Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 203 –
-ring, spong. Holk. Hus, Husk. Hyltra. Hysa. Hæljarn. Jarnskoning, spong.
Klampe. Klaata. Kvarm. Kvelv. Lam. Laske. Laas, -skjold. List. Lok. Nakkeskiva.
Nygla. Oke. Panna. Perm. Plata. Raama. Ringvid. Skeid (Knivskeid). Skida.
Skjold. Skjæna (Skjena). Sko. Skoning. Skot. Skraa. Slidra. Sole. Spong. Sprote.
Staalskiva. Støda, -ing. Treskoning. Trjosk. Umbunad, -gjerd, lag, støding.
Varskida.
f) Tilfeste. – Bendekavle, -stong. Blekk. Bloka. Duvl. Fjøder (Staalfjøder,
Stinnfjøder). Flaa. Fljot. Hevla. Kavl. Kjoe. Kljaastein. Knapp. Krake. Lod(?).
Moskebit. Reist (Vr.). Slode. Slodkubbe. Søkkje, -stein. Vak, Vakeduvl.
M: Aarette. Bløyg. Dytting. Kile. Kork. Nubb. Nygla. Orepinne. Ro.
Selekjevle, -pinne. Sneis. Spanar. Sparre. Spjelk. Spraut. Spuns. Spyta. Stoppar.
Svikk. Tapp, -mor. Toppa. Ture. Tveng. Tvitapp.
XXIX. Eign.
(Eiga, Byting, Kaup, Leiga, Innkoma, Utgift, etc.)
291. Eign.
a) Eiga (samfengt). – Arv (Faderarv, Moderarv). Bu. Bunad. Eiga. Eige.
Eigedom. Eign. Eignarlut, -mun. Eineiga. Ervegods, -lut, stykke. Fang, Fengd.
Gods. Havang. Haava. Heimanfylgja. Heimel. Hovudstol. Kovring. Laan. Lut.
Mannslut. Medføre. Midel. Muner. Part. Raad. Rike. Sameiga. Skatt. Tilfang.
Ting. Tøler. Vara. Varagn. Vedføre(?).
b) Jordeign. – Aasæte. Bruk. Ervejord, -tuft. Fehage. Fylgsl. Gard (full
Gard etc.). Grunn. Grunnfrelse. Hamning. Jord. Jordegods, -part. Jordhalva.
Laupejord. Leigebol. Leigemaal. Mark. Marklag. Odel. Rudning. Sæte. Sæterbol.
Teig. Tun. Utmark. Vald.
Jf. 162 (Bustad), 117 (Jordskyld).
c) Eignarmuner. – Andmarke. Bunad. Buskap. Ervegull. Ervesylv. Fe.
Fenad. Gardsgogn. Husbunad, -gogn, mun. Innbu. Kaupegods. Kram. Lausøyre.
Matraad. Mynt. Pengar (Heilepengar, Sylvpengar etc.). Smale, Smaafenad. Smide.
Tolar. Trefang. Vædning (Klædebunad).
Jf. 85 (Tilfang), 117 (Pengar).
V. – eiga. eignast. faa. halda. hava. hævda. kanna (til seg). njota. raada.
rikja(?). standa (fyre). styra. valda. – sitja med. vera Eigar til.