskin 

kan brukes på større dyp, samtidig 

som den sparer mannskapene for mye 

arbeid. Denne maskinen monteres rett på 

bunnen der det skal borres, og man slipper 

Regiondirektør Sven Arild Hansen og kystdirektør 

Kirsti Slotsvik får demonstrasjon av trafikkleder Jan 

Klaastad under 30-årsmarkeringen for Brevik VTS. 

dermed å rigge til med høye stillaser i sjøen, 

forklarer maritim teknisk inspektør ved 

Kystverket Rederi, Kurt-Ivar Gram Franck. 

Han kan videre opplyse at tilbakemeldingene 

var så positive at man allerede har 

planlagt anskaffelse av en boremaskin som 

skal utprøves det kommende halvåret for å 

skaffe videre erfaringer om tilpasset utstyr 

og metoder. 

– Basert på erfaringene man da skaffer seg 

kan det deretter være aktuelt å utstyre flere 

fartøy med en slik boremaskin, sier han. 

Fra demonstrasjonen 

ved regionkontoret i 

Ålesund. Kurt-Ivar 

Gram Franck nest 

lengst til venstre. 

”I dag er det nyheter som dominerer kystverket. 

no. I den neste versjonen bør vi bli flinkere til å 

fokusere på maritim info og tjenester.” 

Webansvarlig Sveinung Nedregotten 

Nye nettsider under utvikling 

Kystverket.no skal rehabiliteres. Det vil bli en nærmest total omlegging av nettsidene, både teknologisk, 

innholdsmessig og rent visuelt. De nye nettsidene vil etter planen være klar våren 2009. 

Tekst/foto: Sveinung Nedregotten/olav Helge matvik 

Kystverket.no er trolig Kystverkets viktigste kommunikasjons- 

og informasjonskanal for å nå etatens 

målgrupper. Både i det daglige, og spesielt ved hendelser 

eller i akutte situasjoner. Nettstedet er dessuten veldig 

”synlig” og er, sammen med de ansattes opptreden og 

omtale i mediene, det viktigste ansiktet utad for 

Kystverket. Nettsidene sier mye om en organisasjon, 

det er noe vi blir målt på og som bygger omdømme. 

Det er derfor viktig å fremstå profesjonell på nett. 

Dagens nettsider ble lansert i 2004 og har fungert godt 

uten større oppgraderinger. Men fire år er lang tid i internettverdenen, 

og innefor en del områder er kystverket.no 

i ferd med å bli utdatert. Derfor skal det nå bygges nytt. 

Innhold 

På kystverket.no finnes det i dag mye nyttig informasjon 

og innhold, men en del er også begynt å bli gammel og 

utdatert. Det vil bli tatt en gjennomgang av alt innholdet 

og vurdert hva som skal tas med videre og eventuelt 

justeres, og hva som skal ”kastes”. Dette er en dugnad 

som mange i Kystverket må involveres i. Det trengs 

dessuten en opprydning i menyer og strukturer. 

En målsetning er også å få mer og bedre informasjon 

på engelsk. Mange av Kystverkets brukere er internasjo- 

nale, og vi må bli flinkere til å informere disse om vårt 

arbeid og våre tjenester. Den engelske informasjonen på 

kystverket.no i dag er i beste fall begrenset. 

Endre fokus 

Kystverket generelt, og kystverket.no spesielt, har mange 

ulike målgrupper, men enkelte er viktigere enn andre. 

De nye nettsidene vil derfor ta større hensyn til lett 

tilgang til relevant informasjon for brukerne. 

Sentral info bør på sentral plass, og sentral plass er 

forsiden. Det er her de fleste nettbrukerne kommer inn 

på siden, og det er denne som på sett og vis angir 

organisasjonens/nettsidens fokus og om det er verdt 

for brukeren å navigere videre. 

En analyse av hva som er Kystverkets mest sentrale 

informasjon og tjenester vil bli en viktig del av arbeidet 

med revisjonen av kystverket.no. Her er ingen ting 

bestemt, men det står rimelig klart at Kystverket som 

tjenesteyter bør komme tydeligere fram. 

offentlige krav og standarder 

Det er kommet en rekke standarder som sier noe om 

hvordan nettsider, og da spesielt offentlige nettsider, 

bør bygges opp for å være mest mulig tilgjengelig for 

ulike brukergrupper. Kystverket.no tilfredsstiller i liten 

grad disse standardene, og det er vi nødt til å gjøre noe 

med. Som et resultat av dette scorer nettsidene dårlig 

i norge.no sin kvalitetskåring av offentlige nettsteder. 

Her blir alle offentlige nettsteder vurdert ut i fra tilgjengelighet, 

brukertilpasning og nyttig innhold. 

Nytt design 

Som en del av oppgraderingen vil det også være naturlig 

å gi nettsidene nytt utseende. Designen fra 2004 er 

kanskje ikke like moderne eller passende lenger og 

samsvarer ikke helt med Kystverkets visuelle profil. 

arbeidsgruppe 

Til å ta tak i arbeidet med nettsidene er det nedsatt en 

arbeidsgruppe bestående av Sveinung Nedregotten (KIA), 

Hilde Mjelde Mork (ØAA), Bente Hjelle (IKE), 

Trine Solevågseide (SSA) og Anne Grethe Nilsen (KIA). 

Referansepersoner vil involveres ved behov. 

Arbeidsgruppen starter opp for fullt nå i høst og tar 

sikte på at nye kystverket.no kan lanseres våren 2009. 

Arbeidsgruppen er takknemlige for innspill og kommentarer 

som kan være med på å gjøre nettsidene bedre. 

Send dine idèer til sveinung.nedregotten@kystverket.no 


Nr 1 - øverst: 

”Tre generasjoner møtes”. Foto: Rune Kristiansen 

Nr 2 - til venstre: 

”Faxen møter en stille seiler. Utenfor Bodø.” Foto - Olav-Inge Alfheim 

Nr 3 - til høyre: 

Viljar Bell hilser med kapteinslua til farfar, Atle Bell”. Foto: Ørjan Bell 

KYSTEN I BILdER: 

Fyr og båtglede til topps 

Bidragene til fotokonkurransen 

Kysten i bilder siger fortsatt inn 

jevnt og trutt. Og nye vinnere i 

delkonkurransene er kåret. 

Tekst: olav Helge matvik 

Temaet for april/mai-konkurransen i Kysten i bilder 

var ”Endring”, og da dro Rune Kristiansen i land 

seieren med bildet ”Tre generasjoner møtes”. 

– Det er et rent og ryddig bilde som viser tre 

generasjoner navigasjonsinnstallasjoner. Bildet går 

til topps først og fremst fordi det har full klaff på 

temaet, med et motiv som er veldig relevant for 

Kystverkets virke, sier juryen i sin begrunnelse. 

Olav-Inge Alfheim nådde ikke helt opp denne 

gang, men kapret både 2. og 3. plassen med de 

stemningsfulle bildene ”Faxen møter en stille 

seiler utenfor Bodø” og ”Naust og speiling, 

tatt på Vågøya nord for Bodø”. 

I tillegg mener juryen at bildene ”Båt uten årer. 

Ved Bodøsjøen i Bodø” av Andreas D. Skjervold, 

og ”Seladon fra Fitjar, en disig morgen i Fitjar” 

av Torbjørn Hovland, har kvaliteter som gjør at de 

kommer med i finaleheatet på tampen av året, 

når den endelige vinneren skal kåres. 

Barn og travere 

Et barnebarn med kapteinslue i styrhuset sjarmerte 

seg til seier i juni/juli-konkurransen i Kysten i bilder. 

Med temaet ”Båtliv” mener juryen at Ørjan Bell 

treffer blink med bildet ”Viljar Bell hilser med 

kapteinslua til farfar, Atle Bell”: – Det er et bilde 

som formidler glede over å være på sjøen, på tvers 

av generasjonene. Med kapteinslua og flytevest 

på plass er minstemann klar for bøljan blå, mener 

juryen i sin begrunnelse. 

De to neste pallplassene, som altså nesten nådde 

helt til topps, var Bjørn Hagerupsens ”Stille natt: 

En småbåt stevner mot Skivika i Bodø, før sommerregnet 

blir for plagsomt. I bakgrunnen skimtes fjell i 

Steigen og Kjerringøy”, samt den ensomme fiskeren 

på ”Båtliv 1” av Rune Johnsen. 

”Fembøringen ”Den siste viking II” ved Rødberg, 

under Redningsselskapets sommerleir i Stadsbygd 

2008” av Tom Kaasen, og ”Andreas og Sindre 

ved fergekaia på Lauvstad, med BF ”Geiranger” 

i bakgrunnen” av Rune Molvik, kvalifiserer seg 

også til den endelige finalen for årets Kysten i 

bilder-konkurranse. 

Se alle bildene og les mer om fotokonkurransen 

på kystverket.no, under Kysten i bilder 

deltok i Brest 

I juli ble en av verdens største maritime festivaler arrangert i Brest i Frankrike. 

Blant tradisjonelle båtbyggere, musikere og båtfolk stilte Kystverket 

med et fyr i miniatyr og demonstrasjon av systemer for trafikkovervåking. 

Tekst/foto: anne Grethe Nilsen 

Norge fikk som en av fem æresland utdelt et større 

havneområde til å presentere norsk kystkultur, maritime 

tradisjoner og teknologi. Kystverkets deltakelse knyttet 

seg til sjøsikkerhet, trafikkovervåking og miljøberedskap 

langs kysten, blant annet demonstrert via overvåkingssystemet 

AIS (automatisk skipsidentifikasjonssystem) 

sammen med andre maritime systemer. Kystverket bidro 

i tillegg med en over fire meter høy rekonstruksjon av 

Ryvingen fyr som prydet det norske utstillingshavnen 

med tåkelurlyd og roterende lys. 

Over 25 nasjoner deltok på den internasjonale festivalen 

i regionen Bretagne på Frankrikes nordvestlige kyst. 

2000 historiske fartøyer fra hele verden og 300 utstillere 

var også til stede under festivaluka, som varte fra 11. til 

Fyret spiller en viktig rolle innenfor kystkultur og 

sjøfartshistorien. I anledning den maritime festivalen 

i Brest sendte Kystverket en flere meter høy 

rekonstruksjon av Ryvingen fyr, som tiltrakk mange 

ivrige fotografer og fyrentusiaster. 

På Norges dag var det veldig mange som tok t uren 

innom Kystverkets stand, hvor senioringeniør Jarle Hauge 

orienterte om systemene som Kystverket benytter 

innenfor sjøsikkerhetsarbeidet. 

På festivalen var det mange aktiviteter og velge mellom, 

deriblant en rekke kulturinnslag i ekte maritim stil. 

17. juli. Det er beregnet at minst en million mennesker 

besøkte festivalen i løpet av disse dagene. 

Den norske delen av utstillinga hadde fokus på flere 

tema: ”Kystkultur og maritimt kulturminnevern”, 

”Maritim teknologi, innovasjon og utvikling”, 

”Bærekraftig forvaltning av natur og kultur” og 

”Den immaterielle kulturarven, globalt og nasjonalt – 

båtbygging og håndverkstradisjoner”. Den omfattet 

blant annet båtbygging, tradisjonshåndverk, ny maritim 

teknologi, sjømat, musikk, kunst, 20 verneverdige 

fartøyer og tradisjonsbåter, seilas og oppvisning i godt 

sjømannskap, eldre båtmotorer, syv naust, en fyrmodell, 

kino, restaurant og seminarer. 

Arrangementet i Brest er et møtested for aktører som er 

opptatt av maritim kulturarv. 


...har ordet 

Snakke sammen 

Jeg fikk en forespørsel om jeg ville ha ordet i dette 

nummeret av Kystglimt, eller som det sto i forrige 

nummer: Bjørn Drabløs har ordet. Det minner meg 

om en historie fra en kommune på Sunnmøre, 

der det var en del folk som snakket halvemål. 

Det betyr grovt sagt at de i uttalen av ord legger 

til h foran vokaler, og tar vekk h foran vokaler i 

begynnelsen av et ord. 

En myndig dame som snakket halvemål (alvemål) 

var blitt innvalgt i herradstyret. Under en debatt 

hadde hun bedt om ordet, men ble stadig avbrutt 

av sine mannlige kolleger. Dette fikk henne til å 

utbryte med harmdirrende røst på dialekt, men 

uttalt på halvemål: ”Err Horfører, e he hore heller 

e he hikkje hore.” Hvorpå ordføreren repliserte: 

”Jeg vet ikke hva De er kjære frue, men nå har 

De ordet.” 

Og nå er det altså jeg som har ordet; uten å bli avbrutt 

– uten å bli avbrutt? Hvordan skal det gå til 

i disse kommunikasjonstider, der en knapt nok kan 

gå på et offentlig toalett uten å treffe på folk som 

snakker i telefonen, og med åpne kontor dørers 

politikk. Da er det bare en ting å gjøre, krype inn 

i hula, på med rødlys foran inngangen og av med 

alle kommunikasjonsmidler. 

Endelig sikret mot forstyrrelser; ordet er mitt og jeg 

skal få ha det i fred. Grublende tenking, hva skal 

jeg så bruke dette privilegiet til, hva skal jeg bruke 

ordet til: være Filosofisk? Nysgjerrig? Informativ? 

Orienterende? Kommuniserende? 

Kommuniserende? Ja, er det ikke det det hele går 

ut på, nemmelig å kunne kommunisere, bruke 

ordet skriftlig og muntlig for komme i kontakt 

og dialog med mennesker rundt oss, diskutere, 

utveksle meninger, bli avbrutt og kunne avbryte. 

Men hva gjør jeg i hula da? Feil plass, ut å treffe 

folk ut og kommunisere. Og det er noe av det 

viktigste for oss i Farled, fyr og merker – det å 

være i kontakt med folk rundt oss, kunne motta 

impulser, ideer, diskutere løsninger, informere om 

resultater, og i fellesskap jobbe frem løsninger 

og sette det ut i handling. Og mye er skapt i 

FFM-regi gjennom deltakelse av ressurspersoner 

fra alle regionene, Hovedkontoret, Rederiet, og 

eksterne fagpersoner. Samhandling med hele 

organisasjonen er helt grunnleggende for at vi i 

FFM skal lykkes. Men vi har mye ugjort og store 

utfordringer foran oss. 

Så godt folk, godt ord – vi snakkes! 

Bjørn Drabløs er avdelingsleder 

for farled, fyr og merker 

I neste utgave av Kystglimt vil 

losoldermann i Grenland, 

Geir Henning Eikeland, ha ordet. 

Nytt fra 

kulturfronten 

Etatsmuseumsnettverket møtes i Ålesund 

Som omtalt i denne utgaven av Kystglimt ble 

Etatsmuseet for Kystverket nylig formelt åpnet. 

Hele museumsnettverket møtes i Ålesund 27. og 

28. oktober. Det skal utarbeides strategier for hvert 

av de fire museene som inngår – og for nettverket 

som helhet. 

Kystkulturkonferansen 2009 

”Kystkammeratene” – det tverrsektorielle kystkultursamarbeidet 

mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, 

Riksantikvaren og ABM-utvikling – er i gang med 

planlegging av den 7. kystkulturkonferansen. 

I 2009 blir Oslofjorden, med base i Fredrikstad, arena 

for begivenheten. Programmet er ikke klart ennå, men 

det ryktes at det både kan bli besøk på Oscarsborg og 

reise med ”Christian Radich” (bildet). For de som vil ha 

med seg begivenheten bør 12. – 14. mai reserveres. 

Kulturminneåret 2009 

2009 har fått status som ”Kulturminneåret”. Det er et 

mål å øke bevisstheten til både eiere av kulturminner, så 

vel som befolkningen som opplever den. Det skal spesielt 

fokuseres på ”kulturminner i dagliglivet” – og hva 

passer vel ikke inn i en slik kategori… Det er i alle fall 

åpenbart at i en kystnasjon som Norge, vil den maritime 

infrastrukturen stå meget sentralt med et så åpent tema. 

Det tverrsektorielle kystkultursamarbeidet vil vektlegge 

Kulturminneåret, og alle Kystverkets regionkontor vil bli 

engasjert i konkrete roller i den forbindelse. Vi kommer 

tilbake senere med dekningen av arrangementer i 

kulturminneåret. 

Foto: Rune Oldervik 

FYRHISTORIER 

Torbjørnskjær fyrstasjon 

Oppkalt etter en skipbrudden fisker fikk Torbjørnskjær sitt navn. 

Torbjørnskjær fyrstasjon ligger ytterst i Oslofjorden; på 

dens østre side. Navnet på skjæret sies å stamme fra en 

våghals ved navn Torbjørn. Han reiste på fiske i uvær 

og falt over bord, men greide å komme seg i land på et 

tilfeldig skjær. Etter to dager ble han funnet kraftig forkommen, 

og siden har skjæret blitt knyttet til hans navn. 

Det var de lunefulle kreftene i havet som var den direkte 

årsaken til at Torbjørnskjær ble retningsviser for de 

sjøfarende. Sjefen for fyrvesenet i dansketiden, admiral 

Løwenørn, var nær ved å forlise utenfor Torbjørnskjær 

på en av sine inspeksjonsreiser tidlig på 1800-tallet. 

Da Løwenørn kom hjem sørget han for at det ble satt 

opp et sjømerke på skjæret, som ifølge beskrivelsene 

var en stage eller biælche af omtrent 12 alens længde, 

med en sort tønde på toppen. 

Fyrstasjonen på Torbjørnskjær ble først oppført i 1872. 

I dagbøker og fortellinger fra fyret er det nettopp det 

voldsomme været og de spektakulære sjøforholdene det 

fortelles om. Man får inntrykk av en isolert og gudsforlatt 

Tekst: Pål are Lilleheim 

plass, der fyrvokterne berget seg på fisken som ble igjen 

etter at stormene hadde skyldt over det utsatte skjæret. 

Skribenten John Goodchild tegnet følgende bilde av livet 

på Torbjørnskjær, kort tid etter den ble etablert: Paa et 

skjær ikke større end at det brølende, fraadende hav i sit 

fryktelige raseri, inden nogle favne slutter rundtomkring 

overalt, hermetisk afstængende det snævre sted fra den 

øvrige verden; de indestængte havde ikke den konsolation 

at kunde, som fra Noahs Ark, afsende en due for 

at speide, om der var frelse fra vandene. Det er underlig 

at der er folk at få til at besette en deslig post som fyrforvalterens 

paa Thorbjørnskjær, saa meget mer som lønnen 

er kun tilstrækkelig til tarvelig underholdning og ikke kan 

give overskud, hvorav noget kunde lægges tilside med 

haab om at engang at sammenspare saameget, at man 

kunde udfri sig af trældom. 

Teksten er hentet fra Knut Baar Kristoffersen: 

fyrene – Kystens katedraler, Skagerrak forlag 

2006 

John Evensen tar to års permisjon 

Regiondirektør John Evensen i Kystverket Troms og Finnmark har fått 

innvilget søknad om to års permisjon fra Kystverket. I praksis betyr det at 

Evensen slutter som regiondirektør. 

– Jeg ønsker nå å prøve meg i privat virksomhet, og har fått muligheten til å jobbe 

med maritime spørsmål i et forholdsvis nystartet firma i Honningsvåg. Der skal vi blant 

annet jobbe med privat beredskap, så jeg kommer til å ha mange kontaktflater inn mot 

Kystverket også i de kommende to årene, forteller John. 

Han har fått innvilget permisjon med virkning fra 1. oktober 2008. I praksis betyr det 

at han sluttet som regiondirektør 30. september, mens han da har to års permisjon 

fra stilling som seniorrådgiver. Stillingen som regiondirektør ble lyst ut i medio august, 

og man regner med at ny regiondirektør vil være klar ut på høsten. Inntil da skal Ulf 

Syversen fungere i stillingen som regiondirektør i Troms og Finnmark. 


LN-SFT 

Det var med sjokk og vantro vi fikk inn meldingen 

om at LN-SFT var savnet utenfor Sotra. Flyet som 

var på utsjekkingstur denne dagen, hadde en 

besetning på tre piloter, Jan Einarsen, Marius 

Vågsberg og Knut Brunborg. Jan Einarsen som var 

ansatt i Helitrans har flydd LN-SFT som kaptein 

siden det kom inn i overvåkningstjenesten i 1989. 

Inge Marius Vågsberg som også var ansatt i 

Helitrans skulle sjekke ut som styrmann på LN-SFT. 

Knut Brunborg, som på denne turen var med som 

Luftfartstilsynets representant hadde også flydd 

som kaptein på LN-SFT i 2000–2006. 

LN-SFT kom inn i overvåkningstjenesten i 1989, 

og har siden den gang fløyet om lag 12 000 timer 

miljøovervåkning. Flyet var spesialutrustet for denne 

typen oppdrag, og sammen med Kystvakten, og fra 

i år også NOFO, var dette et verktøy for hurtig og 

profesjonell oppfølging av mange typer oppdrag 

innen forvalting av kyst og hav. Flyet har spilt en 

sentral rolle i mange forurensningsulykker, og utstyr 

og kompetanse har vert etterspurt utover landets 

grenser. Blant annet fløy LN-SFT en lengre periode 

for Franske myndigheter under ”Prestige”-havariet 

utenfor Spania. 

Det jobbes nå å få på plass en løsning for 

overvåkningen fremover, og da i første omgang 

ut kontraktstiden som er ut 2009. Fly med utstyr 

som LN-SFT er ikke ”hyllevare” og en tilpasning 

og installasjon av utstyr vil minimum ta et år. 

Det har vert flydd overvåkning med LN-HTD 

gjennom sommeren, men grunnet redusert 

kapasitet, har toktene vert mer direkte oppfølging 

av hendelser og meldinger enn regulere overvåkningstokt. 

Skulle Kystverket få behov for 

overvåkningskapasitet, vil vi benytte Bonn-avtalen, 

og be om bistand gjennom denne. 

Personellet som var involvert i ulykken var høyst 

kompetente og til fingerspissene profesjonelle i 

utførelsen av oppdragene som ble gitt. Dette var 

i mange tilfeller krevende oppdrag som krevde mye 

av pilotene. Jeg har selv vert med på mange av 

disse oppdragene, og har hatt gleden av å fly med 

samtlige av de involverte i ulykken, og jeg vet at 

sikkerhet var alltid 1. prioritet i forhold til planlegging 

og gjennomføring av oppdragene. 

Våre gode kjære og kollegaer som omkom i den 

tragiske ulykken vil bli dypt savnet, og måtte fred 

lyse over Deres minne 

Ove Njøten 

Kystverket Beredskapsavdelingen 

Flykoordinator 

Kortnytt 

Egypt ser til Kystverket 

Egyptiske sjøfartsmyndigheter ser til den norske trafikksentraltjenesten 

for rettledning ved utvikling av egne 

sjøsikkerhetstiltak. I august var representanter fra 

egyptiske sjøfartsmyndigheter hos Kystverket for å få 

innblikk i den norske fremgangsmåten. 

Egyptiske myndigheter arbeider med forbedret organisering 

av maritim sjøsikkerhet, og har gjennom et EUprosjekt 

sett til europeiske land for veiledning. Det var 

det svenske Sjøfartsverket som foreslo et besøk til Norge 

og Polen som de mener har kommet lengst i Europa når 

det gjelder utvikling av systemer for sjøsikkerhet. 

Fra venstre: Arnold Kallevåg, Edvin Jørgensen, Tormod 

Våga, Per Johan Ekeløf, admiral Faiyz Nobar, Hassan 

Abdecfatah, Mahmoud Nashat Hattem, Eli Szymanek, 

og Knut Bakkebø. (Foto: Jon Leon Ervik) 

Slettnes fyr for fastboende 

og turister 

Gamvik kommune står nå som leietaker av Slettnes fyr. 

Kommunen har engasjert ”Bølga” og Kåre Grip, som 

skal stå for den daglige driften av fyret. Her blir det 

tilrettelagt med enkel kafédrift, muligheter for overnatting 

og omvisning i fyrtårnet. De som driver skal 

også ha ansvar for enkelt vedlikehold som småreparasjoner 

inne og ute. 

Gjennom en lokal og aktiv aktør vil de som driver 

formidle fyrets historie samt positivt orientere om stedet 

og kysten for øvrig. I den forbindelse vil også Kystverket 

bli profilert på en positiv måte. Kystverket ønsker lykke til 

med det videre arbeid. 

Fyrkake som takk 

Arbeidslaget på M/S ”Vestfjord” gjorde i sommer en 

kjempejobb med retablering av Leiskjær lanterne, 

fyrnummer 802100. Som en gest til arbeidslaget var 

overingeniør John Christian Haavin ved Kystverket 

Nordland om bord med bløtkake, da båten var innom 

Kabelvåg. Og som seg hør og bør: 

Det var en ordentlig fyrkake. 

Miniseminar om 

sjøsikkerheten i nord 

Et miniseminar om sjøsikkerheten langs kysten av 

Nord-Norge og Barentshavet gikk av stabelen i Vardø i 

begynnelsen av september. Kystverket og forskningsprosjektet 

Forbedret overvåking og beslutningsstøtte (FOB) 

sto bak arrangementet, som hadde nesten 40 deltakere 

fra både private og offentlige faginstanser, forsvaret og 

andre interesserte organisasjoner. 

Seminaret rettet fokus på arbeid med risikovurderingen 

knyttet til sjøtrafikken langs kysten av Nord-Norge, med 

påfølgende diskusjon om hvilke tiltak som er mulige og 

ønskelige for å bedre sjøsikkerheten i dette sjøområdet. 

Nye losaspiranter 

Kystverket har fått 18 nye losaspiranter i år. Opplæringen 

begynner 1. oktober. I år var det 40 av de 140 søkere 

som gikk videre til intervjuer og arbeidspsykologiske 

tester. Losaspirantene vil bli stasjonert ved sjøtrafikkavdelingene 

i Oslofjorden, Rogaland, Vestlandet, Møre og 

Trøndelag, Nordland, samt i Troms og Finnmark. (Foto: 

Rolf Magne Hausken) 

Personalia Heder og ære 

velkommen (nyansatte) 

Navn Tittel avdeling Dato 

Gisle Eintveit Losformidler Kvitsøy Trafikksentral 01.06.08 

Arnold Kallevåg Trafikkleder Kvitsøy Trafikksentral 01.08.08 

Frank Arne Nygård Overingeniør KYV-N 21.07.08 

Johnsen Per E Trafikkleder Brevik Trafikksentral 01.06.08 

Pedersen Fredrik Fagarb.m/fagbrev Hvasser Tilsynslag 01.06.08 

Svendsen Øyvind Fagarb.m/fagbrev Oksøy Tilsynslag 11.08.08 

Dweh Odjo Lærling elektro KYV-TF 04.08.08 

Alf Tore Kristoffersen Trafikkleder Vardø Trafikksentral 19.08.08 

Lars Erik Svanekil Trafikkleder Vardø Trafikksentral 01.09.08 

Erlend Andersen Trafikkleder Vardø Trafikksentral 03.10.08 

Halvor Enoksen Losaspirant Kirkenes los 06.10.08 

Svein-Roe Jensen Losaspirant Kirkenes los 06.10.08 

Rune Oksnes Avd.ingeniør IKT – HKHorten 04.08.08 

Synnøve Erstad Konsulent ØA-arkiv – HK-Åles 01.09.08 

Frode Sund Seniorrådgiver ØA-øko – HK-Åles 01.09.08 

Rune Bergstrøm Seksjonssjef BMF – HK-Horten 15.09.08 

Kjersti Dale Rådgiver BOT – HK-Tromsø 15.09.08 

Eva Richter Seksjonssjef ØA-pers. – HK-Åles 15.09.08 

Olav Inge Mork Seniorrådgiver ØA-øko. – HK- Åles 29.09.08 

Ørjan Bergsnev Fagarb. elektriker KYV-R 22.05.08 

Karl-Bjørn Gundersen Skipsfører KYV-R 28.07.08 

Andor Gridseth Fagarb. elektriker KYV-R 28.07.08 

Øystein Sandvik Fagarb. elektriker KYV-R 11.08.08 

Odd Thorsvik Prosjektleder KYV-R 01.09.08 

Ernst-Kåre Jacobsen Prosjektleder KYV-R 01.10.08 

vi gratulerer - 50 år 


Geir Tøvik Losbåtfører Kristiansund losstasjon 16.10.08 

Tove Strømmen Førstesekretær KYV-MN 23.10.08 

Eirik Jostein Engen Losbåtfører Lødingen losstasjon 07.10.08 

Helge Otto Langedal Losbåtfører Fedje losstasjon 17.08.08 

Terje Mjølsvik Statslos Bergen losstasjon 12.09.08 

Seiersnes Frode Senioringeniør KYV-SØ 17.09.08 

vi gratulerer - 60 år 


Helge Johansen Statslos Lødingen losstasjon 26.10.08 

Ingvald Dalager Statslos Kristiansund losstasjon 08.08.08 

Randi Wange 1. konsulent KYV-V 10.08.08 

Jostein Koch Statslos Karmøy losstasjon 31.08.08 

Gudleiv B. Harrystad Statslos Karmøy losstasjon 16.10.08 

Eilertsen Kolbjørn Fagarb.m/fagbrev Hvasser fyrlag KYV-SØ 18.08.08 

Falch John Chr. Losbåtfører KYV-SØ 02.09.08 

Magnussen Liv Førstesekretær Oslofj. sjøtraffikavd. 25.09.08 

Roy Sørensen Statslos Tromsø losstasjon 07.09.08 

vi takker - pensjonister 

Navn Tittel avdeling Bortgang 

Inge Ness Statslos Lødingen losstasjon 30.09.08 

Per Idar Meling Statslos Tananger losstasjon 31.07.08 

Alf Ove Austevoll Statslos Viksøy losstasjon 30.09.08 

Hansen Kjell Otto Fagarb.m/fagbrev Oskøy fyrlag 30.06.08 

Gjetmundsen Peder Senioring. KYV-SØ 30.06.08 

Ørbeck Erik Seniorrådgiver KYV-SØ 30.06.08 

Stein Tore Hansen Overingeniør KYV-TF 31.08.08 

Bratlie Thomas Statslos Hvasser losstasjon 31.08.08 

Bjørnar Veines Fagarbeider KYV-R 01.09.08 

Stein Tore hansen 

Stein Tore Hansen har sluttet i Kystverket. 

Han har vært tilsatt i Kystverket Troms og 

Finnmark siden 1. november 1988. Han 

startet i stillingen som avdelingsingeniør/ 

overingeniør (maskin). I kraft av sin stilling 

reiste Stein Tore rundt Norges kyst 

og fulgte opp vedlikehold av Kystverkets 

flytende og landbaserte utstyr. 

Gjennom flere omorganiseringer i Kystverket 

har Stein Tore utvist stor vilje til 

nye arbeidsoppgaver. Fra 2001 til 2003 

Takk for innsatsen 

Avdelingsleder Ole Bjørn Molnes, 

Fyrbetjent Robert Johansen og 

Økonomisjef Kjetil Myklebust 

(Foto: Marit Elise Reiakvam) 

Ny personalsjef 

Eva Richter (bildet) tiltrådte i september 

som ny seksjonssjef for personal og 

organisasjonsutvikling ved hovedkontoret. 

Richter har tidligere blant anna vært 

personalsjef i NSB, Fylkesbåtane i Sogn 

og Fjordane og en rekke kommuner, hun 

har vært rådmann i en setesdalskommu- 

var han utleid til Kystverket produksjon, 

som hadde ansvaret for redskapsparken. 

Ved innføring av Kapitel XI-2 i Solas og 

ISPS-koden ble han fra høsten 2003 tilført 

oppgaver innenfor dette feltet og fra 

2005 ble han distriktsansvarlig for disse 

oppgavene. Siden april 2007 har Stein 

Tore hatt stillingen som distriktsansvarlig 

innen havnesikring – Kystverket Troms 

og Finnmark. 

De siste årene har han vært ledende til 

å få ansatte over 60 med på tur hver 

onsdag. Stein Tore er en engasjert og 

humørfylt medarbeider. Nå skal han inn 

i de pensjonertes rekker. Samtidig som 

vi vet at han kommer til å bruke tiden 

til mye reising og friluftsliv, håper vi å 

se han på ”huset” til tider. Her vil vi 

savne hans treffende kommentarer og 

humørfylte replikker. 

Lykke til videre, Stein Tore. 

Gode kolleger 

I juni ble det avholdt sluttmarkering for 

fyrbetjent Robert Johansen ved Britannia 

hotell. Robert Johansen var ansatt som 

Fyrbetjent ved Halten tilsynslag i cirka 

seks år; først som vikar og deretter i fast 

stilling. 

Tilstede var kollegaer fra Halten fyr og 

regionskontoret. Det ble en hyggelig 

markering med god mat og gode ord 

om Robert Johansen. Avdelingsleder Ole 

Bjørn Molnes med flere ønsket han lykke 

til videre og ønsket han mange fine år 

fremover. 

ne, og har det siste året vært selvstendig 

næringsdrivende i Florø. 

– Kystverket er en veldig kompleks og 

mangslungen organisasjon med mange 

ulike samfunnsmessige viktige oppgaver. 

Man må tenke strategisk og se ting i 

sammenheng når en slik organisasjon 

skal utvikles videre. En organisering 

som passer godt en plass kan være helt 

feil en annen. Kystverket har oppgaver 

som får mye fokus, og da må vi sørge 

for å ha de folkene som best kan løse 

disse oppgavene. Det er tross alt folkene 

som skal utføre oppgavene, og da er 

det viktig å ha en god personal- og 

organisasjonsutvikling, sier Richter, som 

ser frem til å ta fatt på utfordringene 

som venter. 


Adresse: 

Kystverket Hovedkontoret 

serviceboks 2, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

epost: post@kystverket.no 

KommuniKAsjonsAvdelingen: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Informasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

KYSTgLiMT 3 2008 i Side 20 

Andre infokontAkter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt (desember): 

• U-864 • På oppdrag med tilsynslag • Julenøtter 

Redaksjon avsluttet 19.09.08. 

Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsog 

informasjonsavdeling 

Design: Havnevik 

Trykk: Bodoni 

Distribusjon: 

Fast ansatte 

Pensjonister 

Samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Fotoglimtet 

Fotoglimtet denne gongen er henta frå Kysten i bilete, fotokonkurransen som går på internettsidene til Kystverket. Biletet er frå Fitjar, der fotografen har fanga ein disig og 

stemningsfull morgon. Skuta på bilete er ”Seladon” av Fitjar. Eit bilete å nyte. (Foto: Torbjørn Hovland) 

MILJØMERKET 

241 Trykksak 699

kystglimt - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?