Stendx.pdf - Hordaland fylkeskommune

11ORI~ALAND FYLKESKOMMUNE * STEND HOVEDGÅRD - HAGEPROSJEKT L~J:~
PLANMATERIALET
Ved utarbeiding av forprosjektet som her ligg føre, har ein
vesentleg del av målsettinga vore, på bakgrunn av historisk
dokumentasjon, å konkretisere og synleggjere korleis
renessansehagen på Stend kan restaurerast eller
rekonstruerast i vår tid.
Fram til i dag har det vore lagt ned eit stort og omfattande
arbeid med å samle og systematisere skriftlege kjelder, kart
og foto, og på den måten påvise og sansynleggjere korleis
hagen ein gong var. Carl W. Schnitler sitt bidrag til dette i
hans bokverk, «Norske Haver i gammel og ny tid», som
utkom i 1916 og Magne Bruun si «Norske hager gjennom
tusen år» (2007) er grunnstammen i dette bakgrunnsstoffet.
I tillegg har samrådingsgruppe Stend gitt eit sers interessant
bidrag til å klargjere og presentere det historiske stofftilfanget
etter gjennomgang av arkivstoff og andre kjelder.
Det er no hundreogfemti år sidan landbruksskulen vart
grunnlagt på Stend. Vi veit at forfallet av renessansehagen
var kome langt på den tid skulen starta, og etter den tid har
hagens mange detaljar blitt stadig mindre tydelege.
Men om det meste av fysiske spor er viska ut, finnest likevel
eit så betydeleg tilfang av dokumentasjon i form av kart og
skriftlege kjelder, at ei restaurering eller rettare, ein
rekonstruksjon vil la seg gjennomføre. Ein viktig føresetnad
er likevel at det vert gjennomført ei grundig undersøking av
grunnforholda og dei spor som gjøymer seg «under torva»
Geo-radar er eit viktig instrument i den samanhengen, men
også andre former for graving etter såvel botaniske som
arkeologiske spor. Dette arbeidt bør få første prioritet i det
vidare planarbeidet.
Med tanke på den eineståande kulturhistoriske og
hagekunstneriske verdien anlegget vil ha for Bergen og vårt
land, er det helst på høg tid at dette arbeidet kjem inn i en ny
fase, der den fysiske gjennomføringa er prioritert målsetting.
SVEINUNG SKJOLD - PROFESSOR EM. I LANDSKAPSARKITEKT MNLA
FORPROSJEKT
«Åpne døra på gløtt»
Det historiske kartmaterialet, som strekker seg over meir enn
to hundre år, gjev ikkje noko eintydig svar på hagen si
hovudform eller detalj ar. Det er betydelege avvik, som dels
kan vere vanskeleg å finne klare svar på.
I forprosjektet har ein i stor grad teke utgangspunkt i Carl
W. Schnitler si hageskisse og hans vurderingar, presentert i
1916 i det store bokverket «Norske haver i gammel og ny tid».
Ein legg til grunn at Schnitler var godt kjend med heile det
historiske kjeldematerialet, og at han gjorde sine vurderinger
ut frå sin bakgrunn som kunsthistorikar, og sitt omfattande
kjennskap til hagekunst generelt, og til anlegg av liknande
karakter.
Det hindrar likevel ikke at ein i det vidare planarbeidet må
vere open for endringar, når nye, og gjerne avvikande funn
gjer det klart at løysinga som er vald ikkje er den beste.
Etter så mange år med omfattande forfall må ein likevel ha
klart for seg at ikkje alt vil kunne dokumenterast like
grundig.
Når ein skal gå vidare med prosjektet på ein forsvarleg og god
måte, er viktig å etablere god kontakt mellom den ansvarleg
prosjekterande person eller firma og ei styringsgruppe der
eit relevant forskningsmiljø vert representert, og kan bidra
med kunnskap ut over den som alt er kjend og tilgjengeleg.
Forprosjektet rår til å strukturere oppgåva i fem deiprosjekt,
som kan sjåast kvar for seg, men som også grip sterkt inn i
kvarandre.
«pÅ STADEN INVENTERING»
Som prioritert oppgåve bør det utførast ei grundig
«På staden inventering» av alle relevante fysiske spor etter det
historiske, nær tre hundre år gamle hageanlegget. Det gjeld
såvel botaniske spor som mogeleg lokalisering av dammar,
kanalar, steingjerde, stiar, vegar og plantebed. Dei funn som
vert gjort bør så, så godt det let seg gjere, innarbeidast i den
endelege planen.