Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)
Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb) Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)
– 37 – -titing). Sisk? Irska (Erska)?. Tvitt(?). Sporv (Sporr, Graasporv; Spikke, Titing). Domherre (-pape). Telltit (Kongulbit, Barhoggar). Krossnebb. – Duva. c) Hønsfuglar. – Paafugl. Høns (Hane, Tupp; Høna; Kjukling). Kalkunhane. Rapphøna(?). Jarpe. Tidur (Tødur, Teer, Barhane, Fjøderhane, Storfugl; Røy, Tidurhøna). – Orre (Orrhane; Orrhøna, Yrkna). Rjupa (Lidrjupa); Skarrjupa (Fjellskarv). d) Vadfugl. – Sandmyle(?). Rundfugl. Lo, Heidelo (Fjell-lo, Aakerlo, Myrlo; Fjellblistra, -tita, jarpe?). – Vipa. Tjeld (Skjortjeld). Trana. Hegre. Spue. Klyvja. Stelk (=Graatjeld, Kviketjeld, Skvaptjeld). Strandtita (Stranderla, -vippa, Laksetita, -titra). Brushane. Fjørepist (Rurpikka?). – Rugda (Blomrukka, -rikka, Holteskryta, Krokkvist?). Humregauk (Rossegauk, Ryssegauk; Himmerhest, Skoddefole,: Horsebukk, Myrebukk, Raageit, Vedergeit, Jordgeit). – Myrsnipa(?). – Aakerriksa (Aakerhøna; Illriksa). e) Sumfugl (Sjofugl). – Terna. Krytja. Maase (Kvitmaase, Skaarung). Sæding. Havmaase (Svartbak). Ædmaare (Gulføtting). Kive (Jo, Jobonde, Livre- Jo, Tjuve-jo). Havfole(?). Lira(?). Stormsvola(?). Svana (Svon). Gaas (Villgaas, Graagaas). Gagl (Gogl). Urdgaas (Fagergaas?). And (Pile); Dunna. Stokkand (Grasand, Blaahals). Blesand. Saurand (Krikt). Svartand (Sjoorre). Skjorand. Havella (=Straa-and, Trodførar; Onglemakar?). Æd (Ædarfugl). Havorre? Fiskand. Havsula. Skarv (Kvitlaaring). Toppskarv. Imbre (Hymber, Ømmer). Lom. Smaalom. Langve (Lomvie?). Teiste. Sjokong (Sjokutt). Lunde (=Tole). Alka. Geirfugl(?). Uvisse Slag. – Aksskrikja. Gaukføda. Hampigda. Havskaar. Heidlom. Kavand. Murteferja. Rotgaas. Skrekkja. Svorta. Vindtit. 46. Snauddyr. a) Skjelpadda etc. (Framand). b) Ødlor. – Ødla (Øla, Orla); Edla (Eila, Ela). Fjorfit, Fjorføtla; Firfot, - føtla (Froføsla?). c) Ormar (Orm, Orma, Yrma, Yrmla, Yrmling). – Slo, Ormslo; Sleva, Sløa; Ormedla (Staalorm). – Buorm (Snaak). – Eiterorm (Hoggorm, Gulfræning). d) Froskar. – Frosk (Fraud, Frausk, Trausk; Lappe, Lopp, Hopp). – Gro (Lappegro; Padda, Podda, Moldpodda; – Holopadda, Ropadda, Rumpetroll). – Gram (Vatsødla).
– 38 – 47. Fiskar. a) Stinnuggar. – Aaborre (=Skjebba, Tryta). Hork(?). Rjot (Auskjer, -rjot, Rinald, Hurr, Knurr). Marulk (Ulk, Forosk, Frusk, Fisksympa). – Auger (Ugur etc. Klokkar, Raudfisk, Raudfjøder). Tindauger (Glos?). Stikling (Hornsyl, Tindauke, Tindaure, Steinbit). – Spir (Geir, Pir, Stokkaal, Makreel). Styrja (Laksstyrja). Tangbrosma. Aalekuva. Steinbit (Havkatt). Fløyfisk(?). Rognkjeksa (Rognkall, -kjølsa). Breidkjeft (Videkjeft, Steinulk, Marulk). Blaagume (Blaaskolt, -staal, mage; Raudnebba, Sypika). Berggylta (Berggalt, -nebba, sugga; Rota, Gandarrota). b) Linnuggar. – Hesling (Haslung). Træl (Murt, Lauvmurt). Id (Idmurt). Brasme (Brasma). Blaaspord(?). Løya. Gorkime (Gorkyta, -løya). Gjedda. Horngjæla (Nebbesild). Laks (=Leksing, Svilung, Svile, Silung; Tart, Pjakk). Aurride (Aure, «Orje»; Kjøda, Kræda, Agneta; Blika, Byrting, Sjobyrting; Lugg, Nuve). Røyder (Røyr, Røya). Gip (Kolmunn). Slom(?). Lodda. Horr (Harr). Sik (Skadd, Rysling). Vembe (Lakesild). Gudlaks (Blankestein). – Sild (Mad, Mussa, Bladsild, Notsild, Storsild etc.). Brisling. – Torsk (Skreidtorsk, Vaartorsk; Smaatorsk, Raudtorsk, Taretorsk; Grunnung, Kroppung, Nadd, Modd, Gjedd; Rut, Hil, Slaap). Smelta (=Nyss, Kolga). Hysa (=Kolga, Bladhysa). Kviting (=Kvitling, Bleikja, Lysing, Smelta). Kolmule. Seid (Seidufs, Ufs, Dill, Kril, Kot, Murt, Pale, Risping, Kjevlungseid, Smaaseid, Storseid). Lyr, Lysing(?). Longa (Vallonga). Byrkjelonga. Lake. Tangsprel. Brosma (Bolebrosma). Leist (Skoleist, Berglaks). Flundra (=Skuldra, Raudflekka). Skrubba (Kvassa). Skjebba (Sandskjebba). Kveita (Hellefisk, Styving). Piggvar(?). Skjaaflundra. Tunga. Sil. Aal. Sjonaal (=Tangnaal, Grunnaal). c) Brjoskfiskar. – Styrja (Haastyrja). Haagylling (=Gulhaa, Havkatta, Sjkatta, Isgalt, Blankhaa etc.). – Haagjæla. Haabrand (=Haamerr). Brugda (Brygda). Haakjerring (Haaskjering). Svarthaa. Haa (Bladhaa, Ridhaa). – Skata (Havtaska?). Tindebikkja. Steinsugar (Steinbit). Linaal (Niauga). Sleipmakk (Slimaal, Kvitaal, Piraal, Orm, Igraal). Uvisse Slag. – Aakot. Blaataska. Buk (Aarbuk). Flira. Gand. Hornung. Krøkla. Lyster. Nors. Pelar (Kuntepelar). Raudfjødring. Sutar. Sylvfisk, -kveita. Sørve. Tangsnelda.
- Page 1: Ivar Aasen Norsk maalbunad Samansti
- Page 4 and 5: INNHALD Side Innleiding V-XII Samli
- Page 6 and 7: VI namn paa hus og reidskapar, ord
- Page 8 and 9: VIII at han leita igjenom ordboki s
- Page 10 and 11: X Menneskja (N. B. VII og fleire st
- Page 12 and 13: Mange nye nemne er òg framdregne,
- Page 14 and 15: XIV - Læke. Læveir. Tøir. - Yl.
- Page 16 and 17: XVI o. s. v. - Daavr. Svimbr. Ør.
- Page 18 and 19: A. Frumverket. I. Land. 1. Land (Jo
- Page 20 and 21: 106. Lad. Lessing. 107. Bundel. Vas
- Page 22 and 23: XXIV Vitring. 235. Vitring (Indicat
- Page 24 and 25: - 9 - I. Land. (Land, Grunn, Marker
- Page 26 and 27: - 11 - Lund. Lægd. Mel. Mo. Mork.
- Page 28 and 29: - 13 - Fjellmark, -røme. Flatlende
- Page 30 and 31: - 15 - II. Vatn. (Vatsmaal, Strøym
- Page 32 and 33: - 17 - 14. Væta. a) samf. - Andska
- Page 34 and 35: - 19 - III. Luft. (Sky, Vind, Veder
- Page 36 and 37: - 21 - Stilla. - Blak. Blik. Daudve
- Page 38 and 39: - 23 - Adj. - bløytesam. elsaar. e
- Page 40 and 41: - 25 - høve, møy, ulv, ur. Traave
- Page 42 and 43: - 27 - 30. Jordslag. Aur. Aurmold.
- Page 44 and 45: - 29 - b) etter Laget. - Adelfura.
- Page 46 and 47: - 31 - 37. Gras. a) Høylod (Straa)
- Page 48 and 49: - 33 - 40. Voksterdeilder. a) Stuv.
- Page 50 and 51: - 35 - Aledyr. Magedyr. - Klauvdyr.
- Page 54 and 55: - 39 - 48. Liddyr. a) Skordyr. - (S
- Page 56 and 57: - 41 - Samfengt. (Elde). - Al. Av-e
- Page 58 and 59: - 43 - Fyre visse Tilhøve. - (Mann
- Page 60 and 61: - 45 - b) Fylgjesfolk. - (M.) Bidle
- Page 62 and 63: - 47 - c) Aatgjerdsfolk. - Aatgjerd
- Page 64 and 65: - 49 - Strævar. Sugg. Sule. Søyte
- Page 66 and 67: - 51 - -a, ing. Nesing. Nesværing.
- Page 68 and 69: - 53 - b) Smaadeilder. - Armstaup.
- Page 70 and 71: - 55 - 74. Hudtekkja. a) Hud. - Bel
- Page 72 and 73: - 57 - (Smaalyte). Andnagl. Andspø
- Page 74 and 75: - 59 - 82. Vette a) mannlegt. - Alv
- Page 76 and 77: - 61 - c) Leivning. - Atterstøda.
- Page 78 and 79: - 63 - 90. Mat. a) Grjon. - Bakster
- Page 80 and 81: - 65 - 93. Ifylling. a) Fyll. - Bar
- Page 82 and 83: - 67 - boden (tilboden). hjaaverand
- Page 84 and 85: Pron. - kven, kvat; den, det; denne
- Page 86 and 87: - 71 - 105. Hop. a) Flokk. - Berg (
- Page 88 and 89: - 73 - Lime. Lut. Maal. Mole. Moske
- Page 90 and 91: - 75 - Ankargrunn. Baatelaup. Grunn
- Page 92 and 93: - 77 - rævestappad. sett. smikkful
- Page 94 and 95: - 79 - 119. Tilskøit. Aalag. - Auk
- Page 96 and 97: - 81 - XIV. Skap. ( Form: Skiva, Kl
- Page 98 and 99: - 83 - Adj. - aakuvad. bogen. hukva
- Page 100 and 101: - 85 - Nokke. Nov. Oldur. Ongul. Ro
– 38 –<br />
47. Fiskar.<br />
a) Stinnuggar. – Aaborre (=Skjebba, Tryta). Hork(?). Rjot (Auskjer, -rjot,<br />
Rinald, Hurr, Knurr). Marulk (Ulk, Forosk, Frusk, Fisksympa). – Auger (Ugur<br />
etc. Klokkar, Raudfisk, Raudfjøder). Tindauger (Glos?). Stikling (Hornsyl,<br />
Tindauke, Tindaure, Steinbit). – Spir (Geir, Pir, Stokkaal, Makreel). Styrja<br />
(Laksstyrja). Tangbrosma. Aalekuva. Steinbit (Havkatt). Fløyfisk(?). Rognkjeksa<br />
(Rognkall, -kjølsa). Breidkjeft (Videkjeft, Steinulk, Marulk). Blaagume<br />
(Blaaskolt, -staal, mage; Raudnebba, Sypika). Berggylta (Berggalt, -nebba, sugga;<br />
Rota, Gandarrota).<br />
b) Linnuggar. – Hesling (Haslung). Træl (Murt, Lauvmurt). Id (Idmurt).<br />
Brasme (Brasma). Blaaspord(?). Løya. Gorkime (Gorkyta, -løya). Gjedda.<br />
Horngjæla (Nebbesild). Laks (=Leksing, Svilung, Svile, Silung; Tart, Pjakk).<br />
Aurride (Aure, «Orje»; Kjøda, Kræda, Agneta; Blika, Byrting, Sjobyrting; Lugg,<br />
Nuve). Røyder (Røyr, Røya). Gip (Kolmunn). Slom(?). Lodda. Horr (Harr). Sik<br />
(Skadd, Rysling). Vembe (Lakesild). Gudlaks (Blankestein). – Sild (Mad, Mussa,<br />
Bladsild, Notsild, Storsild etc.). Brisling. – Torsk (Skreidtorsk, Vaartorsk;<br />
Smaatorsk, Raudtorsk, Taretorsk; Grunnung, Kroppung, Nadd, Modd, Gjedd; Rut,<br />
Hil, Slaap). Smelta (=Nyss, Kolga). Hysa (=Kolga, Bladhysa). Kviting (=Kvitling,<br />
Bleikja, Lysing, Smelta). Kolmule. Seid (Seidufs, Ufs, Dill, Kril, Kot, Murt, Pale,<br />
Risping, Kjevlungseid, Smaaseid, Storseid). Lyr, Lysing(?). Longa (Vallonga).<br />
Byrkjelonga. Lake. Tangsprel. Brosma (Bolebrosma). Leist (Skoleist, Berglaks).<br />
Flundra (=Skuldra, Raudflekka). Skrubba (Kvassa). Skjebba (Sandskjebba).<br />
Kveita (Hellefisk, Styving). Piggvar(?). Skjaaflundra. Tunga. Sil. Aal. Sjonaal<br />
(=Tangnaal, Grunnaal).<br />
c) Brjoskfiskar. – Styrja (Haastyrja). Haagylling (=Gulhaa, Havkatta,<br />
Sjkatta, Isgalt, Blankhaa etc.). – Haagjæla. Haabrand (=Haamerr). Brugda<br />
(Brygda). Haakjerring (Haaskjering). Svarthaa. Haa (Bladhaa, Ridhaa). – Skata<br />
(Havtaska?). Tindebikkja. Steinsugar (Steinbit). Linaal (Niauga). Sleipmakk<br />
(Slimaal, Kvitaal, Piraal, Orm, Igraal).<br />
Uvisse Slag. – Aakot. Blaataska. Buk (Aarbuk). Flira. Gand. Hornung.<br />
Krøkla. Lyster. Nors. Pelar (Kuntepelar). Raudfjødring. Sutar. Sylvfisk, -kveita.<br />
Sørve. Tangsnelda.
Change language