Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 129 –
V. a. – ala. avla. emna. fostra. gjera. grunna. kveikja. orsaka. reisa. stomna.
tendra. valda. vekkja. verka. yppa.
M: grunna seg. røta seg.
c) Fylgja (Verkning). – Avelde. Avkjøme, -koma. Avloding. Draatt.
Etterfar, -fylgja, koma, set. Fengd. Fylgja. Gjerd. Heimføring. Kjøme. Leivn.
Medførsla. Merke. Minning. Røynsla. Slode (?.) Stad (Etterstad). Utkoma.
Utvinning. Verkning. Vinning.
M: Framgang, -stig, vokster. Tilvokster. Trivskap. – Mun. Fynd. Klemb.
Magt. Tak. Vend. Verk. Vister?
V. – fylgja. hanga ved. koma etter. røyna seg. syna. te seg. visa seg.
M: bita (paa). fata. fengja. gjera (Mun). kjennast. loda (paa). merkja.
muna. nita (paa). rina (paa). sitja (i). verka. – freista. leita paa. lessa. nagga. nauva.
røyna. saka. tyngja. tæra. varda.
194. Stadning.
a) Avferd. – Avfar, -ferd, gang, rekster. Burtferd. Ende. Endelykt (s. No.
155). Fall. Flugt. Fording. Fraafall. Glading. Hedanferd, Heimferd. Kverving.
Lykting. Nedgang. Røming. Skvetting. Sprang. Undanskot. Undergang.
M: Avrakster. Farskjot. Køyr. Skjot. Utsoping.
V. – driva (av). fara. fljuga. fly. forda seg. glada. karra? kverva. laupast.
reisa. reka (av). røma. sigla. sina (av). sjoda (av). skvetta (undan). sporda. strjuka.
støkka. vika.
Adj. – av-faren, -reken, soden, stroken. faren. flogen. flydd. gjengen.
kvorven. rømd. sigld. smotten. stroken.
b) Stadning. – Attring. Baksleng. Braadstadning. Demming. Fall. Fjetring.
Hald. Hefte. Herkje. Hevling. Hinder. Hoft. Kjørring. Kverseta. Meinfeste, -hald.
Nedslag. Nekk. Slit. Slokning. Stadning. Stagga. Stans(?). Stemming. Stengsla.
Stogg? Stopp. Tagning (Togn). Tepping. Trot. Tverstadning.
M: Dov. Dus. Glette, Glott. Hæs. Kvild. Løgje. Løgt. Mæl. Slot. Van (s.
No. 22).
V. – attrast. braadstadna. fjetrast. halda (upp). hevla. hogga. lygna. makast.
nekkja. slokna. sløkka. smækka. spakna. stada. stadna. stagga. stansa. stava, -st.
stoppa. stødva. tagna. trjota. tverstadna.