Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 18 –
Verb. – blota, blotna. doggast. glopa. klessa. klistra. kvapa. mugna.
raakast. raana, raast. sevja. slagna. sleipna. sliast. sodna. sveigna. søggna. vaslast.
vaatna. vessa. vægja.
b) Turrleike. – Bokning. Doggløysa. Hardning. Hæsa. Kaldturk. Lodturk.
Skin. Skjerpa. Skjæning. Skræning. Solturk. Stike. Terre (Fisketerre, Hesjeterre,
Høyterre etc.). Turk. Tusning. Vatsløysa. Vaarhæsa.
Adj. – avdegd. baden. boken. bosnad. doggfri. gjeddad. gjenomturr?
jamturr. halvturr. knasturr. lopnad. skinen. skraaen. sterven. stinn. tornad. turr.
turrleg, -voren. tusnad. upptornad. utturkad. vatstrengd. vætelaus.
M: forturkad. linnturkad. spiken. turrfengen.
Verb. – badna. bokna. bosna. hardna. hæna(?). hæsa. sina. skjænast.
skorpna. skraana. snerpa. spikna. stikna. stinnast. torna. trena. turkast. tusna.
visna.
16. Frost og Tidning.
a) Frost. – Frose. Hela. Iskrav. Issor. Kjøv. Klake. Kov. Krape. Krav.
Krying. Lavsnjo. Mjøll. Or, Oring. Rim. Rimfrost. Snjokrav. Sor. Spæk.
Steinsnerke. Strope. Svell. Tele. Telefrost. Uppgang. Uppstapp. Vidis.
M: Blaa-is. Rovis. Skrovis. Staalis. Tvibotn. Tvistade.
Adj. – beinfrosen. grunnfrosen. hardbunden. helad. islaupen. isnæm.
klakad. kravad. mjell. randheil. rimad. svollen. telad.
V. – frjosa. hela. isa. kjøva (upp). klaka. krava. kreppa. kry. ora. rima. sora.
sorka. spækja (speikja). svella. svila. tela. – ganga upp. islaupa. stinka.
b) Tidning. – Andskare. Braadning. Glop. Halvgota. Isbrot, -ferd, gang,
løysing, run, vekkja. Kremma. Læka. Ran. Raak. Raas. Run. Ræsing. Snjograut.
Teledrope, -skot. Vok.
Adj. – gropnad. kram. roven. taaen. tid, tiden. vokutt.
V. – andskara. braadna. dapa. gropna. kremmast. løysa. revla (røvla).
rovna. runa. ræsa. taana. tidna. tæsa. tøya. (s. No. 9).