Stendx.pdf - Hordaland fylkeskommune

HORDALAND FYLKESKOMMUNE * STEND HOVEDGÅRD - HAGEPROSJEKT J19]
~
1/
/f,’~
L.itk~s. _________ — _____ —.
~ __ __
[ __
~ II~11J 11111 ~flI~ ~ffl~’ ~ ~IIIF —_ = — ~ ~v—-~
0 ~Ill liii ~1~1 ~ ~ __ ___
~ 14 ftp~etcznsbLoi~
— - — ~ -
Ey~ni.ng.
‘~ \ ~L.ø,t
SVEINUNG SKJOLD - PROFESSOR EM. I LANT)SKAPSARKITEKT MNLA
NYTTEHAGEN
Eit etter måten stort areal var avsett til
«nyftehage», slik C.W.Schnitler ser det i 1916.
Fruktre og bærbuskar var truleg innførde frå
Holland og Tyskland og planta i rader og samla felt
i den nordre delen av hagen. Også grønsaker vart
dyrka, truleg for eige bruk, og kanskje også for
salg. Familien Krohn var kjende for at dei nytta
mykje grønsaker i kosten.
Dette var før del norske hagebruksskulane vart
oppretta, og familien Krohn søkte kvalifisert
gartnarhjelp i utlandet. Det vart difor tyske
gartnarane som med stor autoritet gjennom fleire
tiår sto for anlegg, drift og vedlikehald av hagen.
På landbruksskulen, som vart skipa i 1860, har det i
alle år, i tillegg til landbrnksfag, vore lagt vekt på
hagebruk. Mange dyktige hagebrukslærarar har
vore med på å gje skulen sitt allsidige preg, der
hagebruket gjekk inn som ein naturleg del av drifta
og undervisninga. Dette gjeld for det aller meste
det økonomiske hagebruket med vekt på dyrking av
grønsker, frukt, bær og blomster.
At den historiske hagen gjennom årtider, som i stor
grad fell saman med den positive oppbyggingstida
ved skulen, vart vesentleg mindre påakta, kan vi i
dag berre beklage. Men slik er det. Då Hordaland
Fylke tok over eigedomen var forfallet av hagen
truleg langt kome, og ingen har på den tid sett
verdien av, eller sett seg råd med å gjenskape hagen
slik den ein gong var.