Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

More documents

Recommendations

Info

INNHALD Side Innleiding V–XII Samling af Synonymer og Ord som i Betydningen staae nær ved hinanden (1843) XIII–XVI Norsk Maalbunad 1–231 Plan til Avdeilding og Samanstilling 3– 8 A. Frumverket (I–IX) 9– 59 B. Emne (X–XV) 59–99 C. Umstøda (XVI–XXI) 99–147 D. Mannsfora (XXII–XXX) 148–219
INNLEIDING Arbeidet med ei logisk eller systematisk samanskaring av alle norske ord etter deira ulike tyding har fylgt Ivar Aasen gjenom meir enn 30 aar. Det heng i hop med mange andre av hans granskingar og tiltak, og det tér godt fram eit grunndrag i givnaden hans. Han har havt ei serskild evne til aa rada umgrip saman, til aa skilja og skipa ovringane i tankerekkjor, og til aa fylgja desse rekkjone gjenom ordi, gjenom nemningane. Heile ordfanget fylkar seg hjaa honom i tydings-ætter, i flokkar av ord under ulike hovud-emne. Dette logiske draget kjem godt fram i dei alfabetiske ordbøkene med dei klaare og visshøve uttydingane. Men det er og synbert i maallæra hans, der ordformene likso mykje er utgreidde med umsyn til tyding, med tanke paa deira verd for umgrips-skiljingi, – som etter upphav. I dikt og lærestykke er nemningane tekne med ein merkeleg kunnskap um samhøvet millom tankeheimen og ordriket, millom sak og namn. Han gjekk ikkje berre etter umsynet til jamvekt og velklang, han var god økonom òg. Ordi skulde nyttast rett og vel, dei var merke paa tankar, til aa skilja umgripi og kjenna dei att paa. Og for landsmaalet var det mykje um aa gjera at det var ord nok til dei emne som kjem fram i eit skriftmaal, nemningar til dei tankar som er samla i eit høgare aandsliv. Røtene til Norsk Maalbunad kann me fylgja langt attende. Naturgranskingane hans i 1830-aari var ei god fyrebuing; han sette daa upp fleire systematiske listor paa dyr- og voksternamn, og han skriv upp andre nemningar med. Han lærde seg til aa tenkja greidt og sjaa røynslone fraa aalmennelege synsstader. Greidskap og plan er det i alt han tek seg fyre. Det sermerkjer hans fyrste grammatikalske arbeid, og me finn i ordtøkesamlingane hans fraa denne tidi ein skipnad med samanføring under visse hovudemne (kunster, arbeid, rikdom, armod o. s. b. Daa han tok til aa granska bygdemaali og setja upp ordbok, var det greidt aa fylgja ulike greiner av livet, der nemningane høyrde i hop. Det finst eit lite hefte etter honom, med overskrift Navne paa adskillige Ting; der har han – venteleg sist i 1830-aari – teke til aa skriva upp ord som fylgjest aat i bruk, soleis
Page 1: Ivar Aasen Norsk maalbunad Samansti
Page 6 and 7: VI namn paa hus og reidskapar, ord
Page 8 and 9: VIII at han leita igjenom ordboki s
Page 10 and 11: X Menneskja (N. B. VII og fleire st
Page 12 and 13: Mange nye nemne er òg framdregne,
Page 14 and 15: XIV - Læke. Læveir. Tøir. - Yl.
Page 16 and 17: XVI o. s. v. - Daavr. Svimbr. Ør.
Page 18 and 19: A. Frumverket. I. Land. 1. Land (Jo
Page 20 and 21: 106. Lad. Lessing. 107. Bundel. Vas
Page 22 and 23: XXIV Vitring. 235. Vitring (Indicat
Page 24 and 25: - 9 - I. Land. (Land, Grunn, Marker
Page 26 and 27: - 11 - Lund. Lægd. Mel. Mo. Mork.
Page 28 and 29: - 13 - Fjellmark, -røme. Flatlende
Page 30 and 31: - 15 - II. Vatn. (Vatsmaal, Strøym
Page 32 and 33: - 17 - 14. Væta. a) samf. - Andska
Page 34 and 35: - 19 - III. Luft. (Sky, Vind, Veder
Page 36 and 37: - 21 - Stilla. - Blak. Blik. Daudve
Page 38 and 39: - 23 - Adj. - bløytesam. elsaar. e
Page 40 and 41: - 25 - høve, møy, ulv, ur. Traave
Page 42 and 43: - 27 - 30. Jordslag. Aur. Aurmold.
Page 44 and 45: - 29 - b) etter Laget. - Adelfura.
Page 46 and 47: - 31 - 37. Gras. a) Høylod (Straa)
Page 48 and 49: - 33 - 40. Voksterdeilder. a) Stuv.
Page 50 and 51: - 35 - Aledyr. Magedyr. - Klauvdyr.
Page 52 and 53: - 37 - -titing). Sisk? Irska (Erska
Page 54 and 55:
- 39 - 48. Liddyr. a) Skordyr. - (S
Page 56 and 57:
- 41 - Samfengt. (Elde). - Al. Av-e
Page 58 and 59:
- 43 - Fyre visse Tilhøve. - (Mann
Page 60 and 61:
- 45 - b) Fylgjesfolk. - (M.) Bidle
Page 62 and 63:
- 47 - c) Aatgjerdsfolk. - Aatgjerd
Page 64 and 65:
- 49 - Strævar. Sugg. Sule. Søyte
Page 66 and 67:
- 51 - -a, ing. Nesing. Nesværing.
Page 68 and 69:
- 53 - b) Smaadeilder. - Armstaup.
Page 70 and 71:
- 55 - 74. Hudtekkja. a) Hud. - Bel
Page 72 and 73:
- 57 - (Smaalyte). Andnagl. Andspø
Page 74 and 75:
- 59 - 82. Vette a) mannlegt. - Alv
Page 76 and 77:
- 61 - c) Leivning. - Atterstøda.
Page 78 and 79:
- 63 - 90. Mat. a) Grjon. - Bakster
Page 80 and 81:
- 65 - 93. Ifylling. a) Fyll. - Bar
Page 82 and 83:
- 67 - boden (tilboden). hjaaverand
Page 84 and 85:
Pron. - kven, kvat; den, det; denne
Page 86 and 87:
- 71 - 105. Hop. a) Flokk. - Berg (
Page 88 and 89:
- 73 - Lime. Lut. Maal. Mole. Moske
Page 90 and 91:
- 75 - Ankargrunn. Baatelaup. Grunn
Page 92 and 93:
- 77 - rævestappad. sett. smikkful
Page 94 and 95:
- 79 - 119. Tilskøit. Aalag. - Auk
Page 96 and 97:
- 81 - XIV. Skap. ( Form: Skiva, Kl
Page 98 and 99:
- 83 - Adj. - aakuvad. bogen. hukva
Page 100 and 101:
- 85 - Nokke. Nov. Oldur. Ongul. Ro
Page 102 and 103:
- 87 - b) Hol. - Bora. Gap. Gat. Ga
Page 104 and 105:
- 89 - musutt. myrjutt. myrk-blaa,
Page 106 and 107:
- 91 - staaka. strumla. sukla (sukk
Page 108 and 109:
- 93 - sandutt. saurutt. skiten. sk
Page 110 and 111:
- 95 - Adj. - avlig. drjug. drøg.
Page 112 and 113:
- 97 - Adj. - betre, best. byrg. dr
Page 114 and 115:
- 99 - XVI. Tid. (Merketider, Alder
Page 116 and 117:
- 101 - Presthelg. Romhelg. Skirtor
Page 118 and 119:
- 103 - Adj. - aldrad. aldrig. elde
Page 120 and 121:
- 105 - Tidlegskap (Gridd). - Adj.
Page 122 and 123:
- 107 - fyre, ovanfyre, utanfyre. -
Page 124 and 125:
- 109 - Ymse. - Bordtuft. Brote. Ga
Page 126 and 127:
- 111 - 167. Stemna. Aathald. Aatle
Page 128 and 129:
- 113 - 169. Far. Andyrja. Bauk. Br
Page 130 and 131:
- 115 - M: aa (paa) Bak; aa Egg, En
Page 132 and 133:
- 117 - 175. Fristand. a) Lausleike
Page 134 and 135:
- 119 - Adj. - jambordad, -braddad.
Page 136 and 137:
- 121 - XIX. Rørsla. (Rugling, Gle
Page 138 and 139:
- 123 - vel. Kverving. Kviming. Kvi
Page 140 and 141:
- 125 - ræsa. skreva. skrida. stig
Page 142 and 143:
- 127 - Spenn, -ing. Sprengtak. Sta
Page 144 and 145:
- 129 - V. a. - ala. avla. emna. fo
Page 146 and 147:
- 131 - røme. Tyngsla. Ubrøyte. U
Page 148 and 149:
- 133 - ning. Lette. Lin. Livd. Liv
Page 150 and 151:
- 135 - Blomstring, Bløming. Brikn
Page 152 and 153:
- 137 - Uvinna (Umoglegskap). - Ove
Page 154 and 155:
- 139 - skofta. skumta. stadna. sta
Page 156 and 157:
- 141 - V. - blesma. brunda. fivla.
Page 158 and 159:
- 143 - stolen, -svolten. nomen. ro
Page 160 and 161:
- 145 - Frosk. Gomrøyta. Klume. Mu
Page 162 and 163:
- 147 - sykja. Steinsott. Sya. Tjor
Page 164 and 165:
- 149 - b) Vanminne. - Gløyme, -in
Page 166 and 167:
- 151 - grunda. kaga. kika. kopa. l
Page 168 and 169:
- 153 - raadd. seintenkt. snarraadd
Page 170 and 171:
- 155 - Adj. - andløgjen. gallaate
Page 172 and 173:
- 157 - 231. Vilje. a) Vilje. - Etl
Page 174 and 175:
- 159 - c) Utol (Illska). - Agg. Fu
Page 176 and 177:
- 161 - b) baula. bekra. belja. bre
Page 178 and 179:
- 163 - V. - apa. arga. brigsla. de
Page 180 and 181:
- 165 - Adj. - lovrik(?). ordfast,
Page 182 and 183:
- 167 - 244. Skrift. Avteikning. Bl
Page 184 and 185:
- 169 - 247. Freistnad. a) Tiltak.
Page 186 and 187:
- 171 - raka. raada. rispa. ryskja.
Page 188 and 189:
- 173 - c) Spakferd. - Aalvorsemd (
Page 190 and 191:
- 175 - Uvane. Uvis. Vanhøve. Vill
Page 192 and 193:
- 177 - XXVI. Vedgjerd. (Medferd, F
Page 194 and 195:
- 179 - M: baatsro. landganga. sund
Page 196 and 197:
- 181 - 262. Tilverkning. a) Reidin
Page 198 and 199:
- 183 - V. - banda. bonga. borga. f
Page 200 and 201:
- 185 - 267. Tyning. a) Skjepling.
Page 202 and 203:
- 187 - d) Skræmsla. - Hoting. Kve
Page 204 and 205:
- 189 - Svinehus. Sæterhus. Torvsk
Page 206 and 207:
- 191 - c) Smidjereide. - Avl. Belg
Page 208 and 209:
- 193 - Framkarr, -skeid. Hekka(?).
Page 210 and 211:
- 195 - (Skuta). Bumbsiglar. Farty.
Page 212 and 213:
- 197 - Tilreide. - Draatt. Duvl (D
Page 214 and 215:
- 199 - Kabbe. Kjeng. Klave. Klo. K
Page 216 and 217:
- 201 - Kvarde. Ledkaure. Legg. Lin
Page 218 and 219:
- 203 - -ring, spong. Holk. Hus, Hu
Page 220 and 221:
- 205 - c) Kaupskap. - Avhending. A
Page 222 and 223:
- 207 - 297. Bustyring. a) Stjornin
Page 224 and 225:
- 209 - b) Sivskap. - Gifta. Giftar
Page 226 and 227:
- 211 - 303. Lagfesting. a) Innsetn
Page 228 and 229:
- 213 - stova. Storting. Sælabad(?
Page 230 and 231:
- 215 - V. - aga. bjoda. driva. fø
Page 232 and 233:
- 217 - 313. Hollskap. a) Godvilje.
Page 234 and 235:
- 219 - V. - avløysa. frikjenna. f
Page 236:
- 221 -
show all

Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?