INFORMASJONS SYSTEM UM| FO

VIDAR SØRENSEN
I I
INFORMASJONS
SYSTEM UM| FO
3/81

Complex nr. 3/81
Institutt for privatret’ A vdeling for E D B -spørsm ål
Universitetet i O s lo , Niels Juels gate 16
O S L O 2
Vidar Sørensen
INFORMASJONSSYSTEM M.M. FOR
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
NORIS (46)
— En oppdragsrapporl
U niversitetsforlaget
O slo

© Universitetsforlaeel 1981
ISBN 82-00-05874-3
Omslagsillusirasjon: Sture Johannesson & Stcn Kallin
Printed in Norway by LOBO

PORORL)
Rapoorten er et resultat av et oppdrag san Institutt for
privatretts avdeling for edb-sporsmål har påtatt seg for ttorges
aeotekniske institutt.
Oppdraget er blitt utført i nært sanarbeid med
forskningsst-i.pendiat Dag Frøystad jg amanuensis Jon Bing ved
avdelinaen. Førstnevnte har da i helhet produsert kapittelet
om anskaffelse av tekstbehandlingssystem. Jeg takker CBg
Prøystad for dette.
Det gode sanarbeid med NGI må også nevnes. Og da ssrlig
kontakten med Finn Borg-Hansen og Harald Hansteen. Videre bør
personalet ved arkiv og bibliotek takkes for deres hjelpsomhet.
Utviklingen av informasjonssystemet bygger i store trekk
på de informasjons- og kcnmunikasjonsteorier san bl.a.
avdelingen har utviklet. Utredningen er derfor et godt
eksenpel på fruktbar anvendelse av teori i praksis.
Vtedleggene er tatt med både ut fra et helhetshensyn som
ut fra et forklarende hensyn. Bl.a. inneholder vedlegg I
utkast til prosjektplanen, nens vedlegg III forklarer hva som
menes med informasjon, karmunikasion og informasjonssystem.
De tre siste vedleggene - vedlegg VI: "Fore sper sel om
tilbud på edb-utstyr for Norges geotekniske institutt", vedlegg
VII: "Tilbud på eoD-utstyr for Norges geotekniske institutt" og
vedlegq VIII: "Kjepeavtale for databehandlingsutrustning mellom
Norges geotekniske institutt og PRIME Conputer Scandinavia" -
aielder ikke oppdraaet san avdelingen påtok seg. Men fordi Dag
Frøystad og jeg ble engasjert som konsulenter av NGI i
utforminaen av forespørselen om tilbud på “db-utstyr og i
kontraktsforhandlingene med PRIME, synes ]eg det er riktigst å
ta med disse, slik at man får et helnetsperspektiv over
utviklingen.
Jeg håper rapporten vil være til glede for dem san har
lignende oppdrag å løse og for dem som generelt er opptatt av
systanu tvikl incj.
Oslo, august 1981 Vidar Sørensen

INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING
Ftorhistorie
Prosjek t cjruppe
KARTLEGGING AV BRUKERBEHOVET VED NORGES GEOTEKNISKE
FOR INFORMASJON SOM FINNES I INSTITUTTETS EGET
BIBLIOTEK, ARKIV, M.M.
Innledning
Br ukerunder søk e 1 sen
In terv j u-under srfce 1 sen
Inrledning
Resultatet av undersckelsen
Arbeidsrutine
Kildebruken
In forma^onssøk inqen
Relevansvurderinqen
Fagarkivet
Biblioteket
Bruk av edb
Mellontorukerne - Biblioteket
Brukerensker
Mellonbrukerne - Arkivet
Sokina i arkivet
Administrasjon
Administrative saker
Konklusjon
In formasjonsbehovet
Eet videre arbeid
ØNSKETT INFORMASJONSSYSTEM - KRAVSPESIFIKASJONER
Innledning
Generelle krav til informasjonssystemet
Instituttets arkiv- og bibliotexsamling
Generelt on dokunentutforming
Ulike formEr for dokumenter
Dokunentformer og systøntvper
Krav til dokunentutformingen ved instituttet
Biblioteket
Geoteknisk faglitteratur
Annen faglitteratur
Geotechnical Abstracts
Arkivet
Dokurnentutformingen ved arkivet
Dokunentsami ingens egenskaper
Gove r age
Recall,presisjon

Etok irrentut forming oa systeiregenskaper -
funksjonell effektivitet s. 45
Sace funksjonen 45
Relevansvurderingen 46
Ki ldef unks jonen 4 7
Oppsumerina 47
Rettslige krav ti i systemet - Arbeid srul jø-
lovens S 12 am tilrettelegging av arbeidet 48
ØNSKET SYSTEM - VALG AV TEKSTStKESYSTEM 49
Innledninq 51
Aktive og passive inforirasjonssystemer 51
Generelt om søkesystemer 52
Vtelg av systenprinsipp 53
Generelle krav ved valg av søkesystem 54
PCLYDOC 55
NOVA+STATUS 57
En sanfJEnligninq av POLYDOC og N0VA+6TATUS 58
Valg av søkesystem 59
Qrunnriss av et tekstsdcesystem 60
Praktisk gjenncmføring 61
Registreringsarbeidet 61
Korrektur 62
Cppre^telse av dokumentsamling 62
Vfedlikehold 63
Registreringskostnader 63
Kostnader spesielt for bruk av Norsk senter for
inforrratikk og deres POLYDOC-system 64
Ehdnnger i nåvar ende system 65
tort om funksjonalitetsbeskrivelsen 66
KORT OM TEKSTBEHANDLINGSUTSTYR 67
Innledning 69
Kort om arbeidsfunksjonene 70
Utstyret 71
Effektivitetsforbedringer 72
Vlalg av utstyr 72
Den videre utvikling 73
ANSKAFFELSE AV TEKSTBEHANDLINGSSYSTEM 75
Innledning 77
Fbranledning denonstrasjon hos PRIME 77
Demonstrasjon hos PRIME 2/1 1 78
Ttekstbehandlingssystemet på PRIME 78
Tterminalene 79
Fbtosetting 80
Brukervennlighet og spesialtegn 80
Skrivere 81
Systemets modulære oppbygning. Avansert
tekstbehandling 02
Opplæring 83
Sluttbemerkninger 83
Forslag til anskaffelse 04

VEDLEGG
Vedleaq
\fedlega
Wedleqn
Uedleqg
Vedleqa
Vedlega
\fedleaa
Vedleqq
s . 85
I: Utkast til prosjektplan for utredning an
inforriBsjonssystem m.v. for Norges geotekniske
institutt
II: NGI1 s organisasjon og forrrål
III: Informasjon, kcnrnunikasjon og informasjonssystem
IV: Intervjuundersdtelse på NGI for å Kartlegge
brukerbehovet
V: Modell av biblioteket og arkivet og disses miljø
VI: florespersel om tilbud på edbutstyr for Norges
geotekniske institutt
VII: Tilbud pé edb-utstyr for Norges geotekniske
institutt
VIII: Kjøpeavtale for databehandlingsutrustning mellom
Norges geotekniske institutt og PRIME Conputer
Scandinavia

INNLEDNING
Ftorhistorie
Våren 1980 ble det tatt uformell kontakt melloir. Norges
Geotekniske Institutt INGI) og Institutt for privatretts
Avdeling for EDB-spørsmål. I et møte 9.4.1980 mellom
representanter for de to institusjonene diskuterte man et mulig
samarbeid med sikte på S utrede NGI's fc^hov for
infornasjonssystem, og eventuelt utformingen av et slikt
system. Ultimo april ble man enig om at Avdelingen skulle
frerme et forslag til prosjektplan som skulle spesifisere
omfang og kostr.ader ved et slikt utredningsoppdrag.
Utkastet til prosjektplan (se vedlegg I) ble ferdig
6.5.1980 og avsendt 9.5.1980. I brev av 22.5.1980 aksepterte
NGI utkastet, men bad om at avdelingen måtte legge litt mer tid
i valget av tekstbehandlingsutstyr.
I brev av 27.5.1980 bekreftet så Institutt for
privatretts Avdeling for EDB-spørsmål at den påtok seg det
utredningsoppdrag som var spesifisert i prosjektnotatet av
6.5.1980.
prosjektet fikk hos avdelingen betegnelsen "NORIS (46)”.
Prosjektet startet opp 1.6.1980.
i ro ^ektgruppe
Avdelingen inngikk avtale med stud.jur. Vidar Sørensen som
prosjektansvarlig, som assistenter og medlemmer av
referansegruppen oppnevnte Avdelingen cand.jur. Dag Frøystad og
amanuensis Jon Bing.
NGI oppnevnte Harald Hansteen som medlerr av
referansegruppen og Finn Borg-Hansen som kontaktperson.

- 3 -
KARTLEGGING AV BRUKERBEHOVET
VED NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
FOR INFORMASJON SOM FINNES I
INSTITUTTETS EGET BIBLIOTEK, ARKIV, M.M.

- 5 -
KARTt EGGING AV BRtJKEREE HOVET VED NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
FOR INFORMASJON SOM FINNES I INSTITl/TrETS EGET BIBLIOTEK,
ARKIV, M,M.
Innledning.
Som en hovedregel kan man si at et informasjonssystem må
utformes slik at det understøtter den kildebruk som ut fra
brukermiljøet anses å være ønskelig. Ftør man utformer et slikt
system, er det derfor nødvendig å avdekke hvilke ønsker som
finnes i brukermiljøet og hvilke regler eller retningslinjer
som regulerer kiiaebruken. Gjennom den følgende
brukerundersøkelsen vil disse forhold bli belyst og vurdert, og
i neste omgang danne utgangspunktet for
brukerkravsspesifikasjonen.
Brukerundersøkelsen.
Det første som sknedde i kartleggingen av brukerbehovet, var at
Vidar krensen og Dag Frøystand - begge fra Institutt for
privatretts Avdeling for EDB-spørsmål - i begynnelsen av juni
tok Kontakt med Finn Bora-Ftensen som var oppnevnt som
kontaktmann på NGI. Han ga oss en kort orientering om
Instituttet, viste oss rundt og presenterte oss for deir scm vi
siden skulle ta nærmere kontakt med.
Siden har Vidar Sørensen hatt aod nytte av Borg-Hansen
som bl.a. var til stor hjelp ved utdeling og innsamling av
intervjuskjemaer.
Etter at den første kontakt var gjort forsatte Vidar
Sørensen med en del uformelle og mer formelle samtaler - ol.a.
om informasjon, konmunikas jon og informasjonssystem (se vedlegg
III) - med de ansatte på instituttet. Sferlig nyttig var
samtalene med arkivarene og bibliotekarene. Ut fra disse
nevnte samtaler skulle brukermiljøet struktureres i
brukerorupper.

- 6 -
Men det viste seg at den gruppeinndelingen Instituttet
selv hadde gjort virket hensiktsmessig (se vealegg II). Dette
først og freinst fordi de fleste gruppene driver innen et
spesielt geoteknisk område og har behov for en spesielle type
geoteknisk informasjon.
Når det imidlertid gjelder arkivarene kan saken stille
seg litt anderledes. Disse er av instituttet plassert under
administrasjonsgruppen. Ut fra arbeidets art, at arkivarene
også driver en utstrakt informasjonsformidling, så kan det
kanskje vare en tanke å vurde om arkivarene og arkivet bør være
underlagt informasjonsgruppen. At ordningen slik den fungerer
idag kan føre til dobbeltarbeid, er ikke tvilsomt. Ved en
eventuell omlegging til EDB bør dette has i minne.
Instituttets brukere kunne således inndeles i tre
hovedbrukergrupper: Sluttbrukerne, dvs. saksbehandlerne i alle
grupper untatt Informasjon og Administrasjon; mellombrukerne,
dvs. informasjonsformialerne - arkivarene og bibliotekarene; og
administrasjonen.
Fbc å få en oversikt over hvilke grupper ved Instituttet
som har behov for informasjon fra bibliotek og arkiv m.v., så
fant Vidar Sørensen det fornuftig å lage et intervjuskjema som
skulle deles ut til gruppene. Et prøveintervju ble foretatt av
K. Karlsrud, FUndamenteringsgruppen, slik at spørsmålene kunne
bli justert og tilpasset.
Primo juli fikk alle gruppene delt ut et intervjuskjema
(se vedlegg IV) . Dette skulle fylles ut og så leveres tilbake
snarest mulig. Men p.g.a. ferieavvikling tok dette lenger tid
en beregnet. Prosiektet ble av denne grunn over én naned
forsinket.
Intervjuskjemaet skulle danne basis for kartleggingen av
sluttbrukernes brukerbehov ved Instituttet for den informasjon
som finnes i instituttets eget bibliotek, arkiv, m.v.
Uidersøkelsen ble strukturert slik den dannet syv
hoveddeler. Nedenfor er disse nevnt med en kort beskrivelse av
hva de inneholder oa hva formålet er.

- 7 -
Arbeidsrutinen vil bl.a. fortelle hvordan de
enkelte grupper går fram for å finne relevant
informasjon, og for å se om de enkelte gruppers rutine
kan generaliseres. Ftarmålet er å bli kjent med
rutinen og dessuten se om enkelte ledu i rutinen kan
automatiseres, f.eks. ved hjelp av EDB og/eller ETB.
Kildebruken vil bl.a. fortelle hvilxe
informasjonskilder som er viktigst for å holde seg
både generelt og spesielt faglig ajour og hvilke som
blir mest orukt ved løsning av de forskjellige
arbeidsoppgaver. Ftormålet er å se on. enkelte av
informasjonskildene brukes mer intensivt enn andre og
dessuten se om informasjonskildene er av en slik type
at den med fordel kan legges over på EDB.
Informasjonssøkingen vil Dl.a. vise hvor stort
behov de enkelte gr_pper har for å søke Dåae generell
og spesiell informasjon, hvor lang tid de bruker pr.
uke, om eventuelle tilgjengelighetstaktorer kan
påvises, hvilken søkeinngang som blir anvendt og hvor
hurtig man får aen informasjonen man trenger og hvor
hurtig man har behov for informasjon. FdrmSlet er å
finne ut om informasjonssystemet har en effektiv
søkefunksjon oq dessuten se om det er et oehov eller
et grunnlag for datamaskinbasert informasjonssøking.
Ftelevansvurderinqen vil fortelle hvilken
dokumentasjonsform som vil gi æ s t muli? relevans og i
hvilken form dokumentasjonen fra søkingen ber '/are i
m.h.t. effektivitet. Formålet er å finne ut hvilken
dokumentform som er å foretrekke med hensyn til
effe

- 8 -
Bruk av EDB ’il fortelle om noen har
motforestillinger mot bruk av EDB, om noen forventer
problemer og hvilke biblioteks- og arkivrutiner de
tror kan egne seg for omlegginq til EDB. Ftormålet er
a finne ut sluttbrukernes innstilling til bruk av EDB
og å finne ut om det er noen spesielle ønsker hos
brukerne i denne anleaning.
Selv om ikke alle intervjuskjemaene ble returnert
tidsnok, så valgte Vidar Sørensen å lage et utkast til
kartlegginaen av brukerbehovet. Dette ble først og fremst
gjort fordi han syntes at prosjektet ikke burde bli mer
forsinket og videre fordi han mente å ha fått tilstrekkelig med
materiale for å beskrive informasjonsbehovet, jfr. rrålsetting
og ambisjonsnivå for prosjektet.
Ftelgende grupper leverte intervjuskjema pr. 8/8-80:
Skred, Fundamentering, Informasjon, Utstyrsutvikling, Analyse,
terin Oeoteknikk, Feltundersøkelser og Administrasjon.
Geokjemi.
Ralgende grupper leverte for sent: Dam og Fjell og
Muntlige intervju ble foretatt med: Laboratorium v/T.
Berre, Bibliotek, Arkiv og Administrasjon v/R. Bahn.
Tilsanmen dannet aisse intervjuer brukerundersøkelsen,
dvs. ga en samlet oversikt over brukernes informasjonsbehov.
Intervju-undersøkelsen.
Innledn i nq.
Intervju-undersøkelsen tok sikte på å kartlegge sluttbrukernes
eller saksbehandlernes brukerbehov ved Instituttet for den
informasjon som finnes i instituttets eget bibliotek, arkiv,
m.v. Se vedlagt intervju-skjema.

tesultatet av undersøkelsen.
- 9 -
I.1' Alle gruppene untatt Feltundersøkelse har behov for
infonrasjon som finnes i instituttets eget bibliotek, arKiv,
m.v. Mministrasjonsgruppen faller i en slags mellomstilling,
fordi gruppa stort sett bare har behov for informasjon av
administrativ karakter.
ARBEIDSROTI NE
Arbeidsrutinen for hvordan man går fram for å finne relevant
informasjon til en sak, er avhenqig av saksområdet. Grovt sett

- 10 -
TO av gruppene, Fundamentering og Utstyrsutvikling, har en
informasjonssøkings rutine av litt mer spesiell karakter. Se
om dette ander punkt 45. Spesielle brukerbehov.
3. Interne forskningsprosjekt.
te interne forskningsprosjektene skiller seg ikke noe spesielt
ut fra arbeidsrutinen til de eksterne oppdrag. Den største
forskjellen ligger stort sett i at man ikke har så trang
tidsramme ved de interne forskningsprosjekter. Dette gir seg
utslag i lengre informasjonssøking og i større
informasjonsmengde. Det henvises derfor til punktene under 2.
6 . Manuskript skrivingen.
Når det gjelder skrivingen av manuskriptet, så blir dette
maskinskrevet av noen saksbehandlere, noen håndskriver det,
mens enkelte bruker diktafon.
Hi/or stort antall av saksbehandlerne ‘tom bruker
kontorpersonalet til å maskinskrive manuskriptet er derfor
vanskelig å si på grunnlag av undersøkelsen fordi denne ikke er
omfattende nok.
7. Saiimendrag i oppdragsrapporter.
Hvis oppdragsrapporten har et sanmendrag, så lages disse av
saksbehandlerne selv.
8 . Sanmendrag i interne rapporter og alminnelige rapporter.
Ikke alle saksbehandlerne lager sanmendrag til disse
publikasjonene, selv om det etter hvert er meningen at alle
typer rapporter skal begynne med et "hovedbudskap".
9. Utfylling av referansesiden ved registrering av rapporter
og interne rapporter til bibliotek.
Denne utfyllingen blir stort sett gjort av saksbehandlerne
selv. Det synes å vapre i unntakstilfellene at bibliotekarene
må gjøre dette.

- 11 -
1 0 . Utfylling av referansesiden ved registrering av rapporter
til NS1.
Spørsmålet skapte litt vanskeligheter. Ffarst fordi noen ikke
visste hva NSI (Norsk Senter for BiformatiKK) var og for det
andre fordi noen unnlot å svare på det. Men ut fra de
foreliggende svarene synes det som om biuliotektet fyller ut ae
fleste.
Noe av det som registreres i NSI (Ft>l'-indeks) foreligger
ikke som rapport. Disse - artikler til konferanser, ol. -
sørger bibliotekarene for å få fylt ut, eventuelt med hjelp av
forfatter.
Kl LDEB RUKEN
11. Viktigste informasjonskilde for faglig ajourføring.
Mår aet gjelder hvilken informasjonsbilde som er viKtigsc for å
holde seg faglig ajour, så var det stor enighet om at
tidsskriftet var viktigst. Deretter kom internasjonale

- 12 -
Ft>r FUndamenteringsgruppen var veiledning rangert på
topp, men dette skyldes vel først og fremst at den hittil
eneste NGI-veiledning nettopp omhandler pelefundamentering.
Den informasjonskilden som brukes mest ved løsning av
interne forskningsprosjekter, syntes å være fagbøker, kolleger,
NGI's interne rapporter og tidsskrifter. Videre fulgte NGI's
rapporter og internasjonale kongresser/kongress-referat
(proceedings) .
I NPORMASJONS SØK1NGE N
14. Det normale informasjonsbehov.
Behovet for å søke informasjon i bibliotek kan betegnes som
middels, selv om behovet varierte fra intet til stort.
Behovet for å søke informasjon i orginalarkivet lå et
sted mellom middels og lite. Dette må vel også ses på bakgrunn
av at man normalt ikke vil ha noe å gjøre i orginalarkivet hvis
rapporten ellers er tilgjengelig.
Behovet for å søke informasjon i rapport- og saksarkiv
var middels, selv om det også her varierte.
middels.
middels.
Behovet for å søke informasjon hos kolleger var over
Behovet for å soke informasjon eksternt lå mellom lite og
15. Søking tilbake i tid.
Ftor NGI-arbeider (oppdragsrapporter, rapporter, interne
rapporter, NGI-publikasjoner, ol.) søktes det ca. 10-20 år
tilbake i tid.
Ft>r fagbøker varierte søkingen fra 10 år tilbake i tid
til i ekstreme tilfelle å gå helt tilbake til 1920, dvs. ca. 60
år tilbake i tiden.
Ftor tidsskrifter søktes det ca. 10-20 år tilbake i tid.

- 13 -
16. Tidsbruk pr. uke til informasjonssøking.
N5r det gjaldt hvor lang tid pr. uke som brukes til
informasjonssøking, så varierte den veldig. Den kunne variere
fra 0 til over 15 timer avhengig av hvilken type arbeid man
holdt på med. ten de fleste gruppene mente at 1-3 timer pr.
uke var normalt bruk.
17. Pordeling av søketiden.
Tiden til søking fordelte seg slik:
a) Bekreftelse på at kilden er korrekt anvendt ca. 10% av
tiden.
b) Søking etter endringer i allerede kjente kilder ca. 20% av
tiden.
c) Søking etter ny og ukjent informasjon ca. 70% av tiden.
Men også her varierte fordelingen fra gruppe til gruppe.
18. Kortvarig og langvarig oppdrag eller prosjekt.
Den ene halvparten av gruppene mente at det hadde betydning for
informasjonssøkingen at oppdraget eller prosjektet var
kortvarige eller langvarige. Den andre halvparten mente
derimot at det hadde ingen betydning.
slik:
De som mente at det hadde betydning, begrunnet forholdet
Hvis oppdraget er kortvarig, blir det ofte ikke tid til
informasjonssøking, noe som imidlertid kan være av
vesentlig betydning.
Ffar kortvarige prosjekt har man dårligere tid og mindre
penger til rådi^net. Stor grad av informasjonssøking vil
fordyre disse i for stor grad.
Ft>r et mer langvarig prosjekt vil man avsette mer tid til
å fordype seg i problemene, finne nye løsninger, etc.,
dvs. en informasjonssøking vil normalt bli første skritt.
19. Tidligere forskningsarbeid et problem.
De fleste syntes å være enige om at det var et problem å finne
ut hva som var blitt gjort av forskningsarbeid på NGI innen et
spesielt onråde tidligere, selv om noen mente dette bare var et
problem av og til.

- 14 -
Alle var enige om at det ville være ønskelig med et
gjenfinningssystem for NGI's forskningsrapporter.
20. CVersikt over andre gruppers arbeid.
Gruppene syntes de hadde liten eller ingen oversikt over hva de
andre gruppene arbeidet med. Og alle gruppene var enige om at
det var ønskelig å ha denne oversikten.
21. Tilgjengelighetsfaktorene avstand og tid.
TO av gruppene i Ft>rskningsveien, skred og fundamentering,
mente at de hadde latt være å søke etter informasjon i
biblioteket p.g.a. avstanden kontor-bibliotek var for lang -
ca. 1 km.
Eii annen gruppe oppga at den hadde latt være å søke i
saksarkiv |f jernarkiv) , p.g.a. at avstanden var for lang - også
her ca. 1 km.
Når det gjaldt tidsfaktoren, så mente en gruppe at den
hadde latt være å søke etter infornasjon i biblioteket fordi
tiden til å finne informasjon p.g.a. uoversiktelighet og for
vanskelig søkeinngang ville bli for lang - ca. 1 time.
Qi annen gruppe lot være å søke i rapport og
oppdragsarkiv fordi tiden til å finne informasjon p.g.a.
uoversiktelighet og vanskelig søkeinngang ville bli for lang -
ca. 1/ 2 -time.
Eli kombinasjon av avstand og tid var også årsak til at en
gruppe delvis lot være å søke i saksarkivet. Dette var delt og
lå dels 2-10 meter fra kontor og dels 4 etasjer ned.
Tidsmessig mente denne gruppen at 20 min var lang tid å bruke
pa søkingen.
De to gruppene i Porsknirjgsveien mente også at en
kombinasjon av tid og avstand var en årsak til at de ofte lot
være å søke etter informasjon i biblioteket.
20. Hyppigst anvendt søkeinngang.
Naen grupper mente at søking pi emneord eller stikkord ble
hyppigst anvendt, mens andre holdt på identifikasjoner, f.eks.
forfatternavn og/eller tictel.

- 15 -
2 1 . fteterialets form fra søkingen.
Her varierte svarene slik at man ikke kan få fram noe ontydig.
22. Materialets ønskede form fra søkingen.
Her varierte også svarene, men de fleste ville ha sajmvndrag
eller fulltekst.
23. Hvor hurtig trenger man informasjonen.
Hurtigheten på informasjonen som trengs for å løse normale
eksterne oppdrag viste at i biblioteket gikk det mellom et par
timer til ca. en dag, mens det i arkivet kunne variere.
Gruppenes egne arkiv er selvbetjente, så der kan man få
informasjonen umiddelbart, forutsatt at materialet var "inne".
I oppdragsarkivet kunne det ta lengere tid p.g.a.
utilfredsstillende gjenfinningsmuligheter.
De interne forskningsprosjektene skilte seg ikke
vesentlig ut fra det som er sagt over om eksterne oppdrag, så
det vises til det overnevnte.
24. Hvor hurtig har man behov for informasjonen.
Hvor hurtig man hadde behov for informasjon ved løsning av
normale eksterne oppdrag var varierende. Naen grupper mente
umiddelbart, mens noen var tilfreds med en uke.
Ftor de eksterne forskningsprosjektene viste svarene at
man ikke hadde behov for informasjon hurtigere enn en dag.
25. Behov for umiddelbar informasjon.
De fleste mente at de bare av og til hadde behov for umiddelbar
inforiTBSjon ved eksterne oppdrag, mens noen mente de hadde
dette regelmessig.
For de interne forskningsprosjektene var dette mer
sjelden, selv om noen mente at det nok av og til kunne -ære et
slikt behov.

RELEVANSVURDERIfCEN
- 16 -
26. Relevansvurdering ut fra forfatternavn og/eller tittel.
De fleste mente at de ofte greide dette. Mens noen mente at de
av og til greide det.
27. Relevansvurdering ut fra emneord eller stikkord.
Litt over halvparten mente at de ofte greide det. Resten mente
at de av og til greide det.
28. Relevansvurderinq ut fra sanmendrag.
De fleste mente at de ofte greide det, mens noen mente at de
alltid greide det.
29. Relevansvurdering ut fra dokumentets fulle tekst.
Alle mente at de alltid greide det.
30. øisket form på materialet m.h.t. en effektiv
relevansvurdering.
De fleste syntes at materialet fra søkingen burde være et
sammendrag av kilden.
FAGARKIVET
31. De mest brukte arkivalene.
De fleste syntes å være enige om at både rapport- og saksarkiv
ble mye brukt. Dessuten var alle enige om at orginalarkivet
ble minst brukt.
32. Søk’rtg i arkivene.
Cte fleste utførte søkingen mest selv, mens noen bare søkte litt
selv. w5r de ikke søkte selv, så var det arkivarene som gjorde
det.

33. FSct-f inder-systemet.
- 17 -
De fleste visste hva fact-finder-systemet var, men noen i
M3-gruppa visste ikke det. Dette kan forklares med at oo har
sitt eget system.
De fleste som visste hva fact-£inder-systemet var, hadde
aldri brukt systemet til søking etter tidligere eksterne
oppdrag. Noen hadde imidlertid av og til presva det.
34. Tilfredsheten med søkingsresultatet.
Alle gruppene var som oftest tilfreds med søkingen i fagarkivet.
35. Tilgjengeligheten på informasjonen.
De fleste gruppene mente at man ikke helt tilstrekkelig kunne
nå fram til all den relevante informasjonen man hadde brukt
for. Men noen mente det var tilstrekkelig.
De fleste mente at dette skyldtes at søkeinngangen var
utilstrekkelig. Noen mente også at selve informasjonen var
utilstrekkelig. Dessuten mente enkelte at dette skyldtes at
informasjonen ikke var umiddelbart tilgjengelig, at i enkelte
tilfelle kunne rapporter mangle i rapportarkivet, at hele
saksmappen manglet og at informasjonen var foreldet.
36. Oppgitt søking p.g.a. restriksjoner som skyldes
konf idens iali te t.
Ingen hadde noen gang strandet i søkingen på grunn av
konfidensiell informasjon.
BIBLIOTEKET
37. GBO-DEX-systemet.
Stort sett visste alle hva GEO-DEX-systemet var, men det var
noen som ikke visste det.
Alle som visste hva systemet var, hadde av og til brukt
systemet i søking etter litteratur.

- 18 -
38. Strandet søking med GEO-CEX-systemet.
Flere hadde gitt opp i søkingen med GEO-DEX-systemet. Årsaken
var at man ikke fant relevante stikkord. De forhåndsfastsette
stikkordene inneholdt informasjon som ofte var av en annen type
enn den man ventet å finne. Dette gjorde at det var vanskeliq
“å treffe spikeren på hodet".
39. Den alminnelige bibliotekssøkingen.
Denne varierte fra at den enkelte søkte mest selv og til at man
ikke søkte noe selv, men overlot søkingen til bibliotekaren.
Men de fleste søkte litt selv.
40. Tilfredsheten med søkingsresultatet.
De fleste var som oftest tilfreds med søkingen i biblioteket,
noen var også veldig tilfreds, mens en var alltid tilfreds.
41. Tilgjengeligheten på informasjonen.
De fleste mente at man ikke kunne nå fram til all den relevante
informasjonen man kunne ha brukt for, men at man fikk
tilstrekkelig. ft>en mente at de fikk all den relevante
informasjonen de hadde brukt for.
Årsaken til at informasjonen ikke var tilstrekkelig var
at søkeinngangen var utilstrekkelig, at informasjonen ikke var
umiddelbart tilgjengelig, at publikasjonen manglet i hyllen og
dessuten at publikasjonen var utlånt og at publikasjonen var
foreldet.
BRUK AV EDB
42. Motforestillinger mot bruk av EDB.
Ingen hadde noen særlig motforestilling mot bruk av EDB.
43. ftorventeae problemer med et eventuelt EDB-basert
informasjons- og søkesystem.
Flere mente at det ikke var noen problemer, men noen mente at
problemer ville oppstå.

forventet.
- 19 -
Nedenfor følger noen eksempler på problemer som bl.-
Antar at det vil vise seg en menqde "barnesykdonniri "
(forhåpentligvis ikke kroniske) . Får man bukt med disse
bør EDB bli et godt og hensiktsmessig hjelpemiddol.
Tidkrevende oppstarting og kostbart.
Det kreves at alle følger opp og det kan nok vise seg
vanskelig i arbeidsonme perioder.
Ftorventer at stikkordkarakterisering av kilder vil by på
en del problemer.
Antar at brukerveiledningen ikke vil være god nok. Vi må
enten få hjelp til betjening eller virkelig god
brukerveiledning som er veldig detaljert slik at det ikke
blir problemer for den som bruker den av og til.
44. Biblioteks- og arkivrutiner som er egnet for omlegging til
EDB.
Noen svarte på dette, men svaret var ofte gruppeorientert.
Nedenfor følger en del eksempler på rutiner som mentes å være
egnet for omlegging til EDB.
Litteratursøking, factfinderrutiner og kanskje
orginalarkivet.
Søking på stikkord (emneord) og forfatternavn.
Onlegging av bibliotekets kartotek.
Registrering av NGI's rapporter, notater og brev.
Registrering av tidsskriftartikler, konferanseartikler,
etc.
Registrering av MG-gruppens arkiv over eksterne rapporter.
Skredregister.
45. Spesielle brukerbehov.
tterin Qeoteknikk-gruppen ønsker å ha registreringen av
prøvebeskrivelser og tallverdier fra de forskjellige
laboratorieforsøk på egen database. Dette for å ta ut
forskjellige tabeller, for å plotte forskjellige korrelasjoner
osv., se notat av Per Magne Aas av 5/3-80: "Bruk av Prime i
forbindelse med utarbeidelse av feltrapporter og
lab.rapporter." Det bør vurderes om den EDB-baserte
tekstsøkingen kan benyttes til dette formåi.

- 20 -
Laboratoriet vil ha et system som iran finner igjen
rapporter etter sted og jordtype.
De vil ha en databank for lagring av treaksial forsøk og
skjærforsøk. Denne banken er tenkt kombinert med M3-gruppens
rutineundersøkelser.
Det er også ønske om et sentralt arkiv for lysbilder.
Fundamentering behøver først og fremst informasjon om
tidligere boringer på den spesielle tomten eller i nærheten og
denne type informasjon er det lite av i gruppens eget og andres
arkiv. Det må nevnes i denne samnenheng at Oslo konmune har et
eget system for qienfinning av borehull i Oslo og det sies at
dette virker tilfredsstillende. Når det gjelder resten av
landet, så finnes ikke noe system. Det må også her nevnes at
tørsk Geoteknisk Forening INGF) har nedsatt en komité for å
utrede om å få et gjenfinningssystem for borehull i hele Norge.
Utstyrsutvikling-gruppa har et særlig behov for
informasjon fra utstyrsleverandører.
Mellombrukerne - Biblioteket.
Som informasjonsformidlere var bibliotekarene tilfreds med
biblioteksystemet. Men det var enighet om at på sikt - med
stadig økning i informasjonsmengden - kunne man ikke fortsette
som før.
Biblioteket besto pr. 31/12-1979 av ca. 22.000 bøker og
tidsskrifter og hadde en årlig tilvekst på 505 enheter
(eksklusiv tidsskrifter). I 1979 abonnerte man på 275
tidsskrifter.
Det finnes ca. 50.000 kort i katalogen, og biblioteket
har en årlig tilvekts på ca. 4-5.000 kort.
Manuell emnesøking ble foretatt 68 ganger i 1979.
ffele biblioteket er katalogisert, men man begynte først å
klassifisere fra 1976. Klassifiseringen følger Det
internasjonale geotekniske klassifikasjonssystem HGC) for
geoteknisk materiale og Det universelle
desimalklassifikasjonssystemet (UDK) for ikke geoteknisk
materiale.

- 21 -
Sakesystemet Geodex bygger på Geotechnical Abstracts.
Geotechnical Abstracts er et hefte som inneholder 144
samrendraa (med emneord og klassifiseringssymbol) av
tidsskrifter, konferanseartikler, forskningsrapporter og til
dels en del fagbøker av geoteknisk interesse. Heftet kommer ut
12 ganger pr. år. Søkingen er avhengig av at man velger
stikkord fra de 347 forhåndsfastsatte stikkordene som inngår i
Qeoteciinical Abstracts.
Brukertsnsker.
Biblioteket ønsker å katalogisere ved hjelp av tekstbehandling
og få kortene ferdig utskrevet. (Et biprodukt vil da være
teksten i maskinlesbar stand.)
Biblioteket kunne tenke seg on-line informasjonssøking.
(Dette vil lett la seg realisere hvis katalogiseringen vil sk]e
v.h.a. tekstbehandling, for maskinlesbar tekst er grunnlaget
for opprettelse av en database til dette formål.)
Rå sikt kunne biblioteket tenke seg å legge inn
referanser fra den viktigste litteraturen og et representativt
utvalg av eldre litteratur.
Fra en eventuell systemstart ønsket biblioteket å legge
inn alt som heretter ble klassifisert.
Mellombrukerne - Arkivet.
Arkivets formål er å lagre informasjon om forskningsrapporter
og oppdrag (og brev angående rapporter og oppdrag). Dette
gjøres idag ved hjelp av et kartoteksystem.
Framgangsmåten kan kort Deskrives slik:
1. Den enkelte saksbehandler sender orginalmanus og et
eksemplar av den ferdigtrykte rapport (arkiveksemplaret) til
arkivet for registrering på arkivkort. Dessuten vedlegges et
fotostatkopi av arkivkortet som saksbehandleren har krysset av
de relevante emneordene på. Samtidig sendes et spesielt skjema
til biblioteket.

- 22 -
2. Arkivet registrerer rapporten på et kort som systematiseres
geografisk, dvs. etter fylke, kommune og sted. Gule kort
brukes for rapporter. Grønne for interne rapporter og oppdrag
Ikonfidensielle). Kortet påføres bl.a. generelt
oppdragsmjjuner, hvem som er oppdragsgiver, geografisk kode,
spesielt oppdragsnumner, saksbehandler, grafer eller bilder.
Deretter følger et kort samnendrag, som regel er dette selve
tittelen på rapporten.
Bnneord som forskeren har avmerket på kopien, avmerkes på
kortet og klippes til slik at søking på emneord blir mulig med
fact-finder-systemet. Samtidig registreres rapporten også i
geografisk oppdragsbetegnelsesbok. Her registreres rapporten
etter fylke og komnune (hver kommune har sitt nummer, jfr.
Statistisk Sentralbyrå niuimerbruk) . Registreringen består her
ofte av en kort betegnelse på hva rapporten gjaldt, f.eks. Gu
for grunnundersøkelser, og hva saken gjelder og oppdragsnumner.
3. Kortet legges inn i arkivet på sin plass.
Sek ing i arkivet.
1. Bruker kontakter arkivet. Porteller arkivar hva saken
dreier seg om, dvs. forteller arkivaren hvilke emneord som er
av interesse og eventuelt hvilket sted i komnune A i fylke B
saken refererer seg til.
2. Dreier saken seg om et bestemt sted, ser arkivar først i
sin geografiske oppdragsbetegnelses bok (gir referanse til
oppdragsnumner) .
3. Deretter ser arkivar i kartoteket om det eller de kort er
relevante m.h.t. emneordene. Kortet inneholder også referanser
til grafer og/eller bilder i rapporten. Disse finnes også i
egen journal for tegninger.
4. For tverrfaglig søking kan man også søke på emneord. Dette
gjøres v.h.a. fact-finder-systemet.
5. Når det gjelder de interne rapporter, så nar biblioteket
best oversikt over disse. (De interne rapportene er merket med
brun kant i nedre høyre hjørne.)

Administrasjon.
- 23 -
/tfministrasjonsgruppen er stort sett fornc^d med tingenes
tilstand. Men vil gjerne på sikt flytte lønningsrutinen inn på
egen datamaskin. Denne foregår i dag eksternt.
Mmimstrative saker.
De administrative saker kan inndeles i to:
1. Personalsaker:
- Informasjonen søkes først i eget administrativt arkiv og i
statens personalhåndbok.
- Konfererer med andre intitutters personalledelse.
- Bruker egne lovbøker og i noen utstrekning tidsskrifter og
fagbøker.
2. Mministrative saker forøvrig:
- informasjonen søkes først i eget administrativt arkiv.
- Konfererer med andre institutters administrative ledelse.
- ft>e bruk av lovbøker, tidsskrifter og fagbøker.
KONKLUSJON
Brukerundersøkelsen bekrefter på den ene siden at det
eksisterende informasjonssystemet - med sine begrensninger -
tilsynelatende virker tilfredsstillende. Det er dette systemet
brukerne har til sin rådighet. Det er dette systemet som de
har lært å bruke. Og det er dette systemet som de er vant til.
På den andre siden viser brukerundersøkelsen imidlertid
også at disse begrensninger idag har fått et omfang som gjør at
det eksisterende informasjonssystem på flere vesentlige punkter
ikke lengre er i stand til på en tilfredsstillende og
akseptabel ndte å oppfylle brukernes selvfølgelige behov for
gjennom dette system å kunne
- få en bedre oversikt over de geotekniske informasjonskilder;
- få adgang til all den relevante geotekniske infomasjon som
man har brukt for; og

- 24 -
- ha muligheten for å få denne informasjonen til sin rådighet
innen for en meget kort tidsfrist.
Disse behov er naturligvis mer eller mindre uttalte for
den enkelte bruker, men er som hovedregel avhengiq av brukerens
arbeidsområde og hvor han befinner seg i arbeidet.
De viktigste årsaker til at oibliotek- og arkivsystem
ikke lenger er i stand til å tilfredsstille brukernes behov er
ifølge brukerundersøkelsen følgende:
- dårlige gjenfinninasmuligheter etter de faglige kriterier i
arkivet, og for interne prosjekter er gjenfinningen ikke mulig,
da randklijpingen ikke er gjennomført for disse.
- prosjektene til NG-gruppen registreres ikke i det samme arkiv
som prosjektene fra de andre gruppene registreres i, men
registreres i en bok kalt blokkbetegnelsesbok.
- saksarkivene er spredt p.g.a. plasshensyn.
- informasjonssøkingen i arkiv og bibliotek ble for noen
grupper vanskeliggjort p.g.a. tilgjengelighetsfaktorene avstand
og tid.
- liten oversikt over hva de andre grupper driver med.
- informasjonssøkingen tok lang tid.
- søkeinngangen var utilstrekkelig.
- en del spesielle brukerbehov var vanskelig å tilfredsstille.
Det anbefales derfor at det eksisterende
infonrasjonssystem blir utbedret slik at det blir mulighet for
bedre oversikt over geoteknisk informasjon, bedre adgang og
hurtigere adgang til all relevant geoteknisk informasjon.

I n E omas ~i onsbehove t.
- 25 -
Behovet for informasjon er avhengig av hvor man beflnnrr seg i
arbeidet. Arbeidsrutinen er også innrettet mot dette torhold.
Nedenfor er det forsøkt lagt et diagram hvor den vertikale
aksen betegner informasjonsmengden og den horisontale aksen
betegner tiden.
informasjonsmengde
sanmendrag
referanser og nye
... referanser
. relevans-
. forstudie vurdering
Det videre arbeid.
fulltekst
bruk
av
informasjon
tid
Gjennom brukerundersøkelsen og konklusjonen skulle
kontroll
brukerbehovet ved Norges Geotekniske Institutt være skissert.
Det videre arbeid vil derfor bli rettet mot å forme en
kravspesifikasjon på grunnlag av brukerbehovet.

ØNSKET INFORMASJONSSYSTEM
- KRAVSPESIFIKASJONER
Innledning
- 29 -
inder kartleggingen av brukerbehovet, jfr. det foregående
kapittel, kom det klart fram at det nåværende
informasjonssystemet var beheftiget med en del svakheter. I
denne forbindelse framsatte brukerne også en del krav til et
ønsket informasjonssystem. I dette kapittel vil disse krav bli
r»rmere spesifisert.
Generelle krav til informasjonssystemet
Ftormålet med et informasjonssystem er primert å lette søkingen
etter ønskede opplysninger. Systemet er altså et hjelpemiddel
for søkeren. Ut fra den betraktning må derfor et
informasjonssystem utformes slik at det til enhver tid
tilfredsstiller brukernes behov for informasjon. I prinsippet
bør det oppfylle fire hovedfunksjoner:
- søkefunksjonen, for framfinning av eller henvisning til
kildene:
- relevansfunksjonen, for vurdering av kildene;
- kildefunksjonen, for bruk i forskningsoppgaver eller
oppdr aqene.
- varslingsfunksjonen, for å varsle om nye kilder som
tilføres systemet.
Disse fire funksjonene er ikke alle avhengig av de samne
faktorer. Søkefunksjonen kan være tilfredsstillt med søking på
stikkocd. Det samme gjelder til en viss grad

- 30 -
relevansvurderingen. Men de fleste mente at et sanmendrag
ville være mer ideelt både når det gjaldt søkefunksjonen og
relevansvurderingen. ror kildefunksjonen var man stort sett
avhengig å ha materialet in extenso, dvs. den fulle tekst.
TOr å oppfylle de fire nevnte funksjoner, bør det stilles
fire krav til informasjonssystemet:
- mulighet til rask søking i arkiv og bibliotek;
- mulighet for å finne alle eller så godt som alle
relevante dokumenter i arkiv og bibliotek;
- mulighet til å lese dokumentenes originale tekst.
- mulighet til å varsle om nye kilder som tilføres
systemet.
Ut fra de kravene som er stillt ove' og de som kom fram i
det foregående kapittel er alternativet til det nåværende
informasjonssystemet et edb-basert system. Utformingen av et
edb-basert system skjer enklest ved at man i størst mulig
utstrekning utnytter det eldre "systemets", dvs. det nåværende
systemets oppbygning, dvs. at man stort sett aksepterer det
eldre systemets inndata og utdata. Det eldre systemet kan
dermed konverteres til et nytt system.
Konverteringen vil innebære at løsningen av visse problem
stort sett begrenses til en ombytting av ressurser (bruk av
edb-teknologi), mens forutsetningene ellers kopieres fra det
nåværende system. Dette vil innebære at det allerede
registrerte materiale, kan danne utgangspunktet for
produksjonen av tekst i maskinlesbar form. Således vil man ved
å innføre et EDB-basert informasjonssystem eliminere eller
redusere en del av de svakheter som er påpekt i del 1 , særlig
gjelder dette manglende søkeinngang f.eks. i arkivet, manglende
oversikt over geoteknisk informasjon og/eller stort tidsbruk
for å finne fram til den nødvendige informasjonen.

- 31 -
Instituttets arkiv- og biblioteksamling
Et viktig spørsmål man må stille seg er, hvilket materiale,
dvs. hvilke kilder, skal informasjonssystemet omfatte?
Sagt på en annen måte: Skal de edb-baserte systemet omfatte
alt nåværende materiale eller skal dette avgrenses?
Skal informasjoassystemet ha en høy coveraqe eller
dekningsgrad (coverage behandles i eget avsnitt), må mest mulig
geoteknisk materiale omfattes av systemet, dvs. at
dokumentsamlingen fra det nåværende bibliotek og arkiv bør
anvendes i et nytt edb-basert system.
\telger man imidlertid å avgrense nåværende materiale, kan
flere avgrensningsmåter anvendes. Parst og fremst kan man
benytte seg av et representativt utvalg. Men velges et
representativt utvalg er det av helt sentral betydning at de
kilder som gjøres tilgjengelig gjennom systemet utgjør et
representativt utsnitt av brukernes totale informasjonsbehov.
Bi slik avgrensningsmåte krever at instituttet må ha vel
kvalifiserte folk til å foreta det representative utvalg.
Qi annen avgrensningsmåte er å bruke tidsfaktoren.
Brukerundersøkelsen viste nemlig at NGI-arbeider, dvs.
oppdragsrapporter, interne rapporter, ol., ikke var av så stor
interesse for brukerne når de ble eldre enn 20 år. Det samme
gjaldt forøvrig også for tidsskrifter. NSr aet gjaldt fagbøker
så var de aktuelle yngre enn 10 år, mens de eldre kunne være
aktuelle hele 60 år tilbake i tiden.
Bi slik avgrensningsmåte er lett å gjennomføre, for tid
er en avgrensbar størrelse.
Min konklusjon er at den beste løsning vil være at ingen
avgrensning gjøres i den nåværende dokumentsamling, slik at
denne ogsi blir representert i det nye edb-baserte systemet.
Når arkivets og bibliotekets dokumentsamling skal
beskrives, må man karakterisere to aspekter ved den:
- Ftor det første dokumentenes utforming, og hvordan de
tre hovedfunksjonene dokumentet skal tjene ivaretas:
kildefunksjonen, relevansvurderingen og søkefunksjonen.
- For det andre dokumentsamlingens egenskaper som bl.a.
omfatter begrepet coverage.
I de følgende avsnitt vil disse aspekter bli tatt opp.
H vedlecg V vises e.T modell av biolioteket og oecs mil30 og en
av ar

GenereJt om dokumentutforming^
Ulike former for dokumenter
- 32 -
Dokumentene i et informasjonssystem representerer naturlig
avgrensede datamengder, som regel tekster. De originale
teksters karakter og informasjonssystemets bruksområde kan
danne utgarvqspunkt for oppstilling av 6 grunnformer for
tekstenes representasjon (dokumentsurrogatene) i systemet:
1. Identifikasjonskode (f.eks. oppdragsnunuier) kombinert
med en annen (f.eks. stedsnavn). Koden tjener identifisering
eller lokalisering av et dokument når dokumentets
opp6 lagsnøkkel er kjent. Denne representasjonsform er brukt
bl.a. i det manuelle inngangsregisteret til arkivet.
2. Stikkord eller emeord (i tillegg til en entydig
identif ikarjon) . Stikkordene kan vare tilfeldig valgt ut fra
originaldokumentets tekst, men vanligere er at de er plukket ut
i henhold til en tesaurus. Tusaurusen binder stikkordvalget,
jfr. f.eks. Qeotechnical Abstracts 347 forhåndsfastsatte
stikkord. Stikkordene muliggjør således en søking eller leting
etter dokument uten at søkeren behøver å kjenne til noe fast
oppslagsknterium. Stikkord er en hyppig brukt form både i
manuelle biblioteksystemer og i datamaskinelle
1 i tteratur søkesystemer.
3. Sainnendrag gir en beskrivelse av originaldokumentet.
Saimendrag kan være stikkord utbygget i korte setninger, gjerne
telegramstil. Mens stikkord eller emneord kun kan antyde hva
originaldokumentet kan omhandle, bør sanmendrag være så
fullstendig at den eksplisitt angir dokumentets område.
Sanrondraaet tjener da som grunnlag for søkerens
relevansvuroering. Man kan skille mellom tre typer av
sammendrag:
1) Deler av avsnittet bygger i store trekk på Sverre lyslands
"Rettslig datamaskinbasert informasjonssystem hos
Ftirbrukerorbudsmannen" rapport fra prøvedriften NORIS (25)
skriftserien JUS og EDB nr. 39, Oslo 1979, s. 132 ff.

- 33 -
- informative samnendrag forsyner leseren med kvantitativ
og kvalitativ informasjon fra originaldokumentet, dvs.
at sanmendraget kan erstatte dette.
- beskrivende sarnnendrag beskriver hva som vil bli funnet
i originaldokumentet, men inneholder lite data.
- kritisk sanmendraq gir leseren samnendragsskriverens
vurdering og mening.
I motsetning til stikkordsformen tar ikke sanmendraget
sikte på å plassere dokumentet etter noen bestemt systematikk.
Samnendrag brukes ofte i kombinasjon med stikkord eller
emneord: Eksempler er Artikkelindeks (utgis av Norsk senter
for informatikk) og Geotechnical Abstracts.
4. Fteferat representerer vanligvis en forkortelse og en
omskrivning av originaldokumentet. Det primære siktemål er å
referere nokså fullstendig hva originalkilden omhandler.
Referatets formål blir således å substituere kilden. Brukeren
gis ikke bare et grunnlag for relevansvurderingen, men systemet
muliggjør direkte selve kildeutnytte1sen. Referat som
dokumentform er aktuelt når selve kilden er uegnet for original
gjengivelse i systemet, fordi den i utpreget grad er heterogen,
fordi den ikke er representert i skrift, eller fordi de enkelte
originaldokumenter ikke utgjør noen egnet dokumentenhet for det
datamaskinelle system.
5. Utdrag av originaldokumentet er en måte å gjengi den
originale tekst på. Utdrag synes å være en aktuell form når
det er særlig ønskelig å substituere originaldokumentet i en
litt forkortet versjon uten vesentlig merarbeid til omskriving
og nyregistrering. Et typisk bruksområde antas da å være der
systemet ikke skal tjene dokumentsøk ing [eks.
1 itteratursøking), men saksseking og hvor sakens materielle
innhold kan finnes reflektert i flere tekster, typisk
brevtekster. I dette bruksområdet kan man derfor bedre tale om
en dokumentform som substituerer sak og ikke dokument.

- 34 -
6 . Den siste og mest omfattende dokumentform er
originaldokumentets tekst gjengitt i systemet in extenso
(autentisk tekst, fulltekst). Denne form er aktuell for
kortere og nokså homogene tekster, særlig hvis tekstene er
maskinlesbare. Denne form ville ikke passe for lengre
utredninger og bøker, for disse ville bli for lange og
uhensiktsmessige dokumentenheter i et informasjonssystem.
Dokumentformer og systemtyper
valg av form for dokument får avgjørende innflytelse
systemets funksjon som hjelpemiddel for brukeren. 1 prinsippet
skiller man mellom systemer som henviser brukeren til selve
informasjonskilden (oppslagssysterner) og systemer som
presenterer informasjonskilden eller et kildesubstitutt for
brukeren *'

- 35 -
Mikroformsystemer ventes å få øket anvendelse etter hvi-rt,
spesielt på områder hvor dataregistrering og lagring pA
datamaskinlesbart medium faller kostbart, f.eks. på grunn av
datavolumet.
Krav til dokumentutformingen ved instituttet
Den geotekniske informasjonen finnes som kjent stort sett i de
to oppslagssystemene - bibliotek og arkiv, dvs. system som
henviser til hvor informasjonskilden finnes eller er plassert.
Bibliotekets opp6 lagssystem består som kjent både av
katalogiserte og klassifiserte Ifra 1976) kort, mens arkivets
oppelagssystem stort sett består av fact-finder kort.
dunnlaget for hvilken type informasjon man skal
registrere i systemet linput), er avhengig av det krav som
stilles (output) . Sagt på en annen måte er det spørsmål om
hvilke svar man qua bruker vil ha. Som bruker vil man først og
fremst ha svar på de spørsirål som saken reiser, dvs. hvilke
geotekniske problemer som skal løses.
Som kjent oppfyller ikke det nåværende systemet disse
krav fullt ut, selv om informasjonssystemet tilsynelatende
virker tilfredsstillende.
Når man vurderer innføringen av et edb-baset system for å
effektivisere bibliotekets og arkivets søkefunksjon, står man
over for flere valg. Men det er viktig 5 peke på at valg av
dokumentutforming er mer avgjørende enn valg av søkesystem.
For dokumentutformingen er avgjørende for hvilke typer
informasjon man ønsker å kunne søke på. Dessuten er
dokumentutformingen viktig hvis biblioteket ønsker å kunne
sortere informasjonen fra katalogkortene maskinelt, f.eks.
referansedel sortert etter registreringsnummer, systematisk
register sortert etter f.eks. UDK-nunmer, emneregister sortert
etter stikkord, forfatternavn sortert i alfabetisk rekkefølge,
osv., for et sorteringsprogram er avhengig av at dokumentene er
enhetlig formet.

- 36 -
Rarst og fremst må den informasjon som skal registreres
oppfylle søkefunksjonen. Dernest må informasjonen oppfylle
relevansvurderingen. Og tilslutt må informasjoner gi en
henvisning t;il hvor den autentiske tekst, dvs.
informasjonskilden, er plassert eller finnes. Problemet blir
med andre ord hvordan man skal utforme dokumentet for å
tilfredsstille brukernes behov for infornasjon.
I informasjonssystemet skal bibliotekets og arkivets
dokumenter representeres ved et surrogat. Dette surrogatet må
utformes, dvs. man må velge, og vanligvis manuelt produsere, en
representasjon av dokumentet som gjar effektiv søking mulig.
\ted dokumentutformingen er det selvsagt en fordel om man
kan unngå manuelt tilleggsarbeid ved utformingen av et surrogat
for søkingen. Dette kan oppnås hvis man kan utnytte et
allerede foreliggende surrogat. I praksis er da det eneste
alternativ katalogkortene og fact-finder-kortene i den form de
foreligger. Nsdenfor vil dette bli nærmere belyst.
Biblioteket
Bibliotekets dokumentsamling vil jeg dele inn i tre
delsamlinger:
- geoteknisk faglitteratur
- annen faglitteratur
- Geotechnical Abstracts
Spørnalet blir hvordan surrogatene i disse tre
delsamlinger ivaretar de tre hovedfunksjonene et dokument skal
tjene.
Geoteknisk faglitteratur
Nedenfor er det skissert et katalogkort på geoteknisk
faglitteratur.
Geoteknik, (2)
A 04/C 00/D 00
Hansbo, Sven
Jordmateriallåra.
Sthm, AW3/GERBERS, 1975. 218s., ill.
(Geoteknik, (2))
"Litteratur och referenser" etter hvert kap.
Ser., 3 syst. NGI 76:273

- 37 -
Opplysningene på kortet kan inndeles i flere kategorier, l>l.a.
- klassifiseringssymbol (IGC)
- forfatter
- tittel
- bibliografiske opplysninger
- lapenumner
Søkeinngangen på den geotekniske faglitteraturen er
normalt forfatter, serie og lærebok. Det er altså tale om ren
fakta-søking.
Søkefunksjonen kan sies å være oppfylt, mens de andre
funksjonene ikke er det. I et edb-oasert system vil den sanme
informasjonsmengden også åpne muligheten for referansesøking,
bl.a. ved at tittelen kan gysies søkbar, dvs. at hvert ord i
tittelen kan bli et søkekriterium. Men en omlegging til edb
har ikke noe å bety for de andre funksjonene som et dokument
skal tilgodese.
Annen faglitteratur
Nsdenfor er det skissert et katalogkort på annen faglitteratur.
015(482.1)
Soimerfeldt, W.P.
Norges topografi: Oslo. Bibliografisk
fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk
litteratur.
Ob Io , ESbritius, 1939. IX, 398s.
ftorsk bibliografisk bibliotek, b. 3, nr.
4)
Ser. NGI 64:698
Opplysningene på kortet kan inndeles i flere kategorier, bl.a.
- klassifiseringssymbol (UDK)
- forfatter
- tittel
- bibliografiske opplysninger
- lapenumner
Søkefunksjonen vil være oppfylt, mens de andre
funksjonene - relevansvurderingen og kildefunksjonen - ikke er
oppfylte.
Også her vil antall søkekriterier øke ved konvertering
til et edb-basert system.

Geotechnical Abstracts
- 38 -
Nedenfor er skissert et kort fra Geotechnical Abstracts.
G A I H . B B ]
K ln a m a lle a l c h a ra c t e rs of m u d d o w i c o n tro l m s i i u r t i
Caratier! cln em aticl dalle co la la : Intervene dl eiabllizzanone (Italian)
O ’E lla. E.
R tv I Lai G o o ta c n . 13(1179] N o 2. p p 122— 138. 6 flfl.. 2 l a b . 36 t e l
A S y n th e tic illu stra tio n la g iv e n of lh a m am a la m a n ia of caa n a w h e re th e m u d flo w a o f
the ' m a n m o v e m e n t' type are b a ck e d by t u H lc ia n t e v id e n c e T he a v e r a g e d is p la c e m e n t
ra te a o f n e e d y m u d flo w a la ll w ith in the 0 1 - 2 5 m /year ra n g e . lha m m in u m r a t e s o f
ih e tra n a ia n t m u d flo w a ra n g e be tw een 0.2S and 21 m/h The d is p la c e m e n t ra te of
m u d flo w a o f ih e 'm a a a m o ve m e n t' ty p e ia a fu n ctio n of tim e an d a p a c e W ith a p a ce ,
the d la p la c e m e n t rate v a n e s a lo n g the a x is o f th« mudflow*, w ith th e c r o s s s e c tio n and
w*nh the d ip o f ih e m udftow ch a n n e l T ra n s v e rs e ly . tha ra te n g re a t e r in the c e n tre than
it ia at th e b o rd e rs an d the ira n d o f tha ra te w ith d e pth d e p e n d s on the m e c h a n is m o f
the m o v e m e n t, thia c a n be due to eith e r « h e a rin g al the b aae o< to c r e e p p r o c e s s e s or
to both W ith lim e , the d isp la c e m e n t ra le of ih e a ie a d y mudflewi v a n e s ih ro u g h o u l ihe
y ear, w h c r a n the a v e ra g e y e a rly ra le is a fa irly c o n sta n t figu re , th e re appeal a to ba
n * re la tio n b e tw e e n th e a v e ra g e y e a r ly rate and the a v e ra g e dip o f tha m u d flo w
c h a n n e l.
la n d s lid e / d e fo rm a tio n / a n d y s ia I o n tJca l »u rfa ce i tim e factar / b ib lio g ra p h y
Opplysningene Få kortet kan inndeles i flere kategorier.
- løpenumner
- klassifiseringssymbol
- tittel
- forfatter
- bibliografiske opplysninger
- sanrnendrag
- stikkord
Både søkefunksjonen og relevansvurderingen er ivaretatt av
surrogatet. Cpplysningene er strukturerte og passer goot som
dokumentform i et edb-basert søkesysten. I falge
brukerundersøkelsen var det en slik dokumentform brukerne
•nsket som surrogat i søkesystemet. Kortet kan konverteres
uten noen tilleggsutforming. En sortering av ønskede register,
f.eks. stikkordregister, systematiske register, ol., er også
mulio ut fra dokumentets form.

- 39 -
De overnevnte opplysningene kan brukes i et
registreringsskjema for opprettelse av nye surrogat.
Lapenunrner
Tittel
Ftorfatter
Bibl.oppl.
Sarrmendrag
Stikkord
Jjüass i f iser in

- 40 -
Referanse-søking er selvsagt også mulig. Men hvorvidt
dette er tilfredsstillende, vil ikke først og fremst bero på
det anvendte søkesystem, men på antallet brukte emneord i
tittelen. Tittelen er nemlig den eneste type opplysninger i
katalogkort til geoteknisk faglitteratur og annen faglitteratur
som beskriver dokumentets innhold.
Ut fra betraktninger om søkesystemets effektivitet, så
vinner man ikke noe i å registrere minst mulig tekst fra
dokumentet, selv om de fleste brukere ville være fornøyd med
opplysninger om forfatternavn, altså den rene fakta-søking.
De justeringer som kan være aktuelle er (1) bruk av flere
emneord, eller (2) bruk av sammendrag eller å bruke den
dokumentformen som Qeotedinical Abstracts anvtnoer.
Arkivet
Arkivet er på samne måte som biblioteket et oppbevaringssted
for dokumenter. Fbr dei skal de erfaringer som vinnes gjennom
eksterne oppdrag og interne forSKningsprosjekter, samles og
systematiseres.
Arkivet skal også kunne dokumentere de handlinger som
instituttet utfører. Dette gjøres idag ved hjelp av et
kartoteksystem. Men for at arkivet skal fungere slik, må
instituttet holde god oversikt over innholdet i arkivet
(arkivaliene). Et krav må være at denne oversikten sikres ved
at
- dokumentene ordnes og plasseres etter et
klassifiseringssystem (arkivnøkkel)
- opplysninger om dokumentene registreres etterhvert som
de komner inn med henvisning til arkivnøkkelen.
A registrere opplysninger om dokumenter bør innebære

- 41 -
a) journalføring. Det vil si en kronologisk
registrering av opplysninger som
- journalnunmer
- oppdragsgiver
- geografisk kode
- delnuimer
- saksbehandler
- grafer oq/eller bilder
- referat
- stikkord
b) Ffering av opplysninger (eventuellt de sanne) i
tilleggsregistre, f.eks. etter geografisk kode, emne, osv.
Man bør finne igjen dokumenter i arkivet ut fra
- arkivnøkkelen
- journalen
- hjelperegistre
Hvis man holder oversikt over arkivalene på denne måten
er det også mulig å
- styre og ha kontroll med de forskjellige prosjekter,
blant annet med hvem som for øyeblikket har et prosjekt
og dessuten de forskjellige prosjekters forhold til
tidsfrister.
- ha fysisk kontroll med arkivet, ved
- utlin
- kassasjon
- avlevering til Riksarkivet.
Registreringen har altså stor betydning for de andre
funksjonene i arkivet, som for eksempel søkefunksjonen, styring
og kontroll av de forskjellige prosjekter og fysisk kontroll
med arkivet.
Ved å ta i bruk edb i arkivet vil disse oppgavene løses
bedre og med mindre arbeid, særlig gjelder dette
- journalføring
- gjenfinning av dokumenter
- styring og kontroll med de forskjellige prosjekter
- fysisk kontroll med arkivet.

- 42 -
1 et arkiv basert på edb, vil journalføringen
gjennomføres ved at opplysninger blir registrert ved hjelp av
en dataskjerm. Journalen vil bli framstilt naskinelt. Gjennom
eget søkesystem kan man finne igjen opplysninger om
journalførte dokumenter. Det vil også være mulig å lage egne
rapporter til hjelp for styring og kontroll med de forskjellige
prosjekter og til fysisk kontroll med arkivet.
I et edb-basert system ønsker brukerne å søke på de sanme
typer opplysninger som man har muligheter til i det nåværende
systemet. Bi annen sak er at mulighetene blir større selv om
de registrerte opplysninger er de samme i de to systemene.
Dokumentutformingen ved arkivet
Selve utformingen av dokumentet i arkivsystemet er viktig.
Arkivets dokumenter er stort sett representert ved et
fact-finder kort (surrogat) som er utformet slik at man kan
søke på et geografisk kriterium, på prosjekt- eller
oppdragsnumner og på stikkord. Det sist nevnte søkekriterium
har vært problemet i det nåværende arkivsystem, jfr.
brukerundersøkelsen.
Ved dokumentutformingen er det en fordel om man kan unngå
manuelt tilleggsarbeid ved utformingen av surrogatet for
søkingen. Dette kan oppnås ved å utnytte et allerede
foreliggende surrogat. I praksis er da det eneste alternativ
fact-finderkortene i drn form de foreligger.
Nedenfor er det skissert et fact-finderkort.
74025 Heistaa Renseanlegg 805
Eidanger
v/ EOrsgrunn Ing.vesen
3/9-74 IMow.Amundsen) 001-010
Prøvetagning og stab.beregninger. Markarb. v/Qeoteam.
løsmasser fra 0,5 til 4,7 m, mens i Syd mer enn 12 m.
Sandig og leiringsilt, antatt finsand med en del
grus på større dyp. W = 25-30 %.
Stab.beregninger for oppfylling til kore + 3.
Brev 19/4-74 til Ing.vesenet. Pristilbud (25/30000)
Brev 3/2-75. (G. Aas/A. Mow.-Amundsen) 011-012
VUrdering av fundamenteringsforhold. Alternativ I og II
Brev 13/5-75 (Aas/Mow.-Amundsen)
Måling av setmnaer og poretrykk.

kategorier:
- 43 -
Opplysningene på fact-finderkortene kan oppdeles i flere
- oppdrags eller prosjektnunror
- oppdragsgiver
- geografisk kode
- deloppdrags eller prosjektnummer
- dato
- saksbehandler
- grafer og/eller bilder
- referat
- avsendte og mottatte brev
- stikkord (disse er avmerket i randen på
fact-finderkortet - som utgangspunkt kan man bruke stikkord fra
"Keywords for Qsoteciinical tostracts" med tillegg.
Ffect-finderkortene tilfredsstiller søkefunksjonen og til
en viss grad også relevansvurderingen.
De overnevnte opplysninger kan brukes til å lage et
registreringsskjema som gjør at surrogatet utformes mes mulig
likt det nåværende fact-finderkort.
ftdenfor er skissert et forslag til registreringsskjana.
Journalnummer " T Geoqrafisk kode
Oppdragsg iver
Delnumner *~| Dato |
Saksbehandler
ttaf/Biider
Ifeferat
k e v
Stikkord

Dokumentsamlingens egenskaper
Qpverage
- 44 -
CDverage eller på norsk dekningsgrad defineres so«n en
betegnelse på hvor stor del av det totale antall dokumenter en
gitt bruker eller brukergruppe har behov for og som tilbys av
et bestemt informasjonssytem. Høy coverage vil si at
instituttets arkiv- og biblioteksamling inneholder en stor del
av de dokumentene brukeren trenger.
Er informasjonssystemets coverage lik 1, vil det si at
dokumentsamlingen inneholder alle de geotekniske dokumenter
brukeren trenger. Qnpirisk fastlegges coverage ved å finne ut
hvor mange dokumenter innen systemet som er relevante for en
bestemt forespørsel i systemets dokumentsamling |R ).
Deretter fastlegges si hvor mange dokumenter som totalt er
relevante for den sanme forespørsel (Rfc). Coverage vil så
kunne beregnes som forholdet mellom Rg og Rt, hvor coverage
er lik 1, hvis R =r .
s
imidlertid er det knyttet store praktiske vanskeligheter
til å fastslå coverage empirisk, derfor vil man ofte bare
uttrykke coverage som en mening hos brukerne: Man fastslår
systemets coverage ved å spørre brukerne hvorvidt de ofte må gå
utenfor systemet for å finne relevante dokumenter.
Ifiølge brukerundersøkelsen synes instituttets coverage å
være hey, men på grunn av lite effektivt søkesystem komner
dette ikke brukerne fullt til gode.
Det er viktig å huske på at når man oppretter et
EDB-basert informasjonssystem, så må man begrense
dokumentsamlingen minst mulig, slik at brukernes behov kan bli
tilfredsstillt.
Recall/presisjon
Definisjoner på de to uttrykkene er:
- Ftecall (gjenf inningsgrad): andelen av de relevante
dokumentene i arkiv og bibliotek som er funnet.
- Presisjon: andelen av de funne dokumenter som er
relevante.

- 45 -
neca]1 og presisjon måler informasjonssystemets
effektivitet og uttrykkes i prosent. Har man i et
litteratursøk funnet alle relevante og ingen irrelevante
dokumenter, er bådp recall og presisjon for dette søket 100%.
presisjon
Fbrsøk har vist at presisjon faller med økende recall og
motsatt, at presisjon øker med fallende recall.
At recall måler systemets evne til å finne relevante
dokumenter, beror på dokumentenes søkefunksjon og de
tilgjengelige søkemekanismer.
Dokumentutforming og systemegenskaper - funksjonell effektivitet
Søkefunksjonen
Et informasjonssystem bør tillate aktiv bruk av systemet.
Dette vil si at en bruker med utgangspunkt i et geoteknisk
problem kan finne fram til de dokumenter i arkiv og bibliotek
som er relevante for problemet.
I praksis er det bare ulike former for register som kan
oppfylle et informasjonssystems søkefunksjon. 1 registeret er
bestemte egenskaper ved dokumentet karakterisert og sortert
etter bestemte kriterier - f.eks. alfabetisk, systematisk, ol.,
jfr. bibliotekets katalog. Brukeren kan da formulere et
søkeargument som på sanne måte karakteriserer egenskaper ved
hans problem - og saimenligne med registeret. Finner han et

- 46 -
oppslag i registeret som nær svarer tii søkeargumentet, har han
en indikasjon på at det eller de dokument det henvises til kan
være relevante for problemet.
I prinsippet kan man oaså anvende andre metoder, f.eks.
kan man lese gjennom alle dokumentene i systemet i den
tilfeldige rekkefølge de ligger i dokumentsamlingen, men en
slik metode er lite effektiv.
Register kan i praksis stort sett bare dannes av den
kategori av dokumenter eller dokumentdeler som kalles
stikkord. Spørsmålet blir derfor straks hvilken type
stikkordregister eller stikkordkarakteristikker som er mest
effektiv.
Den form man velger å representere dokumentene i får
betydning for systemets gjenfinningseffektivitet, ndlt i recall
og presisjon. Por datamaskinelle søkesystemer (se del 3) som
baseres på invertert søkefil (ordbokfil), som f.eks.
NCWA+STATUS, viser empirisk forskning at det beste
gjenfinningsresultat oppnås med dokumenter representert in
extenso (fulltekst).
Men man synes imidlertid å kunne konkludere med at
sammendrag som inneholder et rimelig omfattende beskrivelse av
originaldokumentet gir tilfredsstillende effektivitet, om enn
ikke så god som når dokumentet representeres in extenso.
Relevansvurderingen
Med "relevansvurdering" siktes det til den funksjonen i
informasjonssystemet at dokumentet skal kunne gi effektiv
mulighet for å vurdere hvorvidt den geotekniske informasjon som
dokumentet representerer, er relevant. I et interaktivt system
er det nyttig for brukeren å kunne foreta relevansvurdering
raskt, særlig hvis resultatlisten inneholder mange dokumenter.
Stikkord gir små muligheter for relevansvurdering utover den
vurderingen som implisitt ligger i selve søkingen. Mens det er
alminnelig antatt at sammendrag er velegnet til å effektivisere
relevansvurderingen. Sairmendrag som dokumentform er altså en
praktisk og tidsmessig fordel i forhold til
relevansvurderingen. Det beste materielle resultat av

- 47 -
relevansvurderingen oppnås imidlertid naturlig nok med
originaldokumentene som grunnlag- Da relevansvurderingen
alltid inneholder et subjektivt element, er dokumentenes
utforming således av mer marginal betydning for kvaliteten på
relevansvurderingen.
Kildefunksionen
Bare de systemer som jeg har kalt kildesystemer muliggjør
direkte kildeutnyttelse. Men selvsagt kan også dokumenttyper
som stikkordkarakteristikker eller sammendrag tilfredsstille
kildefunksjonen. imidlertid sier det seg selv at slike
dokumenttyper ofte blir forholdsvis amputerte i relasjon til
den autentiske teksten, dvs. dokumentet in extenso.
Oppsumering
Som en oppsumering kan man hevde at hver av disse
dokumentformene har sin sterkeste side i forhold til ett av
kravene illustrert i fig. 4:
Fig. 4.: Dokumentformer og krav til informasjonssystemet.
Stikkordkarakteristikk
Søkefunk. Relevansvurd. Kildefunk.
(sortert inn i reqister)
Samnendrag H-6
Autentisk tekst
Av figuren ser man at ulike stikkordregistre muliggjør
relativt mest effektiv søking, at sammendrag er en praktisk
M t e å effektivisere relevansvurderingen på, og at den
autentiske teksten stort sett er nødvendig for å tilfreastille
kildefunksjonen.

Rettslige krav til systemet
- 48 -
- Arbeidsmiljølovens S 12 om tilrettelegging av arbeidet
1. Generelle krav.
Tteknologi, arbeidsorganisasjon, arbeidstidsordninger og
lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke
utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger,
eller slik at deres muligheter for 3 vise aktsomhet og ivareta
sikkerhetshensyn forringes.
Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne
gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling q^ennom
sitt arbeide.
2. Utforming av arbeidet.
Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det tas hensyn
til den enkelte arbeidstakers muliqhet for selvbestenmelse og
faglig ansvar.
Bi skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og
arbeid som er styrt av maskin eller samlebånd på en slik ndte
at arbeidstakerne er forhindret fra selv å variere
arbeidstakten.
Arbeidet skal ellers søkes utformet slik at det gis
muliqheter for variasjon og for kontakt med andre, for
sairmenheng mellom enkeltoppgaver og for at arbeidstakerne kan
holde seg orientert om produksjonskrav og resultater.
3. SSrlig om styrings- og planleggingssystemer.
Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om
systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av
arbeidet, herunder ora planlagte endringer i slike systemer. De
skal gis den opplayring som er nødvendig for å sette seg inn i
systemene, og de skal være med på å utforme dem.
I forskriftene til denne S 12 vil en fmne mer utfyllende
rettledning til det som kalles psykososiale forhold på
arbeidsplassen. Disse forskrifter kan fåes vea henvendelse til
Direktoratet for statens arbeidstilsyn.

ØNSKET SYSTEM
- VALG AV H5KJJTSJ3KESYSTEW
Innledning
- 51 -
Med utgangspunkt i kravspesifikasjonen, jfr. kapittelet foran,
vil denne nå brukes til å vurdere ulike aktuelle EDB-baserte
inf ormasjonssøkesystemer. Samtidig vil det bli tatt opp og
drøftet på hvilken måte de ulike aktuelle systemer
tilfredsstiller kravspesifikasjonen og hvilke aktuelle
endringer som må gjennomføres.
Aktive og passive informasjonssystemer
Et aktivt informasjonssystem er et system som gjør det mulig
for brukeren, med utgangspunkt i en aktualisert
problemstilling, å finne fram til relevante dokumenter. Kort
kan man si at det er problemorientert og ivaretar minst
søkefunksjonen. Som et eksenpel på et problemorientert
informasjonssystem kan nevnes GEOQEX-systemet. I denne
forbindelse er det derfor viktig å huske på å innføre
egenskaper i dokumentene som skal ivareta søkefunksjonen.
Et passivt informasjonssystem er et system som ikke er
beregnet å komme brukeren til hjelp i akutte situasjoner, men
mer er beregnet på å forberede løsningen av problemet i akutte
situasjoner. Kort kan man si at det er interesseorientert og
ivaretar kildefunksjonen. Som et eksenpel på et
interesseorientert informasjonssystem er bl.a. NGI's serie om
interne rapporter.

Generelt om søkesystemer
- 52 -
Ft>rmålet med et informasjonssystem er som kjent prinært å lette
søkingen etter ønskede opplysninger. Årsaken til at en bruker
er på jakt etter informasjon kan være mangfoldig, men stort
sett søker man etter informasjon for å skaffe seg et
beslutningsgrunnlag for å løse bestemte oppgaver eller problem.
Modell av søkesystemer
Figuren viser at for problemorienterte systemer er
tilretteleggelsen viktig, i motsetning til for
interesseorienterte hvor utvelgelsen har avgjørende betydning
for effektiviteten. Men det gjelder for begge systemer at
fremfinningsmuligheten til syvende og sist er begrenset av
coverage. Dokumenter som ikke finnes i samlingen kan ikke
gjenf innes.
Ftorespørselen er det første element i søkeprosessen. Men
det er informasjonssystemet som definerer forespørselens form,
for det finnes regler for hvilke kriterier soir kan anvendes og
hvilke verdier disse kan anta. Jo flere kriterier eller jo
flere verdier, dessto mer fleksibelt kan man si at
forespørselen kan formuleres. Ftor eksempel kan - hvis ønskelig
- ett hvert ord i den løpende teksten i et dokument i et

- 53 -
EDB-basert tekstsøkesystem anvendes i en forespørsel og
kombineres til vilkårlig komplekse uttryxk.
I et konvensjonelt informasjonssystem som for eksempel et
biblioteksystem, vil brukeren først søke i katalogen etter
mulig relevant informasjon, for deretter å ta for seg de
tilgjengelige kilder og lete fram det som er av interesse for
den saken han behandler. Søking°n i selve kilden vil foregå
med de hjelpemidler teksten inneholder, som registre eller
innholdsfortegnelse. Som siste utvei må brukeren bla i teksten
og på den måten få de informasjoner ha behøver. Resultatet av
søkingen avhenger av flere faktorer, bl.a. kjennskap til
materialet, hvor goae de forskjellige registre er og hvorvidt
alle relevante kilder er tilgjengelige og innen rekkevidde for
brukeren.
I et EDB-basert informasjonssystem vil som nevnt, en del
av disse faktorene elimineres eller endres til det bedre, for i
og med at det registrerte uaterialet lagres i databaser, vil
det være mulig å søke i hele teksten. Søkingen i et EDB-basert
informasjonssystem foregår mest effektiv ved hjelp av en
skjermterminal som er on-line tilknyttet en database. Brukeren
vil således ha tilgang på all den informasjon som finnes i
databasen om det emnet han er interessert i.
Skal søkingen gi tilfredstillende resultater er det
viktig at brukeren har en viss innsikt i det materialet som
søkingen skal foregå i. Por fordelene ved bruk av EDB-baserte
søkesystemer er at brukeren kan gå direkte inn i problemet, og
at alle som benytter systemet har det saume utgangspunkt med
hensyn til den geotekniske informasjon.
valg av systemprinsipp
Oe kravene som er spesifisert i del II tilfredsstilles best
gjennom en databaseorientert systemløsning. En slik løsning
vil være karakterisert ved at spesifikke deler av datamassen
kan hentes fram direkte uten full gjennomsøking. Framhentingen
vil også skje ut fra mange forskjellinge søkekriterier. En

- 54 -
databaseorientert losning vil også være goat egnet for
interaktivt bruk. Det vil si at bruker står i direkte kontakt
med databasen via en skjermterminal og kan føre en dialog med
systemet.
Databaseorienterte systemer kan inndeles i to
hovedgrupper:
- Ordinært databasekonsept, som karakteriseres ved at
søkingen bare kan skje ut fra forhåndsdefinerte faste
datafelter. innføring av nye søkbare felter vil være
vanskelig og arbeidskrevende. Dokumentutforming og
dokumentlengdt må vanligvis innpasses
forhåndsdefinerte ramner. Utvidelse av systemet til
nye bruksområder vil kreve systemarbeid.
Dataregistrering og oppdatering skjer effektivt og
rimelig.
- 1tekstsøkesystem, som karakteriseres ved at søkingen
kan skje på alle ord i frie tekster. Søkingen er
intelligent ved at bruker kan modifisere
søkeargumentet underveis i en søkesekvens.
Dokumentutforming og dokumentlengde kan endres uten
videre. Nye bruksområder, med helt andre
dokumenttyper, kan tas i bruk uten videre.
Dataregistrering og oppdatering kan vaere noe
ineffektiv.
Generelle krav ved valg av søkesystem
hör man vurderer innføring av et EDB-basert system for å
effektivisere bibliotekets og arkivets søkefunksjon og å gjøre
systemet tilgjengelig for flest mulig brukere, står man overfor
flere alternative løsninger. Og når det gjelder valg av
søkesystem, bør man stille visse grunnleggende krav til et
sådant system.

- 55 -
- Et godt søkesystem bør være et fritekst system, dvs. at
alle ord tned unntak av stoppord) bør være sekbare.
- Et søkesystem bør være interaktivt. Dette muliggjør en
dialog mellom bruket og datamaskinen. En forutsetning
for dette er at systemet er on-line, og at teksten er
på direkte-aksess media (f.eks. disk). En effektiv
on-line funksjon krever bruk av skjermterminal.
- Et søkesystem bør være mest mulig brukervennlig. Dvs.
at potensielle brukere i minst mulig grad må ha
spesialkunnskaper om EDB. Men det må antas at
forhåndskunnskap om det emnet det skal søkes i, er en
fordel.
- Et søkesystem bør være portabelt og kompatibelt i
størst nulig utstrekning. Kravene er for det første da
at systemet er programnert i høynivåspråk slik at
systemet er mest mulig maskinuavhengig, og for det
andre at systemet kan tilpasses registreringssystemer
(f.eks. tekstbehandlingssystemer).
- Et søkesystem bør ha utviklingsmuligheter, cx/s. at nye
og forbedrede funksjoner kan tas i bruk.
Det er flere operative søkesystemer som oppfyller disse
krav, bl.a. PCLYDOC og NCT/A+STATUS. Nedenfor vil jeg beskrive
og vurdere disse nærmere.
PCLYDOC
POLYDCE er et EDB-basert dokumentasjonssystem utviklet ved
Norsk senter for informatikk (NSI). PQLYDOC har en modulær
struktur og på grunn av de eksterne brukerne er programnene så
langt det er nulig skrevet på en maskinuavhengig måte.
Imidlertid kan det oppstå store inplementeringsproblem på andre
maskiner enn NORD-10, NORD-IOO og UNIVAC-anlegg, men det
arbeides med å gjøre progranmene tilgjengelige for andre
maskintyper. Input siden har vært avhengig av et
dokumentformat med faste felter, men idag er det også
muli

- 56 -
Dskumentet er utformet slik at hvert dataelement 1
rekordstrukturen har forskjellige merker for å vise om feltet
er sekbart eller ikke. Alle dataelementene i rekorden som pé
forhånd er definert som søkbare, kan brukes i søkestrategien.
Bnneord kan kombineres ved bruk av Boolsk logikk. Videre er
det mulighet for heyretrunkering. Cn-line søkmgen foregår
slik at et søkeord blir sammenlignet med søkbare dataelementer
på en invertert fil.
FOLYDOC kan sortere p>å alfabetiske, numeriske og
alfanumeriske elementer i rekorden og kan lage følgende formet
for output:
- skrevne indekser
- on-line utlisting på skjermterminal eller skriver
- CDM-output
- output for fotosetter-utstyr
- utlisting av referanse søkingen
Systemet gir på denne måten mange muligheter for
produksjon av ulike registreAataloger, og er godt egnet til
lagring og gjenfinning av data. POLYDOC skulle kunne
tilfredsstille de krav som stilles til et gjenfinningssystem
for Norges Geotekniske institutt.
RXYDOC-programpakken kan kjøpes for bruk på egen
datamaskin og koster kr. 70.000,- (inkludert options på nye
funksjoner). Men det er fullt mulig at NSI foretar
dataregistreringen på maskinlesbart medium og også selve
databehandlingen. Dette siste alternativet betyr at kunden
selv ikke behøver å anskaffe noen form for EDB-utstyr. Selve
kjøringen vil da foregå på NSI's Nord-10/S maskin som bl.a. har
tilgjengelig Fortran-, P L A - og CDbol-kompilatorer.
Bibliotekarenes og arkivarenes oppgave vil da bestå i å fylle
ut blanketter med bibliografiske data, emneord, m.m. og
oversende disse til NSI for registrering på maskinlesbart
medium. Databehandling og utskrift av lister i form av vanlige
EDB-lister, nedfotogr.il ering av utskrifter til A4-format eller
mikrofilmkort, utført?;; også av NSI.
En annen mulighrt er selv å registrere dataene direkte i
maskinlesbarform, slik at NSI bare foretar databehandlingen

- 57 -
eller utlistingen. Men dette krever at man har adgang ti]
registreringsutstyr, f.eks. tekstbehandlingsutstyr. Videie
kreves det at det registrerte kan overføres til Nord-10/S
maskinen. En IBM kompatibel floppy-disk vil f.eks. oppfylle
dette kravet.
NCVA+STATOS
NCVA+STATOS (NOrsk Versjon Av det engelske STAUJtes Search) er
et system for søking i fritekst. All tekstinformasjon, bade
formatert og uformatert, kan prinsipielt behandles av
NOVA+STATUS. Med fritekst menes her informasjon som er lagret
i karakterformat, og som naturlig lar seg dele opp i ord.
Grunnelementene i NCWA+STATOS er ord, setninger og dokumenter,
og man søker etter ordforekomster og kombinasjoner av
oraforekoneter. Tfekst og data som er strukturert som faste
felter ol. kan derfor for NO/A+STAHJS betraktes som fritekst
hvis den nødvendige informasjonen som er knyttet til
plasseringen i felter, kan knyttes direkte til ordet. Men vil
man ha identifiserbare felter, så kan det leses ved at ordet
får et prefiks.
Fbr å benytte seg av NCVA+STATUS må teksten finnes i
maskinlesbarform. \fed hjelp av prograrmer som finnes i
NCVA+STATOS, oppretter man en database.
Selve søkingen etter ordforekomster og framhenting av
dokumenter foregår interaktivt. Dette gir flere brukere
mulighet til å søke i databasen samtidig. En søking gir som
resultat en liste med dokumenter. Det er ikke mulig å søke ut
mindre enheter enn et dokument.
NCVA+OTATTJS-programpakken er gratis for alle statlige og
halv statlige institusjoner. Dessuten er denne muligheten også
åpen for NINF-støttede institusjoner slik som NGI. Progranmene
er skrevet i FORUTAN IV og kan implementeres i flere
maskintyper bl.a. Nord-maskiner og DEC-maskiner.
NOVA+STATUS er tilgjengelig bl.a. ved in iversitetene i
Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø.

- 58 -
Ftordelen med å bruke NOVA+SIWIUS, er først og fremst
billig maskinkjøring og bruk av et avansert tekstsøkesystem.
Men ogsi muligheten til å benytte seg av et nytt
tekstsøkesystem som R-Direktoratet utvikler, nemlig SIPT -
Searching in free text- er viktig å huske.
Bl saiTfnenligning av POLYDOC og NCVA+STATTJS
Tilgjengelig hos:
Pris:
Programspråk:
Programmoduler:
Mask inuavheng ig:
Sentr allagerplass:
Databasesystem:
Egner seg best til:
Krav til dokument­
utformingen:
Begrensninger i antall
tegn pr. registrer-
lngsenhet i systemet:
Økning av dokument­
samlingen i databasen
ved bruk av systemet:
Minste søkbare enhet:
POLYDOC NCWA+STATUS
|on-line versjon)
NSI R-Direktoratet
70.000 Gratis
FORTRAN IV FORTRAN IV
Søking Søking
Generering Generering
Sortering
Nei Ja
(bl.a. 16-bits maskin-
orientert)
40 K 32 K
Databasekonseptorientert Tekstorientert
Fakta-søking Referanse-søking
Formatert Både formatert og
Ja, 2000 Nei
(mulighet for utvidelse)
Faktor: 1,5
Ftelt
uformatert dokument
Faktor: 1,7
Dokument

Tilgjengelig søke-
strategi:
Videreutvikling hos: NSI
Valg av søkesystem
- 59
Boolsk logikk
tøyre trunkering
Boolsk logikk
Høyre trunkering
Bruk av makro
Avstandsoperator
Rangering
R-Direktoratet
Begge de to søkesystemene som er omtalt vil mer eller mindre
tilfredsstille instituttets krav. Begge systemer har
funksjoner som det andre ikke har, og begge systemer har
enkelte svakheter.
POLYDOC er det operative systemet som antagelig idag best
vil tilfredsstille bibliotekets funksjon. Bl.a. fordi man kan
søke på faste felter, f.eks. bare på forfatter, mens man med
NOVA+STATTJS i dette tilfelle blir nødt til å operere med
prefikser og dette er en heller dårlig løsning.
Nir det gjelder sorteringsfunksjonen, så har POLYDOC en
egen prograjimodul til dette formål, mens NCVA+STATTJS ikke har
en sådan, men det er ikke vanskelig å lage egne
sorter ing sprograirmer på PRIME som gjør det sanne som POLYDOC på
dette punkt.
Det som gjor det problematisk å anbefale POLYDOC er først
og fremst at systemet ikke er så maskinuavhengig som først
antatt. A implementere POLYDOC på PRIME vil antagelig ta lang
tid. Dessuten bør man regne med en del omprograircnering. Dette
vil føre til økte kostnader ut over det forutsette. Når det
gjelder NOVA+STATUS så har det vist seg at dette systemet stort
sett er maskinuavhengig.
Videre er det viktig å peke på utviklingsmulighetene,
fér det gjelder NOVA+STATOS så vil dette i løpet av kort tid
bli erstattet av et nytt søkesystem - SIFT (EEARCHING IN FRE3E
TEXT - A TEXT FETRIEVAL SYSTEM) , se eget vedlegg. Dette
søkesystem vil ha alle de gode sidene som POLYDOC og
NCMV+STATOS har idag, dvs. bl.a. mulighet for feltsøking og god
søkestrategi.

- 60 -
Min konklusjon blir derfor at man i første omgang t*»r
anskaffe seg NCVA+STATTJS, eller eventuelt vente til SIfT
foreligger.
Qi alternativ løsning vil være å registrere alt på NSI,
men da vil hele databasen bli liggende utenfor instituttet og
om dette er ønskelig er vel tvilsomt.
Grunnriss av et tekstsøkesystem
Et tekstsøkesystem er i bunn og grunn svært enkelt. Det vil
typisk ha tre registre - en indeks, et adresseregister og et
tekstregister.
Disse registre opprettes ved at dokumentene (dvs. den
teksten som ønskes gjort søkbar) leses inn i systemet. Ved en
slik innledning blir dokumentene lagret etter hverandre i
tekstregisteret. Dette registeret kan man forestille seg som
en stor bok, hvor det dokument som først leses inn, får siae 1,
det andre dokumentet side 2, osv. Sidenumrene korresponderer
da med det man kan kalle dokumentenes adresse i tekstfilen.
Samtidig som dokumentene leses inn i tekstregisteret,
sorteres alle ordene alfabetisk. EDkelte hyppige forekonreni-ie
ord er ikke meningsbærende - typisk er ord som artikler If.eks.
"det" og "et"), pronomen (f.eks. "alt" og "han"), hjelpeverb
(f.eks. "er" og "ha"), osv. Disse ordene blir ikke tatt inn
den alfabetiske listen. Slike ord - kalt stopp-ord - blir
definert i en egen liste som er lest inn i systemet.
Resten av ordene sorteres alfabetisk. Til hvert ord blir
det knyttet en adresse - dvs. at det opplyses
- fra hvilket dokument ordet er hentet
- hvilken setning innen dokumentet ordet stamner fra
- hvilket nummer innenfor setningen ordet har.
Den alfabetiske listen med adresser for alle de forskjellige
ordene som forekoimer i dokumentsamlingen (med unntak av
stopp-ord) utgjør det man kaller adresseregisteret.
Indeksen knytter så forbindelsen mellom adresseregisteret
og det aktuelle søkeargument.

Praktisk gjennomføring
- 61 -
Etter som biblioteket og arkivet tar sikte på å utnytte
eksisterende dokumentsurrogat, kan selve opprettelsen av en
database om geoteknikk inndeles i følgende aktiviteter:
- registreringsarbeidet
- korrektur
- opprettelse av dokumentsamlingen
- vedlikehold
Registreringsarbeidet
Den tradisjonelt mest vanlige formen for registrering skjer ved
at dataene (teksten) registreres på et medium utenfor
sentralmaskinen. Dette gjøres på hullkort, hullbånd,
kassectband eller magnetplate (floppy disk). De to siste
lagringsmediene vil være tilknyttet en lokal styringsenhet,
f.eks. en mikromaskin, som kan gjøre det mulig å redigere og
rette dataene før disse overføres til sentralmaskinen.
Bi direkte "on-line" registrering på en sentralmaskin er
uøkonomisk ved større registreringsvolumer.
Imidlertid skal instituttet anskaffe seg
tekstbehandlingsutstyr, se del IV, så det meste av
registreringen bør foregå ved hjelp av dette utstyret. Ved
tekstbehandling blir teksten registrert i maskinlesbar form.
Slik tekst kan i prinsippet benyttes til innlesning i et
tekstsøkesystem - ran får altså en dokumentsamling mer eller
mindre som et biprodukt. Og hvis bade tekstbehandlings- og
tekstsekesystemet er knyttet til samme datamaskin vil man unngå
konpatibi1itetsproblemene.
Selve registreringen bør skje p& grunnlag av
katalo^ortene og factfinoer-kortene, jfr. del II. Hen det må
være et krav at sanme type informasjon må lagres innen det
samne felt i alle dokumentene, dvs. enten horisontalt på
bestemte kolonner eller vertikalt på bestemte linjer. Bruk av
formater, dvs. regelverk for hvordan de enkelte opplysninger

- 62 -
skal v®re mernet og organisert, i forhola til hverandre i
maskinlesbar form, er viktig for dokumentspesifikasjonen, for
ellers vil ikke biblioteket få oppfylt sitt krav om utskrift av
katalog og lister.
Et eksenpel på bruk av formater er at man f.eks. bør
bruke en blank linje som dokumentskille, punktum to blanke for
setningsskille, blank for ordskille, tre blanke for
tittelskille, komma mellom hvert forfatternavn og samme bruk av
forkortelse i alle dokumentene. (Når det gjelder
sorteringsrutiner og valg av utskriftens format, så Kan det
lages egne programner på PRIME til dette formålet.) Hvis dette
synes vanskelig, så bør man vurdere å utforme blanketter til
manuell registrering rør registreringen til maskinlesbartonn.
Det er altså viktig at man er nøyaktig og konsekvent.
Nevnes må også at registreringen kan skje ved optisk
lesing (OCR) . Optisk lesing av materialet kan va:re fordelaktig
både med hensyn til tidsbesparelse og utfra økonomiske hensyn.
Serlig gjelder dette sammendragen fra Qsotechnical Abstracts.
Qn registreringen i praksis skal bli gjennomført ved bruk
av eget tekstbehandlingsutstyr eller ved hjelp av optisk
lesing, er avhengig av hva instituttet bestenmer seg for.
Korrektur
Korrekturlesing bør leses på konvensjonell måte mot utskrifter.
C^prettelse av dokumentsamling
Rar man genererer databasen, må dokumentspesifikasjonen
defineres. Dessuten må det defineres en liste med såkalte
"stopp-ord". Dette er ord som antas å ha ingen eller liten
verdi som søketermer, og som hyppig forekomer i naturlig språk
- preposisjoner, konjunksjoner, pronomen, osv.
Etter dette blir opprettelsesprogranmet kjørt. Dette
oppretter de nødvendige filer. Søkefilen inneholder alle
ordene i alfabetisk rettefølge ineo adresser inneholdende
opplysninger om forekomsten av ordet i dokumentene. Tekstfilen
inneholder katalogkortene i deres opprinnelige form.

- 63 -
Etter at opprettelsesprogranmet er kjørt første gang, er
databasen søkbar.
Vedlikehold
Vedlikehold bør skje periodisk. Por det er viktig at
oppdateringsfrekvensen er høy. Derfor bør nyregistrerte
katalogkort og factfinder-kort legges inn i dokumentsamlingen
minst hvert kvartal.
Registreringskostnader m.m.
Gjennomføres registreringen og korrekturlesingen på eget anlegg
eller eget registreringsutstyr, vil kostnadene stort sett bestå
av lønnskostnader.
Bi tormelfingerregel har vært at registreringskostnader
har blitt ca. 1 øre pr. tegn. Men slike beregninger er ifølge
de kostnadsoverslag jeg har sett alt for lave. Ofte har
kostnadene ligget nærmere 3 øre pr. tegn.
a) I et brukerforsok med tekstsøkesystemet NCVA+STATOS -
Scriftserien JUS & EDB nr. 21, s. 9 11977) - konkluderes det
med at man bør regne med totalkostnader av størrelsesorden
15-20 øre pr. lepende ord. Hegner man med ca. 40 ord pr.
katalo^cort, blir det en pris på mellcri 6-8 kroner.
b) I et prosjekt som LOTDATA utfører for
Samferdselsdepartementet (1980), er det beregnet kostnader til
registrering og korrektur til kr 21,- pr. 1000 tegn eller ca.
2,1 øre pr. tegn. Men her har man anvendt en optisk leser til
registreringsarbeidet. Ffegner man med ca. 200 tegn pr.
katalogkort, blir det en pris pS ca. 4,20, eller for et
samnendrag av Qeotechnical Abstracts som består av ca. 1250
tegn, blir peisen ca. kr. 26,25.
Totalbeløpet for databasen med katalogkort (ikke
medregnet Geotechnical Abstracts) vil da bli følgende:
I eksenpel a)
20000x6,- = kr. 120000,-
20000x8,- = kr. 160000,-

- 64 -
I eksempel b) med bruk av optisk leser
20000x4,20 = kr. 84000,-.
Årlige kostnader med en tilvekts på ca. 1000 dokumenter
gir da rølgende kostnader:
I eksempel a)
1000x6,- = kr. 6000,-
1000x8,- = kr. 8000,-
I eksempel b)
1000x4,20= kr. 4200,-
Tfeleutgifter:
Prisen for fast samband - Parskningsveien-Sognsveien -
avhenger av terminalens avstand fra datamaskinen. Ftir såkalt
"lokalsamband" (dvs. innen ca. en km fra datamaskinen) er
F r i s e n kr. 1500,- i engangsavgift og kr. 1040 i leie pr.
kvartal. Ftor større avstander er prisen for fast samband
basert pS 4800 bauds overføringshastighet kr. 10300,- i
engangsavgift oq kr. 1.890,- i leie pr. kvartal.
Prisen på modem for oppringt samband er for tiden kr.
4300,- i engangsavgift og kr. 780 i leie pr. kvartal, eller kr.
6100,- i engangsavgift og kr. 900,- i leie pr. kvartal for
henholdsvis 1200 og 2400 bauds overføringshastighet.
pr. time.
Innen Oslo kommune vil telefonutgiftene være kr. 13,40
Kostnader spesielt for bruk av Norsk senter for informatikk og
deres PCLYDOC-system
Det kan være ønskelig å beregne registrerings- og
korrekturkostnader ved et slikt system som PO.YDOC. Det må
nevnes at personalutgiftene ved instituttets bibliotek og arkiv
for blankettutfylling holdes utenfor. Det sairnie gjelder også
eventuelle teleutgifter.
Fterst vil jeg se på hvor mye kostnadene blir for å legae
inn alt om geoteknikk. Tilsanmen er det ca. 20000 katalogkort,
hvert kort inneholder ca. 200 tegn (ikke medregnet Geotechnical

- 65 -
Abstracts og R 3 C t f inder-kortene) > prisen på NSI er kr. 1,- pr.
40 tegn som registreres og prisen for korrekturlesing er ca.
kr. 140,- pr. time eller ca. kr. 2,- pr. kort (beregnet på
grunnlag av tall fra en Norsk Dokumentdata rapport).
Pris pr. kort: 200/40x1.00=5,00
Pris for 20000 kort: 20000x5,00=100.000,-
Pris for korrektur: 20000x2,00 - 80.000,-
lotalkostnader: ca. kr. 180.000,-
Tilslutt vil jeg se på hvor mye kostnadene blir med en
årlig tilvekst på ca. 1000 registrerte katalogkort.
Pris for årlig tilvekst: 1000x5,00=5000,-
Pris for korrektur: 1000x2,00=2000,-
TOtalkostnader pr. år: ca. kr. 7000,-
r tillegg til registrerings- og korrekturkodtnader komner
også utgifter for utskrifter av katalog, supplement- og
tilvekstlister. Tilsamnen blir disse utgiftene ca. kr. 8,- pr.
kort. Gjennomsnittskostnaden totalt pr. kort blir da ca.
kr. 16,-
I tillegg kominer utgifter til datalagring - ca. kr. 2,-
pr. referanse pr. år, oppdatering - kr. 0.05 pr. referanse i
databasen, systemavgift - kr. 8000,- pr. år pr. kunde,
administrasjon av offentlig tilgjengelige databaser - kr.
5000,- pr. base og søking pr. min. - kr. 2,-.
Bidringer i nåværende system
tér man innfører et ED&-basert informasjonssystem, vil det bli
en del endringer i nåværende system. Fljtiner for behandling og
registrering av informasjon i bibliotek og arkiv må endres, og
oppdatering av databasen må skje løpende. I dagens system
foregår utarbeidelse og registrering av informasjon manuelt
slik at denne etter visse regeler blir registrert og
mangfoldiggjort.
I det nye informasjonssystemet bør tekstbehandlingen
foregå slik at teksten blir maskinlesbar. Dette vil spare mye
av det arbeidet som gjøres idag, og det vil også gi muligheter

- 66 -
for bedre utnyttelse av teksten i andre samnenhenger. Den
registrerte teksten kan brukes som utgangspunkt for produksjon
av forskjellige former for trykksaker og andre medier til å
lage og lese tekst, bl.a. bruk av mikrofonn og fotosetter.
Det rvSværende EDB-utstyret må utviaes slik at det
tilfredsstiller kravene til det nye systemet. Bl.a. krever
tekstbehandlingen - en lagerplass på 0.5 to pr. bruker - og
tekstsøkesystemet innkludert databasen for geoteknikk en
lagerplass på ca. 80 M>. I tillegg kreves det for hver bruker
som prograranerer en plass på 2 Mb.
Mitt forslag til løsning er at man knytter den nåværende
PRI>E 400 maskinen samnen med en PRIME 550 i et nettverk,
f.eks. via en coax-kabel. En slik løsninq vil også gi
utvidelsesmuligheter, dessuten vil I/O-systemet være skikkelig
kapasitert. Prisen på en PRIM2 550 med 1 M> sentralhukonmelse
og to 80 rt) disker ligger på ca. 1 mill. Man kan eventuelt
klare seg med en PRIME 450 med to disker på 80 Mb og 96 ffc>.
Prisen på denne er ca. 750000,-. Ftor rarmere detaljer om PRIME
maskinene vises til "PRIME - The system architecture reference
guide RDR3060".
Det må imidlertid nevnes at man kan gjere en absolutt
kapasitetsanalyse for å finne minimum, men dette krever en del
finregninger som ligger utenfor oppdragets ambisjonsnivå.
Kort om funksjonalitetsbeskrivelsen
Ved eventuell kontraktsinngåelse med PRIME computer a/s er det
viktig at all funksjonalitet som forventes av systemet settes
ned på papiret. I denne forbindelse er det viktig å huske på
at I/o-systemet er skikkelig kapasitert. For hvor raskt man
kan kjøre fra disk og inn i memory og behandle informasjon, er
ofte flaskehalsen i datasystemet.

KORT CM TEKSTBEHANDLINGSUTSTYR
Innledning
- 69 -
Noe av det minst hyggelige ved et skrivearbeide er å måtte
skrive brev, rapporter etc. om igjen, enten fordi man selv slår
feil eller bruker gal linjeavstand eller fordi den som dikterer
orobestenmer seg og kanskje vil ha tilføyet nye ting. Men den
teknologiske utvikling har idag gjort det mulig på en enklere
måte å
rette feil
tilfeye det som mangler
fjerne overflødige ord og setninger
skifte ut eller flytte små og store deler av teksten
endre marger og linjeavstand
skrive ut tekstene
lagre alle tekster og senere finne fram og skrive dem ut
når man vil.
Således har den nye teknologi bidratt til å effektivisere de
fleste trinn i tekstproduksjonen, samtidig som kostnadene
vesentlig er blitt redusert.
Det utstyr som benyttes til denne prosessen kalles ord-
eller tekstbehandlingsutstyr, men kalles også ord- eller
tekstbehandlingssystemer. Idéen bak utviklingen av slikt
utstyr er at en tekst bare skal registreres eller skrives e'n
gang.
Oppri nnelsen til dagens utstyr eller systemer tantes så
tidlig som i 50-årene hvor tekst ble lagret på hullbånd. Men
det var først i 70-årene at systemene virkelig begynte å vinne
innpass på kontorene. Grunnen til dette var først og fremst at
man fikk skjermorienterte systaner som gjorde redigerings- og
formateringsfunks^onene enklere. Videre økte
lagringskapasiteten og dessuten kunne flere funksjoner utføres

- 70 -
samtidig. Dette gjorde at kapasiteten på skrivingen ble
flerdoblet, samtidig som utstyret også tillot utførelse av
andre kontorfunksjoner. Denrn utviklingen har fortsatt frem
til idag, slik at man kan få meget avanserte systemer hvis det
trengs.
Ifølge tidsskrifter "Kontor & data" nr. 3/80 skjedde det
et gjennombrudd på tekstbehanalingsmarkedet i 1979. Det ventes
dessuten ifølge samme tidsskrift at systemer uten skjenn vil
øke fra 1979 til 1980 med 40* og at systemer med skjem vil mer
enn fordobles.
Kort om arbeidsfunksjonene
Det som ajør systemene så fordelaktige er systemenes
arbeidsfunksjoner:
Tekstbehandlingssystemene gjør det svært enkelt å rette opp
feil i teksten etter at denne er registrert. Nten kan
skrive over tekst, flytte tekst, fjerne tekst eller sette
inn ny tekst.
I systemene kan man legge inn faste formater som kan lagres
og benyttes på en slik rréte at vi låser et formular og bare
skriver inn variabel tekst. Dette kan benyttes bl.a. til
fakturering, skjemaskriving, ol.
Systemene inneholder automatiske søkerutiner for
framhenting av tekst eller deler av tekst. Det er også
automatisk rutine for å bytte ut et ord med et annet.
Denne rutinen gjør det mulig å skrive samme brevet til alle
eller deler av de kunder man har i sitt adresse arkiv.
Adresse for adresse velges og ap narivpndige deler av
brevhodet og tekst skiftes automatisk.
Systemene kan settes opp for automatisk kolonneskriving og
forskyvning av marg etter ønske. Noen systemer har en
automatisk høyre marg, selv om bare store og avanserte
systemer har fulle orddelingsprogranmer som gir skikkelig
utnyttelse av plassen. Avstanden mellom ordene blir
forskjøvet slik at det hele blir balansert. Stort sett så

- 71 -
behøver man ikke å tenke på linjelengden, for blir dei ixke
plass for hele ordet på linjen, vil ordet automatisk hli
flyttet ned til neste linje.
Systemene kan også ha regnefunksjoner, og disse er s»rlig
nyttige når man har tabelloppsett!ng og summering eller
multiplisering.
Systemene kan lagre standard tekstavsnitt, setninger eller
hele brev. Dette gjar det mulig å komponere et brev på
sekunder.
Systemene inneholder spesialfunksjoner. Kort kan man si at
jo mer avansert et system er, dess mer spesialfunksjoner
kan det være i besittelse av. Blant spesialfunksjonene kan
nevnes automatisk understrekning, automatisk sentrering av
tekst, sperret skrift og spesialtegn for forskjellige
skrifttyper. Dessuten kan man få systemer som gir fast
overskrift med det samne man skifter side, f.eks. i
forbindelse med rapporter, og man kan få systemer som gir
telexkode slik at man automatisk kan ta tekster fra det
vanlige tekstbehandlingssystemet og overføre direkte.
Utstyret
Bn kan grovt skille mellom
- enbruker-system med og uten skjerm
- flerbruker-system med skjerm
- shared-logic-system.
Eftbruker-systeinene er en meget utbredt utstyr sform og
består av en inntastningsenhet (skrivemaskintastatur) ,
lagringsmedium i form av en floppy-disk elller diskett, og en
skriver.
Bruksområdet er som regel utskriving av standardbrev.
Skjerrnterminalsystemene øker mulighetene for rask korrigering
av feil tør teksten settes på papiret. Det må nevnes at
systemer med skjermterminaler er like billige (og ofte
billioere) enn systemer uten skjerm. Derfor er systemer uten
skjerm nå mer sjeldne.

Flerbruker-systemene med skjermterminaler er den
utstyrsformen som er mest utbredt idag. I et flerbruker-system
er flere terminaler knyttet til samme skriver enten ved direkte
komnunikasjon eller ved at teksten fysisk transporteres til et
lagringsmedium for senere utskrift via sentralskriveren. Men
de kan også være knyttet til andre ytre enheter og f.eks. bruke
en delt disk-drive som kan betjene flere brukere samtidig.
Fbrdelen med flerbruker-systemene er at de er mer økonomisk
lønnsonmte enn enbruker-systemene, fordi flere terminaler kan
utføre samme funksjon.
3iared-loqic-systemer er flerbruker-systemer som deler på
en felles prosessor-enhet. Denne enheten kanaliserer filer
mellom den enkelte terminal og diskene. Dette muliggjør
raskere og bedre redigeringsmuligheter. I tillegg har
systemene den fordel at de gir større lagringskapasitet, større
gjenfinningsmulicfieter og bedre komunikasjon med andre
systemer eller med rene edb-maskiner. Disse systemene bør
anvendes hvor det er behov for flere brukergrupper å dele filer
eller å bryte ned store dokumentmengder for å oppnå raskere
prosessering.
Ef fekt ivi tetsforbedr inger
Det er målt effektivitetsforbedringer ved bruk av
tekstbehandlingsutstyr på opptil 200-500«. Disse resultatene
er allerede dokumentert bl.a. av IBM, jfr. Bedriftsøkonomen
9-78: "Informasjonsbehandlingen i Norge i fremtiden", av Erik
Hempel.
valg av utstyr
Valg av utstyr må i første rekke baseres på en klarlegging av
hva som er organisasjonens reelle behov. Ftarst og fremst er
det et spørsmål om antallet arbeidsplasser og ønsket oppnåelig
produktivitetsgevinst.
- 72 -

- 73 -
Er behovet kun å foreta enkel redigering og utskntt av
små tekstmengder, bør en velge enbruker-system eller
flerbruker-system.
Er behovet et ønske om å manipulere større tekst eller
datamengder (flytte, kopiere, slette, korrigere) eller flytte
tekst fra et dokument til et annet, bør utstyret velges blant
flerbruker-systemer eller shared-logic-systemer. Men behovet
kan også løses ved bruk av softwarepakker på det edb-utstyr som
man allerede har installert.
Videre er det et spørsmål om utstyret er programmerbart,
(toen leverandører tilbyr slike programmer.
Tekst og data kan også leses optisk. Man kobler da en
OCR-leser til tekstbehandlingssystemet.
Det må også nevnes at man kan produsere tekst direkte til
trykking i en fotosetter.
Den videre utvikling
Hi/a vil så den teknologiske utvikling gi oss av utstyr de
raermeste årene?
Utviklingen som først og fremst forholder seg til
kontorautonøsjonen, ventes å ville følge opp med
telekomnunikasjonssystemer, f.eks. faksimile og supertelex.
Disse kan formidle den eksterne kommunikasjon direkte mellom de
forskjellige kontorenes interne automatiske systemer. Min
konklusjon på dette blir derfor at man bør satse på fleksible
systemer som har framtidsmuligheter.

- 77 -
ANSKAFFELSE AV TEKSTBEHANDLINGSSYSTEM
Innledning
Det hevises til kapittelet foran som behandler
tekstbehandlingsutstyr generellt. Her skal trekkes noen
samlende linjer etter demonstrasjon hos PRIME Computer
Scandinavias Avdeling i Nocae og noen kommentarer knyttes til
selve anskaffelsen av tekstbehandlingssystem til NGI.
Fbranledning demonstrasjon hos PRIME.
Etter konferanse på NGI 30/10 ble det avtalt å se nærmere på
PRIMDS systemløsning vedrørende tekstbehandlingsutstyr.
Ffelgende momenter var blandt de som begrunnet denne beslutning.
1. NGI har allerede en PRIfC conputer i drift. En har gode
erfaringer med leverandøren og dennes service. En har videre
god personlig kontakt med PRIME som muligvis vil kunne gi bedre
service enn arvdre leverandører. NGI er allerede en stor kunde
hos PRIfC og vil kunne dra nytte av det.
2.Ved å velge PRIME-system vil en få alle datasystemer ved NGI
inn under samme type operativsystem. Dette betyr at det blir
enklere å overføre data fra et system til et annet, f.eks.
tabeller fra vitenskapelige utregninger over til
tekstbehandling.
3.Ved å basere tekstbehandling på bruk av sentral datamaskin av
litt større type, slik PRIME løsningen går ut på, blir systemet
som helhet mer fleksibelt og åpent for økonomisk fordelaktig
utvidelser. Det vil koste mindre pr. ny anskaffet skjerm
(skrivestasjon) enn om en baserer seg på en-brukerløsmnger.

- 78 -
løsningen faller også ut mør økonomisk fordelaktig enn om en
baserer all tekstbehandling på enbr uk ersystem.
4- Bi kan ved den foreslåtte løsning nyttegjøre seg allerede
anskaffet utstyr som f.eks. linjeskriver til utskrift av
korrekturgrunnlag der det ikke er betydningsfullt å få ut
greske bokstaver og spesialtegn.
5. En løsning basert på sentral datamaskin gjør det mulig å
anvende mer avanserte programner som trenger mer datakraft.
Dette kan vise seg meget nyttig ved f.eks. senere utvidelse til
kombinasjon av tekstbehandling/fotosetting oi^ grafiske
anvendelser, (kurver og diagram).
Demonstrasjon hos PRIME 2/11.
De som ble med til PRIME fikk en meget grundig innføring i de
mulii^ieter som PRIMES "Office ftjtomation System" har.
Imidlertid bør det allerede her pekes på at bare en relativt
liten del av totalsystemet utgjøres av selve
tekstbehandlingssystemet, og at det er denne del som er av
interesse for NGI, i alle fall på det nåværende tidspunkt. Det
henvises til skissen på følgende side. Rubrikken merket "word
Processing" er den del av systemet som utgjør "tekstbehandlings
pakken. Denne kan utvides med visse avanserte
tekstbehandlingsfunksjoner (se stiplet linje).
Tekstbehandlingssystemet på PRIME.
Systemet inneholder alle standard tekstbehandlingsfunksjoner
som f.eks. retting , sletting, flytting av bokstav, ord, linje,
eller avsnitt, dett fra tekstbehandlingssynspunkt er systemet
helt ut tilfredsstillende hva disse funksjoner angår. Et poeng
er her a*1 det system som ble demonstrert for oss var forbedret

The Prime
O ffice Autom ation System
TextCrealion
and Editing
Filing and Retrieval
Boilerplate Libraries
List Processing
Proof reauing
Hyphenation
Translanon
Administrative
Work Station
Manquement
Workstation
I"
I
I I
Create Notes
and Memos
I U utnl’Ution
I Annotate
I Acknowledge
Receipt
Secuntv
Codes
• tile
3 « lies 50
■ Retrieve
■ Archive
a Filing Code»
■ Report»
• Miiwiul
Electronic Intray
Calendar
Management
Scheduling
Tickler File
Telephone Log
Letter Quality
Printer
Queries
Reports
Modeling
Applications

- 79 -
i forhold til den tidligere skriftlige systembeskrivelse som
var stillt til rådighet. Forbedringen gjaldt blandt annet
prossedyrene ved sletting og flytting av tekst. Disse
funksjonene kunne gjennomføres langt enklere på det system vi
fikk demonstrert enn på det beskrevne. Det er tydelig en
utvikling på gang, noe det kan være verdt å merke.
Terminalene
Tekstbehandlingen foregår via såkalte "intelligente" terminaler
av typen Qitel. Dette innebærer at det finnes flere
"dedikerte" taster for spesialfunksjonene (f.eks.flytte ord).
Selve terminalen kan progranmeres slik at bestemte tastetgrykk
betyr at en bestemt funksjon utføres eller at et spesielt tegn
settes. Systemet blir mer fleksibelt ved at det er denne type
terminaler som anvendes, noe som er av stor betydning for NGI's
anvendelse. Det er en rekke spesialtegn som må "programneres"
inn i tillegg til det vanlige alfabet.
Selve skiermen var "standard" grønn skrift på mørk bunn. Dette
er etter de siste undersøkelser ikke en helt ideell
fargekombinasjon, men PRIME opplyste at de karmer til å skifte
skjerm i lepet av neste år og at denne muligvis konmer til å ha
annen fargesanmensetning. De nye skjermene vil også antagelig
komne til å ha bedre grafiske muligheter. Slike skjermer vil
egne seg bedre til å løse noen av de tekstbehandlingsoppgaver
som NGI har. Det tenkes spesiellt på grafiske kurver, formler,
skisser og diagramrer. Bi utvikling i denne retning synes
naturlig også ut fra andre PRlME-brukeres behov. PRIME
datamaskiner benyttes ofte til naturvitenskapelige formål.
Dpt blir etter dette et viktig spørsmål hva slags skjermer som
skal leveres etter eventuell avtale med PRIffi. Det kan vise
seg fordelaktig å leie skjenn i påvente av nye og bedre.

Fbtosetting.
- 80 -
Det er i 'lag ikke noe bestemt system for fotosetting fra PRIME
maskinsystemet. Dette skylles manglende standardisering av de
kontrolltegn som styrer fotosetteren. Også på dette punkt
foregår det imidlertid en opp følgende utvikling ved PRIM: og
det ble sagt at der vil bli mulig å få fotosatt materiale fra
tekstbehandlingssystemet direkte.
Det synes naturlig å sikkre seg en utvikling i denne retning
virkelig finner sted. Det vil være en besparende løsning i
fremtiden å basere seg på at materiale fra tekstbehandlings
systemet kan bli fotosatt direkte enten ved fotosetter internt
eller ved oversendelse til trykkeri/setteri. Dette er også et
moment som bør berøres ved kontraktinngåelse.
Brukervennlighet og spesialtegn.
Ifekstbehandliongssystemet virket lett i bruk, også for de som
ikke hadde benyttet slikt system før. Det bør imidlertid
bemerkes at det bare var snakk om å se på bruken, ikke prøve
systemet selv. Men systemet hadde åpenbare mangler i den
nåværende versjonut fra NGI's behov vedrørende spesialtegn og
formler. EJi rekke av de nødvendige spesialtegn inngikk ikke i
de tegn som terminalen og systemet kunne håndtere. Som nevnt
ovenfor under "terminal" må disse tegnene spesial-progranmeres
inn på skjermen og skriveren. De terminalene vi fikk
demonstrert var ikke i stand til å gi "bilde" av disse tegnene,
men de ville bli riktig skrevet ut. Uasningen vil altså bli at
f.eks $+skift betyr epsilon og hver gang en benytter $(-tskift)
så skrives dette ut på det ferdige dokument som epsilon.
"Brukervennlig“ er dette ikke. Det vil ta tid å venne seg til
slike spesielle tegnrepresentasjoner selv om tastaturet vil
være riktig: EH kan gravere de spesielle tegn inn på dette.

- 81 -
Systemet var imidlertid i stand til å "forhåndslagre" hole
formler slik at en ikke trengte skrive dem fullstendig hver
gang. If/orvidt dette lønner seg, må awjjøres i forbindelse med
den enkeltes skrivevaner og arbeidsoppgaver.
Disse problemene ville forsvinne med en mer "grafisk" skjerm
slik ovenfor beskrevet, (under terminal)
Skrivere.
Vi fikk ikke demonstrert skriver. Dette var klart et minus ved
demonstrasjonen, men raed den eksisterende skriver ville det
ikke ha hjulpet stort om vi fikk se den i bruk. NGI har som
før nevnt behov for en skriver som kan skrive en hel del
spesialtegn. Den mest nærliggende løsning er en "twin-track"
skriver. Dette er en skriver med to typehjul istedet for ett.
Ssriveren skifter typehjul automatisk og kan derved skrive
dobbelt så mange forskjellige tegn som en vanlig skriver. Qi
demonstrasjon av skriver bør være en forutsetning før
anskaffelse. Erfaringsmessig kan det by på problemer å anvende
en ny og mer avansert skriver i et slikt system, og en bør være
sikker på at løsningen kan gjennomføres "smertefritt" ved en
demonstrajon.
Det er ikke nødvendig med skriver til hver arbeidsstasjon.
Dette innebærer en besparelse i forhold til enbrukerløsning.
Antall utskriftsenheter bør vurderes i forhold til 1) antall
skjermer i bruk, 2) skjermenes plassering i forhold til
skriveren og 3) arbeidsbelastning på skriveren. Er det f.eks.
skjenner i flere etasjer eller i forskjellige bygninger, vil
dette kunne begrunne anskaffelse av flere skrivere. Det minnes
om at korrekturutskrifter kan tas ut på linjeskriver, men at
slik utskrift vil være uten spesialtegn og ha langt dårligere
kvalitet enn utskrift fra "twin-track".

- 82 -
Systemets modulære oppbygning. Avansert tekstbehandling.
Som før nevnt er PRIMES "Office Automation System" modulart
bygget opp. Det inneholder programnoduler som dekker
funksjoner fra vanlig tekstbehandling til automatisk
elektronisk postforsendelse. Vi fikk demonstrert hele systemet
med de fleste modulene i bruk.
Det var nok interessant å se mulighetene ved "elektronisk"
kontor, men det understrekes igjen at endel av disse løsninger
synes lite aktuelle for NGI. Det tenkes spesiellt på
“elektronisk mateinnkallelse", "elektronisk" oversendelse av
notater, automatisk dagbok og lignende.
I første omgang er det et "standard" tekstbehandlingsanlegg med
visse spesial-funksjoner som er nødvendig. Spesialfunksjonene
gjelder først og fremst spesialtegn, matematiske formler og
overføring av tabeller fra andre system.
En programpakke som kan komne i tillegg til den "vanlige"
tekstbehandlingen kalles "advanced text management" (se
skisse) . Disse programmene inneholder ordlister og kan være
til nytte ved oversetting, automatisk orddeling og automatisk
korrekturlesning. Det vil vare nødvendig med nærmere analyse
av behovet for disse modulene i forhold til den pris PRlfC vil
tilby de for før en kan uttale seg om NGI bør anskaffe disse
programmene. Hent umiddelbart synes det ikke å være et stort
behov for "automatisk korrekturlesing" og lignende, men dette
er et spørsmål som brukerene av systemet må uttale seg om.
tenne type progranmer inngår ikke i de fleste andre "standard"
tekstbehandlingssystem på markedet og er forsévidt avanserte i
så måte. De er eksenpler på tekstbehandlingsoppgaver som må
løses ved programvare som trenger forholdsvis stor data-kraft.
Korrekturlesning forutsetter et ganske omfattende vokabular,
likeledes oversettelsesordbok og register for riktig
orddeling. Igjen pekes det på at det i forhold til
bruksfrekvens og behov kan vise seg ufordelaktig å benytte
disse prograronene, men dette vil også være et spørsmål om hvor
sterkt belastet systemet er ved anvendelse av andre
programsystemer og hvor mange skrivestasjoner som er koblet til.

Opplæring.
- 83 -
Opplæringen er et meget viktig punkt ved innføring av
tekstbehandlingssystem. Det er vanlig at leverandøren holder
et innføringskurs av et par dagers lengde for de som skal
benytte systemet. Dette kan synes kort, men er det et
"brukervennlig" system skal det ikke være nødvendig med mer for
å lære de sentrale tekstbehandlingsfunksjoner. Cpplæringen bør
forøvrig sees som en kontinuerlig prosess på lang sikt. Delvis
fordi det kan kame på tale å forenkle rutiner eller ta i bruk
mer avanserte progranmer som gjør det nødvendig med ytterligere
opplæring, delvis fordi det kan være en viss gjennomtrekk av
brukere. En løsning som ved andre institusjoner har vist seg
fordelaktig er å la en eller flere av de faste som benytter
systemet gradvis bli ansvarlig for intern opplæring.
Vted demonstrasjonen ved PRIME ble det ikke nevnt noe om
opplæringen i detalj, men vi fikk inntrykk av at høyt
kvalifisert personale var tilgjengelig.
Opplæringens form, omfang og hvordan den ellers skal inngå i
avtalen bør presiseres under kontraktsforhandlingen.
Sluttbemerkninger ■
Som nevnt er det noen spesial-funksjoner som må inngå i et
effektivt tekstbehandlingssystem ved NGI. De løsninger som en
koumer frem til vil derfor i en viss utstrekning være
"prototype-løsninrjer" istedet for anvendelse av rene
standardprograrrmer. Dette vil spesiellt gjelde anvendelse av
TVin-track skrivere og spesialtegnene på skjerm. \ted slike
anskaffelser er det viktig å se forholdet til leverandøren som
et kontinuerlig samarbeidsforhold i stedet for en
engangs-anskaffelse. Utvikling, vedlikehold, opplæring,
utvidelse: en rekke nøkkelord som disse faller naturlig inn.

- 84 -
PRIl* gav uttrykk for at NGI på mange måter vil være en
interessant kunde nettopp fordi de spesielle behov som her gjør
seg gjeldende kan hjelpe PRIME til å forbedre sine egne
systemer. Dette er også et poeng som bør telle med i avtalen.
Etter beslutning om å se nærmere på PRIME systemet, har vi ikke
funnet det nødvendig å se næremere på systemer fra andre
leverancbrer. Dette bør imidlertid ikke forhindre reelle
forhandlinger med PRIME. Det finnes alternativer, men i
utgangspunkt er nå PRIME det beste.
Fbrslag til anskaffelse.
Innføringen av tekstbehandlingssystem ved NGI kan SKje
gradvis. Det er fullt mulig å supplere systemet med
skrivestasjoner og skrivere etter behov. EJi må bare sikkre seg
at sentralenhet og lagringsmedia «diskene) har nødvendig
kapasitet. Alle skrivestasjonene og skriverene g]ør bruk av
samne programnware.
Ffalgende anskaffelsesforslag er satt opp på bakgrunn av at det
1 utgangspunkt er tre faste brukere av systemet. Dette gjør
det nødvendig med tre arbeidsstasjoner. Antall skrivere er
begrunnet med at skrivestasjonene befinner seg på to
forskjellige steder. De to som arbeider i Sognsveien kan
benytte sanme skriver, selv om dette vil by pé visse praktiske
problemer. Disse bør imidlertid ikke overvurderes.
Etter dette blir denne anskaffelse av tekstbehandlingsutstyr
aktuell:
Softwarepakke iWord-processing) 101 300.-
3 terminaler (Oitel) a kr. 30 780 92 340.-
2 Skrivere (twin-track) a ca. kr.40 000__________ 80 000. -
lb talt ______________________________ 273 640. -
Alle priser oppgitt ekslusiv mcxns.

VEDLEGG I
IflKAST TIL PROSJEKTPLAN FOR imREENING OM INPORMRSJONSSYSTW
M.V. FOR NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
1. Bakgrunn
Våren 1980 ble det tatt uformell kontakt mellom Norges
geotekniske institutt og Institutt for p n v a t r e t t s avdeling
for EDB-spørsmå 1. I et møte 9.4.1980 mellom representanter
for de to institusjonene diskuterte man et mulig samarbeid
n>ed sikte på å utrede Norges geotekniske institutts behov
for informasjonssystem, og eventuelt utforming av et slikt
svstem. Ultimo april 1980 ble man enig om at avdelingen
skulle fremme et forslag til prosjektplan som skal spesi­
fisere omfang og kostnader ved et slikt eventuelt ut­
redningsoppdrag .
2. Målsetting
'Jtredningen skal omfatte følgende forhold:
- kartlegging av brukerbehov; dvs. hvilke behov har
ulike brukergrupper ved Norges geotekniske institutt
for materiale som finnes i instituttets eget bibliotek,
arkiv m.v.
- Utvikling av kravspesifikasjon for et informasjons­
system for instituttet.
- Vurdering av hvilken type system som best tilfred-
stiller kravspesifikasjonen og lar seg forene med
ar.net utstyr ved instituttet. I vurderingen skal
det tas hensyn til økonomiske konsekvenser m.v. av
ilike muligheter.
I tillegg s :al utredningen også søke å bel"se hva slags
tekstbehandlingsutstyr som hensiktsmessig kan integreres
med det foreslåtte m f o r m a s j o n s s y s t e m .
3. Fremgangsmåte
Institutt for privatretts avdeling for EDB-spørsmål er
en juridisk institusjon som har opparbeidet kompetanse
omkring Lntormasjonssystemer i forbindelse med retts-

informatiske spørsmål. Meget av denne kompetansen er
generell og ikke begrenset til juridiske systemer. Imidler
tid vil dette eksistere som en begrensning og forbehold i
utredningen, som delvis er forsøkt kompensert gjennom
prosjektorganisasjonen, jfr. nedenfor.
Utredningen faller i fem større segmenter: (1) Kilde­
bruk, (2) utvikling av kravspesifikasjoner, (3) vurdering
av valg av søkesystem, |4) vurdering av valg av tekst­
behandlingssystem og (5) utarbeidelse av sluttrapport.
(1) Kildeb ruk
Et ir.f orras jonssystem må utformes slik at det understøtter
den kildebruk som ut fra brukermiljøet ar ses ønskelig.
Dette betyr at man må avdekke hvilke ønsker som finnes i
brukermiljøet, og hvilke normer som (kanskje uavhengig av
brukeimi-jpet) regulerer kildebruk.
I forhold til rettslige informasjonssystemer :nr avdelina
en del r ievant bakgrunnskunnskap om r * ski lJ-2bruk . Noen
llsvarerue bakgrunnskunnskap har man ;'

- Kartlegging av arkiver og boksamlinger m.v., både
i privat og instituttets regi.
- Sammenfatting av opplysninger og inntrykk ved hjelp
av en teori om kommunikasjonsprosesser og informasjons-
sys temer.
Det bør understrekes at en slik brukerundersøkelse kan gjennom­
føres med høyst forskjellig ambisjonsnivå. For det aktuelle
r0 8 JPkt er ambisjonsnivået bestemt av den tid som er
allokert denne aktiviteten i prosjektplanen. Det vil
jltså si at man ikke tar sikte på noen svært dyptpløyende
na lyse. Dette håper man kompenseres ved at brukermiljøet
aktivt og kritisk deltar i vurdering av utkast til denne
Jei 3 v rapporten, som vil bli utarbeidet på et relativt
tidlig stadium i prosjektet.
Ved instituttet finnes det minst tre hovedtyper brukere.
Fer det første sluttbrukerne, dvs. den enkelte forsker eller
: trede r sorr anvender informasjon fra litteratur m.v. i løsning
sir.e arbeidsoppgaver . For det annet mel lombrukere, f.eks.
c.Lii3 tekpersonale, som assisterer sluttbiukeren og vedlike-
-jlder bok- og andre dokumentsamlinger. Og :oi det tredje
jdmi r. is tras ;jonen, som har sine behov rettet mot andre typer
opplvsninger enn de som er aktuelle for sluttbrukeren.
: ande r søke Iser. vil alle tre typer bruKere bli inkludert,
iren ined hovedvakten på de første to tvper.
(2) Kravsgesit'kasjoner
Brukerbehov spesifiserer et informasjonssystem. Arbeidet
„ denne delen av prosjektet vil bestå i å rperasjonalisere
brukerbehovene, gi dem en slik form at de Kar. brukes til
5 prioritere ulike informasjonssystenor. Ogiå i denne
ix-1 v i te ten blir det nødvendig med samarfco-- r^ed brukerne,
slik at man oppnår en kravspesifikasjon son brukerne akseptere
som en adekvat representasjon av sine behov.
l3> >_

helt konkrete systemer. I denne delen av prosjektet vil
det drøftes på hvilken måte de ulike aktuelle systemer
tilfredstiller kravspesifikasjonen, hvilke aktuelle endringer
som må gjennomføres i systemene osv. Man vil trekke inn
omkostningene ved de forskjellige løsningene, både i form
av konvertering, indeksering, utstyrsanskaffelser, kjøpe-
summer m.v. Selvsagt vil man i den økonomiske vurderingen
bare kunne basere seg på estimater, men likevel vil det
kunne gi en viss indikasjon om størrelsesordenen på prisen.
Man vil også trekke inn muligheten for enkel implementasjon,
muligheter for vedlikehold osv., og relatere dette til
den maskinutrustning som instituttet allerede disponerer.
For ordens skyld understrekes det at avdelinqen ikke
påtar seg programmerings- eller implementasjonsarbeid.
Heller ikke er det i dette prosjektet forutsatt at det
etableres forsøksvise dokumentsamlinger, f.eks. med al­
ternative dokumentutf orminger, under avdelingens tekstsøke-
laboratorium NOVA*STATUS med utvidelsen VEXT. Muligheten
til å utvide prosjektet med slike aktiviteter holdes imidler­
tid åpen, og avtales eventuelt særskilt ved avslutningen
av aktivitet (2).
(4) V a lg_av_teks tbehandlingsutstyr
Valg av tekstbehandlingsutstyr skulle i prinsippet vært
gjort til gjenstand for en selvstendig utredning med utvikling
av kravspesifikasjon. Man pår imidlertid ut fra at man her
kan støtte seg til en alminnelig innsikt i krav til slikt
utstyr, og at hovedoppgaven vil være - på det aktuelle
tidspunkt - å fir.ne frem til hvilket utstyr på markedet
som best oppfyller slike alminnelige krav samtidig som
det. lar seg integrere med søkesystemet og helst er kompatibelt
med insituttets ø v n g e maskinutrustning. Denne del av ut­
redningen har et klart lavere ambisjonsnivå enn resten av
den, og avdelingen understreker at den her ikke har noen
spesialkompetanse.
(3) Rapgortøroduksjon
Som det har fremgått av det som er sagt foran, vil rapporten

li skrevet i deler etterhvert som de forskjelllge aktiviteter
avsluttes. Imidlertid er det avsatt tid til gjennomarbeiding
av delrapportene og tilretteleggelse av sluttrapporten.
Rapporten blir produsert i det antall eksemplarer oppdrags­
giver ønsker.
Avdelingen tar forbehold om at den prosjektansvarlige
får knytte sitt navn til rapporten og kan påberope seg den
i akademisk sammenheng. Den prosjektansvarlige har også
anledning til å skrive artikler m.v. basert på den innsikt
han vinner ved prosjektet. I så fall skal prosjekttil­
knytning opplyses ved publisering.
Hvis avdelingen ønsker å publisere rapporten i skrift­
serien JUS og EDB eller på annen måte, skjer dette i sam­
råd mec. oppdragsgiver.
4. Pros jektorganisasjon
Prosjektet vil bli organisert etter avdelingens vanlige
retningslinjer, dvs. at det opprettes en prosjektgruppe
ander ledelse av avdelingens administrasjon, og en refe­
ransegruppe til styring av prosjektet.
•1 I EE2§ J§iS£2Ei!£E§
Prosjektgruppen vil i dette tilfelle beskjedent bestå av
én person. Avdelingen har vært i underhåndskontakt med
stud. jur. Vidar Sørensen, som vil kunne engasjeres for en
3 måneders periode fra ultimo mai.
Stud.jur. Sørensen er 3.avdelingsstudent med rettsin­
formatikk spesialfag om med teknisk tilleggskompetanse. Han
har tidligere prosjekterfaring, bl.a. fra NORIS (35), som er
dokumentert i rapporten Et informas ionssyster. for et nordisk
institutt for menneskerettigheter, Skriftserien JUS og EDB nr.
35/1979. Han har også gode forutsetninuer :'jr vurdering av
tekstbehandlingssystemer.
I tillegg må Norges geotekniske institutt oppnevne én
person son kontaktperson. Denne skal være den prosjektan­
svarlige behjelpelig med å treffe avtaler med andre ansatte
ved instituttet, oa bistå med tilretteleggelse av samarbeidet
-ed instituttet.
5

(2)
Det vil bli oppnevnt en referansegruppe som vil være
ansvarlig for styring av prosjektet underveis. Ettersom
det her er snakk om en kort prosjektperiode, vil gruppen
knapt kunne få svært stor innflytelse på arbeidet gjennom
revisjon og kritikk, men man vil også forutsette at refe­
ransegruppens medlemmer vil stå til den prosjektansvarliges
disposisjon underveis i de mer forberedende stadier.
Det forutsettes at det opprettes en referansegruppe på minst
tre personer som vil bestå av kontorsjef Trygve Harvold,
Lovdata; amanuensis Jon Bing, Institutt for urivatretts
avdeling for EDB-spørsmål og én representant oppnevnt av
Norges geotekniske institutt (son gjerne må være identisk
med kontaktpersonen nevnt foran).
Som i.evnt foran, mangler avdelingen er. del bakgrunns­
kunnskap omkring biblioteksorienterte systemer. Man vil
- for å kompensere for dette - foreslå at det i referanse­
gruppen også deltar en person oppnevnt a\ Norsk senter for
informatikk (NSI), og at det etableres et visst Jformelt
samarbeid med NSI under gjennonf/ringer, av prosjektet.
5 . TldsE-ian
Prosjektet er planlagt gjennomført på 3 måneder, med start
1.6.1960 og avslutning 1.9.1980. Dette er svært knapp tid,
og skal tidsplanen være realistisk, må det slå ut i redusert
ambisjonsnivå i analyse og diskusjoner.
Foreløbig vil en tidsplan med aktiviteter inntegnet
slik ut.
UKe 1 2 3 A 5 6 7 8 9101112
Aktivitet 3(1) j )
3(2) -1
3(3) ---
3(4) ---
4(5) ---------1
---- 1 betegn€>r beslutning av referansegruppe.
Sluttføringen omfatter ikke mangfoldiggjøring og klargjøring
av rapporten, men frem til endelig manuskript.

6. Kostnader
Prosjektet vil bli gjennomført som en del av avdelingens
forskningsprogram i rettsinformatikk, NORIS, og nedenstående
budsjettering følger retningslinjene for prusjekter innen
dette programmet. Dette gjelder sirlig prosjektadministrasjonen
del av totalbudsjettet.
(1) Lønn, 1 vitenskapelig assistent i full stilling
i tre måneder, lønnstrinn 15, inklusive
feriepenger og sosiale utgifter* ................. 24 850 kr.
(2) Rapportproduksjon ................................. 5 000
(3) Prosjektadministrasjon ....................... 5 970__ !!_
. . • ,j ! 35 820 kr.
* I beløpet er innregnet 10 % økning i fornold til
gjeldende sats for å kompensere for lønnstillegg
etter tarifforhandlingene.
I prosjektadministrasjon er medregnet utgifter til
kontorhold, skrivehjelp, bibliotek m.m., samt utgifter
til møter, referansegruppe og administrasjon.
Beløpet vil bli å utzetale med 1/2 ved påbegynnelse av
prosjektet og resten ved mottagelse av sluttrapport. Ut­
betalingen skjer til avdelingens konto ved Kvesturet,
Universitetet i Oslc. Beløpet vil bli regnskapsført ved
avdelingen, og det vil føres særskilt regnskap over pro-
sjektspesif ikke kostnader.
7

VEDLEGG I I
NGI 'S ORGANISASJON OG FORMEL
NGl er et NTNF etablert institutt. På toppen har vi et styre
med 7 medlermter ledet av en formann. I 1979 ble det holdt 5
styremøter. Instituttet blir daglig ledet av en direktør
understøttet av 2 rådgivere. Mellom styremøtene holdes det nær
kontakt mellom styreformannen og den daglige ledelse.
Instituttets ansvarsområde er inndelt i fagfelt eller
grupper. Disse gruppene har egne ledere. Fra 1.1.1980 hadde
Instituttet 12 gruppeledere. På neste side er det en
organisasjonsskisse over NGI.
NGI som ble opprettet i 1953, har til formål
å frenne den geotekniske forskning, både ved eget arbeid
og ved å virke for en koordinering innen fagområdet;
å utføre oppdrag i det omfang dette er til gagn for den
geotekniske forskning eller på annen måte tjene norske
interesser;
å arbeide for anvendelse av forskningens resultater i
praksis;
å bidra til medarbeidernes faglige utvikling og
dyktiggjøre dem for innsats innenfor og utenfor
instituttet.
W/is dette fnrm&i skal oppfylles best mulig, så er NGI
avhengig av et effektivt informasjonssystem.

SKREC
i«rac»'ng «v skred-
*årt og forbygmng
«ot Skrea 1 snø og
jo ra
FUKUffEftTERJHG
Vurdering «v grunn-
/ørholc, funaamenter-
Ing, dyputgrftvinger,
naturlige skråninger
og kjtanlegg
HARIN GE0TE

VEDLEGG III
INFORMASJON, KOWUNIKASJON OG INFORMASJONSSYSTEM
A ha informasjon innebærer i hverdagslig saranenheng å ha
kunnskap eller kjenne til fakta om noe. Informasjon kan også
ses som et budskap eller en meddelelse.
Det er vanlig å skille mellom data oq informasjon. Data
kan sies å være en symbolsk representasjon av informasjon. Det
er viktig å være klar over at om data skal forvandles til
informasjon, så må to betingelser være oppfylte:
1. Data må transporteres fra databasen og frair til brukeren
(kormunikasjon) , og
2. Brukeren må oppfatte og forstå disse data (forståelse).
Så lenge begge disse betingelser ikke er oppfylt, vil data
forbli en samling symbolsk representasjon og ikke bli omformet
til informasjon. Det er skjelden betingelsen om forståelse
volder noe besvar. Det som kan være problematisk er
betingelsen om koimiunikasjon.
Eli korimunikasjon krever en sender (f.eks. en terminal),
et budskap (f .eks. et søkekriteria) , et mediim (f.eks. et
datanett) og en mottaker (f.eks. en sentralenhet som styrer en
database). Det viktigste i en konmunikasjon er overfar ingen av
informasjon og en meningsfylt tilbakekopling (feedback). Por
uten disse prosesser kan ingen konmunikasjon oppstå.
Når det gjelder den overførte informasjonen, så bør denne
tilfredsstille følgende krav:
at informasjonen skal være korrekt. Dette stiller krav
både til observasjon og til konrnunikasjonsmediene.
at informasjonen må foreligge i rett tid. Den må vare
aktuell og konrnunikasjonsmediene må ha evne til raskt å
formidle innkonmet informasjon.
at informasjonen må være relevant for brukeren. Brukeren
skal bare ha informasjon om det han har spurt om.

at informasjonen må ha en slik form at den muliggjnf
korrekt tolking av innholdet. Dessuten må brukeren ha
kjennskap til de konvensjoner som er benyttet ved
informasjonsrepresentasjonen.
Når vi snakker om et informasjonssystem, så legger vi
hovedvekten på de innholdsmessige sidene av et system for
innsamling, bearbeiding, lagring og distribusjon av
informasjon, uavhengig av hvordan systemet er realisert i
praksis, for eksempel om det er manuelt eller automatisert og
hvilke fyskiske hjelpemidler som benyttes. Mens et datasystem
eller databehandlingssystem må forstås som en konkret
realisering av et system for tilsvarende funksjoner, men uten
særlig tanke for informasjonsinnholdet dataene representerer og
hva de eventuelt kan brukes til.
Et infomasjonssystem er alltid en del av et større
system, en organisasjon. I organisasjonen vil
informasjonssystemet være underordnet og tilpasset
virksomheten. Det vil være ett av mange støttesystemer, men
oftest det viktigste og den mest dominerende del av
organisasjonen. Når man skal utvikle et informasjonssystem bør
man stille opp to grunnkrav:
Ft>r det første at systemet er fleksibelt og muliggjør
menneskelig mangfoldighet og at det er forandringsdyktig slik
at det ikke bidrar til å tømre fast organisasjonen.
Ft>r det andre at systemet kan planlegges, utformes og
beskrives slik at brukerne flest og altså ikke
dataspesialister, reelt kan bestenme dets innhold.
I utviklingen av et informasjonssystem for Norges
Geotekniske Institutt - skissert nedenfor - vil dette bli prøvd
gjort.

Skisse av utviklingen av informasjonssystem for NGI
1. Beskrivelse av informasjonssystemet.
2. Målsetting/beskrivelse av ønsket informasjonssystem.
3. Utviklingstiltak.
4. Reell endringsprosess.
5. Etterprøving.

■

VEDf£GG IV
INTERVJUUNDERSØKELSE PA NGI FOR A KARTLEGGE BRUKERBEHOVET
Til qruppen.
Dette intervju tar sikte på å kartlegge bruker­
behovet ved Norges geotekniske Institutt for
informasjon son finnes i instituttets eget bibliotek,
arkiv ra.v.
Resultatet av intervjuundersøkelsen vil danne
grunnlaget for en utredning om Norges qeotekniske
Institutts behov for et EDB-basert informasions-
system og utformingen av et slikt eventuelt system.
Det er derfor viktig at qruppen diskuterer hvert
spørsmål nøye før den avqir svar.
På grunn av tidsplanen for prosjektet bes
intervjuskjemaet være besvart innen en uke etter
mottakelsen.
Oslo, den 27. juni 1980.
Vidar Sørensen

BRUKERUNDERSØKELSE -
en kartlegging av brukerbehovet ved Norges
geotekniske Institutt for informasjon som
finnes i instituttets eget bibliotek, arkiv, m.v.
INTERVJUSKJEMA FOR GRUPPENE

GRUPPENG N AVN:
1. Har gruppen behov for informasjon som finnes i
instituttets ecret bibliotek, arkiv, n.v.?
a ) J3 I I
b) Nei P 1
Hvis ja, s5 gå videre til neste spørsmål.
Hvis nei, så stans her og gi en kort bekrunnelse.
BEGRUNNELSE:

ARBEIDSRUTINE
2. NSr De får et eksternt oppdrag, fortell punktvis 1
stikkords form hvordan De går fran for å finne relevant
informasjon til oppdragsrapporten.
3. Når De får et internt forskningsprosjekt, fortell punktvis
i stikkords form hvordan De går fram for å finne relevant
informasjon til rapporten.

Når De får andre interne prosjekter, fortell punktvis i
stikkords form hvordan De qår fram for å finne relevant
informasjon til intern rapporten.
Hvis De får en annen sak^ til behandling enn eksterne oppdrag,
interne forskningsprosjekt eller andre interne prosjekt, fortell
punktvis i stikkords form hvordan De går fram for å finne
relevant i n f o m a s j o n til denne saken.
f Spesifiser: __________________________

6. Skriver De orginalmanuskriptet selv?
a ) Ja
b) Tor det meste
c) Av og til
d) Nei
Hvis b ) , c) eller d), gjøres det av
1) Kontorpersonalet
2) Andre
Hvis 2), spesifiser: __
7. Lager De selv sammendraget i oppdragsrapporten?
a) Ja
b) Nei
Hvis b ) , spesifiser:
8. Bruker De sammendraa i rapporter og interne rapporter?
a) Ja
b) Nei
Hvis b ) , hvorfor ikke?
9. Fyller De selv ut referansesiden ved registrering av
rapporter og interne rapporter i biblioteket?
a) Ja
b) Nei
Hvis b ) , spesifiser:
10. Fyller De selv ut referansesiden ved registrering av
rapporter som sendes til NSI?
B
a ) Ja
b) Nei
Hvis b), spesifiser:

KILDCBRUKEN
11. Hvilken informasjonskilde er viktiqst for å holde seg
faglig ajour?
a) raqbøker
!.) Tidsskrifter
c) Veiledninger
ti) NGI-publikasjoner
f.) Rapporter
f) Interne rapporter
-) Oppdragsrapporter
h) Notater
>) Brev
■ ) Kolleger
'

12. Hvilken informasjonskilde synes De er vanskeligs
tilgjengelig?
a) Fagbøker
b) Tidsskrifter
c) Velledninqer
d) NGI-publikasjoner
e) Rapporter
f) Interne rapporter
g) Oppdragsrapporter
h) Notater
i) Drev
j) Kolleger
k) WIF-kurs/kurskompendier
1) Internasjonale kongresser/-
kongress-referat (proceedings)
m) Andre institusjoner
n) Andre kilder
Spesifiser: ____________________
Nummerer etter tilgjenqelighetsgrad.
Kommentarer:

13. Hvilken informasjonskilde brukes mest ved lcssr.ing av
a) sssterne oopdraq,
b) interne forskningsprosjekt,
c) andre interne prosjekt, og
d) andre saker^
^ SDesifiser: ____ _______________________________________ ?
1) Fagboker
2) Tidsskrifter
3) Veiledninger
4 NGI-publikasjcner
5) Rapporter
6) Interne rapporter
7) Oppdragsrapporter
3) Notater
9) Brev
13) Kolleger
11! >:iF-kur s/kur skompendier
12) Ir.ternasjcr.ala kongresser/-
kongress-referat (proceedings)
13' Andre institusjoner
14) Ancre kilder
Spesifiser: ___________________
Sumr.erer etter hyppichetsgraden,
K o m e n t a r e r :
a. c) d)

INFORMASJONSSØKINGEN
14. Hvilket behov har De normalt for å 3øke informasjon
a ) i bibliotek
b) i orginalarkiv
c) i rapportarkiv
d) i saksarkiv
e) hos kolleqer
f) eksternt
intet____ litt_____ middels over mld. stort
Hvis intet behov, skyldes det at samne informasjonen finnes
lagret andre steder?
1) Ja I ~ I
2) Nei | I
15. Hvor langt tilbake i tiden pleier De gå med søkingen?
Antall år:
a) NGI-arbeider (oppdragsrapporter,
rapporter, interne rapporter,
NGI-publikasjoner, ol.): __________________
b) Fagbøker: __________________
c) Tidsskrifter:
16. Hvor lang tid brukes pr. uke til informasjonssøking?
a) 0-1 time
b) 1-3 timer
c) 3-5 timer
d) 5-7 timer
e) 7-9 timer
f) 9-11 timer
g) 11-13 timer
h) 13-15 tiner
i) over 15 timer

17. Hvordan fordeler tiden seq mellon følqende typer soking:
a) bekreftelse p.i at kilden
er korrokt anvendt? _____
b) s/kinq etter endrinqer i
allerede kjente kilder? _____
c) søking etter ny oq ukjent
informasjon? L— _ _
Fordel tiden i ti-deler slik at samlet søketid for de tre typer
stfking tilsamner. blir ti/ti-deler, f.eks. a) 2/10, b) 3/10 og c) 5/1
18. Synes De det har noe 5 bety for infornasjonssOkinqen at
oppdraqet/prcsjektet/saken er kortvarig eller langvarig?
a) Ja ____
b) Nei ______
■ivis a), qi en kort redeqjorelse for forholdet.
19. Synes De det kan være et problen a finne ut hva son er blitt
gjort av forskningsarbeid innen et spesielt onrSde tidligere?
a ) Ja
b) Av og til
c) TJei

Hvis a) eller b ) , hadde det vært ønskelig å ha et gjunfinnings-
system for forskningsrapporter?
1) Ja
2) Nei
20. Synes l)e at De har oversikt over hva de andre grupoene
arbeider med?
a ) Ja
b) Litt
c) Nei
Hvis b) eller c ) , hadde det vært ønskelig 3 ha denne oversikten?
1) Ja
2) Nei ____
21. Har De noen gang latt være å søke etter
a) at avstanden fra kontor til
1) saksarkiv
2) rapportarkiv
3) oppdragsarkiv
4) bibliotek
var for lang?
b) at tiden til 5 finne informasjon i
1) saksarkiv
2) rapportarkiv
3) oppdragsarkiv
4) bibliotek
p.g.a. uoversiktlighet og vanskeliq
søkeinngang ville bli for lang?
c) at en kombinasjon av a) og b>
har vært årsaken?
1) saksarkiv
2) rapportarkiv
3) oppdragsarkiv
4) bibliotek
informasjon p.g.a.
n r w i

Hvis a), hvor lang er avstanden i meter fra kontor til
1) saksarkiv _______________
2) rapportarkiv _______________
3) opndragsarkiv _______________
4) bibliotek _______________
Hvis b ) t hva mener De med lang tid a finne informasjon i
1) saksarkiv _______________
2) rapportarkiv ________________
3) oppdraosarkiv _______________
4) bibliotek _______________
Opngi tid.
20. Hvilken søkeinngang anvender De hyppigst?___
a) Søkin^ direkte i dokumentets tekst ___
b) Søking på enneord oller stikkord ___
c) Søking på identifikasjoner, f.eks.
forfatternavn og/eller tittel ___
d) Andre søkeinnganger ___
Snesifiser: _______________________
Nummerer etter hypniqhetsgrad.
21. I hvilken forn får De materialet fra søkingen?
a ) Fagbøker
b)
c)
d)
Tidsskrifter
Veiledninger
IIGI-publikasjoner
e ) Rapporter
f)
g)
h)
i)
3)
k)
1)
m)
Interne rapporter
Oppdragsrapporter
Not ater
Brev
Kolleger
NIF-kurs/kurskompendier
Int. kong./kong.-ref.
Andre institusjoner
n) Andre kilder
Referanse sammendrag full tekst

I hvilken form ønskes materialet fra søkingen?
a)
b)
c)
d)
« )
f )
T>
1)
3)
k)
1)
m)
full tekst
Hvor hurtig får De den informasjonen De trenger til å løse
normale
Fagbøker
Tidsskrifter
Veiledninger
NGI-publikasjoner
Rapporter
Interne rapporter
Oppdragsrapporter
Notater
Brev
Kolleger
NIF-kurs/kurskompendier
Int. kong./kong.-ref.
Andre institusjoner
Andre kilder
a) eksterne oppdrag
b) interne forskningsprosjekt
c) andre interne rarosjekt
x
d) anare saker
^ Spesifiser: ____________________________
gjennom det nåværende system?
1) Umiddelbart
2) Et par timer
3) En dag
4) Et par dager
5) En uke
6) Lenger
blbl ark
Referanse
b) bibl ark c) blbl ark

24. Hvor hurtig har De behov for informasjon ved løsing av
normale
a) eksterne oppdrag
b) interne forskningsprosjekt
c) andre interne prosjekt
d) andre saker^
f S p e s i f i s e r : _____________________________'■
a) b) c) d)
1) Umiddelbart ______________________________
2) Et par tiner ______________________________
3) En dag ______________________________
4) Et par d a g e r ______________________________
5) En uke ______________________________
6) Lenger ______
25. Hvor ofte er det behov for umiddelbar informasjon ved
a) eksterne oppdrag
b) interne forskningsprosjekt
c) andre interne prosjekt
d) andre saker^
f Spesifiser: ____________________________ ?
a) b) c) d)
1) Aldri _______________________________
2) Sjelden _______________________________
3) Av og til _______
4) Regelmessig _______________________________

RELEVKNSVURDERINGEN
26. Kan De ut fra forfatternavn og/eller tittel vurdere om
et dokument (fagbok, tidsskrift, rapport, etc.) er relevant?
a) Ja
b) Ofte
c) Av og til
d) Svært sjelden
e ) Nei
27. Kan De at fra emneord eller stikkord vurdere om et dokument
er relevant?
a) Ja
b) Ofte
c) Av og til
d) Svært sjelden
e) Nei
28. Kan De ut fra samnendrag, f.eks. i en oppdragsrapport eller i
Geotechnical Abstract, vurdere on et dokument er relevant?
a) Ja
b) Ofte
c) Av og til
d) Svært sjelden
e) Nei
29. Kan De ut fra full tekst, dvs. kilden in extenso, vurdere
om et dokument er relevant?
a) Ja
b) Ofte
c) Av og til
d) Svært sjelden
e ) Nei '

30. I hvilken form synes De materialet fra søkingen bør vaere
m.h.t. en effektiv relevansvurdering?
a) En referanse til kilden
b) Et sammendrag av kilden
c) Kildens fulle tekst
d) Andre former
Spesifiser: _____________________
Kommentarer til relevansvurderinaen:

FAGARKIVET
31. Hvilke av arkivalene brukes mest?
a) Orginalarkivet
b) Rapportarkivet
c) Saksarkivet
Nummerer etter hyppighetsgraden.
32. Når De søker i arkivene, gjør De søkinaen selv?
a ) Ja
b) Mest selv
c) Litt selv
d) Nei
Hvis b ) , c) eller d), hvem utfører søkingen for Dem?
1) Arkivar
2) Andre
Spesi fiser:
33. Vet De hva fact-finder-systemet er?
a ) Ja
b) Nei
Hvis a), har De brukt fact-finder systemet ved søking etter
tidligere eksterne oppdrag?
1) Aldri |
2) Av og til
3) Regelmessig
4) Mye
5) Veldig mye
Hvis 1) eller 2), skyldes dotte ti lgjengelighets faktorer som
avstand og/eller tid?
11) Ja
12) Nei

Hvis 2), 3), 4),eller 5), hvordan vil De beskrive ajenfinnings-
mulighetene etter tidligere eksterne oppdrag ved bruk av
11) faqliqe kriterier
12) qeografiske kriterier
13) en samlet vurderinq
aa)
ab)
ac)
ad)
ae)
Lito god
Noe qod
God
Meget god
Svært qod
11) 12) 13)
34. Er De tilfreds med resultatet av søking i fagarkivet?
a)
b)
c)
d)
e)
Aldri
Av og til
Som oftest
Veldig
Alltid
35. Kan De gjennom det eksisterende arkiv-system nå fram til
all den relevante informasjonen De kunne hatt brukt for?
a ) Ja
b) Hei, nen tilstrekkeliq
c) Nei, ikke helt tilstrekkelig
d) Nei, ikke tilstrekkelig
Hvis b), c) eller d), skyldes det at
1) informasjonen er ikke umiddelbart
tilgjengelig (f.eks. fjernarkivering)
2) søkeinngangen er utilstrekkeliq
(f.eks. mangelfulle søkekriterier)
3) rapporten manoler i rapportarkivet
4) hele saksmappen mangler
5) deler av saksmappen mangler
6) informasjonen er foreldet
7) informasjonen er ut-ilstreJUceLiq

36. Har Deres søking strandet noen gang p.g.a. restriksjoner
som skyldes konfidensialitet?
a) Bare

BIBLIOTEKET
Hvis
38.
Hvis
39.
Hvis
Vet De hva Geo-Dec-systemet er?
a) Ja
b) Nei
a), har De brukt systemet i søking etter litteratar?
1) Aldri ____
2) Av og til ____
3) Regelmessig ____
*) ’-lye _____
5) Veldig mye ____
Har De noen gang gitt opp i søkingen med Geo-Dec-systemet
a ) Ja
b) Nei
a ), gi en kort redegjørelse på hvorfor De qa opp.
Nir det qjelder den vanlige bibliotek søkingen, gjør De
denne selv?
a ) Ja
b) Mest selv
c) Litt selv
d) Nei
b), c) eller d), hvem utfører søkingen istedenfor Dem?
1) Bibliotekar
2) Andre
Spesifiser:

40. Er De tilfreds ned resultatet av søkingen i biblioteket?
a) Aldri
b) Av og til
c) Son oftest ____
d) Veldig
e) Alltid
41. Kan De gjennon det eksisterende bibliotek-systen ni fram
til all den relevante infornasjonen De kunne hatt brukt for?
a ) Ja
b) Nei, men tilstrekkelig
c) Nei, ikke helt tilstrekkelig ____
d) Nei, ikke tilstrekkelig ____
Hvis b ) , c) eller d ) , skyldes det at
1) informasjonen er ikke umiddelbart
tilgjengelig
2) søkeinngangen er utilstrekkelig
3) publikasjonen mangler i hyllen
4) publikasjonen er utlAnt
5) publikasjonen er foreldet
6) publikasjonen er utilstrekkelig
Komnentarer til biblioteket:

BRUK AV EDB
42.
4 J.
44 .
llar De noen notforestilling mot bruk av EDB?
Gi en kort kommentar.
Forventer De noen problemer med et eventuelt EDB basert
informasjons— og søkesystem?
Gi en kort kommentar.
Hvilke biblioteks- og arkivrutiner tror De kunne egnet
seg for omlegging til EDB?
Gi en kort redegjørelse.

Hvis det er forhold De ikke synes ble belyst i intervjuet
så sett Deres merknader nedenfor, f.eks. spesielle bruker
behov, mer om EDB, ol.

vediegg v
modell av biblioteket og arkivet og disses miijø
Fig. 1.: Ett modell av Dibliotenet og dets miljø.
„r.r jka I
I '

Fig. 2.1 Qi modell av novedarnivet og dets miljø.
i- , , f
- orshnirrjs-
/ o m * n v o r /
O'iVran /

Folgende grafer er Drukt:
rektangel
romber
doobélllnjat pil
- >
representerer prosesser
representerer lagret materiale
eller lagret data
representerer materialflyten
i systemet
ennel p i1 representerer informasjons
og/eller dataflyten i systemet
Som man ser av de to modellene, så er liKneten i
strukturen slående. Bi integrering av biolioteK og arKiv til
et edb-basert informasjonssystem skulle dermed iKKe oy på for
store problem.

VEDLEKG VI
FORESPØRSEL CM TILBUD PA EDB-LTTSTYR POR NORGES GEOTEKNISKE
INSTITOTT.
1. INNLEDNINS.
Nbrges geotekniske institutt (NGI) vil med dette forespørre
PRIME Cbnputer Scandinavia om å konme med tilbud på utstyr til
oruk i informasjons- og tekstbehandlingen ved NGI. Innbydelsen
skjer på grunnlag av de opplysninger som er gitt i dette
dokument.
Prime må ut fra foreliggende spesifikasjoner foreslå den
konfigurasjon som man mener best dekker NGI's behov.
2. TILBUDSBETINGELSER OG PQRSKRIFIUR.
2.1. Fttrmål
Ftormålet med anskaffelsen er å innføre et EDB-basert
informasjons- og tekstbehandlingssystem ved NGI som vil ake
muligheten for bedre oversikt over geoteknisk informasjon,
bedre og hurtigere adgang til all relevant geoteknisk
informasjon og effektivisere bl.a. rapport- og brevskrivingen.

2.2. Tilbudets innhola og form
\fed innsendelse av tilbudet skal Prime følge de retningslinjer
for utforming av tilbud som er gitt i pkt. 4, for at N3i
lettest mulig skal kunne vurdere tilbudet.
2.3. Finansiering
Utrustningen ønskes priirart kjc^it og vil bli betalt innen 30
dager når god^ennelsesprøve med tilfredsstillende resultat er
utført.
2.4. Tidsplaner
Datoene nedenfor er forelepige og kan endres av NGI etter
skriftlig meddelelse til Prime.
1. Utsendelse av forespørsel 19. januar 1981
2. Frist for innlevering av tilbud 9. februar 1981
3. Antagelse av tilbud 23. februar 1981
4. Avslutning av kontraktsforhandlinger med
Prime/avtaleinngåelse 16. mars 1981
5. lnstallas]onsdag 1. juni 1981
6. Tilbudet anses bindende inntil 16. mars 1981.
2.5. Dgvering av tilbudet/spørsmål
Spørsmål angående forespørselen, og tilbud i henhold til denne
forespørsel, sendes til:
Harald Hansteen
Nages geotekniske institutt
Postboks 40 Tåsen
OSLO 8

2.6. Forhandlinger/alternative tilbud
NGI forbeholder seg å forhandle med Prime, bade om de tekniske
krav til leveransen, og om kontraktsbetingelsene.
Prime kan levere ett eller flere tilbud med ulike
utstyrstyper/standardprogramner. Men minst ett av tilbudene må
være fullstendige i henhold til disposisjonen gitt i pkt. 4.
Alternative tilbud må følge sanne disposisjon, men kan vise til
den komplette versjon på de punkter der innholdet skal være det
sarime.
2.7. Antagelse av tilPud
NGI står fritt til
eller ikke.
- helt eller delvis å avslå tilbudet
fritt å modifisere foreslåtte konfigurasjoner.
Prime blir tilskrevet om hvorvidt tilbudet er antatt
2.8. Avtalebestenmelser
Prime skal basere sine priser og leveringsbetingelser m.v. på
de krav som fremgår av Statens standardformular for kjøp av
datairaskinutrustning.
2.9. godkjennelse
NGI vil utarbeide en godkjennelsesprøve, som skal danne
grunnlag for godkjennelse av det leverte utstyr, utarbeidelsen
av denne prøven vil foregå i forbindelse med utforming av
eventuell avtale i sanarbeid med Prime.

3. UTSTYRETS AWENCEISE OG BRUKSGRUNNL/C
3.1. Sys tembeskrivelse
NGI's nåværende PRIME-system er vist skjenatisk på figur 1.
Systemet betjener en 25 skjermterminaler, 2 linjeskrivere og en
Benson plotter, virksomheten på systemet omfatter tekniske og
administrative beregninger samt styring oq registrering av
laboratorieforsøk. Belastningen på maskinen i 1980 kan
karakteriseres ved følgende gjennomsnittstall pr. måned: 37
CPU-timer, 121 I/O-timer og 710 terminaltimer.
Den planlagte utvidelse av systemet er vist skjematisk i
figur 2 (se neste side). De behov som skal dekkes i tillegg
til nåværende bruk er:
Utstyr for tekstbehandling med en maksimal tilknytning
av 7 skjermer og 3 skrivere.
- Kapasitet for tekstsøkesystemer som skal betjene
instituttets biblioteks- og arkivfunksjoner.
- EJi tilleggskapasitet på 100» i forhold til
1980-forbruket av datakraft.

Det antas at det blir behov for en ny prosessor i tille9g
til den nåværende PRINE 400. Qenerelt sett har man tenkt seg
at PRIME 400 skal betjene laboratoriefunksjonen, mens den mye
maskinen skal dekke de øvrige behovene. Det skal imidlertid
være mulig lettvint å fordele arbeidsoppgaver ved høy
belastning på en av maskinene, eventuelt også for det tilfellet
at en maskin faller ut.
Fig. 2.-.
3.2. Utstyrskonflqurasjon
Maskinutstyret skal bestå av
1) Ny prosessor med 48 innganger hvorav 16 tas fra PRIME
400. (Sett opp alternativer hvis flere forskjellige
prosessorer kan vmre mulig.)
2) Ny 300Nb disk med kontroller.
3) Kommunikasjonsinterface for PCM-signaler, se vedlegg 1.

4) Tekstbehandlingssystem
- Softwarepakken CAS 1
- Skjermterminaler
- Skrivere
2 terminaler leveres straks
5 terminaler i option
1 skriver leveres straks
2 skrivere i option.
3.2.1. j?£v_til_sk jermtermirBlene
Tastaturet på skjermterminalene må omfatte
- store og små bokstaver
- norsk alfabet
- spesialtegn: greske bokstaver og matematiske tegn,
se vedlegg 2
3.3.2. JSr av_til_skr iverne
Skriverne skal stå i et kontormiljø og spesielle krav må
stilles til støynivå. Skriveren skal i tillegg
tilfredsstille følgende krav:
- store og små bokstaver
- norsk alfabet
- spesialtegn: greske bokstaver og matematiske tegn,
se vedlegg 2
- mulighet for formelskriving
- skrivebredde på minst 120 pos. (A3-format)
- papirkvalitet av varierende stivhet
- mulighet for valg av ettarksmater eller trekkbelte.
3.4. Krav til programvare
Systemet må tillate samtidig bruk av skjermterminalene til
bl.a. tekstbehandling og tekstsøking (brukerparallellitet) .
Systemet må ha mulighet for kommunikasjon mellom PRIME 400 og
den nye maskinen.

•>.4.1. Progi^amdokimentasjon
Det er et stort behov for brukerdokumentasjon av
nåværende og framtidig realtimepakke på NGI's
PRIfE-anlegg.
4. TILBUDETS ØNSKEDE INNHOLD OG FORM
4.1. teskinutstyr
4.1.1. Konf i.gur asjonsbejjkj^ive^se
- liste over tilbudt utstyr
- skjematisk oversikt over ustyrets sammensetning
4.1.2. Funksjonsbeskrivelse
- generell beskrivelse
- beskrivelse i henhold til den foreliggende
problemstilling
■1.1.3. Te!inisii beskrivelse
- beskrivelse av hver utstyrskomponent
- teknisk spesifikasjon av hver komponent
4.1.4. P*±>y^gl.iar he t
- generelt om utbyggingsmulighetene
- minimumskrav ved de ulike konfigurasjoner
- funksjonsbeskrivelse og teknisk beskrivelse av
de komponenter utstyret kan utbygges med
4.1.5. Jns*1 al lajs jonsbeskr welse
- plassbehov, herunder maksimal avstand mellom de
enkelte komponenter
- forslag til plasserina
- krav til klimaanlegg, strar.forsyning, osv.

4.1.6. Operatørens arbeidssituasjon
- funksjoner
- beskrivelse av operatørhåndbeker
- arbeidsplass
4.2. Programutrustning
4.2.1. ?y£temgrogra m ^grunnso£twa£ej_
- tilgjengelige funksjoner og kort beskrivelse av
arbeidsmåte
- angivelse av programnenes driftssikkerhet og
dokumentasjon
- spesifikasjon av planlagt videreutvikling
4.2.2. Kcrnmjn i ka sj on sgrr>g£am
- oppgi muligheter for kommunikasjon. Hvis mulig
oppgi referanser i pkt. 6.2.
4.2.3. ^roqramr ringsnuligneter
- aktuelle progranmeringsspråk
- eventuelle begrensninger i
pr ogr aimer ingsmuli ghetene
- beskrivelse av hvordan utstyret programneres og
av testhjelpemidler
- tilgjengelig dokumentasjon
4.2.4. Utviklingsmuligheter
Hvis systemprogram eller konmunikasjonsprogram ikke
oppfyller de oppsatte krav, spesifiser mulig
utviklingsplan, jfr. pkt. 4.3.2.

Bi-Land
4.3.1. Opglæring
- forslag til opplæringsplan som spesifiserer
hvilket personell som bør opplæres, hva
opplæringen omfatter og tidsplan.
4.3.2. Bistand med hens^n_tJil_pr_02ra7if/are
- vedlikehold av systemprogram og
kontnunikasjonsprogram. Særlig oør det angis
hvilken støtte som gis både i utviklings- og
driftsfasen til løsningen av problemer som
bunner i disse programnenes arbeidsmåte.
Støtten ønskes konkretisert med hensyn til
tilgjengelighet og omfang.
- utvikling av programvare. Angi mulighet for
bistand og eventuelt på hvilke vilkår slik
bistand gis.
4.3.3. Teknisji bistand
- omfanget av den tekniske bistand
- tidsfestet vedlikeholdsplan
- tilgjengeligheten av teknisk personell utover
vedl i keholdsplanen
- prosedyre ved driftsstans
- muligheter for stedlig vedlikehold
- beskrivelse av nødvendig k jøreinstruks
4.3.4. Testtid f o £ instaUasjon
- omfanget av testtid angitt i dager, antall
timer og tidspunkt på dagen
- fysisk plassering av utstyr

4.3.5. Back-ug
- angi løsning på situasjoner hvor hele ell« «jekt tede Ise
- spesifikasjon av hvordan installeringen og
testingen av utstyret vil bli gjennomført.
Oppgi eventuell organisasjonsplan og
prosjektleder.
5. PRISER OG BETINGELSER
5.1. toskinutstyr
- spesifiser for utstyret samlet og for den enkelte
konponent:
(a) kjøps pris
Ib) leiepris
(c) utrangeringsverdi
- omfatter tilbudet forskjellige utbyggingstrinn,
presiser prisene på sanne måte for hvert trinn.
5.2. Dokumentasjon
- angi hvorvidt kostnader til spesifiserte håndbøker,
manualer, kjøreinstrukser, programdokumentasjon, osv.
er inkludert i de øvrige priser. Hvis ikke ang^ priser
relatert til dokumentasjonens art og omfang.

5 .3 . Bistand
- anqi hvorvidt kostander til bistand er inkludert i de
øvrige priser. Angi begrensningene av omfanget av slik
bistand
- angi, i den grad det er aktuelt, bistandspnser med
hensyn til:
- opplæring, jfr. 4.3.1.
- vedlikehold av programvare, jfr. 4.3.2.
- teknisk bistand, jfr. 4.3.3.
- testtid, jfr. 4.3.4.
- back-up, jfr. 4.3.5.
5.4. TOtale kostnader
Gi skjenatisk oppsett av kostnader for den foreslåtte løsning
som helhet. Offentlige avgifter m.v. spesifiseres særskilt.
5.5. Leveringstider
Spesifiser leveringsplan for hver ytelse som maskinutstyr,
programvarer, opplæring, osv.
5.6. Garantier
Spesifiser eventuelle garantier som kan gis. Spesifiser
særskilt garanti for driftskontinuitet.
6. REFERANŒR
Relevante installasjoner i Norge bes oppgitt.

V
VEDLEGG 1.
INTERFACE FOR PCM-SIGNALER
NGI tar i løpet av våren i bruk PCM-utstyr (Pulse Cbde
Modulation) for registrering av data fra målinger. Disse data
vil bli bearbeidet lokalt ved NGI. problemet med å overføre
data fra PCM-systemet til lagringsmedium på PRIME 400, tror vi
kan løses ved å benytte v.rt GPIB-kort som også inneholder
AD/DA konvertereren.
Spesifikasjoner:
- Utstyrsleverandør: Johne & Reilhofer, Vest-Tyskland
- Består av bl .a.:
PCM-demodulator, type MD16K13
tidskodemottaker, " ZE77
båndsp lier, 1 4SI7/W.
MP \!o Kl^l uti
\
- 7 i’'i

Data ligger lagret digitalt på et PCTWnagnetbånd.
Båndspiller kan spille av dataene i forskjellige
hastigheter.
Overføring av ord på 4 adressebit + 13 databit
(parallellbit) . En kan redusere antall databit til 12,
men dette er ikke ønskelig.
Det genereres klokkepuls for hvert nytt ord. Må benyttes
for styring av PRIME 400.
Nteksinval hastighet er 19000 ord/s.
Lagringsbehovet vil i de fleste tilfellene ligge under 40
M d avhenqig av hvor mange bytes som blir benyttet til
laqring av et ord.
Tidkodegeneratoren styres fra PRIME 400 med 12 parallelle
databits. PRIME må generere en ny klokkepuls for hver
t idXodeprogr amnering.
Det er ønskelig med en digital utgang for styring av
båndopptaker, AV/PA.
NGI ønsker at PRIME Conputer utfører følgende:
- utfører nødvendige ombygninger på GPIB-Kortet.
- Utføre eventuelle forandringer i software.
- Gi beskrivelse og tegninger av kortet og beskrive
hvilke modifikasjoner som er utført.
- Dokumentere software.
Vi ser at PRIME 400 kan ta imot PCW-dataene enten slik de
eller med modifikasjoner av dataene.

VEDUX3G 2.
NGI bruker følgende greske bokstaver og matematiske tegri i sine
rapporter:
U, «.I fr«. I» — S Ksv-c A l i T ^ A E Z - H Ø I k c A M N l S O T T
F I T r X H* i l
U. ~ S v v i : C

VEDIEGG V II
J
Norges Geotekniske Institutt
v/ Harald Hansteen
Postboks 40
Tåsen
Oslo 8
VEDR.: TILBUD PA EDB-UTSTYR FOR NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT.
Sandvika 1981-01-30 TO/rn
Vi takker for forespørselen om tilbud på EDB-utstyr for Norges Geotekniske Institut
datert flen 19. januar iår.
Vedlagt er et tilbud på et komplett datasystem, med PRIME 750 son sentralenhet
( vedlegg 1 ).
Vedlagt er også prisen på PRIME 550 sentralenhet ( vedlegg 2 ).
PRIM 550 kan erstatte PRIME 750 i vedlegg l, og det vil gi et komplett datasystetr«.
Det er ingen funksjonelle ulikheter mellom de to sentralenhetene, men det er
tekniske og vtelsesmessige ulikheter. Disæulikhetene vil bli spesifisert.
Vi håper De finner tilbudet av interesse.
Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere informasjoner om dette er nødvendig.
Vår kontaktmann for denne saken vil være Truls Oppedal.
Med vennlig hilsen
PRIHE Computer Scandinavia
Vedlegg.

i ;ki.\ iE
TILBUD OM EDB-UTSTYR FOR NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT.
PRIME Computer Scandinavia kan tilby to datasystemer som vil øke knpasiteten
hos Norges Geotekniske Institutt med 100Z. Det er PRIME 750 som vil gi en
kapasitetsøkning på ca. 2 1/2 gang en PRIME 400, og PRIME 550 som er tilsvarende
en PRIME 400.
Vi vil her beskrive og tilby et PRIME 750 daLasystetn. Siden PRIME 550 har de samme
tekniske spesifikasjoner som PRIME 400, som dere allerede kjenner. Programvare,
periferutstyr og funksjonalitet er ens for alle PRIME datasystemer, med unntak
av diskkontrol]ere for PRIME 750, som vil bli beskrevet nærmere.
1. MASKINUTSTYR.
1.1 Konfigurasjonsbeskrivelse.
Dette tilbudte PRIME 750 datasystem består av :
PRIME 750 bassystem med 1MB hukommelse og 16 terminal innganger
- 300 MB disk raed kontroller
16 ekstra terminal innganger
- 2 Ontel terminaler
1 Qume skriver med gresk alfabet
2 PRIMENET kontrollere for komminikasjon med PRIME 400
- Ekstra disk kontroller til 300MB disken som overfares fra PRIME 400
De nødvendige kabler
I tillegg kan enheter som står tilkoblet PRIME 400 overføres til PRIME 750.

’k iM h
1.2 FUNKSJONSBESKRIVELSE.
- 4 -
PRIME 750 datasystem er øom PRIME 400, et flerbruker interaktivt og
virituelt 32. Bits datasystem. Både PRIME 750 og PRIME 400 vil benytte
det saTime operativ &ystemet . Alle programmer, med unntak av de som er
avhengig av GPIH interfacet* kan overføres til PRIME 750.
Programmene vil fungere på samme vis» men på grunn av større ytelsesevne
hos PRIME 750, vil gjennomløpstiden bli betraktelig kortere.
Det nye forhold til eksisterende utstyr er PRIMENET. Det gir brukeren
mulighet til selv å velge hvilket system man ønsker å benytte, uavhengig
av hvilket system man er tilknyttet, eller hvor datafilene er lagret.
( Se avsnitt 2.1 ).
1.3 TEKNISK BESKRIVELSE.
PRIME 750 b^ssystem består av :
P7 50 CPU
- 1 MB ECC Hukommelse
16 terminal innganger
Fjerndiagnosering (VCP)
- Kabinett,Chassis, PWR supply
- Terminet 30 konsoll
- Operativ systemet
P 750 CPU består av fem 19" kurt com inneholder : 16KB hurtig hukommelse (CACHE)
en prefetch enhet som gjør klar instruksjonene for eksekvering. Hardware floating
point prosessor.
1 MB ECC Hukonnnelse består av ; 4 kort a 256KB. Dette er Wide Word Memory, som
interleaver 64 Bits når det er nødvendig.
Terminal inngangene som inngår i bassystemet benytter grensesnittet RS-232-C.
Fjerndiagnosering eller vertikal console processor har en egen prosessor som håndterer
konsoll og funksjonene.

Det er to innganger, en for lokal konsollet terminett 30, og en for Modem.
For å aktivisere fjerndiagnosering må operatøren trykke på en knapp. Da kan
vårt support personell ringe systemet, og utføre konsoll instruksjoner via
modem. Alt som gjøres blir kopiert på det lokale konsollet.
Operativsystemet se pkt. ^.1
- 300MB disk med kontroller
Disk kontroller til 300MB disken som overføres fra PRIME 400.
PRIMI 750 benytter Burst 1/0 for overføring av data til og fra disken. Det er
kun PRIME 750 sco har dette. Dette gir en maksimal overføring på 8Mbyte/sec.
i motsetning til 2.5MB/sec. for de andre modellene. Det å ha to disker på en
kontroller vil redusere overføringshastigheten for PRIME 750. Burst 1/0 gjør
også at parallelle operasjoner kan utføres.
0N*TEL SKJERM.
QUME SKRIVER.
SV.jerzer. nar en egen hukemmelse på 32KB, og en Micro prosessor, 15"
billedrør, iøst tastatur. Tastaturet er inndelt i 3 hovedgrupper.
- Skrivtmaskinorienterte taster med norsk tegnsett, nummerisk- og
cursor styringstaster, funksjonstaster som lyser når de er aktivisert.
Skjennen har store og små bokstaver, men ikke greske og matematiske.
For disse tegn må vi finne andre løsninger, men vi kan få
.skrevet ut disse tegn.
- Qume leverer skriver med dobbelt skrivehode - norsk - og gresk-/ matematisk-a1
fabec . Skriveren kan benyttes til formel skrivning. Skrive-
bredden med to hoder er 153 kolonner. Både arkmater og trekkbel te kan
leveres. Med hensyn til varierende papirkvalitet må dette prøves.
Skriveren er beregnet for kontormiljø. Skriveren har idag ikke interface
muligheter til PRIME datasystemer. Bade Technitron og vivet at det finnes
konverteringsmuligheter ( svarte bokser ) son omdanner RS-232-C, eller
currcnn loop til skriverens interface.
Vi har heller ikke noe programvare for å styre printeren. Dette må lages
og tesces. Kostnadene for det er kr. 48.000,-.
Disse årsaker gjør at vi dessverre ikke kan tilby qume-skriveren som vårt
produkt. Skriveren kcster fra Technitron kr. 35.000,-.

PRIME
V \MHW\I\
PRTMENET KONTROLLER.
- 6 -
Komminikasjon over FRLMENET er meget rask - 8M bits/sec. Brukeren
kan selv velge hvor man vil prosessere programmet, og hvor dataene
ska] lagres.
Se pkt. 2.1
1.4 UTBYGGBARHET.
PRIME 750 kan bygges ut til 8Mb hukommelse, 8 disker, 64 terminal-
innganger, etc. s o d i PRIME 400. PRIME 550 kan kun ha 2 MB hukommelse
eller som PRIME 750.
Bade PRIME 550 og PRIME 400 kan oppgraderes til PRIME 750 som er vårt
kraftigste system idag.
Minimumskravet til en PRIME 750 datasystem med 48 terminal innganger,
er 1 MB hukommelse* og en 300 MB disk For PRIME 550 er det 2MB hu-
konne Ise og 300MB disk.
Det samme peri ferutstyret som tilkobles PRIME 400 kan benyttes på
PRIME 750. De har sanine funksjonskvalitet og teknisk beskrivelse.
1.5 INSTALLASJONSBESKRIVELSE.
PRIME 750 systemet tar like mye plass som PRIME 400 enheten og 300MB
disken.
Grunnet PRIMENET bør avstanden mellom de to systemene ikke være større
enn 16 meter. Avstanden til terminaler og skrivere er ca. 50M ved
RS-232-C tilkobling og ca. 500M for Current Loop ved hastigheter på
9600 BAUD.
Vår service-sjef Hogstad vil inspisere lokalitetene med hensyn til
kjøleanlegg, strømforsyning etc. Som retningslinje kan nevnes at
systemet trenger to kurser a 25 amp og utvikler ca. 3.5kvh.
1.6 OPERATØRENS ARBEIDSSITUASJON.
PRIME 750 medfører ingen forandring i operatørens funksjon eller arbeid*»“
plass, sammenlignet r.ed operatøren for PRIME 400. Alle operatørhåndbøker
er på engelsk, norsk eller svensk.

L\U>
S< W I J l N \W \
2.
PROGRAM UTRUSTNING.
7 -
SYSTEMPROGRA.M ( GRUKNS' [VARE ).
S y s LemprograiD er de samme som for PRIME 400 med unntak av OAS I
( tekstbehandling ) og PRIMENET. OAS kan kjøres på alle PRIME modeller.
OAS består av :
Tekstbehandling
- Arkivering
- Gjenfinning
- Distribusjon
Luport/eksport
Tekstbehandling innebærer editering og redigering av tekst.
Tekster, kan arkiveres under ulike koder og gjenfinnes. For gjenfinning
kan ooolske cperander benyttes.
Teksten kan distribueres etter en adresseliste eller til de direkte
personer.
Import/eksport gir nuligheter. å skifte fra EDB/ADB.
Datafiler laget av et applikasjonsprogram kan overføres til OASI for
redigering og utskrift.
Hele OAS er meny orientert, og menyene vil være på norsk.
PRIMENET innebærer at PRIME 750 og PRIME 400 er koblet samen. Ved normal
Login vil brukeren bli tilkoblet det systemet som terminalen er tilkoblet,
og operere systemet som idag. Ved å identifisere systemet man ønsker å benytte,
kan brukeren kjøre sitt program på det andre systemet. PRIMENET holdi
rede på hvor datafilene er, så brukeren kan kjøre programmet på et system,
og ha dataene på de andre. Adresseavisen A/S benytter PRIMENET idag.
Driftssikkerheten og dokumentasjonen er som for de andre systemprogranaene.
For OAS planlegges :
gresk-/niatenatisk-alfabet
- fritekst søkning
PRIMENET følger utviklingen av PRIMOS.

V VSIIIMWX
2.2 KOMMUNIKASJON
IBM 2780/3780
IBM 3270
Ul 004
CDC UT200
Nord 10/100
Gerts 115
1CL 7020
2.3 PROGRAMMERINGSMULIGHETER
- 8 -
Bergen Bank
Bergen Bank
SRS
Aas-Jacobsen
SI, SRS, CMI
De kompilere s>m allerede er på PRIME 400 kan overføres til PRIME 750.
Kc:ipi latorer :
- FORTRAN IV
- FORTRAN 77
- PASCAL
- BASIC INTERPRETER
- BASCI KOMPILER
- COBOL
- R?G II
- PL/1 Subset G
APL ( fra tredje part )
- COBOL generator ( fra tredje p4rt ).
Kcspilatorene har de samme begrensninger som for PRIME 400 - ingen reelle.
Utstvret progranr;eres, sotu PRIME 400, interaktivt. Nytt hjelpemiddel er Source
Level Debugger (SLD).
l*a egne produkter har vi manualer.
Fur gjenfinning har vi Query og rapportgenereringsprogram - POWER. Det kan benytte
lor sekvensielle- og indekssekvensielle- filer.

UTVIKLINGSMULIGHETER.
PRIME Computer er ansvarlig for at egne produkter fungerer etter
spesifikasjonen. Ved feil i programvaren må den hurtigst mulig rapporteres
til oss. Vi vil være behjelpelig med å lokalisere feilen og om mulig rette
den. Vi vil også rapportere feilen til vår utviklingsavdeling i Statene.
Må de rette feilen, er det vanskelig å angi noe tidsestimat, da feilen kan
være av ulik kompleksitet. Det vi vet er at feilen vil bli retter så hurtig
som mulig. Jfr. pkt. 3.2
blSTAND.
OPPLÆRING.
Vi tilbyr 5 dagers opplæring i 0AS1 for 5 brukere vederlagsfritt.
Personellet som bør delta er de personer som skal benytte 0AS1, og er
erfaren PRIME operatør*
1-dags kurs i system adnin. for 5 brukere er også vedlagsfritt. For
dette kurset bør brukeren ha kjennskap til PRIME data systemet. Systenr-
adsin. kurset bør holdes før OAS 1 kurset.
Når kursene skal holdes er avhengig av installasjonen, helst så snart
som mulig etter installasjonen.
For andre kurs, henviser vi til vår kursplan.
Bistand med hensyn til programvare. Vedlikeholds kontrakten dekker feil
i den leverte programvare.
For løsning av problemer som oppstår i utviklings- og driftsfasen, kan
vi gi telefonisk veiledning. Om problemet er av en slik art at vi må tilkalles,
og problemet ikke skyldes feil i programvaren, vi NGI bli belastet
med kr. 300,- + mva. pr. time for assistanse.
Vi ønsker ikke å begrense tilgjengeligheten, eller omfanget av vår veiledning
ved problemer, men det må skje innfor vår arbeidstid.
Vår bistand ved programutvikling er tilsvarende den som vi beskrev forut.
Ved større programutvikling vil PRIME Computer være behjelpelig med å
skaffe kontakt med konsulenter i Norge o g utlandet.

\L\ Lk
s< VMHN\\ I \
3.3 TEKNISK BISTAND.
10
Vår vedlikeholdskontrakt beskriver var tekniske bistand. Den i t tilsvarende
den som NGI har på PRIME 400.
3.4 TESTTID FOR INSTALLASJON.
3.5 BACKUP.
Vi har to muligheter for testtid for installsjon. Enten installerer vi
OASI på NGI's PRIME 400 eller NGI konnner til oss i Sandvika, benytter
vårt utstyr. Denførste muligheten er av at terminaler og skriver er tilgjengelig.
Den andre muligheten er av hengig av at vi har kvalifisert pers
ell tilgjengelig. Vi anser det vanskelig a spesifisere en tidsramme for
tesctiden. Vi forstår behovet, og er villig til å diskutere mulige løsning
Vi tilbyr vårt eget systera som bakcup om utstyret opphører å fungere
og det ikke omfattes av vedlikeholdskontrakten.
TRIMT 750 har de sacnn« muligheter for sikring av data i ordinær drift
som PRIMF. 400. PRIMESET gjør det mulig å ta backup på tape av alle disker
uavhengig hvilket systea tapen er tilkohlet.
3.6 PROSJEKTLEDELSE.
Installasjon og testing av utstyret inngår i system priset, og utføres
av PRIME Computer. Etter instal1sjonen er ferdig, starter en 10-dagers
godkjenneIsestest, hvis krav er spesifisert i kjøpskontrakten.
Prosjektleder : Truls Oppedal
4. PCM INTERFACE.
GPIB interfacet som NGI har er utviklet ved KTH i Stockholm. Vi har
sendt vedlegg 1. i forespørselen til dem, men har dessverre ikke fått
svar ennå. Vi er oppmerksom pa problemet, og vil informere NGI skriftlig
om resultatet.

M M K
P R I M E C O M P U T E R S C A N D I N A V I A A B
NorsK avdeling av utenlansk aksjestlb^ap
Ringenksvoien 34 B, 1300 SANDVIKA
SCANDINAVIA t i i 0 2 / 5 4 4 3 2 6 ■ Telex 19033
Til.
Den norske Creditbank 2 J3 lx t% -
Riktig kontonr. DnC 7131.05.Z45 51
Norges G e o t e k n i s k e Institutt
v/ Harald Hansteen
Postboks 40
Tåsen
Oslo 8
Pos Type nr A"!
r t
i 7 5 0 - 1 M B -A 1
2 4 4 7 1 - A 1
} 7 0 4 1
7 ! C S L 3 5 3 ) i 7
8 8 6 1 0 - P 1
9 « 4 4 0 * P 2
1 0 r 1 6 5 2
Gj-idlfl til: 1-april 1981
Kjøper:
Ved
Tnr*
TILBUD
j
Beskrivelse
PKIMl 150 b»»*ystem med 1KB
hukommelse, 16 termina 1 inn~
ganger, konsoll, VCP,
kabinett, chassis, pur
supply, PRIMOS
300MB disk ra/ kontroller
og kabel
Disk kont roller
16 terminal innganger
Kabler for 32 term.
2 stk. PR LMENET node kontr.
Kabel for PRIMENET 50FT
OASI s/w
PRIMENET s/w
ONTEL terminaler med option
på 5 stk
UTSTYRET KAN LEASES
Det folger med ett sett
manualer. Manualer utever
dette ko6ter k r .100,-.Pro-
granutvikling av driver for
Qume skriver kr_._48.000.- ■
Nettopris ekskl *n.v.a
, TliBUU Ni
MJ- 2 5 7 / M
Da'° 1981-01-30
Levering
3mndr.
Kunde ref.
Betingelser:
Pr. 30 dager n
Konsulent:
E 20105
Listepris I Vedlh./Mnc
985.500
7.430
284.200 2.310
67.750 310
27.000 162
11.200
54.000
3 . 400
101.300
67.600
61.560
' 1 .683.450
PRlP/E Comp-ler Sc-and-rirtw»« AB
V««
Tit
Truls Opped a 1
•ei ^ ' C
1981-01-3*0
NC
384
NC
1.155
692
490
12.935

Til-
Tit BUD Ni
INQ-257/fil
Dalo. 1981-01-30
Levering
3 mnd r
Kunde ref
Betingelser:
pr . 30 dager n
Konsulent.
E 20105
pris Vedlr.
1 550-lMB-A 1 PRIME 550 Bassystem med 675.000 6.191
1 MB hukommelse, konsoll*
VCP, kabinett, chassis
PWR supply, PRIM0S
Gyldig til X - a P r i l 1 9 8 1
Kjcper
Ved
Titt»!
n^to
Norges Geotekniske Institutt
v / Harald Hansteen
Postboks 40
Tåsen
Oslo 6
P K 1 I. . E C O T ..P U T E R S C A N D I N A V I A A B
Norbfr avdeling a. uienlnns^ aksjt-setekap
Ringenksveien 34 B. 1300 SANDVIKA
Til 02/54 43 26 - Telex 10033
Den norske Creditbank 3-131.Q&.3.S4&1 -
Riktig kontonr. DnC 7131.05.24551
Pof Type nr Am Be »-iveise
tiitr
SCANDINAVIA
Neltopris eksM m.va 675.000 f. ■ 1 y 1
PRIME Cor**puic* S^and«n2.;a AB
Ved T r u ls Oppedal
T iip ' C'/f 6 ^
1981-01
Daîo

VEDLEGG VIII
AVTALE NR. ? . ? U 9 ?^81
KJØPEAVTALE
for
DATABEHANDLINGSUTRUSTNING
me 1 lom
Norges Geotekniske Institutt
(heretter kalt "kjøperen")
oo
PRIME Computer Scandinavia
(heretter kalt "PRIME").
Som del av denne avtale følger:
Bilag 1: Spesifikasjon av utstyr.
Bilag 2: Spesifikasjon av programutrustr.ing .
Bilag 3: Sakkyndiq bistand og andre ytelser.
Bilag 4: Betingelse og krav til godkjennelse
Bilag 5: Prisbestemmelser m.v.
Bilag 6 : Endringer og tillegg.

PRIME'
XAMMNViU
jDGt!2l^§£2E£§9!3§i§S
n ide
1 . Definisjoner ........................................ 1
1.1 Installasjonsdag .............................. 1
1.2 Godkjennelsesdag .............................. 1
1.3 Overtagelsesdag ................ .............. 1
1.4 Kjøperens normale arbeidstid ................. 1
2. Spesifikasjon av leveransen ...................... 2
2.1 Utstyr .......................................... 2
2.2 Programutrustnina ............................. 2
2.3 Sakkyndig bistand og andre ytelser .......... 2
2.4 Godkjennelse ................................... 2
2.5 Prisen .......................................... 2
3. Risiko og eiendomsrett ............................ 2
4. Leverings og betalingsbetingelser ............... 2
5. Lokalets innredning ............................... 3
6 . Endring av installasjonssted ..................... 3
7. Garanti ............................................. 3
8 . BRUKSRETT TIL PROGRAMUTRUSTNING .................. 3
8 .1 Bruksrettens omfang ........................... 3
9. Vedlikeholdsavtale ................................ 4
10. Reservedeler ....................................... 4
11. Nyheter vedrørende utstyr og programutrustning .. 4
12. Taushetsplikt m.v. for PRIMES personale ........ 4
13. Ansvar for oppfyllelse av avtalen ............... 5
13.1 Ansvar for kvalitet .......................... 5
13.2 Ansvar for tidsfrister ....................... 5
13.3 M i s 1igholdeIse fra kjøperens side .......... 5
14. Ansvar for skade ................ .................. 5
1 5. Assuranse .......................................... 5
16. Patentkrenkelse .................................... 5
17. Force Majeure ...................................... 6
18. Transport av avtalen .............................. 6

W M K ’
tfVtlNMlI*
19. Lovvalg .....................
jo. Voldgilt ......................
21. Henvendelse ..................
22. Undertegning og godkjennelse
r ide
7
7
7
7

PiilMK'
scanimnav i\
Mellom kjøperen og PRIME er det inngått en avtale om k -]øp
av databehandlingsutrustning på følgende vilkår:
. Definisjoner
I denne avtale forstås ved:
•l-il.lQ §tal las jonsdag
Den dag PRIME meddeler kjøperen at utstyret er ferdig
montert og teknisk prøvet, samt at utstyr og
Drogramutrustning i henhold til bilag 1 og 2 er
installert.
2_.2 Godkjenne 1 sesdag
Den dag da godkjennelse i henhold til bilag 4 er foretatt.
2i3_Overtakelsesda2
Den dag da levering skal anses utført. Overtakelsesdag er:
Nærmeste virkedag etter godkjennelsesdagen.
lii_*SJ®BS£?D§_D2 £!Dåi§_åEbeidst Ld
Normal arbeidstid er 8 timer pr. døgn og 5 døgn i uken
etter kjøperens arbeidsreglement for personale som ikke er
i skiftarbeid.
2 i_Sges i i. xkas jon _av_ leveransen .
? 1_Utst^r.
Utstyret består av de enheter som er angitt i bilag 1, og
eventuelt i bilag 6 .
2_. 2_Programu rustning.
Sammen med utstyret leverer PRIME til kjøperen
programutrustning som er spesifisert i bilag 2 .
PRIME leverer ett sett av alle relevante »nanualer i henhold
til levert utstyr og programvare.

{ W I E
S< M P IM lh
2 ^ 3 S a k k y n d i g _ b i s t a n d _ o g _ a n d r e _ ^ t e l s e r .
PR1ME skal yte sakkyndig bistand, undervisning, opplæring
og andre tjenester, svarende til det som er angitt i bilag
3.
2.4 Godkjennelse.
Betingelsene for godkjennelse av leveransen er angitt i
bilag 4 .
2^5_Prisen.
Pris og betalingsbetingelser er angitt i bilag 5.
3 • _ R i § i k ° _ 2 9 _ § i § Q d o m s r e t t •
PRIME har risikoen for utstyret m.v. inntil
installasjonsdagen. Eiendomsretten går over til kjøperen
ved full betaling av utstyret.
I den tid PR 1 ME har risikoen for utstyret, skal PR1ME ha
fri adgang til utstyret til enhver tid. Kjøperen er ikke
berettiget til å forandre, flytte, tildekke eller overmale
utstyret uten PRIME'S skriftlige tillatelse. Dersom denne
bestemmelse overtredes, plikter kjøperen å betale alle omkostninger
som er nødvendig for å bringe utstyret tilbake
til sin opprinnelige tilstand. Kjøperen kan ikke til eget
bruk benytte programmer som spesifisert i bilag 2 på andre
dataanlegg enn anlegg som omfattes av denne avtale, uten
etter forutgående skriftlig samtykke. Under ingen omstendighet
kan kjøperen benytte programmer som spesifisert
i bilag 2, på dataanlegg som ikke er levert av PRIME.
4 . Leyer i.ng_o

PRIM II'
V A M H W M A
Betaling skal skje som angitt i bilag 5.
Mulig stempelskatt og andre avgifter som måtte pålegges
denne avtale eller kvitteringer for betalte terminer,
betales av kjøperen.
5i_Lokalets_innredning.
Kjøperen vil for egen regning innrede og utstyre lokaler
som tilfredstiller kravene for kjøring av utstyret.
PRIME skal gi skriftlig godkjennelse av lokalitetene
før installasjonen.
6i_Endring_av_installasjonssted.
Hvis kjøperen etter levering ønsker å flytte utstyret, vil
PR1ME gi nødvendig bistand mot. godtgjørelse for dette.
7i_Garar;t i^
Når vedlikeholdskontrakt er inngått garanterer PR1ME, så
lenge vedlikenoldskontrakten gjelder, at levert utstyr vil
være i overenstemmelse med de tekniske spesifikasjoner i
henhold til denne kontrakt.
8i_Bruksrett_til_grogramutrustning.
8^2_§Ey?SSE§ttens_omfang.
Kjøperen kan til eget bruk fritt anvende programutrustning
på det utstyr som er angitt i bilag 1 .
Kjøperen kan fritt kopiere den leverte programutrustning
til eget bruk, men ikke overdra programkopi i noen form til
andre uten PRIME'S skriftlige samtykke til dette. Kjøperen
kan fritt kopiere den leverte programutrustning til eget
bruk, men ikke overdra programkopi i noen form til andre
uten PRIME'S skriftlige samtykke til dette. Alle kopier av
programutrustninger skal være merket med "PR1ME software".

m m '
ncanihnav ^
9^ _Ved 1 ikeholdsaytalt;.
4
PRIME forplikter seg til å tilby vedlikeholdsavtale for
utstyr og programutrustning på grunnlag av vedlikeholdskontrakt
for 5 år, som begynner å løpe fra installasjons-
dagen.
i -9-- *
PRIME har plikt til å holde et assortert lager av
reservedeler i minst 5 år fra installasjon.
ll^_NYheter_yedrgrende_utstyr_og_grogramutrustning.
PR1ME vil etter avtalens undertegning på kundens oppfordring
tilby kjøperen forbedrende modifikasjoner,
supplerende utstyrsenheter og utskiftning av utstyret med
forbedrede modeller til de til enhver tid gjeldende priser.
PR1ME må så snart det er rimelig gi kjøperen opplysninger
om ny programutrustning av interesse for kjøperen, og
forbedringer av den allerede leverte programutrustning, og
han plikter på kjøperens oppfordring å tilby, til de til
enhver tid gjeldende priser, alle nødvendige opplysninger
og materiale som gjør det mulig for kjøperen i praksis å
benytte disse nyheter og forbedringer.
12i_Taushetsglikt_mivi _for_PR^ME^s_gersone11.
PRIME'S personell har taushetsplikt for alle opplysninger
som de erverver i forbindelse med arbeid etter denne avtale.
Alt personell fra PR1ME skal forøvrig rette seg etter de
sikkerhetsforskrifter som er fastsatt for kjøperens personell.
1.3^_ Ansvar _ f or_oppf yl lei se_av_ay talen.
!3i l_Ansyar_for_kvalitet.
PRIME er ansvarlig for at utstyret spesifisert i bilag 1 med
programutrustning spesifisert i bilag 2 oppfyller de
spesifikasjoner som er angitt.
13i ^_Ansyar_for_tidsfrister.
Hver part er ansvarlig for overholdelse av de tidsfrister
som er fastsatt i denne avtale.

PLUME'
S < 'S V (l\lk |\
5
Ved forsinkelser fra PRIME'S side, utenom det som er nevnt
i pkt. 17, som medfører at overtakelsesdagen i henhold til
pkt. 1.3 faller senere enn den fastsatte overtagelsesdag
for utstyr med programutrustning, skal PR1ME betale
konvensjonalbot. Konvensjonalboten har form av en dagbot
på 1/1800 av kjøpesummen for utstyret med programutrustning
slik denne er angitt i bilag 5. Dagboten løper fra den fastsatte
overtagelsesdagen til overtagelse skjer, i inntil 180
d a g e r .
I særskilte tilfeller kan PR1ME dog kreve nedsettelse av
denne konvensjonalbot dersom man påviser at det bare er
adskilte deler av leveransen som ikke til avtalt tid har oppfylt
kravene til godkjennelse og at dette har vært uten betydning
for kjøperens mulighet til å benytte utstyr og program
forøvrig. Hvis reserveanlegg stilles til disposisjon vil
boten bortfalle.
Etter 180 dagers forsinkelse fra PRIME'S side kan kjøperen
heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
1 ? i?-Misligholde lse_fra_k;jggerens_side •
Hvis kjøptren misligholder noen av sine plikter etter denne
avtale har PRIME krav på erstatning på linje med pkt. 13.2.
PRIME kan forlange en å konto betaling svarende til kjøpesummen
30 dager etter avtalt overtagelsesdag hvis han innen
denne tid kan påvise at rettidig levering er gjort umulig
ved forsinkelse i kjøperens installesjonsforberedelser.
l l i _ A n s v a r _ f o r _ s ; a d e .
PRIME er ikke ansvarlig for skade som er gjort etter
installasjonsdag. Kjøperen har rett til å kreve erstatning
for materiell skade som kan pøføres ved uaktsomhet fra PR 1 ME
eller hans folk før denne dag. Denne erstatning er betinget
av at kjøperen har informert PR1ME innen 48 timer, og
skriftlig innen 3 dager.
PR1ME har tilsvarende krav på erstatning for materiell skade
som påføres ved uaktsomhet fra kjøperens eller hans folk.
Det gjensidige totale ansvar skal ikke overstige kr. 500 000.
Kjøperen er ansvarlig for assuranse av utstyret fra
installasjonsdag. Se pkt. 3.
1 § jL_r§tentkrenke lse_mJLv .
PR1ME har risikoen for at det leverte utstyr ikke krenker
andres industrielle eiendomsrett (patent, varemerke, mønster)
eller annen opphavsrett.

3R1M H /
VAMUNnlt
Skulle det bli reist noe krav fra tredjemanns side, plikter
PR1ME for egen regning å føre saken også for kjøperen.
Fra det tidspunkt PRIME overtar saken, plikter kjøperen,
mot særskilt godtgjørelse, å bistå PRIME, men vil ikke opptre
på egen hånd under rettssaken. PR 1 ME er ansvarlig for
alle erstatninger og saksomkostninger som kjøperen eventuelt
måtte bli forpliktet til å betale. Kjøperen plikter snarest
å underrette PR1ME i rekommandert brev hvis noe slikt krav
reises fra tredjemanns side.
I det tilfelle hvor det foreligger endelig dom mot PR1ME
(kjøperen) for patentkrenkelse, har PR1ME valget mellom å
skaffe seg og kjøperen retten til å anvende det krenkede
patent, eller innen kort tid å levere kjøperen annet tilsvarende
utstyr som ikke krenker patentet, når dette ikke på
noen vesentlig måte hindrer arbeidsoperasjonene.
Hvis PR1ME ikke går frem etter foregående ledd, og kjøperen
som følge av endelig dom må opphøre med å bruke en eller
flere komponenter som ikke er uvesentlige i det leverte utstyr,
kan kjøperen kreve erstatning.
PR1ME er fri for ansvar hvis det ved endelig dom fastslås at:
a) utstyret eller deler av det er benyttet i
kombinasjon med utstyr som ikke er levert
av PRIME Og at denne kombinasjon krenker
annens rett.
b) utstyret er benyttet til annet enn det som
det er konstruert for.
17i_Force_majeure.
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger
utenfor partenes Kontroll som krig, brann, eksplosjon, lynnedslag,
hærverk, sabotasje eller lignende, når denne etter
vanlige regler må regnes for force majeure, foreligger ingen
misltgholdelse av avtalens bestemmelser så lenge denne
situasjonen vedvarer.
l§^_Transggrt_av_avtalen.
Kjøperen kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser
etter denne avtale uten PRIME'S forutgående skriftlige
samtykke.
PR 1 ME kan bare overdra sine rettigheter og forpliktelser
etter denne avtale med skriftlig samtykke fra kjøperen,
unntatt i de tilfeller hvor leverandørselskapet slås sammen
med annet selskap eller overdragelsen skjer til et datterselskap
.

PixlMl'V
\MMN W IV
PRIME kan helt eller delvis overdra sin rett til betaling av
terminer etter denne avtalen, men en slik overdragelse
fritar ikke PR1ME for noen forpliktelser.
19^.J>oyy«lg.
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtale bestemmes
1 sin helhet av norsk lov.
2 0i_Vo? -igif t .
Dersom det oppstår tvisst mellom partene om tolkning eller
rettsvirkningene av avtalen skal tvisten først søkes løst
ved forhandlinger. Fører slike forhandlinger ikke frem innen
3 måneder, kan enhver av partene forlange tvisten avgjort
med endelig virkning ved voldgift i Norge etter norske
prosessregler. Hver av partene oppnevner en voldgiftsmann,
og Justituarius i Norges Høyesterett oppnevner voldgiftsrettens
formann.
21i_Henyendelse.
Alle skriftlige henvendelser vedrørende denne avtale skal
adresseres som følger:
Til kjøperen: Til PR1ME:
Norges Geotekniske Institutt PRIME Computer Scandinavia
Postboks 40 - Tåsen, Oslo 8 . Ringeriksveien 34B,
1300 Sandvika.
? 1.L _L!0!l§Et §90 iC9_2S_ 3°dkjennelse .
Denne avtale er undertegnet i 2 eksemplarer, hvorav hver part
beholder 1. eksemplar. Endringer og tillegg til avtaltn
skal skje skriftlig, og de må være undertegnet av bemyndiget
personale fra hver av partene.
den ....... 19
For kjøperen: For P R ’ME Computer:

R1M W
Bilag 1 t: avtale_nri_Fi01£02^81 Side 1
1i_lnstallasjonsdag.
Utstyret skal være installert og klargjort for godkjennelse
innen: ,
1. mai 1981
2 . _ S g e s i f i k a s 2 o n _ a v _ u t s t ^ r .
Type Nr. Ant. Beskrivelse
750-1MB-A 1 PRIME 750 Bassystem med 1 MB hukommelse
16 Terminalinnganger
KONSOLL, VCP, KABINETT
CHASSIS, PWR SUPPLY, PRIMOS (Ref. PDR3060)
4471 - A 1 300MB DISK med kontroller og kabel
4005 1 DISK kontroller
5154 1 16 Terminal innganger
CBL1470-001 8 KABEL for 32 terminaler
7041 2 PRIMENET Node Kontroller
CBL 3533 2 KABEL for PRIMENET
PT 65 2 ONTEL terminaler
" FDR3108,
( IDR4130)

I . ' 1 . J
.»IHN*’ .
BILAG 2 TIL AVTALE NR.: P 01/02/81
9
Typenr. Antal1 Beskrivelse
8610 - P OAS I SOFTWARE
(Ref.IDR4351)
8440 - P 2 PRIMENET SOFTWARE
(Ref.IDR3710)
Spesialutviklet program
for qume Twin Track
Printer, ref. N G I 1s
anbuds innbydelse,datert
16.01.81 og PRIME'S til­
bud 30.01.81 (se bilag
6 , pkt 2,3 og 4).

10
Bilag_3_til_avtale nri_P_01^02^8i Side 1
Sakk^ndig bis tand_og_anclre_^teXser .
1i_Ogglæring.
PRIME vil vederlagsfritt gi kjøperens personale innføring i
bruk av utstyret. Dette gjøres normalt i forbindelse med
installasjon av utstyret, og går over maksimalt 2 virkedager.
2i_Kurs.
Kjøperen ska] ha rett til to plasser på et hvilket som helst
fastsatt opplæringskurs som PRIME arrangerer og som er
relevant for utstyret i 12 måneder etter installasjonsdagen
for dette. Disse plassene skal være betinget av at de er til
gjengelige ved bestilling, og vil bli fakturert til de enhver
tid gjeldende priser.
jon_av_grogramutrustning.
PR1ME plikter å gjennomføre korreksjon av feil som påvises
for aen del av programutrustningen som PRIME i bilag 2 har på
tatt seg ansvaret for. Slik korreksjon utføres i henhold til
vedlikeholdskontrakt.

S C A M M W m
11
Bi lag_4_t il_avtale_nri_P_01 [02. [ Q 1 Side 1
§!:£iQ9§i§§_2 9_krav_til_ godkjenne Ise.
Leveransen skal betraktes som godkjent når følgende
betingelser er oppnådd:
a) Datamaskinutstyr som er spesifisert i bilag 1 er
ferdig installert og testet av PRIME innen
installasjonsdag.
b) Programutrustning som er spesifisert i bilag 2 er
ferdiq installert og testet av PRIME innen
installasjonsdag.

RL\ii

13/1
Bilag 6 til avtale nr. P 01/02/81
Endringer_og_ti Ilegg
1. PCM - Demodulator:
- Tidskode mottaker:
- Båndspiller :
Type MD 16K13
Type ZE 77
Type 4517/W
kan tilkobles GPIB 1/F i PRIME 400. Tilkoblingen og
programutviklingen ved vårt kontor i Sverige, og uttestingen
hos NGI.
PRIME Computer i Norge er prosjektansvarlig.
Utgiftene for tilkobling dekkes av NGI.
Prisen er kr. 45.000.- alt inkludert. Kostnadene betales i
to avdrag, kr. 22.500,- ved installasjon hos NGI, og kr.
22.500,- ved godkjennelse av utstyret.
2. QUME TWIN TRACK PRINTER kan tilkobles PRIME 750 ved hjelp
av en konverterings I/F.
QUME TWIN TRACK er DIABLO kompatibel og kan uten konvertering
benyttes for vanlig tekst (det ene skrivehodet).
For innføring av gresk- og matematiskalfabet, må begge skrive-
hodene benyttes.
Det må lages et program for styring av de to skrivehodene.
Vi tilbyr oss å lage dette programmet for NGI til en kostnad
på kr. 48.000.- alt inkludert.
Tidsplanen for programutvikling er som følger:
- Programmerings start : 1. juni 1981
- Progarmmet installeres hos NGI for testing: 1. oktober 1981
- Programmet ferdigtestet: 1. desember 1981
NGI må stille til rådighet en QUME TWIN TRACK PRINTER for oss
i programutviklingstiden.
Betalingen skjer i to avdrag,
k r . 24.000,- ved installasjon hos NGI
kr. 24.000,- ved godkjennelse.
PRIME Computer i Norge vil være prosjekt avsvarlig.

forts. Bilag 6
13/2
3. PRIME har eiendomsretten til den spesialutviklede Qume
Twin Track Printer driver. PRIME forplikter seg til å vedlikeholde
dette program samt å tilpasse til nye revisjoner
av PRIMOS, uten ekstra omkostninger for NGI.
4. Dersom det i pkt.3 omtalte program ikke fungerer tilfredsstillende
innen 1. desember 1981, skal PRIME betale
konvensjonalbot. Konvensjonalboten har form av en dagbot på
kr. 1.000,- pr. dag, løpende inntil 31. januar 1982.
Dersom programmet ikke fungerer tilfredsstillende innen 1.
februar 1982, vil PRJMF ta i retur programpakken 8610 - P (OAS)
og 2 stk. PT - 65 (Ontel) til den pris som NGI har betalt for
utstyret.
8610 - P
2 stk. PT - 65
Listepr is
7 28* rabatt til NGI
Retur pris
kr. 101.300
61.500
162.860
45.600
k r . 117.260 eks.mva
Også andre kostnader som NGI har betalt PRIME vedrørende utvikling
av programmet, vil bli returnert.
5. Opplæring.
Vederlagsfritt tilbyr vi 5-dagers kurs i tekstbehandling for
5 personer, hvor av en person bør være en erfaren PRIME bruker.
Vederlagsfritt tilbyr vi 1-dags kurs for 5 personer i system
administrasj o n . Disse personer bør ha kjennskap til PRIME datasystemer
.
6 . Godkjennelsestest.
Dette pkt. er tillegg til Bilag 4.
Godkjennelsestest starter første mandag etter ferdig installasjon
Godkjennelsestesten omfatter det utstyret som er levert av PRIME,
og omfatter ikke pkt. 1,2,3, og 4 i Bilag 6 .
Godkjennelsestesten’s varighet er 10 - virkedager.

13/3
forts. Bilag 6 , pkt.6 . Godkjennelsestest.
Effektivitets prosenten E skal være større enn 95% etter
formelen.
DT - TT
DT + FRT
DT = Disponibel tid
TT = Tapt tid
FRT= Feilrettingstid

PRIME
VAM A O I*
VEDUJGG VIII
............... ... P 01 /02/8 1
/ .v i/.L t.................
KJfPE AVi/.LE
for
D.vr; r.E!:/..,:nLi;:Gi,u-i‘f:u»sT[iii:G
r.c 1 1 on
Norges Geotekniske Institutt
(heretter kalt "l:joperen" )
oc
PH 1I1E Computer Scsiul in£ v ia
(heretter krit l: PP. 1 i’.E" ) .
Soi.i ciel sv denne avtale f p 1 £ e r :
bila£ 1: S p e s i f ikasjon sv utstyr.
Eilac 2: Spes i 1 il:as jon ev prograr'utrustninc .
Bilaj; 3: Sakkyndig bistand og andre ytelser,
r.ilac '!: Betingelse o£ krav til (jodkjennelse
£>ilc£ 5: PrisbestenMclser r..v.
bilac 6 : Endrinjjer oc tilleec-

lurLsJifJ .irt-i:«*!»
1 . 3 r
1 . 1 I n i t n l 1 r:
1 .2 ............................................................
1.3 Ove r ti. clstsrj ............................................
1 . t| üjrpcrcns (toriislo srhciristid...........................
. Gr, er. i f i'.TS jori «.v 1- k ........................................
? ’. 1 ............................................................
? . 2 l'rod« (itruntnir.r........................................
2 . '< J>r.'.:!;ync. ir bistand or j^sidrfc yuc-lscr....................
?.t 0o:i!:jc: é l r e ....... ” .....................................
2.5 Priccn........................................................
?». F.ir.i!:o 0[. .....................................................
14. Levc-rincs or betal incsbttingel ser............................
5. Lol'.aiets innredning..........................................
6. Enurii:" tv ir.st.al 1 asjorissteci...............................
V . Caraiiti........................................................
. Liiiü s u t r v t i l PliOc.n/.ilUTiiUbTl.'it:c .........................................................................
t.l ru!:si-«.tteiis or: f an ~ ........................................
Yeu 1 il: c!-ol o s s v U 1 .............................................
I” , r.eccrvfdclcr..................................................
11. !.'• iicter vedr^ rende utstyr oc proj;rar.utrustninG..........
12. TausKctspl il:t i.. v . for PHliiE's personale..................
1 . /msvcr for oppfyllelse «v avtalen..........................
13.1 /iRSVcr lor !:valitftt....................................
13.1 Ansvcr for Irvslitet....................................
1:'.2 /.nsvrr Tor tidsfrister................................
1 3 .3 l'iir.licholcelse fra l:jrperfens s i d e ....... '............
1'. Ansvar for sS.ade............................................. 5
1'). .nsc-............................................................ 5
1

VAM«U>U
• . U v ï f î f
n. V t. 1C; if t
i. iicncvciitU'ii
L'noc r t « c * 'ln

M E
ï t a x u in a v ia
1
i eiloi I: jr.peren or PP.1KE sr det iling; in rvtrlc o. I: jcp
sv c.a tnliei.'jiiiü 1 i n^sut rust ni ng pf frl-cncc vill::'r:
I dtnnc zvtale forstgs vetl:
J ^J-iDstslJssjeL^sisCi
L'en dag P F: 11iE neddeler kjoperen at utstyret er ferdig
i.or.tert og teknisk provet, sai.it at utstyr og
propre.- utrustning i henhold til bilag 1 og ? er
instellert.
Den deg da gookjennelse i henhold til bilag

SM M XXAV M
i'.'“ j__i'isiiDjS_oi:_anur£-y*fiiffj
F,; 1 __ L'..ål yte sekkynoig instind, uniiervisiAnc;, uppl::ririg
f iiicri. c j s n e rter, ivurcndc til det sou er cn^itt i bilag
2^Ll. Q s S t l j i a D & l S & ^
UeLini olsene for godk jennel se av leveransen er 2ngitt i
bila" « .
2J5_fri3£i.iJ
Pris og betelingsbetingelser er angitt i bilsg 5-
f-Hlili htr risikoen for utstyret m.v. inntil
inst£1 las jonsdagen. Eiendonsr etten gir over til kjoperen
ved full betaling av utstyret.
I den Lid PJ. 1 [;E iisr risikoen for utstyret, skal PHIP.E lia
iri ti>'xir til utstyret til enhver tid. Kjøperen er ikke
ic re ..ti got til i forandre, flytte, tildekke eller overmale
utstyrtt uten PR1I.E‘s skriftlige tillatelse. Dersom denne
test «....«eire cvertredes, plikter l:jc,peren h betale alle
omkostninger soi.i er nodvendig for å brinae utstyret tilbake
til sin opprinnelige tilstand. Kjeperen kan ikke til eget
truk benytte prog rsi.ine r som spesifisert i bilag 2 på andre
dc.t^2nlc-C5 enn anlegg sor,i omfattes av denne avtale, uten
etter forutgående skriftlig samtykke. Under ingen
opstenuirliet kan kjoperen benytte prograr^er som
spesifisert i bilag 2 , på dataanlegg son ikke er levert av
p r. i ;; E .
i , l-i-yfrin*i_9£ f gvaliussbgiin^gisgrj.
Lcvtring skal skje i kjeperens lokale:
Sognsveien 72, Oslo 8 ......... .......... •••
Y. j ^ p - u: :i ’.e n er r i t 1 i b i 1 a £ 5 .
Pri sene er notert fritt installert i kjøperens lokale .
u n r . t E t t merverdiavgift betalbar i Korge. i.er verd i avg i ft
blir oelastet ned den sats som gjelder den dato Takturaen
blir utstedt av leverandt-r. Dog kan PRlliE kreve tillegg for
Okning av norske toll og avgiftssatser socr. mitte bli gjort
gjeldende etter undertegning av kontrakt og for levering
fim.or sted.

U M E
S T A .N 1 H N A V U
i.ot;.l iiij, s!:cl r.l jo so:.. r.ii(;itt i bili-j f..
i.uliS sto: ipclr.kult < . indre avgifter son i,i£tte p*lc(_cs
cicnne avtale eller kvitteringer for betalte terpiner”
fcctslcs av !:jrpcren.
5..^ L e j c i e t s _ i i u i r e t l D i D . j
Kjc-perer. vil for c-csii redning innrede o£ utstyre lokaler
s t i . tfiFreustiller kravene lor kjc.rinj av utstyret.
FMIl r,!.sl q i skriftlig godkjennelse av lokalitetene
for iruTstal las jonen . {j*
6j_£r!3riL'C_5y_iiiStal2iisjonssted_.
Hvis I: jt peren etter levering cnsker 5 Tlytte utstyret, vil
Pi?1liE Ci nodvendig bistand not godtsjr,reise for dette.
Z_,_GarsCii..
lår ved 1 ikclioldskoii trak t er ir.nsitt jaranterer PR1IIE, si
len^e ved 1 ikeholdsko ntrakten gjelder, at levert utstyr vil
vpre i overenstrvM.el se med de tekniske spesifikasjoner i
heniiold til denne kontrékt.
i^J_Brt'tsrettens cyfiiEU;*
"jcperen kan til eget bruk fritt anvende pro£ ramu tru st.n i ng
p5 det utstyr sorr; er angitt i bilag 1 .
jcperen kan fritt kopiere den leverte progranutrustninj;
til ecet bruk, rten ikke overara programkopi i noen forn,til ^
□ nere uten FR 111E's skriftlige samtykke til dette. Alle ^ 1 \
jcperen lean f r it t kopiere den leverte progr ar* utrustning* k *
t i i i et bru!:, r.ien ikke overdra prosra:.il:opi i noen forn t i l
r.i:dre uten PF;iliE's s k r iftlig e sarr.tykke t i l dette. Alle
kopier av proci-ar„uite,iistninger skal v-re morket nied "PR1KE
oofivare".

m \ i
SCAMIINAVM
2-i_l'wéIiI-'eL!Ql£t50
r.
Pi: 11 ;E forplikter ht-5 til i tilby ved 1 ik c h o 1cscvtale for
uLii.yr o£ pro^raf.utrL-stning pf c runnl2r. av vedlikeholdskontrakt
for 5 ?r, sor. begynner £ lepe fra installasjonso
;i 2 e n .
JDj-üi-sffriïlscsr-.
(-P1I.E l»r plikt til i holde et s s s o r U r t lager av
reservedeler i ninst 5 2 r fra installasjon.
JIj rvhet^r vçdrr.rende_utstyr-0£-PrPGrSnytr ustnin£,
PP.1I.E v i l etter a v t a l e n s u n d e r t e p n i n g p £ k u n d e n s
O D D f c r t i r i n r tilby k j ø p e r e n f o r 'o e ' r e n d e m o d i f i k a s j o n e r ,
s u p p l e r e n d e u t s t y r s e n h e t e r o g u t s k i f t n i n g a v u t s t y r e t med
f o r b e d r e d e r . o d e l l e r t i l de t i l e n h v e r t i d g j e l d e n d e p r i s e r .
PR1I1E il;" så snart det er rirr.elig gi kjøperen opplysninger
on: ny pronraautrustning av interesse for kjoperen, og
forbedringer av den allerede leverte pro^rar.iutrustning , og
han plikter på kjeperens oppfordring å tilby, til dc til
enhver tid cjeltiende priser, alle r.^dvendige opplysninper
og natc-riaie sor. gjor det r.ulig for kjeperen i praicsis .
benytte aisse nyheter 05 forbedringer.
-Xsc-£— J-Els-Psrssnsii'1
PRIIiEs personell liar taushetsplikt for sile opplysninger
son de erverver i forbindelse med arbeid etter denne
avtale. Alt personell fra PRIi.E skal forcvrig rette seg
etter de sikkerhetsforskrifter son er fastsatt Tor
kjøperens personell.
J3 j_ Anr.ve r_ fpr_ofipfy2 lei se_av_avt al enj
J3 jJ_Ar.s v^f_ r9r_k.

PRIME
SO.Vni.NAVM
Ved forsinkelser fra !J H 1 i i K ' s 5it.e, utenon det som er nc-vnt
i pkt. 17, som i.iedfrrer cl- ovo rtrke 1 som: ngen i henhold til
pkt. 1.3 fnllcr senere enn den fastsatte overtagel sesoag
for utstyr ued nro^ri mtrustninj, skal PR1!'£ betale
konvens jonalbot. Konvensjondlbeten har foru av en dagbot
p" 1/ 1600 av I:jr.pesu:..r.tn for utstyret nitd prograiiutrustning
•31 il: denne er angitt i bila;; 5. Da-boten loper fra den
fastsjtte overtcgelsesdagen overtagelse sl-.jer, i inntil
1 CO dager.
I s: rsi: ilte tilfeller kan PP.HIE dog kreve nedsettelse av
denne konvensjonrlbot derson r.an pi viser at det bare c-r
adskilte deler av leveransen som iI:S:e til avtalt tid har
oppfylt kravene til godkjennelse og at dette har vt?rt uLen
betydning for kjoperens nulighet til i benytte utstyr og
program forøvrig. Hvis reservean1 egg stilles til
disposisjon vil boten bortfalle.
Etter 1CC dagers forsinkelse fra Pnil-tE*s side kan kjoperen
heve avtalen r,ed øyeblikkelig virkning.
Hvis kjeperen ri is 1igholder noen av sine plikter etter denne
avtale har P H 11 E krav pi erstatning pl linje ned pkt. 13.2.
Pnn.E kan forlange en a konto betaling svarende til
k jr pesuiT.i.en 30 dager etter avtalt overtagelsesdag hvis lian
innen denne tid kan påvise at rettidig levering er gjort
ui.iulig ved forsinkelse i kjeperens insta 11 asjonsforbe-
redelser.
J » , f * 0 i > ? r _ l£ T _ 5 L
PHlliE er i 1:1:e ansvarlig for skade soi.i er gjort etter
insta1 lasjonsoag . Kjrperen har rett til å kreve erstatning
for luateriell skade sor.i han påfores ved uaktsomhet fra
P!:i;;E eller hans foll: 1 V r denne dag. Denne erstatning er
betinget av Et kjrperen nar inferrert PR11IE innen

iDcrei ii.c'ustriel le eicniioi;;sr ett (patent, va rc. ic rke ,
runstcr) eller tnnen or phav sre U t . Skulle det bli rt ist i.oe^
krav fra tredJcnanns cidc, plikttr PRIKE for c^en regning
Toro saken også for kjeperen. Fra det tidspunkt PR1IX
overtar saken, plikter kjeperen, r..ot særskilt god tgjcre 1 se ,
i bistå PR 1 liE, nen vil ikke opptre på egen hind under
rettssaken. PiilllE er ansvarlig for alle erstatninger og
saksomkostninger sor.; kjoperen eventuelt nåtte bli
forpliktet til ‘ betale. Kjoperen plikter snarest å
underrette PRUiE i rekorir.iandc-rt brev hvis noe slikt krav
reises fra tredjenanns side.
I det tilfelle hvor det foreligger endelig don not
PH i HE (kjoperen) Tor patentkrenkel s e , har PRIliE valget
tnellon å skaffe seg og kjoperen retten til å anvende det
krenkede patent, eller innen kort tid å levere kjoperen
annet tilsvarende utstyr son ikke krenker patentet, når
dette ikke på noen vesentlig roåte hindrer
arbeidsoperasjonene.
Hvis PR 1 ME ikke går f r era etter foregående ledd, og kjoperen
son ffilge av endelig dor.i nå opphtfre ned å bruke en eller
flere komponenter sor.i ikke er uvesentlige i det leverte
utstyr, kan kjoperen kreve erstatning.
PP.1HE er fri for anjvur hvis det vc-d endelig do w fastslås
d t:
a) utstyret eller deler av det er benyttet i konbinasjon
med utstyr son ikke er levert av PRli’.E og at denne
konbinasjon krenker annens rett.
b) utstyret er benyttet til annet enn det son det er
konstruert for.
J 2^_Eores_»ajsyre_.
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon son ligger
utenfor partenes kontroll son krig, brann, eksplosjon,
lyr.nedsslag, hrrvjjrl:, sabotasje eller lignende, når denne
etter vanlige regler nå regnes for force rcajeure, foreligger
injen nisl igholdelse av avtalens bestenr.iel ser så lenge denne
situasjonen vedvarer.
Kjr peren kan ikke overdra sine rettighetsr og forpliktelser
etter denne avtale uten PR1HE's forutgående skriftlige
samtykke.
PR1.".E kan bare overdra sine rettigheter og forpliktelser
etter denne avtale r.cd skriftlig santykke fra kjeperen,
unntatt i de tilfeller hvor lev;r:ndr-rse 1 si:apet sl^s sanr.en

iME
SCANDINAVIA 7
i.ied a:mct sclsLap eller overdrivelsen slrjer til ei.
e

A M E
SCXMJINAVU
£ il ?!,_ J_ t j 1 _ vLpl e_ prj _ AiJl/02/81 side 1
jfc.lø£i-ej i s i jojjsusz^.
Utstyret skal vure installert or klr.rQjort for godkjennelse
innen:
1. mai 1981
2-._Spe5ifiL‘??Jpp_p¥_ytstjrrJ
Type iJr. Ant. Keskrivelse
750-1MB-A
4471 - A
4005
5154
CBL14 70-001
7041
CBL 3533
PT 65
1 PRIME 750 Bassystera med 1MB hukommelse
16 Terminal innganger
KONSOLL, VCP. KABINETT
CHASSIS, PWR SUPPLY, PRIM0S (Ref. PDR3060)
" FDR3108( IDR4130 )
1 300MB DISK med kontroller og kabel
1 DISK kontroller
1 16 Terminal innganger
8 KABEL for 32 terminaler
2 PR1MENET Node Kontroller
2 KABEL for PR[MENET
2 ONTEL terminaler

m m ,
SCANDINAVIA
r.IL/.G 2 1 XL AVTALE l’R.: P 01/02/81
: r*.'5 if iljasjon_av £< £ ö i r 5 (i > y t r L15 1 n i d E
Typenr. Antall BesUrivelse
8610 - P
8440 - P
1 OAS I SOFTWARE (Ref. IDR4351)
2 PRIMENET SOFTWARE (Ref. IDR3710)
Spesialutviklet program for Qume Twin
Printer, ref. NGI' s anbudsinnbydelse
dacert 16.01.81 og PRIME' s tilbud 30.
( se bilag 6, pkt 2,3 og 4 ).

^ 10
SCAMHNAV1A * *
n u z . 2 . t n . ^ ^ - ^ Å ° u o m \ =ifie 1
SfUfc^r.tiic V i i l t : . : . o t .i i a s l r s .J i s l f i s r .
3^.Qnnirriuc^
Pi; ■, ;;r vn votf« rl sjjsfr it t ci kjøperens persor.ale innforiiig i
bruk av utstyrc-t. Dette gjores norr.ialt i forbindelse ned
installasjon av utstyret, og går over naksinalt 2
virkedager .
2 m . £ V C S *
Kicperen skal hu rett til to plasser på et hvilket sop
helst fEsts; tt opplæringskurs son PRIliE arrangerer og som
er relevant for utstyret i 12 måneder etter
insta1 lasjonsdagen for dette. Disse plassene skal vore
betinget av at de er tilgjengelige ved bestilling, og vil
bli fakturert til de til enhver tid gjeldende priser.
K scrfiuS je>fl-25!-treer auytrusiBioiu
PR1ITE Plikter å gjennor„fore korreksjon av feil son P r i s e s
for den del sv prograr,utrustningen sor.i PR1.E i bilag 2 har
J i ^ t t seg ansvaret for. Slik korreksjon utfe-res i henhold
til vedlikeholdskontrakt.

( IM E
SCAMHNAVIA
C i l 3 E _ i ’_ t i l _ s v ? _ o r . *1 fiJ- / ° 2 / 81
JsoDsiss^
Leveransen skal betral:tes som £odl:jent n* r f< lge
betingelser er oppnådd:
a) Datamaskinutstyr som er spesifisert i bilag
ferdig installert og testet av PR1KE innen
installasjorisdag.
b) Programutrustning sor.i er spesifisert i bilag
ferdig installert og testet av PK 11 «E innen
installasjonsdag.
nd e
1 er
2 er
uide 1

V AMKVUU
P 01/02/81
M i t t S u l _i-Yvslc-1nt j m ••
friii/f Pi' 3Ér,_.
F.etaling skal sUje pr.
30 dager etter godkjennelse
1?
.ide 1
Kjøpsprisen for da tanasl: inut st y r et og prograr.;utrustningen
sor. er spesifisert i bilag 1 og 2 er:
kr. 1.200.000,-.
Prisen er i norske kroner, eksklusive merverdiavgift °6
fritt installert i kjøperens lokaler spesifisert i avtalens
pun!;t ,

OME
sr.vMifXAVM 13 / i
P 01/02/81
.‘li;- 6 til avtale nr...,
Eu(iriucer_ei:..ti3 leac
1. PCM “ Demodulator :
Tidskode mottaker :
- Båndspiller :
Type MD 16K13
Type ZE 77
Type 4517/W
kan tilkobles GPIB 1/F i PRIME 400. Tilkoblingen og programutviklingen
ved vårt kontor i Sverige, og uttestingen hos NGI.
PRIME Computer i Norge er prosjektansvarlig.
Utgiftene for tilkobling dekkes av NGI.
Prisen er kr. A5.000t- , alt inkludert. Kostnad ene betales i to avdrag,
kr. 22. 500,- ved installasjon hos NGI, og kr. 22.500,- ved godkjennel
av utstyret.
2. QUME IUIN IRACK PRINTER kan tilkobles PRIME 750 ved hjelp av en konvert
I/F.
QUME TWIN TRACK cr DIABLO kompatibel og kan uten konvertering benyttes
for vanlig tekst ( det ene skrivehodet ).
For innføring av gresk- og matematiskalfabet, må begge skrivehodene benyttes
.
Det lages et program for styring av de to skrivehodene.
Vi tilbyr oss å lage dette programmer for NGI til en kostnad på
kr. 48.000,-, alt inkludert.
Tidsplanen for programutvikling er som følger :
- Progrannerings start : 1. juni 1981
- Programmet installeres hos NGI for testing : 1.oktober 1981
- Programmet ferdigtestet : l.dtserober 1981
NGI ra3 stille til rådighet en QUME TWIN TRACK PRINTER for oss i programutviklingstiden.
Betalingen skjer i to avdrag,
kr. 24.000,- , ved installasjon hos NGI
kr. 24.000,- , ved godkjennelse.
PRIME Computer i Norge vil v*re prosjekt ansvarlig.

1VUh
5CaSU(naVIA
forts. Bilag 6
13/2
3. PRIME har eiendomsretten til den spesialutviklede Qume Twin Track Printer
driver. PKtME forplikter seg til å vedlikeholde dette program satnt å tilpasse
til nye revisjoner av PRIMOS, uten ekstra omkostninger for NGI.
U. Dersom det i pkt. \ omtalte program ikke fungerer tilfredsstillende innen
1. desember 1981, skal PRIME betale konvensjonalbot. Konvensjonalboten
har forn av en dagbot pi kr. 1.000,- pr. dag, løpende inntil 31. januar 1982.
Dersom programmet ikke fungerer tilfredsstillende innen 1. februar 1982,
vil PRIME ta i retur programpakken 8610 - P (OAS) og 2 stk. PT - 65 (Ontel)
til den pris som NGI har betalt for utstyret.
8610 - P
2 stk. PT - 65
Listepris
* 28% rabatt til NGI
Retur pris
kr. 101.300
61.500
kr. 162.860
45.600
kr. 117.260 eks. mva.
Også andre kostnader som NGI har betalt PRIME vedrørende utvikling av
programmet, vil bli returnert.
5. Opplæring.
Vederlagsfritt tilbyr vi 5-dagers kurs i tekstbehandling for 5 personer,
hvor av en person bør va?re en erfaren PRIME bruker.
Vederlagsfritt tilbyr vi 1-dags kurs for 5 personer i system administrasjon.
Disse personer bør ha kjennskap til PRIME datasystemer.
6. Godkjennelsestest.
Dette pkt. er tillegg til Bilag 4.
Godkjenne1 ses test starter første mandag etter ferdig installasjon.
Codkjennelsestesten omfatter det utstyret som er levert av PRIME, og omfatte
ikke pkt. 1,2,3 og 4 i Bilag 6.
Godkjennelsestesten" s varighet er 10 - virkedager.

•RIME
13/3
forts. Bilag 6 , pkt. 6. Codkjennelsestest
Effektivitets prosenten E skal være Ftørre en 95Z etter formelen.
g . DT - TT
DT + FRT
DT = Disponibel tid
TT - Tapt tid
FRT= Feilrettingstid

Tid lig e re u t g it t 1 s k r ifts e r ie n CompLex
CompLex 1/81
Johs. Hansen:
Et EDB-system for analyse av rettslige avgjørelser
Complex 2/81
Johs. Hansen (red.):
Notater om deontiske systemer
Tidligere utkommet i Skni.SJiien JUS og c-DB
Før Institutt for privatretts
avdeling for edfc-spørsmål begynte
å utgi sine rapporter i
Universitetsforlagets skriftserie
CompLex, ble de utgitt i
Skriftserien JUS og EDB. På de
neste sidene er publikasjonene
i denne serien nevnt. Disse
kan bestilles direkte fra
Institutt for privatretts avdelina
for edb-spørsr-.ål, Niels Juels gt. 16,
OSLO 2.

Hauge, Jørgensen, Rognlien og Aars:
Juridiske informasjonssystemer. NORIS (1)
1971. 62 s. Pris kr. 20,-.
Referat av Institutt for privateretts EDB - seminar
1971. 91 s. Pris kr. 20,-.
Jon Bing
JURIS i Juridisk infornasjonssystem.
1971. 62 s. Utsolgt.
Jon Bing og Trygve Harvold:
Rettskildebruk og informasjonssystemer. NORIS
(3) og (4)
1971. 62 s. Utsolgt.
Jon Bing and Trygve Harvold:
Legal Sources and Infornation Sy st ene.
A suimHry of NORIS (3) and (4).
1973. 100 p. Out of print.
Føyen, Harboe og Lie:
Rettskildebruk innen skatteadministrasjonen.
NORIS (6)
1973. 146 s. Utsolat.
Thore K. Karlsen:
Informatics and Administrative Decisions:
The Decentralization Issue. NORIS (10)
1974. 39 p. Ojt of print.
Ragnar D. Qlekeli og Knut S. Selmer:
lb artikler om individ og infornasjonsbehandlma.
1974. 66 s. Utsolgt.

Einar Harboe:
Administrative rettsoppfatning og praksis som
rettskildefaktortyper innen skatteretten.
NORIS (6)
1974. 45 s. Utsolgt.
Jon Bing og Trygve Harvold:
Itontrollert forsøk i tekstscking på avgjørelser av
svenske f orva 1 tmngsdore toler. NORIS (8) II.
1974. 155 s. Utsolgt.
Tbr Hafli (red. ):
Lovqivning om personvern? Seminardiskusjoner over
CBtautvalgets utredning.
1975. 04 s. Pris kr. 20,-.
Ragnar Caq Blekeli i samarbeid med Lars Jakob Blanck og
Cato Schiøtz:
Personvern og offentlig forvaltning. studie av
Direktoratet for sjømenn.
1975. 202 s. Utsolgt.
Helge Tbtland:
Progranpakke for behandling av juridiske tekster.
(PROTEST).
1976. 106 s. Pris kr. 40,-.
Jo"qen Bull:
Kort innføring i EDB - kontrakter.
1976. 228 s. Utsolgt.
Tbr Hafli (red.):
Utvalgte emner i jus og KCB -
1976. 103 s. Out of print.

15. Ttjqve Harvold:
Performance of Text Retrieval Systems.
1976. 205 s. Out of print.
16. Ttove Fjeldvig:
Kontrollert foræk i tekstsøk ing på uttalelser fra
Skattedirekteren. NORIS (8) III.
1976. 205 s. Utsolgt.
17. Ffeul fanning:
En fremstilling og vurdering av reglene for tildeling av
bostøtte. NORIS (13)
1976. 58 s. Utsolgt.
18. Bing, Harvold, KJOTStad og Stabel 1:
Kontrollert forsøk i tekstseking på Trygderettens
kjennelser. NORIS (8) I.
1976. 200 s. Pris kr. 60,-.
19. Sverre lysland:
Rettslig datanaskinbasert informasjonssystem hos
Ftorbrukerombudsnannen. Rapport fra forundersdcelse.
NORIS (25).
1977. 254 s. Pris kr. 70,-.
20. Tbr Hafli:
konparativ studie av datalover.
1977. 43 s. Utsolgt.
21. Jon Binq oq Jan-Fredrik Wilhelmsen:
Br ukerforsek med tekstsdcesystemet NOVA STATUS.
NORIS (22)
1977. 149 s. Pris kr. 50,-.

22. lars Jakob Blanck, Ola Kjar og 'Ibm Kolvig:
Infbrrasjonssystemer og Rettssikkerhet,
delrapport nr. 2.
Lønnsskattordningen.
1977. 108 s. Pris kr. 40,-.
23. Jan-Fredrik Wilhelreen:
Rettsregler om datasikkerhet
1977. 140 s. Pris kr. 50,-.
24. Valborg Wasnuth og Jan-Fredrik Wilhelmsen (red.):
Lovgivning om personregistre. Referat fra et seminar om
utkast til lov om personregistre m.m.
1977. 116 s. Utsolgt.
25. Johannes Hansen og Thorbjarn Meringdal:
Rapport om lovmodeller. NORIS (19).
1978. 77 s. Utsolgt.
26. Raqnai Dag Blekeli:
Informasjonssystemer, forvaltning og klienter.
1978. 70 s. Utsolgt.
27. Bjørn Bråthen:
Underinstansavgjarelser som rettskilde.
Bruk, publisering og verdi. NORIS (27).
1978. 70 s. Pris kr. 45,-.
28. Tbve Fjeldvig:
VEXT: et system for vektor søk ing og resultatanalyse.
NORIS (28)
1978. 130 s. Pris kr. 65,-.
29. Ragnar ttig Blekeli:
Legeholdninger til behandling av pasientinformasjon.
1978. 103 s. Pris kr. 60,-.

30. Jan-Fredrik Wilhelneen:
Publikums adgang til forvaltningens presedenser.
1978. 54 s. Pris kr. 45,-.
31. lar a Jakob Ulanck:
Informasjonssystemer og rettssikkerhet,
delrapport nr. IA.
Skjenn, regelanvendelse og datairaskinassistert
saksbehandling i forvaltningen.
1978. 66 s. Pris kr. 45,-.
32. Tbr Hafli:
Informasjonssystemer og rettssikkerhet,
delrapport nr. 3.
Bostøtteordningen.
1978. 55 s. Pris kr. 45,-.
33. Berit Sollie og Kjetil Johnsen:
lb rapporter om personvern.
1979. 145 s. Pris kr. 85,-.
34. Ole Martin Erikstad:
A conparative study in authomatic text retrieval.
1979. 125 s. ftris kr. 75,-.
35. Aud Strams heim og Vidar Sørensen:
Informasjonssystem for et Nordisk institutt for
menneskerettigheter.
1979. 103 s. Pris kr. 60,-.
J6. Jon Bing:
Register over Trygderettens kjennelser.
NO RIS (30)
1979. Utsolgt.

37. Tbve Fjeldvig:
STANS: Strategier for Itekstseking med Argumenter i
Naturlig Språk.
MDRIS (34)
1979. 93 s. Utsolgt.
38. Ttar Hafli (red. )
Utvalgte Bimer i Jus og EDB. 2. utgave.
1980. 321 s. Pris kr. 70,-.
39. Sverre Tysland:
Rettslig datamaskinbasert informasjonssystem hos
Forbrukerombud anannen.
Rapport fra prøvedrift.
NO RIS (25)
1979. 158 s.
40. Itoger Henriksen:
Signatur og bevis i det dokunentløse international
handels- og transportsamfunn.
1980. 55 s.
41. Jon Bing, Ttove Fjeldvig, Ole Bjern Flataker og Trygve
Harvold:
Lovspråk og juristspråk.
1980. 144 s. ftris kr. 70,-.
42. Stein Schjølherg:
EBtamaskinert kriminalitet.
1980. 134 s. Pris kr. 65,-.
43. Stine Aakrann og Madli Am:
Innføring og opplæring i tekstsøkesysteiæt
NOVA STATUS.
NORIS (41)
1980. 102 s. Pris kr. 55,-.

44. Mette Borchgrevink og Johs. Hansen:
SARA: System for Analyse av Rettslige Avgjerelser.
NORIS (33)
1980. 284 s. Pris kr. 130,-.
45. Tbve Fjeldvig:
STANS: Strategier for Tektssøning med Argumenter i
Naturlig Språk.
NORIS (34)
1980. 85 s. Pris kr. 55,-.
46. tøiiit S. Selmer:
Swansea Debriefing
Workshop on Conputer Science and law
1980. 76 s. Pris kr. 50,-.
47. Erik Nygaard:
lb Datarettslige Arbeider, Ttoll og Ansvar
1981. 64 s. Pris kr. 60,-.

□