NIM nr 2 2012.pdf

More documents

Recommendations

Info

KIRURGISK BEHANDLING ner. Type 4,5 og 6 er svært sjeldne skader og det anbefales operativ behandling. Den metode som nå anbefales er tilsvarende den som anbefales for type 3 skader som ikke blir bra etter konservativ behandling. Laterale kravebensende reseseres og det brukes en hamsringssene for å rekonstruere båndene mellom den nye laterale kravebens-ende og prosessus coronoideus. Det gjøres ingen fiksasjon mellom acromeon og laterale kravebensende. Taping (Bradley et al) eller mitella har ingen annen effekt enn smertestilling. Aktiviteten økes etter som smertene tillater det. Sekundære muskulære smerter forekommer og kan gi indikasjon for spesifikk behandling. Dokumentasjon for konservativ behandling av grad 3 skader er fra Cochrane 2010 som ikke finner fordel med operativ behandling og Schlegel et al som fant at etter 1 år var 80% uten plager, men med noe redusert skulder styrke. I en prospektiv studie med 12 konservative og 11 opererte grad 3 skader fant han ingen forskjell etter 12 måneder. Larsen et al fant i en studie med 43 konservative og 41 opererte ingen forskjell etter 13 måneder, men halvparten av de opererte hadde ”hard wear” problemer. Smith et al gjorde en metaanalyse av 724 studier med grad III skade og fant ingen forskjell i smerte eller styrke, men et bedre kosmetisk resultat på de opererte. Han fant ikke grunnlag for å anbefale operasjon akutt. Modifisert Weaver-Dunn anbefales av Spencer . Yoo et al opererte 21 pasienter m/semitend.autograft (grad III-IV) og alle (10+11)hadde gode resultater etter 33 måneder. Pasientene var testet med Constant- og UCLA-score og undersøkt med røntgen. Det var et luksert ledd og 3 ledd noe ute av stilling. Andre anbefaler reseksjon av laterale kravebensende samtidig. Konklusjonen av resultatene i disse artikler blir at grad III skader ikke skal opereres akutt, men rekonstrueres om nødvendig etter 6-12 måneder med biologisk graft, evt. som modifisert Weaver- Dunn. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. Kravebensbrudd Kravebensbrudd deles i mediale (uvanlige), laterale og midtskaft som er vanligst. Tidligere ble alle disse brudd som ikke perforerte huden (eller truet med å gjøre dette) behandlet konservativt. Det forkom manglende tilheling, feilstillinger og plager etter slik behandling. Det er vist at 10-30% av pasienter med konservativt behandlede midtskaft frakturer har plager. Operativ behandling kan også medføre manglende tilheling, infeksjoner, stygge arr og behov for å fjerne platen. Disse komplikasjonene ledet til anbefaling av et konservativt regime for de fleste kravebensbrudd. Nyere studier tilsier en mer differensiert behandling. Årsaken til dette er dels nye plater og også margnagler, samt gode resultater ved operativ behandling av kravebensbrudd på syklister. I tillegg ble det dokumentert dårlige resultater på noen definerte feilstillinger etter konservativ behandling. De Giorgi et al undersøkte 60 pasienter med sequele etter midtskaft frakturer. Han målte lengde på frisk og skadet side samt funksjon. Han fant en forkortning på 10 mm (mean) og at dårlig funksjon (20 pasienter) korrelerte med større forkortning, som hos disse var 15,2 mm (9,7%). Altamimi et al, randomiserte 132 pasienter. Det var 62 som ble operert og 49 som ble behandlet konservativt. Han fulgte 111 i et år og fant bedre funksjonelt resultat i den opererte gruppen, men de grodde noe langsommere. De opererte 6 Utvalg av clavicula fracturer og ac-ledd luksasjoner vist ved rtg. hadde færre nonunions (2 mot 7), men hadde 3 infeksjoner (5%) og 5 hadde problem med platen. Nylig er det publisert et systematisk litteratursøk fra Finland (Virtanen et al). De samlet 631 pasienter fra 6 randomiserte studier og 559 pasienter fra 7 kontrollerte kliniske studier. De finner at opererte pasienter har noe bedre funksjonelt resultat tidlig i oppfølgingen, men at forskjellen minsker med tiden. De anbefaler operasjon for pasienter som ønsker rask rehabilitering. Tilsvarende funn er gjort av McKee et al som fant 6 randomiserte studier på midskaft brudd med 412 pasienter. De fant at frekvens av både non-union og malunion var signifikant høyere hos pasienter som var behandlet konservativt. IDRETTSMEDISIN 2•2012
Selv vil jeg anføre at det er lettere å operere akutte brudd enn feilgrodde brudd og pseudartroser. Det er også min erfaring at ikke alle som har plager etter feilgrodde brudd og pseudartroser blir bra selv om bruddet opereres til god stilling. Det er også referanser som støtter denne observasjonen. Rehn et al behandlet 132 pasienter, 89 menn, median 33 år med midtskaft fraktur. Han benyttet TEN nagle og førte den inn fra medialt. Det var nødvendig å gjøre det åpent hos 54 pasienter. Han fant god smertelindring etter 3 dager, men alle naglene måtte fjernes. Nordqvist et al undersøkte resultatene etter konservativ behandling av laterale kravebensbrudd. Han samlet 110 brudd (alle 3 typer) som ble etterundersøkt etter 11-21 år. Det var 95 pasienter som var symptomfrie og ingen som hadde store problem. Det var 22% non-union etter type 2, men kun 2 av disse 10 non-unions hadde plager. Det var 14 type 3 frakturer (intraartikulære) og ingen hadde store problemer. Mine konklusjoner blir: AC-luksasjoner grad III bør akutt behandles konservativt. Ved sene plager kan hamstringsplasikk eller modifisert Weaver-Dunn prosedyre anbefales. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. Kravebensbrudd (midtskaft) bør opereres når det er truet hud, forkortning over 2 cm, tverrstillet intermediært fragment eller stor avstand mellom bruddendene. Som ellers ved operativ behandling må forhold ved pasienten og krav til aktivitet vurderes. Margnagler egner seg best ved tverrbrudd. Nye plater gir trolig bedre resultater enn tidligere plater. Platene må hos noen fjernes når bruddet har grodd. Referanser Tischer et al, Am J Sports Med 2009; 37:136-9 Bradley et al, Br J Sports Med 2009; 43:735-8 Tamaoki et al, Cochrane Database Syst Rev. 2010; Schlegel et al, Am J Sports Med 2001; 29:699-703 Larsen E et al, J Bone Joint Surg Am, 1986; 68:552-5 Smith et al, J Orthop Traumatol, 2011; 12:19-27 Spencer E E, Clin Orthop Relat Res 2007; 455:38-44 Yoo et al, Am J Sports Med 2010; 38:950:7 De Giorgi et al, BMC Res Notes, 2011; 4:33 Altamimi et al, J Bone Joint Surg Am, 2008; 90:1-8 Virtanen et al, Acta Ortopaedica 2012;83:65-73 McKee et al, J Bone Joint Surg 2012;94:675-684 Rehn et al, Eur J Trauma, 2005 Nordqvist et al, Acta Orthop Scand 1993;64:87-91 HUR treningsapparater brukes av mennesker i alle livets faser. Du kan ha utgangspunkt i opptrening av pasienter med kroniske eller akutte medisinske problemer eller trening av toppidrettsutøvere. HUR Finland etablerte i januar 08 datterselskapet HUR NORWAY AS. HUR treningsapparater har vært tilgjengelig på det norske markedet siden tidlig på 90 tallet og vi kan vise til gode referanser. Du finner HUR treningsapparater mer enn 60 plasser i Norge. På fysioterapiklinikker, rehabiliteringssentre, treningssentere og sykehus. Hur Norway Fagerborggata 6 Postboks 5165 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: +47 22 60 41 52 E-post: post@hur.no www.hur.no IDRETTSMEDISIN 2•2012 7
Page 1 and 2: ■ Nye indikasjoner for kirurgisk
Page 3 and 4: ISSN 0806 - 9328 Organ for Norsk Id
Page 5: Er det nye indikasjoner for kirurgi
Page 10 and 11: IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS - TR
Page 12 and 13: NYE DOKTORRANDER Harald Edvard Møl
Page 14 and 15: NYE DOKTORRANDER Lege og forsker Pe
Page 16 and 17: 16 IDRETTSMEDISIN 2•2012
Page 18 and 19: Monark Monarkk - kvalitet i over oo
Page 20 and 21: NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØRE
Page 22 and 23: Dopingsaker knyttes til bruk av til
Page 24 and 25: 24 Fysiopartnerprisen 2012 For medl
Page 26 and 27: Stiftelsen Fondet til fremme av idr
Page 28 and 29: Verdens største idrettsarrangement
Page 30 and 31: NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADE

NIM nr 2 2012.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?