Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 59 –
82. Vette
a) mannlegt. – Alv. Aakall. Berg-gubbe, -kong, troll, tuss. Bokke.
Deildegast. Dverg. Elvekong. Fjøregubbe. Fossegrim. Gardvord. Gast. Godbonde.
Grim. Haugbokke, -bonde. Haugbue, -gubbe, tuss. Havmann. Hopp. Hulderkall, -
mann. Jolebokke, -svein. Jøtul (Jutul). Klakkekall. Loke. Marmæle. Nykk.
Ridham. Rise (Ryse), Risel. Skogargast. Trollkong. Tufte (Tomte), Tuftekall.
Tunkall. Tunvord. Tuss, Tusull. Varulv(?).
b) kvendelegt. – Berg-kjerring, -moder. Dragdokka. Elvekona, -kvinna.
Godvetter (f.). Gygr (Gyvr). Haugfru, -kjerring. Havfru. Hulder. Huldergjenta.
Mara. Puka(?). Risgjura. Skjessa. Skogfru. Trollkjerring. Tuftekjerring. Tyfsa(?).
Tysja. Uvetter (f.). Vett (Vetter).
c) samfengt. – Bergefolk, -troll. Gandferd. Haugfolk. Jolereid, -skreid.
Oskereid. Reid. Skogtroll. Skreid. Skrymsla (s. 81). Troll. Tuftefolk. Tussefolk.
Ufryske. Uvette. Valdøger(?). Vette. Vettefolk.
X. Emne.
(Materie. – Emne, Tilfang, Verkfang, Fødevara etc.)
83. Emne.
a) samfengt. – Deig. Elta. Emne. Fang. Grjon. Grjot. Grunn-tel. Kraft.
Kynd. Malm. Mauk. Mor. Rot, Røte. Slag. Tel. To. Ty. Tøte. Vara. Vyrke.
M: Bland. Mang. Meisk. Molma. Møykja. Røra.
b) Kraft-emne. – Dygd. Frøyda. Hald. Herr. Kjerne. Kleima? Kost. Kraft.
Magt. Mat. Matmun. Merg. Mette. Must. Saft. Seige. Stivring. Styrke. Suft. Tette.
Trauste. Tyngd.
M: Gang. Gjær (Gjester). Kjæse. Kveik. Surdeig.
c) Økslings-emne. – Alda. Egg. Fræ, Frækorn. Got. Grøde. Isel. Kjerne.
Korn. Kveik. Mjelte. Neter (Not). Rogn. Rot. Saad. Saafræ, -korn. Skyr. Sli.
Sæde. Tidn. Veitt.
M: Aal. Brodd. Gneiste. Gror. Hamn. Sprett. Sprote. (No. 37).
d) faarlege Emne. – Drep. Dvaledrykk. Eiter. Gand(?). Forgift. Sovedrykk.
Sprengrot (Selsnæpa). – Banedrykk.
Flugedrep. Revekaka. Rottekrut. Ulvespreng(?).
M: Gandfluga. Klumsarbite. Svevnnaal. Villarkorn.
e) ymist. – Brim. Feita. Fraud. Hy. Kvaada. Lakk. Lim. Ost. Smolt. – Blod.
Gall. Vasle. Vaag.