Last ned Juridiske Utdrag, inneholdende dommer i lignende saker ...

Dato: 19. OG 20 MAI 2011 

Sak nr: 10-078725ASD-ALAG 

JURIDISK UTDRAG 

TIL 

AGDER LAGMANNSRETT 

Saksøker: Sameiet Solveien 10 v/Marina Sergeevna Enoksen 

Solveien 10 

3217 Sandefjord 

Prosessfullmektig: Haakon Enoksen 

Solveien 10 

3217 Sandefjord 

Epost: haakon0603@hotmail.com 

Saksøkt: Alice Helene Marie Løvaas 

Solveien 16 

3217 SANDEFJORD 

Prosessfullmektig: Advokat Ole Petter Breistøl 

Fjordadvokatene 

Postboks 158 

3201 SANDEFJORD 

Epost: opb@fjordadvokatene.no 

Saken gjelder: KRAV OM FELLING AV TRE ETTER GRANNELOVA, 

ERSTATNING FOR FELTE TRÆR 

..oo00oo.. 

Juridiske Utdrag side 1

INNHOLD 

LOVER Side 

Lov om rettshøve mellom grannar ("grannelova") av 16. juni 1961 m. 15 ........................... 3 

Lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 m. 26 .................................................................. 10 

RETTSPRAKSIS 

Agder lagmannsretts dom av 15. juni 2009 (LA-2008-139232) .......................................... 19 

Borgarting lagmaunsretts dom av 24. september 2001 (LB-2000-2889) ........................... 22 

Borgarting lagmannsretts dom av 2. oktober 1997 (LB-1997 -406) .................................. 24 

Oslo tingretts dom av 29. august 2002 (TOSLO-2001-4512) ............................................. 26 

Gulating lagmannsretts dom av 17. september 2007 (LG-2007-45320) ............................. 34 

Borgarting lagmaunsretts dom av 8. november 2007 (LB-2006-179085) ........................... 45 

Gulating lagmannsretts dom av 17. september 2007 (LG-2007-124765) ............................. 52 

Eidsivatings lagmannsretts dom av 23. juni 1980 (RG-1981-188).......................................... 56 

Oslo tingretts dom av 8. september 2004 (TOSLO-2001-4512) ............................................. 61 

Oslo tingretts dom av 16. november 2005 (TOSLO-2005-66642)............................................68 

JURIDISK TEORI 

Tore Sandvik, Naborett og grannelov, 

Lov og Rett 1962, 

s. 124-125 ............................................................................................................................. .. 73 

Mons Nygard, Tre ved granne-eigedom, 

Lov og Rett 1964 

s. 106 ....................................................................................................................................... 75 

Sjur Brækhusl Axel Hærem, Norsk tingsrett, 

Universitetsforlaget 1964 

s.112,122 ................................................................................................................................. 85 

Peter Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 

4. utgave 

s. 179 ................................................................................................................................... .... 88 

Einar Bergsholm, Trær på naboeiendom -forholdet mellom naboloven § 3 og § 2, 

Lov og Rett 2003 

s. 561-562 ............................................................................................................................. .. 90 

Thor og Age Thor Falkanger, Tingsrett, 

Universitetsforlaget, 6. utg. 2007 

s. 348 ....................................................................................................................................... 93 


LOV-1961-06-16-15 Grannelova - gl. Lov om rettslwve mellom grannar (grannelova). Side 2 av 7 

turvande ... 

Fastsetjing av skadebot og vederlag. 

§ 16. Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregel setjast til ein sum 

pengar ein gong for alltid .,. 

§ 17. (Oppheva med ... 

Granneskj0n. 

§ 18. Granneskj011 er rettsleg skj011 .... 

L0)'vetvang og fmesegner for luftforurensing. 

§§ 19til23f. (Oppheva med ... 

Ikraftsetjing og overgangsfmesegner. 

§ 24. 

Lov om rettshove mellom grannar (grannelova). 

Overskrifta endra med lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft I jan 2001, etter res. 24 nov 2000 nr. 1169). - Jfr. lover 5 mai 1961 

(grannegjerdelova), 13 mars 1981 nr. 6 (forurensningslova) § 7 , 24 nov 2000 nr. 82 (vannressurslova). - Jfr. tid/egare 

lov 27 mai 1887 nr. I. 

AImenne foresegner. 

§ 1. F0resegnene i denne lova gjeld berre sa langt anna ikkje fYlgjer av avtale eller serlege rettsh0Ve. 

§ 2. I Ingen rna ha, gjera eller setja i verk noko som urimeIeg eller uturvande er til skade eller 

ulempe pa granneeigedom. 2 Inn under ulempe gar og at noko rna reknast for farleg. 

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt pa kva som er teknisk og 

0konomisk mogeleg a gjera for a hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast 

omsyn til naturmangfaldet pa staden. 

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt pa om det er venteleg etter tilh0va 

pa staden og om det er verre enn det som plar fYlgja av vanlege bruks- eller driftsmatar pa slike 

stader. 

lamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg sa 

langt som det fmer til ei monaleg forverring av brukstilh0va som berre eller i srerleg grad rakar ein 

avgrensa krins av personar. 

o Endra med lover 16 juni 1989 nr. 67 , 19 juni 2009 nr. 100 (i kraft I juli 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 704 ). 

I Jfr. lov II nov 2000 nr. 82 § 6 og lov 13 mars 1981 nr.6 § 7 ,jfr. § 10. 

2 Jfr. §§ 9 , 10 . 

§ 3. I Er det ikkje nemndande om a gjera for eigaren eller for naturmangfaldet pa staden, rna eigaren 

ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nrerare hus, hage, tun eller dyrkajord pa 

granneeigedomen enn tredjepacten av treh0gda. Kongen kan gjeva merare f0resegner om 

malingsmaten. 2 

Hekk som er lagare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast 

for grannegjerde, gar ikkje inn under denne lova. 3 

F0resegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til a ha stilande tre som grannen har krav pa a :fa 

bort etter § 10 ,jfr. § 2 . 

o Endra med lov 19 juni 2009 nr. 100 (i kraft I juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704 ). 

I Jfr. §§ 9, 10 . 

2 Fastsett med res. 22 des 1961 nr.4. 

Juridiske Utdrag side 4 

http://websir.lovdata.no/cgi-lexiwiftmrens?0/lexllov/nllhl-1961 0616-0 15.html 15.02.2010 

2

LOV-1961-06-16-15 Grannelova - gl. Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova). Side 3 av 7 

3 Sjå lov 5 mai 1961 . 

§ 4. I Ingen må byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe 

for grannen. 

Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera 

nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg heimel, må grannen 

ikkje byggja nærare opninga enn 1,25 meter. 

l Jfr. §§ 9,10 . Jfr. lov 14 juni 1985 nr. 77 § 70; lov 27 juni 2008 nr. 71 § 29-4. 

§ 5. I Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å sy ta for turvande 

føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom. 

I Jfr. §§ 7 og 10 ,jfr. også § 14. 

Grannevarsel og førehandsavgjerder. 1 

I Jfr. lover 24 nov 2000 nr. 82 § 6 , 14 juni 1985 nr. 77 § 94 ; 27 juni 2008 nr. 71 § 21-3 , 13 mars 1981 nr. 6 § 10. 

§ 6. Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som 

kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt. I 

Er det ikke råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, 

skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når 

det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte. 

Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket 

bokstav (b). 

O Endra med lov 16juni 1989 nr. 67. 

I Sjå og lov 14 juni 1985 nr. 77 § 94 ; lov 27 juni 2008 nr. 71 § 21-3 . 

§ 7. Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, I kan 

kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. 2 Vil andre enn den som set tiltaket i verk, 

krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6 . Kravet om 

skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje 

setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka. 

Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod 3 mot at tiltaket vert fremja 

når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om 

det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid 

med lova. 

Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9 . Likeins kan det taka avgjerd 

om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13 . 

Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første 

stykket bokstav (b). 

O Endra med lov 16 juni 1989 nr. 67 . 

) Jfr. §§ 2 til 5 . 

2 Sjå § 18 . 

3 Jfr. strl. § 343 . 

§ 8. Viser røynsla at vilkår eller pålegg i avgjerd etter § 7 fYrste stykket er for strenge eller verkar 

annleis enn tenkt, kan eit nytt granneskjøn I taka dei bort eller lempa på dei for framtida. 

I Jfr. § 18 . 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexilov/nl/hl-1961 0616-0 15.htrnl 15.02.2010 

3


Skadebot. 

§ 9. I Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er 

den ansvarlege skyldig til å bøta, 2 anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i 

aktløyse eller ikkje. Det gjeld og skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder 

etter § 7 ,jf. § 8 , eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b) 

eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 . 

Den ansvarlege sitt ansvar kan lempas etter reglane i skadeerstatningslova 3 § 5-2. Oppstår 

skade eller ulempe på fast eigedom eller ting, skal det ved bruken av skadeerstatningslova 3 § 5-2 

takast omsyn til om eigedomen eller tingen tåler særleg lite. 4 

Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, 5 kan skadebotkravet falla bort 

eller skadebota setjast ned. 

Denne paragrafen minkar ikkje den retten nokon har til skadebot etter dei elles gjeldande 

rettsreglane. 

O Endra med lov 16 juni 1989 nr. 67 . 

I Jfr. lov l3 mars 1981 nr. 6 § 10 (2). 

2 Jfr. § 16 . 

3 Lov 13 juni 1969 nr. 26 . 

4 Sjå § l3 . 

5 Jfr. §§ 6 og 7 . 

Retting. 

§ 10. Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5 , har grannen krav på vert retta. I 

Dette gjeld likevel ikkje: 

(a) når tiltaket er fremja i samsvar med avgjerd etter § 7 ,jf. § 8 , 

(b) når det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik 

oreigningsrett fylgjer direkte av lova, 2 eller 

(c) så langt forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre stykket gjer unntak frå 

rettingssky Idnaden. 

d) så langt vannressursloven 3 § 6 tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden. 

I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til 

gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja 

tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen rar vederlag 4 som ikkje må setjast mindre enn skaden 

eller ulempa. 

O Endra med lover 16 juni 1989 nr. 67 ,24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001, etterres. 24 nov 2000 nr. 1169). 

I Jfr. § 15 . 

2 Jfr. lov l3 mars 1981 nr. 6 § Il (2). 

3 Lov 24 nov 2000 nr. 82 . 

4 Jfr. § 16. 

§ 11. Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har 

grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap 

elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av 

byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag I som 

ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa. 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexllov/nl/hl-1961 0616-0 15.htrnl 15.02.2010 

4


Var byggverket frå fYrst av sett ulovleg inn på granneeigedom, må vederlaget for rett til å ha det 

ståande til vanleg ikkje setjast mindre enn vinninga av innpåbygginga. 

Vert byggverket retta oppatt eller flytt eller går det til grunne, fell retten over granneeigedomen 

bort. 

I Jfr. § 16. 

§ 12. Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, 

har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld 

dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid. 

Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av 

grenselina. 

Eigedomar og anna som tiller serleg lite . 

. § 13. I Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omfrarnrådgjerder som vert turvande av 

di byggverk eller anna på granneeigedom tbler mindre enn det som elles lyt tblast i grannehøve. 2 

Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han se1ja dei i verk, 

såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga. 

Når ein av partane skjønar at omfrarnrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan 

tarvlaus dryging. 

I Jfr.§7. 

2 Jfr. § 9 (2). 

Rett til serlege åtgjerder på granneeigedom. 

§ 14. Den som tillovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen 

grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk 

av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for 

honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen. 

Avgjerda høyrer under granneskjønn. I Føresegnene i § 16 tredje og fjerde stykket gjeld på 

tilsvarande måte. 

O Endra med lov 16juni 1989 nr. 67. 

I Sjå § 18. 

§ 15. Er byggverk eller anna til fare for alvorleg skade på granneeigedom, kan grannen få syta for 

turvande tryggingsrådgjerder på kostnaden til eigaren. 

Avgjerda høyrer under granneskjøn. I 

I Sjå § 18. 

Fastsetjing av skadebot og vederlag. 

§ 16. Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregel setjast til ein sum 

pengar ein gong for alltid (ein eingongssum). 

Ved personskade gjeld skadeerstatningslova l § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, 

ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i 

terminvise ytingar dersom: 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexilov/nl/hl-19610616-015.html 15.02.2010 

5


(a) det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller 

(b) det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg 

redusert. 

Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare 

dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil la, og retten dif or gjer vedtak om 

å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen. Kvar av partane kan likevel krevja 

at retten med ein gong målar ut erstatning eller vederlag for det tap som let seg gjera å fastslå med 

det same. 

Retten fastset korleis terminvise beløp skal reknast og kor lenge ytingane skal betalast. Kvar av 

partane kan krevja at terminvis erstatning eller vederlag etter andre stykket i bokstav (a) og (b) skal 

prøvast på nytt når det er gått minst 5 år sidan siste fastsetjing. Retten kan fastsetja at det skal stillast 

sikkerhet for terminvis erstatning eller vederlag og kva slag trygd som er naudsynt. 

Eigedomen eller tiltaket som det gjeld etter andre stykket bokstav (a) og(b) er dertil pant for 

erstatningen eller vederlaget. Når avgjerda er endeleg, skalleiaren av retten tinglysa opplysning om 

erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten. Eigaren ber tinglysingskostnaden. 2 

O Endra med lover 16 juni 1989 nr. 67 , 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft I jan 2008, etter res. 26 jan 2007 nr. 88) som 

endra med lov 26 jan 2007 nr. 3 . 

I Lov 13 juni 1969 nr. 26 . 

2 Jfr. pantel. § 6-1 (4). 

§ 17. (Oppheva med lov 16 juni 1989 nr. 67, sjå no § 16.) 

Granneskjøn. 

§ 18. Granneskjøn er rettsleg skjøn. I 

O Endra med lov 26 jan 1973 nr. 3. 

l Sjå lov I juni 1917 nr. I (skjl.) § l. 

Løyvetvang og føresegner for luftforurensing. 

O Endra med lov 31 mai 1974 nr. 18. 

§§ 19til23f. (Oppheva med lov 13 mars 1981 nr. 6.) 

Ikraftsetjing og overgangsføresegner. 

§ 24. 

1. Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset. I 

2. Frå den tid denne lova tek til å gjelda vert det gjort desse brigde i andre lover: 

Føresegna i § 10 , andre stykket fYrste punktum, gjeld på tilsvarande måte for tiltak som er 

fremja i samsvar med granneskjøn etter § § 13 og 14 i granne lova frå 27. mai 1887. 

5. Kongen 2 kan gjeva nærare føresegner til gjennomføring av denne lova. 

O Endra med lov 13 mars 1981 nr. 6. 

I Frå I jan 1962, etter res. 22 des 1961. 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?O/lexllov/n1Ihl-1961 0616-0 15 .html 15.02.2010 

6

LOV-1961-06-16-15 Grannelova - gl. Lov om rettsh0ve mellom grannar (grannelova). Side 7 av 7 

2 Justisdepartementet,jfr. res. 22 des 1961. 

Sist oppdatert 6. januar 2010 


http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/leX/lov/nllhl-19610616-015.html 15.02.2010 

7

LOV -1969-06-13-26 Skadeserstatningsloven - skI. Lov om skadeserstatning. 

LOV 1969-06-13 nr 26: Lov om skadeserstatning. 

DATO: LOV-1969-06-13-26 

DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) 

PUBLISERT: ISBN 82-504-1198-6 

IKRAFTTREDELSE: 1969-07-01 

SIST-ENDRET: LOV-2008-01-11-1 fra 2008-03-01 

ENDRER: 

SYS-KODE: ell Skadeserstatning 

NJERlNGSKODE: * 

KORTTITTEL: Skadeserstatningsloven - skI. 

INNHOLD 

Lov om skadeserstatning. 

Kapittel 1. Ansvar i visse srerlige forhold. 

§ 1-1. (barns ansvar.) 

§ 1-2. (foreldres ansvar m.v.) 

§ 1-3. (sinnssykes ansvar m. v.) 

§ 1-4. (ansvarforI10dhandlinger.) 

§ 1-5. (ansvar for dyr) 

§ 1-6. (ansvar for skade voldt ved korrupsjon) 

Kapittel2. Det offentliges og andre arbeidsgiveres ansvar m.v. 

§ 2-1. (arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.) 

§ 2-2. (Iemping av arbeidsgiverens ansvar.) 

§ 2-3. (lemping av arbeidstakers ansvar.) 

Side 1 av 9 

Kapittel 3. Erstatning for skade pa person, for andre personlige krenkinger m.m. og for tap av 

forsorger. 

§ 3 -1. (erstatning for skade pa person.) 

§ 3-2. (menerstatning.) 

§ 3-2a. (standardisert erstatning til barn) 

§ 3-3. (erstatning for visse personlige krenkelser m.m.) 

§ 3-4. (erstatning for en persons dod.) 

§ 3-5. (erstatning (oppreisning) for skade av ikke okonomisk art.) 

§ 3-6. (erstatning for rerekrenking og krenking av privatlivets fred.) 

§ 3-6a. (erstatning for rerekrenkelser) 

§ 3-7. (regress for trygdeytelser, pensjonsytelser, forsikringsytelser og lonn under sykdom 0 I) 

§ 3-8. (adgang til ny sak) 

§ 3-9. (engangserstatning eller terminvise belop.) 

§ 3-10. (radighetsbegrensning m.m.) 

Kapittel 4. Erstatning for tingsskade og annen formuesskade. 

§ 4-1. (erstatningsutmalingen) 

§ 4-2. (skadevolderens stilling nar skaden er dekket ved forsikring) 

§ 4-3. (forsikringsselskapets regress for utbetalt erstatning) 

§ 4-4. (srerregler om utvidet adgang til a ga pa skadevolderen og om utvidet regress) 

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser 

§ 5-1. (den skadelidtes medvirkning) 

§ 5-2. (lemping av erstatningsansvar) 


http://websir.lovdata.no/cgi -lexlwiftmrens?Ollexilov /n1/hl-19690613 -026.htrnl 15.02.2010 

8

LOV -1969-06-13-26 Skadeserstatningsloven - ski. Lov om skadeserstatning. 

skadelidte uten rimelig grunn har latt være å forsøke å få endret vedtaket. l 

O Endret ved lover 13 feb 1976 nr. 1,21 juni 1985 nr. 81 . 

l Jfr. lov 10 feb 1967 kap. VI . 

§ 2-3. (lemping av arbeidstakers ansvar.) 

Side 4 av 9 

1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1 , kan kreve dekning av ham for så vidt 

det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og 

forholdene for øvrig. l 

2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det 

rimelig, og det fmnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. 2 Arbeidstaker som selv erstatter 

skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. l. l 

3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker 

som i hans tjeneste har påført ham skade. 2 

l Jfr. § 5-3 nr. 2. 

2 Jfr. § 5-2 . 

Kapittel 3. Erstatning for skade på person, for andre personlige krenkinger m.m. og 

for tap av forsørger. 

O Tilføyd som nytt kap. 3 ved lov 25 mai 1973 nr. 26. 

§ 3-1. (erstatningfor skade på person.) 

Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som 

personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden. 

Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes 

muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av 

hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Med inntekt likestilles verdien 

av arbeid i heimen. 

Ved erstatningsutmålingen gjøres fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, 

trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den 

utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser 

som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har 

fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers. 

Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv etter 

§ 3-2a. 

O Endret ved lover 13 feb 1976 nr. 1,21 juni 1985 nr. 81 , 18 des 1987 nr. 96 . 

§ 3-2. l (menerstatning.) 2 

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. 

Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for 

den personlige livsutfoldelse. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt 

ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet. 

Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, utmåles menerstatningen etter § 3-2a . 

O Endret ved lov 18 des 1987 nr. 96 . 

l Jfr. fir!. § 13-17. 

2 Jfr. § 3-5 og § 3-10. 

§ 3-2a. (standardisert erstatning til barn) l 

Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, ytes erstatning for tap i framtidig erverv 2 og 


http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrnrens?0/lexllov/nl/hl-19690613-026.html 15.02.2010 

11

LOV-1969-06-13-26 Skadeserstatningsloven - skI. Lov om skadeserstatning. Side 5 av 9 

menerstatning 3 etter bestemmelsene i paragrafen her. 

Ved 100 pst varig medisinsk uf0rhet gis en engangserstatning pa 40 G. Dersom retten av srerlige 

grunner fastsetter erstatningen til terminbel0p, jf § 3-9 , skal den arlige erstatning utgj0re 3,5 G. Er 

skadelidtes varige medisinske uf0rhet lavere enn 100 pst, reduseres erstatningen etter f0rste og annet 

punktum forholdsmessig. Det gis ikke erstatning ved lavere uf0rhetsgrad enn 15 pst. 

Ved fastsettingen av erstatningen etter annet ledd gj0res fradrag for forsikringsytelser i den 

utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. 

Hadde skadelidte de siste to ar f0r skaden en gjennomsnittlig arbeidsinntekt pa 5 Geller mer, 

kan bel0pene etter annet ledd forh0yes i det omfang det tinnes rimelig. 

Med G menes folketrygdens grunnbel0p, jf folketrygdloven 4 § 1-4. 

Kongen kan gi forskrifter 5 til gjennomf0ring og utfYlling av reglene i paragrafen her. 

o Tiiflryd ved loy 18 des 1987 nr. 96 , endret ved loy 28 feb 1997 nr. 19 (i kraft I mai 1997). 

I Jfr. § 3-5 . 

2 Jfr. § 3-1. 

3 Jfr. § 3-2 . 

4 Lov 28 feb 1997 nr. 19 (ftr!.). 

5 Jfr. loy 10 feb 1967 § 2 og kap. Vll . 

§ 3-3. (erstatningfor visse personlige krenkelser m.m.) I 

Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd 

som nevnt i straffeloven 2 §§ 147, 168, 169, 192-199,200 tredje ledd, 217-221, kap. 21, § 228, kap. 

25 eller § 390a. § 3-2a anvendes ikke. 

o Endret ved lover 18 des 1987 nr. 96,22 mai 1992 nr. 49, I juli 1994 nr. 50 (i kraft I jan 1995), II aug 2000 nr. 

76. Endres ved loy 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 

nr.74. 

I Jfr. § 3-5 . 

2 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.). 

§ 3-4. (erstatning for en persons dod.) I 

Erstatning for tap av fors0rger ved d0dsfall tilkommer den eller de etterlatte som avd0de ved 

d0dsfallet helt eller delvis fors0rget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avd0de 

ikke ved d0dsfallet fors0rget den etterlatte, forutsatt at denne i nrer framtid kunne parekne 

fors0rging. 

Erstatning for tap av fors0rger fastsettes under hensyn til fors0rgingens omfang og den 

etterlattes muligheter for selva bidra til sin fors0rging. Erstatningen fastsettes srerskilt for hver 

enkelt erstatningsberettiget. Bestemmelsene i § 3-1 annet ledds siste punktum og tredje ledd gjelder 

tilsvarende. 

Erstatning for d0dsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for sa vidt det fmnes 

rimelig, andre utgifter i anledning av d0dsfallet. Bestemmelsen i § 3-1 tredje ledds f0rste punktum 

gjelder tilsvarende. 

I Jfr. § 3-5 (2). 

§ 3-5. (erstatning (oppreisning) for skade av ikke okanomisk art.) I 

Den som forsettlig eller grovt aktl0st har 

a) voldt skade pa person eller 

b) tilf0Yd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3 , 

kan - uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2apalegges 

a betale den fomrermede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexllov/nllhl-19690613 -026.htrnl 15.02.2010 

12

LOV -1969-06-13-26 Skadeserstatningsloven - skI. Lov om skadeserstatning. Side 6 av 9 

(oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. 

Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven 2 § § 195 , 196 og 200 tredje ledd, skal det 

ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har 

pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller 

tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. 

Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes 

ektefelle, 3 samboer, bam eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd. 

o Endret ved lover 18 des 1987 nr. 96 ,22 mai 1992 nr. 49 , I juli 1994 nr. 50 (i kraft I jan 1995), Il aug 2000 nr. 

76. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fustsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 

nr. 74. 

I Jfr. § 3-10. 

2 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.). 

3 Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40 (opph.). 

§ 3-6. I (erstatning for ærekrenking og krenking av privatlivets fred.) 

Den som har krenket en annens ære eller privatlivets fred, skal, såfremt han har vist uaktsomhet 

eller vilkårene for straff er til stede, yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i 

fremtidig erverv som retten under hensyn til den utviste skyld og forholdene ellers fmoer rimelig. 

Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art som 

retten finner rimelig. 

Er krenkingen forøvd i trykt skrift, og noen som har handlet i eierens eller utgiverens tjeneste er 

ansvarlig etter første ledd, hefter også eier og utgiver for erstatningen. Det samme gjelder 

oppreisning pålagt etter første ledd, med mindre retten av særlige grunner fmoer å burde frita dem. 

Eier eller utgiver kan også pålegges slik ytterligere oppreisning som retten i forhold til dem finner 

rimelig. Norsk Rikskringkasting hefter på tilsvarende måte når noen som handler i institusjonens 

tjeneste er ansvarlig etter første ledd for sending i kringkastingen. Det samme gjelder for annen 

institusjon som driver kringkasting. 

I dom som går ut på straff eller mortifikasjon, kan retten tilplikte domfelte å betale til 

fornærmede et beløp til kunngjøring av dommen. Det samme gjelder ved domfelling etter 

straffelovens 2 § 130 . 

Ansvaret for krenking forøvd i blad eller tidsskrift som er trykt i riket, omfatter ikke den som 

bare har deltatt ved teknisk framstilling eller distribusjon av skriftet. Tilsvarende gjelder for 

kringkastingssending. 

O Endret ved lov 13 juni 1980 nr. 36 . Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) 

som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. 

I Jfr. lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.) kap. 23 og § 390 . 

2 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.). 

§ 3-6a. (erstatningfor ærekrenkelser) 

O Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 

74. 

§ 3-7. (regress for trygdeytelser, pensjonsytelser, forsikringsytelser og lønn under sykdom o l) I 

l. Trygden eller en pensjonsinnretning kan ikke kreve regress hos den ansvarlige for trygdens 

eller pensjonsinnretningens utgifter og ansvar på grunn av skaden, med mindre denne er voldt 

forsettlig av den erstatningsansvarlige selv. Ved personskadeforsikring gjelder det samme for 

forsikringsselskapets regress mot den ansvarlige. Regressretten gjelder bare i den utstrekning 

ytelsene tillegges betydning ved utmålingen av skadevolderens ansvar overfor den skadelidte Gf § 3l 

tredje ledd). 2 

2. Arbeidsgiveren kan kreve regress for lønn under sykdom eller liknende ytelser, så langt 

tredjemann er erstatningsansvarlig etter ellers gjeldende erstatningsregler. Regressretten omfatter 


http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?O/lex/lov /nl/hl-19690613-026.html 15.02.2010 

13


ikke ytelser som arbeidsgiveren kan kreve dekket av trygden. 

3. Ved forsikring som en arbeidsgiver har tegnet for en ansatt, kan selskapet forbeholde seg rett 

til regress mot den ansvarlige skadevolder. 3 

O Endret ved lov 21 juni 1985 nr. 81 . 

l Jfr. § 5-4 . 

2 Jfr. § 3-2 (l) i.f., § 3-2a (3) og § 3-4 (2) i.f. 

3 Jfr. lov 16 juni 1989 nr. 65 § 8 (2). 

§ 3-8. (adgang til ny sak) 

Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, 

kan kreves opptatt til ny behandling hvis enforverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble 

lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sarmsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en 

vesentlig høyere erstatning. 

O Opphevet ved lov 21 juni 1985 nr. 81 , tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft l jan 2008 iflg. res. 26 jan 

2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3 . 

§ 3-9. (engangserstatning eller terminvise beløp.) 

Erstatning for personskade og tap av forsørger fastsettes til en engangssum, med mindre retten 

av særlige grunner finner å burde fastsette erstatningen helt eller delvis til terminbeløp. For betaling 

av terminbeløp kan den erstatningsansvarlige pålegges å stille sikkerhet. Når det finnes grunn til det, 

kan tingretten i den rettskrets der skadelidte har alminnelig verneting, l etter begjæring aven part 

ved kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp til engangserstatning. 

O Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft l jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416 ), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 

l jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88 ) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3 . 

l Se tvI. § 4-4. 

§ 3-10. (rådighetsbegrensning m.m.) l 

Erstatningskrav etter dette kapitlet kan ikke overdras eller pantsettes så lenge kravet ikke er 

godkjent eller rettskraftig avgjort. Retten kan likevel samtykke i overdragelse av slikt erstatningskrav 

etter at kravet er oppstått. Krav på erstatning etter § 3-2 eller oppreising etter § 3-5 eller § 3-6 kan 

heller ikke overføres ved arv, så lenge det ikke er godkjent eller gjort gjeldende ved søksmål, eller 

det er meldt til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven 2 § 9. 

Når særlige grunner foreligger, kan retten begrense rådigheten over et godkjent eller tilkjent 

erstatningsbeløp. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett 3 § 3-9 armet til fjerde ledd får i 

så fall anvendelse, men slik at også retten i samband med bestemmelse om rådighetsbegrensning kan 

treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene. 

Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse av tingretten i den rettskrets der skadelidte 

har sitt alminnelige verneting med mindre spørsmålet bringes inn for den dømmende rett eller 

Pasientskadenemnda til avgjørelse i samband med avgjørelsen av erstatningskravet eller ved 

kjennelse forut for dette. 

O Endret ved lover 13 juni 1975 nr. 37 , 13 feb 1976 nr. 1,8 juni 1984 nr. 60, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft l jan 2002 

iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).15 juni 2001 nr. 53 (i kraft for den offentlige helsetjenesten fra l jan 2003 iflg. 

res. 20 des 2002 nr. 1623 ) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 , 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft l jan 2008 iflg. res. 

26 jan 2007 nr. 88 ) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3 . 

l Jfr. deknl. § 2-7 (2) f. 

2 Lov 15 juni 2001 nr. 53 . 

3 Lov 8 juni 1984 nr. 59 (deknl.). 

Kapittel 4. Erstatning for tingsskade og annen formuesskade. 

o Kapitlet endret ved lov 21 juni 1985 nr. 81 . 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?O/lexilov /nI/bl-19690613-026.htrnl 15.02.2010 

14


§ 4-1. (erstatningsutmålingen) 

Erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap. 

o Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81 . 

§ 4-2. (skadevolderens stilling når skaden er dekket vedforsikring) 

l. I det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade 

eller annen formuesskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den 

ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt: 

a) ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv, eller 

b) i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet. 

2. Dersom skadevolderen har betalt erstatning i større utstrekning enn han plikter etter 

paragrafen her, kan han kreve det overskytende fra vedkommende forsikringsselskap i det omfang 

skaden er dekket av forsikringen. 

O Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81 . 

§ 4-3. (forsikringsselskapets regress for utbetalt erstatning) 

I den utstrekning selskapet ved forsikring for tingskade eller annen formuesskade har betalt 

erstatning til skadelidte, kan det kreve regress hos den ansvarlige skadevolder så langt skadelidte 

kunne ha krevd erstatning hos skadevolderen etter § 4-2 . I 


l Jfr. § 5-4 . 

§ 4-4. (særregler om utvidet adgang til å gå på skadevolderen og om utvidet regress) 

l. Begrensningene i den skadelidtes krav og forsikringsselskapets regress i § 4-2 jf § 4-3 gjelder 

ikke ved: 

a) transport-, sjø- og luftfartsforsikring når skaden er voldt i næringsvirksomhet 

b) ved kredittforsikring l og garantiforsikring. 

2. Ved trafikkforsikring kan forsikringsselskapet kreve regress etter bilansvarslova 2 §§ 8, 12 og 

13 uten hensyn til reglene i § 4-3 . 


l Jfr. lov 10 juni 2005 nr. 44 § 1-3 (3). 

2 Lov 3 feb 1961 . 

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser 


§ 5-1. (den skadelidtes medvirkning) l 

l. Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen 

skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til 

atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Dette 

gjelder likevel ikke dersom skadelidte på skadetiden ikke hadde rylt 10 år. 

2. Som medvirkning reknes det også når den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt 

være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden. 

3. Reglene i nr. l og 2 gjelder tilsvarende ved medvirkning av andre personer eller forhold som 

den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren i denne sammenheng hefter for. 

O Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81 , endret ved lov 18 des 1987 nr. 96 . 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?O/lexilov Inl/h1-19690613 -026.html 15.02.2010 

15

LOV -1969-06-13-26 Skadeserstatningsloven - skI. Lov om skadeserstatning. 

I Jfr. lov 3feb 1961 §§ 7 og 8 (2), lov 16 juni 1989 nr. 65 § 14. 

§ 5-2. (lemping av erstatningsansvar) 

Side 9 av 9 

Erstatningsansvaret kan lempes nar retten under hensyn til skadens storrelse, den ansvarliges 

okonomiske brereevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og 

forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder 

nar det i srerlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis brerer skaden. 

o Tilf0)'d ved lov 21 juni 1985 nr. 81 . 

§ 5-3. (skade voldt av jlere) 

1. Flere som plikter a betale erstatning for samme skade, svarer en for aIle og aIle for en. Det 

samme gjelder den som plikter a betale oppreising I for samme skade. 

2. I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreising kan gjore krav gjeldende 

mot andre ansvarlige, avgjores under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers. 


I Jfr. § 3-5 og § 3-6 . 

§ 5-4. (den skadelidtes krav dekkes loran regresskrav) 

Regresskrav kan ikke gjores gjeldende til fortrengsel for den erstatningsberettigetes eller hans 

etterlattes krav pa erstatning eller oppreising I for samme skade. 


I Jfr. § 3-5 og § 3-6 . 

§ 5-5. (forholdet til annen lovgivning m v) 

Reglene i loven her gjelder ikke i den utstrekning annet folger av lovgivningen I eller av 

internasjonale konvensjoner som Norge er bundet avo 


I Jfr. f.eks.lover 3 feb 1961 , 12 mai 1972 nr. 28 kap. III, \0 juni 1977 nr. 73 , 15 juni 2007 nr. 40 kap. 9,23 des 

1988 nr. 104, 16juni 1989 nr. 65, sjo!. kap. \0, as!. kap. 17 og asa!. kap. 17. 

Kapittel 6. Ikrafttredelse. Oppheving og end ring av andre lover. 

o Endret ved lover 25 mai 1973 nr. 26 (tid!. kap. 4 endret til kap. 5),21 juni 1985 nr. 81 (tid!. kap 5 endret til kap 6). 

§ 6-1. (ikrafttredelse.) 

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. I 

I Fra I juli 1969 iflg. res. 13 juni 1969. 

§ 6-2. (oppheving og endring av andre lover.) 

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjores folgende endringer i lovgivningen ellers: - - - 

Sist oppdatert 5. januar 201 0 


http://websir.lovdata.no/cgi -lexiwiftmrens?O/lexilov /nllhl-19690613 -026.html 15.02.2010 

16

LA-2008-139232 NCIT: O:OO Side 1 av 8 

LA-2008-139232 

lNSTANS: 

Agder lagmannsrett - Dom. 

DATO: 

2009-06-15 

DOKNRlPUBLISERT: LA-2008-139232 

STIKKORD: Sivil sak. Grannelova § 2 og § 3. Trrer. 

SAMMENDRAG: Saken gjelder erstatning etter felling av trrer. 

SAKSGANG: Aust-Agder tingrett T AUAG-2007-185716 - Agder lagmannsrett LA-2008- 

139232 (08-139232ASD-ALAG). 

PARTER: 

Serge Dominique Teyssere (Advokat Daniel Lostegaard Olsen) mot 

Karoline Ringstad Klausen og Bjarte Gjerde (Advokat Henrik Andreas 

Jensen). 

FORFATTER: Lagdommer Anders Bahr. Kst. lagdommer Jan Helliesen. Lagdommer Erik 

Holth. 

Saken gj elder erstatning etter felling av trrer. 

Eiendommen Bodkerbukt 4, gbnr 436/43 (og 657) i Arendal kommune, eies av Bjarte Gjerde og 

Karoline Ringstad Klausen. De kjopte eiendommen av Nils Geir Frode Gundersen i 2005. 

Naboeiendommen Bodkerbukt 4a, gbnr 4361516, eies av Serge Dominique Teyssere. Han kjopte sin 

eiendom av Nils Geir Frode Gundersen i 2006. Gbnr 43/516 ble i sin tid utskilt fra gbnr 43/436. 

Dette skjedde forut for de nevnte overdragelser i 2005 og 2006 til sakens parter. Begge 

eiendommene ligger med strandlinje til Holen, som ligger ved utlopet av Nidelva. Pi! eiendommen til 

GjerdelKlausen stiir det et eldre bolighus samt en sidebygning, og det er anIagt en hage antakelig 

samtidig med bygging av det ni!vrerende huset for ca 100 iir siden. Da GjerdelKlausen kjopte 

eiendommen stod det sju store trrer nede ved strandlinjen, tre av dem mot nord like ved og pi! 

grensen til Teysseres eiendom, og fIre trrer lenger syd. Treet pi! grensen mellom eiendommene var et 

ca 100 iir gammelt asketre. De to andre trreme like ved eiendomsgrensen var noe yngre svartortrrer. 

Pi! eiendommen til Teyssere ble det pi! 80-tallet bygd et bolighus, som Teyssere har utvidet. Videre 

er Teyssere i gang med oppgradering av eiendommens utearealer med steinsettinger, terrasser, det er 

sokr om oppforing av en sjobod, my. 

Da Gundersen solgte gbnr 436/43 og 657 til Gjerde/Kiausen ble det blant annet tinglyst folgende 

erklrering som heftelse pi! eiendommen: 

« Tre pi! tomtegrense mellom gnr. 436, bnr 43 og gnr. 436, bnr 516 skal kunne beskjreres 

etter onske fra grunneier av gnr. 436, bnr 516, slik at det ikke er til sjenanse for noen av 

eiendommene. » 

Teyssere beskar asketreet i nabogrensen ved en eller to anledninger etter at han overtok sin 

eiendom. 

Den 5. september 2007 ble asketreet pi! eiendomsgrensen og de to nrersti'tende svartortrreme felt 

av en profesjonell trefeller, som var engasjert av Teyssere. 

Forholdet ble samme dag anmeldt til politiet av Klausen. Samtidig ble fremsatt krav om 

erstatning med 250 000 kroner. Anmeldelsen mot Teyssere er senere henlagt av politiet. 

GjerdelKlausen har gi!tt videre med erstatningskravet og reiste sak for Aust-Agder tingrett med krav 

om erstatning. 

Aust-Agder tingrett har 25. juni 2008 avsagt dom med slik domsslutning: 

«1. Serge Teyssere dommes til, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse i! betale Karoline 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavgllasiv/la-2008-139232.html 09.02.2010 

17


Lagmannsretten kan derfor ikke finne noe rettslig grunnlag i den tinglyste klausul for Teysseres 

felling av treet. 

På den armen side finner lagmarmsretten at den tinglyste klausulen ikke betyr at gbnr 436/516 

har avskåret seg fra å anvende nabolovens regler om felling av trær. 

Når det først gjelder lovens § 3, er det uomstridt at alle de tre aktuelle trærne stod så nær 

naboeiendommen at bestemmelsen kan gis anvendelse. 

Første vilkår dernest i § 3 er at det ikke skal være « nemnande om å gjera for eigaren » å ha treet 

stående. I likhet med tingretten finner lagmarmsretten at det var viktig (nevneverdig om å gjøre) for 

seieren av gbnr 436/43 mfl. å bevare trærne. Uavhengig av de konkrete eieres subjektive oppfatning, 

er det her tale om en gammel eiendom med pent anlagt og opprettholdt hage i et strøk med flere 

tilsvarende eiendommer i et kulturlandskap med betydelig innslag av blant armet store løvtrær. Det 

er symptomatisk at det i reguleringsbestemmelsene for området fremgår at « eldre hageanlegg, 

markante trær og vegetasjon som knyttes til kulturlandskapsverdiene i området bør forskånes for 

inngrep». Ved siden av det estetiske element, ga trærne noe ly for vær og vind samt innsikt fra 

sjøen. 

Det er da ikke nødvendig å drøfte nærmere de øvrige kravene i § 3. Teyssere hadde ikke rett til å 

hugge ned trærne etter § 3. 

Når det gjelder naboloven § 2, kan heller ikke lagmarmsretten, i likhet med tingretten, finne at 

bestemmelsen ga Teyssere rett til å felle trærne uten etter enighet med naboen. Selv om § 2 neppe vil 

medføre stort andre resultater enn § 3, er det i § 2 gitt anvisning på en interesseavveining av de to 

berørte eiendommer som § 3 ikke gir anvisning på. Det er i rettspraksis antatt at « kravene for 

fjerning (av trær) etter naboloven § 2 normalt er strengere enn kravene etter § 3 », se dom fra 

Hålogaland lagmarmsrett 6. juli 1981. 

Teyssere var fra første stund av den oppfatning at trærne nær eiendomsgrensen måtte ned. Han 

kjente ikke innledningsvis til den tinglyste klausul på gbnr 436/43, men fikk etter en stund 

informasjon og endog en kopi av klausulen. Hans oppfatning var spesielt at trærne tok altfor mye sol 

fra hans eiendom. Dertil hindret de utsikten mot sjøen og endelig var det mye nedfall fra trærne. Han 

var også etter hvert av den oppfatning at asken dels var død, muligens som følge av lovlig 

byggevirksomhet på hans side av nabo grensen. Han mente derfor at den kunne bli farlig for hans 

eiendom og personer som oppholdt seg der. 

Lagmarmsretten finner, som tingretten, at trærne med full krone og tett løvverk, var til sjenanse 

for Teysseres eiendom. Trærne hindret solen flere timer midt på dagen på uteplassene som lå svært 

nær nabogrensen, mer utalt jo lenger fra midtsommer man var. Dette kunne imidlertid langt på vei 

blitt avhjulpet ved en skånsom beskjæring av trærne. Rimelig beskåret ville trærne beholdt sin 

funksjon for gbnr 436/43 og strøket omkring samtidig som gbnr 436/516 ville hatt akseptable 

solforhold. Stelte og noe tilpassede trær ville helt klart ikke vært til urimelig eller unødvendig skade 

eller ulempe for Teyssere og hans eiendom vurdert opp mot interessen i ha trærne stående på stedet. 

Teyssere var helt på det rene med trærnes eksistens da han valgte å flytte til eiendommen, og 

han har fra første stund blitt informert om hvor viktig det var for naboene å beholde eiendommen og 

trærne i mest mulig opprinnelig stand. 

Naboloven § 2 ga ikke Teyssere rett til å felle trærne. 

Når det til slutt gjelder naboloven § 12 kan lagmarmsretten helt ut slutte seg til tingrettens 

merknader. Teyssere kunne ikke hugge alle trærne helt ned med hjemmel i § 12, som gir rett til å 

kreve fjernet deler av trær som har kommet inn over eiendomsgrensen. Lagmarmsretten kan heller 

ikke se at Teyssere gikk frem på den måten som § 12 gir anvisning på. Selv om han, overfor 

naboene, har gitt uttrykk for, og for øvrig har vist i gjeming, at han mente at trærne burde kuttes ned, 

har han ikke tatt dette opp med naboene på en skikkelig måte i september 2007, men valgte uten 

særskilt forvarsel å kutte trærne ned. Naboene var ikke hjemme den aktuelle dagen og kom hjem 

først etter at trærne var felt. 

Det er ingen tvist om at Teyssere med vilje har felt de tre trærne ved innleid hjelp. Han hadde 

ikke rett til å felle trærne, Det foreligger dermed ansvarsgrunnlag. 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?O/lexlavg/lasiv/la-2008-13923 2.html 09.02.2010 

18


Utgangspunktet for erstatningsutmålingen finnes i skadeserstatningsloven § 4-1. Skadelidte skal 

ha dekket sitt økonomiske tap. 

Det riktige utgangspunkt blir i denne saken å vurdere hva det innen rimelige og fornuftige 

rammer vil koste å reetablere situasjonen fra tiden før felling av trærne. 

Det er i saken presentert tre ulike fagkyndige beregninger fra ca 46 000 kroner til ca 244 000 

kroner: 

Tingretten har kommet til at 80 000 kroner vil gi skadelidte en rimelig kompensasjon for det tap 

de har lidt. 

Lagmannsretten finner at beløpet vil være en rimelig kompensasjon for den oppståtte skade. Det 

vises til Borgarting lagmannsretts dom 8. november 2008 som gir anvisning på kompensasjon av 

rimelige kostnader i lignende tilfeller som her. 

Selv om det muligens vil være enklere å la svartoren vokse fra gjenværende stubbe/røtter enn å 

plante helt nye trær, vil det også i førstnevnte alternativ være nødvendig med stell for å oppnå et best 

mulig resultat. For asketreet er det umulig på kort sikt tilnærmet å reetablere et 100 år gammelt tre. 

Det må plantes et stort tre som, etter det opplyste, må hentes fra utlandet. Det er vanskelig på stedet å 

komme til med maskiner for rydding, klargjøring og selve plantingen av treet. Muligens blir det 

nødvendig med lekter med kran mv. 

Lagmannsretten har lagt vekt på at GjerdelKlausen gjentatte ganger hadde gitt uttrykk for sitt 

syn på beskjæring av trærne, og at de ved en anledning endog hadde stanset Teyssere i et forsøk på 

felling av asketreet. Uten hensyn til denne klart uttalte holdning fra de nærmeste naboene, valgte 

Teyssere allikevel å hugge trærne ned. Det er således en sterkt kritikkverdig handling, hvor også 

prevensjonshensyn og rimelighetsbetraktninger tilsier at skadelidte gjennom erstatningsutmålingen 

blir anstendig kompensert. 

Alt i alt vil tingrettens skjønnsmessig fastsatte beløp danne et rimelig utgangspunkt for det 

arbeid som må gjøres på eiendommen til GjerdelKlausen. Det vises for øvrig til tingrettens 

merknader. 

Anken har ikke ført frem. GjerdelKlausen har vunnet saken. Etter tvisteloven § 20-2(1) har de 

krav på full erstatning for sine sakskostnader. Lagmannsretten finner ikke at unntaksreglene i § 20-2 

kommer til anvendelse. 

Omkostningsspørsmålet for tingretten er avgjort etter tvistemålslovens regler. Også 

lagmannsretten skal vurdere tingrettens avgjørelse om saksomkostningene etter tvistemålslovens 

regler. Spørsmålet er om Teyssere i tingretten tapte saken fullstendig, jf. tvistemålsloven § 172 første 

ledd eller om saken ble dels vunnet og dels tapt, jf. § 174. GjerdelKlausen har fra stevningen og frem 

til påstanden ved avslutningen av hovedforhandlingen i tingretten lagt ned påstand om erstatning 

fastsatt etter rettens skjønn. I stevningen er det inntatt en øvre begrensning på 184 375 kroner, som 

refererer seg til en innhentet sakkyndig tapsberegning. I et senere prosesskrift økes det øvre taket til 

224062 kroner. Under hovedforhandlingen i tingretten reduseres den øvre grensen til samme beløp 

som i stevningen. Når GjerdelKlausen hele tiden har lagt ned krav om erstatning fastsatt etter rettens 

skjønn, finner lagmannsretten at mellomliggende heving av maksimumsbeløpet ikke medfører at 

saken anses dels vunnet og dels tapt. Teyssere tapte saken i tingretten fullstendig, jf. tvistemålsloven 

§ 172. Lagmannsretten kommer derfor til samme resultat som tingretten, slik at anken også på dette 

punkt blir å forkaste. 

Advokat Jensen har lagt frem omkostningsoppgave for lagmannsretten med til sammen 52 835 

kroner, hvorav salær for lagmannsretten utgjør 45 825 kroner, begge beløp eksklusive 

merverdiavgift. Salæroppgaven er presentert for ankende part i rettsmøtet, og det fi:emkom ikke 

innsigelser. Lagmannsretten finner omkostningsoppgaven rimelig og legger den til grunn. Samlet 

omkostningskrav for lagmannsretten inkludert merverdiavgift utgjør derfor 66 044 kroner. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 


http://websir.Jovdata.no/cgi -lex/wiftmrens?O/lex/avg/lasiv /Ia-2008-13 923 2.html 09.02.2010 

19

LB-2000-2889 NCIT: 4:03 Side 1 av 6 

LB-2000-2889 

INSTANS: 

DATO: 

Borgarting lagmannsrett - Dom. 

2001-09-24 

DOKNRlPUBLISERT: LB-2000-2889 

STIKKORD: Naboforhold. Krav om fjerning av et tre. Grannelova § 3 og § 2. 

SAMMENDRAG: Krav om fjeming av et almetre i et bakgardsrom sentralt i Oslo ble ikke tatt 

til folge. Lagmannsretten fant det « nemnande om a gjere » for treets eier a 

beholde treet. Et krav om felling etter nabolovens § 3 kunne dermed ikke 

fore frem. Talegrensen etter naboloven § 2 var heller ikke overskredet. 

SAKSGANG: Oslo byrett Nr. 00-278 Al45 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-2889 

Al02. 

PARTER: 

Ankende part: Lorentzen Eiendom AS (Prosessfullmektig: Advokat Stig 

Hvinden vi advokat Jacob Solheim). Motpart: Sameiet Observatoriegate 21 

(prosessfullmektig: Advokat Johan Peter Griiner vi adv.fullm. Gro Forsdal 

Helvik). 

FORFATTER: Lagdommer Magne Spilde, formann. Lagdommer Sverre Mitsem. 

Sorenskriver Ola P. Svor. 

Saken gjelder et krav fra Lorentzen Eiendom AS - eier av Huitfeldtsgate 28, gnr. 209 bnr. 114 i 

Oslo - om felling av et almetre etter nabolovens § 3, subsidirert § 2. Treet star pa eiendommen til 

Sameiet Observatoriegate 21 - gnr. 209 bnr. 256 - men helt inntil grensen mellom eiendommene og 

bare ca 2,20 meter fra begge bygningene, millt fra treets ytterkant. Treet anslas til a vrere ca 25 meter 

hoyt, med en krone som strekker seg fra ca 8-10 meter over bakkenivaet. Treet antas a vrere ca 80 ar 

gammelt. 

De to bygningene er fire-etasjers bygarder i pusset tegl. Sameiets gard er oppf0rt i 1894, og den 

andre garden er antagelig ogsa bygget i 1890-arene. I Huitfeldtsgate 28 utleies atte leiligheter og to 

forretningslokaler. Sameiet Observatoriegate 21 bestar av 16 seksjoner, hvorav atte i bakgarden 

(Observatoriegate 21 B). Bygningene deler et relativt trangt bakgardsrom, adskilt med et 

nettinggjerde i eiendomsgrensen. Pa Lorentzens side av grensen er det asfaIt, pa Sameiets side i det 

vesentlige heller og gress. Det er ikke andre trrer i bakgarden enn det omtvistede aImetreet, men i 

nabolaget er det en rekke trrer, herunder et ganske stort kastanjetre mot S0fost, i bakgarden til 

naboeeiendommen Observatoriegate 23. 

Saken ble innbragt for Oslo byrett ved stevning av 11. januar 2000. Byretten avsa 22. juni 2000 

dom med slik domsslutning: 

I. Sameiet Observatoriegt 21 frifinnes. 

2. Lorentzen Eiendom AS d0fllflles til a betale kroner 36.000 - trettisekstusen - i 

saksornkostninger til Sameiet Observatoriegt 21 innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av 

dommen. 

Lorentzen Eiendom AS har i rett tid paanket byrettens dom. Ankeforhandlingen fant sted i Oslo 

tinghus 3.-5. september 2001. For ankende part motte daglig leder og styremedlem Christian 

Lorentzen med prosessfullmektigen. For ankemotparten motte styreleder Richard A. Henriksen med 

prosessfullmektigen. Lorentzen og Henriksen avga partsforklaring. I tillegg ble det avhort ti vitner. 

Det ble foretatt befaring av eiendommene og slik dokumentasjon som fremgar av rettsboken. 

Sakens sarnrnenheng fremgar av byrettens dom og fremstillingen i det folgende. Etter 

hovedforhandlingen i byretten har Sameiet Observatoriegate 21 latt foreta en fagmessig beskjrering 

avalmetreet. Slik treet na fremstar, fordeler trekronen seg med ca halvparten over hver av 

eiendommene. Ingen del av treet er i JYsisk kontakt med bygningene, og kronen ligger heller ikke 


http://websir.lovdata.no/cgi-leX/wiftmrens?0/lex/avg/lbsiv/lb-2000-002889a.html 09.02.2010 

22

.LB-2000-2889 NCIT: 4:03 Side 4 av 6 

Nabolovens § 3 inviterer saledes ikke til noen interesseavveining mellom treeierens og naboens 

interesser, slik Lorentzen har anf0rt. Hvis det fmst er « nemnande om a gjera » a beholde treet, kan 

ikke et krav om felling fme frem under henvisning til at naboen piifmes mer tungtveiende skader 

eller ulemper. Men pa den annen side skal kravet fme frem hvis treet piif0rer naboen skade eller 

srerlig ulempe og interessene til treets eier ikke er nevneverdige. 

Lagmannsretten legger til at lovforarbeidene ogsa gir umrykk for denne lovforstaelsen, men ikke 

helt entydig, idet det i 0t.prp.nr.24 (1960-1961), side 25, nederst i annen spalte, heter at ulempen for 

naboen « skal ... vegast mot eigarens interesse i aha treet staende ». Mons Nygard karakteriserer 

denne passusen som « ein penneglepp »,jf. Lov og Rett 1964 side 107, note 9. Bestemmelsens 

ordlyd er under enhver omstendighet ikke til a misforsta. og § 3 er myntet oa « dei mange 

endefrarnme tilfelle og er oppbygd siiIeis at avgjerdsla skal kunne takast etter reint utvendige eller 

formelle kjennemerke », jf. side 24, spaIte I i proposisjonen, med henvisningen til Radsegn 2 fra 

SiviIIovbokutvalget. 

Til spmsmiiIet om det for Sameiet er « nemnande om a gjere » a beholde treet, bemerkes 

innIedningsvis at vurderingen skal skje etter objektive kriterier. Dette betyr imidlertid ikke at det skal 

sees bort fra ideelle og affeksjonsmessige interesser, herunder de estetiske, men rent personlige 

vurderinger skal ikke tiIIegges vekt. 

Idette tilfellet har Sameiet srerlig vist til at sameieme setter pris pa treet - fordi det er vakkert, 

fordi det renser luften og trekker til seg fugleliv, og fordi det skjermer mot innsyn i en trang bakgiird. 

Det er videre vist til at interessen i a beholde et garnmelt tre star srerlig sterkt i et sentrumsstr0k, der 

trrer er et knapphetsgode. 

Sameiets syn pa betydningen av slik vegetasjon i Oslo sentrum kan ikke oppfattes som en 

srerinteresse. Man ma tvert imot kunne ga ut fra at det er et syn som har bred tilslutning. Dette 

underst0ttes for 0Vfig ogsa av et bystyrevedtak av 15. desember 1993 om Gr011tplan for Oslo. 

Det f0lger for 0Vfig av formuleringen i § 3 at det ikke skaI mye til f0r eierens interesse av a 

beholde treet ma sla igjennom. og lagmannsretten finner det utvilsomt at de hensynene Sameiet har 

vist til er « nevneverdige » i lovens forstand. 

Kravet fra Lorentzen kan etter dette ikke fme frem etter nabolovens § 3 f0rste ledd. 

Niir et krav etter § 3 ikke fmer frem, kan det aIlikevel vrere grunniag for a kreve retting av 

tilstanden etter nabolovens § 2, jf. § 10. Dette fremgiir for 0Vrig ogsa av henvisningen til § 2 i § 3 

tredje ledd. 

Etter § 2 kan det skje en avveining mellom partenes interesser. Sameiet har vist til at det i 

BrrekhuslHrerem: Norsk Tingsrett (1964), side 122 (petitavsnittet), gis uttrykk for at det « [nesten er] 

utenkelig at en interesseavveining som efter § 3 faller ut til fordel for eieren, skulle falle ut til fordel 

for naboen etter § 2 ». Lagmannsretten er uenig idette, og viser til det som ovenfor er sagt om at § 3 

ikke legger opp til noen interesseavveining overhodet. 

Til spmsmiiIet om treet st0ter an mot nabolovens § 2 bemerkes: 

Etter denne bestemmelen ma ingen « ha ... noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller 

ulempe pa granneeigedom » (uth. av retten). Det er tilstrekkelig at ett av lovens aIternativer er 

oppfylt. 

Idette tilfellet er det kIart at alternativet « uturvande» (Ull0dig) ikke kan f0re frem, idet Sameiet 

har en saklig interesse i a beholde treet, jf. df0ftelsen ovenfor. Men ogsa skader eller ulemper som 

kan elimineres ved at Sameiet foretar rimelige tiltak, som a beskjrere treet niir dette er fagmessig 

forsvarlig, ma karakteriseres som Ull0dige. En beskjrering, slik den ble foretatt i november 2000, 

fmer til at det ikke er noen fysisk kontakt mellom treets grener og bygningen. Slikt ettersyn sikrer for 

0Vfig ogsa mot at treet, som i dag er friskt, kan utvikIe seg til a bli til en fare for omgivelsene, ved at 

treet velter eller grener brekker. Sameiet har gitt uttrykk for at det vil iverksette et slikt iirlig ettersyn 

og eventuell beskjrering av treet. Den videre vurdering av hvorvidt Lorentzens krav om felling av 

treet kan forankres i nabolovens § 2 skjer med bakgrunn i at Sameiet s0rger for slik fagmessig 

beskjrering. 


http://websir.lovdata.no/cgi-lexiwiftmrens?0/lexlavgllbsiv/lb-2000-002889a.htrnl 09.02.2010 

23

LB-1997-406 NCIT: 2:01 Side 1 av 4 

LB-1997 -406 

INSTANS: 

DATO: 

Borgarting lagmannsrett - Dom. 

1997-10-02 

DOKNRlPUBLISERT: LB-1997-406 

STIKKORD: Naborett. Grannelova § 2, § 3 og § 10 

SAMMENDRAG: A fikk ikke medhold i sitt krav om at naboen B skulle fjeme eller beskjrere 

et bjerketre pa ca 12-13 m som sto ca 3,5-3,75 m fra nabogrensen. 

Lagmannsretten fant at treet ikke var til "skade eller serleg ulempe" for A, 

mens det for B var "nemnande om a gjera" at treet ble srnende. 

SAKSGANG: Oslo byrett Nr. 95-06958 Al76 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-406 

Al02. 

PARTER: 

Ankende part: Bjarg og Mikael Grathe (Prosessfullmektig: Advokat Jan 

Arne Isaksen). Motpart: Donata og Adam Kubak (prosessfullmektig: 

Advokat Jam Kristensen). 

FORFATTER: 

1. Lagdommer Gunnar Vefling, formann 2. Kst lagdommer Bente B 

Roshauw 3. Byrettsdommer Ragnar Auglend. 

Saken gjelder krav om fjeming eller beskjrering av bjerketre pa naboeiendom. Bjarg og Mikael 

Gr0the er eiere av boligeiendommen Kaptein Oppegaardsvei 46 i Oslo. Donata og Adam Kubak er 

eiere av naboeiendommen Oberst Rhodesvei 54. Eiendommene har felles grense. Kubaks eiendom 

ligger vest for Gr0thes eiendom. Eiendommene er bebygget med eneboliger. 

Bjerketreet som kreves fjemet star nordast pa Kubaks eiendom. I forbindelse med at familien 

Kubak bygget pa huset sitt i 1994 ble ca tredjeparten av treets ratter kappet avo Treets avstand fra 

felles grense er mindre enn tredjeparten av treh0yden. 

Bjarg og Mikael Gr0the reiste ved stevning 18 september 1995 sak mot Donata og Adam Kubak 

for Oslo byrett med krav om at bjerketreet skulle fjemes. Donata og Adam Kubak tok til gjenmrele 

og bestred kravet. 

Oslo byrett avsa 1 november 1996 dom med slik domsslutning: 

1. Donata og Adam Kubak frifinnes. 

2. Bjarg og Michael Grathe skal innen 2 -to- uker fra denne doms forkynnelse erstatte Donata og 

Adam Kubaks omkostninger med kr 21600,- kronertyveentusensekshundre-. 

Bjarg og Mikael Grathe har i rett tid paanket dommen tillagmannsretten. Donata og Adam 

Kubak bar tatt til gjenmrele mot anken. 

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 23 september 1997. De ankende parter, Bjarg og 

Mikael Gr0the, og ankemotpartene, Donata og Adam Kubak, matte. Bjarg Grathe og Adam Kubak 

avga forklaring. Det ble ikke avh0rt vitner. Det fremgar av rettsboken hva som ble dokumentert. 

Lagmannsretten var pa befaring pa eiendommene sammen med partene og deres prosessfullmektiger. 

De ankende parter, Bjarg og Mikael Gr0the, nedla for lagmannsretten slik endelig pastand: 

Prinsipalt: 

1. Donata og Adam Kubak dommes til innen 4 -fire- maneder fra dommens forkynnelse a fjeme et 

bjarketre som star nord/lOst pa eiendommen til Oberst Rodes vei 54 mot Kaptein Oppegaardsvei 

46. 

Subsidirert: 

1. Donata og Adam Kubak d0fnmes til innen 4 -fire- maneder a beskjrere et bjorketre som star 


http://websir.lovdata.no/cgi -lexlwiftrnrens?O/lexlavg/lbsiv /lb-1997 -000406d.html 15.02.2010 

24

LB-1997-406 NCIT: 2:01 Side 3 av 4 

Bjerketreet er allerede beskåret flere ganger for å prøve å imøtekomme naboens ønsker. 

Ytterligere beskjæring vil ødelegge det estetiske inntrykket treet gir. 

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og bemerker: 

Det bjerketre tvisten dreier seg om står ca 3,5 - 3,75 meter fra nabogrensen. Høyden er oppgitt 

til ca 12,5 - 13 meter. Det vokser i et villaområde der vegetasjonen for det meste består av plener, 

blomster, prydbusker og mindre prydtrær, men der det også vokser noen større trær. 

Ankende parts krav om fjerning er primært bygget på granneloven § 3. Lagmannsretten må da 

vurdere om treet "er til skade eller særleg ulempe" for naboen, og om det er "nernnande om å gjera 

for eigaren" at treet blir stående. 

Lagmannsretten finner det utvilsomt at bjerketreet representerer en viss ulempe for de ankende 

parter. Lagmannsretten antar likevel ikke at disse ulemper er aven slik størrelsesorden at de fyller 

lovens vilkår som grunnlag for fjerning. 

Av skader og ulemper som ankende parter påberoper seg er det særlig skyggevirkningen av 

bjerketreet som er trukket frem. Lagmannsretten legger til grunn at skyggen gjør seg gjeldende på 

uteplassen utenfor kjøkkenet om sommeren i alle fall fra ca kl 17.30 og beveger seg gradvis over til 

den andre uteplassen, slik at denne blir liggende i slagskygge fra ca kl 19.00. Bjerketreet gir likevel 

ikke skygge samtidig på begge uteplassene annet enn en kort periode om ettermiddagen. Det er på 

det rene at også andre trær på og ved eiendommen gir noe skygge på uteplassene. Dette kan ikke 

tillegges betydning for kravet om fjerning av bjerketreet. Skyggevirkningen av bjerketreet kan etter 

rettens syn ikke karakteriseres som en særlig ulempe etter lovens § 3. Det må her legges vekt på hva 

som kan ventes i et villastrøk og det må legges til grunn at det på soldager ikke vil være vanskelig å 

finne solsteder å oppholde seg på, idet skyggen tross alt bare dekker en liten del av tomten. 

Slik bjerketreet er plassert, vil ulempen med nedfall av rakler og løv være av beskjedent omfang. 

Eierne av treet har også sagt seg villig til å bistå ved rydding av slikt nedfall. Faren for skade ved at 

treet velter er det ikke ført bevis for. Lagmannsretten antar at denne faren er liten. 

For så vidt gjelder spørsmålet om det i det foreliggende tilfelle er "nernnande om å gjere for 

eigaren" at treet blir stående, er det på det rene at vurderingen her må være objektiv, jf Ot.prp.nr. 24 

for 1960-61 29 og Sivillovbokutvalets rådsegn nr 2 26. Det hindrer imidlertid ikke at også 

affeksjonsmessige og mer ideelle verdier teller med. Lagmannsretten legger til grunn at bjerketreet, 

slik det står, er et betydelig pluss for tomten. Det er et friskt og vakkert tre som fra eiernes hage og 

omgivelsene forøvrig har betydelig trivselsskapende virkning året rundt. Det er få slike vakre og 

store trær igjen i området. Det legges ved avgjørelsen liten vekt på treets dreneringsfunksjon, idet 

dette er lite opplyst i saken. Ved en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at det betyr så 

mye for eierne at treet blir stående at vilkåret i § 3 er oppfylt. Det fremgår av lagmannsrettens 

bemerkninger ovenfor at en slik løsning ikke kan anses urimelig for naboene. 

De påberopte dommer i saken har begrenset betydning. I slike saker må avgjørelsen være 

konkret basert på forholdene i det enkelte tilfelle. 

Det er i saken subsidiært krevd beskjæring av treet i medhold av naboloven § 10. Vilkår for 

retting etter bestemmelsen er at tilstanden "strider mot nokor føresegn i § 2, § 3, § 4, § 5". Som det 

fremgår av drøftelsen ovenfor, har ikke lagmannsretten kommet til at vilkårene for å fjerne treet i 

medhold av lovens § 2 eller § 3 er til stede. Ankende parter har da ikke krav på å få treet beskåret. 

Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at det er treets høyde og form som gjør det vakkert for 

eierne og omgivelsene. Det antas at ytterligere beskjæring vil skade det estetiske inntrykket. 

Anken har ikke ført frem. Bjørg og Mikael Grøthe pålegges å erstatte motpartens 

saksomkosninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven § 180 første ledd. Advokat 

Jørn Kristensen har inngitt omkostningsoppgave, hvor salærkravet for lagmannsretten er oppgitt til 

kr 22.000. Lagmannsretten tar kravet til følge og fastsetter omkostningene til kr 22.000 for 

lagmannsretten. 


Domsslutning: 


http://websir.lovdata.nolcgi -lexlwiftmrens?O/lexlavg/lbsiv /lb-1997 -000406d.html 15.02.2010 

25

TOSLO-2001-4512 

INSTANS: Oslo tingrett - Dom. 

DATO: 2002-08-29 

DOKNR/PUBLIS 

TOSLO-2001-4512 

ERT: 

STIKKORD: Tvist om fjerning av furutre og hekk. Naboloven § 2 og § 3. 

SAMMENDRAG: Saksøkerne har krevet at naboene fjerner et furutre og beskjærer en tujahekk, 

slik at de får bedre utsikt fra sitt kjøkkenvindu. Retten kom til at vilkårene for å 

kreve dette ikke er oppfylt. Det ble ikke funnet bevist at partene hadde avtalt 

fjerning/ beskjæring, og nabolovens § 2 eller § 3 ble heller ikke funnet 

anvendelige. Det ble lagt vekt på at naboene har god grunn til å beholde hekken 

og treet, mens saksøkerne på sin side må finne seg i den ulempen det er å få 

redusert sin utsikt noe. Retten tilla det også vekt at saksøkerne har flott utsikt 

fra sin veranda og delvis fra sin stue. 

Henvisninger: lov-1961-06-16-15-§2 (Grannelov § 2), lov-1961-06-16-15-§3 (Grannelov § 3). 

SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO-2001-4512 A/50 - Borgarting lagmannsrett LB-2002- 

3394 A/01. 

PARTER: Saksøker: Eva Malkenes og Øyvind Rustad (Prosessfullmektig: Advokat Tom 

H. Glosimot). Saksøkt: Nina og Roar Thoresen (Prosessfullmektig: 

Advokatfullmektig Stig Halvor Langmoen). 

FORFATTER: Tingrettsdommer Knut Kleppestø. 

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§172 (Tvml § 172), lov-1915-08-13-6-§176 (Tvml § 176), lov-1961-06-16- 

15-§10 (Grannelov § 10), lov-1976-12-17-100-§3 (Forsinkelsesrentelov § 3) 

Saksøkerne krever dom for beskjæring av hekk og fjerning av furutre i nabogrensen i 

villastrøk. Prinsipalt anføres at dette er iht. avtale mellom naboene, subsidiært er nabolovens § 3 og 

§ 2 hjemler kravet. De saksøkte avviser at noen avtale er inngått, og anfører at naboloven ikke 

hjemler beskjæring av hekken ut over det de er villige til, og heller ikke felling av furua. 

Nærmere om sakens bakgrunn 

Nina og Roar Thoresen flyttet i 1994 inn i en enebolig i Olleveien 20 i Oslo. Til boligen hører en 

hage som hovedsakelig er orientert i fallende retning mot vest, med en uteplass på utsiden av huset 

på denne siden og en annen uteplass nedenfor denne. Sommeren 1997 foretok de en betydelig 

omlegging av hagen ved hjelp av landskapsarkitekt og anleggsgartner. Arbeidene innebar bl.a 

oppsetting av en tujahekk i grenselinjen mot naboen i Olleveien 22B, en rekkehusleilighet i 2 etasjer 

som ligger noe høyere i terrenget enn Olleveien 20. Eva Malkenes og Øyvind Rustad hadde overtatt 

nr. 22B samme sommer, og da de i begynnelsen av oktober 1997 oppdaget at man var i ferd med å 

sette opp en tujahekk som nevnt tok de dette opp med Thoresens. På dette tidspunkt var det gravet 

hull til hekkplantene, som var ca 2 m lange og lå ved siden av hullene med sikte på å bli plantet. 

Thoresens inviterte naboen hjem til seg om kvelden 9.10.97 for å diskutere saken. Det er enighet 

mellom partene om at Thoresen lovet ikke å plante tujahekkplanter som planlagt nedenfor den 

beskårede furu som i forlengelsen av rekken med tujahekk står utenfor Malkenes/Rustad sitt 

kjøkkenvidu, som er orientert mot nord. 

For øvrig er det sterk uenighet mellom partene om hvorvidt man inngikk noen avtale denne 

kvelden. Malkenes/Rustad hevder at de ble enige med Thoresens om at tujahekken ikke skulle 


overstige hodehøyde, spesifisert til ca 2m, og at furutreet skulle felles når tujaene hadde nådd denne 

høyden. Videre hevdes det at partene ble enige om at tuja-buskene skulle beskjæres slik at de aldri 

oversteg hodeøyde, og at hvis ikke Thoresens sørget for beskjæringen kunne Malkenes/Rustad gjøre 

det selv. 

Thoresens anfører at de ga uttrykk for forståelse overfor Malkenes/Rustad om at hekken og 

furutreet skulle beskjæres slik at det ble tatt hensyn til deres behov for utsikt og lys. Men det ble 

ifølge Thoresens ikke inngått noen juridisk bindende avtale i den forbindelse. 

I tiden etter at tujabuskene ble satt opp ble det fra tid til annen foretatt beskjæring, men høsten 2000 

mente Malkenes/Rustad at hekken var vokst altfor høy, og at furutreet pga. beskjæring i toppen 

hadde vokst for mye sidelengs. Dette medførte at utsikten fra deres kjøkkenvindu mot nord, med 

utsikt mot nordvest, ble hindret. De skrev på denne bakgrunn et brev datert 7.11.00 som ble lagt i 

Thoresens postkasse. Brevet gjengis: 

« Vi viser til tidligere samtaler vedr. beplantning som sjenerer vår utsikt. 

Vi ber om at dere feller furua utenfor kjøkkenvinduet vårt, slik dere sa før plantning av buskene 

i grenseskillet. Treet ødelegger fortsatt utsikten. 

Vi minner også om at vi avtalte at buskene, som ble plantet i grenseskillet, skulle holdes i 

hodehøyde, fortrinnsvis av dere. Siden dere ikke føler opp denne avtalen, beskjærer vi den selv 

(dette til orientering). » 

Dette brevet ble besvart av Nina Thoresen i brev av 11.11.00, som gjengis: 

« Jeg viser til mottatt brev den 10/11 d.å. 

Jeg beklager at vi ikke har fulgt opp beskjæring av Tuja-hekken i grenseskillet. Det er ikke vår 

mening å bryte en avtale, men hekken har vokst oss « over hodet » før vi altså har fått beskåret 

den. Den skal selvfølgelig kuttes til riktig høyde snarest. 

Roar er for tiden i USA og kommer hjem på mandag førstkommende. Jeg foreslår derfor at vi 

snarest etter at Roar er kommet hjem avtaler å møtes. Da kan vi endelig få avklart hvem som 

skal beskjære hekken til hvilken tid på året. (Vi kan ikke hele tiden følge med på om hekken er 

i riktig høyde for dere). 

I utgangspunktet er det vi som skal beskjære hekken da det er « våre trær », dvs. vi som har 

betalt dem. 

Hvorvidt furua skal felles eller ikke vil vi måtte komme tilbake til når vi treffes. » 

Da Roar Thoresen kom hjem fra USA skrev han på vegne av seg og Nina et nytt brev til 

Malkenes/Rustad. Det ble der gjort rede for det syn som er gjengitt ovenfor mht. beskjæring av tuja 

og evt. felling av furu. 

Deretter ble det ytterligere korrespondanse mellom partene, før de begge kontaktet advokat. Partene 

ble ikke enige, og Malkenes/Rustad tok den 8.5.2001 v/ advokat Tom H. Glosimot ut stevning mot 

Thoresens, med påstand om fastsettelsesdom mht. at avtale var inngått slik som beskrevet ovenfor. 

Subsidiært ble det med hjemmel i nabolovens § 2, evt. § 3 nedlagt påstand om at tujaen skulle 

beskjæres og furua felles straks. 

Thoresens innga tilsvar den 15.6.2001 v/ advokat Kristine Schei v/ advokatfullmektig Stig Halvor 

Langmoen, og nedla påstand om frifinnelse. 

Etter at partene ble enige om å forsøke å løse saken ved bruk av rettsmekling, ble rettsmeklingsmøte 

holdt 23.11.01 i Olleveien 22B. Forlik kom ikke i stand, og saken ble deretter overlatt til en annen 

dommer, og hovedforhandling berammet 20. og 21. august 2002. 

Her møtte partene med sine prosessfullmektiger. Retten, partene og prosessfullmektigene foretok 

åstedsbefaring på partenes eiendommer i forbindelse med hovedforhandlingen. Foruten 

tilleggsforklaringer fra partene avga 2 vitner forklaring under befaringen, landskapsarkitekten og 

anleggsgartneren som hadde og har oppdrag for Thoresens med omlegging og vedlikehold av deres 


hage. 

Påstander og anførsler 

Eva Malkenes og Øyvind Rustad har nedlagt slik korrigert påstand: 

Prinsipalt: 

1. Eva Malkenes og Øyvind Rustad på den ene side og Nina og Roar Thoresen på den annen, 

inngikk 09.10.1997 muntlig avtale med følgende innhold: 

- I grenseskillet mellom Malkenes/Rustads eiendom og Thoresens eiendom skal det kun 

plantes busker/Tujiaer fra Malkenes/Rustads kjøkkenvindu og bakover (sett fra 

Malkenes/Rustads kjøkkenvindu. 

- Furuen utenfor Malkenes/Rustads kjøkkenvindu skal felles når Tujia-buskene har vokst til 

den avtalte høyde. 

- Tujia-buskene skal beskjæres slik at de aldri overstiger hodehøyde. 

- Thoresens besørger beskjæringen av buskene, men også Malkenes/Rustad kan beskjære 

buskene dersom dette ikke utføres av Thoresens iht. avtalen. 

2. Nina og Roar Thoresen plikter å beskjære eller besørge beskjæring av Tujia-buskene, fjerning 

av Tujia plantet høsten 2000 og felling av furua foran Eva Malkenes' og Øyvind Rustads 

kjøkkenvindu i henhold til avtalen i påstandens punkt 1 straks. 

Subsidiært: 

Nina og Roar Thoresen plikter straks å besørge beskjæring av Tujia-buskene og felling av 

furuen foran Eva Malkenes og Øyvind Rustads kjøkkenvindu i medhold av naboloven § 10 jf. 

naboloven § 2 og/eller § 3 samt å holde Tujia-buskene og andre vekster ved grensen eller andre 

vekster som senere plantes ved grensen mot Olleveien 22 A i en høyde som ikke overstiger 2 

meter noe sted. 

For begge tilfeller: 

Nina og Roar Thoresen dømmes in solidum til å betale Eva Malkenes og Øyvind Rustad sakens 

omkostninger med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum 

fra forfall til betaling skjer. 

Det er i det vesentlige anført: 

Til faktum: 

Vitnene, landskapsarkitekten og anleggsgartneren, bekreftet at Thoresens ønske om avskjerming 

kunne løses på annen måte enn å beholde furua, for eksempel ved å plante andre busker lenger inn 

på egen eiendom. En beskåret furu slik som står i nabogrensen er uvanlig i strøket. Det ble også 

bekreftet at Thoresens ikke har avtale med anleggsgartner om beskjæring av tujahekken og furua, 

bare om alminnelig hagevedlikehold. 

Mht. om hva som ble avtalt 9.10.97 må Rustads forklaring legges til grunn, han noterte seg straks 

etterpå hva de var blitt enige om. Avtalen gikk ut på at tujabuskene skulle holde hodehøyde, noe 

Nina Thoresen innrømmet ble nevnt den 9.10. Hennes brev av 11.11.00 til saksøkerne må sees i lys 

av dette. 

Befaringen viste at tujaene, når de er over 2 m, og furutreet har stor betydning for lysforholdene i 

saksøkernes kjøkken. Furua har liten betydning for muligheten for innsyn til Thoresens hus og 

eiendom. 

Rettslig: 

Prinsipalt anføres at det ble inngått en muntlig avtale den 9.10.97. Det vises til Rustads forklaring. 

Nina Thoresens brev av 11.11.00 viser at beskjæring av Thoresens ble ansett som en forpliktelse. 

Brevet ble skrevet da hun var jus-student. 

Avtalens innhold: « over hodet » i Nina Thoresens brev må bl.a bety at hodehøyde på tujabuskene 


var avtalt. Dette må bety ca 1,80m, men dette avrundes oppover til 2m. Brevets formulering « riktig 

høyde » betyr erkjennelse av plikt til beskjæring hvis hekken overstiger denne høyden. 

Innhold mht. furua: Denne er viktigst for saksøker mht. begrenset utsikt, og det må derfor være en 

naturlig forståelse av avtalen at denne skulle felles når tujaen hadde vokst til hodehøyde. 

Ad. nabolovens § 3 

Vilkåret om avstand til nabogrense er oppfylt. 

« Nemnande om å gjere »: det viktigste for Thoresens er å sikre mot innsyn. Det må kreves en 

kvalifisert interesse for at lovens krav skal være oppfylt, jf. lagmannsrettsdom i RG-1981-188 - det 

er der lagt vekt på at hvis innsyn kan ivaretas på annen måte, er dette hensynet ikke avgjørende i 

forhold til § 3. Furua er i dette tilfellet lite pen pga. beskjæringen, særlig sett fra saksøkernes 

eiendom. Andre alternativer er skjermvegg, andre trær/busker lenger inn på Thoresens eiendom, 

eller enveisglass i stuevinduene deres. 

Det vises til lagmannsrettsdom i utdraget s. 24 flg. 

Av RG-1991-586 framgår at personlige hensyn/ønsker hos treeier ikke kan tillegges vekt, det må 

foretas en objektiv vurdering. 

« Særleg ulempe »: Malkenes/Rustads hus har bare kjøkkenvinduet på nordveggen i 1. etasje, og 

kjøkkenet er mye brukt av familien. Utsikten mot bl.a. Holmenkollen er nå blokkert pga. furutreet, 

samt tujaen når den er over 2 m. Thoresen har latt furua vokse slik at sideveis vekst har økt i forhold 

til da de overtok huset i 1994. Det må også legges vekt på at furua og tujaen er vintergrønne. 

Det vises til RG-1979-340 (Gulating). 

Hinder mot utsyn og manglende lys i saksøkerens kjøkken er « særleg ulempe » etter § 3. 

Malkenes har derfor krav på retting etter nabolovens § 10. 

Ad. nabolovens § 2: 

Det vises til Norsk Lovkommentar i juridisk utdrag vedr. forholdet § 2 / § 3, og om fortolkingen av 

§ 2. Det var ikke « venteleg » at det skulle plantes tujabusker som ikke skulle beskjæres. Furua var i 

1997 beskåret slik at utsikten fra nr. 22A ikke ble hindret. 

Utsiktshindring er ulempe i nabolovens forstand, også fordi furua er stygg sett fra saksøkernes 

eiendom. 

Retting kan derfor kreves etter § 10 - ingen av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Det 

kreves fjerning av furua, og beskjæring av tujabuskene slik at maksimum høyde utgjør 2m. 

Nina og Roar Thoresen har nedlagt slik påstand: 

1. Nina og Roar Thoresen frifinnes. 

2. Eva Malkenes og Øyvind Rustad dømmes in solidum til å betale Nina og Roar Thoresen sakens 

omkostninger med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 

første ledd første punktum, for tiden 12 prosent årlig rente, fra 2 uker etter forkynnelse til 

betaling skjer. 

Det er i det vesentlige anført: 

Det saken gjelder er om saksøkerne skal gis rett til uhindret innsyn til Thoresens hage og stue. 

Ad evt. avtale: 

Saksøkerne har bevisbyrden for at avtale er inngått. Det eksisterer ikke noe skriftlig. Nina 

Thoresens brev må sees i lys av det hun forklarte: Hun hadde dårlig samvittighet fordi tujahekken 

ikke var beskåret på lenge, hun ble bekymret fordi Malkenes/Rustad skrev at de ville foreta 

beskjæring selv, og følte derfor at hun hadde dårlig tid. Brevet av 15.11.00, undertegnet av Roar 

Thoresen, er uttrykk for deres felles syn. 


Det er tydelig at partene hadde forskjellige ønsker da de møttes 9.10.97, og har derfor svært 

forskjellige versjoner av hva som skjedde. 

Det som skjedde i ettertid: Tujahekken ble aldri klippet i hodehøyde, gartneren fikk heller ingen slik 

beskjed. Det står ikke til troende at Thoresen hadde gitt saksøkerne rett til å beskjære tujahekken: 

Plantene var ca 2m da de ble plantet, og først 2 år senere reagerte Malkenes/Rustad på at hekken var 

blitt for høy. Selv den beskjæringen Rustad da foretok av 2 tujaplanter var ikke ned til hodehøyde. 

Thoresen reagerte straks på at Rustad hadde beskåret tujaene selv, dette bekrefter hans forståelse at 

noen avtale ikke var inngått. 

Den påståtte avtalen stemmer heeller ikke med faktum: Tujaene var 2m da de ble plantet, og skulle 

iht. den påsåtte avtalen beskjæres når de hadde vokst videre, dette er uforenlig med at hodehøyde 

var avtalt. En avtale som påstått ville ikke dekket Thoresens behov, og ville vært ensidig forliktende 

for dem. Den ville videre vært uklar slik den er beskrevet. Det har formodningen mot seg at 

Thoresens ville avtale seg bort fra nabolovens regler. Furua var og er særlig viktig for dem. 

Konklusjon: Thoresens ga uttrykk for en intensjon overfor Malkenes/Rustad om å foreta beskjæring 

av hensyn til dem, men noen forpliktende avtale ble ikke inngått. 


Vilkårene i § 3 er kumulative, jf. henvisninger til juridisk utdrag. 

« Nemnande om å gjera »: Det kreves ikke kvalifisert interesse for treeieren, jf. Brækhus/Hærem og 

Nygard i utdraget. 

Eks. fra rettspraksis på hva som er relevante hensyn, jf. dommer i utdraget: 

- Skjerming mot innsyn eller mot dominerende bygg, og å gjøre hagen mer privat og lukket. 

- Det er nedlagt mye arbeid i hagen 

- Også ideelle og affeksjonsmessige verdier teller 

- Trivselsskapende virkning året rundt, fordi tuja og furutreet er eviggrønne. 

- Thoresens eiendom er en villaeiendom hvor gamle trær har en vesentlig og naturlig miljøfaktor. 

- Fjerning vil endre eiendommens karakter og gi øket innsyn fra saksøkernes eiendom. 

- Selv om treet ikke er spesielt vakkert, kan det likevel ha en positiv effekt. 

Verdi av hekken og furutreet for Thoresens: 

- skjermer for innsyn fra saksøkerne mot Thoresens stuer og hage 

- hindrer utsyn mot saksøkers eiendom 

- skjermer mot saksøkers fasade, som er høy og bred, med få vindusflater. 

- hekken er en naturlig avgrensning for Thoresens hageanlegg. Det må herunder legges vekt på 

høydeforskjellen mellom eiendommene. 

- furutreet er stedegent, og et av få originale trær på eiendommen. Det er minst 45 år gammelt, 

og har en særegen form, jf. landskapsarkitektens forklaring. 

- treet skjermer mot verandabygget om vinteren (når løvtrær ikke stenger). 

- For å ivareta Thoresens behov må de 3 første tujaene regnet fra det store furutreet være minst 

2,50 m høye, mens de øvrige kan være 2,10-2,20 m. 

Ad. «særleg ulempe»: 

Som utgangspunkt skal det mye til for å konstatere særlig ulempe, jf. litteratur- og rettspraksis i 

juridisk utdrag. 

Saksøkernes påståtte ulemper: 

- Begrenset utsikt fra kjøkkenet gjelder 1-2 plasser ved kjøkkenbordet, jf. befaringen. Dette må 

sees som en vanlig ulempe i et villastrøk. 


- Skyggevirkninger/lysforhold i huset - furua og hekken står i nordvestlig retning fra 

kjøkkenvinduet, slik at lite sol slipper til uansett. Egne trær, gardiner, vinkelen på huset og det 

at vinduet vender mot nordvest har like stor betydning som furua og tujaene. 

Etter dette foreligger ikke «særleg ulempe». 


Iflg. Brækhus/Hærem (Norsk tingsrett, 1964) er det «nesten utenkelig» at et tre kan kreves felt med 

hjemmel i § 2 når det ikke er hjemlet i § 3. For øvrig vises til Eidsivatring lagm. retts dom av 

20.9.91 ( LE-1989-494), jf. juridisk utdrag. 

Urimelig - tålegrensen - Hva er ventelig/påregnelig på stedet? Det er vanlig med trær i villastrøk, 

dvs. at det er vanlig med utsiktsbegrensninger. Tujahekker er vanlige, og furutreet sto der da Rustad 

og Malkenes kjøpte eiendommen i 1997. Furua er dessuten beskåret i tiden etterpå, av hensyn til 

deres utsiktsforhold. - For øvrig vises til litteratur og dommer i juridisk utdrag. 

Uturvande - Furutreet og hekken har et fornuftig formål. De foreslåtte alternativer, for eksempel 

enveis glass i Thoresens stuevinduer, er uforholdsmessig kostbart. 

Konklusjon: Det er ikke hjemmel for å kreve furutreet felt, eller å kutte tujahekken mer enn til hhv. 

2,50m og 2.10-2.20 m. 

Rettens syn på saken: 

Spørsmålet om avtale ble inngått 9.10.97 

Retten finner at det ikke er ført bevis for at partene har inngått noen avtale slik saksøkerne hevder. 

Det foreligger sterkt motstridende forklaringer fra partene om hva som ble sagt på møtet den 9. 

oktober om kvelden hjemme hos Thoresens. Det kan derfor ikke alene av dette utledes noe om 

avtale kan ansees inngått. 

Når det gjelder Nina Thoresens brev av 11.11.00, jf. sitat foran s. 3, finnes heller ikke dette å 

dokumentere at noen avtale er inngått. Riktignok bruker hun ordet « avtale » i setningen « Det er 

ikke vår mening å bryte en avtale,... », men dette kan ikke sees å vise til annet enn et løfte, evt. en 

avtale, om at Thoresens skulle sørge for at tujahekken ikke ble så høy at den sperret utsikten helt for 

Malkenes og Rustad, særlig fra deres kjøkkenvindu. I den grad dette kan betegnes som en avtale vil 

den under ingen omstendighet rekke lenger enn det Thoresens har sagt seg villig til. 

Retten finner i denne forbindelse grunn til å feste tiltro til Nina Thoresens forklaring om at hun 

hadde dårlig samvittighet fordi de ikke hadde holdt hekken tilstrekkelig ved like, slik at den var blitt 

høyere enn tiltenkt. Hennes uttalelse om at brevet ble skrevet i all hast fordi Malkenes/Rustad skrev 

at de selv ville klippe hekken framstår også som forståelig. 

Det finnes videre klart at brevets beskrivelse av at hekken hadde vokst Thoresens « over hodet » 

ikke henspeiler på annet enn at de ikke hadde holdt tritt med hekkens vekst. Det kan ikke tas til 

inntekt for Malkenes/Rustads anførsel om at det viste til en avtale om at hekken ikke skulle være 

høyere enn hodehøyde. 

På bakgrunn av befaringen finner retten at det har formodningen mot seg at Thoresens ville 

akseptere enn hekk på 1,80-2,0 m. Hekken var under befaringen ca 2,0 m høy, noe som iflg. 

Thoresens skyldes at den gartner som fikk i oppdrag å klippe hekken i juli/august i år hadde klippet 

den for langt ned. En hekk på denne høyden gir stor grad av innsyn for Thoresen gjennom naboens 

kjøkkenvindu, og tilsvarende god utsikt fra kjøkkenvinduet til Thoresens stuer og uteplass. Dersom 

hekken blir slik som Thoresen ønsker, dvs. 2,50 m nærmest deres eget hus, og 2,10-2,20 m for 

øvrig, vil innsyn fra Malkenes/Rustads veranda og kjøkkenvidu bli minimal, samtidig som hekken 

bare i liten grad vil bli synlig fra sittende stilling på kjøkkenet. 

Når det gjelder furutreet, framgår det direkte av Nina Thoresens brev at dette måtte diskuteres 


nærmere, og det er for retten ingen tvil om at det ikke ble inngått noen avtale om felling av treet. 

Heller ikke partenes adferd i tiden etter 9.10.97 og fram til Malkenes/Rustad reagerte med å sende 

brevet av 7.10.00, jf. sitat foran s. 2-3, tyder på at noen av partene følte seg forpliktet av noen 

avtale. Det er bl.a ingen dokumentasjon for at Malkenes/Rustad i disse 3 årene påberopte seg 

avtalen overfor Thoresens, eller at Thoresens klippet hekken i hodehøyde eller forholdt seg til en 

forpliktelse om at furua skulle felles. 

I den grad man kan konstatere at noen avtale ble inngått 9.10.97, må dette som nevnt være 

begrenset til en avtale om at tujahekken skulle kunne plantes som forutsatt av Thoresens, og at den 

skulle klippes slik at den ikke unødig var til sjenanse for saksøkerne. Det finnes imidlertid ikke 

bevist at noen konkret maksimumshøyde eller lignende ble avtalt. 

Rettens konklusjon så langt er at det ikke er ført bevis for noen avtale som går lenger enn det 

Thoresens er villige til, dvs. å beskjære tujahekken. 

Nabolovens § 3 

Retten legger til grunn at vilkårene i § 3 er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at 

treet skal kunne kreves felt og tujahekken kreves klippet slik saksøkerne ønsker. 

Ettersom tujahekken og furutreet står i nabogrensen mellom partenes eiendommer er vilkåret om 

plassering nærmere hus eller hage enn en tredjedel av trehøyden uten videre oppfylt. 

Det må videre tas standpunkt til om det er « nemnande om å gjere » for Thoresens å ha hekken 

stående i den høyde de ønsker, og å kunne beholde furutreet. Thoresens subjektive oppfatning må 

her tillegges vekt, men det må likevel foreligge objektive omstendigheter som støtter opp under tre- 

og tujaeiernes syn, jf. den teori og rettspraksis partene har lagt fram i sine juridiske utdrag. 

Thoresens har framholdt at det som betyr noe for dem i denne forbindelse er at hekken og treet 

skjermer mot innsyn til deres stue og uteplass, og at de selv ikke får innsyn til Malkenes/Rustads 

bolig og veranda. De viste for eksempel under befaringen at når tujahekken ikke er høyere enn 2 m 

over det hele er det innsyn fra deres uteplass inn gjennom Malkenes/Rustads kjøkkenvindu og inn i 

rom bak kjøkkenet. 

Ut fra befaringen framstår det for retten som forståelig at Thoresen ser behov for hekken og treet. 

Riktignok kan man i et moderne villastrøk ikke regne med total diskresjon, dvs. at man ikke skal 

kunne sees av naboer eller forbipasserende verken når man sitter i sin stue eller på sin 

veranda/uteplass. Men loven krever ikke at Thoresen skal ha et tungtveiende interesse av å 

beholde furutreet og hekken slik de ønsker. Når det gjelder hekken, er det ikke tvilsomt at den er 

et pluss for Thoresens hage, ikke minst fordi den sammen med andre vekster demper inntrykket av 

den store hvitmalte nordveggen med få vinduer på rekkehuset hvor Malkenes/Rustad bor. Og som 

nevnt må Thoresen gis medhold i at hekkens høyde bør være slik at innsyn til /fra naboens 

kjøkkenvindu ikke blir påtrengende. En høyde på tujahekken slik Thoresens ønsker imøtekommer 

dette. 

Mht. furutreet legger retten ikke vekt på at det er stedegent, og over 40 år gammelt. Treet er kuttet i 

høyden slik at det har vokst utover i bredden i stedet, og spørsmålet blir derfor hvilken verdi det har 

for Thoresen at treet slik det nå ser ut blir stående. Treeet hindrer innsyn fra Malkenes/Rustads 

veranda mot Thoresens uteplass og stue, et innsyn som ville blitt tilnærmet uhindret dersom furua 

ble fjernet. Selv om Malkenes/Rustads veranda naturlig nok er orientert mot vest, i likhet med 

Thoresens uteplasser, er det likevel pga. den korte avstanden forståelig at Thoresen ønsker den 

diskresjon furua gir. 

Retten finner etter dette at det er « nemndande om å gjere » for Thoresens å behole furua, og at 

tujahekken er 2,50 m høy nærmest Thoresens hus, og for øvrig mellom 2,10 og 2,20m. 

Malkenes/Rustad har med styrke anført at Thoresens kan løse sitt behov for diskresjon ved å skifte 

ut vinduene i stuene med enveisglass, evt. plante andre trær eller busker nærmere sitt eget hus. Til 


dette vil retten bemerke at når furutreet og tujahekken i ønsket høyde er funnet å være « nemnande 

om å gjere » for Thoresens er det ingen foranledning til å drøfte slike alternative løsninger. 

Det er etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til om tujaen med høyde som beskrevet og furua er 

til « vesentlig ulempe » for Malkenes/Rustad. Retten vil likevel bemerke at dette ikke finnes å være 

tilfelle. De har svært god utsikt fra sin veranda, og den er også brukbar fra stua innenfor 

verandaen. Når familien sitter ved kjøkkenbordet vil særlig furua begrense utsikten noe mot 

nordvest, men befaringen viste at det likevel er noe utsikt i denne retningen. Et noe begrenset 

utsyn fra kjøkkenvindet slik som beskrevet kan etter rettens oppfatning ikke være mer enn en 

ulempe man må regne med i et villastrøk. 

Nabolovens § 2 

Selv om retten har kommet til at furutreet og tujahekkenen i slik høyde Thoresen ønsker ikke er i 

strid med § 3 kan vurderingen etter § 2 likevel falle annerledes ut, jf. § 3 tredje ledd. Etter § 2 er det 

aktuelle spørsmål om treet og tujahekken er « urimelig » til skade eller ulempe på 

Malkenes/Rustads eiendom. Det er altså ikke noe krav om særlig ulempe slik som i § 3. Det må 

imidlertid etter § 2 foretas en bredere vurdering når det skal avgjøres om tålegrensen er overskredet. 

Blant annet skal det legges vekt på det påregnelige eller ventelige etter forholdene på stedet, jf. § 2 

tredje ledd og gml Eidsivating lagmannsretts dom av 20.9.91 ( LE-1989-494) 

Retten kan ikke se at hekken i ønsket høyde eller furua vil være urimelig til skade for saksøkerne. 

Furutreet sto der da de flyttet inn i 1997, og var på det tidspunkt kuttet på samme måte som nå, dvs. 

at det er ca 3 m høyt, og med forholdsvis store grener som strekker seg ut til hver side langs 

Malkenes/Rustads hus og veranda. Furua er som beskrevet i forhold til § 3 til en viss ulempe for 

dem fordi utsikten fra kjøkkenvinduet blir noe redusert, men dette må sies å være en vanlig og 

påregnelig situasjon i villaområder i Oslo. Treet og tujahekken kan derfor ikke sees å være urimelig 

for Malkenes/Rustad. 

Retten vil for ordens skyld presisere at sakens utfall innebærer at Thoresens ikke lar tujahekken 

vokse over 2,5/2,10-20 m, og at furua stusses slik at den ikke dekker mer av utsikten for 

Malkenes/Rustad enn den gjør i dag. 

Etter dette blir Thoresens å frifinne for kravet fra Malkenes/Rustad. 

Saksomkostninger 

Thoresens har vunnet saken fullstendig, og skal i medhol av tvistemålsloven § 172 første ledd 

tilkjennes saksomkostninger av motparten. Retten har ikke vært i tvil, og vilkårene for å gjøre 

unntak etter tvistemålsloven § 172 annet ledd foreligger ikke. 

Advokatfullmektig Langmoen har framlagt omkostningsoppgave på kr 113.288, hvorav kr 93.000 

er salær, omkostninger kr 1.119 og mva. kr 19.169. Oppgaven har vært meddelt motparten, som 

ikke har hatt bemerkninger. 

Retten finner omkostningskravet rimelig, og i samsvar med tvistemålsloven § 176. Det er lagt vekt 

på at omkostningene også omfatter utgifter forbundet med rettsmekling som ikke førte fram. 

Advokat Glosimot har framlagt en omkostningsoppgave på tilnærmet samme bleøp. 

Omkostningene fastsettes derfor i samsvar med oppgaven. 

Domsslutning: 

1. Nina og Roar Thoresen frifinnes. 

2. Eva Malkenes og Øyvind Rustad dømmes en for begge og begge for en til innen 2 - to - uker 

fra dommens forkynnelse å betale kr 113.288 - kronerethundreogtrettentusentohundreogåttiåtte 

- i saksomkostninger til Nina og Roar Thoresen. 

HENV: LB-2002-3394 LE-1989-494 RG-1979-340 RG-1981-188 RG-1991-586 


LG-2007-45320 

INSTANS: Gulating lagmannsrett - Dom 

DATO: 2007-09-17 

DOKNR/PUBLISE 

LG-2007-45320 

RT: 

STIKKORD: Naboloven § 3 og § 12. 

SAMMENDRAG: Saken gjelder krav om felling av et eiketre etter grannelovas bestemmelser, 

samt krav om erstatning etter felling av et bøketre på Marmorneset i Bergen 

kommune. (Sammendrag er utdrag fra avgjørelsen.) 

Henvisninger: lov-1961-06-16-15-§12 (Grannelov § 12), lov-1961-06-16-15-§3 (Grannelov § 

3). 

SAKSGANG: Bergen tingrett - Gulating lagmannsrett LG-2007-45320 (07-045320ASI- 

GULA/AVD2). Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2007-1968-U. 

PARTER: Anke og motanke: Øystein Nicolaysen og Anne-Benedicte Hatteberg (for 

begge: advokat Lars Inge Ørstavik) mot Inger Dekke (advokat Per Hagelien). 

FORFATTER: Lagdommer Carl Petter Martinsen, lagdommer Berit Moldskred Mo, 

sorenskriver Jon Høyland. 


6-§172 (Tvml § 172), lov-1915-08-13-6-§180 (Tvml § 180), lov-1935-06-07-2-§12 (Tinglysingslov § 12), lov-1935-06- 

07-2-§21 (Tinglysingslov § 21), lov-1961-06-16-15-§10 (Grannelov § 10), lov-1961-06-16-15-§1 (Grannelov § 1), lov- 

1961-06-16-15-§2 (Grannelov § 2), lov-1969-06-13-26-§4-1 (Skadeserstatningslov § 4-1), lov-1969-06-13-26-§5-3 

(Skadeserstatningslov § 5-3), lov-1976-12-17-100-§3 (Forsinkelsesrentelov § 3) 

Avgjørelser 

Skriv merknad 

Saken gjelder krav om felling av et eiketre etter grannelovas bestemmelser, samt krav om erstatning 

etter felling av et bøketre på Marmorneset i Bergen kommune. 

Bergen tingrett avsa 5. januar 2007 dom i sivil ankesak. Dommen har slik slutning: 

I hovedsøksmålet: 

1. Inger Dekke frifinnes. 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. 

I motsøksmålet: 

1. Øystein Nicolaysen og Anne-Benedicte Hatteberg frifinnes. 

2. Inger Dekke dømmes til å betale saksomkostninger til Øystein Nicolaysen og Anne- 

Benedicte Hatteberg med kr 38.125,- - trettiåttetusenetterhundreogtjuefem - kroner, med 

tillegg av lovens forsinkelsesrente, p.t. 10,5 - ti 50/100 - prosent p.a., fra forfall til betaling 

skjer. 

3. Oppfyllelsesfristen for det i pkt. 2 nevnte er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 

Øystein Nicolaysen og Anne-Benedicte Hatteberg - heretter ankepartene - har i rett tid anket 

tingrettens dom til lagmannsretten. Hovedanken gjelder tingrettens dom i hovedsøksmålet, jf. 


slutningens punkter 1 og 2, og retter seg mot lovanvendelsen og tingrettens bevisvurdering. 

Inger Dekke - heretter ankemotparten - har motanket tingrettens dom i motsøksmålet, jf. punktene 

1, 2 og 3, til lagmannsretten. Motanken gjelder tingrettens rettsanvendelse og bevisvurdering. 

Begge parter har ellers inngitt tilsvar til hverandres anker. 

Når det gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler og påstander for tingretten, samt tingrettens 

avgjørelsesgrunner, vises til tingrettens dom, jf. tvistemålsloven § 149 første ledd. 

Saken foreligger i det alt vesentlige i samme skikkelse for lagmannsretten som for tingretten, men 

likevel slik at en del av bevisførselen er ny for lagmannsretten. 

Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 30. og 31. august 2007. Sakens parter, som ga 

forklaring, var henholdsvis representert av advokat Lars Inge Ørstavik - for ankepartene - og av 

advokat Per Hagelien - for ankemotparten -. Det fant sted slik bevisførsel som fremkommer av 

rettsboken. Sammen med partene, prosessfullmektigene, samt ett av vitnene, foretok retten befaring 

av området hvor eiken står og hvor bøken en gang stod. Partene fikk ved befaringen gjøre de 

påvisninger de ønsket. 

Ankepartene - Øystein Nicolaysen og Anne-Benedicte Hatteberg - har sammenfatningsvis anført: 

Ankepartene har i medhold av granneloven § 3 rett til å felle eiketreet som er plassert på gnr. 41 bnr. 

10 i Bergen kommune, og som står anslagsvis 0,85 meter fra grensen til gnr. 41 bnr. 1111. 

Subsidiært anføres at ankepartene har rett til å fjerne deler av treet, det vil si den del som stikker inn 

over egen eiendom, jf. granneloven § 12. 

I motanken skal tingrettens dom stadfestes. 

Eiken 

Til støtte for påstanden anføres for det første at det ikke foreligger noen avtale/servitutt som 

avskjærer anvendelse av grannelovas regler. Det må foretas en tolkning av bestemmelsen i 

kjøpekontrakten mellom Kristian Jebsen og byggmester Øyvind Nydal. Passusen 

« ..(p)å noen eiendommer er der gamle store eiketrær, disse er fredet og kan ikke felles », 

må forstås slik at det her dreier seg om en forpliktelse som gjelder den aktuelle eiendom som 

kontrakten gjelder. Bestemmelsen avskjærer ikke kjøperens beføyelser for trær utenfor den eiendom 

kontrakten gjelder. 

Eiketreet kan under enhver omstendighet ikke anses omfattet av fredning, da treet var forutsatt 

fjernet av ankemotparten. Det er her tale om en obligatorisk avtalebetingelse. Den er ikke gjort 

tingelig, hvilket heller ikke ville vært mulig. En slik forpliktelse kan ikke gjelde annet enn den 

grunn den er heftet på. Bestemmelsen i kjøpekontrakten har derfor kun rettslig betydning i 

avtaleforholdet mellom Jebsen og Nydal. Grannelovas § 1 kommer ikke til anvendelse, og følgelig 

reguleres partenes mellomværende av de alminnelige regler i grannelova. Ankepartene var for øvrig 

fullstendig ukjent med nevnte bestemmelse i kontrakten mellom Jebsen og Nydal. 

Eiketreet kan kreves fjernet i medhold av grannelova § 3. Det er klart at eiketreet står 

..« (n)ærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda 

». 

Eiketreet står ca. 0,85 m fra ankepartenes hage, og treet er 17,88 m høyt. En tredjepart av høyden 

utgjør derfor 5,5 m, hvilket heller ikke er bestridt av ankemotparten. Det vises til målinger utført av 

Skanska Norge AS. 

Ankemotparten har ingen kvalifisert grunn til å beholde treet. Hennes subjektive oppfatning er ikke 

relevant, jf. Gulating lagmannsretts dom av 14. oktober 2003. Treet har ingen objektiv estetisk 

verdi, og treet er plassert langt unna ankemotpartens bolig/ eiendom. Treet understøtter intet 

objektivt sett fornuftig formål for ankemotparten, for eksempel med hensyn til å ta av for vinden, 


skjerme for innsyn, avdempe høydevirkning av bebyggelse og lignende. Heller ikke er eiketreet en 

del av noe park/hageanlegg, men står i dag på en ustelt utmarksteig regulert til friområde og som 

inntil nylig hadde preg av ren jungel av frittvoksende krattskog. Krattskogen er nå ryddet i 

forbindelse med den rettslige behandling av saken, men vil antakelig snart vokse opp igjen. 

Det fremstår som forfeilet og uriktig når ankemotparten gjør gjeldende at eiketreet inngår som en 

del av et helhetlig parkanlegg, og at det var en vesentlig forutsetning for ankemotpartens aksept, 

med hensyn til utbygging, at treet skulle bevares. Det er tvert imot ikke bevismessig grunnlag for at 

ankemotparten nettopp ønsket at dette treet skulle være vernet eller skulle bli stående. Treet inngår 

ikke i noen spesiell sammenheng, og det er følgelig ikke tale om å ødelegge noen helhet om det 

felles. Det er rikelig med trær tilbake, hvilket er vektlagt i rettspraksis, jf. RG-1991-586. 

Det aktuelle området er nå så gjengrodd at man i et objektivt perspektiv trenger en lysning. « 

Hagebyen » med bevaring av trær har ellers ikke vært planmessig. Det er ikke fremlagt noen 

nedtegning eller registrering av trær som skulle bevares, og det er ingen indikasjoner eller bevis på 

at en har anordnet bebyggelsen etter trærne. I saken foreligger det bare indikasjoner på at 

ankemotparten har hatt en personlig interesse for trær. Trærne er heller ikke søkt fredet ved 

klausulering. Det aktuelle tre var ankemotparten uansett innforstått med skulle fjernes, jf. den 

fremlagte tilleggsavtale av 30. januar 1987. 

Det kommunale planverk har ellers ingen betydning i den foreliggende sak. Det som er fremlagt i 

denne sammenheng er generelle formålsbetraktninger. Disse fremstår som ren automatikk som 

medtas i alle reguleringsplaner. Slike reguleringsbestemmelser har dessuten ingen direkte 

innvirkning i relasjon til anvendelsen av bestemmelsene i grannelova, jf. Oslo byretts dom av 19. 

november 2003. I nevnte dom er det sagt at antallet trær på den aktuelle eiendom var så mange at 

det ikke ville bety mye å fjerne enkelte av dem. I vår sak er det tale om å fjerne ett tre. 

Ankepartene gjør gjeldende at treet utgjør en « serleg ulempe« for dem. Ankemotpartens anførsel 

om at ulempene ikke overstiger det ankepartene måtte forvente ved å flytte til stedet, fremstår som 

uholdbar. Treets avstand til hagen og til ankepartenes hus er henholdsvis 0,85 m og 13 m, mens treet 

er innpå 18 m høyt og gir en betydelig skyggeeffekt på terrassen. Terrassen er den naturlige uteplass 

for ankepartene. De mister solen fra anslagsvis kl 15:30 om ettermiddagen, og den vender ikke 

tilbake før ca. kl 20:00. 

Realiteten er således at ankepartene henimot aldri har benyttet terrassen etter arbeid i 

sommermånedene. Der eksisterer ingen øvrige uteplasser på eiendommen. Eiketreet hindrer 

dessuten utsikt, spesielt fra rommene i 2. etasje hvor kronen beskjærer utsikten. Treet hindrer 

antennesignaler, medfører løv- og innsektplage og ødelegger for hageanlegget, fordi plen og planter 

ikke får tilstrekkelig lys. Treets røtter stikker dessuten inn på eiendommen, og vanskeliggjør 

følgelig beplantning og opparbeidelse av plen. Skiferhellene på terrassen er misfarget av grønske, 

og nedfall fra treet tetter takrennene og øker i betydelig grad vedlikeholdsbelastningen. Det vises 

ellers til at treet « kaster » grener, hvilket kan utsette både mennesker og dyr for fare. 

Det vedlikehold som ankemotparten har forestått av eiketreet er utelukkende foranlediget av tvisten. 

Treet vil dessuten knuse ankepartenes hus om det skulle velte. Det vises ellers til at ankepartene har 

soverom nærmest treet, og at treets plassering i perioder med uvær fremstår som en psykisk 

belastning. 

En påregnelighetsvurdering har kun betydning etter grannelova § 2, men ikke etter § 3. Treet står 

værutsatt til på en fjellknaus, og med svært tynt jordlag. At den ene hovedstammen er blitt bundet 

fast, kan ikke anses på annen måte enn at også ankemotparten innser faren for at treet kan volde 

skade som reell. Under enhver omstendighet svekker slike tiltak tilliten til treets styrke ytterligere, 

og det hele øker den psykiske belastningen for ankepartene. 

Subsidiært anføres at eiken er i strid med grannelova § 2, og det selv om en legger til grunn at det 

her dreier seg om et tre som det for ankemotparten er « .. (n)emnande om å gjera ».. å ha stående på 

stedet. Treet fremstår som urimelig til ulempe for ankepartene. Det vises til det som er anført om 


ulemper, og i tillegg utgjør treet en klar sikkerhetsrisiko, både for det tilfelle at det skulle falle ned 

og når store grener faller av treet. Treet fremstår ellers som enkelt å felle, og det vil fullt ut bøte på 

ankepartenes ulemper. 

I villastrøk er det ventelig med eiketrær, men dette treets størrelse, og de ulemper det medfører, 

overstiger det som er ventelig og vanlig. Påregnelighetsvurderingen og den interesseavveining som 

skal foretas etter bestemmelsen i grannelova § 2 faller klart i favør av ankepartene. Dersom treet i 

begrenset grad hadde medført en redusert utsikt eller noe skygge i kortere perioder, ville saken ha 

vært en annen. Her er det ulemper som klart overstiger ankepartenes tålegrense. 

Atter subsidiært anføres at grannelova § 12 kommer til anvendelse. Hele den ene stammen - av 

eikens tre stammer - krysser eiendomsgrensen til ankepartene. Dette er « .. (n)emnande til 

ulempe« .. for ankepartene, og det er helt klart at dette vilkåret er oppfylt i saken. Ankepartene har 

gjort ankemotparten oppmerksom på at de ønsker å fjerne denne delen av eiketreet. 

Bøken 

Når det gjelder bøketreet anføres at det ikke forelå noen begrensninger for ankepartenes rett til å 

felle dette. Treet sto på deres eiendom, og over denne eiendommen har eier fri rådiget. 

Begrensningen i skjøtet gjelder kun for « alléen ». Bøketreet var ikke en del av alléen på 

fellingstidspunktet. Det bestrides at det i det hele tatt har vært en allé ved ankepartenes tomt. 

Passusen i skjøtet refererer seg antakelig til alléen lenger opp ved det gamle tunet. Knut Hattebergs 

skjøte inneholder heller ikke en slik bestemmelse. 

Årsaken til at ankepartene ikke innhentet noe samtykke fra ankemotparten, var at det ikke forelå 

noen forpliktelse til det. Det var ingen grunn til å bringe dette opp som et samtykkespørsmål. Til 

Knut Hatteberg hadde ankemotparten allerede gitt uttrykk for at de kunne felle bøken, hvilket 

skjedde da hun var klar over at bøken ikke sto på hennes grunn. Hun argumenterte på dette 

tidspunkt ikke i forhold til at en servitutt skulle foreligge, hvilket viser at en slik heftelse ikke har 

vært aktuell for ankepartenes eiendommen. Øvrige forhold i saken bekrefter også dette. 

Ankemotparten reiste heller ikke noe økonomisk krav da treet faktisk ble felt, og det fremstår som 

påfallende at kravet først fremsettes i forbindelse med ankepartenes krav om felling av eiken. 

Skulle en anse det for å foreligge vedlikeholdsplikt på ankepartenes side, så representerer fellingen 

en del av en slik plikt. Treet utgjorde en sikkerhetsrisiko, jf. faglige vurderinger som er gjort i denne 

sammenheng. Ankepartene har handlet adekvat basert på faren for skade på eget hus og eiendom, 

og treet hadde en marginal verdi. 

Den eventuelle erstatningsberegning må ta utgangspunkt i en verdireduksjon for hovedbruket, og 

det foreligger da intet tap. Alléen var uansett borte. 

Det er nedlagt slik påstand: 

I anken: 

Prinsipalt: 

1. Inger Dekke dømmes til innen en kort frist fastsatt etter rettens skjønn, å fjerne det 

eiketreet som er plassert på gnr. 41 bnr. 10 i Bergen kommune, 0,85 meter fra grensen for 

gnr. 41 bnr. 1111. 

Subsidiært: 

2. Anne-Benedicte Hatteberg og Øystein Nicolaysen har rett til å fjerne de deler av treet som 

stikker innover egen eiendom, jf granneloven § 12. 

I begge tilfeller: 

3. Inger Dekke dømmes til å betale Anne-Benedicte Hatteberg og Øystein Nicolaysen sakens 

omkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling 

skjer. 


I motanken: 

1. Tingrettens dom stadfestes. 

2. Inger Dekke dømmes til å betale Anne-Benedicte Hatteberg og Øystein Nicolaysen sakens 

omkostninger for lagmannsretten med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer. 

Ankemotparten - Inger Dekke - har sammenfatningsvis anført: 

Grannelova § 2, § 3 og § 12 kommer ikke til anvendelse, jf. samme lov § 1. Loven gjelder ikke idet 

« ..(a)nna fylgjer av serlege rettshøve ». 

Eiken 

Byggmester Øyvind Nydal ervervet ved utbyggingsavtalen - med tilleggsavtalen av 1987 - et 

område som omfattet gnr. 41 bnr. 1111 i 1982. Til grunn for ervervet var det knyttet vilkår som blant 

annet gikk ut på at visse trær skulle bevares. Befaring ble gjennomført, og trærne i bøkealléen og 

den omtvistede eik var blant de trær som skulle bevares. I senere standard kjøpekontrakter ble disse 

vilkår inntatt, og som første erverver frafalt Nydal den eierbeføyelse å kunne felle eller kreve felt 

noen av de gamle, store eiketrærne som skulle bevares. Han varslet så tomtekjøperne om at denne 

eierbeføyelsen var frafalt for de tomter som ble solgt. Ankepartenes eiendom ble først solgt til 

Kristian Jebsen i 1988. Tilsvarende klausuler som gjaldt ved overdragelsen til Jebsen, framgår også 

av kjøpekontraktene på gnr. 41 bnr. 1104 og gnr. 41 bnr. 1112. 

Eventuell rett etter grannelova § 2, § 3 eller § 12, til å gripe inn mot slike eiketrær, fulgte altså ikke 

med i salget av gnr. 41 bnr. 1111 fra Inger Dekke til byggmester Øyvind Nydal, og følgelig heller 

ikke fra Nydal til Kristian Jebsen. Dessverre ble dette vilkår ikke inntatt i det skjøtet som ble utstedt 

direkte fra ankemotparten til Kristian Jebsen. 

Kristian Jebsen videresolgte eiendommen til Bjarne Skjensvold i 2003. I kjøpekontrakten til 

Skjensvold er det vist til skriv fra ankemotparten vedrørende eiketrær, jf. skriv datert 3. august 

1995. Bjarne Skjensvold kunne følgelig ikke, i egenskap av ny hjemmelshaver til eiendommen, 

vinne større rett enn det Kristian Jebsen hadde hatt. Det vises til tinglysingsloven § 21. 

Bjarne Skjensvold anmodet senere ankemotparten om tillatelse til vesentlig beskjæring av eiken, en 

anmodning som ble avslått. 

Skjensvold videresolgte eiendommen til ankepartene i 2005. Under disse salgsforhandlingene ble 

det spesielt snakket om eiketreet, og ankemotpartens syn på de store trærne ble omtalt, nemlig at 

disse skulle bevares og ikke kunne felles. Dette er også fremholdt og erkjent av ankepartene for 

tingretten. Ankepartenes syn om at de ikke kjente til grunnlaget for at ankemotparten hevdet å ha 

rett til å ha treet stående, kan således ikke føre frem. Vilkårene for godtroerverv foreligger ikke. For 

øvrig kunne de ha fått avklart ankemotpartens syn ved å rette en enkel forespørsel til henne. 

Ankepartene hadde etter dette overtatt eiendommen uten rett til å gjøre gjeldende grannelovas 

bestemmelser i forholdet til eiken, idet denne var privatsrettslig fredet og derved unntatt for 

eierrådigheten etter loven på grunn av « ..(s)erlege rettshøve. ».., jf. § 1. 

Subsidiært anføres at ankemotparten la stor energi i å bevare eiken i forhandlingene med 

byggmester Øyvind Nydal i 1982. Samme energi har hun lagt i å håndheve fredningsbestemmelsen. 

Det var viktig for henne at den hageby som skulle etableres på hennes eiendom skulle ha den 

særlige karakter som de store trærne ville gi den. På denne måten ville området få et særpreg som 

hun anså som særlig verdifullt for det boområde hun skulle medvirke til. Hun skulle selv skulle bo i 

området, og ønsket da å nyte den harmoni som trærne ville representere i landskapet. Det var et 

vilkår fra hennes side at bebyggelsen skulle tilpasses trærne og ikke omvendt, og at områdets 

karakter skulle bevares som en helhet uavhengig av på hvilken eiendom det enkelte tre sto. Dette 

var noe alle tomtekjøperne ble gjort kjent med, og etter hvert som området ble utbygget, fremtrådte 

det svært klart for enhver som ferdes der at området nettopp var utbygget med vern om denne 

karakter. Eiken er sentral i landskapet, og fremstår som hagebyens tuntre. 

For at ankemotpartens forutsetninger skal tillegges vekt etter vurderingen i grannelovas § 3 må det 


være « .. (n)oko som utanforstående kan skjøna og leggja vekt på ».. Når det bare skal være « .. 

(n)emnande om å gjera » skal det ikke mye til før dette kravet er fylt, jf. Mons Nygard, Lov og Rett 

1964 side 106 - 107. Bestemmelsen i grannelova § 3 gir ikke anvisning på noen interesseavveining 

hvis det først er « .. (n)emnande om å gjera » å beholde treet, jf. LB-2000-2889 side 4. 

Ankemotpartens syn er i samsvar med dagens rådende syn på arealplanlegging og kulturvern. 

Kommunale myndigheters syn er blant annet gitt fortsatt tilslutning i revidert kommunedelplan i 

2000. Tingretten har således lag korrekt til grunn at ankemotpartens vurdering på dette punkt må 

anses å være av mer allmenn karakter. Det er ikke tale om vurderinger basert på rent personlige 

interesser, men snarere om vurderinger som er uttrykk for synspunkter som mange kan slutte seg til. 

Eiken står alene på et platå, og det dreier seg ikke om tynning av skog. 

Hva angår grannelova § 2 anføres at den vesentligste innsigelse fra ankepartene med hensyn til 

eiken, er skyggevirkningen. Ankepartens bolig er oppført nettopp slik at uteplassen blir liggende i 

skyggen under eiken om ettermiddagen sommerstid. Dette var en egenskap ved eiendommen som 

fremgikk klart for enhver kjøper. Eikens virkning var « ..(v)enteleg etter tilhøva på staden« .. Det er 

her tale om en kvalitet som måtte vektlegges ved kjøp av eiendommen. Den som ikke ønsker slik 

skygge, burde ikke kjøpe denne eiendommen. Det er ikke noen urimelig ulempe i lovens forstand. 

Treets tilstand er meget bra. Tingretten har ellers korrekt lagt til grunn at heller ikke øvrige 

påberopte ulemper har slik vekt at de enkeltvis eller samlet kan gi grunnlag for å fjerne treet. 

I forhold til grannelova § 12 anføres at heller ikke de grener og røtter som i dag stikker inn på 

ankepartens eiendom kan karakteriseres som « ..(n)emnande til skade eller ulempe« . Det er fortsatt 

skyggevirkningen som er den vesentlige ulempe for ankepartene, og den vil være den samme om 

man skulle skjære grener av i grenselinjen. Ulempen fra de grener og røtter som tangerer 

grenselinjen er derfor ikke nevneverdig. 

Bøken 

I motanken anføres at ankepartene urettmessig har felt bøken, og følgelig er erstatningsansvarlige 

etter reglene om ulovfestet ansvar i og utenfor kontraktsforhold, samt med hjemmel i 

skadeserstatningsloven § 4-1 og § 5-3. 

De gjenværende bøketrærne fra den gamle alléen mellom tunet på Hop gård og sjøen var blant de 

trær som etter utbyggingsavtalen og den etterfølgende befaring skulle bevares, jf. standardklausulen 

i kjøpekontraktene. For de eiendommer der det sto slike trær, ble det inntatt en særlig klausul i 

skjøtene, herunder i det opprinnelige skjøtet på ankepartens eiendom. Det fremgår av klausulen at 

treet ikke kan felles uten samtykke fra eier av gnr. 41 bnr. 10, og at hjemmelshaver til gnr. 41 bnr. 

1111 - ankepartenes eiendom - hadde plikt til å holde de nevnte trær forsvarlig vedlike. Skjøtet er 

dagbokført i 1989 med lnr. 14128, og av ankepartenes kjøpekontrakt fremgår at de var kjent med 

heftelsen. Kjøpekontrakten er undertegnet av begge, og et forsvarlig vedlikehold av bøken innebar 

stell og beskjæring av kronen. Ankepartene hadde dessuten mottatt kopi av kart og 

reguleringsbestemmelser for området, og de var følgelig kjent med at også offentlige myndigheter 

stilte krav om at grøntstrukturen i området skulle bevares. 

Bøken ble felt den 25. april 2006, og det var ikke gitt samtykke. Ankepartene var klar over at treet 

ikke kunne felles, herunder var de klar over sin vedlikeholdsplikt. Ankepartenes egen sakkyndige - 

Ringheim - har erkjent at treet ikke var i en slik tilstand at det burde felles øyeblikkelig. Han har 

gjort gjeldende at treet burde felles innen 10 år. Dette synspunktet er basert på at faren for at det 

ville falle øker etter hvert som trekronen øker i omfang og tyngde. 

Rettslig må vurderingen være at treet tilhørte ankemotparten som eier av gnr. 41 bnr. 10, og at hun 

har rett til å plante nytt bøketre i det felte treets sted. Kostnadene ved dette kan erstattes av 

ankemotpartene. Den situasjon at ankemotparten ikke har sett seg i stand til å erstatte bøketreet som 

døde på naboeiendommen, eller at flere av de gamle trær i alléen har måtte felles uten at 

ankemotparten har sett seg i stand til å erstatte disse, kan ikke lede til at hennes krav på erstatning 

bortfaller. For henne er det ikke alléen som er vesentlig, men det enkelte tre. Desto flere trær i 


alléen som dør, desto viktigere er det å beholde de øvrige trærne. Vesentligst må være at 

ankemotparten ønsker å gjenopprette skaden om hun ved erstatning får mulighet til dette. 

Tingrettens dom er således uriktig på dette punkt. 

Det er nedlagt slik påstand: 

I hovedsøksmålet: 

Inger Dekke frifinnes. 

I motsøksmålet: 

1. Anne Benedicte Hatteberg og Øystein Nicolaysen dømmes in solidum til å betale erstatning 

til Inger Dekke med et beløp, fastsatt etter rettens skjønn. 

2. Eier av gnr 41, bnr 10 eller den hun engasjerer til arbeidet har rett til å plante nytt stort 

bøketre på gnr 41, bnr 1111 i det felte bøketreets sted og derunder rett til å bardunere dette 

og fjerne restene av det felte tre og rett til tilkomst med nødvendig utstyr, herunder 

gravemaskin, mobilkran og vanningsutstyr, samt rett til løpende inspeksjon, fuktig og 

justering. 

3. Det eiketreet som står på gnr 41, bnr 10 ved grensen mot gnr 41, bnr 1111 er privatrettslig 

fredet og derved unntatt fra regulering etter nabolovens § 2, § 3 og § 12. 

4. Punkt 2 og 3 i påstanden i motsøksmålet kan tinglyses på gnr 41, bnr 1111, jf 

tinglysingsloven § 12. 

I begge søksmål: 

Anne Benedicte Hatteberg og Øystein Nicolaysen dømmes in solidum til å betale til Inger 

Dekke sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra 

forfall til betaling skjer. 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Lagmannsretten er i hovedanken kommet til et annet resultat enn tingretten, mens tingrettens dom i 

motanken blir å stadfeste. 

Hovedanken reiser to spørsmål: Nemlig om grannelova i det hele tatt kommer til anvendelse, og i så 

fall om ankepartene prinsipalt skal gis medhold i at eiken kan fjernes etter lovens § 3 eller 

subsidiært etter samme lov § 2. Atter subsidiært er det fra ankepartene reist krav om at det i alle fall 

skal gis medhold i at de deler av eiketreet som krysser nabogrensen skal fjernes, jf. grannelova § 12. 

I motanken gjelder ankesaken spørsmålet om ankemotparten har krav på erstatning for fellingen av 

bøketreet. 

Når det gjelder det rettsspørsmål som er reist av ankemotparten - hvorvidt grannelova får 

anvendelse - er lagmannsretten kommet til at tvisten må løses etter grannelovas bestemmelser. På 

dette punkt kan lagmannsretten i det vesentlige slutte seg til tingrettens avgjørelsesgrunner, som det 

vises til. 

Eiken 

Når det gjelder ankepartenes prinsipale krav om eiken må fjernes i medhold av grannelova § 3 jf. § 

10, er lagmannsretten komme til at kravet blir å ta til følge. 

Lagmannsretten tar for sin vurdering utgangspunkt i at det ikke foreligger uenighet mellom partene 

om at eiketreet har de mål, og står i en slik avstand til ankepartenes eiendom, som Skanska AS har 

kommet til ved sine målinger. 

Det dreier seg således om en eik med tre stammer, og som står anslagsvis 0,85 m fra 

ankepartenes eiendomsgrense, ca. 13 m fra mønet på huset og ca. 10,2 m fra hjørnet på 

terasseoverbygget. At treet står på ankemotpartens eiendom er helt klart. Treet er innpå 18 m 

høyt, og det er heller ikke bestridt fra ankemotpartens side at det står nærmere ankepartenes 


eiendom enn det grannelova i utgangspunktet tillater. 

I tillegg til det som foran er sagt om treets mål, avstand til naboeiendom m.v. finner lagmannsretten 

grunn til å si noe nærmere om det område hvor så vel eiken står i dag og hvor bøken en gang stod. 

Marmorneset ligger anslagsvis 8 - 9 km sør for Bergen sentrum Området er karakterisert av 

villabebyggelse, er vestvendt og ligger ned mot Nordåsvannet. De fleste av eiendommene er 

omkranset av ganske tett vegetasjon i form av store trær. Treslagene varierer en del, men det er 

dekkende å si at mange av trærne er av sortene eik og bøk. Dette gir området et litt « tungt » og 

mørkt preg, og hvor det, avhengig av tidspunkt på dagen, kommer begrenset med sollys til. 

For ankepartenes eiendom er dette inntrykket en del forsterket på grunn av eiketreets plasserring, og 

fordi eiendommen ligger en del lavere enn mange andre eiendommer i området. Langs ankepartenes 

eiendom - på sørsiden - er dessuten vegetasjonen i form av høye trær særlig markert, hvilket 

reduserer ytterligere tilkomsten av lys, øker skyggevirkningen og gir eiendommen et ganske 

inneklemt preg. 

Grannelova § 3 første ledd første punktum lyder slik: 

« (E)r det ikkje nemnande om å gjere for eigaren, må han ikkje ha tre som er til skade eller 

serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneigedomen enn 

tredjeparten av trehøgda ». 

Som det fremgår av bestemmelsen er det et grunnvilkår etter bestemmelsen at det ..(i)kkje er 

nemnande om å gjera for eigaren ». å ha treet stående. I denne vurderingen kan inngå så vel 

økonomiske som ikkeøkonomiske interesser, og det kan legges vekt på om treet hindrer innsyn, 

skaper le for vinden eller representerer en estetisk verdi for eieren. Etter bestemmelsen skal det 

foretas en objektiv vurdering, hvilket innebærer at de rent personlige preferanser må vike. 

Videre er det etter bestemmelsen krav om at treet må være ..(t)il skade eller serleg ulempe på 

granneigedomen ».. Lovens vilkår må her forstås slik at det må dreie seg om en reell skade eller 

ulempe. 

Lagmannsretten legger til grunn at treet, slik det står, er til særlig ulempe for ankepartene. 

Skyggevirkningen er her den dominerende, og den er meget reell. Det må legges til grunn at 

en viktig del av ankepartenes eiendom - området ved skiferplattingen - er tilnærmet lagt i 

skygge fra tidlig ettermiddag, anslagsvis fra kl. 1530, og til ca. kl. 2000 sommerstid. Etter 

befaringen legger lagmannsretten til grunn at dette er tilnærmet den eneste brukbare uteplass 

på tomten, idet området langs den såkalte « allèen » er mindre egnet på grunn av 

høytvoksende trær langs allèens sørside, mens nordsiden av eiendommen ligger grensende til 

tilkomstvegen til de eiendommer som ligger lavere ned mot Nordåsvannet. På motsatt side av 

ankepartenes hus er det ikke praktisk mulig å anlegge noen uteplass, hvilket heller ikke er 

anført. 

I tillegg må lagmannsretten bygge på at at treet også medfører flere andre ulemper, så som tette 

takrenner, nedfall av lauv og greiner og reduserte muligheter for å opparbeide deler av hagen på 

grunn av manglende lys. Det er heller ikke tvilsomt at treet reduserer utsikten vestover. 

På den annen side kan lagmannsretten ikke se at det er av særlig betydning for ankemotparten at 

treet blir stående. I dag bor ankemotparten et godt stykke unna det området treet står, og selv om 

hun har en viss utsikt til treet fra en bestemt del av egen eiendom, utgjør ikke treet en vesentlig 

estetisk verdi for henne og hennes nåværende bolig/eiendom. Lagmannsretten kan heller ikke se at 

det er bevismessig grunnlag for å anse eiketreet som områdets tuntre, slik anført av ankemotparten. 

Heller ikke representerer treet noen beskyttelse mot vær og vind for ankemotpartens eiendom. 

Den tomt treet står på har gnr. 41 bnr. 10. Ankemotparten har fremdeles hjemmelen til tomten, men 

etter bevisførselen kan en fremtidig utbygging av denne parsellen ikke utelukkes, jf. tilleggsavtalen 

fra 1987. Tilleggsavtalen, som er undertegnet av ankemotparten, viser at en den gang så for seg en 


utbygging av området hvor eiken i dag står. Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at dette 

viser at også ankemotparten, så tidlig som i 1987, anså en slik fremtidig utbyggingsmulighet som 

reell. Ved en utbygging av dette arealet anser lagmannsretten det for lite sannsynlig at eiken ville 

kunne blitt stående uberørt. Etter rettens syn kan det derfor vanskelig legges til grunn som 

sannsynliggjort at nettopp dette treet har blitt utplukket og forutsatt « vernet » i forbindelse med den 

løpende utbygging av Marmorneset. Eiketreet kan derfor heller ikke anses for å inngå i noe 

helhetlig parkanlegg, slik anført av ankemotparten. Etter bevisførselen er det ikke grunnlag for å 

anta at bebyggelsen på Marmorneset ble tilordnet etter vegetasjonen på stedet, jf. også 

vitneforklaring fra arkitekt Geir Soltvedt. Men dette stenger heller ikke for at ankemotparten hadde 

ønske om at en i størst mulig grad skulle forsøke å ta vare på store trær i området, så langt dette ikke 

kom i konflikt med utbyggingsplanene. 

Etter dette er lagmannsretten kommet til at vilkårene etter grannelova § 3 er tilstede, og at 

ankepartene må gis medhold i at retting skal skje etter samme lov § 10. 

Lagmannsretten legger ellers til grunn at de konkrete og reelle ulemper på ankepartenes eiendom 

ikke vil kunne reduseres eller avhjelpes gjennom ytterligere beskjæring. Trekronen er meget vid og 

omfangsrik, og en beskjæring av denne har liten eller ingen effekt på blant annet skyggeeffekten, jf. 

foran. Ettersom plenen, i forlengelsen av skiferhellene, strekker seg helt til grensen hvor treet står, 

innebærer det at treet ikke kan være høyere enn 5-6 m. Det innebærer at bare deler av stammen blir 

stående tilbake. For alle praktiske formål medfører dette at hele treet må fjernes når ankepartene nå 

gis medhold på prinsipalt grunnlag. 

Det skal nevnes at saken her har en god del fellestrekk med det saksforhold som fremgår av 

Gulating lagmannsretts dom av 14. oktober 2003 ( LG-2001-2490). Saksforholdet i den saken var 

likevel en del annerledes ved at treet, som ble tillatt felt, inngikk i en såkalt « visningshage ». Det er 

ikke tilfelle i vår sak. 

Lagmannsretten har etter dette ikke foranledning til å gå nærmere inn på om ankepartenes 

subsidiære grunnlag - grannelova § 2 og § 12 - selvstendig hadde ført frem. 

Ankepartenes påstand går ut på at eiketreet skal felles innen en frist fastsatt av lagmannsretten. 

Slik frist fastsettes til 3 - tre - måneder fra forkynnelse av lagmannsrettens dom. 

Bøken 

Lagmannsretten har på dette punkt kommet til at tingrettens dom blir å stadfeste, og kan langt på 

veg slutte seg til tingrettens domsgrunner, som det vises til. 

For egen del skal lagmannsretten likevel bemerke: 

I bevismessig sammenheng legger lagmannsretten til grunn at det fra ankemotparten ble gitt 

samtykke til at treet kunne felles, og at dette samtykke ble gitt til Knut Hatteberg som igjen 

meddelte dette til ankepartene. Samtykke eller tillatelsen til felling ble gitt av ankemotparten etter at 

hun ble klar over at treet stod på ankepartenes eiendom, og ikke på egen eiendom, slik hun først 

hadde antatt. Det var også antakelsen om at treet stod på egen eiendom som ledet til den tidligere 

politianmeldelse, en anmeldelse som deretter ble trukket tilbake, men igjen fremsatt da 

ankemotparten ble kjent med den såkalte « allèeklausul ». 

Hertil kommer at lagmannsretten - på fellingstidspunktet våren 2006 - neppe kan se at det lenger 

eksisterte noen allè hvor bøken stod. Flere trær var da allerede fjernet på grunn av sykdom, og etter 

rettens syn må det kunne ses som en del av ankepartenes vedlikeholdsplikt å felle treet. Felling av 

andre bøketrær hadde tidligere skjedd tilnærmet på samme plass og med den samme begrunnelse 

som ankepartene selv benyttet. 

Av de bilder lagmannsretten har fått seg forelagt av bøken, før den ble felt, er den sterkt hellende 

mot ankepartenes hus, og det er heller ikke bestridt at den var befengt med råte. Hvor lenge treet 

ville kunne stå før det falt, er etter lagmannsrettens syn meget usikkert, slik saken er opplyst, og det 


selv om det foreligger sakkyndige forklaringer som tilsier at treet nok kunne ha blitt stående flere år 

før det måtte felles. Det er ellers meget som taler for at grunnforholdene på stedet er dårlig eller 

ødelagt som følge av graving av en kloakkgrøft tett ved. Under besiktigelsen hadde flere trær på 

stedet en ganske markert helling i retning de boliger hvor også ankepartenes hus ligger. 

Uavhengig av det som foran er sagt, er det videre lagmannsrettens syn at ankemotparten ikke kan 

ses å ha lidt noe økonomisk tap som følge av at treet ble felt. 

For ankemotpartens egen eiendom, eller for hovedbruket, innebærer ikke fellingen noen reduksjon i 

omsetningsverdien. Treet hadde en marginal eller ingen verdi i det hele, og lagmannsretten tiltrer 

her tingrettens vurdering, som det vises til. 

Etter dette stadfestes tingrettens dom i motsøksmålet. 


Hovedanken har ført frem, og ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for denne del av 

saken kommer tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. samme lov § 172 til anvendelse. Ankemotparten 

må anses for å ha tapt saken fullstendig, og etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å frita 

henne for erstatningsplikten etter noen av unntaksalternativene i tvistemålsloven § 172 annet ledd. 

Ankepartene har bedt seg tilkjent saksomkostninger også for tingretten. Ved avgjørelsen av om slike 

skal tilkjennes, må lagmannsretten legge sitt materielle domsresultat til grunn, og saken står, som 

nevnt innledningsvis, i alle vesentlige trekk i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten. 

Lagmannsretten finner derfor at ankepartene også bør få dekket sine omkostninger for denne 

instansen. Advokat Ørstavik fremla for tingretten omkostningsoppgave som samlet beløp seg til kr 

109 000,-. Av dette er kr 80 000,- salær, kr 7 200,- utgifter og det resterende, kr 21 800,- beregnet 

merverdiavgift. 

Som advokat Ørstavik selv opplyser i den tekst som ledsager oppgaven, er lagmannsretten enig i at 

kravet fremstår som høyt tatt i betraktning sakens tvistetema, som ikke oppfattes å ha noen 

prinsipielle sider av faktisk eller rettslig karakter. Det foreligger imidlertid ingen innsigelser til 

oppgaven, som legges til grunn, og det skal tilføyes at advokat Hageliens eget krav for tingretten 

beløp seg til kr 136 182,-, etter en mindre korreksjon. 

Motanken har ikke ført frem. For denne del av saken skal omkostningsavgjørelsen for 

lagmannsretten avgjøres etter tvistemålsloven § 180 første ledd. Heller ikke her finner 

ankeinstansen grunnlag for å frita ankemotparten for ansvaret med å dekke ankepartenes 

omkostninger. Saken har på dette punkt ikke reist retts- eller bevisspørsmål av kvalifisert vanskelig 

karakter. 

Advokat Ørstavik har i anledning ankeforhandlingen fremlagt oppgave som samlet beløper seg til 

kr 128 126,-. Kroner 98 000,- er salær, kr 4 500,- utgifter og det resterende, kr 25 625,-, beregnet 

merverdiavgift. Det er ikke kommet innsigelser til oppgaven, som legges til grunn. Til 

sammenligning nevnes at advokat Hagelien for lagmannsretten har beregnet seg et salær inklusiv 

merverdiavgift på kr 131 250,-. I tillegg kommer innsendte utgifter på kr 7 400,-, til sammen kr 138 

650,- 

Ankemotpartene skal videre ha dekket utlegg til rettsgebyr for tingretten og sitt ankegebyr til 

lagmannsretten, henholdsvis kr 6 880,- og kr 23 220,-. * 

Saken har etter dette kostet kr 511 958,- fordelt på 2 advokaters arbeid over 2 rettsinstanser. 

Saksomkostningene for lagmannsretten må fordeles på hovedanke og motanke. Lagmannsretten 

fordeler 50% på hovedanken og 50% på motanken. Slik fordeling anses rimelig hensett til det 

inntrykk saken etterlater etter hovedforhandlingen for lagmannsretten. 

Lagmannsretten foretar med samme begrunnelse en tilsvarende fordeling når det gjelder 

omkostningsavgjørelsen for tingretten, d.v.s. at 50% legges på hovedsøksmålet og det resterende på 


motsøksmålet. 


* Rettet i medhold av tvml. § 156. 27/9-07, Carl Petter Martinsen. 

Domsslutning: 

I hovedanken: 

1. Inger Dekke dømmes innen 3 - tre -måneder fra forkynnelse av lagmannsrettens dom å fjerne 

det eiketre som står plassert på gnr. 41 bnr. 10 i Bergen kommune, 0,85 m fra grenselinjen til 

gnr. 41 bnr. 1111. 

2. Inger Dekke dømmes innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom å erstatte 

Øystein Nicolaysen og Anne - Benedicte Hatteberg deres saksomkostninger for lagmannsretten 

med kr. 87 283,- 1 - åttisjutusentohundreogåttitrekroner - med tillegg av lovens 

forsinkelsesrente, for tiden 9,5%, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra 

forfall til betaling skjer. 


Øystein Nicolaysen og Anne - Benedicte Hatteberg deres saksomkostninger for tingretten med 

kr. 61.380,- 2 - sekstientusentrehundreogåttikroner - med tillegg av lovens forsinkelsesrente, for 

tiden 9,5%,jf. forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betalings 

skjer. 

1 Rettet fra kr. 64 063,- i medhold av tvml. § 156. 26/9-07, Carl Petter Martinsen. 

2 Rettet fra kr. 54 500,- i medhold av tvml. § 156. 26/9-07, Carl Petter Martinsen. 

I motanken: 

1. Tingrettens dom stadfestes. 


Øystein Nicolaysen og Anne - Benedicte Hatteberg deres saksomkostninger for lagmannsretten 

med kr 64.063,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente, for tiden 9,5%, jf. 

forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra forfall til betaling skjer. 


Øystein Nicolaysen og Anne - Benedicte Hatteberg deres saksomkostninger for tingretten med 

kr 54.500,- -femtifiretusenfemhundrekroner- med tillegg av lovens forsinkelsesrente, for tiden 

9,5%, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra forfall til betaling skjer. 

HENV: HR-2007-1968-u LB-2000-2889 LG-2001-2490 RG-1991-586 


LB-2006-179085 - RG-2008-283 

INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom 

DATO: 2007-11-08 

DOKNR/PUBLIS 

LB-2006-179085 - RG-2008-283 

ERT: 

STIKKORD: Erstatningsrett. Utmåling av erstatning for uberettiget felling av tre. 

Skadeserstatningsloven § 4-1. 

SAMMENDRAG: En person felte uberetttiget et ca. 10 meter høyt furutre, som stod på naboens 

eiendom. Lagmannsretten la til grunn at erstatningen skulle fastsettes ut fra hva 

som må anses som nødvendige kostnader til rimelige utbedringstiltak. Ut fra en 

konkret og skjønnsmessig vurdering, hvor det blant annet ble lagt vekt på treets 

betydning for eiendommen og på graden av skyld på skadevolders side, ble 

erstatningen fastsatt til kr 65 000. 

Henvisninger: lov-1969-06-13-26-§4-1 (Skadeserstatningslov § 4-1), 

SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO-2006-62541 - Borgarting lagmannsrett LB-2006-179085 

(06-179085ASI-BORG/01). Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2008- 

299-U. 

PARTER: Frode Alfred Sveen (Advokat Søren Lorentz Lous) mot Hans Martin Skoglund 

(Advokat Christian O. Hartmann). 

FORFATTER: Lagdommer Erik Chr. Stoltz, lagdommer Harald Georg Nyhus og lagdommer 

Eystein F. Husebye. 


6-§180 (Tvml § 180), lov-1976-12-17-100 (Forsinkelsesrentelov), lov-1981-03-13-6-§57 (Forurensningslov § 57), lov- 

1984-04-06-17-§7 (Ekspropriasjonsvederlagslov § 7) 

Saken gjelder utmåling av erstatning for uberettiget felling av tre. 

Frode A. Sveen og Hans Skoglund er naboer på Nordstrand i Oslo. Sommeren 2003 forsøkte 

Skoglund (skal vel være Sveen, Lovdatas anm.) å felle et ca. 10 meter høyt furutre, som stod på 

eiendommen til Skoglund. Før fellingen var ferdig ble Sveen stoppet av Skoglund. Fellingen var 

imidlertid kommet for langt til at treet kunne bli stående, og fellingen ble senere fullført av 

brannvesenet. 

Skoglund har krevd erstatning for treet. Sveen har erkjent at det foreligger ansvarsgrunnlag og 

årsakssammenheng, men har bestridt tapets størrelse. Ved stevning 25. april 2006 brakte Skoglund 

saken inn for Oslo tingrett, som 8. oktober 2006 avsa dom med slik domsslutning: 

1. Frode A. Sveen dømmes til å betale kr 159.375,- inkl. mva. til Hans Skoglund innen 2 -to- uker 

fra dommens forkynnelse. 

2. Frode A. Sveen dømmes til å betale sakens omkostninger til Hans Skoglund med kr 68.113,- 

innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall 

og frem til betaling skjer. 

Skoglund (skal vel være Sveen, Lovdatas anm.) har rettidig påanket tingrettens dom. 


Ankeforhandling ble avholdt i Borgarting lagmannsretts hus 5. oktober 2007. Det ble avhørt tre 

vitner, gjennomført befaring av Skoglunds eiendom og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av 

rettsboken. 

Den ankende part, Frode A. Skoglund (skal vel være Sveen, Lovdatas anm.), har i det vesentlige 

anført: 

Det erkjennes at kravene til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng er oppfylt. Det gjøres imidlertid 

gjeldende at tingrettens erstatningsutmåling er basert på feil bevisbedømmelse og feil 

rettsanvendelse. 

Tingretten synes å ha lagt til grunn at det foreligger en totalskade. Dette er feil rettsanvendelse. 

Furutreet er en del av Skoglunds boligeiendom, og rettslig sett foreligger det således en delskade. 

Erstatningen må derfor ta utgangspunkt i det økonomiske tapet som Skoglund er påført ved at treet 

ikke lenger utgjør en del av eiendommen. Ut fra de faktiske forholdene på stedet da skaden inntraff 

må det legges til grunn at skaden ikke har redusert eiendommens omsetningsverdi. 

Det bestrides ikke at Skoglund vil kunne kreve dekning av kostnader forbundet med å reparere 

skaden. Men han må nøye seg med en gjenopprettelse som er økonomisk og teknisk forsvarlig. Det 

erstatningskravet som Skoglund har fremmet, og som tingretten har gitt ham medhold i, ligger 

vesentlig høyere enn dette. Som skadelidt har Skoglund et ansvar for å begrense sitt økonomiske 

tap. 

Det er ikke mulig å gjenopprette skaden gjennom anskaffelse av et tre som tilsvarer det som ble felt. 

Det er svært tvilsomt om en planting av et nytt stort furutre importert fra Tyskland, slik som 

Skoglund krever erstatning for, i praksis lar seg gjennomføre på en vellykket måte. Det finnes ingen 

eksempler på at tilsvarende tidligere er blitt gjort. Skoglund har ikke sannsynliggjort at det er mulig 

å plante et furutre av tilsvarende slag, dvs. norsk furu, pinus sylvetris, men har fremlagt 

dokumentasjon som gjelder planting av svart furu, pinus cembra. Skoglund kan imidlertid ikke 

kreve å få dekket kostnadene til innkjøp og planting av en slik tresort, som ikke hører naturlig 

hjemme i den fauna hvor treet opprinnelig stod. 

Under enhver omstendighet vil kostnadene ved et slikt tiltak være uforholdsmessig store, og 

rettspraksis gir ingen holdepunkter for at skadelidte kan kreve erstatning for slike tiltak som ligger 

til grunn for Skoglunds krav. Heller ikke prevensjonshensyn kan begrunne at det i denne saken 

tilkjennes erstatning ut over det som er økonomisk og teknisk forsvarlig. 

Ved erstatningsutmålingen må det også sees hen til ekspropriasjonsrettens regler. Ved fastsetting av 

erstatning for gjenanskaffelse etter vederlagsloven § 7 gjøres det fradrag for slit, alder og 

utidsmessighet. Til grunn for dette ligger den betraktning at erstatningen ikke skal overstige 

skadelidtes økonomiske tap. 

Erstatningen må fastsettes på grunnlag av forholdene slik de var på skadetidspunktet, dvs. før 

lysthuset og plattingen var anlagt. 

Frode A. Sveen har nedlagt slik påstand: 

1. Frode A. Sveen frifinnes mot å betale til Hans Skoglund et beløp begrenset oppad til kr 25 000. 

2. Hans Skoglund dømmes til å bære sakens omkostninger så vel for tingretten som for 

lagmannsretten. Ved forsinket betaling påløper morarente i tråd med forsinkelsesrenteloven. 

Ankemotparten, Hans Skoglund, har i det vesentlige anført: 

Tingrettens dom er korrekt både hva gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. 

Prinsipalt gjøres gjeldende at det foreligger en totalskade. Furutreet og eiendommen kan ikke 

vurderes sammen. Treet er totalskadet, og det er dette - og ikke skadens betydning for hele 

Skoglunds eiendom - som er avgjørende for spørsmålet om det foreligger en totalskade eller en 

delskade. 


Fordi det foreligger en totalskade har Skoglund et ubetinget krav på å få erstattet kostnadene ved 

gjenanskaffelse av et tilsvarende objekt av det som er skadet. At gjenanskaffelsesprinsippet skal 

legges til grunn ved felling av trær fremgår av rettspraksis. Det følger også av rettspraksis at 

gjenanskaffelsesprinsippet skal anvendes selv om gjenanskaffelseskostnadene skulle bli høye. 

Det fremgår av vitenførselen og den fremlagte dokumentasjon at det både teknisk og økonomisk vil 

være mulig og forsvarlig å plante et furutre som i det vesentlige tilsvarer det furutreet som Skoglund 

har ødelagt. Dette illustreres blant annet av de furutrærne som Havnevesenet for noen år siden 

plantet utenfor sine kaianlegg på Bekkelaget. Trærne ble kjøpt fra Tyskland for ca. kr 100.000 per 

tre, inkludert frakt. I tillegg påløp kostnader til planting, bardunering og etterfølgende tilsyn. Det er 

uten betydning at de furutrærne som ble kjøpt inn fra Tyskland ikke var norsk furu, pinus sylvestris, 

men svart furu, pinus cembra. Ut fra bevisførselen må det for øvrig legges til grunn at det i 

Tyskland også er mulig å få kjøpt en norsk furu med en høyde på ca. 8 meter. 

Prisen for et 8 meter høyt furutre innkjøpt i Tyskland er kr 50 000. Transport av treet til Norge vil 

koste kr 25.000. I forbindelse med plantingen vil det være nødvendig å benytte en mobilkran for å 

heise treet opp til stedet hvor det skal stå og for å støtte det under plantingen. Leien for en slik kran 

vil utgjøre kr 15.825. Forberedelse av plantestedet vil koste kr 38.750 og oppfølgingsskjøtsel kr 

34.800. De samlede kostnadene ved å plante et nytt tre vil således utgjøre kr 164.375. Kostnadene 

er eksklusive merverdiavgift, hvilket innebører at totalkostnadene inklusive merverdiavgift utgjør kr 

205.468. Det er dette beløpet som utgjør gjenanskaffelseskostnadene, og som Skoglund har krav på 

å få erstattet. At beløpet er noe høyere enn det som tingretten la til grunn i sin dom har dels 

sammenheng med at kravet for tingretten var basert på grove anslag gjort i november 2005, mens 

kravene for lagmannsretten er basert på konkret tilbud innhentet i 2007. I tillegg kommer at det i 

den mellomliggende perioden har vært en generell prisstigning. 

Ved erstatningsutmålingen må det tas i betraktning at saken gjelder grov uaktsom skadeforvoldelse 

på en gammel prydfuru. Det er tale om et vintergrønt tre som på flere måter har hatt stor verdi for 

Skoglunds eiendom. Treet var isolert vurdert et naturlig og forskjønnende element for Skoglunde 

eiendom, og ville vært av særlig betydning for lysthuset og plattingen som Skoglund hadde planlagt 

da treet ble ødelagt, og som han senere har bygget. 

Slike trær som det her er tale om har ikke bare verdi for den eiendommen hvor treet står, men for 

hele området som eiendommen er en del av. Dette fremgår av reguleringsplanen for 

Nordstrandskråningen, hvor det blant annet er bestemt at større trær som fjernes skal erstattes av 

nye trær. Reguleringsplanen er vedtatt etter at den skadevoldende handling ble foretatt, men også i 

det forutgående planforslaget, som forelå lenge før dette, ble det klart gitt uttrykk for viktigheten av 

å bevare trær. 

For øvrig anføres at også prevensjonshensynet tilsier at Skoglund får full erstatning for hva det vil 

koste å gjennomføre en best mulig gjenoppretting av skaden. 

Subsidiært - for det tilfellet at lagmannsretten skulle komme til at det foreligger en delskade - gjøres 

gjeldende at Skoglund vil ha krav på å få dekket kostnadene til en fullstendig reparasjon av skaden. 

En slik reparasjon forutsetter at det plantes et nytt tilsvarende tre, og reparasjonskostnadene som 

Skoglund har krav på å få erstattet vil derfor tilsvare gjenanskaffelseskostnadene. 

Det er ikke grunnlag for å utmåle erstatning ut fra et differanseprinsipp. Et slik prinsipp bygger på 

ekspropriasjonsrettslige betraktninger, og forutsetter at det skal gis kompensasjon for en permanent 

skadesituasjon. I denne saken har Skoglund krav på at erstatningen utmåles ut fra den tanke at 

skaden skal reverseres, og ikke bare kompenseres. 

Hans Skoglund har nedlagt slik påstand: 

1. Frode A. Sveen dømmes til å betale erstatning oppad begrenset etter rettens skjønn til kr 

205.468 til Hans Skoglund. 

2. Frode A. Sveen dømmes til å erstatte Hans Skoglund sakens omkostninger så vel for tingretten 


som for lagmannsretten, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14 dager etter dommens 

forkynnelse til betaling skjer. 

Lagmannsrettens bemerkninger: 

Frode A. Sveen har erkjent at det foreligger ansvarsgrunnlag og årsaksammenheng. Lagmannsretten 

skal derfor kun ta stilling til erstatningsutmålingen. 

Utgangspunktet for erstatningsutmålingen er skadeserstatningsloven § 4-1, som fastsetter at 

erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke «skadelidtes økonomiske tap». 

Bestemmelsen gir imidlertid ingen direkte anvisning på hva tapet vil utgjøre i en situasjon som den 

foreliggende, hvor skaden ikke relaterer seg til en økonomisk interesse som kan kvantifiseres 

objektivt, typisk gjennom en vurdering av omsetningsverdi før og etter skaden. På bakgrunn av 

partenes anførsler legger lagmannsretten til grunn at ødeleggelsen av furutreet ikke har ført til noen 

reduksjon av omsetningsverdien av Skoglunds boligeiendom. Det foreligger således ikke noe 

direkte økonomisk tap. Av Rt-1992-1469, Leiebildommen, Rt-1996-1443, Skjerpingbrodommen og 

RG-1979-715, Kanadagjessdommen, fremgår imidlertid at utgifter til å forhindre, begrense eller 

avbøte en skade vil kunne kreves erstattet selv om den skadede interesse ikke har økonomisk verdi. 

Når det gjelder utmålingen av erstatningen har begge parter tatt i utgangspunkt i - og lagt vesentlig 

vekt på - spørsmålet om fellingen av treet må anses som en delskade eller som en totalskade. Sveen 

har gjort gjeldende at det foreligger en delskade, og at Skoglund derfor bare har krav på å få dekket 

kostnadene ved en økonomisk og teknisk forsvarlig reparasjon. Skoglund har på sin side anført at 

det foreligger en totalskade, og at han derfor har krav på å få dekket gjenanskaffelseskostnadene 

uavhengig av hvor store disse måtte være. Tingretten synes i sin dom, jf. side 5 annet avsnitt, også å 

ha lagt til grunn at det foreligger en totalskade, men har ikke nærmere begrunnet hvorfor. 

Etter lagmannsrettens syn er spørsmålet om det foreligger en delskade eller en totalskade et 

definisjonsspørsmål, hvor svaret vil være avhengig av hvilken betraktningsmåte som anlegges. 

Furutreet som saken gjelder kan betraktes isolert. Sett i et slikt perspektiv foreligger det en 

totalskade, på samme måte som når en båt brenner opp. Men treet kan også sees på som en del av 

Skoglunds hage. Med et slikt utgangspunkt fremstår ødeleggelsen av treet som en delskade, på linje 

med en bulk i en bil. 

Fordi spørsmålet om det foreliger en totalskade eller en delskade avhenger av betraktningsmåten, og 

det verken av lovgivning, rettspraksis eller andre rettskilder kan utledes noen entydig anvisning på 

hvilket perspektiv som skal legges til grunn, er begrepene etter lagmannsrettens syn ikke egnet som 

utgangspunkt for erstatningsutmålingen. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å ta stilling til 

spørsmålet om det foreligger en delskade eller en totalskade. 

Begge parter har vist til ulike dommer som gjelder erstatning for uaktsom felling av trær. 

Lagmannsretten er ikke enig med Skoglund i at det av dommene kan utledes at 

gjenanskaffelsesprinsippet - i betydningen full dekning av kostnader til en maksimal avbøting av 

skaden - skal legges til grunn for slike skader. Slik lagmannsretten ser det har den rettspraksis som 

partene har vist til liten rettskildemessig betydning for løsningen av nærværende sak. 

Andre rettskilder gir imidlertid støtte for det syn at skadelidte i et tilfelle som det foreliggende har 

krav på erstatning for kostnadene til « rimelige tiltak » for å utbedre skaden. At erstatningen skal 

utmåles på et slikt grunnlag er uttrykkelig fastslått i forurensningsloven § 57 bokstav b, som 

regulerer ansvarets omfang ved forurensningskader. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp.nr.33 

(1988-1989) side 109-110 uttales følgende: 

Erstatningsvernet er imidlertid begrenset til « rimelige utgifter » i denne forbindelse. Som 

anført i pkt 5.3.3.3 skal det imidlertid ikke trekkes snevre grenser for hva som er rimelig utgift i 

så henseende. Riktignok ligger det i dette at ikke et hvilket som helst beløp kan kreves for å 

gjenopprette miljøet. Det må foretas en total vurdering i hvert enkelt tilfelle for å finne ut om 


utgiftene etter en totalvurdering må anses rimelige, jf Innst s 255. Det er m.a.o. tale om en 

forholdsmessighetsvurdering. » 

I teorien, jf. N. Nygaard, Skade og ansvar 2007 side 66 er det uttalt at løsningen som følger av 

forurensningsloven « blir rekna for å vera i samsvar med vanlege skadebotreglar ». Lagmannsretten 

er enig i dette, og finner at ødeleggelsen av et slikt tre som denne saken gjelder må anses som en 

skade på miljøet, som kan likestilles med en forurensningsskade. Under henvisning til ovennevnte 

rettskilder legger lagmannsretten derfor til grunn at erstatningen bør fastsettes ut fra hva som må 

anses som nødvendige kostnader til rimelige utbedringstiltak. Spørsmålet om hva som nærmere 

ligger i dette må baseres på en konkret totalvurdering, hvor det blant annet må sees hen til treets 

betydning, hva som oppnås ved mulige utbedringstiltak, kostnadene ved slike tiltak og generelle 

rimelighetsbetraktninger, herunder graden av skyld på skadevolders side. 

Treet som ble ødelagt var ca. 10 m. høyt, ca 100 år gammelt og skal ha hatt en stor krone. Etter 

lagmannsrettens syn hadde furutreet en betydelig ikke økonomisk verdi, både isolert vurdert og som 

en del av hagemiljøet omkring Skoglunds bolig, særlig i tilknytning til plattingen og lysthuset som 

er anlagt etter at treet ble ødelagt, men som skal ha vært planlagt før dette. Lagmannsretten legger 

også en viss vekt på at det ødelagte treet ikke bare hadde betydning for Skoglund og for andre 

etterfølgende eiere av eiendommen. Som det fremgår av reguleringsplanen for 

Nordstrandskråningen er slike trær som det her er tale om av miljømessig betydning for hele 

området og ikke bare den eiendom hvor treet står. Også sett i et slikt perspektiv er det viktig at det 

gjennom erstatningsutmålingen legges til rette for tiltak som kan bidra til å gjenopprette den skaden 

som miljøet er påført. 

At trær har en betydelig verdi illustreres av den plantingen som Havnevesenet har foretatt utenfor 

kaianleggene på Bekkelaget. Kostnaden for plantingen av hvert av de to trærne som ble importert 

fra Tyskland oversteg kr 100.000. Her har imidlertid trærne en særlig viktig funksjon ved at de også 

skjermet beboerne av naboeiendommene for innsyn på kaianlegget. Etter lagmannsrettens syn har 

ikke furutreet som stod på Skoglundes eiendom vært en like viktig miljøfaktor. Havnevesenets 

kostnader kan derfor ikke være avgjørende for hva som skal anses som er rimelige utbedringstiltak. 

I praksis vil det ikke la seg gjøre å plante et furutre av tilsvarende størrelse som det ødelagte treet. 

Men det vil være mulig å plante et tre som i alle fall delvis kan erstatte de funksjoner som det 

tidligere treet hadde. Jo større tre som plantes, jo større vil utgiftene bli. 

Fra Skoglunds side har bevisførselen under ankeforhandlingen primært vært rettet mot muligheten 

for - og kostnadene ved - det som fremstår som det mest omfattende gjennopprettingstiltaket som 

realistisk lar seg gjennomføre. Tiltaket innebærer innkjøp, transport, planting og oppfølgingsskjøtsel 

av et ca. 8 m høyt furutre fra Tyskland, og vil i følge de beregninger som Skoglund har fremlagt 

koste kr 205 468 inklusive merverdiavgift. Ut fra en konkret helhetsvurdering, hvor det blant annet 

er sett hen til treets betydning for eiendommen, fremstår dette som uforholdsmessig kostbart. På 

denne bakgrunn og fordi det ved et mindre omfattende og langt rimeligere tiltak er mulig å foreta en 

gjenoppretting som i alle fall delvis vil ivareta de samme hensyn, finner lagmannsretten at 

kostnadene ved det alternativet som Skoglund har krevd erstatning for overstiger det som må anses 

som et rimelige utbedringstiltak. 

På den annen side finner lagmannsretten det ikke rimelig at Skoglund skal måtte avfinne seg med en 

erstatning som tilsvarer kostnadene ved en så begrenset utbedring som den Sveen har tilbudt å 

betale kr 25.000 i erstatning for. Det vises i den forbindelse til at prevensjonshensyn og 

rimelighetsbetraktninger tilsier at erstatningsansvaret går lenger jo mer kvalifisert 

ansvarsgrunnlaget er. Lagmannsretten legger til grunn at Sveens ødeleggelse av treet fremstår som 

grovt uaktsom, slik Skolglund har anført. Det vises i den forbindelse til at furutreet stod så vidt 

langt fra Sveens eiendom at det fremstår som uforståelig at Sveen, slik han selv hevder at han 

gjorde, kunne tro at treet befant seg på hans eiendom. Spesielt gjelder dette når det tas i betraktning 

at det av søknaden om oppføring av mur, som Sveen sendte inn i 1996, fremgår at han var 

oppmerksom på hvor grensen mellom hans og Skoglunds eiendom gikk. 


Det har under ankeforhandlingene i begrenset utstrekning vært bevisførsel omkring mulighetene for 

- og kostnadene ved - utbedringstiltak som ligger mellom det utbedringstiltaket Skoglund krever 

erstatning for og det Sveen har tilbudt å betale for. Imidlertid opplyste vitnet Lars Simensen, 

Engebråten Planteskole, at det i Norge er mulig å kjøpe furutrær for planting som har en høyde opp 

til 6,5 - 7 meter. Lagmannsretten legger dette til grunn, og finner at plantingen av et slikt tre 

fremstår som et rimelig utbedringstiltak. Dette alternativet vil også ha den fordel at det er større 

sannsynlighet for at planting av et norsk tre på denne størrelsen vil bli vellykket enn hva tilfellet vil 

være dersom det plantes et større tre importert fra utlandet. Det vises i den forbindelse til at det 

knytter seg en viss usikkerhet til spørsmålet om et så stort tre som det Skoglund har krevet 

erstatning for vil trives. 

I følge vitnet Lars Simensen vil prisen for et furutre på 6,5 - 7 meter være ca. kr 15.000 inkludert 

merverdiavgift. I likhet med planting av en furu innkjøpt fra Tyskland forutsetter også dette 

alternativet forberedelse av plantested og oppfølgingsskjøtsel. Det foreligger ingen konkrete 

opplysninger om hva dette vil koste. Kostnadene er imidlertid beregnet til henholdsvis kr 38.750 og 

kr 34.800 eksklusive merverdiavgift, under forutsetning av at det skulle plantes et 8 meter høyt 

furutre fra importert fra Tyskland. Tatt i betraktning at det tiltaket lagmannsrettens 

erstatningsutmåling tar utgangspunkt i gjelder et vesentlig mindre tre, må det antas at kostnadene 

også vil bli mindre. I mangel av konkrete holdepunkter fastsettes kostnadene skjønnsmessig for de 

to postene samlet til kr 40.000 inkludert merverdiavgift. I tillegg kommer kostnader til transport og 

leie av kran i forbindelse med planting av treet. Også denne posten må fastsettes skjønnsmessig, og 

settes til kr 10.000 inkludert merverdiavgift. under hensyntagen til at kostnadene vil bli vesentlig 

lavere enn hva de ville ha blitt dersom det var tale om et større tre. På bakgrunn av forannevnte 

fastsettes den samlede erstatningen til kr 65.000. 

I tingretten ble erstatningen fastsatt til kr 159.375. Selv om Sven ikke fullt ut har fått medhold i sitt 

krav har anken ikke vært forgjeves. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger skal derfor 

skje etter tvistemålsloven § 180 annet ledd. 

Saksomkostningsspørsmålet må vurderes selvstendig for hver instans etter det resultat 

lagmannsretten er kommet frem til. Sveen har i anken nedlagt påstand om å bli frifunnet mot å 

betale kr 25.000. Skoglund har nedlagt påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset 

oppad til kr 205.468. Vurdert i forhold til partenes påstander må ankesaken anses dels vunnet dels 

tapt. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at tvistemålsloven § 174 annet 

ledd bør anvendes. Hver av partene må i utgangspunktet således bære egne omkostninger for 

lagmannsretten i samsvar med tvistemålsloven § 174 første ledd. Skoglund har for lagmannsretten 

utvidet påstandsbeløpet. Dette må reelt sett anses som en motanke, som han - hensett til 

lagmannsrettens resultat - må anes å ha tapt fullstendig. Under henvisning til tvistemålsloven § 180 

første ledd pålegges han derfor å erstatte Sveens meromkostninger knyttet til påstandsutvidelsen. 

Disse omkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 5.000. 

For så vidt gjelder omkostningsspørsmålet for tingretten må det - når lagmannsrettens resultat 

sammenholdes med Skoglunds påstand - legges til grunn at Sveen har tapt saken fullstendig. 

Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven § 172 annet 

ledd. Skoglund tilkjennes således omkostninger for tingretten i samsvar med tvistemålsloven § 172 

første ledd. Omkostningene settes til det samme beløpet som tingretten fastsatte, dvs. kr 68.113, 

hvilket innebærer at tingrettens domslutning pkt. 2 stadfestes. 


Domsslutning: 

1. Frode A. Sveen dømmes til å betale til Hans Skoglund erstatning med 65.000 -sekstifemtusen- 

kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse. 

2. Tingrettens domslutning pkt. 2 stadfestes. 

3. Hans Skoglund dømmes til å betale til Frode A. Sveen sakens omkostninger for lagmannsretten 


med 5.000 -femtusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens 

forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer. 

HENV: HR-2008-299-u OT.PRP.NR.33 1988* RG-1979-715 RT-1992-1469 TOSLO-2006-62541 


LG-2007-124765 

INSTANS: Gulating lagmannsrett - Dom 

DATO: 2008-04-25 

DOKNR/PUBLISE 

LG-2007-124765 

RT: 

STIKKORD: Granneloven § 2. Fjerning av trær på naboeiendom. 

SAMMENDRAG: Krav om fjerning av trær på naboeiendom førte ikke frem. Trærne ikke ansett 

som stridende mot tålegrensen. 

SAKSGANG: Nordhordland tingrett TNOHO-2006-173698 - Gulating lagmannsrett LG- 

2007-124765 (07-124765ASI-GULA/AVD1). Anke til Høyesterett vedr. 

saksomkostninger nektet fremmet, HR-2008-1140-U . 

PARTER: Henny Drange og Paul Herman Drange (for begge: advokat Helge Tveit) mot 

Kjell Ove Heggø og Birger Nåmdal (for begge: advokat Øyvind Kvåle). 

FORFATTER: Lagmann Martin Tenold, kst. lagdommer Ingrid Kjeldstad Gullaksen, 

ekstraordinær lagdommer Alf Bruland. 

Nordhordland tingrett avsa 28.06.2007 dom med slik domsslutning: 

1. Paul Herman Drange og Henny Drange frifinnes fra saksøkers krav om å tynne ut skogen og 

beskjære all vegetasjon som overstiger fem meters høyde på sin eiendom gnr. 54 bnr. 353 i Os, 

innen en måned regnet frå dommens forkynnelse. 

2. Paul Herman Drange og Henny Drange dømmes til å innen 1. januar 2008 fjerne all vegetasjon 

på sin eiendom gnr. 54 bnr. 353 i Os, med unntak av 16 trær. 

3. Partene bærer hver sine egne omkostninger. 

Paul Herman Drange og Henny Drange har anket dommen til lagmannsretten. 

Sakens bakgrunn fremgår av tingrettens dom, som det vises til. I hovedtrekk er saksforholdet 

følgende: 

I 1973 ervervet ekteparet Drange eiendommen gnr. 54 bnr. 353 i Varåsenfeltet i Os kommune og 

fikk tinglyst skjøte på eiendommen samme år. På tomten stod en del store furutrær. 

I det samme feltet fikk Birger Nåmdal tinglyst skjøte på gnr. 54 bnr. 426 i 1974, og Kjell Ove 

Heggø fikk tinglyst skjøte på gnr. 54 bnr. 427 samme år. Begge bebygde sine tomter. 

Nåmdals og Dranges eiendommer ligger rett overfor hverandre, bare atskilt av en vei. Heggøs tomt 

ligger ved siden av Nåmdals tomt på samme side av veien. 

Alle de aktuelle tomtene var i henhold til tomtedelingsplanene utlagt som boligtomter. 

Tomtene ligger i et villastrøk som i dag er bebygd, men unntak for Dranges tomt. Villastrøket 

fremstår som velholdt og åpent, hvor de fleste husene har anlagt hager. De omkringliggende 

områder består av en del furuskog. 

Dranges tomt er skogvokst, hovedsakelig med furu og bjørk. Mesteparten av trærne er cirka 5-6 

meter høye, men det finnes enkelte som er opptil 10-12 meter høye. Noen furutrær er vurdert til å 

være 125 -130 år. Det er en god del tilvekst av krattskog og buskas, hovedsakelig bjørk, rogn og 

yngre furuskog. Etter at tingrettens dom var anket, men før ankeforhandlingen, har Drange foretatt 

en uttynning ved at en del mindre trær er fjernet, og at en del greiner på større furutrær er kappet av. 

Tomten fremstår derfor i dag i noen annen skikkelse enn under tingrettens behandling. Skogen 

begrenser Nåmdals og Heggøs utsikt noe. Det er også trær på baksiden av Dranges tomt, tilhørende 


en annen eiendom, noe som også bidrar til den reduserte utsikten. 

Drange har opplyst at tomten kommer til å bli bebygget i fremtiden, uten at det foreligger konkrete 

planer. Drange har barnebarn og tomten er beholdt i tilfelle noen av disse ønsker å bosette seg der. 

Det er på det rene at ved en eventuell utbygging vil mye av den skogveksten som i dag befinner seg 

på tomten måtte fjernes. 

Drange har i det vesentlige anført: 

Trærne utgjør ingen naborettslig relevant ulempe. I alle fall er en eventuell ulempe verken urimelig 

eller unødig. 

Det må foretas en individuell vurdering av Nåmdal og Heggøs påberopte ulemper. Heggø er ikke 

påført noen ulempe, siden han etter en objektiv vurdering ikke er påført noe utsiktstap. Nåmdal er 

heller ikke påført noen ulempe; situasjonen var kjent for ham da han ervervet sin tomt og det har 

heller ikke skjedd store endringer. Uansett er man innenfor tålegrensen. 

Det foreligger ingen urimelighet for Nåmdal og Heggø. Vegetasjonen var til stede da deres tomter 

ble ervervet og de kunne påregne at tomten ble bebygd. Det var derfor påregnelig for Nåmdal og 

Heggø at utsikten ville blir redusert. Uansett er det bare tilveksten som er relevant nå, ikke den 

opprinnelige tilstand. 

Skogveksten har verdi for Drange fordi han ønsker at hans barnebarn selv skal kunne velge hvilke 

trær som skal hogges dersom tomten bebygges. Den som bygger ut eiendommen, vil ha behov for 

vegetasjon, blant annet for å skjerme mot innsyn. 

Heggø og Nåmdal har ventet for lenge med å fremsette krav, og det foreligger passivitet etter 

grannelovens bestemmelser. 

Ankende part har nedlagt slik påstand: 

1. Paul og Henny Drange frifinnes i forhold til tingrettens domsslutning punkt 2. 

2. Kjell Ove Heggø og Birger Nåmdal dømmes til hver for seg eller in solidum å betale 

saksomkostninger med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra 

domstidspunktet og frem til oppgjør finner sted for begge instanser. 

Nåmdal og Heggø har i det vesentlige anført 

Rettsgrunnlaget for å kreve fjerning av trær på Dranges tomt er granneloven § 2 jf § 10. Skogen på 

ankende parts boligtomt er urimelig og unødvendig til ulempe for Nåmdal og Heggøs eiendommer. 

Skogen, slik den i dag fremstår, kan heller ikke anses som sedvanlig og påregnelig i et villastrøk. 

Dranges boligtomt ligger i regulert boligområde, og det er uten betydning for anvendelsen av 

granneloven § 2 at det var vegetasjon på tomten da Nåmdal og Heggø kjøpte og bebygget sine 

tomter i 1974. Det har mindre betydning for saken at Drange fikk sin tomt året før dette. 

Skogen på Dranges tomt har vokst seg større for hvert år. Nåmdal og Heggø har prøvd å få Drange 

til å beskjære vegetasjonen for å åpne igjen for tidligere utsikt, uten at dette har lykkes. 

Det er enkelt og økonomisk overkommelig for Drange å hindre ulempen. Skogen i seg selv er uten 

verdi for Drange, med unntak av de trærne som kan stå igjen ved bygging. 

Det foreligger ikke passivitet fra Nåmdals og Heggøs side. 

Nåmdal og Heggø har nedlagt slik påstand: 

1. Nordhordland tingretts dom stadfestes. 

2. Paul Herman Drange og Henny Drange dømmes til in solidum å betale Birger Nåmdal og Kjell 

Ove Heggøs saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten med tillegg av lovlig 

forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted. 


Lagmannsrettens bemerkninger 

Naboloven § 2 setter begrensninger for en eiers lovlige bruksutøvelse av egen eiendom. Etter denne 

bestemmelse må ingen « ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade 

eller ulempe på granneeigedom ». Det fremgår videre at det i avgjørelsen av om noe er urimelig, 

skal legges vekt på om det er påregnelig etter forholdene på stedet og om det er verre enn det 

som « plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. » 

Innledningsvis vil lagmannsretten bemerke at partene ikke står langt fra hverandre. Både for 

tingretten og lagmannsretten har Nåmdal og Heggø gitt utrykk for at de i dag ikke ser de eldre 

furutrærne som problemet, på tross av de grove furukronene og høyden. Problemet med lys og 

utsikt vil kunne løses dersom tomten uttynnes kraftig, spesielt i forhold til løvtrær og yngre trær 

som har vokst fritt opp. For Drange er det sentralt at de opprinnelige furutrærne kan beholdes. 

Spørsmålet for lagmannsretten blir om skogen på Dranges eiendom strider mot nabolovens § 2 ved 

at den representerer en naborettslig relevant ulempe. Det er uomtvistet at i forhold til Nåmdals og 

Heggøs tomter må Dranges tomt regnes som naboeiendom i lovens forstand, selv om det går en vei 

mellom dem. 

Lagmannsretten legger som tingretten til grunn at det var store furutrær på Dranges tomt og i 

området ellers da Nåmdal og Heggø ervervet sine eiendommer. Skogveksten på Dranges eiendom er 

i årenes løp ikke begrenset eller uttynnet i særlig grad, med unntak av uttynningen og beskjæringen 

som fant sted vinteren 2007/2008. 

Lagmannsretten tar ved sin vurdering utgangspunkt i skogen slik den i dag fremstår. Det er tatt 

hensyn til at skogen på befaringstidspunktet fremsto uten løvsprett. 

I forhold til Nåmdal finner lagmannsretten at skogen på Dranges tomt objektivt vurdert 

representerer en ulempe. Skogen gir en dårligere utsikt fra stuen i den aktuelle retning, spesielt om 

sommeren når det er løv på trærne. I en viss utstrekning gir også skogen reduserte lysforhold. Det er 

imidlertid på det rene at trærne ikke har innvirkning på eiendommens solforhold. 

Spørsmålet er så om skogen er i strid med granneloven § 2 fordi den er unødig eller urimelig. Det er 

ikke etter lagmannsrettens syn grunnlag for naborettslig å betegne skogen som unødig. Når det 

gjelder rimelighetsvurderingen skal det etter bestemmelsen også legges vekt på hva som 

objektivt og konkret er påregnelig og sedvanlig på stedet. En foreliggende ulempe må 

overskride tålegrensen og ligge utenfor det påregnelige for å betegnes som urimelig. 

Lagmannsretten har sett hen til eiendommens og strøkets karakter og utvikling, herunder skogen i 

området omkring. Samlet vurdert finner lagmannsretten at skogen - slik den i dag fremstår - ikke 

går ut over det som må tåles i naboforhold. Lagmannsretten legger i denne sammenheng også noe 

vekt på at Drange har gitt tillatelse til at Nåmdal og Heggø vederlagsfritt kan fjerne løvtrær og kratt 

på tomten, og denne tillatelsen er opprettholdt for lagmannsretten. I alle tilfelle var - og er det 

fortsatt - påregnelig at tomten blir bebygget, noe som i seg selv vil føre til redusert utsikt. 

For Heggø kan ikke langmannsretten se at trærne i dagens situasjon utgjør noen naborettslig 

relevant ulempe. Trærne begrenser utsikten i én retning fra uteplassen, men det er ellers god 

utsikt i andre retninger. Trærne er uten betydning for eiendommens sol- og lysforhold. Annen 

skade eller ulempe foreligger ikke. Skogen, slik den fremstår for lagmannsretten, fører til en så 

liten utsiktsreduksjon for eiendommen at det samlet vurdert ikke kan betegnes som ulempe 

eller skade. 

Anken har ført frem. Etter tvml § 172 første ledd, jf § 180 annet ledd, bør Kjell Ove Heggø og 

Birger Nåmdal erstatte Paul Herman Drange og Henny Dranges saksomkostninger for 

lagmannsretten, idet lagmannsretten ikke kan se at det er grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen. 

Advokat Tveit har fremlagt omkostningsoppgave på i alt kr 88.901 inkl. mva, hvorav salær utgjør kr 

60.320. Hertil kommer ankegebyret. 

I forhold til saksomkostningene for tingretten, bemerkes at ulempene var større tidligere, slik at 


saken da kunne fremstå som mer tvilsom. Etter en samlet vurdering finnes ikke tilstrekkelig grunn 

til å endre tingrettens saksomkostningsavgjørelse. 


Domsslutning: 

1. Paul Herman Drange og Henny Drange frifinnes. 

2. Kjell Ove Heggø og Birger Nåmdal - in solidum - betaler i saksomkostninger for 

lagmannsretten til Paul Herman Drange og Henny Drange kr 88.901, 

-kroneråttiåttetusennihundreogen- samt utgiftene til ankegebyret, med tillegg av den til enhver 

tid gjeldende forsinkelsesrente fra domstidspunktet og frem til oppgjør finner sted. 

Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen. 


RG-1981-188 

INSTANS: Eidsivating lagmannsrett 

DATO: 1980-06-23 

DOKNR/PUBLIS 

RG-1981-188 

ERT: 

STIKKORD: Granneloven § 3. 

SAMMENDRAG: A fikk ikke medhold i sitt krav om at naboen B skulle fjerne en blågran på 17- 

19 m og et lerketre på 13,5-16 m, som begge sto ca 1,5 m fra nabogrensen. A's 

tomt var på 1,2 da. og B's på 1,5 da. Lagmannsretten fant at trærne ikke var til 

« skade eller serleg ulempe » for A, mens det for B var « nemnande om å gjera 

» at trærne ble stående. 

SAKSGANG: Dom 23. juni 1980 i sak nr. 391/79 

PARTER: Bjørn Dibbern (advokat Ragnar Vik) mot Bjørg Johnsen (advokat Kaare J. A. 

Stephensen). 

FORFATTER: Lagdommerne Jens Bugge, Råmund Stuhaug og Trond Dolva. 

Saken gjelder en tvist om trær på eiendommen Kryssveien nr. 13 som eies av den ankende part 

Bjørn Dibbern. Trærne står ved grensen mot eiendommen Kryssveien 15 som eies av 

ankemotparten Bjørg Johnsen. Ved Oslo østre forliksråds dom av 21. oktober 1977 ble Dibbern 

dømt til å fjerne to bjerketrær, mens krav om fjerning av et lerketre og en engelsk gran ikke ble tatt 

til følge. Bjerketrærne er nå fjernet. Bjørg Johnsen bragte saken inn for Oslo byrett som 18. juni 

1979 avsa dom i saken med slik domsslutning: 

«1. Bjørn Dibbern dømmes til innen 3 - tre - måneder å fjerne lerketreet og den engelske gran som 

står nær grensen til Kryssveien 15. 

2. Han dømmes videre til å erstatte Bjørg Johnsen sakens omkostninger med kr. 4 300,-.» 

Bjørn Dibbern har ved sin prosessfullmektig advokat Ragnar Vik anket dommen til lagmannsretten 

i rett tid. Han har nedlagt slik påstand: 

«1. Bjørn Dibbern frifinnes. 

2. Bjørg Johnsen dømmes til å erstatte Bjørn Dibbern sakens omkostninger for byrett og 

lagmannsrett. » 

Bjørg Johnsen har gitt tilsvar i saken og har ved sin prosessfullmektig advokat Kaare J. E. 

Stephensen nedlagt slik påstand: 

«1. Byrettens dom stadfestes. 

2. Bjørn Dibbern dømmes til å erstatte Bjørg Johnsen sakens omkostninger for lagmannsretten.» 

Det ble holdt hovedforhandling i saken 12. juni 1980. Partene møtte og avga forklaring. Det ble 

avhørt 5 vitner, hvorav 4 var nye for lagmannsretten, og foretatt åstedsbefaring. Dokumentasjonen 

framgår av rettsboken. 

Den ankende part Bjørn Dibbern har i det vesentlig gjort gjeldende: 

Byrettens dom er påanket i sin helhet, idet den ankende part mener at retten har lagt feilaktig 

bevisbedømmelse og rettsanvendelse til grunn. Den har tatt feil når den har funnet at trærne er til « 

skade eller serleg ulempe » for Bjørg Johnsen og også når den mener at det ikke er « nemnande om 

å gjera » for Bjørn Dibbern at trærne blir stående. Byretten må ha tolket det sistnevnte vilkåret for 

restriktivt. 


De trærne som saken gjelder er store, friske og vakre. Foruten å være et pluss for hele strøket, har 

trærne stor estetisk og affeksjonsmessig verdi for eieren, og de har også stor betydning som le og 

skjerm i nabogrensen. Det vil stride mot prinsippene for moderne hagearkitektur å fjerne disse 

trærne. At det er av betydning at trærne blir stående støttes også av den beplantingsplan for 

Groruddalen som Oslo kommune har utarbeidet. Planen som bl.a. også omfatter Risløkka hvor 

partenes eiendommer ligger, er utarbeidet fordi dette området har lite gunstig klima, og det tas sikte 

på omfattende treplanting for å bedre dette. Det må derfor være helt på det rene at det har mye å si 

for Bjørn Dibbern at trærne blir stående, slik at lovens vilkår for dette er oppfylt. Ved vurderingen 

av dette skal man i prinsippet legge en objektiv vurdering til grunn, men også for så vidt må 

affeksjonsverdien komme inn. 

Side 190 

Noen direkte interesseavveining av partenes interesser legger loven ikke opp til. Og i den 

utstrekning skader og ulemper av trærne på naboeiendommen har betydning mener Dibbern at det 

her ikke foreligger annet enn det som er vanlig i et villastrøk. Den skygge som trærne kaster, er ikke 

mer enn hva man må kunne tåle. Det dreier seg her om en relativt begrenset skygge som beveger 

seg over deler av tomten i dagens løp. Tomten er imidlertid stor, og skyggen hindrer ikke normalt 

uteliv. Det er i denne forbindelse vist til hagekonsulent Kvams utredning hvor det framgår at trærne 

ikke kaster skygge mer enn 1/12 av soldagen, og at gjennomsnittlig skygge gjennom dagen ikke er 

mer enn 100 m2 av 1200 m2 slik at skygge-virkningen må betraktes som ubetydelig. Byretten synes 

å ha lagt alt for stor vekt på verdien av å ha en fast uteplass. Også de påståtte ulemper av nedfall og 

rotsystem er meget begrensede, og de vil også kunne fjernes eller elimineres ved at greinene og 

røttene fjernes etter grannelovens § 12. De ulemper som kan avbøtes etter § 12 skal ikke tas med 

ved vurderingen av om trærne skal fjernes helt i medhold av lovens § 3. 

Ankemotparten Bjørg Johnsen er enig i byrettens vurderinger og resultat og har i det vesentlige 

anført: 

Det er på det rene at trærne medfører betydelige ulemper og skader på hennes eiendom. Det er 

skyggevirkningen som er den viktigste, men det er også en rekke andre momenter som kommer inn. 

For så vidt gjelder skyggevirkningen medfører den at hennes muligheter for å benytte utearealet slik 

hun ønsker, begrenses i betydelig grad. Slagskyggen fra trærne kommer inn på eiendommen 

allerede ved 12- tiden, og den kommer på plenen på sydsiden av huset, som er det best egnede 

oppholdssted på tomten, om ettermiddagen på den tid da det er mest aktuelt å benytte den. Skyggen 

gjør at hun ikke kan innrette en fast uteplass hvor hun kan oppholde seg, men må i stedet flytte 

omkring på plenen etter som skyggen beveger seg. Selv om skyggen er sjenerende også 

midtsommers slik som ved lagmannsrettens befaring, er ulempen enda større noen tid før og etter 

sommersolverv. 

Det er videre en skade eller ulempe at dyrkingsmulighetene i hagen begrenses av trærne. Hun kan 

ikke ha frukttrær i skyggebeltet nær trærne, og plenen og blomster vokser ikke skikkelig der. Trærne 

og skyggen gir et dystert inntrykk, og dette gjør seg særlig gjeldende for utsikten fra det stuevinduet 

som vender mot Dibberns eiendom. Ankemotparten har også påberopt seg at skyggen gjør at 

soloppvarmingen i den kalde årstid reduseres slik at huset blir kaldere, foruten at snøen smelter 

seinere. 

Nedfall av nåler, kongler og kvist, særlig fra lerketreet er også en ulempe, og røttene brer seg langt 

innover eiendommen og suger opp næringsstoffer og vann i betydelig omfang. Man kan heller ikke 

se bort fra faren for at trærne kan blåse overende eller knekke og volde skade på den måten. 

Ankemotparten benekter at det kan være om å gjøre for den ankende part å beholde trærne på grunn 

av levirkningen, idet trærne ikke er slik plassert at de luner mot den dominerende vindretning om 

vinteren. De gir også dårlig vern mot innsyn, idet de nederste greinene til dels er fjernet. For så vidt 

gjelder de estetiske og ideelle verdier av trærne 

Side 191 


mener ankemotparten at trærne er for store og dominerende, foruten at de kaster stor skygge, og at 

det i hvert fall ikke kan aksepteres at naboeiendommen skal få all den skygge og ulempe som trærne 

i denne saken medfører. 

Ankemotparten har henvist til rettspraksis som støtte for sin påstand, særlig dommene i RG-1964- 

675 og 1972 739 og utrykte dommer av Oslo byrett av 22.9.1964 og 18.10.1971, Østre Bærum 

herredsrett av 3.9.1970 og Kristiansand byrett av 8.8.1979. 

Lagmannsretten skal bemerke: 

De trær tvisten dreier seg om, er en engelsk gran eller blågran og et lerketre som står 1,5 m 

fra nabogrensen. Høyden av trærne er oppgitt til 17-19 m for blågranen og 13,5-16 m for 

lerketreet. Trærne er friske og antakelig ca. 60 år gamle. De vokser i et villaområde. Hagene i 

strøket består for det meste av plener, blomster, prydbusker og frukttrær, men det er også en 

del større trær. Den ankende parts eiendom er på 1,5 da. og ankemotpartens eiendom er på 1,2 da. 

med 45 m felles grense. 

Ankemotpartens krav om at trærne skal fjernes er bygget på § 3 i granneloven av 16. juni 1961 nr. 

15. Lagmannsretten må derfor vurdere om trærne « er til skade eller serleg ulempe » for naboen, og 

om det er « nemnande om å gjera for eigaren » at trærne blir stående. 

For så vidt gjelder spørsmålet om skade og ulempe er det uomtvistelig at visse ulemper foreligger. 

Lagmannsretten antar likevel at disse neppe er av en slik størrelsesorden at de fyller lovens 

vilkår som grunnlag for fjerning. 

Av de skader og ulemper som ankemotparten påberoper seg, er det skyggevirkningen som særlig 

har vært trukket fram. Det er utarbeidet skisser over skyggevirkningen av trærne ved vår- og 

høstjevndøgn og midtsommers. Skyggene begynner å gjøre seg gjeldende på tomta ved 12-tiden og 

holder seg på tomta til solnedgang. I løpet av dagen beveger de seg slik at man ikke har kontinuerlig 

sol på noe sted syd for huset hvor det er naturligst å sitte. Selv om skyggene gjør seg gjeldende på 

sydsiden av huset på ettermiddagen da det på vanlige dager er mest aktuelt å oppholde seg der, 

antar lagmannsretten at skyggevirkningen neppe kan karakteriseres som en særlig ulempe 

etter lovens § 3. Man må her legge vekt på hva som kan ventes i et villastrøk, og at tomta er så 

vidt stor at det på soldager aldri vil være vanskelig å finne solsteder å oppholde seg, idet 

skyggen tross alt bare dekker en liten del av tomta. 

Dette gjelder selv om treskyggen ofte kommer i tillegg til skyggen fra våningshuset og uthuset 

på tomta. 

Det har vært diskutert i saken hvorvidt trærne vil vokse ytterligere. Selv om man ikke kan se helt 

bort fra det, er det vel lite trolig at trærne kommer til å vokse noe vesentlig. Under enhver 

omstendighet er det ulempene av trærne slik de står i dag som retten tar stilling til. 

Både skyggevirkningen og det forhold at røttene til dels kommer over på naboeiendommen, setter 

nok i noen grad preg på hva den aller nærmeste del av hagen kan brukes til. Plenen var ikke like 

frodig i området ved nabogrensa nær trærne, og det må nok velges vekster som tåler noe 

skygge for at de skal kunne trives her. Dette berører likevel et så begrenset område og bare i 

liten grad, slik at 

Side 192 

lagmannsretten for sin del ikke kan legge særlig vekt på dette. At det i noen grad faller nåler, 

kongler og kvist ned på naboeiendommen er på det rene, særlig fra lerketreet. Også dette må 

imidlertid slik trærne er plassert og slik vindretningen ofte er, være en ulempe av beskjedent 

omfang. Faren for skade ved at trærne velter eller brekker antar lagmannsretten er liten. 

Lagmannsretten kan heller ikke være enig i at trærne virker dominerende på en skjemmende måte i 

strøket, og virkningen av trærne for lysforholdene inne i ankemotpartens hus er meget liten. 

For så vidt gjelder spørsmålet om det i det foreliggende tilfelle er « nemnande om å gjera for 


eigaren » at trærne blir stående, vil lagmannsretten peke på følgende: Det er på det rene at 

vurderingen her må være objektiv,jfr. Ot.prp. nr. 24 for 1960-61 29 og Sivllovbokutvalets Rådsegn 

nr. 2 26. Men dette hindrer ikke at også affeksjonsmessige og mer ideelle verdier teller med. Ved 

vurderingen i det foreliggende tilfelle vil disse komme forholdsvis sterkt inn. Det må legges til 

grunn at trærne slik de står er et betydelig pluss for tomta. De plussverdier som trærne representerer 

i form av skjønnhet og trivselsskapende virkning er betydelige, og lagmannsretten deler ikke 

byrettens syn om at det er høyst usikkert om andre vil synes det er et savn om trærne må fjernes. 

Lagmannsretten viser her bl.a. til uttalelsene fra de vitner som ble ført og som til sammen 

representerer bred innsikt på dette område. I motsetning til byretten er man også enig i at trærne 

trolig medfører en viss verdiøkning for eiendommen uten at man i denne forbindelse finner det 

nødvendig å gå nærmere inn på de prinsipper som kan legges til grunn ved verditaksering av 

prydtrær. 

En viss levirkning har nok trærne for hus og have, men lagmannsretten antar at den i seg selv ikke 

kan være utslagsgivende. Den ankende part har vist til den foreliggende plan om omfattende 

treplanting i Groruddalen. Lagmannsretten går ikke nærmere inn på den, idet man antar at man her 

særlig bør se på forholdene i de nærmeste omgivelser. Selv om trærne i noen grad verner mot 

innsyn, vil dette hensyn kunne ivaretas også på andre måter, og det må komme inn ved vurderingen. 

Ved en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at det betyr så mye for eieren at 

trærne blir stående at vilkåret i § 3 er oppfylt. Det framgår av lagmannsrettens bemerkninger 

ovenfor at en slik løsning heller ikke kan anses urimelig overfor naboen, jfr. lovens § 2, selv om 

enkelte ulemper klart foreligger. Den ankende parts påstand må etter dette tas til følge. 

De tilfeller fra rettspraksis som ankemotparten har påberopt seg, og hvor resultatet har blitt 

at sjenerende trær skulle felles, ligger etter lagmannsrettens syn noe annerledes an enn det 

foreliggende, til dels fordi det var flere trær det dreiet seg om, mindre tomter m.v. I det hele 

må avgjørelsen i slike saker være konkret basert på forholdene i det enkelte tilfelle. 

Side 193 

Saken har budt på en viss tvil, og ankemotparten har hatt grunn til å se rettens avgjørelse i saken. 

Lagmannsretten finner derfor at partene bør bære hver sine omkostninger både for byretten og 

lagmannsretten, tvml. § 180 annet ledd jfr. § 172 annet ledd. 


Domsslutning: 

1. Bjørn Dibbern frifinnes. 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller lagmannsretten. 

Av byrettens dom (byrettsdommer Ketil Tveiten): 

Oslo østre forliksråd avsa 21/10 1977 dom hvoretter saksøkte ble dømt til å fjerne to bjerketrær på sin eiendom 

Kryssveien 13. Saksøker, som er eier av Kryssveien 15, fikk ikke medhold i sitt krav på fjerning av to andre trær, et 

lerketre og en engelsk gran. Saksøkte rettet seg etter dommen og fjernet bjerketrærne, men saksøker godtok ikke 

forliksrådets dom og inngav den 19/4 1978 stevning til Oslo byrett og begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av 

ankefristen. Ved kjennelse av 24/4 1978 avslo Oslo byrett begjæringen og saksøker påkjærte deretter kjennelsen til 

Eidsivating lagmannsrett som ved kjennelse av 10/7 1978 gav saksøkeren medhold i kjæremålet. Det ble deretter 

foretatt vanlig saksforberedelse ved Oslo byrett og hovedforhandling med befaring av eiendommen ble foretatt 12/6 

1979 med avhør av parter og privat engasjert sakkyndig. Videre ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken 

viser. 

- - - 

Retten skal bemerke: 

Det er på det rene og ikke bestridt av saksøkte at de omstridte trær faller inn under regelen i grannelovens § 3, og det må 

etter rettens mening være åpenbart at to så høye trær nødvendigvis må ha visse skade- og ulempevirkninger på 

saksøkers eiendom. Det fremgikk således tydelig ved befaringen at trærne har et omfattende rotsystem som brer seg inn 

på naboeiendommen hvor de tapper jorden for fuktighet og næringsstoffer, og det vil etter rettens mening neppe være 

mulig å få noe annet enn gress til å gro skikkelig på det område hvor røttene har sin utbredning. Dessuten må retten gi 


saksøkeren medhold i at nedfall av kvister og bar betyr en ikke uvesentlig ulempe, særlig fordi trærnes grener stikker 

opp til flere meter inn på naboeiendommen. Likevel er det nok skyggevirkningen av trærne som betyr den største 

ulempe. Så høye som trærne er, vil en stor del av saksøkerens hage om ettermiddagen og kvelden ligge i skygge av 

trærne. Riktignok er denne eiendom så stor at man kan flytte seg etter som skyggen faller, men det er ikke det samme 

som å ha en fast solplass med benker, parasoll og bord. Sett under ett må det etter rettens mening være klart at trærne 

innebærer betydelig skade og ulempe for saksøkeren. Men etter grannelovens § 3 kan likevel ikke saksøker høres med 

sitt krav om fjerning dersom det er « nemnande om å gjera » for saksøkte å beholde trærne. Etter ordlyden å dømme, er 

det interessen til eieren av trærne som må veie tyngst - det er ikke noe sterkt krav loven stiller - det er nok at det er 

nevneverdig om å gjøre å beholde trærne. Men 

Side 194 

det må også være på det rene at det er en objektiv målestokk som skal legges til grunn. Retten kan ikke innse at den 

nyttevirkning som saksøkte har påberopt seg kan tillegges særlig betydning. Hvis det er riktig som anført av ham at den 

dominerende vindretning er fra nord-øst, vil trærne ha liten levirkning idet de står rett øst for huset på eiendommen. 

Heller ikke gir de særlig dekning for innsyn fra saksøkers eiendom da greinene ikke går langtnok ned på stammen. En 

hekk av en eller annen art ville i den hensikt være langt å foretrekke. Det som står igjen blir da å avgjøre om den 

estetiske virkning av trærne kan være så sterk at saksøkte har et berettiget krav på at de skal spares. Retten er enig i at 

trærne er pene, de er frodige, rette og slankvokste, men de virker umiddelbart temmelig dominerende i et villastrøk hvor 

frukttrær og mindre prydbusker dominerer. Retten kan forstå at saksøkte, som er blitt vant til trærne, vil se det som et 

savn om de må fjernes, men det er høyst usikkert om andre vil synes det samme, og retten stiller seg sterkt tvilende til 

om trærne vil bety noen verdiøkning for eiendommen om den skulle selges. 

Alt tatt i betraktning er retten kommet til at saksøkeren må gis medhold i sitt krav om at saksøkte skal fjerne de to 

omstridte grantrær. Saksøkte har tapt saken fullstendig og må derfor i medhold av tvml. § 172 tilpliktes å erstatte 

saksøkeren sakens omkostninger. Disse er i oppgaven fra saksøkerens prosessfullmektig oppgitt til kr. 4 300,- og retten 

har ikke noe å bemerke til oppgaven. 


TOSLO-2003-13240 

INSTANS: Oslo tingrett - Dom. 

DATO: 2004-09-08 

DOKNR/PUBLISE 

RT: 

STIKKORD: 

TOSLO-2003-13240 

SAMMENDRAG: Saken gjelder nabotvist om felling av to trær, subsidiært fremtidig beskjæring 

av det ene treet og felling av det andre treet, i en vei i Oslo. 

SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO-2003-13240 TVI-OTIR/05. 

PARTER: Øystein Vilsvik, Steinar Holmen, Ann Kristin Vilsvik, Grethe Holmen 

(Advokat Wilhelm Klose) mot Tor Gundersen, Benny Gundersen (Advokat 

Finn Trudvang). 

FORFATTER: Tingrettsdommer Gudrun Bugge Andvord. 

Saken gjelder nabotvist om felling av to trær, subsidiært fremtidig beskjæring av det ene treet og 

felling av det andre treet, i Oberst Rodes vei 17 D i Oslo. 

Sakens bakgrunn 

Saksøkerne Ann Kristin og Øystein Vilsvik og Grethe og Steinar Holmen bor i kjedet enebolig i 

Oberst Rodes vei 17 B og 17 A, som er naboeiendom til saksøkte Benny og Tor Gundersens 

eiendom Oberst Rodes vei 17 D. Eiendommene ligger i et villastrøk. Oberst Rodes vei 17 D er en 

enebolig med tomt på ca. 1, 2 da, med pent opparbeidet og kultivert hage. Det er opplyst at 

kastanjetreet står ca. 1,3 meter fra gjerdet / grensen mellom eiendommene og furua står ca. 2,5 

meter fra gjerdet. De omtvistede trærne ble plantet da de saksøkte bygget huset og opparbeidet 

hagen i 1961 / 1962. Kastanjetreet er i de senere år beskåret i to etapper og fremstår i dag som et 

frisert og relativt sett, mindre kastanjetre. Furutreet har etter det retten forstår vokst fritt, og fremstår 

i dag som et relativt stort tre, ca. 14 meter høyt. 

Saksøkernes boliger er to av tre kjedede eneboliger, som ble oppført og innflyttet i 1997. Disse 

boligene har også pent opparbeidede og beplantede hager. Det samlede arealet for de tre boligene 

med hager utgjør ca. 1,2 da. Boligene har terrasse og hage som vender mot de saksøkte. 

Øystein Vilsvik har forklart at etter saksøkerne flyttet inn, opplevde de at saksøkte forsøkte å 

etablere en vegg av vegetasjon mot dem, som gjorde at de følte seg innelukket,og at det ble mye 

skygge på deres eiendommer. Foruten kastanjetreet, som retten legger til grunn tidligere var 

betydelig større, furua og en sibirsk ertebusk, var det en tujahekk i grenselinjen som ble forlenget og 

tettet. Det er i tillegg blitt plantet en blodlønn som etter hvert vil vokse til slik at den vil kunne 

forsterke de negative virkningene om den ikke holdes nede. 

Benny Gundersen har forklart at fru Holmen allerede i 1998 tok opp problemene med kastanjetreet 

og grenene som strakk seg utover saksøkernes eiendom med de saksøkte. Partene hadde både 

muntlig og skriftlig kontakt om beplantningen, reduksjon av tujahekk, kastanjetre m v, og det er 

fremlagt korrespondanse mellom partene fra oktober 2000 til april 2003. Det ble foretatt ulike 

justeringer av beplantningen på de saksøktes eiendom. Således er blant annet høyden på tujahekken 

er redusert, kastanjetreet er beskåret i 2002 og 2003, kvister på saksøkernes eiendom er fjernet, 

sibirsk ertebusk som tidligere sto i grenselinjen er plantet ca 3, 5 meter inn på de saksøktes 

eiendom. Det er særlig kastanjetreet som har voldt problemer, idet saksøkerne har følt behov for at 

det fastsettes en fast grense for hvor stort treet skal kunne være. Kastanjetreet ble beskåret i april 


2002 og i april /mai 2003, hvor høyden på treet ble redusert med til sammen 7 - 8 meter, og i 

horisontalplanet er det redusert med ca 3 meter. Videre er grener på saksøkernes eiendom tatt bort, 

og treet er frisert ved at nye skudd nedover på stammen er tatt vekk fortløpende. Partene ble likevel 

ikke enige om at det skulle være en fast størrelse på treet, idet de saksøkte anførte at kastanjetreet i 

fremtiden ville bli beskåret ved behov. 

Søksmål ble derfor innledet ved stevning av 16.06.03 til Oslo tingrett, hvor det ble nedlagt påstand 

om fjerning av kastanjetreet, samt reduksjon av all beplantning i grenselinjen til to meter, og at 

vegetasjonen i fremtiden skulle holdes på dette nivået. Videre at all vegetasjonen innefor fire meter 

fra grenselinjen, som er mer enn to meter, maksimalt skal ha en høyde på det dobbelte av avstanden 

til grensen. De saksøkte innga tilsvar og påsto seg frifunnet. Etter skriftlig saksforberedelse, ble det 

avholdt hovedforhandling 23.08. og 24.08.04. Øystein Vilsvik møtte som representant for 

saksøkerne og avga forklaring på vegne av dem. Begge de saksøkte møtte og forklarte seg. Det ble 

foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Retten var på befaring på begge 

eiendommene med partene og deres prosessfullmektiger. 

Saksøkernes anførsler: 

Det fremgår av det fremlagte billedmaterialet at særlig kastanjetreet har vært et problem for 

saksøkerne, idet treet representerer en betydelig ulempe ved skyggevirkning og følelsen av 

innestengthet dersom det får vokse seg større enn det er i dag. Også etter beskjæringen er treet til 

slik ulempe for dem. De tiltak som de saksøkte har iverksatt, herunder særlig planting av en ny 

blodlønn, viser at de ønsker å anlegge en vegg av vegetasjon til stor sjenanse for saksøkerne. Saken 

kunne vært løst ved enighet mellom partene dersom det var blitt oppnådd enighet om høyden og 

bredden på kastanjetreet. Saksøkerne kan ikke være prisgitt de saksøktes vurdering av hva som til 

enhver tid er behovet for beskjæring. 

Saksøkene har i likhet med de saksøkte et ønske om å skjerme seg mot innsyn. De saksøkte har 

imidlertid innsyn fra andre enn saksøkerne. Det kan derfor ikke aksepteres at kastanjetreet blir 

stående fordi fru Gundersen har et særlig behov for vern mot innsyn fra fru Holmen, og særlig fra 

Holmens balkong i 2. etasje, når dette treet påfører saksøkerne uakseptable ulemper. Saksøkerne har 

små hager, og de har begrenset mulighet til å flytte seg avhengig av hvor på tomten det er 

henholdsvis sol eller skygge. I perioder på dagen medfører kronen på furua at det er skygge på hele 

plenen. I tillegg kommer skyggevirkningene av kastanjetreet tidligere på dagen. Selv om 

skyggevirkningene av kastanjetreet nå er mer begrenset som følge av beskjæringen som er foretatt, 

skaper det en svært usikker situasjon dersom treet ikke fjernes eller at saksøkte pålegges en fast 

beskjæring. Treet har kraftig tilvekst, og det vil i løpet av få år uten beskjæring kunne bli dobbelt så 

stort som det er nå. 

I tilknytning til furua anføres i tillegg at det knytter seg usikkerhet til om rotsystemet fungerer som 

det skal, og treet kan være farlig dersom det blåser overende. 

Som rettslig grunnlag for kravene anføres naboloven § 3 og § 2. 

Dersom retten finner at det er « nemnande om å gjera » for de saksøkte å beholde trærne, jf. § 3, 

anføres § 2. Det anføres at det er en åpenbar ulempe at sol og lysforhold for saksøkerne er påvirket 

på grunn av de omtvistede trærne. 

I tilknytning til kastanjetreet anføres særlig at treet reduserer trivselen for to familier, og dette er 

urimelig sett i forhold til de grunnene de saksøkte anfører for å beholde treet. De saksøkte kan 

beskytte seg mot innsyn fra saksøkerne ved å etablere en plantevegg lenger inne på eiendommen 

sin, eller å sette opp en levegg nærmere terrassen, som skjermer mot innsyn. Ved den 

interesseavveiningen som må foretas, må det legges avgjørende vekt på de ulempene som treet 

representerer for saksøkerne og at det finnes alternative løsninger som kan skjerme de saksøkte mot 

innsyn. Dette gjelder særlig innsyn fra Holmens eiendom. Det er ikke rimelig at Vilsvik skal lide for 

de saksøktes behov for å skjerme seg mot dette innsynet, jf. naboloven § 2, 4. ledd. 


Det må foretas en objektiv vurdering av de samlede virkningene av trærne. Sol / skyggevirkninger 

av trær veier tungt ved en slik vurdering, og disse virkningene må veie tyngre enn de saksøktes 

behov slik forholdene i denne saken er. Det vises til Falkanger: Tingsrett 5. utg. side 337 - 338, og 

side 342 - 344. Selv om det er påregnelig og sedvanlig med trær i villastrøk, må de ikke føre til « ei 

monaleg forverring av brukstilhøva » for naboene. Dette er tilfellet for de to trærne som kreves 

fjernet. 

Subsidiært anføres at det er grunnlag for å kreve dom for at kastanjetreet skal være en bestemt 

størrelse, selv om treet i dag er beskåret. Det vises til i denne sammenheng til Rt-1978-1423 . 

Det fremgår av rettspraksis at sol - og skyggevirkninger på små tomter tillegges vesentlig vekt, og 

at det ikke skal så mye til for å få medhold med en slik begrunnelse. Det vises i denne forbindelse 

til RG-1994-479 , RG-1992-563 og RG-1991-107 . Den sistnevnte dommen viser at det også kan 

kreves tilpasninger i form av beskjæring m v for fremtiden. 

Videre viser Borgarting lagmannsretts dom av 21.05.2003 ( LB-2002-1996) at det har vært en 

utvikling i slike saker. Dersom de saksøktes behov for skjerming mot innsyn ved enkle midler kan 

ivaretas på andre måter, skal dette tillegges vesentlig vekt i favør av saksøkernes krav. Dette er 

tilfellet her, ved at saksøkte kan beplante lenger inne på tomten eller bygge en leskjerm. 

Endelig anføres at de fremlagte bildene viser at det var nødvendig for Holmen og Vilsvik å gå til 

sak for å få en reduksjon av kastanjetreet. Det har skjedd mye med dette treet som følge av 

konflikten mellom partene, og dette viser at det er nødvendig å få en mer forutsigbar situasjon for 

saksøkerne. De kan ikke være avhengig av at de saksøkte beskjærer treet etter eget 

forgodtbefinnende etter som det vokser til. 

Saksøkerne har nedlagt slik påstand: 

1. Prinsipalt 

Benny og Tor Gundersen dømmes til å fjerne kastanjetreet som står 1 meter fra grensen til 

eiendommene Oberst Rodes vei 17 a og b, samt furutre som befinner seg to meter fra grensen 

til Oberst Rodes vei 17 c. 

Subsidiært 

Benny og Tor Gundersen dømmes til å holde kastanjetreet på dagens høyde for fremtiden, 

videre å fjerne furutre som befinner seg to meter fra grensen til Oberst Rodes vei 17 c. 

2. Benny og Tor Gundersen tilpliktes å betale sakens omkostninger. 

Saksøktes anførsler 

Hovedårsaken til søksmålet er kastanjetreet. Saksøkerne har gitt uttrykk for at tujahekken og sibirsk 

ertebusk ikke representerer noen ulempe nå. Blodlønnen kan bli et problem i fremtiden, men 

representerer ikke noe problem nå. 

Ved vurderingen av saksøkernes krav, må det ses hen til tidsaspektet og det som har foregått mellom 

partene før stevning ble tatt ut. Furutreet var ikke nevnt med et ord før stevningen ble tatt ut, og det 

er først nå Vilsvik beklager seg over skygge fra furutreet. Partene har korrespondert om beplantning 

og vegetasjon i grenselinjen siden oktober 2000, og fra april 2002 gjennom sine respektive 

advokater. Selv om det hele tiden har vært kastanjetreet som har vært problemet, har saksøkerne 

trukket inn den øvrige vegetasjon som tvistetema for å skremme de saksøkte. 

Kastanjetreet er beskåret slik at kronen i dag er ca. 3 meter høy. Dersom den reduseres ytterligere, 

blir det ikke noen krone igjen, og treet vil miste sin karakter fullstendig. Tor Gundersen friserer 

kastanjetreet regelmessig i likhet med all annen vegetasjon i hagen, men han har ikke foretatt 

beskjæring av treet utover de to gangene i 2001 0g 2003, da treet ble beskåret til sammen sju meter i 

høyden og redusert betydelig i diameter. 

Det erkjennes at de aktuelle trærne påvirker sol og lysforholdene på saksøkernes eiendommer, men 

det bestrides at vilkårene for inngrep etter naboloven § 2 og § 3 foreligger. 


I tilknytning til naboloven § 3 anføres det at bestemmelsen ikke åpner for noen interesseavveining 

mellom partene. I denne saken er det « nemnande om gjere » for de saksøkte å beholde begge 

trærne. Kastanjetreeet danner skjerm og innsyn fra saksøkerne, særlig Holmens, mot de saksøktes 

terrasse og den delen av hagen nærmest huset som benyttes mest. De saksøkte tilbringer mye tid 

hjemme, og Benny Gundersen har en kronisk sykdom som gjør at hun sitter mye i hagen på et sted 

der kastanjetreet skjermer henne mot innsyn. Dersom dette treet fjernes eller reduseres ytterligere, 

vil dette ha store konsekvenser for henne. 

Trærne er objektivt sett pene og velholdte trær, og forskjønner ikke bare de saksøktes hage, men har 

også en slik kvalitet for de omkringliggende eiendommer. Trærne skaper almen trivsel, også for 

saksøkernes eiendommer. De høyner bokvaliteten og miljøet på deres eiendom. Trærne inngår som 

en del av den naturlige helhet i de saksøktes hage, som er flott opparbeidet, beplantet og pleiet 

gjennom mange år. Trærne skiller seg ikke fra den øvrige beplantning i strøket ellers. 

Videre anføres det at trærne har betydelig affeksjonsverdi for de saksøkte. De kommer fra 

eiendommer tilhørende nære slektninger av de saksøkte. 

Trærne er plantet og sto der lenge før saksøkerne flyttet inn, og det er helt vanlig og påregnelig med 

slike trær i villastrøk. 

Etter rettspraksis skal det ikke mye til før eierens interesse i å behold trærne slår igjennom, jf. 

Borgarting lagmannsretts dom av 24.09.2001 ( LB-2000-2889) . 

Nevnte dom påberopes også i forhold til den vurderingen som skal foretas etter naboloven § 2, 

herunder at det ved urimelighetsvurderingen skal ses hen til hva som er « ventelig etter tilhøva på 

staden », jf. 3. ledd I nevnte dom var ulempene langt mer fremtredende enn i vår sak. Her dreier det 

seg om et villastrøk med opparbeidede og beplantede hager. Det er åpenbart at det er påregnelig 

med trær av en slik størrelse og art som her. Det er da også påregnelig at sollys, skyggevirkninger 

og utsyn til himmelen blir påvirket av trærne. I tilknytning til kastanjetreet anføres at 

skyggevirkningen under enhver omstendighet er svært begrenset, slik treet nå fremstår. Furutreet tar 

solen i en begrenset periode på dagen, ca 1 time, og en slik begrenset skyggevirkningen representer 

ikke en urimelig belastning for saksøkerne. Det pekes i denne forbindelse på at treet ikke kaster 

skygge på Vilsviks terrasse, kun på plenen. 

Det kan heller ikke sies å være noen ulempe for Holmes at de ser inn i kronen på kastanjetreet. 

Dersom treet fjernes, vil de fra sin veranda i 2. etasje, ha innsyn rett inn på de saksøktes terrasse, og 

dette kan ikke være noen fordel for dem. 

Til saksøkernes anførsel om at de saksøkte kan skjerme seg mot innsyn fra saksøkerne på annen 

måte, pekes det på at den eksisterende vegetasjonen nettopp ivaretar dette behovet. Treet har også 

andre kvaliteter, i tillegg til affeksjonsverdien for de saksøkte. Det er ikke grunn til å iverksette 

andre tiltak. Trærne ikke er « uturvande ». De saksøkte har åpenbare interesser i å beholde begge 

trærne. 

Fra rettspraksis vises det til Agder lagmannsretts dom av 13.08.2001 ( LA-2000-1284) , hvor det 

blant annet fremgår at urimelighetsvurderingen etter § 2 annet ledd blir forskjellig alt etter som en 

nabo har etablert seg før eller etter at den virksomhet som volder ulempe er anlagt, jf. side 20. 

Videre vises det til denne dommen i forhold til at saksøkernes eiendom ikke ligger permanent i 

skyggen som følge av de omtvistede trærne. Det er begrenset tid at solen står bak kastanjen og 

furua, og heller ikke på de tidspunktene er eiendommene fullstendig skyggelagt. For øvrig vises det 

til Borgarting lagmannsretts dom av 25.05.1999 ( LB-1998-2405) og Borgarting lagmannsretts dom 

av 02.10.1997 ( LB-1997-406 ). 

Saksøkte har nedlagt slik påstand: 

1. Benny og Tor Gundersen frifinnes. 

2. Ann Kristin og Øystein Vilsvik og Grethe og Steinar Holmen dømmes til å betale sakens 

omkostninger. 


Rettens bemerkninger 

Tvistegjenstanden er to trær på de saksøktes eiendom. Kastanjetreet står drøyt 1 meter og furua 

drøyt 2 meter fra grenselinjen mellom partenes eiendommer. Eiendommene ligger i et 

villastrøk med beplantede og opparbeidede hager, og retten legger til grunn at begge trærne 

etter sin art er alminnelige i dette strøket. Det samme gjelder størrelsen på trærne, dog slik at 

kronen på kastanjetreet fremstår som liten i forhold til stammen på treet og sammenlignet 

med hvordan kronen på et frittvoksende kastanjetre ofte er. Furua fremstår som et alminnelig 

stort frittvoksende furutre, som ofte finnes i villahager. Begge trærne er plantet for ca 32 år 

siden, og altså lenge før saksøkernes tomt ble bebygget med de tre boligene som er der nå. Trærne 

inngår etter rettens oppfatning som en naturlig del av beplantningen i de saksøktes hage. 

De to trærne påvirker lysforholdene på saksøkernes eiendommer, idet trærne i perioder på dagen 

kaster skygge i deres hager, og muligens på terrassene. Slik saken er opplyst for retten, legger 

den til grunn at disse skyggevirkningene gjør seg gjeldende i begrensede tidsrom på dagen, og 

varierer med årstidene. Det er ikke godtgjort at trærne skaper problemer med skygge på 

saksøkernes terrasser. Det er fremlagt bilder fra juli 2003 som viser at trærne ikke kaster skygge 

på terrassene mellom klokken 9.04 og 19.03. De fremlagte bildene indikerer at solen i denne 

perioden i betydelig utstrekning slipper til på plenen. Da retten var på befaring 23. august 2004 ved 

14.00 - tiden, kastet furua skygge på den vesentligste delen av Vilsviks plen, men ikke på 

terrassene. 

Trærne påvirker også lysforholdene inne i saksøkernes hus. Retten bemerker i denne 

sammenheng at trærne likevel opptar en begrenset del av utsikten til himmelen fra 

saksøkernes stuer, og retten finner at derfor dette må få begrenset betydning. 

Saksøkerne har videre tilkjennegitt at trærne gir dem en følelse av innestengthet. Selv om dette er 

blitt bedre etter at kastanjetreet er beskåret, frykter saksøkerne at denne ulempen forsterkes når 

blodlønnen vokser til, og kastanjetreet og blodlønnen eventuelt vokser til mot blodlønnen. Det er 

derfor av stor betydning at kronen på kastanjetreet holdes på dagens nivå. 

Ved anvendelsen av naboloven § 2 og § 3 må retten foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering 

av forholdene i denne saken, sammenholdt med de vilkårene lovbestemmelsene angir for å kunne 

kreve at trærne fjernes, subsidiært at kastanjetreet holdes på dagens nivå. Retten må også se hen til 

hvilke hensyn som etter rettspraksis er av betydning. Ved denne vurderingen tar retten særlig 

utgangspunkt i de dommene som gjelder lys - og skyggevirkninger av trær, herunder RG-1992-563 , 

Borgarting lagmannsretts dom av 25.05.1999, Agder lagmannsretts dom av 13.08.2001 og 

Borgarting lagmannsretts dom av 24.09.2001. 

Naboloven § 3 gjelder trær spesielt, og bestemmelsen oppstiller tre kumulative krav for at inngrep 

kan kreves. I denne saken er trærne nærmere nabogrensen enn en tredjedel av trehøyden. Retten 

legger til grunn at de negative virkningene som saksøkerne har påberopt er relevante ulemper i 

forhold til denne bestemmelsen, men finner det tvilsomt om disse ulempene er av en slik 

størrelsesorden at de kan anses som en særlig ulempe etter denne bestemmelsen. Slik saken er 

opplyst, gjør skyggevirkningene seg gjeldende bare kortere perioder på dagen / ettermiddagen. 

Retten finner at skyggevirkningene og betydningen for lysforholdene generelt av de to trærne, trolig 

ikke er mer enn det som må kunne forventes som følge av trær og beplantning i slike villastrøk. 

Saksøkerne har pekt på at det kan være usikkert om rotsystemet på furua er godt nok til at ikke treet 

kan representere en fare for naboeiendommen. Dette er ikke nærmere belyst. Retten anser at dette er 

en generell frykt som kan gjelde i forhold til mange trær av denne størrelsen. Den finner ikke å 

kunne tillegge denne anførselen betydning så lenge dette ikke er nærmere vurdert av sakkyndige, 

eller sannsynliggjort på annen måte, at dette treet er en konkret fare eller risiko for naboene. 

Retten finner under enhver omstendighet at vilkåret om at det ikke må være « nemnande om å gjera 

» for de saksøkte å beholde trærne slik de er, ikke foreligger. Kastanjetreet skjermer mot innsyn mot 

den delen av hagen til Gundersen som ligger nærmest huset, og som brukes mest. Fru Gundersen 


oppholder seg mye på terrassen, og dersom treet fjernes eller må beskjæres ytterligere, vil det 

medføre innsyn fra saksøkerne, som fru Gundersen opplever som påtrengende. Objektivt sett må 

behovet for å skjerme seg mot innsyn anses som et relevant moment. I denne saken har dette 

hensynet betydelig vekt, da det gjelder innsyn til terrasse og den delen av hagen som brukes mest. 

Det fremstår som lite rimelig at Gundersens eventuelt må foreta beplantning lenger inne i hagen / 

nærmere terrassen, eller bygge en levegg for å skjerme seg mot dette innsynet, slik saksøkerne har 

anført. 

Retten finner heller ikke å kunne pålegge de saksøkte en plikt til å holde treet beskåret / frisert på 

dagens nivå i medhold av § 3. Den legger til grunn at treet er blitt beskåret til dagens størrelse mest 

av hensyn til saksøkerne. Reduksjonen av kronen på treet har ført til økt innsyn i saksøktes hage fra 

saksøkerne. Tor Gundersen har angitt at han vil stelle og beskjære dette treet i likhet med annen 

pleie han foretar av busker og trær i hagen. Han har imidlertid anført at treet ikke kan beskjæres 

hvert år, av hensyn til blomstring og at det kan være usikkert om treet tåler slik beskjæring. Etter 

rettens oppfatning har de saksøkte ved den beskjæring som er foretatt vist vilje til å etterkomme 

saksøkernes behov. Retten finner etter dette ikke grunnlag for å avsi dom for at han i fremtiden 

plikter å holde treet beskåret på samme nivå som i dag. 

Ved vurderingen av om det er « nemnande om å gjera » for de saksøkte å beholde trærne, legger 

retten også en viss vekt på at trærne har affeksjonsverdi for de saksøkte. Videre er det av betydning 

at trærne inngår i beplantningen av hagen, som retten etter befaringen anser er gjort planmessig og 

med omhu. Retten legger til grunn at Tor Gundersen nedlegger betydelig tid og arbeid i hagen. Den 

er beplantet med flere ulike trær, busker og blomster. Furutreet står fritt og må anses som et 

alminnelig pent tre. Hvis de omtvistede trærne fjernes, vil det ikke være flere slike trær igjen i den 

aktuelle delen av grenselinjen, og artsmangfoldet i hagen blir redusert, sml. RG-1992-563 . 

Etter juridisk teori og rettspraksis skal det ikke mye til før eierens interesser i å behold treet slår 

igjennom etter naboloven § 3, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 24.09.2001 og Agder 

lagmannsretts dom av 13.08.2001. Retten finner at de saksøktes interesse i å beholde trærne og selv 

vurdere omfanget av fremtidig beskjæring og pleie, må veie tyngre enn saksøkernes behov. 

Saksøkerne har også påberopt naboloven § 2 som grunnlag for sine krav. Etter denne bestemmelsen 

skal det foretas en avveining av partenes interesser. 

Det fremgår av drøftelsen ovenfor at de saksøkte må anses å ha en berettiget interesse i å beholde 

trærne, og alternativet « uturvande » foreligger dermed ikke. Spørsmålet blir da om det er urimelig 

at ikke trærne fjernes, subsidiært beskjæres. 

Retten finner det tvilsomt om lovens urimelighetskrav er oppfylt i denne saken, jf. drøftelsen 

ovenfor i tilknytning til hvilke ulemper treet objektivt sett representerer for saksøkerne. Den finner 

det ikke nødvendig å drøfte dette nærmere, da de anvisninger som bestemmelsens andre og tredje 

ledd gir, tilsier at saksøkernes krav under enhver omstendighet ikke kan imøtekommes, jf. nedenfor. 

Tor Gundersen har gitt uttrykk for at han vil beskjære treet og frisere det ved behov. Selv om 

saksøkerne da er prisgitt hans vurdering av når det foreligger et slikt behov, forstår retten ham slik 

at han mener at treet ikke skal bli for stort, fordi han da vil få praktiske problemer med å holde 

kronen på et rimelig nivå. Det synes klart at dersom treet får anledning til å vokse fritt over lang tid, 

kan det bli et så stort problem for naboene at det eventuelt kan være grunnlag for å kreve justeringer 

etter § 2. Retten finner imidlertid ikke å kunne angi nærmere når tålegrensen er nådd. Den legger til 

grunn at de saksøkte vil holde kronen på treet på et rimelig nivå ut fra hva som er hensiktsmessig av 

hensyn til treet, av hensyn til ham og for å imøtekomme naboenes behov i rimelig utstrekning. 

Etter naboloven § 2, 3. ledd skal det ved urimelighetsvurderingen legges vekt på hva som er « 

venteleg etter tilhøva på staden ». Retten finner at det er påregnelig med slike trær i dette 

villastrøket. Det dreier seg om enkeltstående trær mot nabogrensen, i en hage som for øvrig er 

beplantet med trær og busker i et omfang som ikke er uvanlig i villahager. Det må anses 

påregnelig for naboene at lys - og skyggevirkninger på deres eiendom påvirkes av dette. Dette 


styrkes ytterligere ved at trærne sto der før saksøkernes tomt ble bebygget med de boligene som står 

der i dag. Saksøkerne må ha vært vel kjent med tomtens beskaffenhet, herunder lys - og 

skyggevirkninger av beplantningen i nabohagen på deres eiendom, før de ervervet boligene. 

Forholdene er i så måte blitt bedre ved de beskjæringene av kastanjetreet som ble foretatt før 

stevningen ble tatt ut. 

Retten er etter dette kommet til at saksøkernes krav ikke kan føre frem. 


Etter tvistemålsloven § 172, 1. ledd er hovedregelen at saksomkostningene skal ilegges den tapende 

part. Retten finner ikke grunnlag for anvendelse av unntaksbestemmelsen i 2. ledd. 

Advokat Trudvang har fremlagt en omkostningsoppgave på til sammen kr 67.282,- inkl. m.v.a. Han 

har krevet godtgjørelse for 40 timer, og salær ekskl. m.v.a. utgjør kr 52.000,-. Advokat Klose har 

anført at motpartens salærkrav synes høyt. 

Advokat Klose har krevet kr 32.700,- ekskl. m.v.a. i salær ( kr 40.548,- inkl. m.v.a.) Dette utgjør 

etter det opplyste ca. 27 timers arbeid. 

Hovedforhandlingen varte i en og en halv dag. Advokat Trudvang har etter det opplyste brukt ca 10 

timer mer til saksforberedelsen, og hans salærsats er kr 100,- mer pr. time. Etter rettens oppfatning 

er dette ikke uforholdmessig mye tidsbruk, tatt i betraktning sakens art og motpartens anførsler og 

endringer underveis. 

Retten finner at advokat Trudvangs salærkrav bør tilkjennes i sin helhet, idet utgiftene anses 

nødvendige for å få saken betryggende utført for sine parter, jf. tvistemålsloven § 176. 

Domsslutning: 

1. Benny og Tor Gundersen frifinnes. 

2. Grethe og Steinar Holmen og Ann Kristin og Øystein Vilsvik dømmes til å betale 67.282 - 

sekstisjutusentohundreogåttito - kroner i saksomkostninger til Benny og Tor Gundersen, med 

tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3, 1. ledd, 1. punktum fra forfall til betaling skjer. 

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen. 


TOSLO-2005-66642 

INSTANS: Oslo tingrett - Dom 

DATO: 2005-11-16 

DOKNR/PUBLIS 

TOSLO-2005-66642 

ERT: 

STIKKORD: Naboloven § 2, § 3 og § 12. Krav om felling av bjerk etter naboloven. 

SAMMENDRAG: Krav om fjerning av et bjerketre på 26 m nær nabogrensen i et villastrøk i Oslo 

ikke tatt til følge. Saksøkte aksepterte å fjerne 3 grantrær ved siden av bjerken, 

dette bedrer lysforholdene for naboen. Retten la vekt på at bjerken alene ikke 

skygger mer for naboens tomt enn at han må finne seg i det, jf. naboloven § 2 

og § 3. 

SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO-2005-66642. 

PARTER: Harald Fondenær (Advokat Christian Lundin, advokat Anette Kjørrefjord 

Eckhoff) mot Asbjørn Vik (Advokat Ragnar Vik v/ Advokatfullmektig Marie 

Braadland). 

FORFATTER: Tingrettsdommer Knut Kleppestø. 

Sakens bakgrunn 

Harald Fondenær flyttet i 1976 inn i nåværende bolig i Arnebråtveien 37B, mens Asbjørn Vik flyttet 

inn i Arnebråtveien 35 i 1979 Nr. 37B grenser mot nr. 35 nordøst for nr. 35. På dette tidspunkt var 

det tett skogvekst i området, og utover i 1980-årene fjernet Vik en rekke trær på sin eiendom, bl.a. 

mange trær som vendte mot Fondenærs eiendom. 

Saken gjaldt opprinnelig en stor bjerk med en høyde på 26 m og 3 noe mindre grantrær i 

området mot grensen mellom de to eiendommer. 

Etter endel skriftlig og muntlig kontakt mellom partene vedrørende disse trærne tok Harald 

Fondenær den 10.5.2005 ut stevning mot Vik. Han nedla påstand om at trær i strid med nabolovens 

§ 2, § 3 og § 12 skulle fjernes. 

Etter at retten hadde gitt Fondenær frist for retting av stevningen, sendte han den 31.5.2005 inn 

rettet stevning, og nedla påstand om at 4 trær skulle fjernes iht. de nevnte bestemmelser i 

naboloven, og at han tilkjennes saksomkostninger. 

Vik innga tilsvar den 28.6.2005 v/ advokat Ragnar Vik v/ advokatfullmektig Marie Braadland, og 

nedla påstand om frifinnelse. 

I prosesskrift av 27.10.2005 meldte advokat Christian Lundin v/ advokatfullmektig Anette 

Kjørrefjord Eckhoff seg som Fondenærs prosessfullmektig. 

I tiden fram mot hovedforhandlingen var det kontakt mellom partene med sikte på å forlike saken, 

og partene inngikk forlik 9.11.05 som ble formalisert i rettsforlik 10.11.05. Rettsforliket lyder slik: 

« RETTSFORLIK 

Oslo tingretts sak nr. 05-066642TVI-OTIR-05 

Uten at det innrømmes ansvar etter nabolovens bestemmelser, er partene enige om at de i saken 

angjeldende tre grantær felles innen 15. februar 2006. 

Forliket skal ikke ha betydning for beregningen av saksomkostningene. 

Oslo, 10.11.05 


Harald Fondenær (sign.) Asbjørn Vik (sign.) » 

Dette innebærer at kun et stort 26 m høyt bjerketre gjenstår som tvistepunkt i saken. 

Hovedforhandling ble holdt 10. november 2005. Partene møtte personlig, og med 

prosessfullmektigene. Retten mottok forklaring fra 4 vitner, hvorav 2 sakkyndige vitner. Retten, 

partene og prosessfullmektigene foretok åstedsbefaring i Arnebråtveien 35 og 37B, og de 

sakkyndige vitner forklarte seg der. 

Harald Fondenæs har i det vesentlige anført 

********** 

Ad. nabolovens § 3 - Det skal foretas en objektiv vurdering av kriteriene i bestemmelsen, jf. 

Ot.prp.nr.24 (1960-1961) , utdrag s. 12. 

Det er enighet om at forholdet mellom bjerketreets avstand til nabogrensen og dets høyde er 

innenfor rammen av 1/3. 

Særlig ulempe: Jf. forarbeidene og Nygard i Lov og Rett 1964 s. 97 flg. Særlig ulempe kan 

defineres som det motsatte av uviktig. Konkret: Treet stenger for lys, sol og varme, og det blir 

dårlige vekstforhold i hans hage pga. mye skygge. Jf. dommer i utdraget - konsekvensen av dette 

blir verre for Fondenæs fordi hans tomt er liten. Forøvrig vises til parts- og vitneforklaringene om 

hvordan skyggevirkningen oppleves. Det er skygge på nær hele eiendommen fra kl. 12 til kl. 16 i 

hele sommerhalvåret. 

Ad. « nemnande om å gjere » - Ikke avgjørende at Vik ønsker å beholde treet, det må legges vekt på 

at halve diameteren er råtten innvendig. Treet vil forfalle etter som forråtningen utvikler seg, og det 

er fare for at treet vil falle ned, jf. sakkyndig vitne Andersen. 

Det finnes andre trær på Viks, tomt, noe det iht. rettspraksis skal legges vekt på. 

Vilkårene for å kreve treet rettet er oppfylt etter nabolovens § 10, jf. § 3. Beskjæring slik at treet 

bare er 3 ganger avstanden til grensen vil være så stygt at full fjerning av treet er eneste alternativ. 

Subsidiært ad. nabolovens § 2 

Dette er en sekkebestemmelse som også gjelder trær som ikke rammes av § 3. Ulempe foreligger, jf. 

drøftelsen i forhold til § 3. Uturvande (unødig): Kutting av de nederste grenene er uten betydning 

for Fondenæs, og kutting av flere grener vil gjøre treet stygt. Treet er derfor unødig. 

Urimelighet: Spm. om påregnelighet på stedet. Det er et typisk villastrøk med stadig fortetting - 

man kan ikke regne med å beholde store, gamle trær. Dette kriteriet er derfor oppfylt. 

Atter subsidiært ad. nabolovens § 12 

Bestemmelsen gir rett for nabo, og plikt for eier av treet. Mange av de største grenene stikker langt 

inn på Fondenæs' eiendom. Det skal iht. rettspraksis ikke mye til for å konstantere at nemnande 

skade eller ulempe foreligger. De aktuelle grener er de som stenger mest for solen. 

Fondenæs har varslet slik § 12 krever, jf. Rt-1955-33 . Vik var senest i april 2004 kjent med at 

Fondenæs ønsket retting i form av fjerning av tre eller grener. Treet blir så stygt etter nødvendig 

kutting av grener at det må felles iht. lovens § 2. 

Ad. saksomkostninger 

Viks samtykke til felling av 3 trær viser at søksmål var nødvendig. Det arbeidet som har vært utført 

er rimelig og nødvendig, da delvis forlik først ble inngått dagen før hovedforhandlingen. 

Saksøkeren har nedlagt slik påstand: 

1. Prinsipalt: Asbjørn Vik plikter å hugge eller beskjære bjerketre slik at det bringes i samsvar 

med nabolovens §§ 3 og/eller § 2 innen et av retten fastsatt tidspunkt. 


2. Subsidiært: Harald Fondenæs har rett til å hugge eller beskjære bjerketre langs Fondenærs 

grense slik at det bringes i samsvar med nabolovens § 12. 

3. Asbjørn Vik betaler Fondenærs saksomkostninger, med tillegg av den til enhver tid gjeldende 

forsinkelsesrente fra 14 dager etter dommens forkynnelse og til betaling skjer. 

********** 

Asbjørn Vik har i det vesentlige anført 

Nabolovens § 3 hjemler ikke felling av treet. Det bestrides at det skal foretas noen 

interesseavveining, jf. bestemmelsens klare ordlyd. 

Mht. skade eller ulempe vises til at treet ikke har blader i perioden oktober/mai. I sommerhalvåret er 

det en time hver dag det ikke er sol på Fondenærs veranda, jf. framlagte bilder. Da er det sol andre 

steder i hans hage. På sensommeren og om våren er det noe mer skygge. Tre grantrær vil bli fjernet 

av Vik, disse har også betydning for skyggen på Fondenærs eiendom. Noen skade eller ulempe 

foreligger ikke. 

Mht. råteangrep utgjør det som er påvist ingen fare for skade. Det vises til professor Solheims 

forklaring - han er ekspert på tresykdommer. Det er normalt med råte på gamle trær, uten at det 

derfor er fare for at de velter. 

Uansett er det « nemnande om å gjere » for Vik å ha treet stående. Det er ingen andre trær på den 

delen av Viks tomt hvor bjerketreet står. Strøket er preget av gamle trær, og det har en klar verdi for 

Vik som blikkfang ved inngangspartiet. Det vises til juridisk teori og rettspraksis i juridisk utdrag. 

Nabolovens § 2 hjemler heller ikke felling av treet. Det er ikke til uturvande eller urimelig skade for 

Fondenær. Det skal mye til for å kunne anvende § 2 på trær hvis § 3 ikke hjemler retting. Vik har en 

saklig interesse i å beholde treet. 

Mht. hva som er ventelig på stedet vises til at det var skog på stedet da Fondenær flyttet inn, og 

skyggevirkning var derfor kjent på stedet. For øvrig vises til NOU 1982 nr. 19 s. 69 og dommer i 

jur. utdrag. 

Til nabolovens § 12 bemerkes at Fondenær aldri har varslet om sin rett til å kutte grener, kun felling 

av trær er påberopt. Uansett er Fondenærs påståtte ulemper ikke knyttet til den ytterste del av 

grenene. 

Vedr. saksomkostninger bemerkes at forliket vedr. grantrærne ikke kan brukes som grunnlag for at 

Vik har tapt saken for disse trærnes vedkommende, jf. formuleringen i forliket. 

Saksøkte har nedlagt slik påstand: 

1. Asbjørn Vik frifinnes. 

2. Harrald Fondenær dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av renter iht. lov om 

renter ved forsinket betaling fra forfall til betaling skjer. 

Rettens bemerkninger 

Retten drøfter først om bjerketreet kan kreves fjernet med hjemmel i nabolovens § 3. Det er ikke 

tvilsomt at treet, som er 26 m høyt, står nærmere nabogrensen enn 1/3 av treets høyde. 

Når det gjelder vurderingen av om treet er til skade eller ulempe for Fondenær, er partene uenige 

om hvor stor virkning bjerketreet har mht. skyggevirkning på Fondenærs tomt. 

Grenene på treet begynner ganske høyt oppe på stammen, den nederste gren mot Fondenærs tomt er 

ca. 10 m over bakkenivå. Dette betyr at sola vår og høst i stor grad går under grenene, mens 

sola i sommertiden, dvs.medio maiultimo august, til tider ikke kommer gjennom til 

Fondenærs tomt pga. den store trekronen. 

Retten finner grunn til å bygge på de fotografier som er vedlagt advokatfullmektig Braadlands 


prosesskrift av 3.11.05, dok. 25. Fotografiene er tatt fra bak den aktuelle bjerk på Viks tomt, og slik 

at Fondenærs hus sees bak dette treet og et grantre til høyre for dette (som nå skal felles iht. 

rettsforliket). Bildene er tatt hhv. 27 og 29.6.2005 hver time fra og med kl. 10 til og med kl. 18. 

Bildene viser skygge på Fondenærs veranda fra ca. kl. 14 til ca. kl. 15. Samtidig gir også de tre 

grantrær som skal felles en viss skyggevirkning. 

De fotografier Fondenær har framlagt er ikke tidfestet, og gir ikke noe annet inntrykk enn det som 

her er gjengitt. 

Forutsatt at de tre grantrærne er fjernet, legger retten til grunn at det i sommerhalvåret er sol på 

Fondenærs tomt hele dagen, men at bjerketreet medfører en skyggevirkning som gradvis 

forskyver seg over tomta slik at det blir fra ca. en time til opp til to timers skygge på ethvert 

sted der. Dette innebærer samtidig at det er sol på store deler av tomta til enhver tid. Retten 

finner ikke holdepunkter for at skyggen fra bjerketreet har virkninger i form av dårlig vekst 

m.v. på Fondenærs tomt. Det har formodningen mot seg at et enkelt tre, om enn stort, kan ha 

slik virkning, og det er ikke søkt dokumentert noe nærmere om dette. 

Det er i strøket ellers vanlig med både gran- og bjerketrær av tilsvarende høyde som 

bjerketreet som står på Viks tomt. Selv om mange trær over tid er blitt fjernet pga. fortetting 

har ikke det fratatt strøket et preg av boligtomter med stort innslag av høye trær. 

På denne bakgrunn finner retten at det ikke er til skade eller særlig ulempe for Fondenær at 

bjerketreet blir stående. De ulemper han påføres er ikke mer enn man må finne seg i så lenge 

man bor i et villastrøk i Oslo. 

Fondenær har også anført at bjerketreet er så råttent at det er aktuell fare for at det vil falle ned, slik 

at det foreligger fare for skade etter nabolovens § 3. Iflg. det sakkyndige vitnet professor Halvor 

Solheim ved Universitetet i Ås er det ikke mer råte i treet enn det som er vanlig for gamle trær. 

Råten er i treets sentrum, og ettersom treet fortsatt vokser i bredden er det ikke sannsynlig at treet 

vil falle av denne grunn i overskuelig framtid. Solheim vurderte andre årsaker som mer sannsynlige, 

f.eks. sterk vind. Etter hans vurdering kan treet bli stående i flere tiår framover. 

Slik retten ser det var det ikke vesentlig uenighet om dette mellom Solheim og det andre sakkyndige 

vitnet, skogbestyrer Jostein Andersen. Retten legger derfor til grunn at det ikke foreligger noen fare 

for skade knyttet til råte i treet. 

Retten finner også grunn til å bemerke at det ansees « nemnande om å gjere » for Vik å 

beholde treet. Det legges til grunn at det har vært fjernet en rekke trær på Viks tomt og på 

tomtene i nærheten gjennom de siste 20-30 år. Dette har ingen direkte betydning for saken, 

men det medfører at det må mer til for å kunne kreve et tre fjernet enn om det var mange 

trær på denne del av tomta. Det framgikk av befaringen under hovedforhandlingen at det står 

igjen noen trær på østsiden av Viks tomt, men bjerketreet vil etter fjerning av de tre grantrærne være 

det eneste foran hans inngangspart. Treet er stort, og selv om stammen er dominerende pga. høyt 

grenfeste framstår det som et prydtre som har en klar egenverdi for Vik. 

Retten finner på denne bakgrunn at vilkårene for å fjerne bjerketreet ikke foreligger etter 

nabolovens § 3. 

Nabolovens § 3 er en spesialregel om trær ved nabogrense, men det er ikke noe prinsippielt i veien 

for at også § 2 kan hjemle f.eks. krav om felling av et tre selv om dette ikke kan kreves med 

grunnlag i § 3. Retten viser til Agder lagmannsretts dom av 13.8.2001 ( LA-2000-1284) med 

henvisninger. 

Retten finner det klart at bjerketreet ikke kan kreves fjernet med hjemmel i § 2. Det foreligger ikke 

ulempe, jf. drøftelsen i forhold til § 3. Det må også legges til grunn at det er « venteleg » på 

stedet at tomtene har trær i behold. Da Fondenær flyttet inn i 1976 var det en tilnærmet skog på 

Viks eiendom, i dag er det bare noen få trær igjen, og det er i det minste påregnelig at enkelte trær 

blir stående igjen på en slik villatomt. 


Retten finner heller ikke at nabolovens § 12 gir Fondenær rett til å fjerne grener på treet. Han har 

selv uttalt at treet da vil bli så stygt at det må felles, noe som viser at det er hans ønske også i 

relasjon til § 12. Retten finner ikke at grenene på treet er til « nemnande skade eller ulempe » for 

Fondenær, og hans påstand kan heller ikke her føre fram. 


I forhold til det som ble krevet i stevningen innebærer dommen og rettsforliket at Fondenær har 

vunnet fram mht. de tre grantrærne og at Vik har vunnet fram mht. bjerketreet. Men det framgår av 

rettsforliket at det ikke innebar noen erkjennelse fra Viks side om at grantrærne ble ansett å være i 

strid med nabolovens bestemmelser. Videre heter det i rettsforliket at det ikke skal ha betydning for 

beregningen av saksomkostningene. 

På denne bakgrunn legger retten til grunn at Vik har vunnet saken fullstendig, og skal tilkjennes 

saksomkostninger iht. tvml. § 172 første ledd. Retten finner ikke grunnlag for å benytte 

unntaksregelen i § 172 annet ledd. 

Advokatfullmektig Braadland har framlagt omkostningsoppgave på kr 40.285 inkl. mva., hvorav kr 

29.500 er salær. Oppgaven er meddelt motparten, som ikke har hatt bemerkninger. Retten finner 

omkostningskravet å være innenfor rammen av tvml. § 176, og legger dette til grunn. 

Domsslutning: 

1. Asbjørn Vik frifinnes. 

2. Harald Fondenær dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kr 40.285 - 

førtitusentohundreogåttifem - i saksomkostninger til Asbjørn Vik. 


Trær på naboeiendom - forholdet mellom 

naboloven § 3 og § 2 

av Einar Bergsholm 

Tvister om trær er vanlig i mange naboforhold. Artikkelen tar sikte på å beskrive bakgrunnen 

for at regelen om trær i naboloven § 3 ble inntatt som en egen bestemmelse i naboloven, og å 

vise at de vurderinger som skal foretas etter naboloven § 3 - slik den til slutt ble formulert - 

avviker fra det som følger av den alminnelige bestemmelsen om tålegrensen i naboforhold. 

Hovedregelen i § 2 er fraveket til ugunst for naboen, til tross for at det opprinnelige formålet 

med loven var å verne naboen. I tillegg reises det spørsmål om det er behov for en egen 

bestemmelse om trær i naboloven § 3, ved siden av den alminnelige regelen i naboloven § 2. 

1 Problemstillingen 

Et stort og gammelt tre kan være noe av det fineste som finnes, og gjør av og til treeierens eiendom 

ekstra verdifull. Også andre enn treeieren kan ha glede av et pent tre. Ved siden av å skape trivsel og 

skjønnhet, vil trær i mange tilfeller ha andre funksjoner, de kan f.eks. gi lunere uterom eller skjerme 

mot innsyn. I tillegg gir trær i enkelte tilfeller et nødvendig livsgrunnlag for både planter og dyr. 

Sett med treeierens øyne kan derfor et tre være av vesentlig betydning for hans eiendom. 

Men det er ikke alltid naboen ser det på samme måte. For ham er kanskje treet eller trærne mest til 

besvær. Nedfall av løv og kvister, dårlig utsikt og lite sollys kan gå på nervene løs, og resultere i et 

sterkt ønske om å få fjernet trær på treeierens eiendom. En klassisk nabotvist kan oppstå, og 

spørsmålet blir: Når kan naboen kreve at treet eller trærne skal fjernes? 

Naboloven har tre bestemmelser om det som ofte omtales som problemet «trær på naboeiendom»: 

I naboloven § 12 har vi en spesialregel beregnet på de tilfeller hvor røtter, greiner eller trær stikker 

inn på naboeiendommen. Denne bestemmelsen gir naboen rett til å 

Side: 558 

kutte eller skjære ned tre, greiner og røtter som stikker inn på hans eiendom, og som er nevneverdig 

til skade eller ulempe for eiendommen. For tre og greiner gjelder dette imidlertid bare dersom 

treeieren er varslet, og han ikke etter dette selv har fjernet dem innen rimelig tid. Bestemmelsen 

gjelder ikke for merketrær eller der det er skog på begge sider av grensen, jfr. § 12 annet ledd. 

Når det gjelder trær som helt ut står på treeierens eiendom, har imidlertid naboloven to relevante 

bestemmelser. I naboloven § 2 står den alminnelige bestemmelsen om tålegrensen i naboforhold, og 

i naboloven § 3 er det inntatt en særregel som kun gjelder for trær. Den siste har et avgrenset 

anvendelsesområde, idet den kun er anvendelig når treet eller trærne står nærmere grensen til 

naboens hus, hage, tun eller dyrka jord enn tredjedelen av trehøyden. 

I denne artikkelen vil jeg se nærmere på forholdet mellom den alminnelige regelen i naboloven § 2 

og særregelen i § 3. Først vil jeg undersøke bakgrunnen for at naboloven har en egen bestemmelse 

om trær som helt ut står på treeierens eiendom, i tillegg til den generelle bestemmelsen i § 2. 

Deretter vil jeg se nærmere på innholdet i naboloven § 3 - slik den til slutt ble formulert - og om det 

er behov for en egen bestemmelse om trær nær nabogrensene ved siden av den alminnelige regelen i 

naboloven § 2. 1 


2 Bakgrunnen for en egen bestemmelse om trær i naboloven § 

3 

Naboloven av 1887 hadde ingen særskilte bestemmelser om trær på naboeiendom. På 1900-tallet 

oppsto det imidlertid en rekke tvister der spørsmålet var om naboen kunne kreve trær på treeierens 

eiendom fjernet eller beskåret. Fra rettspraksis kan nevnes en dom fra Oslo byrett (RG 1947 side 

432). I denne saken ble det bl.a. nedlagt påstand om at treeieren skulle kappe trær på egen eiendom 

ned til en viss høyde. Det ble anført at trærne praktisk talt virket som en mur som stengte sol og luft 

ute. Retten var imidlertid enig med treeieren i at det ikke var hjemmel for å pålegge ham å kappe 

trær som sto på hans egen eiendom, selv om de var til ulempe for naboeiendommen. 

På bakgrunn av denne rettstilstanden ble det fra flere hold pekt på behovet for å styrke stillingen til 

personer som på en urimelig måte var utsatt for skade eller ulempe 

Side: 559 

forårsaket av naboens trær. 2 I kgl. res. av 10. mai 1953 ble Sivillovbokutvalget gitt mandat til bl.a. å 

lage forslag til kodifikasjonslover for tingsretten, og den 23. mai 1957 la utvalget fram tilrådning 

«um ny lov um eigedomsretten i grannehøve (Rådsegn 2)». 3 Tre som er til skade på naboeiendom 

ble særskilt omtalt. 4 Utvalget uttalte bl.a.: «Med dei nye driftshøve i jordbruk og hagebruk og dei 

noverande samfunnshøve med større krav til utsyn og til sol og dagsljos i heim og arbeidsrom, er 

synet på desse spørsmåla eit anna enn før». 5 Sivillovbokutvalget kom deretter til at «dei reglane det 

gjer framlegg om, bør gjelda likesåvel for tre som for anna. Men av rettstekniske grunnar kan det 

vera bruk for einskilde tilleggsføresegner ...». 6 

Når det gjelder den nærmere utforming av særbestemmelsen, mente utvalget at den må være «såleis 

oppbygd at avgjersla skal kunne takast etter reint utvendige eller formelle kjennemerke» (min 

utheving). 7 Særbestemmelsen skulle derfor etter utvalgets lovforslag kun få anvendelse på trær som 

står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket mark enn halve trehøyden. 8 En slik objektiv regel 

mente utvalget ville gjøre det lettere for naboene å bli enige om hva som er lovlig og ulovlig dem 

imellom. 9 

Men utvalget påpekte at en slik objektiv regel lett kan føre til misbruk. Særbestemmelsen fikk 

derfor innbygget en egen «sikkerhetsventil», ved at bestemmelsen kun er anvendelig for trær som 

det ikke er «nemnande om å gjera for eigaren» å ha stående. Begrunnelsen for dette er imidlertid 

noe ufullstendig. I rådsegn 2 side 21-22 sies det riktignok at dersom bestemmelsen «vert i samsvar 

med dei synsmåtane som Utvalet legg til grunn for lova i det heile, skulle det ikkje vera større fare 

for rettsmisbruk når det gjeld tre, enn når det gjeld andre ting som kan valda strid mellom grannar». 

Men utvalget sier ingenting om hvordan kravet om at treet ikke må ha nevneverdig betydning for 

treeieren («nemnande om å gjera»), ivaretar lovens grunnleggende hensyn (dvs. hensynet til 

naboen). 10 

Side: 560 

Departementet var enig med Sivillovbokutvalget i at den nye naboloven burde ha en særskilt 

bestemmelse om skadetre på naboeiendom. 11 Dette til tross for at både Den Norske 

Sakførerforening og Norges Huseierforbund stilte seg kritiske til lovforslaget. Disse mente at den 

alminnelige regelen om tålegrensen i naboforhold gir den enkelte nabo så stor rett at den vil være 

mer enn tilstrekkelig. 12 Departementet valgte altså å følge utvalgets forslag, og begrunnelsen var 

først og fremst behovet for en regel som kunne løse de mest praktiske tvistene om trær nær 


nabogrensen. 13 

Under behandlingen i departementet ble imidlertid særbestemmelsen noe endret. For det første ble 

tre som er til ulempe - og ikke bare til skade - omfattet av særregelen, f.eks. tre som hindrer sollys 

uten å gjøre skade. 14 For det andre ble anvendelsesområdet begrenset til trær nærmere nabogrensen 

enn tredjedelen av trehøyden. Begrunnelsen var at regelen innebar noe helt nytt i forhold til tidligere 

rett, og at man derfor måtte gå forsiktig frem. 15 

3 Nærmere om naboloven § 3 

3.1 Virkeområdet for § 3 

Naboloven § 3 har altså et avgrenset anvendelsesområde. Bestemmelsen gjelder kun trær som står 

nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket mark enn tredjedelen av trehøyden. Med hjemmel i § 3 

første ledd er det gitt forskrift om målingsmåten. 16 

Når det gjelder måling av trehøyden, er det viktig å merke seg at det ikke skal tas hensyn til om 

naboeiendommen ligger høyere eller lavere enn grunnen der treet står. 17 

I en lagmannsrettsdom, RG 1979 side 340 (Gulating), ble det reist spørsmål om det er avstanden til 

den del av naboeiendommen der skaden eller ulempen voldes, som er avgjørende, eller om 

avstanden uansett skal måles til det som ligger nærmest av «hus, hage, tun eller dyrka jord». 

Lagmannsretten kom til at det stemte best med lovens formål om enkle kriterier å velge den 

sistnevnte tolkningen. 

Side: 561 

3.2 Vilkåret om at det ikke må være «nemnande om å gjera for eigaren» å ha 

treet stående 

For å hindre uheldige utslag av en rent objektiv regel inntok som nevnt utvalget et vilkår om at 

særbestemmelsen kun får anvendelse dersom treet eller trærne ikke har nevneverdig betydning for 

treeieren. I tillegg oppstiller loven også et krav om at treet må være til skade eller særlig ulempe for 

naboen. Men først litt om det første vilkåret: 

Den omstendighet at § 3 inneholder et selvstendig vilkår om at treet ikke må ha nevneverdig 

betydning for treeieren, innebærer at bestemmelsen ikke legger opp til en interesseavveining 

mellom naboen og treeieren. Kan treeieren vise til at det er «nemnande om å gjera» for ham å ha 

treet stående, får ikke naboen det fjernet etter § 3. 18 Dette gjelder selv om treet eller trærne påfører 

naboeiendommen mer tungtveiende skader eller ulemper. 19 

Det finnes imidlertid enkelte dommer hvor det kan synes som om retten har forstått § 3 slik at det 

ikke oppstilles selvstendige vilkår, men hvor det er foretatt en interesseavveining mellom treeierens 

interesse i å ha treet stående og naboens interesse i å få det fjernet. 20 En forklaring på dette kan 

være departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 24 s. 25-26, hvor det sies: «Men det er ikkje meninga at 

ulempe av kva slag som helst skal vere nok. Grannen må ha ei serleg ulempe av treet om han skal 

kunne reise noko krav. Og denne serlege ulempa skal så vegast mot eigerens interesse i å ha treet 

ståande. Avgjerda her må rette seg etter objektive mål, og ikkje etter dei subjektive vurderingane til 

grannane. Men dette er sjølvsagt ikkje til hinder for at det likevel blir lagt vekt på at eigaren set 

serleg pris på treet av den enkle grunn at det er vent å sjå til.» Sammenhengen i teksten tyder 


imidlertid på at denne uttalelsen gjelder tolkningen av uttrykket «serleg ulempe» - og ikke at det 

skal foretas en interesseavveining etter § 3. Men uttalelsen er uklar og har nok medført 

misforståelser. Som et innspill kan nevnes at Mons Nygard omtaler uttalelsen som «eit 

penneglepp». 21 I en dom avsagt av Hålogaland lagmannsrett 6. juli 1981 22 antydes det også hvorfor 

enkelte domstoler tidligere har gitt uttrykk for at det skal foretas en interesseavveining etter § 3: 

«Når rettspraksis likevel - slik den ankende part anfører - til dels kan gi inntrykk av at det foretas en 

ren interesseavveining, har det antakelig sammenheng med at de to nevnte vilkår inneholder sterkt 

skjønnsmessige elementer.» 

Side: 562 

Det er derfor av stor betydning å klargjøre hvordan lovens uttrykk «nemnande om å gjera» skal 

forstås. 

Utvalget har uttalt at «kva som er nemnande om å gjere i den einskilde saka rettar seg etter dei 

tilhøva som har noko å seia for trehavaren sjølv, men ikkje etter hans subjektive vurdering». 23 Men 

noe særlig mer enn det som fremgår av lovens ordlyd, sier ikke dette, bortsett fra at det ikke skal 

legges vekt på treeieierens subjektive mening. Mitt inntrykk av rettspraksis er at vilkåret tolkes vidt, 

i den forstand at det kan legges vekt på alle forhold som folk flest oppfatter som relevante. At 

et tre er vakkert, og at det gir treeierens tomt eller omgivelsene i strøket et pluss, er derfor relevante 

argumenter. 24 I tillegg til dette legges det ofte vekt på at trær kan ha andre funksjoner, som 

f.eks. å hindre erosjon og stabilisere skråninger, ivareta oppholdsteder for fugler, dyr og 

insekter, rense luften, skape le for vind og gi lunere oppholdsrom for både mennesker, planter 

og dyr, samt dempe støy og minske forurensning. Alt dette regnes for å være av nevneverdig 

betydning for treeieren, og har således relevans ved tolkningen av vilkåret «nemnande om å 

gjera». 25 

Dessuten kan det legges vekt på spesielle affeksjonsmessige hensyn. I en dom fra Hålogaland 

lagmannsrett 6. juli 1981 var de omtvistede trær plantet av treeierens far mer enn 50 år tidligere. 26 

Det ble lagt til grunn at treeieren var nært knyttet til eiendommen, og at hun ville føle det som et 

vesentlig inngrep om trærne ble fjernet. Lagmannsretten kom til at det måtte være fullt berettiget å 

legge vekt på dette i forhold til naboloven § 3. Trærne fikk dermed stå, selv om naboen ble påført 

ulemper i form av skygge og nedfall av kvister, blader og et annet limaktig nedfall, som antakelig 

kom av at trærne var angrepet av insekter. 

Det vanskeligste spørsmålet er likevel å ta stilling til hvilken vekt relevante argumenter skal ha i 

den enkelte sak for å tas i betraktning. Det finnes med andre ord en terskel for hva som kan sies å ha 

nevneverdig betydning for treeieren. En dom fra Hålogaland lagmannsrett 12. august 1997 gir en 

god illustrasjon på dette. 27 A hadde i 1973 plantet en rekke med rognetrær i nabogrensen mot B, og 

i 1981 plantet han i forlengelsen av rognetrærne en rekke med popler, til sammen ni popler og 

omlag 20 rognetrær. Rognetrærne og poplene utgjorde en sammenhengende trerekke langs grensen. 

Trærne var plantet tett, og på grunn av høyden, som for de høyeste poplene var mellom 11 og 12 

meter og for de laveste trærne i trerekken mellom 8 og 10 meter, fremsto trerekken som 

Side: 563 

en stor og sammenhengende vegg av bladverk. Trerekken sto ca. 1,5 meter inne på As eiendom, og 

var således innenfor anvendelsesområdet for § 3. 

Lagmannsretten la først til grunn at hele trerekken påførte B en særlig ulempe, ved at trærne virket 


som et stengsel mot øst, og ved at de ga ham en betydelig skyggevirkning i hagen et godt stykke ut 

på formiddagen. Men når det kom til spørsmålet om trærne hadde nevneverdig betydning for A, 

skilte retten mellom poplene og rognetrærne. Poplene ble antatt å gi en gunstig levirkning for vekst 

og trivsel i As hage, mens levirkningen av rognetrærne ikke kunne sies å ha samme betydning. 

Lagmannsretten kom derfor, etter en konkret vurdering, til at det var «nemnande om å gjera» for A å 

ha poplene stående. Rognetrærne måtte derimot beskjæres etter § 3. 

Naboloven § 3 får også anvendelse der det er produktiv skog på den ene siden av grensen og dyrket 

mark på den andre siden. Siden skogen regelmessig vil ha nevneverdig betydning for skogeieren, vil 

jordeieren sjelden kunne kreve trær fjernet, selv om trærne fører til at deler av jordet blir liggende i 

skygge store deler av dagen. Det samme gjelder plantede lebelter langs grensen. Slike lebelter kan 

ha stor betydning for mange planters vekstforhold, og vil derfor ikke kunne forlanges fjernet. 28 

3.3 Vilkåret om «skade eller serleg ulempe» 

I tillegg til at treet ikke må ha nevneverdig betydning for treeieren, oppstiller naboloven § 3 et 

vilkår om at treet eller trærne må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Loven sier 

imidlertid ikke noe nærmere om hvilken karakter skaden eller den særlige ulempe må ha. Hvorvidt 

naboen påføres skade, er som regel enkelt å slå fast. Skade foreligger f.eks. dersom nedfall fra tre 

ødelegger hustak eller grasplen. Derimot er det mer problematisk å ta stilling til hva som er «serleg 

ulempe». Det er viktig å merke seg at loven ikke oppstiller noe krav om at ulempen må ha 

økonomisk betydning for naboen. Ulempe foreligger f.eks. når et eller flere trær kaster skygge, 

hindrer utsikt eller er årsak til nedfall av løv, kvist og lignende. Også allergiske plager kan tas i 

betraktning, dersom de er dokumentert og av vesentlig betydning for naboen. 29 Det samme gjelder 

hvis det er fare for at et tre kan velte, 30 eller hvis treet før eller etter en eventuell beskjæring 

fremstår som skjemmende. 31 

Men siden loven bruker uttrykket «serleg», vil ikke en hvilken som helst ulempe være nok. 

Ulempen må være kvalifisert. I en dom fra Eidsivating lagmannsrett 

Side: 564 

18. september 1989 32 ble det reist spørsmål om seks grantrær og et bjørketre påførte nabo B 

en særlig ulempe. Retten kom først til at skyggevirkningene trærne påførte B klart måtte 

anses som en ulempe for hans uteplass. Men da dette bare medførte at soling på terrassen i et 

tidsrom fra ca. 14.00 til ca. 17.30 om ettermiddagen i sommerhalvåret ble vanskeliggjort eller 

umuliggjort, kunne ikke dette anses som en kvalifisert eller «serleg» ulempe. 

Et annet eksempel på at en ulempe ikke kan sies å være «serleg» eller tilstrekkelig kvalifisert, finner 

vi i Eidsivating lagmannsretts dom av 20. september 1991. 33 Saken gjaldt blant annet fjerning av ti 

bjørketrær på As eiendom. B anførte at trærne påførte eiendommen hans ulempe i form av skygge 

og løvnedfall. I tillegg anførte B at han og hans samboer var plaget av pollenallergi. 

Lagmannsretten la ved avgjørelsen av om dette var en særlig ulempe, vekt på at fjerning av noen 

bjørketrær ikke nevneverdig ville bedre tilstanden til personene med pollenallergi, fordi lufta i Osloområdet 

generelt inneholder store mengder bjørkepollen som på grunn av turbulens i lufta 

(«konveksjon») trekkes opp og transporteres over store avstander. 

Den omstendighet at treet eller trærne sto på treeierens tomt da naboen kjøpte sin eiendom, 

har ingen betydning i forhold til naboloven § 3 (i motsetning til hva som gjelder ved 

anvendelse av naboloven § 2). 34 


4 Naboloven § 2 og trær på naboeiendom 

Etter naboloven § 2 er det ulovlig å ha «noko», i vårt tilfelle trær, som urimelig eller unødvendig er 

til skade eller ulempe på naboeiendommen. Bestemmelsen er skjønnsmessig formulert og inviterer 

til en konkret interesseavveining 35 mellom treeieren og naboen. 36 Høyesterett har konsekvent holdt 

fast ved at tålegrensen etter § 2 ikke kan fikseres til et generelt eller bestemt nivå. 37 

I Sivillovbokutvalgets lovforslag ble det foreslått at de naborettslige reglene «bør gjelda likesåvel 

for tre som for anna». 38 Den særlige trebestemmelsen i § 3 ble tenkt 

Side: 565 

som en tilleggs- eller støtteregel for å understreke at trær som er til ulempe for naboeiendommen, 

ikke er unntatt fra det allmenne forbudet i § 2, jfr. naboloven § 3 tredje ledd. 39 

Dette betyr at den alminnelige bestemmelsen i § 2 kan få anvendelse for trær både innenfor og 

utenfor virkeområdet for § 3. 40 Rettspraksis viser imidlertid at naboloven § 2 først og fremst 

har tjent som hjemmel for fjerning av trær som står utenfor virkeområdet for § 3. 

I en dom fra Agder lagmannsrett (RG 1999 s. 566) sto f.eks. 38 omtvistede trær mellom 45 og 150 

meter unna de ankende parters eiendommer. De ankende parter anførte at trærne reduserte 

eiendommenes utsikt mot sjøen. Lagmannsretten kom etter en konkret vurdering til at seks av 

trærne påførte eiendommene en betydelig ulempe, og at treeieren ikke hadde tilstrekkelig interesse i 

å beholde disse trærne. Treeieren måtte derfor fjerne seks av 38 trær. Retten mente derimot at de 

andre trærne ikke påførte eiendommene større ulempe enn det som må tåles i et naboforhold. 

5 Forholdet mellom § 2 og § 3 

Bakgrunnen for at naboloven fikk en egen bestemmelse om trær, var ønsket om en objektiv regel 

for trær nær nabogrensene. Men hvorfor ønsket Sivilovbokutvalget og departementet en objektiv 

regel? En objektiv regel vil jo gjerne medføre en presumsjon for en bestemt rettsvirkning. I vårt 

tilfelle skulle en objektiv regel bety at trær som står nærmere nabogrensen enn tredjedelen av 

trehøyden, presumeres å være ulovlige. Hva skulle ellers poenget med en objektiv særbestemmelse 

være? 

Men objektive regler kan føre til uønskede resultater, og naboloven § 3 har som nevnt fått en egen 

«sikkerhetsventil». Denne er formulert slik at bestemmelsen kun får anvendelse når det «ikkje er 

nemnande om å gjera» for treeieren å ha treet stående. 

Det kan imidlertid reises spørsmål om ordlyden i naboloven § 3 er tilstrekkelig gjennomtenkt av 

lovgiveren. Viktigst er nok forholdet til den alminnelige bestemmelsen i naboloven § 2. 

Side: 566 

Da utvalget valgte å gjøre naboloven § 3 betinget av at treet ikke må ha nevneverdig betydning for 

treeieren, ble utgangspunktet om en objektiv regel vesentlig modifisert, og naboens vern 

tilsynelatende svekket. Hva som er «nemnande om å gjera for eigaren», vil i stor grad være 

gjenstand for en skjønnsmessig vurdering. Slik sett kan det stilles spørsmål ved om bestemmelsen 

har gjort det noe lettere å avgjøre lovligheten av å ha trær stående nær nabogrensen. Noen tung 

innvending mot bestemmelsen er dette likevel ikke. En vesentlig innvendig er det derimot at de 

vurderinger som skal foretas etter § 3, avviker fra vurderingsnormen etter § 2. Etter min mening er 


det vanskelig å forstå at man ved vurderingen av om et tre har nevneverdig betydning, bare skal se 

hen til forhold som har noe å si for treeieren selv, og at det ikke skal trekkes inn hvilke ulemper 

treet eventuelt påfører naboeiendommen. Dette står jo i skarp kontrast til den interesseavveining 

som skal foretas etter naboloven § 2, og som må betraktes som lovens kjernebestemmelse. Det er 

derfor noe forunderlig at både utvalget og departementet ikke har sagt et eneste ord om hvorfor trær 

som står nærmere nabogrensen enn tredjedelen av trehøyden, skal vurderes etter andre og snevrere 

kriterier enn det som følger av den alminnelige regel om tålegrensen i naboforhold. Det anføres 

ingen overbevisende grunner til å fravike de løsninger naboloven § 2 generelt gir i naboforhold. 

Slik naboloven § 3 er formulert - og tolket av domstolene - vil treets skjebne først og fremst bero på 

om treeieren har nevneverdig grunn til å ha det stående. Har han det, skal treet - så langt det gjelder 

denne bestemmelsen - stå, selv om naboen kan vise til mer tungtveiende skader eller ulemper. 41 

Paradoksalt nok har derfor presumsjonen om at trær nært inntil nabogrensene er ulovlige, mistet 

mye av sin betydning. «Sikkerhetsventilen» har i stedet blitt avgjørende. 

Det kan hende at regelen, slik den til slutt ble formulert, gir de beste løsninger med tanke på den 

betydning et tre kan ha for bl.a. trivsel og skjønnhet, plante- og dyreliv og at det av den grunn er 

riktig å gi treeieren et såpass sterkt vern. Likevel synes jeg det er forunderlig at faktiske skader eller 

ulemper som naboen påføres, ikke skal trekkes inn i vurderingen av om treet kan kreves fjernet. 

Selv om naboloven § 3 tilsynelatende gir treeieren et bedre vern enn naboloven § 2, viser 

tidligere rettspraksis at domstolene har vært meget tilbakeholdne med å gi naboen medhold i 

krav om fjerning av trær etter § 2 når trærne står innenfor anvendelsesområdet for § 3, og § 3 

ikke selv gir hjemmel for fjerning. Man kan spørre om årsaken til dette. Dermed mister jo naboen 

det vern han ellers har etter § 2. Kanskje skyldes det en allmenn oppfatning av at kravene for 

fjerning etter § 2 normalt er strengere 

Side: 567 

enn etter § 3. I en lagmannsrettsdom avsagt av Hålogaland lagmannsrett 6. juli 1981 42 uttrykker 

f.eks. retten at det er «alminnelig antatt at kravene for fjerning etter naboloven § 2 normalt er 

strengere enn kravene etter § 3». Også innenfor den juridiske teori kan man finne lignende 

synspunkter, jfr. f.eks. Sjur Brækhus og Axel Hærem, Norsk Tingsrett, Oslo 1964 s. 122, som 

går enda lenger ved å hevde at det «dog nesten er utenkelig at en interesseavveining som efter 

§ 3 faller ut til fordel for eieren, skulle falle ut til fordel for naboen efter § 2». 43 Det er for øvrig 

interessant at man her bruker uttrykket interesseavveining, da det i realiteten ikke skal foretas noen 

interesseavveining etter § 3. 

I denne sammenheng har dommen fra Borgarting lagmannsrett av 24. september 2001 interesse. 44 

Saken gjaldt krav om fjerning av et almetre i et bakgårdsrom sentralt i Oslo. Et ca. 80 år gamelt 

almetre, som ble anslått til å være ca. 25 meter høyt, med en krone som strakk seg fra åtte til ti 

meter over bakkenivået, var eid av A. Treet sto helt inntil grensen til nabo B. B anførte bl.a. at treet 

stengte for sollys og hindret utsikt, og at det medførte nedfall av løv og lignende som la seg i 

takrennen. Lagmannsretten tok først stilling til om treet kunne fjernes med hjemmel i § 3, men kom 

til det var «nemnande om å gjera» for A å ha treet stående. Treet kunne derfor ikke kreves fjernet 

etter denne bestemmelsen. Lagmannsretten presiserte i denne forbindelse at § 3 ikke legger opp til 

noen interesseavveining mellom treeieren og naboen. 

Etter dette gikk lagmannsretten inn på om treet kunne kreves fjernet etter § 2, jfr. § 10. 

Lagmannsretten uttalte i denne sammenheng at «når et krav etter § 3 ikke fører frem kan det 

allikevel være grunnlag for å kreve retting av tilstanden etter naboloven § 2, jf § 10», og retten 

sluttet seg ikke til den nevnte forståelsen i Norsk tingsrett. Dette ble begrunnet med en henvisning 


til at § 3 ikke legger opp til noen interesseavveining. 

Når det gjaldt den konkrete vurdering av om almetreet urimelig eller unødig var til skade eller 

ulempe for B, kom derimot retten til at dette ikke var tilfelle. Treet kunne derfor heller ikke kreves 

fjernet etter § 2. 

6 Oppsummering 

Jeg har beskrevet bakgrunnen for at naboloven § 3 ble inntatt som en egen bestemmelse i 

naboloven, og har vist at de vurderinger som skal foretas etter naboloven § 3 - slik den til slutt ble 

formulert - avviker fra det som følger av den alminnelige bestemmelsen 

Side: 568 

om tålegrensen i naboforhold. Hovedregelen i § 2 er fraveket til ugunst for naboen, til tross for at 

det opprinnelige formålet med loven var å verne naboen. 

Tilbake står spørsmålet om det er behov for en egen bestemmelse om trær nær nabogrensen. Etter 

min mening vil dette først og fremst bero på om det er ønskelig å gi naboen et sterkere eller svakere 

vern enn det som følger av hovedregelen i naboloven § 2. Dersom lovgiveren ønsker å gi naboen et 

sterkere vern enn det som følger av § 2, kan det innføres en rent objektiv regel. Trær nær 

nabogrensene ville da være ulovlige. Etter min mening ville imidlertid en slik «firkantet regel» 

medføre uønskede resultater, og gi hjemmel for fjerning av for mange trær. 

Er derimot ønsket å gi naboen et svakere vern (og treeieren et sterkere vern) enn det som følger av 

hovedregelen i § 2, kan naboloven § 3 første ledd opprettholdes. I så fall bør naboloven § 3 tredje 

ledd oppheves, fordi denne bestemmelsen innebærer at treeieren ikke har rett til å ha stående tre 

som naboen har krav på å få bort etter § 2. Personlig kan jeg ikke se at reelle grunner taler for å gi 

naboen et svakere vern enn det som følger av naboloven § 2. Den alminnelige bestemmelsen om 

tålegrensen i naboforhold er godt innarbeidet i norsk rett, og gir rom for konkrete skjønnsmessige 

avgjørelser hvor også landskapshensyn kan trekkes inn. 

Jeg tror ikke det er rom for en rettsteknisk enkel regel når det gjelder problemet «trær på 

naboeiendom». Konfliktsituasjonene er mangeartede, med sterke følelser og interesser på hver side. 

En «enkel regel» kan derfor bli for «firkantet», og dessuten invitere til andre vurderingsnormer enn 

det som følger av den alminnelige bestemmelsen om tålegrensen i naboforhold i § 2. Etter min 

mening bør derfor rettstvister om trær løses etter naboloven § 2, uansett avstanden til nabogrensen. 

Einar Bergsholm er født i 1966, cand. jur. 1994. Han er nå universitetslektor ved Norges 

landbrukshøgskole. 

1 Hovedregelen om hvilke virkninger det har at §§ 2 eller 3 er overskredet, fremgår av naboloven 

§ 10. I denne sammenheng vil det som regel si at treet kan kreves fjernet. Men dersom treeieren 

kan eliminere det ulovlige ved å kappe eller beskjære treet, må dette godtas av naboen. 

Forutsetningen er at dette skjer på en forsvarlig og estetisk måte, jfr. f.eks. Thor Falkanger, 

Tingsrett, 5. utg., Oslo 1999 s. 380. 

2 Rådsegn 2 fra Sivillovbokutvalget «Om eigedomsretten i grannehøve» s. 10-12. I 1946 kom 

f.eks. et utvalg fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag med en tilrådning om revisjon av jordloven. 

Utvalget viste bl.a. til at naboloven av 1887 hadde vist seg «utenleg til å bøta på rådande 

mishøve når det gjaldt tre ved granneeigedom», og i forbindelse med et utkast til ny jordlov 

fremmet laget forslag om å innta en regel om dette. Forslaget ble imidlertid ikke ført videre av 

jordlovkomiteen av 1947. Jordloven av 1955 hadde derfor heller ingen regel om trær på 


naboeiendom. 

3 Innst. O. XXII (1960-61) s. 1. 

4 Rådsegn 2 s. 21. 






10 Rådsegn 2 s. 17-19 omtaler de viktigste hensyn bak loven, som f.eks. «omsynet til 

grannevenskapen» og «omsynet til eigedomsutnyttinga». 

11 Ot.prp. nr. 24 (1960-61) s. 25. 

12 Ot.prp. nr. 24 s. 24. 

13 Ot.prp. nr. 24 s. 25. 

14 Ot.prp. nr. 24 s. 25. 

15 Ot.prp. nr. 24 s. 27. 

16 Forskrift om målingsmåten i lov om rettshøvet mellom grannar 16. juni 1961 § 3, fastsatt av 

Justis- og politidepartementet 22. desember 1961. 

17 Ot.prp. nr. 24 s. 27. 

18 Se f.eks. Eidsivating lagmannsrett dom av 18. september 1989 (LE-1988-00599), og Borgarting 

lagmannsrett dom av 24. september 2001 (LB-2000-02889). 

19 Se f.eks. Borgarting lagmannsrett dom av 24. september 2001 (LB-2000-02889). 

20 Jfr. RG 1964 s. 675 (særlig s. 681) og RG 1978 s. 73. 

21 Mons Nygard, Tre ved granne-eigedom, Lov og Rett 1964 s. 97 (s. 107-108). 

22 Ankesak nr. 145/1980 A (ikke publisert). 


24 Se f.eks. RG 1999 s. 798 og RG 1981 s. 188. 

25 Se f.eks. RG 1991 s. 107. 

26 Jfr. ankesak nr. 145/1980 A (ikke publisert). 

27 Jfr. LH-1996-00878. 

28 Jfr. Ot.prp. nr. 24 s. 26. 

29 Jfr. RG 1991 s. 586. 

30 Jfr. RG 1964 s. 675. 

31 Jfr. RG 1967 s. 209 og RG 1979 s. 340. 

32 LE-1988-00599. 

33 Jfr. LE-1989-00494. 

34 Jfr. f.eks. RG 1972 s. 739. 

35 Jfr. f.eks. RG 1999 s. 566. 

36 Mons Nygard, op. cit. s. 108 påpeker likevel at siden det er naboens skader eller ulemper som 

er foranledningen til tvisten, vil vurderingen som regel knyttes til forhold på hans side, for 

eksempel ulempens karakter og hvordan den påvirker hans utnytting av eiendommen, og at 

treeierens interesse i denne sammenheng vil ha en mer sekundær interesse. 

37 NOU 1982:19 s. 74. 




40 Departementet var imidlertid inne på tanken om at § 3 fullt ut burde regulere spørsmålet om 

skadetre, ut fra det syn at det i hovedsak er trær nær nabogrensene som kan være til skade eller 

ulempe for naboen. Men departementet framhevet at «det kan sjølvsagt hende at eit tre lenger 

inne på eigedomen er av eit slikt slag eller står slikt til at det blir til urimeleg skade eller ulempe 

på granneeigedomen, og då bør nok grannen ha same rett som han elles har etter føresegna i § 

2». Med visse tekniske endringer opprettholdt derfor departementet utvalgets forslag om at § 3 

ikke gir rett til å ha stående tre som naboen har krav på å få bort etter § 2, jf. § 3 tredje ledd. 

41 Borgarting lagmannsrett 24. september 2001 (LB-2000-02889). 

42 Ankesak nr. 145/180 A (ikke publisert). 

43 Annerledes Mons Nygard, op. cit. s. 108. 

44 LB-2000-02889. 




§ 10. ARBEIDSGIVERANSVARET 179 

selvstendig oppdragstaker som ved uaktsomhet er arsak til demo Det er 

srerlig som eier (eller bruker) av fast eiendom og i enkelte tilfelle av virksomhetsutillvelse 

dette kan bli aktuelt. Et objektivt ansvar kan ogsa fllllge 

direkte av gl. § 9, se nrermere Falkanger S. 301 fig. Videre kan det offentlige 

bli ansvarlig hvis det setter bort til private oppgaver som primrert skal 

utfillres av offentlige organer. H vor langt norsk rett gar her, vii det fillre for 

langt a komme inn pa. Men som den overveiende hovedregel ellers blir det 

ikke ansvar i slike tilfelle. 

Se nrennere Hagstr¢m s. 430 fig., Selvig s. 34 fig., Nygaard s. 254 fig., Kristen Andersen 

S, 282 fig. Innst. II s. 23 fig., prp. 48 s. 59, jfr. (i1vergaard s. 217. Hensynet til skadelidte 

tilsier naturligvis at det kan bli ansvar i slike tilfelle - han far da to ansvarlige a 

holde seg til. Men nonnalt vi] begge vrere s¢kegode, og da er det liten grunn til a fravike 

utgangspunktet. 

Men selv om det ikke f01ger noe ansvar etter ski. § 2-1 for selvstendige 

oppdragstakere. kan man selv bli ansvarlig for a ha utvist uaktsomhet ved 

valg av oppdragstaker. mangelfull instrnksjon om hvordan oppdraget 

skal utf0res, eller manglende kontroll med oppdragets utf0relse. 

To sentrale dommer her har vi drillftet ovenfor under § 9 V nr. 2, nemlig 

Rt. 1967 S. 697,

Last ned Juridiske Utdrag, inneholdende dommer i lignende saker ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?