Norsk Maalbunad(1 8 2 9kb)

– 126 –
M: kraka (kragga). kreika. rampa. reika. rugga. stabba. stulla. tasla, tassa.
tusla. vagga.
c) ustød Gang. – bingsa. byksa. flangsa. flogsa. flumsa. halta. hinkra.
hoppa. humsa. høkla. klampa. kovla. lumsa. skaaka. skjekta. skokla. skova.
skrikka. skrykkja seg. skvetta. skvika. slampa. sporstøyta. stumpa. tverskrykkja s.
tverskvetta.
Subst. – Byks. Hopp. Keik. Rykk. Skov. Skvett. (Jf. 184).
189. Ferdskap.
a) Landferd, m. m. – Akster. Ferd. Ferdskap. Flakk. Flutning. Flyt. For.
Fora(?). Framferd, -veg. Førsla. Gang. Koma. Køyrsla. Laup. Løyping. Reis.
Rekster. Riding. Skeid. Svarv. Sveim, Sveiv. Sving. Utferd. Venda. Vending.
Yverferd.
M: Einvending. Heimanferd. Heimferd, -veg. Kippevending. Langferd.
Rideskeid (Reid). Skeiseløyping. Skidløyping. Snarferd, -vending. Snøggvenda, -
ærend. Svintærend. Utgonga. Utriding.
V. – aka. draga. fara. ferdast. ferla. flakka. flytja. ganga. køyra. løypa.
rakka. reisa(?). rekstra. renna. rida. skeida. skorra. skreida seg. skrida. strjuka.
svarva. vanka(?).
b) Sjoferd. – Baatferd. Ror. Sigling. Utror. Utsigling. – Baut, -ing.
Hamnebyte, -skifte. Havror. Heimror. Innlaup, -sigling. Skipsferd. Slaging.
Slagbog. Tilror. Utlaup. Vendereis.
V. – bauta. beita. dreiva(?). driva. leggja (ut). reka. ro. sigla. slaga. stemna.
styra. søkja (til).
M: andøva. hamla. lenda. setja (ut). skuta. skuva (av).
c) uviss ferd. – Driv (Drift). Kvims. Rek. Umdriv, -rekster, sviv.
V. – ana. andra. enja. farra. firra. kvima. kvingla. ragla (rangla). ralla.
ranka. ransa. reka. rissa. skøyra. staura. strenda (stræna). stræta. tulla. tvadda.
vangla. vavra. vaama. vedra. villa. vima. vimra.
vingla.
M: Villa. Villska. Villstig. Vimring. Vingl.
190. Kav.
«Tummel» (sterk Rørsla). – Amster. Andov. Aakave. Bal. Bask. Braak.
Brot. Driv. Elting. Fikt. Flugt. Furing. Graal. Gridd. Hast. Hemsing. Kafs, -ing.
Kappjag, -renning, ror, tak. Kav. Kjeppa. Krafs. Kvast. Kvims, -ing. Køyr. Mas.
Mask. Runs. Rusk. Rykkjetak. Skov. Skuring. Skyts. Snaav. Snerra. Snu(d).
Snuing. Spark.