Hva skjer med laven når det regner.pdf - Naturhistorisk museum ...

Hva skjer med laven når det regner?
Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse
Utarbeidet av Gry Støvind Hoell, Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Beregnet tid: Forarbeid 1,5 timer. Tur i skogen 2-3 timer. Etterarbeid 1 -2 timer
Sammendrag:
Tanken er at elevene skal bli bevisste på mangfoldet i naturen og bli kjent med og kunne skille
moser og lav fra hverandre, og vite hva som skiller karsporeplantene fra frøplantene. Under
forberedelsene tar klassen utgangspunkt i et eventyr, og prøver å finne frem til likheter og ulikheter
mellom moser og lav. Klarer de utifra det de nå har beskrevet å gjenkjenne en mose eller en lav?
Turen går til et egnet skogsområde. Lurt om læreren tar en liten rekognosering i forkant og sjekker
at det vokser både mose og lav der, og gjerne at det også finnes bregner, kråkefotplanter og sneller.
Men ikke avlys dersom ikke alt er å finne. La elevene førsøke å samle flest mulig arter. Deretter skal
de gruppere det de har funnet slik at det de synes skal ligge sammen er samlet. Diskuter
oppdelingene og se om de stemmer med inndelingen i moser, lav, karsporeplanter og frøplanter.
Avhengig av hva klassen finner på skogsturen, velger læreren ut noen arter elevene skal studere og
beskrive nærmere. Ta en kikk på hvor de ulike tingene vokser og hva som vokser på samme sted.
Hva liker/klarer seg der det er veldig vått og hva liker/klarer seg der det er veldig tørt. La elevene
tegne/presse/ta bilder av noe av det de finner til et slags herbarium/en mappeoppgave/en
utstilling.
Etter besøket finnes mange aktiviteter som kan bidra til økt forståelse og læring:
Systematisering av lav, moser, planter – f.eks i form av et
herbarium/mappeoppgave/utstilling.
Bruke stereolupe og mikroskop for å studere mindre kjente planter som mose, snelle,
kråkefot og bregne
Lage vakre bokmerker av moser.
L æ r e f e r d i g he t e r :
Observere detaljer
Bli bevisst på mangfold i naturen
Systematisere plantearter
Sammenligne resultater
Bruke og skjønne naturfaglige
begreper
K o m p e t a ns e :
Hvordan man diskuterer seg frem til et
resultat
Samarbeid
Lage en hypotese og resonere
Jobbe som en forsker
Lære av egne erfaringer
Forklare for medelever
Bruke vitenskapelig utstyr
1

Læreplanforankring:
Undervisningsopplegget passer inn under følgende kompetansemål i naturfag for Forskerspiren og
Mangfold i naturen:
Kompetansemål i naturfag etter 2. årstrinn
Forskerspiren: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Mangfold i naturen: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem
beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen
delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert
Kompetansemål i naturfag etter 4. årstrinn
Forskerspiren: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser
Mangfold i naturen: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid
argumentere for forsvarlig framferd i naturen
Kompetansemål i naturfag etter 7. årstrinn
Forskerspiren: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og
forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
Mangfold i naturen: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene
undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter
beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er
ordnet systematisk
fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet
den samiske
2

Utforskende undervisning
Undervisningsoppleggene er basert på den såkalte utforskende undervisningsmetoden, hvor
elevene skal gjøre egne erfaringer og utvikle forståelse basert på dem. For eksempel er forslagene
til forarbeid utarbeidet slik at elevene skal kunne arbeide svært utforskende og utvikle forståelse
ved å gjøre egne erfaringer (”gjør det”), lese oppgaver eller spørsmål (”les det”), snakke sammen i
gruppe eller i plenum (”si det”) og skrive ned sine hypoteser og forslag til løsninger (”skriv det”).
Her er det viktig at hver lærer selv må vurdere på forhånd hvor selvstendig eller hvor styrt elevene
skal arbeide.
Fakta for lærere
Lav, moser og karsporeplanter :
Dette temaet kan gjerne knyttes opp mot undervisning om evolusjon – se i så fall
undervisningsopplegget «Hva spiste dinosaurene». Levermosene var de første landlevende
plantene. Vi vet at det fantes levermoser så langt tilbake som for 425 millioner år siden. Deretter
kom sopp, lav og karsporeplantene i tur og orden før frøplantene (begynte å dominere for ca 65
mill år siden). Nå er det frøplantene som dominerer på jorda, men både sopp, lav, moser og
karsporeplanter finnes fortsatt. De ulike artene finner sine nisjer der de trives.
Mange har et forhold til moser og lav uten helt å vite hva som er hva. Mange blomsterbutikker og
planteutsalg selger «hvitmose» til juledekorasjoner og lignende. Dette er vanligvis den hvite laven
kvitkrull, og ingen mose. De aller fleste moser har en klar grønn farge. Noen få arter har mer
rødskjær eller brunskjær, og noen er lysegrønne. Mosene er ganske myke selv om de har tørket inn,
og beholder fargen godt. Lav derimot blir veldig stiv når den er tørr og brekker lett av. Dersom du
har gått i fjellet eller i en åpen furuskog etter en tørkeperiode, har du hørt det knase under beina
mens du går. Dette er lav som brekker. Mose vil ikke knase og brekke på denne måten om du går på
den når den er tørr.
Moser: Les gjerne om moser på http://fuv.hivolda.no/prosjekt/espelra/mose.htm Se gjerne på
http://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/mose/utstilling/HelgeG/ for inspirasjon til flotte nærbilder
av moser!
Lav: Les gjerne mer om lav på http://fuv.hivolda.no/prosjekt/espelra/lav.htm
Karsporeplanter: Les om bregner, sneller og kråkefotplanter på
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/espelra/karspore.htm
Bestemmelsesduker og oppslagsverk kan dere f.eks få kjøpt i nettbutikken til naturvernforbundet
http://www.naturvernbutikken.no/skoler-og-barnehager.html (egen rabatt for skoler og
barnehager)
eller her: http://www.kptkomet.no/produkter/no_grunnskolen_mangfold__i__naturen_475
Forslag til hvordan man kan lage seg en plantepresse:
http://www.skoveniskolen.dk/default.asp?m=17&a=1330
3

Undervisningsopplegget:
Forarbeid:
En uke eller noen dager før forberedelsene tar læreren en tur i skogen og finner litt lav og litt mose
(gjerne også bregner, sneller kråkefotplanter og sopp). Hvis du finner islandslav og etasjemose så ta
med det, men det kan også være andre arter. La mosen og laven ligge åpent slik at det er tørt på
forberedelsesdagen. Dersom du har samlet bregner må du enten presse dem (f.eks i en
plantepresse eller legge dem pent inni en avis og legge noen bøker på toppen). Alternativt kan du
prøve å oppbevare dem i en litt fuktig pose på et sted som ikke er for varmt. Sneller og sopp kan
godt tørke, eller du kan legge dem litt fuktig og kjølig hvis det bare er snakk om et par dager. Ha
med oppslagsverk med moser, lav, sopp og planter eller ha pc med nettilgang tilgjengelig under
forarbeidet.
Les eventyret „Etasjemosen og islandslaven“ høyt i klassen (vedlagt pdf). Om du velger å
dele ut teksten på forhånd og rullerer på lesingen, eller om du leser høyt selv, er opp til deg.
Spørsmål til elevene fra teksten:
- Hvordan kan vi se forskjell på en mose og en lav? Lag et skjema på tavla der
det skal fylles i likheter og ulikheter mellom moser og lav. La elevene sitte i
grupper og diskutere, og la dem deretter komme med forslag som du skriver
på tavla. Bildet under er vedlagt og kan deles ut til elevene slik at de kann
fylle i til seg selv.
Ta frem mosen og laven du samlet.
- Hva av det som er samlet inn er mose og hva er lav?
- Hvordan ser laven ut når den er tørr?
- Hva skjer hvis dere legger laven i vann? Hva tror elevene? Test det ut. La den
gjerne ligge i vann en god stund og gå tilbake til den og se seinere. Skifter
farge og blir myk.
4

Kan noen forklare hvordan en bregne ser ut? Hva med en snelle eller kråkefotplante? Bruk
flora eller internett til å finne tegninger/bilder av hvordan disse plantegruppene ser ut. La
elevene tegne både en bregne, en snelle og en kråkefotplante. Velg da fortrinnsvis arter
som er sannsynlige å finne. Dersom det er tidlig på året kan det f.eks være lurt å velge
bregnen sisselrot siden den er grønn hele året, og en vårstengel av en snelle. Stri kråkefot er
antagelig den kråkefotplanten dere mest sannsynlig vil kunne finne på turen. Be elevene ta
med tegningene på turdagen, eller i alle fall se godt på dem før avreise, så de vet hva de skal
se etter når dere er på tur.
Forbered noe til å samle moser, lav og karsporeplanter i på turen, og snakk om det å samle
for å lage et slags herbarium. Dere kan bli enige om hvorvidt elevene skal ta bilder, tegne
eller presse de artene de vil ha i samlingen sin. Eventuelt en kombinasjon. Dette er „ting“
det kan være litt vanskelige å presse.
Skogstur
Tur til et sted der dere finner både moser og lav. Gjerne også sneller, bregner og moser. For info om
hvor dere kan få kjøpt bestemmelseslitteratur eller bestemmelsesduker se lenger opp under „Fakta
for lærere“.
Dette trenger vi:
Moseatlas (egen pdf-fil vedlagt). Laminer gjerne noen på forhånd dersom du har mulighet.
Oppslagsverk om lav, flora for planter (evt soppbok)
Gjerne noen bestemmelsesduker eller annen hvit plast til å legge det elevene finner på.
Penn og papir
Evt avispapir og en bok med en reim eller lignende rundt til å presse planter, moser og lav
inni.
Samle arter:
Legg bestemmelsesduken eller tilsvarende hvitt underlag på bakken. Del elevene i passende
grupper etter hvor mange hvite underlag du har. Send elevene ut for å samle flest mulig
ulike arter. Ta det gjerne som en konkurranse ;0) Gi dem f.eks 5 minutter.
La elevene sortere det de har funnet. La dem gjerne velge selv hvordan de ønsker å sortere i
første omgang. Bare si at de skal legge de «tingene» de synes passer sammen på samme
sted.
Se på sorteringene og diskuter hvorfor de har sortert på den måten de har. Har aller sortert
moser for seg, lav for seg, planter for seg osv? Eller har noen gjort det annerledes? Hva har
de tenkt? Har alle greid å fordele lav og moser riktig? Husker de forskjellene på moser og
lav?
Moser:
Ta for dere mosene og forsøk å skille de ulike artene.
Klarer dere ved hjelp av moseatlaset å finne navn på f.eks 5 ulike arter?
Prøv å lage egne beskrivelser for å skille de ulike artene. Ligner mosen på noe annet? Vokser
den på en bestemt måte? Er det noe spesielt med fargen? Hvordan er formen på bladene
5

osv. Selvlagde beskrivelser gjør gjerne at man studerer arten bedre og har lettere for å
kjenne den igjen.
Ta bilder/tegn/press
Lav:
Tørr lav har ofte hvit farge, men det finnes også lav som er grå, svart, orange og gul.
Klarer dere å finne lav med ulik farge?
Hvor vokser laven dere fant? (På bakken, på trærne, på steiner).
Klarer dere å finne navn på noen?
Prøv å lage egne beskrivelser for å skille de ulike artene. Ligner laven på noe annet? Vokser
den på en bestemt måte? Er det noe spesielt med fargen? Selvlagde beskrivelser gjør gjerne
at man studerer arten bedre og har lettere for å kjenne den igjen.
Ta bilder/tegn/press
Lav deles vanligvis opp i tre ulike grupper, bruk gjerne disse:
Busklav: her tilhører lav som er opprette og grenete (buskformede) eller hengende. De har
liten forskjell på overside og underside. Noen vokser på bakken, og noen på trær. Noen
vanlige arter er islandslav (brun i tørr tilstand, grønnlig i våt), lys reinlav (hvit i tørr tilstand,
grønnlig i våt), grå reinlav (grå i tørr tilstand, grønnlig i våt), kvitkrull (hvit i tørr tilstand,
grønnlig i våt), gulskinn (lys gul), gulskjerpe (lys gul), papirlav (på trær, ligner sammenkrøllet
papir, får skjær av rosa og blågrønt når det blir vått), ulike skjegglav som vokser hengende
på trærne.
Bladlav: Bladlav er avflatede, ofte flikete eller lappete, med tydelig forskjell på over- og
underside. De er enten forholdsvis løst festet til underlaget med f.eks. «rothår» (rhiziner),
eller ved et sentralt festepunkt, f.eks kvistlav (på trær, gråhvit overside og svart underside),
grå fargelav (grå rosetter – gir en orange-messinglignende farge om man bruker det til
farging av garn f.eks vokser oftest på stein) eller navlelav (svarte eller grå forholdsvis
sirkelrunde lav med ett festepunkt midt under. Vokser oftest på stein.)
Skorpelav: Dette er lav som vokser som en skorpe på steiner eller på bark på trærne.
Hovedregelen er at de er vanskelige å plukke av det de vokser på, at man må ta av hele biter
av barken eller ta med hele steinen om man vil samle dem. Den vanligste arten i denne
gruppa er kartlav (grønnlig – ser ut som et kart).
Hvordan er forholdene der moser og lav vokser?
Til elevene:
Hvor vokste mosene dere fant og hvor vokste laven? Vått? Tørt? I skog? Hva slags trær?
Tror dere det er mye god jord under der mosene og laven vokser? Med god jord menes
brunjord med mye næring – den type jord du kjøper til plantene i vinduskarmen eller hagen
hjemme. God jord får vi under løvtrær, sur og ikke så god jord under bartrær.
Til læreren:
Svaret er at det er lite god jord der disse vokser. Der jorda er god, soltilgangen er god og det er
passe mye/lite vann blir de utkonkurrert av frøplanter. Mose og lav vokser gjerne der det er litt
6

ekstreme forhold: ved små bekker i skogen finner man gjerne levermoser som liker å ha det fuktig
hele tiden. På litt myrlendte områder finner man gjerne torvmose som er tilpasset å vokse der det
er stillestående vann og konstant vått. På tørrere steder i granskog finner vi gjerne bjørnemose,
sigdmose, furumose, etasjemose f.eks. Der de vokser er det oftest enten litt for tørt, litt for sur jord
pga barnålene fra tærne eller for skyggefullt til at frøplantene trives der. Lav finner vi ofte på
ekstreme steder som på fjell og stein der det nesten ikke er jord i det hele tatt. Gjerne i furuskog,
men også andre plasser der verken mose eller planter trives noe særlig.
Fant dere noen karsporeplanter?
Bakgrunnskunnskap til læreren: Karsporeplanter er bregner, sneller og kråkefotplanter.
Kråkefotplanter og frøplanter i lyngfamilien (f.eks tyttebær, blåbær, røsslyng) finner vi ofte der det
vokser lav, men de kan også vokse på fuktigere steder. Lyngartene er tilpasset tørke med en tykk
hinne kalt kutikula utenpå bladene. Denne gjør at de holder godt på det vannet de tar opp.
Karsporeplantene holder ikke på vannet, men klarer seg fint selv om de er helt uttørket en periode.
Dersom dere finner kråkefotplanter som har sporer som er lette å drysse ut i hånden, kan dere
fortelle og evt teste ut dette: De glatte jevnstore sporene kalt heksemel antennes lett pga. stoffer i
sporeveggen, og sporene flammer opp. Brukt av magikere i middelalderen, også brukt som blitzlys
til fotografering. Se forskerfabrikken teste heksemel: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/726427/
Sporene brukt i medisin ved pilletrilling for å hindre klebing.
Bregner vokser oftest på litt fuktigere steder enn laven. Ofte sammen med mose eller på
fjellknauser der det er litt jord (f.eks sisselrot). Enkelte bregnearter trives best der det er veldig
fuktig (f.eks strutseving). Mens andre dominerer på hogstflater fordi de er raske til å spre seg (f.eks
einstape), men forsvinner mer og mer etter hvert som det vokser opp ny skog. Sneller finner vi ofte
i skogkanter, grøftekanter og lignende. Ofte der det er litt ustabile forhold og gjerne i mer
leireholdig jord.
Til elevene: Fant dere noen karsporeplanter, dvs sneller, bregner eller kråkefotplanter? Hvor vokste
de? Hva tror dere er grunnen til at de vokser nettop der dere fant dem? Hva skiller
karsporeplantene fra frøplantene? (Sporer/frø, ikke blomster/blomster, røttene ligger helt i
overflaten/røttene kan gå dypt – får tak i vann langt nede, kråkefotplanter og sisselrot tåler godt
tørke, få frøplanter tåler mye tørke (men noen – kjenner dere noen?)) Dersom dere fant
karsporeplanter ta bilde/press/tegn til herbariet.
Før hjemreise
Ta en opptelling av antall arter hvert lag har funnet for å avgjøre hvem som har funnet flest dersom
det var en av oppgavene.
Konkurranse: hvert lag skal gå sammen og konkurrere mot hverandre. Læreren plukker ut arter
som alle har sett og legger flere eksemplarer av hver av disse på et valgt sted. Elevene samler seg i
sine grupper=lag. Hvert lag stiller opp bak en strek eller lignende på rekke bak hverandre. Læreren
sier f.eks. «Gi meg en bjørnemose». Førstemann på hvert lag løper (samtidig) til samlingen av arter
og finner bjørnemose som leveres til læreren. Det laget som først gir rett art til læreren får 1 poeng.
Og slik fortsetter dere. Læreren avgjør hvor mange arter som skal finnes før dere kårer en vinner.
Enten at alle på hvert lag skal løpe en gang eller to ganger hver, eller om dere velger 10 arter f.eks.
7

Etterarbeid:
Etterarbeidet hjemme på skolen, fortrinnsvis innen to uker etter ekskursjonen, blir en
oppsummering av forarbeidet og ekskursjonen. Etterarbeidet vil sikre at elevene husker og forstår
mer av hva medelever har forklart. De bearbeider stoffet og vil forhåpentligvis huske mer om
moser, lav og karsporeplanter enn om de kun hadde lest om det i en bok.
Liste over forslag til aktiviteter:
1. Lag ferdig herbariet, og la gjerne elevene presentere med foredrag i grupper eller la dem lage en
utstilling.
2. Dersom noen har lyst til å presse mer, kan de lage bokmerker av moser. Bruk da gjerne fargerikt
papir og skriv på navn på mosen som er presset. Bruk moseatlaset til å finne arten hvis dere ikke
husker hvilken det var. Bokmerket kan lamineres eller dekkes med kontaktpapir.
3. Se nøye på moser, lav, kråkefotplante, snelle og bregneblad med håndlupe eller stereolupe. Ser
du sporer hos noen av karsporeplantene (sneller, bregner og kråkefotplanter)
4. Lag et preparat av et moseblad! Bruk en levermose hvis dere fant det på turen. Bruk
lysmikroskop og se om du kan finne grønne korn inne i cellene. Hva er dette? Levermosene er kun
ett cellelag tykke og lette å se celler og kloroplaseter på. De grønne kornene er kloroplaster.
8