Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 163 –
V. – apa. arga. brigsla. deila (paa). eggja. erta. forvita. gletta (til). harma.
heita. hota. hæda. kalla. klandra. knota (paa). lasta. neisa. nekkja. neksla. reida av.
reita. sikta, skulda. skjella, skjemma. skota. skrata. skruma. skrumla. snefsa.
sneida. snikka. snækja. spea. spotta. terra. truga. øsa. øva.
Adj. – berrsøgjen. bitall. djervmælt. erteleg. glefsen. hædeleg. kjeft-ram, -
vis. næden. ordkvass. skitørd. spottsam. terren.
239. Fortelnad.
a)Tilsegn. – Baud. Bod. Børa(?). Frettnad. Fyrebod. Fyresegn. Godtidend.
Greida, -ing. Helsing. Inning. Kunngjering. Kynning(?). Lysing. Læra, Lærdom.
Maalbering, -greida. Melding(?). Minning. Nemning. Nemsla. Ordsending. Raad.
Rettleiding. Segn. Skilgreida. Skiping. Stemna, -ing. Svar. Tal. Tidend.
Tilspurnad. Tyding. Upplysing, -læring, riting. Utidend. Varsling. Visend. Vitring.
Ærend. – Atterbod. Illsegn. Illtidend.
V. – bera fram (b. upp). boda. fortelja. gita. helsa (med). inna. kunngjera.
kynna? (forkynna). lysa. læra. maalbera. melda(?). minna (um). mæla. nemna.
orda. ordskila. raada. segja. skila. skipa. telja. tolka. tyda. vara. varsla. vitna. vitra.
– rita upp.
M: kvedast. laatast. segjast.
Adj. – bodfør. framburdsam, -bærleg. ljosgjæv. maalfør. ærendsfør.
b) Soga.- Dømesoga. Ervesegn. Fraasegn. Gitord. Herma. Herming.
Høgljod, -maal, mæla. Kjempesegn, -soga. Liknarbolk. Minnesegn. Ord (=fama).
Ry(?). Segn (segjande Sogn). Soga. Storsoga. Utrop. Vidspurnad. – M: Sannsoga.
V. – herma. impa. – bera utyver. segja Sogor.
c) Villsoga. – Drysja. Gila. Gysja, Gøysa. Heimløysa. Olla. Regla. Rugsa.
Runa(?). Røkkja. Rynja. Skrona. Skrynja. Slosa. Vettesoga (Huldersoga etc.).
Æventyr.
Jf. Dikt. Formysa(?). Gams. Hyrgja. Lygn.
V. – gysja. ofsa. regla. remsa. skrona. skruvla. skrynja. – Jf. dikta. hyrgja.
ljuga. smaaljuga. tvirøda.
240. Døming.
a) Umtale. – Dom. Døming. Ettertale. Fyremæling. Gitord. Hylling.
Liking. Lov. Mæting. Ord. Rop (Utrop). Skiling. Skyn. Spaadom. Spaanad.
Umrødnad. Umtal. Yverlæta.