Stendx.pdf - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

M~ L~.ÇrOKI< o 5 10 20 30 40 ~0 60M~T~k HORDALAND FYLKESKOMMUNE * STEND HOVEDGÅRD - HAGEPROSJEKT SVEINUNG SKJOLD - PROFESSOR EM. I LANDSKAPSARKITEKT MNLA Deloppgåver i «Landskapshagen» i engelsk landskapssil «Trekanten» i 1940-50 stil 2 Parterret ved hovedhuset. Hovedelement i renessanshagen 3 Nyttehagen med dammar, lauvgang, frukttre, grønsaker og orangeri 4 Ytre park omkring renessansehagen Steingjerde, glasvegg, tilkomstvegen 5 «Sjøvegen» Gangveg og ailé mot sjøen ‘[8 j~
11ORI~ALAND FYLKESKOMMUNE * STEND HOVEDGÅRD - HAGEPROSJEKT L~J:~ PLANMATERIALET Ved utarbeiding av forprosjektet som her ligg føre, har ein vesentleg del av målsettinga vore, på bakgrunn av historisk dokumentasjon, å konkretisere og synleggjere korleis renessansehagen på Stend kan restaurerast eller rekonstruerast i vår tid. Fram til i dag har det vore lagt ned eit stort og omfattande arbeid med å samle og systematisere skriftlege kjelder, kart og foto, og på den måten påvise og sansynleggjere korleis hagen ein gong var. Carl W. Schnitler sitt bidrag til dette i hans bokverk, «Norske Haver i gammel og ny tid», som utkom i 1916 og Magne Bruun si «Norske hager gjennom tusen år» (2007) er grunnstammen i dette bakgrunnsstoffet. I tillegg har samrådingsgruppe Stend gitt eit sers interessant bidrag til å klargjere og presentere det historiske stofftilfanget etter gjennomgang av arkivstoff og andre kjelder. Det er no hundreogfemti år sidan landbruksskulen vart grunnlagt på Stend. Vi veit at forfallet av renessansehagen var kome langt på den tid skulen starta, og etter den tid har hagens mange detaljar blitt stadig mindre tydelege. Men om det meste av fysiske spor er viska ut, finnest likevel eit så betydeleg tilfang av dokumentasjon i form av kart og skriftlege kjelder, at ei restaurering eller rettare, ein rekonstruksjon vil la seg gjennomføre. Ein viktig føresetnad er likevel at det vert gjennomført ei grundig undersøking av grunnforholda og dei spor som gjøymer seg «under torva» Geo-radar er eit viktig instrument i den samanhengen, men også andre former for graving etter såvel botaniske som arkeologiske spor. Dette arbeidt bør få første prioritet i det vidare planarbeidet. Med tanke på den eineståande kulturhistoriske og hagekunstneriske verdien anlegget vil ha for Bergen og vårt land, er det helst på høg tid at dette arbeidet kjem inn i en ny fase, der den fysiske gjennomføringa er prioritert målsetting. SVEINUNG SKJOLD - PROFESSOR EM. I LANDSKAPSARKITEKT MNLA FORPROSJEKT «Åpne døra på gløtt» Det historiske kartmaterialet, som strekker seg over meir enn to hundre år, gjev ikkje noko eintydig svar på hagen si hovudform eller detalj ar. Det er betydelege avvik, som dels kan vere vanskeleg å finne klare svar på. I forprosjektet har ein i stor grad teke utgangspunkt i Carl W. Schnitler si hageskisse og hans vurderingar, presentert i 1916 i det store bokverket «Norske haver i gammel og ny tid». Ein legg til grunn at Schnitler var godt kjend med heile det historiske kjeldematerialet, og at han gjorde sine vurderinger ut frå sin bakgrunn som kunsthistorikar, og sitt omfattande kjennskap til hagekunst generelt, og til anlegg av liknande karakter. Det hindrar likevel ikke at ein i det vidare planarbeidet må vere open for endringar, når nye, og gjerne avvikande funn gjer det klart at løysinga som er vald ikkje er den beste. Etter så mange år med omfattande forfall må ein likevel ha klart for seg at ikkje alt vil kunne dokumenterast like grundig. Når ein skal gå vidare med prosjektet på ein forsvarleg og god måte, er viktig å etablere god kontakt mellom den ansvarleg prosjekterande person eller firma og ei styringsgruppe der eit relevant forskningsmiljø vert representert, og kan bidra med kunnskap ut over den som alt er kjend og tilgjengeleg. Forprosjektet rår til å strukturere oppgåva i fem deiprosjekt, som kan sjåast kvar for seg, men som også grip sterkt inn i kvarandre. «pÅ STADEN INVENTERING» Som prioritert oppgåve bør det utførast ei grundig «På staden inventering» av alle relevante fysiske spor etter det historiske, nær tre hundre år gamle hageanlegget. Det gjeld såvel botaniske spor som mogeleg lokalisering av dammar, kanalar, steingjerde, stiar, vegar og plantebed. Dei funn som vert gjort bør så, så godt det let seg gjere, innarbeidast i den endelege planen.
Page 1 and 2: HORDALAND FYLKESKOMMIJNE * STEND HO
Page 3 and 4: 7 - I». ~\ •~. ~. ~.• i — I/
Page 5 and 6: I. I “3. ~ I. •.~ fl ~ I;).. -~
Page 7 and 8: 41~— ydF__~• A 4 /‘ ‘~ fl~
Page 9: ~&L~VI~ fl c. 0~ i: ‘G, c: a 0 ~
Page 13 and 14: i fÅiJAVE4~ —I v — ~ —— ~-
Page 15 and 16: / ~ ,1~1 ~ ~ ~ ~ 11i~. I. / •5 N
Page 17 and 18: ~OPJ ÅV ‘31c(JRD LILAI4D -1~. JU
Page 19 and 20: HORDALAND FYLKESKOMMUNE * STEN]) HO
Page 21 and 22: HORDALAND FYLKESKOMMUNE * STEND HOV
Page 23 and 24: o~ ~ i ~ ‘~4;~_. .~ LANDSKAPSPARK
Page 25 and 26: 7 4 tAMMA~ HORDALAND FYLKESKOMMUNE
Page 31 and 32: HORDALAND FYLKESKOMMUNE * STEN]) HO

Stendx.pdf - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?