klikk her for å lese i PDF-format - Kadettsamfunnet

N r . 1 2 0 0 9 

Årets Oppdal 

– en sikker vinner i 

vintermørket! 

NAKA 2009 

– Knusende seire og 

annet… 

Afghanistan og 

”the Comprehensive 

Approach” 

Monkey College 

– 60 år 

O R G A N F O R K A D E T T S A M F U N N E T V E D L U F T K R I G S S K O L E N 

Fra BRUM 

til FIM 

– Hva nå?

Redaksjon/Innhold 

Jet Set Redaksjonen 

Redaktør 

John Hope 

John.hope@lksk.mil.no 

LKSK, 2. Avd 

Redaksjon 

Carl Waldemar Wilhelmsen 

Carl.waldemar.wilhelmsen@lksk.mil.no 

LKSK, 1. Avd 

Inge Skribeland 

Inge.skribeland@lksk.mil.no 

LKSK, 3. Avd 

Erlend Kristensen, 3. Avd 

Karianne G Bottenvik, 2. Avd 

Fotoredaktør 

Kristin H Vestly 

LKSK, 1. Avd 

Annonseansvarlig 

Andreas Hegle 

LKSK, 2. Avd 

Web Redaktør 

Alexander Trolie 

LKSK, 1. Avd 

Denne trykksaken er lisensiert 

etter strenge miljømessige krav 

og kan bruke det offisielle miljømerket 

Svanen på trykksaker. 

Trykk: Skipnes Kommunikasjon 

www.skipnes.no 

Innholdet i JetSet står for den enkelte 

artikkelforfatter og annonsørs regning, og 

er ikke nødvendigvis sammenfallende med 

redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. 

Det kan være nødvendig å forkorte eller 

på andre måter redigere innsendte innlegg. 

Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte 

versjonen til gjennomlesning og godkjenning 

• Jet Set nr 1 009 

Innhold 

Faste Spalter 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 

Bildekavalkade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Sagt .& .Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Reportasjer 

BRUM . . . .BRUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 

Nasjonalt .Kadettstevne .2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 

BRUM .er .død .– .lenge .leve .FIM .…? . . . . . . . . . . . 11 

MAX .MANUS: .Fakta .eller .fiksjon? . . . . . . . . . . . . . 14 

Forsvaret .og .politisk .styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

N .for .”nesten” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Oppdalstur .2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

”Monkey-college” .– .60 .år! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Nytt .tokt .til .SKSK .– .sjefens .ball . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

”Kan .ikke .løses .med .militære .midler .alene” . . . 28 

Mil .no .eller .Smil .no? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Boktips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Side 11 

Side 14 

Side 16 

Side 22 

Side 28

Leder 

Leder 

LKSK .er .i .disse .dager .i .ferd .med .å .få .på .plass .en .ny .modul .i .fagplanen . .Av .den .grunn .er .denne .utgaven .av .bladet . 

strukturert .noe .annerledes, .og .en .god .del .sider .viet .dette .skiftet . .Den .nye .modulen .vil .tilføre .en .langt .mer .konkret, 

.militær .dimensjon .på .utdannelsen .her .ved .LKSK . .Dette .gir .også .grunn .til .å .gjøre .noen .betraktninger .rundt . 

Luftforsvarets .tilnærming .til .soldatdelen .av .yrket .vårt . 

kad John Hope, 2. Avd. 

john.hope@lksk.mil.no 

Med et hevet fokus på militære ferdigheter 

vil skolen gi et viktig bidrag til soldatkompetansen 

hos oss som offiserer. Men 

er helhetstenkingen rundt dette god 

nok? Som soldat og offiser i dag tenker 

jeg at min jobb krever kompetanse på 

flere nivåer. 

Som spesialist skal jeg beherske min 

spesialfunksjon til fingerspissene, også 

under stressende omstendigheter. Det er 

noe jeg opplever at Luftforsvaret er meget 

gode på, helt fra den spisse enden og 

bakover til støtte elementer og stab. 

Som offiser skal jeg forstå min funksjon 

i en større helhet og prøve å bidra slik 

at min lille del bidrar til organisasjonen 

som helhet, og ikke nødvendigvis bare 

tilfredsstiller mine behov og min tjeneste. 

Det oppfatter jeg også at vi er rimelig 

gode på, selv om dagens organisering 

med Luftforsvaret, FLO, FB og alle andre 

utskilte ikke akkurat underbygger dette. 

Men som soldat skal jeg også kunne 

både ta vare på meg selv i kampsituasjoner. 

Jeg skal fortrinnsvis kunne hjelpe 

mine kamerater rundt meg slik at avdelingen 

overlever og kan fortsette å operere, 

og jeg skal kunne ta del i aktivt forsvar 

av de samme, uten å ta livet av feile 

personer (inkludert meg selv og mine 

nevnte kamerater eller uskyldige sivile). 

Alt dette skal jeg kunne gjøre på en slik 

måte at oppdraget ikke kompromitteres 

(ødelegger forholdet til – eller skaper avstand 

til – lokalbefolkningen). Dette siste 

punktet syntes jeg ikke Luftforsvaret er 

veldig gode på. 

Jeg tror det er flere grunner til det. En er 

kulturelt og historisk betinget; vi er stolte 

over å være knallgode på den tekniske 

delen av det å operere et høyteknologisk 

Luftforsvar og har gjennom mange 

tiår ført striden utenfor basene våre fra 

våre flygende plattformer. Under den 

Når en må starte med instruksjon i helt grunnleggende håndgrep 

og disipliner innen våpen behandling, sanitet og andre 

typer selvforsvarsdriller, med en liten uke til disp, sier det seg 

selv at dette ikke akkurat er ”frontlinje soldater” vi sender ut. 

kalde krigen var et møte med en fiende 

ved basene bare et teoretisk tankespill, 

kun levendegjort ved mer eller mindre 

overbevisende øvelser, mens realitetene 

– altså våre daglige møter med Sovjetiske 

fly, fartøy og u-båter i Nordområdene 

krevde helt andre ting av oss. 

Det gjøres mye godt arbeid i mange sammenhenger, 

men som forsvarsgren tar vi 

nok ikke soldattreninga vår helt på alvor 

ennå. ICCS programmet er et forsøk på 

å rette på dette. Tanken er god, men ikke 

tilstrekkelig. Vi er nødt til å beherske disipliner 

som er relevant og oppdatert. 

”Innpassering av post” er et eksempel 

på en drill som noe som gikk ut på dato 

ca rett etter Korea krigen (holder mulighetene 

åpne for at det var litt senere, 

men ikke mye). Det er ikke så vanskelig 

å skjønne at dette virker demotiverende 

og tullete for mange. 

En god indikator på nivået på våre soldatdisipliner 

kan være ”Initial uken” som alle 

kjøres gjennom før de skal deployeres til 

operasjoner i utlandet i dag. Når en må 

starte med instruksjon i helt grunnleggende 

håndgrep og disipliner innen våpen 

behandling, sanitet og andre typer 

selvforsvarsdriller, med en liten uke til 

disp, sier det seg selv at dette ikke akkurat 

er ”frontlinje soldater” vi sender ut. 

En kan med en viss rett hevde at det skal 

de heller ikke være. Problemet er, som en 

liten historie lengre inn i bladet viser, at 

dagens militære operasjoner ikke er pent 

organisert i en bakre og en fremre linje. 

Før en vet ordet av det, kan en plutselig 

befinne seg i en uventet og potensielt 

livsfarlig situasjon. Som soldat og offiser 

er det forventet av alle rundt en, inkludert 

andre militære samarbeidspartnere, lokale 

sivile, presse, og vår egen sivilbefolkning, 

at vi behersker soldatrollen i sin enkleste 

form. Det er også i slike situasjoner 

feil og tabber kan få helt unødvendige og 

katastrofale følger, enten for en selv eller 

noen i omgivelsene. Jeg syntes heller 

ikke at dette kun er noe vi skal forvente i 

utenlandsoperasjoner. I min enkle verden 

vil det være liten prinsipiell forskjell på å 

møte en veltrent og målrette motstander 

i Afghanistan, eller i en eller annen framtidig 

konfliktsituasjon i Nordområdene. 

Krigen i Georgia i fjor kan muligens si litt 

om hvordan det vil kunne foregå. 

Nok om det! En annen nyvinning for kadettsamfunnet 

som må framheves er vår 

nye nettside, www.kadettsamfunnet.no, 

som nå begynner å bli helt porno. Har 

du ikke vært inne ennå, er det på høy tid. 

Mangler du siste nr av JetSet er det også 

å ta en tur inn, bladet ligger nå på nett, 

sammen med flere av de eldre utgavene. 

Det er bare å bukke og gratulere Webmaster 

Alexander Trolie for en kjempejobb 

og et meget vellykket resultat. 

Jet Set nr 1 009 •

presidenten 

Messepresidentens spalte 

4 • Jet Set nr 1 009 

kad Tron Gregus Holand Strand, 2. avd 

tron.strand@lksk.mil.no 

Da er min tid som president i Kadettsamfunnet 

over. Dette blir dermed den tredje 

og siste muligheten jeg har til å formidle 

noen mer eller mindre velformulerte tanker 

i denne prestisjetunge spalten. Når 

jeg ser tilbake på året som har gått er det 

for meg tydelig at Kadettsamfunnet, og 

da kanskje spesielt en plass i styret, byr 

på langt flere muligheter enn uønskede 

utfordringer. Kadettsamfunnets viktigste 

rolle ved Luftkrigsskolen er å skape og 

I året som har gått har styret fokusert på å 

effektivisere driften av Kadettsamfunnet samtidig som 

aktiviteten i så stor grad som mulig ble opprettholdt. 

Effektiviseringen ble nødvendiggjort på grunn av reduserte 

inntekter kombinert med økte kostnader som følge av nye 

krav til driften av organisasjonen. 

opprettholde et godt arbeidsmiljø også 

utenfor rammen av den ”normale arbeidsdagen”. 

I og med at Kadettsamfunnet 

er til for kadettene så har organisasjonen 

ingen selvstendig misjon dersom 

det ikke eksisterer et ønske om, eller et 

behov for, å holde organisasjonen levende. 

Heldigvis tyder engasjementet blant 

kadettene kombinert med aktiviteten i 

messa på at dette ønsket og behovet er 

tilstede, og at Kadettsamfunnet dermed 

vil være en viktig del av Luftkrigsskolen 

også i fremtiden. Selv om dette nødvendigvis 

vil innebære at skolens kadetter 

må påregne å legge ned en betydelig 

arbeidsinnsats ved siden av skolens 

offisielle leseplan. 

I året som har gått har styret fokusert på 

å effektivisere driften av Kadettsamfunnet 

samtidig som aktiviteten i så stor 

grad som mulig ble opprettholdt. Effektiviseringen 

ble nødvendiggjort på grunn 

av reduserte inntekter kombinert med 

økte kostnader som følge av nye krav til 

driften av organisasjonen. Selv om vi har 

kommet et stykke på vei så er dette en 

oppgave som må videreføres av Kadettsamfunnets 

nye styre. Samtidig er det 

gledelig å konstatere at organisasjonens 

økonomiske situasjon er meget god; det 

er med andre ord økonomisk handlingsrom 

til å investere en betydelig sum av 

de oppsparte midlene. Kadettsamfunnets 

formue er imidlertid bygd opp over 

flere år slik at Kadettsamfunnet har en 

forpliktelse til å forvalte denne formuen 

på en slik måte at den ikke bare gagner 

dagens kadetter, men også morgendagens. 

Baren i kadettmessen er en velkjent institusjon 

ved skolen som brukes flittig av 

skolens kadetter og gjester. Som de fleste 

vet begynner den imidlertid å bære noe 

preg av sin alder, og den mangler i tillegg 

noe av den funksjonaliteten vi ønsker 

skal være til stede i en moderne bar. 

Det er derfor mitt håp og ønske at noe 

av kadettsamfunnets oppsparte midler 

kan brukes til å skape en moderne og 

godt utstyrt bar i kadettmessen. En bar 

både Luftkrigsskolen og kadettene kan 

være stolte av. Når du leser dette så har 

forhåpentligvis også Kadettsamfunnets 

generalforsamling gitt sin tilslutning til 

at dette prosjektet kan gjennomføres så 

snart som mulig. 

På vegne av ”det gamle” styret i kadettsamfunnet 

gjenstår det da bare å gi stafettpinnen 

videre til den nyvalgte presidenten 

og det nyvalgte styret. 

Lykke til med arbeidet det kommende året!

Skolesjefens sider: 

Fra BRUM til FIM 

oberst Kristian Lund 

kristian.lund@lksk.mil.no 

Før oppstart av den treårige utdanningen 

i 2005, ble det fra operative fagmiljøer 

i Luftforsvaret fremmet bekymringer 

om at den nye utdanningen var 

for akademisk og medførte et for langt 

sammenhengende opphold på Luftkrigsskolen. 

Det ville være til skade for 

bransjenes faglige virksomhet. Luftoperativt 

inspektorat (LOI) fremmet derfor 

ideen om at det i hvert skoleår skulle 

være en periode hvor kadettene skulle 

få en faglig opplæring i sine respektive 

bransjer. Ideen fikk navnet BRUM – BransjeRettet 

UtdanningsModul. I forhold til 

det planlagte skoleårets lengde ble det 

avsatt tre uker i hvert skoleår, mellom 

første og andre avdeling, mellom andre 

og tredje avdeling og i januar i tredje 

avdeling. Tidspunktene ble valgt for ikke 

å bryte opp Luftkrigsskolens skoleår og 

moduler, og siste del av BRUM ble lagt 

for ikke å gripe forstyrrende inn i den årlig 

vinterøvelsen. 

Planene for BRUM periodene var at disse 

skulle dels begynne og dels videreføre 

den fagutdanningen kadettene trengte i 

de tildelte bransjene. Parallelt med oppstarten 

av ny GOU, kom innføringen av 

avdelingsbefalsordningen og forsvarsjefens 

klare skille på yrkesoffiserer og avdelingsbefalet. 

Avdelingsbefalet skulle 

være detaljistene med de grunnleggende 

ferdighetene, mens yrkesoffiserene 

skulle være avdelingslederne, med avdelingsbefalet 

som sin detaljfaglige støtte. 

Ved Luftkrigsskolen konkluderte vi med 

at det ville være gunstig å bruke BRUM 

for å bringe inn kunnskap om de ulike 

bransjene gjennom kadettene, slik at 

kullet kunne bruke den kunnskapen 

og den kompetansen inn i spesielt luft- 

maktsmodulene, og ikke minst i syntesemodulen, 

modul 8. Luftkrigskolens 

anbefaling til LOI var derfor å foreta en 

total omlegging av den tilnærmingen 

man hadde hatt i LKSK 1, der man ”lærte 

om hjulet, så om motoren, deretter om 

bilen, før man startet kjøreopplæringen”. 

De ulike bransjenes plass i Luftforsvaret 

burde nå være startpunktet, med andre 

ord, starte med systemforståelsen før 

detaljene om systemet. På den måten så 

skolen for seg å få effekt inn i modulene 

i GOU. 

BRUM møtte en rekke utfordringer allerede 

før første periode startet. Den første 

var at de fleste av de tidligere våpenskolene 

nå var lagt ned og opplæringen 

overtatt av de operative avdelingene. 

Selv om kompetansen som operativ avdeling 

er stor, var ikke kompetansen på 

utdanning like stor overalt. De to første 

periodene var planlagt etter skoleavslutning, 

og operative avdelinger benytter 

Skolesjefen 

denne perioden til å avspasere sitt personell 

etter vårens aktiviteter, kombinert 

med ferie. Det siste mange avdelinger 

ønsket, var å holde igjen personell som 

kunne ivareta kadettenes behov i BRUM. 

Plasseringen av tredje periode i januar 

falt heller ikke heldig ut ift avdelingenes 

aktivitet. 

En annen stor utfordring var at fordelingen 

av BRUM utover tre skoleår medførte 

lange opphold i faglig opplæring. 

Det meste var glemt, eller opplæringen 

hadde ikke fulgt de intensjonene og 

påleggene som lå til grunn. Det mange 

av kadettene i første kull satt igjen med 

etter BRUM periodene var av begrenset 

verdi. Jeg skylder å nevne at det har vært 

betydelig forskjeller mellom avdelinger 

og BRUM perioder. Flere av kadettene 

har hatt stort utbytte av sine BRUM perioder, 

men da ved de avdelingene som 

hadde overkommet de fleste av de utforingene 

jeg allerede har nevnt. 

Del emne ”Peacetime Survival” vil fokusere på overlevelsesteknikker 

i kontorlandskapet, herunder tunge doser FiF, SAP SEM, Doculive, eSAF, P3, ESS etc, etc. 

Om dette også omfatter tunge dose sedativer og lykkepiller vites foreløpig ikke! 

Jet Set nr 1 009 • 5

Skolesjefen 

Mange møter og samtaler ble avholdt, 

og utallige skriv og mailer ble utvekslet 

i forsøk på å rette opp i de mange misærene. 

Men, utfordringene ble nok oppfattet 

som for uoverkommelig, og BRUM 

avgikk med døden i LOIs styringsdialog 

med GIL høsten 2007, da det ikke ble 

bedt om økonomiske midler til å gjennomføre 

BRUM i 2008. 

Spørsmålet skolen stilte seg var; Hva nå? 

Skolen (Les: skolesjefen) mente at det 

allerede var tid nok til å gjennomføre 

høyskoledelen av GOU. De akademiske 

fagene trengte ikke mer tid. De frigitte 

ni ukene måtte derfor benyttes til annen 

aktivitet som ville komme fremtidige offiserer 

til nytte. Skolen (skolesjefen tar 

store deler av æren her også!) foreslo 

derfor overfor Luftforsvarets utvikings- 

og kompetansesenter (LUKS) at de frigitte 

ukene i størst mulig grad burde 

brukes til å trene militære ferdigheter, 

spesielt skyting. Det hadde allerede 

kommet tilbakemeldinger fra første 

GOU kull om at skyteferdighetene nok 

ikke ble spesielt godt utviklet i løpet av 

tiden ved skolen. Spesielt tohåndsvåpen 

forble et mysterium for mange. En kort 

idemyldring skapte en lang liste over 

gode forslag som ble oversendt LUKS for 

vurdering. En arbeidsgruppe ble nedsatt 

og de ulike forslagene diskutert, gruppert 

og prioritert. Senhøsten 2008 ble 

man enige om innholdet i den nye, militærfaglige 

utdanningen, FIM – Ferdigheter 

I Militære disipliner. Arbeidsgruppen 

konkluderte med at det var viktigere å 

bli god i noen prioriterte ferdigheter, 

enn å kunne litt om mye. Dette ble også 

sett opp mot nye bestemmelser og mer 

omfattende krav til avdelinger og personell 

i flere disipliner. Resultatet er at 

FIM skal gi opplæring innen følgende tre 

disipliner; Skyting, sanitet og styrkebeskyttelse, 

også kalt Force Protection på 

”Luftforsvarsk”. 

Skyting er et enkelt valg, da dette har 

vært en noe tilfeldig aktivitet ved skolen 

i senere år. Spesielt gjelder dette 

tohåndsvåpen. De fleste offiserer må 

regne med tjeneste i intops relativt kort 

tid etter avsluttet utdanning. Å inneha 

• Jet Set nr1 009 

FIM vil fokusere på soldatdisipliner, blant annet sanitet. Blir målsetningen fulgt opp, vil kadettene fra LKSK 

bli uteksaminert med et betydelig hevet kompetansenivå sett i forhold til i dag. 

nødvendige ferdigheter med utleverte 

våpen er derfor en helt nødvendig ferdighet. 

Opplæring under GOU vil spare 

Forsvaret for tid og penger i forkant av 

avreise til intops. At Forsvaret i disse dager 

skifter ut sine tohåndsvåpen med 

nye forsterker begrunnelsen. Nylig har 

det kommet skjerpede krav til befal som 

skal ivareta skytelederfunksjonen på 

skytebanene. Målet med skytekurset ved 

GOU er å bringe kadettene opp til sertifiserte 

skyteinstruktører, slik at de kan ivareta 

skytelederfunksjonen ute ved sine 

avdelinger. Dette gir stor fleksibilitet ved 

de avdelingene kadettene kommer til. 

Sanitet som satsningsdisiplin har også 

sin bakgrunn i nye krav til avdelinger og 

personell. Både under øvelser og under 

oppdrag i intops er det krav om at det i 

en hver avdeling, fra lag og opp, skal finnes 

befal med såkalt SAN3 kompetanse. 

Denne kompetansen omfatter mer enn 

bare å legge bandasje og plaster og kan 

inkludere intravenøs kompetanse, en 

kunnskap som kan være absolutt nødvendig 

for å redde liv i kampsituasjoner. 

Befalsskolene gir i dag utdanning til 

SAN2, og det er derfor naturlig at LKSK 

gir sine offiserer er kompetansetillegg i 

denne disiplinen. 

Utdanningsår Aktivt forsvar Passivt forsvar Annen kursing 

1. avd Skyting 3 våpen, 

2 uker 

Beskyttelse mot 

IEDs, eskorteopptreden, 

1 uke 

2. avd Sanitet nivå 3, 

3 uker 

3. avd Skyting 3 våpen, 

1 uke 

”Peacetime survival” 

1 uke

Tredje disiplin har også grunnlag i 

realitetene. Fokuset i disiplinen styrkebeskyttelse 

er egenbeskyttelse, styrkebeskyttelse 

og CIED-kompetanse. 

Afghanistan har vist oss at dette er 

en kunnskap som er med på å unngå 

skader og tap av liv. Å gi kadetten slik 

kompetanse vil gi den enkelte og de 

avdelingene de tjenestegjør ved et ekstra 

”panser” mot en potensielt dødelig 

trussel. 

Som den viste tabellen viser, utgjør 

FIM åtte uker i løpet av tre år. Den siste 

uken er siste uke før avslutning av 

treårig GOU. NK/stabsjef har gitt uken 

navnet ”peacetime protection”. Hensikten 

med denne uken er å gi kadettene 

et ekstra ”panser” mot den administrative 

hverdagen de møter fra dag 1 

ved avdeling. I planene for denne uken 

ligger en oppdatering på Forsvarets 

teknologiske hverdag i form av det 

som i dag kalles ESS, SAP SEM, eSAF 

og tilsvarende herligheter. I tillegg kan 

uken brukes til å gi et faglig tilskudd 

i lederens utfordringer innen HMS-arbeidet. 

Uken vil nok falle inn under kategorien 

”No rest for the wicked”. 

Tabellen viser fordelingen av de ulike 

disiplinene over samtlige tre studieår. 

Det er i planene søkt å tilpasse dette 

til flygerne som får et opphold mellom 

første og de to siste årene. Det vil også 

være slik at det kun er de kadettene 

som gjennomfører alle tre utdanningsår 

ved LKSK som når sertifiseringsnivået 

innen de valgte disiplinene. 

Når kan så kadettene få glede av dette 

nye tilbudet? For mange blir det nok 

en skuffelse ved at det først er kull 60 

som får fullt utbytte av dette. Beslutninger, 

nødvendige avtaler og ikke 

minst, økonomi, gjør at alt kan først 

være på plass i 2010. For de kullene 

som allerede er her ved skolen, vil vi 

forsøke å få på plass så mye som mulig. 

Men, i det minste skal alle som er 

kadetter ved skolen i dag som et minimum 

lære å ta fra hverandre og sette 

sammen HK 416, gitt at leveranseplanen 

holdes. 

LKSK er i ferd med å finne sin endelige 

form! 

BRUM oppstod i forbindelse med etablering 

av ny treårig krigsskole som en 

konsekvens av to forhold. For det første 

var det vanskelig å akseptere at fagutdanningen 

som tidligere hadde ligget 

inne som ett studieår på KS I, ikke lenger 

skulle være der. Noe fagutdanning måtte 

man få på krigsskolen! Det andre var 

at det ble noen studieuker til overs når 

man etablerte Bachelor i militære studier, 

innenfor NOKUTs normerte studietid. 

Tre til fire uker pr studieår kunne benyttes 

til fagutdanning! 

Høsten 2004 ble det gjennomført noen 

møter mellom representanter for LKSK 

og inspektoratene hvor BRUM stod på 

dagsorden. Et utgangspunkt var tanker 

om BRUM 1,2 og 3 med fokus på henholdsvis 

det individuelle, konseptuelle 

og operasjonelle perspektiv, innen hver 

bransje. Slik jeg husker møtene, ble ny 

krigsskoleordning generelt, og BRUM 

spesielt, møtt med skepsis fra fagmiljøene 

sin side. Mange uavklarte forhold var 

nok med på å komplisere bildet av BRUM. 

Spørsmål som ble stilt var blant annet: 

Hvor mye fagutdanning skulle man prøve 

å legge inn på 9 uker, ift tidligere ettårig 

fagutdanning? Hvilke alternativer 

fantes? Når skulle eventuelt ytterligere 

behov for fagutdanning gjennomføres? 

Hva ville avdelingsbefalsordningen bety 

i praksis? Ville det bli satt minimumskrav 

BRUM .. BRUM 

BRUM .. BRUM 

Ny krigsskoleordning - endelig 

i ferd med å finne sin form? 

Av Jan Bendheim, Oberstløytnant, Prosessleder personell og kompetanse, LUKS/APOK 

Etter .tre .år .med .prøving .og .feiling .er .det .på .tide .å .avvikle .bransjespesifikk . 

utdanningsmodul .(BRUM), .som .en .del .av .LKSK . .BRUM .erstattes .i .stor .grad . 

av .grunnleggende .militære .enkeltmannsferdigheter .som .styrker .skolens . 

profesjonsprofil . . 

til fagutdanning før opptak til LKSK? 

Resultatet ble at når første kull startet på 

ny krigsskoleordning høsten 2005, var 

forhold knyttet til innhold og gjennomføring 

av BRUM enda ikke avklart. Senere 

kom LKSK og Transformasjonsinspektoratet 

(TRI) fram til en tilnærming med 

et ”top - down”-perspektiv. BRUM skulle 

starte med et overordnet perspektiv for 

så å ta for seg bransje/fagfelt på henholdsvis 

operativt og taktisk nivå. 

Den reelle gjennomføringen av BRUM 

har variert fra bransje til bransje. Noen 

har gjort gode forberedelser og hatt 

et strukturert og godt opplegg, mens 

andre har slitt med både planlegging 

og gjennomføring. Tilnærmingen har 

også vært relativt forskjellig fra bransje 

til bransje. Det er nok flere årsaker til 

denne situasjonen også. Ett element er 

at LUKS ikke har klart å selge Luftforsvarets 

nye utdanningsmodell godt nok ut 

til Luftforsvarets avdelinger og fagmiljø. 

Manglende innsikt og forståelse skaper 

grobunn for kreativitet og selvvalgte 

løsninger. Forskjellig nivå på kadettenes 

bransjekunnskap/fagkompetanse har 

også gjort det vanskelig å planlegge et 

opplegg som tilfredsstiller alle. Videre 

kan variert utdanningslengde og kompleksitet 

bransjene imellom trekkes fram 

som en faktor som har bidratt til stor 

variasjon i gjennomføringen av BRUM. 

Varierte tilbakemeldinger fra kadettene, 

stadig usikkerhet rundt neste BRUM- 


BRUM .. BRUM 

periode og tilbakevennende misnøye 

fra forskjellige fagmiljø og utdanningsmiljøer, 

gir grunnlag for å konkludere 

med at vi ikke har lyktes med BRUM. 

Primo 2007 ble det satt ned en arbeidsgruppe 

som skulle vurdere muligheten 

for å legge ned BRUM, og isteden innarbeide 

fagutdanning på individuell 

basis i de tre årene ved LKSK. Dette 

arbeidet ble bare i liten grad gjennomført 

og kuliminerte i en anbefaling 

fra LKSK om heller å satse på kurs og 

ferdighetstrening, blant annet i tråd 

med ønsker fra kadettene. Luftforsvarets 

ledelse gav klarsignal om å utrede 

dette nærmere. Dette resulterte i en 

anbefaling høsten 2008 som nå er besluttet 

implementert i grunnleggende 

offisersutdanning (GOU) ved LKSK med 

virkning fra 2010. BRUM erstattes nå av 

Ferdighetskurs, som er navnet LKSK har 

gitt modulene innenfor skyting, sanitet, 

passivt forsvar og eskorte opptreden 

• Jet Set nr1 009 

og beskyttelse mot improviserte eksplosiver. 

Det er et langt skritt framover i forhold 

til BRUM. Endelig har vi en tre-årig 

krigsskole uten bransjespesifikk utdanning! 

Kompetansen og ferdighetsnivået 

innenfor grunnleggende militære disipliner 

heves, og skolen framstår mer helstøpt 

ved at det er mer tydelig hva den 

uteksaminerte kan og ikke kan. Kadetten 

kan møte til tjeneste vel vitende om at 

han/hun blant annet kan være instruktør 

på skytebanen, og kan ha sanitetsansvar 

når avdelingen er på feltøvelse. Kadetten 

antas også å være bedre forberedt 

til å delta i internasjonale operasjoner på 

kortere tid etter uteksaminering enn det 

de er i dag. 

Hva så med fagutdanning? 

Fagutdanning vil fortsatt være en utfordring 

i GOU utdanningsløpet. De samme 

spørsmålene som i 2004 eksisterer fortsatt: 

Når skal fagutdanning gjennomføres, 

i hvilken mengde og på hvilken form, 

hvem er ansvarlig osv. Enkelte svar mangler! 

Pr i dag må det gjøres en individuell 

vurdering fra kadett til kadett, vedrørende 

den enkeltes behov for fagutdanning. 

Fagkontorene i LOI, KARIUS, fagskole, 

foresatt og den enkelte bør delta i prosessen. 

Dette er i seg selv ikke en dårlig 

løsning og den gjelder foreløpig relativt 

få, fordi de fleste har fagutdanning før 

de begynner på LKSK. Det kan imidlertid 

bli en kostbar løsning dersom andelen 

som av gjennomgående kadetter øker. 

I tillegg er den lite forutsigbar både for 

avdelingen og den enkelte. Høsten 2009 

vil derfor Luftforsvarets Utdanningsinspektorat 

(LUI) sette fokus på dette. 

Det må lages et felles rammeverk som 

sikrer at den enkelte tilføres nødvendig 

fagutdanning innenfor hensiktsmessige 

tidsfrister og slik at rettigheter knyttet til 

blant annet lønn, grad og stilling ivaretas.

Nasjonalt Kadettstevne 

Så . lenge . vi . kan . huske . har . de . tre . 

krigsskolene . møttes . til . idrettslige . 

utfordringer . og . sosiale . happenings 

.i .januar .måned . .For .lesere .som . 

ikke . selv . har . deltatt . på . Nasjonalt 

. Kadettstevne . (NAKA) . skal . det . 

sies . at . dette . først . og . fremst . er . en . 

idrettskonkurranse, . som . arrangeres 

.på .rundgang .av .de .tre .krigsskolene 

. .22 .-25 . .januar .2009 .var .tiden . 

kommet . for . at . Tænks-krigsskolen . 

på . Linderud . skulle . være . vertskap . 

for .lekene . . 

kad Erik Pukstad, 2. avd 

erik.pukstad@lksk.mil.no 

kad Magnus S. Lorentzen, 3. Avd 

magnus.lorentzen@lksk.mil.no 

Med revansj i blodet og iver etter å tukte 

de to andre kamphanene, startet tapre 

luftkadetter knallhard trening tidlig i 

høst. Allsidighet, styrke og manøver var 

sentrale elementer under forberedelsene. 

Uttak skjedde omkring juletider, og 

sent i januar var vi klare for dyst. Som seg 

hør og bør for en krigsskole med røtter 

i trønderriket hadde også et selektert 

utvalg kadetter fått det ærefulle ansvaret 

å representere Trøndelag ved å bære 

moteriktige og veltrimmede mustasjer 

under årets mesterskap. 

For å tilpasse oss landmaktsstenkningen 

der sørpå, benyttet vi oss av strategisk 

landtransport i form av Gauldal Billags 

majestetiske flaggskip på vår ferd til 

Oslo. Vel fremme i Tigerstaden luktet 

det mistenkelig av aspirantperioden på 

befalsskolen; Vi ble forlagt på feltsenger, 

skifteshow til tjenesteantrekk II og ingen 

adgang til middag før vi skulle stå pent 

oppstilt på eks – plass. Forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen åpnet årets 

mesterskap med en tale til de stramme 

oppstilte kadetter i det kalde vintermørket, 

før hun tente NAKA-flammen, en ny 

tradisjon av året. Etter en vel overstått 

oppstilling var ferdig, foretok Krigsskolen 

og Sjøkrigsskolen en helomvending, 

mens Luftkrigsskolen valgte å gjennomføre 

det som kalles ”vill spredning” på 

fagspråket. Som et direkte resultat av 

Luftkadettenes eksepsjonelle eksersismanøver 

reagerte det lokale artilleriet 

ved Linderud leir med å fyre opp 47 % 

av forsvarsbudsjettet for 2009 i form av 

et heidundrende åpningsfyrverkeri. Og 

med det var lekene i gang. 

Fredag var det duket for kappestrid i 

de tre disiplinene fotball, innebandy og 

miniatyrskyting. Som ALLE kjenner fra 

dagens internasjonale fotball tilsvarer 

seks frispark én straffe, noe vi erfarte etter 

seks frispark. Ekstrem entusiasme og 

høy kølleføring resulterte til slutt med at 

vi sikret oss tredjeplass både i fotball og 

innebandy. Når det gjelder miniatyrskytingen 

hadde luftkrigsskolen trent på 15metersbane 

i hele høst, og hadde derfor 

Nasjonalt Kadettstevne 009 

2009 

kun med seg 15-meters-ammunisjon 

til NAKA. Men som ALLE vet, 

foregår jo miniatyrskytingen på 50metersbane. 

For tilpasningsdyktige 

luftkadetter utgjorde selvsagt ikke 

en bagatell som dette noe på resultatene. 

Unge kadett Karlsvik har 

vært ute en vinterdag før, og med 

flittige instrukser til sine skyttere 

skaffet de oss sammenlagtseieren 

i denne grenen. På kvelden 

sto underholdningskonkurransen for tur. 

Her feide selvfølgelig Luftkrigsskolen all 

konkurranse til side og tok med seg premien, 

som er Kadett Max, hjem til Trondheim 

gjennom et forrykende show med 

både film på storskjerm og sang av sølvgutten 

Erlend Kristensen. 

På lørdagen skulle veltrente kadetter få 

en siste mulighet til å vise hva de var gode 

for. Svømming, pistolskyting og 4km gateløp 

sto på programmet. Og sist men ikke 

minst: mesterskapsmiddag, 6. gren og fest 

i løvens hule. I flere århundrer har marinen 

dominert det våte element, men under 

lørdagens sjøslag i Idrettshøyskolens basseng 

kunne marinen like gjerne holdt seg 

til kais. For tredje år på rad gjorde nemlig 

Kuhaugens flygefisker rent bord i denne 

fuktige disiplinen. Etter fire kilometer 

gamping i snøfokket på Linderud og målrettet 

glockføring på skytebanen var vi 

klare for å feire et vel gjennomført NAKA, 

og en tapper sølvmedalje totalt. Etter 

mesterskapsmiddagen var 6. gren neste 

punkt på agendaen. Luftkrigsskolen var i 

siget denne kvelden, og dro selvfølgelig i 

land seieren med soleklar margin i denne 

noe særegne øvelsen. Hva som skjedde 

videre den kvelden er udokumentert historie. 

Vel hjemme i Trondheim vil vi gratulere 

hæren med NAKA-seieren 2009 og takke 

for et vel gjennomført arrangement. 

Neste år vil Nasjonalt Kadettstevne bli 

arrangert ved luftmaktens høyborg, og vi 

ønsker Sjøkrigsskolen og Krigsskolen velkommen. 


BRUM ordningen 

Bakgrunnen for BRUM skulle nå være 

rimelig kjent, modulen skulle til en viss 

grad dekke den negative effekten ved 

at fagutdanningen ble tatt ut fra krigsskoleløpet. 

Dette har fungert svært dårlig for mange 

av kadettene; de aktuelle periodene 

var justert etter skoleåret, ikke når det 

skjedde viktige eller interessante ting 

ved avdelingene, det var liten grad av 

koordinering mellom LKSK, Fagkontor, 

LUKS og ute avdelingene. Det virker heller 

ikke som om det var stilt krav om hva 

kadettene skulle gjøre i de aktuelle periodene. 

Resultatet ble at kadettene kom 

til avdelinger som ikke var forberedt på, 

eller hadde kapasitet til å ta i mot dem, 

i tilknytning til sommerferie perioden 

med liten virksomhet på avdelingen. 

Min egen personlige erfaring med dette 

er fra rett før jeg startet ved LKSK. Jeg 

hadde så vidt gått av flyet fra Kabul, og 

sjekket inn ved egen avdeling på Ørland. 

Det var begynnelsen av august, og avdelingen 

min hadde mottatt tre kadetter 

for sin BRUM periode. Avdelingens ferieavvikling 

var ennå ikke ferdig, og det 

var lite folk på jobb. Innen 5 min etter 

jeg tråkket innenfor døren fikk jeg en litt 

desperat/svett forespørsel om jeg kunne 

holde en leksjon for kadettene. Avdelingen 

gjorde det de kunne, men uten folk 

* Se faktaboks side 13 

og uten aktivitet ble opplegget svært begrenset. 

For min egen del var det helt tilfeldig 

at jeg kom innom på det tidspunktet 

jeg gjorde, og det sier kanskje mest om 

hvordan BRUM til tider kunne fungere. 

Fra samme kullet med kadetter ble det 

fortalt historier om kadetter som stilte 

ved avdelinger som ikke en gang var klar 

over at de skulle komme. 

Nåvel, nok om det, for å gjøre mange 

morsomme og mindre morsomme historier 

kort, det var åpenbart behov for 

en revidering. Den ble iverksatt allerede 

i 2007, der skolen også inviterte kadettene 

til å delta. 

Hva nå? 

Det nye høringsutkastet peker ut en helt 

ny retning for bruk av den tilgjengelige 

tiden. Fra å være bransjefokusert, settes 

nå fokus på et annet neglisjert felt for 

Luftforsvarets offiserer; soldat disipliner. 

Da er det sikker mange som sukker og 

stønner, og tankene løper rett til ICCS 

tester, med vernemaske og varslingssnøre, 

uten at en helt skjønner poenget 

med det. Nå skal jeg ikke trekke ICCS 

parallellen noe særlig langt, men bare 

fastslå at den jevne luftforsvarsoffiseren 

ikke akkurat ruler når det kommer til de 

grunnleggende soldatferdighetene. 

Den nye modulen, Ferdigheter I Militære 

disipliner (FIM) fokuserer på svært relevante 

disipliner i forhold til det Forsvaret 

driver på med i dagens utenlandsoperasjoner. 

Så får vi heller leve med et rimelig 

fantasiløst og usexy modulnavn. 

Den står i det minste litt i stil med Ole 

Brumm’en fra tidligere av. Den tyngste 

delen er våpenrelatert trening, med utsjekk 

på Forsvarets nye håndvåpen, både 

som skytter og instruktør. Dette er også 

den desidert dyreste delen med dagens 

ammunisjonspriser, men til gjengjeld 

blir det mye skyting. 

Innen sanitet skal alle kadetter utdannes 

til nivå 3, noe som er samme nivå som 

sanitetssoldater utdannes til. Ellers omfatter 

modulen opptreden ved eskorte, 

BRUM er død – lenge leve FIM…? 

BRUM er død – lenge leve FIM..? 

Etter . flere . år . med . stort . sett . dårlige 

. erfaringer . for . oss . kadetter, . 

er . dagens . modell . for . Bransje . 

Relatert . Utdanningsmodul . omsider 

.revurdert .og .et .høringsutkast .for . 

en . erstatning . er . kommet . ut . . Hvis . 

det .nye .høringsutkastet .blir .antatt, . 

delvis . eller . i . sin . helhet, . vil . dette . i . 

praksis . bety . en . helt . ny . modul . for . 

oss .her .ved .LKSK . 

kad John Hope, 2. Avd. 

john.hope@lksk.mil.no 

Med innføringen av HK416 vil Forsvaret få et topp 

moderne håndvåpen. Våpenet og våpenopplæring 

vil få en sentral plass i den nye modulen.” 

C-IED*, CBRN*, kamuflasje*, og passiv 

beskyttelse*. I tillegg diskuteres det en 

uke med opplæring innen Forsvarets 

forvaltningssystemer. 

Som Force Protection offiser har jeg hatt 

noen ganske forstyrrende opplevelser. 

Noen av dem som har merket meg 

sterkest er knyttet til dårlig våpenopplæring; 

en litt humoristisk en er om offiseren 

som satt sammen glock’en sin, 

men glemt å sette i pipen. Alt gikk i lås, 

og den rimelig ukyndige måtte lett rødmende 

be om hjelp til å få orden på tingene. 

Eller en annen offiser som skulle 

tømme pistolen sin ved innpassering i 

en leir, og plasserte 16 skudd i pit’en. De 

historiene kan en flire av i etterkant, men 

det er en veldig alvorlig side av det også. 

Få ting virker mer meningsløst enn når 

kollegaer dør eller blir skadet på grunn 

av vådeskudd. I løpet av den tiden Norge 

hadde kommandoen over flyplassen i 

Kabul i 2007, forekom det godt over 100 

vådeskudd på basen. Nå var ikke nordmenn 

ansvarlig for alle dem, men vi var 

heller ikke uten skyld. De fleste av disse 

gikk av i våpen pit’ene som står ved 

adkomstpunktene på basen, men flere 

Jet Set nr 1 009 • 11

14. desember 2006 

Major Truls Røkke 

ankommer Kabul for 

første gang til stilling som 

stabsoffiser i ISAF HQ 

Flyturen til Afghanistan og KAIA gikk greit, men det 

var ingen som hentet på meg på flyplassen. Hva 

nå? Etter noen timers venting fikk jeg skaffet meg 

skyss med en britisk rutine transport fra flyplassen 

til ISAF HQ. Den bestod av to nedslitte, pansrede 

Toyota Landcruisere og et lag med britiske soldater. 

På med hjelm og splintsikker vest, men med uladd 

våpen (jeg hadde ennå ikke fått utlevert ammo). Så 

kjørte vi inn i ettermiddagsrushet i Kabuls gater. 

Førsteinntrykket var massivt: folk overalt, esler, 

vogner, samt tett og kaotisk trafikk! 

Etter ca 5 minutters kjøring fikk den ene bilen trøbbel 

med girkassen og stoppet etter hvert helt opp. 

Bilen kunne ikke bli stående og vi måtte få tauet 

den i sikkerhet. Selv fikk jeg slengt et ukjent, britisk 

automatvåpen i hendene, med beskjed om å sikre 

bilen på min side. Vi satte i lett jogg i Kabuls gater, i 

et slags løpende kringvern, hvor vi måtte hindre at 

noen kom mellom våre to biler. Etter ca 15 minutter 

kom vi oss i sikkerhet innenfor den britiske ambassaden, 

det britiske teamet var tydelig lettet. 

Det var ikke dette jeg hadde forventet ved ankomst 

Kabul! Fotpatrulje i midt i menneskevrimmelen, 

utstyrt med et ukjent automatvåpen og med en 

visshet om at vi var et rimelig enkelt mål for en selvmordbomber 

eller en annen som ville skade oss. 

1 • Jet Set nr 1 009 

Funksjonen Passivt Forsvar omfatter 

et bredt spekter av oppgaver, en av 

dem er fortifisering. Er det å kunne 

lage enkle beskyttelsesrom eller 

nærforsvarsposisjoner noe alle offiserer 

skal kunne gjøre? 

gikk også av inne på basen. Med ca 2 000 

mennesker klemt sammen på et område 

på størrelse med en litt stor fotballbane, 

trenger en ikke rare fantasien for å skjønne 

at dette fort kan bli utrivelig. 

De historiene handlet kun om det å bære 

et ladd våpen. Tanken på å komme i kontakt 

med fienden, eller andre truende 

situasjoner med kollegaer med et slikt 

treningsnivå på sine våpen, kan få noen 

og enhver til å fryse på ryggen. 

Modulen i praksis…? 

Det skal likevel bli spennende å se hvordan 

dette blir gjennomført i praksis. Skyteutdanningen 

er allerede et etablert 

kurs. Det vil bringe den enkelte opp på 

et grunnleggende enkeltmannsnivå. Et 

grunnleggende nivå er imidlertid akkurat 

det; grunnleggende! Dermed er man 

skikket til å drive skytebanetjeneste og 

skyte tabellene, men det taktiske aspektet 

er ikke en del av dette. Hva betyr det? 

At det fremdeles skal en god del trening 

til for å utnytte dette taktisk i en skarp 

situasjon. Skarpe situasjoner er heller 

ikke noe en fikser på egen hånd, og det å 

bruke våpen sammen med andre krever 

samtrening og koordinering som ikke 

kommer av seg selv. 

Nå kan dette høres veldig negativt ut. 

Det er ikke meningen, dette kurset vil gi 

Luftforsvaret et løft innen våpenhåndtering, 

og forhåpentligvis bidra til å gjøre 

vår felles fremtid, både på øvelser og ute 

i skarpe operasjoner, mye tryggere. Men, 

I tillegg til HK416 innføres også 

ny maskinpistol MP-7. 

som sagt, vi har ennå et stykke igjen til 

Force Protection himmelen. 

Ambisjonene med sanitets delen er også 

veldig bra. Etter at det norske Forsvaret 

ble involvert i operasjoner der det faktisk 

ble skutt skarpt, oppdaget en plutselig at 

en ikke kom så veldig langt med en enkeltmannspakke 

og et t-tørkle. En gang 

var disse enkle tingene en revolusjon for 

en soldats overlevelsessjanser på slagmarken. 

I dag er realitetene at samfunnet 

vårt har store problemer med tap av 

militære, og store ressurser settes inn for 

å bøte på dette. Som soldat kan jeg ikke 

være annet enn glad for det! 

Ved skader i strid, etter skudd eller eksplosjoner, 

vil en enkeltmannspakke kun 

hjelpe ved enkle blødningsskader. Blodig 

erfaring har imidlertid vist at med litt 

trening og litt mer avansert utstyr kan en 

redde langt flere på slagmarken. Dette 

krever mulighet til å stabilisere den skadete 

ved å sette infusjon, administrere 

enkelte medikamenter, og ikke minst ha 

en dypere forståelse av hvordan kroppen 

fungerer og reagerer i gitte situasjoner. 

Et nivå 3 kurs vil ta oss som offiserer 

opp på et høyt sanitetsnivå, og være et 

viktig bidrag til å redde flere liv. Igjen er

En god grunnleggende trening øker vår fleksibilitet, 

og hjelper til med å håndtere situasjoner 

man på forhånd kanskje ikke har forberedt seg 

på. Bildet viser det norske EOD laget ved KAIA i 

2007, som til tross for et helt annet oppdrag også 

kunne støtte med eskorte av Forsvarskomiteen da 

de besøkte Kabul. 

dette disipliner som må vedlikeholdes 

gjennom trening og øving. Det hjelper 

heller ikke så mye å kunne alt dette, hvis 

ikke utstyret er på plass ved våre avdelinger 

i framtiden også. Det er et ansvar 

både for Luftforsvaret som organisasjon 

og, oss som framtidige ledere! 

Noe jeg har opplevd som en utfordring 

er å få avdelingen oppsatt med rette type 

medikamenter, og ikke minst holde sårbart 

utstyr med kort levetid operativt. Tidligere 

var det vanskelig å få forståelse for 

hvorfor det var nødvendig å være oppsatt 

med autoinjektorer med morfin på lagsnivå. 

Det sank inn etter hvert, men ikke uten 

det jeg opplevde som motstand. 

De litt mer ukjente delene av FIM, som 

C-IED, eskorte opptreden, CBRN, kamuflasje 

og fysisk beskyttelse og sikring, utgjør 

hver for seg hele fagfelt innen Force 

Protection bransjen. Samtidig finnes det 

få eller ingen kortkurs som utpeker seg 

som naturlige å kjøre for kadetter innenfor 

den tidsrammen som er gitt. Ambisjonsnivået 

for disse feltene er også ganske 

vage i høringsutkastet. 

C-IED og eskorte er til sammen stipulert 

med en uke. Dette er veldig lite, men vil 

kunne gi et nivå der en i hvert fall forstår 

problemstillingen og noen av de grunnleggende 

drillene knyttet til dette. 

De øvrige fagene, CBRN, kamuflasje og 

fysisk beskyttelse og sikring, er også tilgodesett 

med en uke. Her er målsetnin- 

gene enda vagere, og i teksten er det 

også kastet inn litt om ADR/Skadereparasjon*, 

uten at dette er utdypet nærmere. 

En uke med dette vil kun gi en meget 

kort innføring i svært forskjellige fagfelt. 

Vi venter i spenning på et mer detaljert 

program, og regner med at CBRN utdanningen 

er kommet litt forbi vernemaskedrillen. 

Det er også lagt inn en ukes kurs i forvaltning 

i høringsutkastet, igjen uten for 

mange detaljer med tanke på opplegg 

eller målsetning. Ettersom min kompetanse 

innen dette begrenser seg til grov 

språkbruk hver gang jeg logger meg på 

disse systemene, det være seg FIF, SAP, 

Doculive, Remedy og andre tilliggende 

herligheter, skal jeg være forsiktig med å 

vurdere innholdet i denne delen av modulen. 

Eneste fellestrekket for min del 

med overnevnte systemer er at de uten 

unntak setter meg i en sinnsstemning 

som drastisk bidrar til å forkorte livet 

mitt hver gang jeg logger på. Med det 

som grunnlag skal jeg være den første 

til å innrømme at disse definitivt har en 

plass i utdanningen vår. 

Noen betraktninger 

Som kadett og offiser med noen år på 

baken er jeg veldig glad for den retningen 

denne modulen har tatt. Den dekker 

delvis et skrikende behov for øket kompetanse 

og fokus på soldatdelen av yrket 

vårt. I motsetning til tidligere er ikke 

det å finne seg selv under angrep fra en 

målrettet og kompetent fiende som seriøst 

prøver å ta livet av oss, lengre et vagt 

og lite realistisk framtidsscenario. Dette 

er realiteter vi må være mentalt og fysisk 

forberedt på å møte den dagen vi drar fra 

skolen. Fraværet av soldatdisipliner har 

vært diskutert blant kadettene ved flere 

anledninger, og selv dem som ikke er så 

glad i den slags har gitt uttrykk for at det 

kanskje kunne vært litt mer ”grønn tjeneste” 

ved skolen. Vi er tross alt offiserer 

og soldater, og ikke bare akademikere! 

Vi venter i spenning på litt mer konkrete 

planer for modulen, og håper vi kan 

komme i gang med i hvert fall litt av programmet 

litt før kull 60 sjekker inn. 

BRUM er død – lenge leve FIM…? 

NoeN 

faguttrykk: 

C-IeD: Countering Improvised Explosive 

Devices, er NATO nye store satsningsområde 

mtp utdannelse og trening. IED representerer 

i dag den største trusselen mot NATO 

i Afghanistan, og C-IED fokuset er ment å 

sette NATO avdelingene i bedre stand til å 

møte og bekjempe denne trusselen. 

Passiv Beskyttelse: NATO definerer 

passiv beskyttelse som CBRN (se under), 

fortifikasjon og skadereparasjon (se under). 

Fortifikasjon er egentlig en ingeniør sak, og 

omfatter bygging av fysiske anlegg for å 

beskytte personell og virksomhet. Eksempler 

vil være bastioner rundt en leir eller 

inngangsporter med skytestillinger, gjerder 

og sperringer, mantling av bygg eller kamuflasje 

(se under). 

CBrN: Chemical, Biological, Radiological 

and Nuclear, CBRN er en ny betegnelse for 

det som de fleste kjenner som ABC. Endringen 

er gjort fordi det nye begrepet favner mye 

bredere og er mer tilpasset dagens trussel. 

I dag må vi forholde oss til miljøforurensning, 

kjemikalier, bio substanser og radiolgiske 

isotoper som i utgangspunktet ikke 

har en militær nytte, men som er en risiko 

for oss. I tillegg kommer angrep mot oss der 

disse materialene kan nyttes som komponenter 

i f eks en IED. 

kamuflasje: Med dagens operasjonsmønster 

og trussel er det lite igjen av kvisten i 

hjelmen og maling i ansiktet, i hvert fall for 

Luftforsvarets del, og kamo nettene har stort 

sett fått nytt liv som solskjermer. Dagens 

konsept handler om skjerming av innsyn, 

aktivitet, utstyr og prosedyrer, samt redusert 

deteksjon i felt. Nytt utstyr og nye teknikker, 

kombinert med noen gamle triks i ludo 

utgjør den nye tilnærmingen. 

aDr/Skadereparasjon: Airfield Damage 

Repair består av flere komponenter. Funksjonen 

har i korte trekk som hovedformål 

å hurtig kunne reparere en flybase etter 

angrep, slik at den operative virksomheten 

kan fortsette. 


MAX MANUS 

MAX MANUS: 

FAKTA ELLER FIKSJON? 

Spennet mellom virkelighet og spillefilm er ofte varierende 

og uklar. Max Manus er ikke noe unntak. Filmen har siden 

premieren vært sett av både høyt og lavt i samfunnet. På 

kort tid har Max Manus skrevet seg inn på listen over topp 

ti norske filmer. Til tross for den brede oppslutningen om 

filmen har den også fått viet omfattende oppmerksomhet 

til historisk nøyaktighet. Hva er fakta og hva er fiksjon, og 

spiller det egentlig noen rolle? 

Overfokusering? 

Filmprodusent av Max Manus, John M. 

Jacobsen, uttalte det så treffende at det 

er skolemesterpedanteri når man gjør et 

nummer ut av enkle grep som er gjort 

for å tilpasse en historie til filmproduksjon 

og filmdramaturgi. Max Manus tar 

en rekke grep om historien der den blant 

annet fritt skildrer kamphandlingene i 

Finland. Dette er riktignok med hensikt 

blåst opp, men fremstiller på en god 

måte bakgrunnen for Manus sine nerveproblemer 

og mareritt. Ja, en filmdramaturgisk 

frihet, men for å få frem et poeng. 

Det skal godt la seg gjøre å klemme inn 

et så godt historisk nøyaktig bilde av 

en manns liv på 1,5 time uten å ta noen 

grep for å få frem poengene. Ingen lever 

så spennende liv. Det at noen svinger 

kuttes må jeg ærlig innrømme bare gjør 

godt når jeg sitter i kinosalen. Hvis man 

ikke liker dette så kan man alltids leie 

Ben Hur extended. 

Det står noe bak en film 

Man skal alltid huske på at det er interesser 

bak en film. Det er klart at utenforstående 

kulturell og økonomisk kontroll 

legger sine bånd på all manus- og film- 

14 • Jet Set nr 1 009 

kad Carl Waldemar Wilhelmsen, kull 59 

carl.waldemar.wilhelmsen@lksk.mil.no 

produksjon. Ikke minst er det levende 

mennesker med tanker og følelser som 

subjektivt skriver et manus. Så kan man 

virkelig kompromissløst kreve at en film 

er feilfri? Tvilsomt, men det er selvfølgelig 

at dette må være målet i den grad det 

lar seg gjøre. 

Fra kadettens vinkel 

Ingen forventer at alt er nøyaktig i en 

film. Selv i dokumentarfilmer er alt av et 

selektivt utvalg og gir sjelden, og faktisk 

aldri, en korrekt fremstilling. Allikevel er 

det lett å la seg lure og ta ting for absolutte 

og etablerte sannheter i en spillefilm 

myntet på en sann historie. Fakta 

eller fiksjon, Max Manus har og vil uten 

tvil skrive seg inn i historien i lang fremtid 

som en stor norsk film. Fra en kadetts 

vinkel er det oppløftende å se at en historie 

som spiller på nasjonal identitetsbygging 

og de urnorske verdiene, som kommer 

til uttrykk gjennom gutta på skauen, 

får så stor positiv oppmerksomhet blant 

publikum. Når dette er sagt så må man 

allikevel vokte seg for ikke å glemme de 

andre viktige aktørene som var sentrale 

for Norge under okkupasjonsårene, for å 

nevne noen av de mest kjente; krigsseilerne 

og Oswald-gruppen. 

Fiksjon eller fakta? 

Max Manus leverer varene læll.

Kun kr 100,-/mnd 

NORGES OFFISERSFORBUND 

KaDETT.NO 

Nytt tokt til SKSK – sjefens ball 

Gratis kollektiv hjemforsikring, reiseforsikring med avbestillingsdekning 

og grunnforsikring 

Tilgang til meget gode medlemsavtaler 

Vi hjelper deg – Trygghet i hverdagen! 

Tegn kadettmedlemskap nå! 

Meld deg inn via sms 

For å motta innmeldingsblankett i posten, skriv: 

send til 2077 

Jet Set nr 1 009 • 15 

Foto: MOT L/PRT X 

alle tre foto: Forsvaret

Forsvaret og politisk styring 


– det demokratiske dilemma 

I .en .rekke .artikler .har .flere .stilt .kri- 

tiske .spørsmål .til .den .politiske .sty- 

ringen . av . Forsvaret, . spesielt . sett . 

opp .mot .den .fagmilitære .debatt .og . 

vår .demokratiske .ytringsfrihet . .For- 

svaret .skal .nå .tale .med .en .stemme, . 

nemlig . departementets . . På . den . 

måte .kan .politikerne .styre .hva .For- 

svaret .skal .si .og .mene . .Det .skal .ikke . 

forekomme . noen . løse . kanoner . i . 

form . av . meningsytringer . og . poli- 

tiske . uttalelser . fra . Forsvarets . side . . 

Noe .som .i .beste .fall .kan .kalles .for . 

et .demokratisk .dilemma . 

Bruken av militære maktmidler og politikk 

har vist seg gjennom militærteoretikere 

og erfaringer, å henge tett sammen. 

Betyr dette at det er politikken som skal 

styre og kontroller de som disponerer 

dette maktmiddelet? 

Selvfølgelig må politikerne ha en viss 

kontroll på- og styring med Forsvaret, 

men hvor langt kan politikerne gå før 

man krysser den følsomme demokratiske 

grenselinje? 

Selv om dette temaet også er interessant 

å diskutere i forhold til bruken av selve 

militærmakten, er jeg først og fremst 

opptatt av kommunikasjon og informasjon 

i Forsvaret, og hvordan politikken 

styrer og kontrollerer hvordan Forsvaret 

skal forholde seg til den militærfaglige 

debatt. 

1 • Jet Set nr 1 009 

kad Erlend Kristensen, 3.avd 

erlend.kristensen@lksk.mil.no 

Tidligere sjef presse- og informasjonsavdelingen 

i Forsvarsstaben, Geir Anda, 

skrev i 2005 et innlegg i Aftenposten 

med tittelen: ”Offiserers uttalelse til 

media”. Her understreker han at Forsvarets 

personell ikke skal uttale seg som 

enkeltpersoner i tjenestelige sammenheng 

om spørsmål av primært politisk 

karakter. Han forklarer videre at enhver 

offiser kan uttale seg om rent faktiske, 

fagmilitære forhold i kraft av sin stilling 

eller kompetanse som naturlig kommer 

inn under hans eller hennes tjenestestilling. 

Begrensningen har med andre ord 

ikke noe å gjøre med offiserers adgang 

til å delta i samfunnsdebatten med politiske 

standpunkter, men viktigheten av 

å skille mellom hva man uttaler seg om 

i uniform og i kraft av sin stilling og hva 

man uttaler som en politisk engasjert 

privatperson. 

Andas innlegg i Aftenposten kom etter 

at forsvarssjef Sverre Diesen hadde et 

utfall mot ”illojale” offiserer som, ikledd 

uniform, offentlig har uttrykt uenighet 

med regjeringens Irak-politikk. Diesen 

mente at slike offiserer ”burde finne seg 

noe annet å gjøre”. 

Diesens uttalelser i media er på mange 

måter sakens kjerne. Måten forsvarssjefen 

velger å reagere på sine offiserers 

uttalelser, mener jeg er en av hovedutfordringene 

med kommunikasjonskulturen 

i Forsvarssektoren. Ved å gå ut og 

offentlig refse de offiserer som tørr å 

uttrykke sine meninger i det offentlige 

rom, oppfordrer forsvarssjefen til en mer 

lukket kommunikasjonskultur og lavere 

takhøyde både hva gjelder intern- og eksternkommunikasjon 

i Forsvaret. 

Etter 2005 har det skjedd mye innen 

organiseringen av kommunikasjonsarbeidet 

i Forsvarssektoren. 1.mai 2008 

ble presse- og informasjonsavdeling i 

Forsvarsstaben lagt ned og gjenopprettet 

i Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. 

Førsteamanuensis 

ved NTNU, Nils E Naastad har kommentert 

denne utviklingen i en artikkel publisert 

i Norges Forsvar nr.5/2008. Han 

mener at forsøkene på å sentralisere 

informasjonen om Forsvaret utgjør et 

demokratisk problem. Forsvarssjefen 

fratok tidlig generalinspektørenes respektive 

informasjonsfolk og fikk lagt 

ned de grenvise tidsskriftene. Årsaken til 

dette, mener Naastad, er Diesens ønske 

om å kontrollere generalinspektørene. 

Nå mener han at forsvarsministeren vil 

kontrollere forsvarssjefen. Dette blir en 

direkte motforestilling til et demokratisk 

samfunn som fatter sine beslutninger på 

bakgrunn av åpen diskusjon og debatt. 

En siling av og politisk kontroll med den 

informasjonen offentligheten får tilgang 

til, svekker nettopp muligheten for en 

slik åpen debatt. 

Departementets argumenter for å sentralisere 

kommunikasjonen og opprette 

en felles kommunikasjonsenhet i FD, var 

bedre koordinering og ressursutnyttelse. 

Dette er argumenter som har kommet 

frem etter at beslutningen om å omorganisere 

kommunikasjonsvirksomheten 

i Forsvarssektoren var foretatt. Beslutningen 

ble tatt på øverste nivå i departementet, 

og en åpen debatt/høring om 

sentraliseringsspørsmålet glimret med 

sitt fravær. Hvorfor ble ikke omorganisering 

debattert? 

Denne sentraliseringen føyer seg bare 

inn i et mønster av meget sterk overordnet 

styring med kommunikasjonen i 

Forsvaret. Noen mener at det er på grensen 

til ”stalinistisk” å sile og styre etatens 

kommunikasjon på den måten som blir 

gjort i Forsvarssektoren. Dette er kanskje

Det politiske spill: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Hovedrolle), Sverre Diesen (Sideshow-Bob). (Foto: NATO) 

et vel sterkt upolitisk korrekt uttrykk å 

bruke i denne sammenhengen, men 

beskriver på mange måter frustrasjonen 

som i hvert fall jeg opplever i etaten. Jo 

mer du prøver å styre og kontrollere informasjonen 

og kommunikasjonen, jo mer 

lekkasje blir det. Etaten får en oppgave 

som ikke er hensiktsmessig; å bygge opp 

under statsrådens politiske karriere og 

troverdighet. Departement og etat må 

dermed ha ett og samme budskap utad. 

Derfor blir det fort krise når for eksempel 

majoren i Afghanistan mener noe som 

strider med dette budskapet. En sentralt 

plassert stabsoffiser i Forsvaret som jeg 

har vært i samtale med, beskriver en slik 

krise i departements- og etatsledelsen, 

også kalt Forsvarets Integrerte Strategiske 

Ledelse (ISL), på følgende måte: 

”Da er det unntakstilstand i hele bygget, og 

folk løper rundt som gale høns og munnkurv 

deles ut i øst og vest, et skuespill!” 

(Stabsoffiser, Forsvaret) 

Det er et eksempel i seg selv at denne 

stabsoffiseren som har uttalt seg her velger 

å være anonym. Etter samtale med 

mange høyt rangerte offiserer i Luftforsvaret 

og andre som sitter sentralt i de 

militærpolitiske beslutninger, blir det 

ofte referert til det politiske spill, med 

andre ord skuespillet. Jeg opplever at 

man har en klar rolleliste og faste plasser 

i kulissene. I et hvert skuespill er det også 

en hovedrolle, som i vårt tilfelle spilles 

av statsråden. Hovedrollen er avhengig 

av at de andre skuespillerne holder seg 

til manus og ikke improviserer for mye. 

Dette kan utfordre hovedrolleinnehaveren 

og i verste fall ødelegge karrierer til 

den personen som spiller hovedrollen. 


Forsvarssjefen har også en viktig rolle 

i dette skuespillet, en rolle som kanskje 

kan beskrives best som ”Sideshow-Bob”. 

En slik rolle skal varme opp publikum slik 

at hovedrollen får den oppmerksomheten 

som er nødvendig. 

Det er helt klart at vi på etatsnivå ikke 

passer inn i dette skuespillet, men hører 

hjemme i den faglige røst som skal kommentere 

skuespillet sett fra vårt militærfaglige 

perspektiv. 

Når skuespillerne reagerer på vår kritikk 

på den måten som forsvarssjefen i noen 

tilfeller har gjort, vil det bli vanskeligere 

å stå frem med vår kritiske røst. Dette 

vil etter hvert svekke den demokratiske 

debatt og føre til en mer lukket kommunikasjonskultur 

i Forsvaret, hvor de 

politiske krefter og det politiske spill vil 

råde. 

Jet Set nr1 009 • 1

tekst 

1 • Jet Set nr nr1 1 009

tekst 

Jet Set nr nr1 1 009 • 19

N for ”nesten” 


Ikke .helt .pilot, .ikke .helt .sjef, .ikke .helt .på .topp . .N .for .navigatør .mikses .ofte .med .nesten .blant .piloter . . 

Navigatørene .gikk .langt, .men .ikke .hele .veien . .Jeg .ble .tilbudt .å .utdanne .meg .til .navigatør . 

Det er generelt ganske lite informasjon 

om hva disse navigatørene driver med. 

Man kan selvfølgelig snakke med folk og 

få et visst innblikk, men jeg trengte å vite 

mer. Jeg tok turen til den berømte ”Duck 

Island” en gang i slutten av november, som 

er midt i mørketiden, og skjønte fort at det 

tilhørte området ”Mordor”. Her skulle jeg 

få være med og oppleve hvordan det var 

å være navigatør, og hva dette egentlig 

handlet om. 333 Skvadronen ”The Saints” 

sørget for at jeg var der fra mandag til lørdag, 

og dermed fikk sett flere sider av den 

beryktede øya. Jeg fikk blant annet være 

med på øvelser, fjelltur og festlige lag. 

10 KJAPPE: 

1. De får aldri nok av wienerbrød. 

Hvis du ikke spiser, blir du ansett 

som frekk. 

2. De har sin egen storbysimulator 

som serverer caffe latte 

3. Kan bli utfordrende hvis du forblir 

singel i mer enn tre år på øya - det 

er ikke stort utvalg(litt mer for 

jenter, men dog) 

4. Folk fra alle Norges kanter 

5. Mange kvelder med ”litt” i glasset 

6. Det er aldri kø på bilveier eller i 

butikkene (kanskje på polet) 

7. ”nesten slitsomt sosialt” 

8. Andøyposten, aka arket, sørger for 

flere kassesettinger 

9. Motivasjonsflyturer som viser 

naturens beste side – nasjonal 

pornografi 

10. Wienerbrød, wienerbrød, wienerbrød 

– er du på slanker’n eller!? 

0 • Jet Set nr 1 009 

kad Elise Jakobsen, 1. Avd 

Elise.jakobsen@lksk.mil.no 

I dag er det 14 navigatører som jobber 

på Andøya. Det varierer om de pendler 

eller bor der, og om de synes det er 

ålreit å være på Andøya. Det alle i midlertidig 

er enige om er at jobben er helt 

super. De er med å gjøre noe viktig og 

betydningsfullt hver eneste dag på 

jobb, og er på den eneste 

skvadronen som har daglige 

operasjoner (Sea King 

følger tett bak). 3ern, som 

skvadronen kalles, driver 

med overvåkning, suverenitetshevdelse, 

støtte 

til kystvakten, etterretning, 

SAR (Search and 

Rescue) og bygge RMP 

(Reconnaissance Maritim 

Patrol) for NATO 

i nordområdene. De 

har deltakelse i internasjonaleoperasjoner 

og trener på krigsoppgaven ASW 

(Anti Submarine Warfare). Noe av det de 

er med på som de selv mener er mest interessant 

er blant annet å finne russiske 

ubåter, f.eks rydde opp i fiskeritrøbbel, 

og at de aldri vet hva som dukker opp. 

De har måttet guide seilbåt gjennom isfarvann, 

talt sel og vært noen turer over 

Antarktis. 

En navigatørs oppgave består av flere 

deler. De skal navigere flyet trygt fra A til 

B. De skal støtte pilotene i deres arbeid. 

De tar seg av all kommunikasjon utenom 

ATC(Air Traffic Control). De må sørge 

for å lage flygeplan og de er ansvarlig for 

krypto. I tillegg kommer forskjellige bakkeoppgaver, 

der de selv kan påvirke hvor 

mye de vil være delaktige, samt at de 

hele tiden må holde seg oppdatert 

på oppdraget og flyet. 

Etter noen år som navigatør 

er det vanlig og naturlig å 

utdanne seg videre til TACCO(Tactical 

Commander). Det tar som regel 2-3 år 

fra man starter på skvadronen som navigatør 

til man kan utsjekkes som TACCO. 

Som TACCO er man sjef for selve operasjonen. 

Man har da ansvaret for å planlegge, 

iverksette, bruke crewet på best 

mulig måte og man har ansvaret for 

bombing av mål. TACCO 

er toktsjef og krigeren 

om bord. 

For å bli navigatør må man 

gjennom utdanning i USA 

og Canada. Ofte blir elever 

som ryker ut fra flyskolen 

tilbudt denne utdanningen, 

da den krever omtrent 

samme egenskaper som flygerutdanningen.Utdanningen 

varer mellom 1-2 år, som 

varierer noe på grunn av værforhold. 

Utdanningen har vært 

gjennomført på forskjellige måte før, 

men i dag gjennomføres den slik at hele 

utdanningen skjer i USA. Først skal eleven 

til Pensacola og deretter til Jacksonville 

- begge steder i Florida. Utdanningen 

kan være ganske krevende til tider, 

men byr også på mange goder. Rævva er 

full av gryn, du har egen bil og leilighet, 

nok av fri til å dra på stranda, mye pina 

colada og ikke minst en givende utdanning. 

Gutta på Andøya mener at tiden 

”der borte” er verdt 8 år på Andøya. For 

det er nemlig slik at utdanningen krever 

8 pliktår i etterkant. Da er det viktig 

å trives i både jobben og 

miljøet.

Mange tenker på Andøya som en helt 

håpløs plass, men egentlig er det et sted 

med masse muligheter. Det er ofte slik at 

de som kommer med innstillingen om 

ikke å trives, klarer å mistrives. For det 

er selvsagt mulig å gjøre fritiden ganske 

kjedelig. De som kommer med en positiv 

innstilling derimot trives ofte veldig 

godt. Andøya gir masse muligheter for 

mange forskjellige utendørsaktiviteter 

som kiting, toppturer, jakt, paragliding 

osv. Samholdet blant de som jobber på 

skvadronen er kjempebra og gir mulighet 

for mange sosiale aktiviteter på 

kveldstid. Tromsø er heller ikke lenger 

unna enn en halvtime med fly, hvis behovet 

for bylivet trenger på. De som er 

glade i å reise får også dette behovet 

dekket ved at skvadronen reiser på simulatortrening 

i USA to ganger i året og har 

3-4 utenlandsturer ved siden av dette. 

Hvis du ønsker en karriere i Forsvaret, kan 

det å utdanne seg til navigatør være noe 

av det lureste du gjør. Toppstillingene i 

luftforsvaret besettes ofte av tidligere 

piloter og navigatører, blant annet sitter 

en tidligere navigatør nå som sjef for 138 

luftving. Det finnes også flere muligheter 

utenlands, som i Napoli eller på AWACS. 

Operativt kan du søke deg videre til å 

jobbe på Sea King, og om noen år til NH- 

90. Det er også mulighet for stabsstillinger 

i Sjøforsvaret. 


Hva valgte jeg? 

Etter nøye overveielser og mye usikkerhet 

valgte jeg å hoppe av utdanningen. 

Valget tok jeg fordi det føltes riktig. Utdanningen 

er helt super og jeg hadde 

absolutt overlevd på Andøya. Mitt problem 

var at dette ville jeg i så fall gjort 

for noen andre. Hadde jeg ønsket å gjøre 

det en navigatør gjør ville jeg ikke vært 

i tvil, men dette var andres ønsker for 

meg. En utdanning kan være knall, men 

når det kommer 8 års bindingstid der 

jeg skal drive med noe jeg egentlig ikke 

brenner for, da ville ikke min motivasjon 

strekt til. Jeg ble helt klart dratt i begge 

ender ved besøket på Andøya og tenkte 

i mange øyeblikk at dette må jeg bare 

gjøre. Etter å ha fått fordøyd alle inntrykkene 

bestemte jeg meg for at jeg ville 

ta en utdanning for min egen skyld. Jeg 

går nå logistikk og håper det er utdanningen 

for meg. Jeg vil uansett anbefale 

utdanningen på det sterkeste til de som 

blir tilbudt det. Det er en super jobb for 

de som har interesse av det! 


oppdalstur 009 

Oppdalstur 2009 

Første helgen i februar var det klart for 

årets happening for de ski og brett- frelste 

i Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen. 

I tradisjon tro var Vangslia Fjelltun i 

ski- metropolen Oppdal valgt som reisemål 

for årets 63 deltakere. 

Med bussutgiftene subsidiert av idrettsavdelingen 

ved LKSK var det torsdags 

kveld klart for å sette kursen sørover. 

Etter ankomst i Vangslia innlosjerte deltakerne 

seg på henholdsvis 6- manns 

leiligheter og 1 stk 10- manns hytte, i 

år som i fjor. Storhytta ”Oppstuggu” ble 

det perfekte sosiale samlingssted for et 

lystig lag ved flere anledninger i løpet av 


kad Eirik Grimstad, 1. avd. 

eirik.grimstad@lksk.mil.no 

helga. Her var det kortspill, bar, visning 

av indiske musikkvideoer, taco buffet og 

standup foredrag av selveste ”Torbjørn 

Knutsen”. 

Fredag var i sin helhet satt av til skidag 

fra skolens side. Dagen ble i stor grad 

benyttet fornuftig av turdeltakerne som 

kunne nyte fint, kaldt vintervær og godt 

preparerte løyper i kombinasjon med 

god stemning i varmestua. Helgen sett 

under ett var det ingen som kunne klage 

over forholdene for de sportslige aktivitetene. 

For mange var det motivasjonsmessig 

avgjørende å ha noe å se frem til i løpet 

av en lang dag på ski og brett i alpinbakken. 

Afterski på ”Loftet”, gangavstand fra 

hyttene, var midt i blinken i så måte. Med 

passende trøndermusikk fremført av lokal 

trubadur, og edle dråper fra tappekran 

for å optimalisere restitusjonsprosessen, 

ble både fredag og lørdags kveld 

stor suksess. 

Det må også nevnes at Luftkrigsskolen 

kunne reise fra Oppdal uten tilfeller av 

arm eller beinbrudd, noe som i følge tilskuere 

i terrengparken og på afterski var 

ganske utrolig etter å ha sett et utvalg 

kadetter i aksjon. 

Upåklagelig stemning hele helga gjør at 

kadettsamfunnets medlemmer allerede 

gleder seg til neste års tur!

”Monkey-college” – 60 år! 

Da Kuhaugen leir i Trondheim ble utbygget 

for Die Luftwaffe under 2. verdenskrig, 

skal de kommunale myndigheter 

blant annet ha gitt den norske arkitekten 

følgende beskjed: 

”Leiren skal tegnes og bygges slik at den 

lett lar seg omgjøre til Gamlehjem når 

krigen er slutt.” 

Etter en grundig oppussing var det derfor 

kanskje naturlig at Luftkrigsskolen 

kunne flytte inn og ta leiren i bruk høsten 


En . sen . torsdagskveld . stiger . jeg . inn . i . det . mørklagte . biblioteket . på . Luftkrigsskolen . . Luften . er . tung . og . den . kalde, 

.trønderske .vintervinden .uler .gjennom .det .dårlige .ventilasjonsanlegget . .Jeg .har .på .meg .hatt .og .lesebriller . . 

Beina .og .intuisjonen .leder .meg .inn .mellom .de .mørkeste .og .lengste .bokhyllene . .Jeg .tar .tak .i .den .eldste .boka .jeg . 

finner . .Den .er .klistret .sammen .med .sine .nabobøker .og .jeg .må .bruke .litt .krefter .for .å .få .den .løs .fra .sin .gjengrodde . 

hylleplass . .Støvet .fra .boken .siver .ned .i .lungene .mine . .Det .er .på .tide .å .gjøre .et .dypdykk .i .Luftkrigsskolens .”gamle” . 

historie . 

kad Erlend Kristensen, 3. avd 


1.oktober 1949 ble Luftkrigsskolen 

formelt åpnet. Hær- og Sjøkrigsskolen 

hadde fått en lillebror. En lillebror lik lillebrødre 

flest. En som kom til å se opp til, 

og ape etter sine storebrødre, men som 

etter hvert skulle vokse på seg sin særegenhet. 

For det er det bare lillebror og 

ingen fler som kan. 

DE TIDLIGSTE ÅR… 

Etter åpningen i 1949 flyttet Luftkrigsskolen 

inn i Ingeniørvåpenets gamle lokaler 

i Myntegt. 2 i Oslo. Kadettene bodde 

på Fornebu og kjørte buss frem og 

tilbake, med en månedslønn på 75,- kroner. 

I 1955 ble skolelokalene etablert på 

Fornebu flyplass, men måtte etter hvert 

omlokaliseres da Fornebu militærleir ble 

lagt ned grunnet utbygging av den sivile 

flyplassen. 

KUHAUGEN… 

Frem til begynnelsen av 1800-tallet var 

Kuhaugen beitemark for Rønning gård, 

derav navnet Kuhaugen. Tidlig på 1800tallet 

ble området for første gang tatt i 

bruk av militære avdelinger, og hundre 

år senere marsjerte tyskerne inn i Trondheim. 

Med sin beliggenhet var Kuhaugen 

spesielt egnet for kommandoplass 

for styring av tysk luftvern rundt Trondheim, 

og planene om utnyttelse av dette 

området forelå tyskerne allerede før invasjonen. 

Kuhaugen Leir anno 1970, Foto:LKSK 

1961. Selv om noen nåværende kadetter 

nok vil hevde at Kuhaugen for tiden er 

okkupert av Luftforsvarets eneste gjenlevende 

barnehage. Noe som også kan 

defineres som en naturlig plass for en 

krigsskole som i sin spede begynnelse 

var på lillebrorstadiet. 

”MONKEY-COLLEGE”… 

På lillebrorstadiet benyttet man seg naturlig 

nok av mange ideer og opplegg 

fra de to andre krigsskolene, henholdsvis 

Hærens krigsskole og Sjøkrigsskolen. 



Men Luftkrigsskolen søkte også etter erfaringer 

og kunnskap fra de utlandske 

luftkrigsskolene, henholdsvis hos RAF 

og USAF. Denne ”etterapingen” av de andre 

forsvarsgreners opplegg, førte til at 

Luftkrigsskolen fikk klengenavnet ”monkey-college”. 

Noe som ble et nytt stadium 

i oppveksten til Luftkrigsskolen. 

FRA 2-ÅRIG TIL 3-ÅRIG 

UTDANNINGSORDNING 

Selv i det tidlige ”monkey-college”-stadiet 

var overgangen til operativ tjeneste 

vanskelig. De nyeksaminerte løytnanter 

var proppet fulle av teori, men 

følte seg dårlig forberedt når 

det gjaldt den daglige tjenesten 

ved operativ avdeling i den 

første beordringsperioden. 

Siden 1949 hadde Luftkrigsskolen 

en 2-årig utdanningsordning. 

Da Hærens krigsskole 

utvidet til 3-årig allerede i 1963, 

hadde Luftforsvaret sterke betenkeligheter 

til å følge etter. 

Mange stilte seg spørsmålet: 

”Er det nødvendig med denne 

lange utdannelsestiden for yrkes- 

og karriereoffiserer i dag?”. 

Man var også veldig skeptiske 

med tanke på flytryggingen 

og sørge for at de nyutdannede 

flygerne ikke fikk uheldige 

avbrekk i sin flygetrening. Noe 

som kunne føre til både tap av 

flygere og kostbart materiell. 

Men ”monkey-college”-stadiet 

var gjeldende, og Luftforsvaret 

innførte 3-årig skoleordning i 

1970. 

Et av skolens målsettinger i 1970 var å gi 

kadettene en teoretisk og praktisk utdannelse 

som kvalifiserte dem for tjeneste 

i kommandostillinger opp til skvadronsjef/batterisjef 

og tilsvarende stillinger. 

FAGPLAN ANNO 1970 

Da Luftkrigsskolen gikk over til 3-årig utdanningsordning 

i 1970, var fagplanen 

noe annerledes enn den er i dag, tross lik 

utdanningsordning. Det ble gjennomført 

utvidet trening i praktisk lederskap blant 

annet gjennom rotering av kadettene til 

4 • Jet Set nr 1 009 

ca. seks ukers tjeneste i skolens kadettstab, 

hvor kadettene under rettledning 

la opp og selv ledet gjennomførelsen av 

forskjellige praktiske øvelser. 

Luftoperasjoner var hovedfaget innenfor 

operasjonsdelen, og hadde en omfattende 

målsetting som dekket grunnlaget 

for tjenestegjøring i stillinger opp 

til skvadronsjef/batterisjef. Fagene ble 

avrundet med tre dagers seminar hvor 

relevante planer, analyser og prognoser 

for neste tiårs periode ble presentert og 

diskutert. 

Faggrupperingen ved Luftkrigsskolen anno 1970. 

For at kadettene skulle få et innblikk i joint 

operasjoner, ble det satt av totalt fem 

uker med undervisning ved Infanteriets 

skyte- og vinterskole i Elverum (3 uker) 

og ved Haakonsvern (2 uker). 

I faget Fysisk Fostring fikk kadettene 

blant annet et to ukers kurs ved Norges 

Idrettshøgskole. Dette kurset inneholdt 

blant annet gjennomgåelse av såkalte A- 

og B-kurs, og ga kadettene full sivil status 

som treningsleder og som instruktør i sin 

spesielle hovedidrett. Man kunne velge 

sin spesielle hovedidrett av følgende 

idretter; ski, orientering eller svømming. 

Ikke akkurat mye å velge i, men en ordning 

som vi nåtidens kadetter etterlyser. 

Den treårige utdanningsordningen var 

lagt opp slik at kadetten gikk ca. 2,5 år 

med generell undervisning, hvor det siste 

halve året var viet til ren fagopplæring. 

Dette gjorde at kadettene fikk (delvis) 

operativ status innen sine respektive tjenestefelt. 

Noe jeg, og muligens også flere 

av dagens kadetter, skulle ønske også var 

tilfellet ved dagens treårige utdanningsordning. 

I dag har de fleste kadetter en 

ikke-operativ status når de uteksamineres 

fra Luftkrigsskolen. 

Kadettene var i tillegg delt inn 

slik at første avdeling fikk tittelen 

kadettsersjanter, andre 

avdeling fikk tittelen kadetter 

og tredje avdeling fikk tittelen 

kadettfenriker. Dette er jo en 

ordning som kan diskuteres 

gjeninnført i forbindelse med 

gjennomgående krigsskoleutdanning. 

UTVIDELSE AV KUHAUGEN… 

Allerede i 1967 forelå de første 

plantegningene for utvidelse 

av Kuhaugen leir. I første omgang 

var det snakk om et nytt 

skolebygg. Byggingen av det 

nye undervisningsbygget tok 

til i juni 1971, og stod ferdig fra 

entreprenørens side i august 

1972 med en prislapp på rundt 

1,8 mill. kroner. I andre etasje 

på det nye skolebygget ble det 

innredet 11 pent møblerte kadettrom. 

Alt er jo nå selvfølgelig innredet 

til undervisningslokaler og møterom. 

I bunkeren fantes en moderne miniatyrskytebane, 

og på toppen av bunkeren 

ble det planert ut for utnyttelse til parkeringsplass 

og hinderbane. En hinderbane 

vi alle har fått kjenne konsekvensene av. 

Det forelå også planer om å få utarbeidet 

leirens 20 x 17 meters store svømmebasseng 

med renseanlegg og oppvarming, 

alternativt med overbygg til 

helårs svømmehall. Det ble foreslått at 

pengemidlene til denne svømmehallen 

kunne være en høvelig 25-års jubileums

gave. Personlig synes jeg at man kanskje 

kunne ha bytte ut den fryktelige hinderbanen 

og smelt opp en svømmehall, 

kanskje med pengemidler fra en høvelig 

60-års jubileumsgave (spørsmålstegn). 

KADETTSAMFUNNET ANNO 1973 

Messepresidentene L. Johansen (vårsemesteret 

’73) og T. Lerstein (høstsemesteret 

’73) skrev en artikkel i Norsk 

Luftmilitært Tidskrift nr. 5, 1974, hvor de 

gir en god beskrivelse av Norges minste 

studentsamfunn, Kadettsamfunnet, 

anno 1973. 

Antrekksbestemmelsene for Kadettmessen 

hadde nettopp blitt revidert. 

Skolesjefen hadde foretatt de nødvendige 

forandringer, slik at kadetten kunne 

oppholde seg i Kadettmessens TV-rom 

i fritidsantrekk til etter dagsrevyen. Heldigvis 

har denne revisjonen blitt stående, 

tross noen endringsforsøk fra enkelte 

skolesjefer. 

Dessuten var det i 1973 akkurat blitt tillatt 

med ”turtle-neck”-genser under jakken 

om kvelden i Kadettmessen, i stedet 

for den tradisjonelle slipsknuten. Her 

kan jeg ikke unnlate å sitere direkte fra 

denne artikkelen: 

”Av dette skjønner en jo at tiden forandrer 

seg på Luftkrigsskolen også.” (President 

Kadettsamfunnet 1973) 

Undervisningsplanen for treårig utdanningsordning anno 1970. 

Vel, heldigvis forandrer også moten seg. 

Videre beskriver datidens presidenter at 

de ikke gikk av veien for å gi seg i kast 

med både ”hippy-party” og ”western- 

aften”. Kanskje noen gode ideer til fremtidige 

temafester, også for oss nåværende 

party-løver. 

Underholdningen stod de stort sett for 

selv og ”med båndspiller, en gitar og et 

trekkspill er man godt hjulpet” (President 

Kadettsamfunnet 1973). Selv om både 

lesebrillene og hatten falt av da jeg ristet 

av latter mens jeg leste dette sitatet, 

kan jo slike hjelpemidler også være 

til støtte for vårt nåværende eminente 

husband, ”The Fighting Falcons”. Jeg kan 

bare se for meg stemningen i messa når 

husbandet på neste fest byr opp til dans 

med cover-låter som ”Tango for to” og 

”Hompetitten”. 

INSPEKSJONSOFFISER 

Som seg hør og bør i gamle dager, hadde 

man en inspeksjonsoffiser som hadde 

ansvaret for å inspisere kadettens antrekk 

og rom. Han hadde dermed stor 

innflytelse på fastsettelsen av kadettenes 

karakter i Militære Forhold (MF). Selv 

om dette ikke var en populær stilling 

blant Luftforsvarets offiserer, hadde man 

faktisk en inspeksjonsoffiser på Luftkrigsskolen, 

riktig nok i gamle dager. 


I samme utgave av Norsk Luftmilitært 

Tidsskrift, fant jeg en artikkel skrevet av 

datidens inspeksjonsoffiser på Luftkrigsskolen, 

Kaptein S. Karlskås. Etter at han 

i artikkelen blåser opp tilværelsen på 

Luftkrigsskolen til en brudevals i rosenrød 

idyll (egen tolkning), stiller han seg 

spørsmålet: ”Har så tjenesten ved Luftkrigsskolen 

ingen skyggesider?” Jo bevares, 

svarer han. Mangel på flyging. Karlskås 

var nemlig utdannet flyger. Den som 

har opplevd stemningen på en skvadron 

henimot slutten av en lengre dårligværsperiode, 

vet hva jeg snakker om, skriver 

inspeksjonsoffiseren. 

”Jeg vrir nakken ut av ledd hver gang et 

fly passerer. Min kone tror jeg kommer til 

å ende som bablende idiot om jeg ikke 

innen ett år kommer tilbake i flygende 

tjeneste. Det har hun rett i.” (Inspeksjonsoffiser 

LKSK’74, Kaptein S. Karlskås) 

Da jeg gikk ut av biblioteket på Kuhaugen 

og tok av meg lesebrillene og hatten, 

måtte jeg stoppe opp og tenke på hvor 

mye man kan lære av historien. Hvorfor 

skal man alltid finne opp kruttet på nytt? 

Samtidig er jeg glad for at skolen har utviklet 

seg i henhold til omgivelsene og 

samfunnet rundt, og i mange tilfeller 

banker sine eldre brødre ned i støvlene. 


Nytt tokt til SKSK 

Nytt tokt til SKSK – sjefens ball 

Så . var . det . duket . for . nytt . tokt . til . 

byen . blant . de . syv . fjell . – . Bergen . . I . 

god . tradisjon . tok . kadettene . Wilhelmsen 

. og . Eriksen . på . ny . reisen . 

for . å . synge . sjøshanties . og . få . videre 

.innsyn .i .båtkadettenes .ve .og . 

vel . .Hva .ville .kvelden .på .Laksevåg . 

bringe .denne .gang? 

17.30 lokal tid lørdag den 17. januar 2009 

stod vi der, klare for å starte festaftenen. 

Vi var begge overrasket over at det ikke 

hadde blitt henstilt om å medbringe følge, 

men grunnen ble ganske så opplagt, 

da to unge damer kom gående opp trappen 

og vist vår vei. Line og Benedicte er 

to Bergensjenter som jobber på Peppes 

Pizza der i byen, og var henholdsvis mitt 

og Carls følge for kvelden. CIMIC med 

lokale bedrifter er også en viktig del av 

kadettenes hverdag på Sjøkrigsskolen. 

Godt og vel oppdresset, og nå med betydelig 

vakrere ledsagere enn hverandre 

ved våre sider, var det på tide å starte 

dette tradisjonsrike ballet som kalles 

sjefens ball. Gjestenes navn ble proklamert 

sterkt og klart av væpner og kadett 

Martin Caspersen, før vi fikk gleden av å 

hilse på sjefen selv, kommandør Thomas 

Wedervang med kone. Herfra var det 

kort vei til et stort bord, formet som et 

anker med aperitiffer, samt noe musserende 

som falt i god smak. Noen høflighetsfraser 

og bilder senere kom det vi 

hadde ventet på; Middagen. Her skulle 

det bli vist at de også der kan lage god 

mat. Spisesalen var fylt med rundt 300 

gjester, hvorav mange måtte regnes som 

æresgjester av en sort. Introduksjonen 

av disse æresgjestene tok lang og god 

tid, men her var det ingen ting som hastet. 

Jeg tok selv, i tradisjon tro, ansvar for 


kad Daniel Eriksen, 1. avd 

Daniel.Eriksen@lksk.mil.no 

luftforsvarets ”Falne kamerater”-skål, og 

oppdaget da jeg så utover forsamlingen 

at de eneste med flyblå uniformer var 

den smukke LKSK-delegasjon. Like så 

fullt var vi jo til stede, og viste at vi i luft 

er og forblir en viktig del av det store fellesskapet 

i Forsvaret. 

Forrett, hovedrett og dessert gikk slag i 

slag utover, med en mengde taler for for- 

Luftkrigsskolens representasjons- 

team loddet stemningen på 

Sjef SKSKs ball 

samlingen i kjent og ærverdig stil. Sanger 

ble sunget, i så stor grad at ”Bound for 

South Australia” fremdeles ligger friskt i 

minnet. ”Livets glade gutter” var også til 

stede, men da i form av at Carl, en hærkadett 

og meg selv sang høyt for oss selv 

uten nevneverdig respons fra sjømennene. 

Etter mat var tiden kommet for kaffe 

avec, med påfølgende dans. Her viste kadettene 

fra Luftkrigsskolen selvfølgelig 

seg fra sin bedre side med en strålende 

oppvisning i polonese, vals og sving. 

Videre tok kadett Wilhelmsen initiativ 

og ansvar og stilte stor kasse (24 x 0,5) 

som vi delte med vår nye venner fra sjø-, 

land- og pizzamaktens advokater, både i 

inn- og utland, joint og combined. Særlig 

kadettene Helena og Jakob fra Sjöstridskolan 

i Sverige viste seg som glade mottakere 

og sterke bidragsytere i nasjonalsangene 

for de nordiske landene ved 

midnatt. Til sist kom ”Ja vi elsker”, som 

runget høyt, vakkert og stolt i skolens 

storsal fra samtlige gjester. På dette tidspunktet 

var vi alle i så godt humør at Carl 

like gjerne spanderte noen ekstra øl på 

skolesjefen og benyttet anledningen til 

å gi ham en direkte tilbakemelding slik vi 

lærer her på Kuhaugen. Den gode stemningen 

var definitivt satt. 

Kvelden ble til natt, og natten varte ut i 

de grå timer nede i Valhall. Klokken var 

05.00 da jeg bestemte meg for å gjennomføre 

tilbaketrekning til Borgen, og 

sov en kort, men god natts søvn før sjåføren 

vår kjørte oss til Flesland for hjemreise. 

Helgen i Bergen ble et gledelig 

minne på mange måter, gjennom arrangementet, 

opplegget for de tilreisende, 

og ikke minst en gjeng glade og imøtekommende 

marine- og hæroffiserer ved 

Sjørkrigsskolen. Ballet var en strålende 

opplevelse, som vi tar med oss i bagasjen 

videre, og ser fram til å dra dit igjen. 

Måtte mang en annen luftkadett også 

ta turen til Bergen en helg for å oppleve 

sjøkadettenes varme mottakelse, trivelige 

shantysynging og festing i Valhall!

Luftforsvarets 

nye langtrekkende 

presisjonsvåpen 

Kongsberg Defence & Aerospace AS 

P.O.Box 1003 - N-3601 Kongsberg - Norway 

Phone: +47 32 28 82 00 - E-mail: office.kda@kongsberg.com 

www.kongsberg.com 


”Kan ikke løses med 

”Kan ikke løses med m 

Dette sitatet har på flere arenaer blitt brukt for å forklare samfunnet hvorfor vi tilsynelatende ikke lykkes 

med vestlig tilstedeværelse i Afghanistan. Spørsmålet blir da som følger; Hvordan kan vi løse denne situasjonen? 

Svaret har i flere fora blitt sagt å være en ny, mer omfattende strategi, kalt ”Comprehensive Approach”. 

Dersom koalisjonen skal lykkes i Afghanistan, 

trengs et tettere og mer koordinert 

samarbeid på de økonomiske-, 

politiske-, utviklings - og humanitære 

områdene. Dette inkluderer også større 

bidrag fra ikke-statlige organisasjoner. 

Det betyr at de vestlige lands regjeringer 

må samles om en større, mer koordinert 

og helhetlig plan som styrer både militære 

styrker og sivile bidragsytere. Dette 

fordrer visse utfordringer da de fleste 

ikke-statlige organisasjoner vil ha meget 

store motforestillinger mot å la seg inkorporere 

i militære strategier. Denne artikkelen 

vil kort gjøre rede for hva dette 

begrepet innebærer, og hvilke sentrale 

utfordringer som ligger til grunn for at 

en slik strategi kan synes å være vanskelig 

å implementere. 

Konseptet ”Comprehensive Approach” 

er basert på antakelsen om at flere aktører 

vil være villige til å samarbeide for 

å bedre situasjonen i Afghanistan, og 

dermed øke muligheten for å oppnå et 

minimum av felles målsetninger på tvers 


kad. Karianne Bottenvik, 2. avd 

karianne.bottenvik@lksk.mil.no 

av de politiske, sikkerhetsmessige, menneskerettslige 

og sosio-økonomiske dimensjoner 

de representerer. Det er også 

forventet at disse felles målsetningene 

og visjonene vil generere et nivå av koherens, 

og bidra til et mer rasjonelt og 

effektiv resultat. Det finnes per i dag ikke 

en entydig og akseptert definisjon på begrepet 

”Comprehensive Approach”. Det 

er et vidt begrep som omfatter mye, og 

det er derfor vanskelig å beskrive. Det er 

likevel en felles forståelse for at begrepet 

innebærer nødvendigheten av å integrere 

politikk, sikkerhet, utvikling, rettsregler, 

humanitære rettigheter og humanitær 

innsats i internasjonale operasjoner. Det 

kan synes som det aldri vil bli en felles 

definisjon på begrepet da ulike organisasjoner 

vil tolke det forskjellig på grunn 

av at det alltid vil være en blanding av 

ulike bestanddeler. ”Comprehensive Approach” 

vil i den forstand være en måte å 

tenke på, eller en metode, i stedet for en 

doktrinell prosess. 

Erfaringer har vist at mengden av 

mandater, strategier, tilnærminger og 

fremgangsmåter har skapt spenninger 

mellom aktørene og vanskeliggjort samarbeid. 

Så hvordan kan man bli enig om 

en felles strategi? Først og fremst må 

man erkjenne mangfoldet i teateret. For 

eksempel er de 25 PRT`er under NATO 

ledelse i Afghanistan alle organisert i 

henhold til ulike nasjoners politikk, og 

dette kan til tider skape spenninger mellom 

regionene. Det skal uansett være 

fullt mulig å oppnå en viss form for lik 

tilnærming og koordinering, men det ligger 

noen sentrale utfordringer i veien før 

man kan implementere en ”Comprehensive 

Approach”. 

I en NUPI rapport skrevet av Karsten Friis 

og Pia Jarmyr er det beskrevet fem områder 

som vanskeliggjør implementeringen 

av en ”Comprehensive Approach”, 

og disse områdene har også vært tema 

for en workshop i Oslo Militære Samfund 

første halvår 2008. 

De fem områdene omhandler følgende; 

(1) Utfordringer knyttet til motstridende 

mandater, prinsipper og prioriteringer 

ved de ulike aktørene, (2) Utfordringer 

knyttet til koordinering mellom de 

mange organisasjonsstrukturene og 

tilnærmingene som allerede eksisterer 

i Afghanistan, (3) Utfordringer knyttet 

til enighet om hvordan en ”Comprehensive 

Approach” skal organiseres, 

(4) Utfordringer knyttet til ledelse av en 

slik strategi og (5) Utfordringer rundt 

samarbeid med lokale aktører. 

Utfordringene knyttet til motstridende 

mandater, prinsipper og prioriteringer 

gjør seg gjeldende ved et sivilt-militært 

samarbeid. Humanitære bidragsytere 

vil ha store motforestillinger mot å la 

seg inkorporere i en militær strategi da 

nøytralitetsprinsippet de fleste opererer 

etter blir utvasket. Likevel kan det også 

hevdes at når man er en bidragsyter i et 

land som Afghanistan, er man der med 

samme målsetning, uavhengig av overordnede 

prinsipper, mandater og prioriteringer. 

Utfordringene knyttet til koordineringen 

mellom de mange organisasjonsstrukturene 

og tilnærmingene som allerede 

eksisterer i Afghanistan omhandler 

også det sivil-militære samarbeidet. Som 

nevnt over ligger det en iboende prin

”Kan ikke løses med 

ilitære midler alene...” 

sipiell motforestilling fra sivil side om å 

samarbeide for å oppnå politiske og militære 

målsetninger. For å kunne implementere 

en ”Comprehensive Approach” 

må organiseringen av alle aktørenes 

operasjonsmetode bli omstrukturert, og 

det må gjøres på en måte som alle aktørene 

kan godkjenne som en akseptabel 

måte å jobbe sammen på. 

Utfordringer knyttet til enighet om 

hvordan en ”Comprehensive Approach” 

skal organiseres kan løses ved en 

kombinasjon av en integrert 

tilnærming sammen med 

en kjernegruppe av 

fundamentale, koordinerte 

aktører som 

har vilje og evne til 

nært samarbeid. Det 

er behov for et felles 

system for avgjørelser, 

planlegging, 

operasjonsledelse, monitoreringog evaluering 

sammen med en koordinert tilnærming 

for og med de aktørene som 

ikke er integrert i kjernegruppen. Dette 

kan bidra til at prosessen med implementeringen 

av en ”Comprehensive 

Approach” blir så inkluderende og fleksibel 

som mulig. 

Utfordringer knyttet til ledelse av en slik 

strategi må være de som først løses for 

å kunne iverksette en ”Comprehensive 

Approach”. Generelt har FN blitt sett på 

som den aktøren med legitimitet nok 

til å kunne lede en slik koordinering. FN 

har sterk støtte fra det internasjonale 

samfunn, og selv USA er inneforstått 

med FNs ansvar og koordineringsrolle i 

Afghanistan. FN må likevel bli bedre på 

koordinering av sikkerhet og på utviklingsområdene, 

og det er usikkert om 

FN har evnen til raske endringer nå når 

det trengs. 

Utfordringer rundt samarbeid med lokale 

aktører er essensielt i starten av en 

slik strategi for å gi et klart og riktig bilde 

på vår tilstedeværelse til Afghanerne. 

Det må tilstrebes en økt dialog og sam- 

arbeid med innbyggerne, og utnytte 

den kunnskapen de har til samfunnet vi 

opererer i. Det er viktig at det tas under 

betraktning at når det internasjonale 

samfunn samarbeider med lokale vil de 

lokales makt i området bli ytterligere 

styrket, og til en viss grad legitim, på 

grunn av omgang med koalisjonen. En 

av de største utfordringene i denne sammenheng 

synes å være det å etablere de 

riktige kontaktene, uten at tillitten til FN 

og ISAF svekkes. 

Det kan synes som at det fortsatt er en 

lang vei å gå før en ”Comprehensive 

Approach” kan bli implementert i Afghanistan. 

Kommunikasjonen mellom 

aktørene vil være sentralt for en slik strategi, 

og hvis alle sammen må begynne å 

ta hensyn til andre aktører vil en del av 

de kulturelle barrierene man ser tendensen 

til i dag kanskje forsvinne. Den mest 

sentrale utfordringen synes allikevel å 

ligge innen motstridende prinsipper, 

mandater og prioriteringer for alle aktører 

i teateret. I alle tilfeller kan man ikke 

se hovedområdene som har blitt belyst 

i denne artikkelen adskilt, da de har stor 

innvirkning på hverandre. 


Mil.no eller Smil.no 

Mil.no eller Smil.no? 

Etter seks år i Forsvaret, hvor jeg i en periode 

også var webredaktør for Sola Flystasjons 

intranettsider på Forsvarets intranettportal, 

har jeg etter hvert dannet meg 

et bilde på hva som kan skrives på mil.no. 

Man kan bare gå inn og ta en titt på hva 

som har blitt publisert i dag. I skrivende 

stund kan jeg ta frem overskrifter fra Luftforsvarets 

intranettportal som ”F-16 i sentrum 

i Kristiansand”, ”Spennende tid for 

kontroll og varsling”, ”Island er viktig for 

Norge”. I følge Endre Hjelseth, midlertidig 

sjef for Forsvarets Mediesenter (FMS), skal 

mil.no presentere helheten i Forsvarets 

virksomhet. Videre skal troverdighet og 

Forsvarets verdier være styrende for hva 

som blir publisert. 

I diskusjonen som Hjelseth og jeg hadde 

i sommer, var det ikke alltid like lett å 

holde styr på om vi diskuterte Forsvarets 

Intranettportal eller Forsvarets offisielle 

informasjonstjeneste på Internett. Vi var 

begge enige om at det er viktig å skille 

mellom disse to fora da de har to forskjellige 

målgrupper. Hjelseth mener at 

internettsidene, altså Forsvarets offisielle 

informasjonstjeneste, ikke har Forsvarets 

ansatte som målgruppe, selv om mange 

forsvarsansatte leser nettsidene. I motsetning 

til den offisielle informasjonstjeneste, 

har vi Forsvarets intranettportal som, 

i følge Hjelseth, er den primære kommunikasjonskanalen 

for Forsvarets ansatte. 

Dermed er det klart at Intranett har forsvarsansatte 

som målgruppe, mens det 

som publiseres på Internett er ment for 

alle andre. 

Når jeg da i skrivende stund går inn på 

Luftforsvarets sider på Internett (Luftforsvaret.no) 

forventer jeg selvfølgelig at 

jeg ikke blir møtt med akkurat de samme 

overskrifter som jeg så på Luftforsvarets 

0 • Jet Set nr 1 009 

Kadett Erlend Kristensen, 3.avd 


Mil .no .eller .Forsvarets .intranettportal .som .det .så .fint .heter, .har .i .mange .år . 

vært . Forsvarets . interne . informasjonsportal . på . det . graderte . nettverket . FIS . 

Basis . .Her .publiseres .troverdige .artikler .som .gjenspeiler .helheten .i .Forsvarets . 

virksomhet .og .i .enkeltsaker . .Eller .gjøres .egentlig .det? .Er .det .den .reelle .situasjonen 

.som .blir .presentert .eller .er .det . 

den .rosenrøde .idyllen .som .råder? 

intranettportal, da dette er to forskjellige 

fora med differensierte målgrupper. 

Som dere sikkert skjønner av min ironiske 

formulering, dukket akkurat de samme 

overskriftene opp på Luftforsvaret.no 

(Internett) som jeg nettopp hadde lest 

på Luftforsvarets intranettportal; ”F-16 i 

sentrum i Kristiansand”, ”Spennende tid 

for kontroll og varsling”, ”Island er viktig 

for Norge”, artikkellisten på de to sidene 

var prikk like. Bra det ikke bare er Hjelseth 

og meg som har problemer med å skille 

mellom Internett og Intranett, eller er det 

egentlig så bra? Det blir da naturlig å stille 

seg spørsmålet; Utnytter vi vår graderte 

intranettportal optimalt hvis de samme 

artiklene som blir publisert på intranettportalen 

også blir publisert på det frie og 

ugraderte Internettet? 

Når man kommuniserer er det viktig å 

bruke rett kanal å kommunisere gjennom, 

avhengig av hvem du vil kommunisere 

med og ikke minst hva som er målet for 

kommunikasjonen, mener Hjelseth. 

Når det gjelder Luftforsvarets måte å 

kommunisere på i dette tilfelle, virker det 

som at man har ett og samme mål ved å 

publisere like artikler på Intranett som på 

Internett. Men hva er så dette målet? 

Med erfaring som webredaktør for Sola 

Flystasjon og som leser av det som er blitt 

publisert de siste årene, har jeg en sterk 

formening om at det meste består av solskinnshistorier 

og ”agurk”-nyheter. Hvor 

blir det av artiklene om de økonomiske 

utfordringene, problemene med produksjonen 

av NH90 eller stengte klasserom 

på Luftkrigsskolen? Jeg har selv opplevd 

å få en kritisk artikkel, om innfasingen 

av de nye fregatthelikoptrene, sensurert 

ned til uinteressant bomull før den ble 

publisert på forsiden til Luftforsvarets in- 

Mil eller smil.no: Av og til holder det ikke bare med 

en beklagelse, ofte må det gjøres forbedrende 

tiltak. (Illustrasjon: Erlend Kristensen) 

tranettportal. Hva oppnår man da? Målet 

med å utelate kritiske artikler og heller 

publisere gladsaker må vel være å få Forsvarets 

ansatte til føle seg bra, og kanskje 

produsere et smil i en ellers så travel og 

slitsom hverdag. 

Endre Hjelseth tenner heldigvis et lite lys 

for meg da han forteller at Forsvarets intranettportal 

er en kanal som skal utvikles 

i fremtiden. Etter hvert vil det dukke opp 

en virksomhetsportal som skal erstatte 

blant annet det vi kjenner som Intranett i 

dag. Men det er verken lagt en strategi eller 

klare retningslinjer for hvordan sidene 

på den nye portalen skal møte forsvarsansattes 

behov. 

Min appell er at Forsvarets graderte intranettportal 

bør utnyttes bedre og optimeres 

til å bli kanalen for intern kommunikasjon 

i organisasjonen, både hva gjelder ris 

og ros. Ved å fortsette med den ukritiske 

informasjonsstrategien og kun publisere 

bomullsisolerte solskinnshistorier fra den 

roserøde idyll, mister Forsvaret troverdighet 

internt i organisasjonen. Hvis målet for 

kommunikasjonen er å gi den generelle 

befalingsmann et etterlengtet og fornøyd 

smil i hverdagen, kan man like godt gjøre 

en adresseendring fra mil.no til smil.no.

Sagt & hørt 

Kull 57 

Stig Werner forklarer om et program som 

skal brukes på lederskapsseminaret 

Stig Werner: “Zoom langt inn, så ser du effekt- 

ringen” 

Raymond: “Jeg ser ikke ringen...!” 

Lucky: “Jeg ser ringen din!” 

Torstein følger godt opp med: “Kan noen vær så 

snill å kom inn i ringen min?” 

Ett min senere: “Det er alt for mange i ringen min!” 

Stig Werner i innføring av modul VIII: 

”Angela og Daniel kommer til å støtte i engelsk. 

Daniel, det er han mørkh…. hårede!” 

Angela låner en engelskordbok fra klasserommet 

til kull 57. 

Angela: “Evidence of a well used book.” 

Andreas prøver seg: “Mine!” 

Angela: “Do I look like I believe in fairy stories?” 

I forbindelse med Bachelor-oppgaven: 

Raymond: Det er også noen i gruppen som mener 

at det blir gitt mer en rettledning enn veiledning… 

Raymond: Var det ikke slik, Kristian? 

PST holder orientering for kull 57, og klassen 

er uvanlig på tå-hev: 

Foreleser: ”Men det er ennå ingen som har arrestert 

meg på at det er Lutvann som skal gjøre det…?” 

10 sekunder senere rekker Pål Inge opp hånden: 

”Jammen, er det ikke Lutvann som skal gjøre det?” 

Det diskuteres utroskap i klassen, og Ørjan 

(klassens single Don Jouan) forklarer et stort 

problem for han: 

Ørjan: ”Når jeg har ei dama, så vil gjerne venninnene 

også ha kloa i meg” 

På studietur til Oslo hos Justisdepartementet 

under brief av en Ob.lt fra infanteriet: 

Ob.lt: ”I lang tid trodde jeg snag var et annet ord 

for kaffe”. 

Kommende flyger på vei til Oslo: 

Magnus: ”Det er umulig å ikke sovne når man setter 

seg ned i setet på et fly”. 

Åge: ”Men skal ikke du blir pilot?” 

Magnus: ”Jo, det er derfor vi har autopilot!” 

Hørt på en bar i Oslo: 

Åge: ”Andreas, får jeg smake på nøttene dine?” 

Andreas: ”Ja, men jeg tror de er litt salte” 

På Oppdal ble det invitert til konkurranse i 

spillet ”Fanatsi”: 

Erlend i kull 59: ”Er det her det spilles?” 

Øyvind: ”Ja, her går det i Fantasi” (Og peker mot 

Magnus Lorentzen) 

Erlend svarer kjapt: ”Nei, det er jo Mister Fantasy” 

Kull 57 lærer å skrive kronikk: 

Gjert: “Det er viktig å hente inn tillatelse hvis dere 

har tenkt å bruke bilder.” 

Ståle: “Ka med private bilda?” 

Gjert: “Ja, så lenge det ikke er bilde av noen andre 

så...” 

Ståle avbryter: “Nei, æ tænke på bilda av utstyr!” 

Sagt & hørt 

Hørt i klasserommet: 

Åge: “Jeg hadde sex i dag!” 

Flere av medkadettene snur seg spørrende. 

Han fortsetter: “Det er bare innledningen til fortellingen… 

Det er egentlig en ganske KORT fortelling.” 

Det var som vi tenkte, men han sa det jo selv; ‘en 

ganske kort affære’! 

Kull 57 har engelsk og skal finne forklaringer 

på “vanskelige ord”. 

Angela: “Biannual…? “Bi” means two, like bicycle, 

binoculars…” 

Hun skal til å fortsette før Per Steinar mumler: 

“Bisexual…” 

Angela: “Glad to see that your thinking of other 

examples…!” 

Andreas: “Full speed ahead!” 

Angela: “Not before the lesson is over!” 

Kull 57 har engelsk og Angela undres over at 

Bjørnar alltid er på skolen, spesielt tidlig om 

morgenen før skolestart. 

Angela: “I think he has got a sleeping bag here somewhere.” 

Ståle: “He is known for sleeping around!” 

Pilot fra Bodø i samvær med kadetter fra kull 57 

Alexander: “Ka du flyr? Jager?” 

Piloten: “Eg flyr på 2’ern.” (red anm: 332skv). 

Bratthammer skyter inn: “Eg óg flyr på 2’ern!” 

Kullsjef kull 57 i direktetale til kullet. 

”For dem som blir for sen vil det bli det bli smekk 

på pung!!” 

Mens han ser på Pål Inge sier han: ”Og ikke se på 

det som en mulighet for å få det..” 

Pål Inge (ser sitt snitt til å oppfylle en fantasi med 

kullsjef ) spør: ”Blir det på kullsjefens kontor??” 

Her er beløpet BFO og YS bidro med 

i valgkampstøtte siste stortingsvalg: 

0,- 

Reell partipolitisk uavhengighet 


Sagt & hørt 

Om nære relasjoner I 

Ørjan og Inge i 3-setern øverst i biblioteket under 

et gruppearbeid (Ørjan midt i, og Inge på 

siden klemt mot armlenet). 

Inge: “Gidder du å flytte deg litt lengre bort?” 

Ørjan, sleskt etter en stund: “Denne veien her..?” 

(flytter seg nærmere) 

Fra FOS BS 2007, MP kaptein forklarer at vi 

skal føre soldatene gjennom flere gjørmeløyper. 

Kadettfenrik Bratthammer: Hva ønsker vi å oppnå 

med det? Hva er målet og hensikten?? 

MP Kaptein: ”Slutt og vær så Jævla KS!!” 

Kadettfenriken: ”Mottatt kaptein!” (og forkaster 

hurtig all lærdom fra KS) 

NAKAs anonyme helter 

Anonym kadett A: ”kim faen e det som har spydd 

i vasken??” 

Anonym kadett B (groggy): ” Det var meg…” 

Anonym kadett C kun iført kudrakt (ble avlivet i 

etterkant): ”Faen, eg har spydd inni soveposen…” 

Kull 58 

Dag Henriksen i Luftmakt. 

”Æ ska los dokker inn te en C, så får dokker jobbe dokk 

opp te A på egen hånd, eller stryk på eget initiativ!” 

Arne diskuterer med Ole Jørgen i leksjon om 

”Counter Insurgency” og avslører sin dype 

interesse for faget. 

”Æ snubla tilfeldigvis over en artikkel i pensum, og..” 

Tommelfinger regel nr 11489 

Karl Selanger spør kullet om noen vet hvordan 

man finner overflater på en kule. Arne, raskt 


oppe med hånden: ”Mannen i månen kan smile 

og le, ringen rundt hodet er π×d,men skal du finne 

hele hodet til mannen, må du ta π×r²” 

Kull 59 

Om Gaza i etikktimen 

Kristin: ”Jeg har løsningen!” 

Tor Arne: ”Javel?” 

Kristin: ”Hvis USA, Britene og Norge sender sine 

spesialstyrker, så kan sniperne ta ut de verste.” 

Mads: ”Aha! Hvorfor har vi ikke tenkt på det før??” 

I engelsktimen 

Roman forteller klassen at han skal til USA i julen. 

Ane (læreren): ”I have a friend there!” 

Roman: ”Is she nice??” 

Helt ut av det blå… 

Magnus til Erlend: “Du har fyldige bryst…” 

Fredag på GiLs lederskapsseminar 

Elise: ”Skru opp musikken Carl, jeg har pratet med 

GIL og han støtter meg!” 

Carl: ”Jaja, særlig…!” 

Elise til Generalen: ”GIL, de stoler ikke på meg, kan 

ikke du si det?” 

Generalen: ”Jaja, bare å sette opp musikken! Sett 

på noe Satyricon!” 

Om aggresjon i lederskapsundervisning 

Moldjord: ”Hva er vel sex uten aggresjon? Relativt 

kjedelig spør du meg..” 

Om felles kjente… 

Erlend mener han kjenner en jente som har gått 

på samme skole som Didrik, i Bergen. 

Didrik: ”De fleste vet nok hvem jeg er, men det er 

ikke sikkert jeg vet hvem de er….” 

Om nære relasjoner II 

Magnus kommer inn i badstuen: ”- Dæven, Carl, 

nå er det lenge siden vi har vært nakne sammen.” 

Tommelfinger regel nr 1 

Erlend om KISS prinsippet: ”KISS, det betyr Keep 

it silly stupid!” 

Om nære relasjoner III 

Etter en lang tilbakemeldingsseanse spør Øyvind 

om Espen vil være med på badstu og en cola. 

Espen lynkjapt tilbake: ”Hva skal du med cola?” 

Kurs å sånt’ 

Helge: ”Jeg må levere inn gruppeeksamensoppgaven 

to dager før tidsfristen fordi jeg skal på kurs. 

Går det greit?” 

Lag 2 i kor: ”Kurs?” 

Helge: ”Jeg skal skjære i lik.." 

Lag 2: ”Lik!?” 

Helge: ”Ja, lik! Det er helt konge!” 

Luftvern og resten av verden 

Luftvernartillerist Tine etter 2,5 timer på Kampflybrief: 

“Du serriøst, kem e han derre Lockheed 

Martin?” 

Hørt fra instruktør rommet 

Om seg selv og andre.. 

Etter en noe lengre og heftig diskusjon på avdelingsmøte 

på ALIS meddeler Bjørn Smedsrud 

resten av forsamlingen “Jeg har hørt på alt som er 

blitt sagt - og mye er bra - men jeg er fortsatt enig 

med meg sjøl” 


Luftkrigsskolen 

”Lederutdanning for deg som sikter høyere” 

Søknadsfrist 15. februat 

Krigsskoleutdanning i Luftforsvaret 

Luftkrigsskolen (LKSK) tilbyr krigsskoleutdanning til deg som 

har generell studiekompetanse og fullført befalskole. Får du 

plass blir det noen fine år ved uftkrigskolen i Trondheim. For 

linjene operativ og logistikk og ressursstyring tar utdanningen 

totalt tre år, med tre påfølgende pliktår. Når det gjelder 

ingeniør og andre sivile studier tar utdanningen 3 til 4 år og 

gir 5 til 7 pliktår. For sivilingeniør tar studiet 6 år og gir 10 

pliktår 

Utdanningen: 

Gjennom veiledning, tilbakemeldinger og oppfølging av 

deg som person, gir Luftkrigsskolen deg en større forståelse 

for utfordringer ved å være leder, større tro på deg selv og 

dine muligheter for å lykkes som leder. Hovedfokus i denne 

utdanningen vil være lederskap som er relatert til Luftforsvarets 

oppdrag og særegenhet, og det vil være fokus på 

luftmakt og forståelsen for bruk av de ressursene Luftforsvaret 

råder over for å løse oppgavene. 

Luftkrigsskolen operativ 

Operative linjer: 

– Luftvern 

– Force Protection 

– Kontroll og varsling 

– Mission Support 

Utdanning: tre år 

 

 

 

 

 

Rekrutteringsoffiserens hjørne 

Luftkrigsskolen logistikk 

Består av første året ved Luftkrigsskolen og to år ved Sjøkrigsskolen 

linje logistikk og ressursstyring. 

Utdanning: tre år 

Opptakskrav: 3MX og 2 FY* 

Luftkrigsskolen ingeniør 

1. året på Luftkrigsskolen, 2. og 3. året ved universitetet i Agder, 

Grimstad innenfor fagfeltet ingeniør telematikk/elektronikk 

og flyteknikk. 

Utdanning: tre år, pluss bachelor oppgaven 

Luftkrigsskolen sivilingeniør 

1. året på Luftkrigsskolen, deretter fem år ved Kungliga 

Tekniska högskolan i Stokcholm linje flyteknikk, eller fem år 

ved NTNU Trondheim linje elektronikk/telematikk 

Utdanning: seks år 

Opptakskrav: 3 MX (karakter 4 eller bedre) og 2 FY* 

Luftkrigsskolen idrett/politi/sykepleier 

1. året på Luftkrigsskolen, deretter 2 til 3 år ved den skolen 

man har konkurrert seg inn på. Tilbudet om disse utdanningene 

vil variere i forhold til Luftforsvarets behov. 

Likt for alle utdannigene er at de er lønnet, samt alle studieutgifter 

er dekket. 

* Dette er ikke et må krav, forkurs kan erstatte disse fagene 

Administrative forhold i studietiden 

En får da status som kadett og tilkommer lønn etter grad i 

lønnsalternativ 7. Luftkrigsskolen kan tilby forlegning og 

forpleining av høy standard. 

Muligheter etter fullført Luftkrigsskole / 3 årig bachelor 

- Yrkeskarriere i Luftforsvaret/Forsvaret 

- Stabskole (militær master) 

- Masterstudium 

 

www.luftkrigsskolen.no 


BoKtIpS 

BOKTIPS 

Michael Ignatieff: 

Krigerens ære. Etnisk krig og 

den moderne samvittighet 

av: Major Tor Arne Berntsen, Feltprest ved LKSK 

Boken Krigerens ære. Etnisk krig og den moderne samvittighet 

av den canadiske historikeren og journalisten 

Michael Ignatieff er en reiseskildring i 90-tallets 

etniske kriger. Ignatieff tar oss med til krigene i Serbia, 

Kroatia og Bosnia, til Rwanda, Burundi og Angola, 

og til Afghanistan. Boken er på mange måter 

et forsøk på å forstå de krigene som dukket opp etter 

den kalde krigens slutt, da stormaktene verken 

så noen ideologiske eller stormaktspolitiske grunner 

til lenger å engasjere 

seg i verdens bortgjemte 

faresoner. Ignatieff forsøker 

å beskrive hva som kjennetegner 

disse nye konfliktene, 

og hvilke moralske og 

politiske utfordringer det 

stiller oss overfor. Boken 

består av fem korte essay 

som spenner over en rekke 

temaer, som hvordan TV og 

nyhetssendinger påvirker 

vår forståelse og vårt engasjement 

for mennesker 

i nød, til spørsmålet om identitet og etikk i krig. Et 

grunnleggende spørsmål i boken er om vi har en 

moralsk forpliktelse til å intervenere i disse nye konfliktene. 

Ignatieff gir ikke noe enkelt svar på dette. 

Han argumenterer likevel for at det de senere årene 

har vokst frem et språk og en praksis for moralsk 

universalisme basert på de internasjonale menneskerettighetene 

som gjør at vi ikke lenger kan 

forholde oss passive til disse konfliktene. I en globalisert 

verden har vi alle et ansvar, også utenfor våre 

egne grenser. Hvordan slike intervensjoner skal 

gjennomføres politisk og praktisk er imidlertid et 

annet spørsmål, som Ignatieff ikke gir noe fullgodt 

svar på. Boken kan anbefales, den gir god innsikt i 

de militære konfliktene, det politiske klima og de 

militæretiske argumentene som preget 90-tallets 

diskusjon om humanitær intervensjon. Og i så måte 

er den kanskje fortsatt aktuell. God fornøyelse! 

4 • Jet Set nr 1 009 00 

JetSet redaksjonen har denne gangen invitert noen av 

Kuhaugens intellektuelle lokomotiver til å komme med noen 

tips på bøker som kan hjelpe oss vanlige, dødelige til å heve 

nivået på våre oppgaver til litt over norm. Formålet er å gi 

noen inputs på kilder utenfor pensum som kan være relevante 

for de forskjellige fagene våre, og som kan hjelpe oss 

med papers, semesteroppgaver eller større ting. Denne gangen 

har vi valgt å invitere Dekanen, Karl Erik og Tor Arne. 

Fredrik Barth, Afghanistan og Taliban 

av: Øistein Espenes, Dekan LKSK 

Når Norges fremste sosialantropolog 

skriver en bok om Afghanistan og Taliban, 

er det tid for norske offiserer å lese. 

Dessuten er den overkommelig i omfang 

for enhver; om lag hundre sider. 

Fredrik Barth er en av ikke så svært mange 

nordmenn, som snakker pashto og 

som har levd sammen med pashtunske 

stammer og kjenner deres kultur, sosiale 

og politiske tenkesett og måter å 

organisere sitt samfunn på. Når Barth 

i første rekke konsentrer sin fremstilling 

om pashtunerne i det flerkulturelle 

Afghanistan, er det nettopp fordi disse 

utgjør nøkkelen i skapingen av en om 

mulig fredelig og stabil afghansk stat. Samtidig understreker Barth 

at pashtunerne ikke er en homogen gruppe med felles interesser 

Og det går nettopp som et grunnleggende premiss gjennom hele 

boken; den som ikke forstår de ulike gruppenes felles og ulike interesser, 

vil ikke forstå dynamikken i dagens afghanske politikk. 

Gjennom et historisk riss av den statsløse kulturen som preger 

landet, islams betydning og etter hvert framveksten av Taliban, 

forklarer Barth årsaken til at Osama bin Laden kunne få sin frihetshavn 

i Afghanistan av Taliban’s leder Mulla Omar. 

I årene etter 2001 ble det internasjonale maktpolitikere og hærledere 

som ble hovedaktørene i Afghansk politikk, og ikke pashtunere 

og vanlige afghanere. I siste del av boka reflekterer så 

Barth over lokale hendelser sett fra et pashtunsk synspunkt, og 

over hvilken rolle Norge kan spille på arenaen. Og i følge Barth 

står vi ikke overfor en naiv flokk av uerfarne mennesker som skal 

opplyses i ”hjerter og sinn.” De vil ut fra sitt kulturelle og politiske 

ståsted spørre: ”Hva kan jeg som enkeltperson vinne og risikere 

ved å støtte de ulike regimene og maktsentrene?” 

God lesning!

Hvorfor Gaza? En innføring i Midtøstens konfliktlinjer 

av: Karl E Haug, Førstelektor ved LKSK 

Nils A. Butenschøn: Midtøsten - Imperiefall, statsutvikling, kriger 

Ifølge den vaskeseddelen forlaget har utstyrt boken med, 

gir Nils A. Butenschøns bok Midtøsten - Imperiefall, statsutvikling, 

kriger en ”bred oversikt over de historiske prosessene 

som har frambrakt dagens stater i det sentrale 

Midtøsten”. Hensikten med boken er med andre ord å gi 

leseren en grunnleggende innføring i Midtøstens 

politiske geografi – boken fremstår 

således som en slags veiviser i de konfliktmønstre 

som har gjort Midtøsten til et av 

verdens mest urolige hjørner. Uroligheter og 

stadige kriger er et gjennomgående trekk i 

Midtøstens historie – sist nå representert 

gjennom krigen i Gaza – men samtidig som 

konfliktene i første rekke må forstås ut fra en 

lokal kontekst, har de aller fleste også internasjonale 

implikasjoner. Og fordi Midtøsten 

er kjerneområdet for verdens monoteistiske 

religioner, berører konfliktene også oss her 

hjemme i Norge. Det er ikke bare i Norge at 

svært mange ”eksperter” har sterke synspunkter 

på konflikten og dens opphav. 

Boken har en kronologisk oppbygning og dekker tiden fra 

omkring 1900 og frem til 1970. Butenschøn forklarer hvordan 

seksdagerskrigen endret maktforholdene i regionen, 

og ikke minst, hvordan de ekspansive kreftene i Israel på 

Dama til Frank av: Merethe Olsen 

nytt kom på banen gjennom okkupasjonen av Vestbredden, 

Sinai og Gaza. Han tar oss imidlertid ikke med frem til 

Oktoberkrigen i 1973 (som er selve knekkpunktet i israelsk 

politikk), han bare antyder hvordan den åpnet for høyresidens 

valgseier i 1978 med de følger det fikk for israelsk 

politikk og derigjennom for Midtøsten. 

Butenschøns bok om Midtøsten er ikke 

et forskningsarbeid, snarere skal den leses 

som en sammenfatning av en livslang 

interesse for Midtøstens historie. Butenschøn 

er således bredt opplest på Midtøstens 

moderne politiske historie, og han 

har tidligere publisert en både populærvitenskapelige 

og forskningsbaserte artikler 

og bøker om emnet. På mange måter fremstår 

boken Midtøsten som en mer ambisiøs 

og utvidet utgave av hans bok Drømmen 

om Israel. Historiske og ideologiske forutsetninger 

for staten Israel fra 1983 (nyutgitt i 

2006). Begge tar utgangspunkt i et genuint 

ønske opp å formidle kunnskap, og de lykkes med det. 

Midtøsten er således en bok til å bli klokere av – det er kanskje 

et godt utgangspunkt når temaet er så følelsesladet 

og meningene så bastante. 

Anbefales! 

BoKtIpS

klikk her for å lese i PDF-format - Kadettsamfunnet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?