NIM nr 2 2012.pdf
NIM nr 2 2012.pdf
NIM nr 2 2012.pdf
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
■ Nye indikasjoner for kirurgisk<br />
behandling av AC-luksasjoner<br />
og kravebensbrudd?<br />
■ <strong>NIM</strong>F styret – FFI styret<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
NUMMER 2 - 2012 27. ÅRGANG<br />
■ Olympiske leker i London<br />
■ Bokanmeldelse<br />
■ Ny redaktør søkes<br />
■ Nyttige tips fra ortopediingeniøren
IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRING<br />
Follotrykk AS har spisskompetanse<br />
på de fleste<br />
områder innen trykksakproduksjon.<br />
Vi kan hjelpe<br />
deg med alle faser i framstillingen,<br />
helt fra idé og<br />
utforming til produksjon<br />
og distribusjon.<br />
Ta kontakt for pris<br />
AVD. LANGHUS<br />
Håndverksveien 2, Berghagan Industriområde<br />
Postboks 96, 1403 Langhus<br />
Tlf: 64 91 71 01 • Fax: 64 86 74 29<br />
E-post: post@follotrykk.no<br />
AVD. ÅS<br />
Raveien 2 - Åstorget, 1430 Ås<br />
Postboks 96, 1403 Langhus<br />
Tlf: 64 97 08 00<br />
E-post: kjell@follotrykk.no, tommy@follotrykk.no<br />
www.follotrykk.no
ISSN 0806 - 9328<br />
Organ for Norsk Idrettsmedisinsk<br />
Forening/DNLF og Faggruppen for<br />
Idrettsfysioterapi<br />
Nr. 2 – 2012 – Årgang 27<br />
Adresse<br />
Norsk Idrettsmedisin<br />
co. Stian Rugsveen Engen<br />
Hovseterveien 52 a<br />
0768 Oslo<br />
Utgiver<br />
Leder i <strong>NIM</strong>F: Terje M Halvorsen<br />
Leder i FFI: Trine Moholdt<br />
Redaksjon<br />
Redaktør: Stian Rugsveen Engen<br />
Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og<br />
Hilde Moseby Berge<br />
Annonse<br />
Stian Rugsveen Engen<br />
idrettsmedisin@gmail.com<br />
Tlf.: 997 00 061<br />
Formål<br />
Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad<br />
for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og<br />
Faggruppen for Idrettsfysioterapi.<br />
Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige<br />
idrettsmedisinske forhold rettet mot<br />
toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet.<br />
Tidsskriftet skal kunne stimulere til<br />
debatt og diskusjon av faglige og<br />
organisatoriske forhold. Ut fra dette kan<br />
tidsskriftet være med å påvirke<br />
utviklingen av idrettsmedisin i Norge.<br />
Abonnement<br />
Tidsskriftet produseres 4 ganger i året<br />
og sendes ut elektronisk til medlemmer<br />
av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og<br />
Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt<br />
andre interesserte abonnenter.<br />
Adresseendring<br />
Meldes for FFI til:<br />
informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på<br />
www.fysio.no for å endre adressen selv.<br />
Meldes for <strong>NIM</strong>F til:<br />
register@legeforeningen.no og:<br />
sekretariat@nimf.legeforeningen.no<br />
Layout<br />
Follotrykk as, 1405 Langhus<br />
Tlf. 64 91 71 01, paul@follotrykk.no<br />
Neste nummer: Oktober 2012<br />
Forsidefoto: Dag Briseid i footvolley kamp<br />
Fotograf: Atle Briseid<br />
INNHOLD<br />
Er det nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner<br />
og kravebensbrudd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-7<br />
Internasjonal pris til Sundgot-Borgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
Bokanmeldelse: En håndbok for klinikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11<br />
Nye doktorrander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-14<br />
Sammendrag til Høstkongressen 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
<strong>NIM</strong>Fs styre 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19<br />
FFIs styre 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21<br />
Nytt fra antidoping Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22-23<br />
Nytt om korsbåndsskader hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25<br />
Olympiske leker i London 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-29<br />
Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30<br />
Redaktørens kommentar<br />
Sommeren 2012 blir en begivenhetsrik idrettsommer med europamesterskap i fotball, europamesterskap<br />
i friidrett og mot slutten av juli det store høydepunktet, sommer OL i<br />
London. Et arrangement av en slik dimensjon innebærer også en stor delegasjon av medisinsk<br />
og helsefaglig personell. Norsk Idrettsmedisin ønsker lykke til med den enorme og spennende<br />
utfordringen som venter dere. Overlege ved Olympiatoppen, Lars Kolsrud, har skrevet en kommentarartikkel<br />
om de olympiske sommerleker i London som dere kan lese i dette nummeret.<br />
Forberedelsene og opptakten til de olympiske sommerleker har blitt preget av det dypt tragiske<br />
dødsfallet til Aleksander Dahle Oen. Norsk idrett mistet en superstjerne og en flott person<br />
som fremsto med et stort hjerte og en munterhet som var forbilledlig. Det tragiske dødsfallet<br />
har etterlatt et stort hull i det norske idrettsmiljøet som blir vanskelig å fylle. Jeg tror og<br />
håper at den norske troppen med svømmerne i spissen snur sorgen og sjokket til noe positivt<br />
og leverer resultater som hedrer vår eneste verdensmester i svømming. Det idrettsmedisinske<br />
miljøet har i forbindelse med dødsfallet naturligvis vært i medias søkelys. Min personlige mening<br />
er at de involverte personene har fremstått med en integritet, ærlighet og troverdighet som er<br />
helt enestående. Ønsker dere et sommer OL med mange gode opplevelser.<br />
Anders Walløe har i dette nummeret skrevet en artikkel om nye indikasjoner for kirurgisk<br />
behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd. Interessante betraktninger fra en svært erfaren<br />
kirurg og idrettslege. I tillegg er det flere nye doktorander som vi kan gratulere. Idrettsmedisinsk<br />
høstkongress arrangeres i Trysil, meld deg på og husk fristen for innsending av abstract til frie<br />
foredrag som er 1. september. Veiledning for innsending finner du også i dette nummeret.<br />
Redaksjonen ønsker å gjøre oppmerksom på muligheten for å stikke av med <strong>NIM</strong>`s kasustikkpris<br />
på 5000,- nok. Hensikten med prisen som ble delt ut for første gang i 2011 er å stimulere dere<br />
til å skrive ned en av de mange spennende kasuistikkene vi vet finnes blant så mange dedikerte<br />
klinikere. Les mer om utlysning av kasuistikkprisen, Nycomedprisen, Hjelp24 Nimiprisen og<br />
Fysiopartnerprisen i dette nummeret.<br />
En riktig god sommer til alle lesere.
<strong>NIM</strong>Fs styre<br />
Terje Halvorsen, Leder<br />
Rolfsbuktalleèn 18, 1364 Fornebu<br />
E-post: te-halv4@online.no<br />
Tel: 95 28 60 07<br />
Eva Kristin Birkelund, Sekretær<br />
Ort.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum.<br />
E-post: evakbirk@gmail.com<br />
Tel: 93 21 78 18<br />
Jørn Torjussen, Kasserer<br />
Ort.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 Gjettum<br />
E-post: joern@torjussen.org<br />
Tel: 93 06 77 05<br />
Hilde Moseby Berge, Styremedlem<br />
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole<br />
E-post: hilde.moseby.berge@nih.no<br />
Tel: 90 58 39 30<br />
Tone Grønmo, Styremedlem<br />
Avd. for fys.med og rehab., OUS, Ullevål Sykehus, 0407 Oslo<br />
E-post: gronmo@hotmail.com<br />
Tel: 99 61 62 44<br />
Anne Brodwall, Styremedlem<br />
Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru<br />
E-post: abrodwa@online.no<br />
Tel: 93 06 30 95<br />
Petter Olberg, Styremedlem<br />
Almennpraktiker, Din Doktor AS, Vollabakken 3, 7030 Trondheim<br />
E-post: petterol@hotmail.com<br />
Tel: 91 32 13 01<br />
Tore Prestgaard, Varamedlem<br />
Bergveien 23<br />
3212 Sandefjord<br />
Tel: 97 06 49 61<br />
Nikolai Paus Grova, Varamedlem<br />
Brenneveien 30 A, 1339 Vøyenenga<br />
E-post: idrettsmedisin@hotmail.com<br />
Tel: 92 04 06 92<br />
FFIs styre<br />
Trine Moholdt, leder<br />
K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine,<br />
NTNU/Institutt for samfunnsmedisin, NTNU<br />
Harald Langhellesvei 23, 7022 Trondheim<br />
E-post: trine.moholdt@ntnu.no<br />
Tel: 97 09 85 94<br />
Hans Petter Lien, kasserer<br />
Kjørholt Salthammer FB<br />
Hengsleveien 35b, 3611 Kongsberg<br />
E-post: hp-lien@online.no<br />
Tel: 35 01 12 10 / 93 25 47 96<br />
Karin Rydevik, nestleder/kurskomite<br />
Hjelp24 <strong>NIM</strong>I<br />
Bergsliensgate 10b, 0354 Oslo<br />
E-post: karin.rydevik@hjelp24.no<br />
Tel: 23 26 56 68 / 92 81 60 39<br />
Krister Næss, kurskomite<br />
Fysioterapeutene, Larvik<br />
Rosendalsgate 40, 3264 Larvik<br />
E-post: kn@larvikhms.no<br />
Tel: 33 13 05 00 / 91 75 64 34<br />
Kurt Tomas Nyheim, kurskomite<br />
Dahletun fysioterapi<br />
Kjerringnesset 12, 8480 Andenes<br />
E-post: kurttomas@hotmail.com<br />
Tel: 72 55 21 90 / 99 40 41 79<br />
Britt Elin Øiestad, sekretær/nettansvarlig<br />
Hjelp24 <strong>NIM</strong>I<br />
Søndre Rød 4C, 0752 Oslo<br />
E-post: Britt.E.Oiestad@hjelp24.no<br />
Tel: 23 26 56 81 / 92 80 30 89<br />
Maria Øgreid Leitao, kurskomite<br />
Stavanger Idrettsklinikk<br />
Steingata 105, 4023 Stavanger<br />
E-post: marialeitao@hotmail.com<br />
Tel: 815 56 156 / 47 20 30 11<br />
4<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
Terje Halvorsen<br />
leder <strong>NIM</strong>F<br />
Jeg ønsker Trine Moholdt velkommen som leder<br />
av FFI, og velkommen til et videre godt samarbeid<br />
mellom de to foreningene.<br />
Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet<br />
er i skrivende stund godt fremme i media i forbindelse<br />
med prosjektet ”Bruk av fysisk aktivitet<br />
som medisin i primærhelsetjenesten”. <strong>NIM</strong>F er en<br />
nettverkspartner av ”Exercise Is Medicine”, og jeg<br />
leder en bredt sammensatt prosjektgruppe hvor<br />
formålet er å øke bruken av fysisk aktivitet (FA)<br />
som behandling i primærhelsetjenesten ved helseog<br />
livsstilssykdommer. Vi har to prosjektkommuner,<br />
Gjerdrum og Nittedal. Nittedal starter opp med<br />
prosjektet i september, mens Gjerdrum er godt i gang. Vi har gjennomført et 6 timers kurs i Gjerdrum<br />
kommune hvor det er to hovedtemaer; oppdatering av kunnskapen om de positive helseeffektene av FA,<br />
og et ministrukturkurs for å motivere pasientene til å komme i gang med FA i hverdagen. For å endre atferd<br />
så må det bl.a. lages en konkret plan som omhandler hvilken type aktivitet som skal igangsettes, hyppighet,<br />
varighet, progresjon, oppfølging og evaluering. Det er utarbeidet skriftlig og webbasert informasjonsmateriell<br />
rettet mot ulike pasientgrupper, skjema som kartlegger FA, aktivitetsforslag, informasjon om ministrukturkurset<br />
med en ”treningsdagbok”. Det er vanskelig å endre atferd for å øke FA, men det er essensielt å<br />
gjøre dette hos disse pasientgruppene. Bedret helse er viktig for den enkelte, men vel så viktig i et samfunnsperspektiv.<br />
Samfunnet trenger mer arbeidskraft, også i høyere aldersgrupper. Det vesentlig billigere for<br />
samfunnet å ha en friskere befolkning som bruker få dyre medisiner enn det motsatte. Det er kartlagt hvilke<br />
tilbud som foreligger i kommunen, bl.a. Frisklivssentral, frivillige organisasjoner, treningssentra, idrettsklubber<br />
etc. som kan bidra i dette felles løftet for å øke FA.<br />
Media har vist interesse for dette prosjektet, og senest i dag var jeg (som leder av <strong>NIM</strong>F) i GoMorgen<br />
Norge for å informere om prosjektet.<br />
Presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing, kontaktet meg for noen uker siden, og hun ønsket meg<br />
velkommen til å informere politisk ledelse og administrasjonen nærmere om prosjektet. Legeforeningen<br />
støtter for øvrig prosjektet økonomisk (sammen med Helsedirektoratet) og kurset er godkjent med 6 kurstimer.<br />
Målet er å få kurset inn som en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin (antall kurstimer<br />
må da økes), og at alle i primærhelsetjenesten skal benytte FA som en del av sin ”verktøykasse” for<br />
å forebygge og behandle en rekke sykdommer.<br />
Trening er medisin!<br />
Nasjonalt råd for fysisk aktivitet ønsker bl.a. èn time FA per dag inn i undervisningsplanen i skolen.<br />
Fremtredende ressurspersoner ved NIH har også vært i media for å sette fokus på dette den siste tiden.<br />
Det ser nå ut som også politikere ser nærmere på dette. Det var på tide! Men det har vært og er en lang<br />
vei fra å uttale dette til det å igangsette praktiske tiltak for å gjennomføre dette.<br />
Jeg har ikke glemt idrettsmedisinen.<br />
Idrett er fysisk aktivitet. <strong>NIM</strong>F er en forening som skal ivareta hele spennet av aktiviteter, fra de som arbeider<br />
med mennesker som er litt fysisk aktive til toppidretten, men vi skal også være en pådriver for å få<br />
befolkningen ”opp av godstolen”.<br />
Jeg ønsker dere alle en aktiv god sommer.<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
Trine Moholdt<br />
leder FFI<br />
Takk for tilliten som ny leder av Faggruppen for<br />
Idrettsfysioterapi! Etter årsmøtet i mars har vi tre<br />
nye styremedlemmer og du finner en presentasjon<br />
av det nye styret i denne utgaven av <strong>NIM</strong>. Vi er alle<br />
innstilt på å gjøre en god jobb for medlemmene i tida<br />
som kommer. Nå er vi i full gang med å planlegge høstens<br />
seminar. Sett gjerne av datoen allerede; fredag<br />
14.september vil Rhys Chong komme til Oslo og holde<br />
kurs i myofaciale teknikker. Chong er idrettsfysioterapeut<br />
og manuellterapeut og jobber til daglig i London. Semi -<br />
naret er som vanlig lagt opp som en blanding av teoriforelesninger<br />
og praktiske work-shops. Vi har 60 plasser –<br />
førstemann til mølla!<br />
Selv har jeg akkurat kommet tilbake fra ACSM annual meeting i San Fransisco. Exercise is Medicine<br />
sin verdenskongress er nå integrert i kongressen og det fører med seg økt fokus på helsegevinster av<br />
fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og død i den vestlige verden,<br />
eller som det ble sagt på kongressen: «Physical inactivity is the new smoking.» Noen nyere studier<br />
tyder på at inaktiv tid er en like god prediktor for død som om man trener eller ikke. Dette medfører<br />
for mange av oss en økt risiko, selv om vi trener flere ganger i uka, fordi vi sitter i ro store deler av dagen.<br />
Dette kan jo være noe å tenke over når det går mot ferie og vi i alle fall har muligheten til å bevege oss<br />
litt mer, større deler av dagen.<br />
Fysioterapeuter, og spesielt oss som jobber med idrettsfysioterapi, bør komme enda mer på banen i<br />
arbeidet med å øke fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Som omtalt i forrige nummer av <strong>NIM</strong>, så har<br />
legene endret navnet på faggruppa si til Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet. Vi vurderer<br />
også å gå for en navneendring etterhvert siden vi mener at idrettsfysioterapi absolutt bør assosieres med<br />
fysisk aktivitet. Vi er gode på dosering av fysisk aktivitet i forhold til ulike skader og sykdommer, og som<br />
helsefremmende medisin generelt.<br />
Jeg ønsker alle sammen en riktig god sommer, forhåpentligvis med en passe dose sol – og aktivitet!<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
Er det nye indikasjoner for<br />
kirurgisk behandling<br />
av AC-luksasjoner og kravebensbrudd?<br />
Det har de siste år vært økende fokus på operativ behandling av disse skader. Årsaken<br />
til dette kan være at flere profilerte idrettsutøvere bl. annet syklister har vært raskt<br />
tilbake i trening og konkurranser etter operasjoner av slike skader.<br />
Er det holdepunkter for at det er bedre resultater av operativ behandling av disse<br />
skader enn hva vi hittil har fått lære oss?<br />
ANDERS WALLØE<br />
SPESIALIST I ORTOPEDI OG TIDLIGERE LAGLEGE FOR HANSASVØMMERNE OG FC LYN. PENSJONERT OVERLEGE FRA OUS, ULLEVÅL.<br />
ER NÅ ANSVARLIG LEGE FOR PARALYMPICS VED OLYMPIATOPPEN OG ER ANSATT SOM RÅDGIVER PÅ NORSK PASIENTSKADE-ERTSTATNING<br />
AC-luksasjoner<br />
Diagnosen stilles ofte lett ved anamnese<br />
og klinisk undersøkelse. Ofte synes feilstillingen<br />
utenpå og tangent-tegn er positivt.<br />
Røntgenbilde bør tas i to projeksjoner. Det<br />
er få differentialdiagnoser, men det kan<br />
foreligge andre skader samtidig. Tischer et<br />
al gjorde på 77 pasienter med AC luksasjon<br />
(grad 3) samtidig skulderskopi og fant<br />
skader i skulderleddet på 18%.<br />
Vi deler disse skadene inn i type 1-6 etter<br />
Toosy.<br />
Det er stor enighet om at type 1 og 2<br />
skal behandles konservativt. Det vil i<br />
praksis si smertestilling, aktive øvelser<br />
som smertene tillater og ingen restriksjo-<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 5
KIRURGISK BEHANDLING<br />
ner. Type 4,5 og 6 er svært sjeldne skader og det anbefales operativ<br />
behandling. Den metode som nå anbefales er tilsvarende<br />
den som anbefales for type 3 skader som ikke blir bra etter<br />
konservativ behandling. Laterale kravebensende reseseres og<br />
det brukes en hamsringssene for å rekonstruere båndene<br />
mellom den nye laterale kravebens-ende og prosessus coronoideus.<br />
Det gjøres ingen fiksasjon mellom acromeon og laterale<br />
kravebensende.<br />
Taping (Bradley et al) eller mitella har ingen annen effekt enn<br />
smertestilling. Aktiviteten økes etter som smertene tillater det.<br />
Sekundære muskulære smerter forekommer og kan gi indikasjon<br />
for spesifikk behandling. Dokumentasjon for konservativ<br />
behandling av grad 3 skader er fra Cochrane 2010 som ikke<br />
finner fordel med operativ behandling og Schlegel et al som fant<br />
at etter 1 år var 80% uten plager, men med noe redusert skulder<br />
styrke. I en prospektiv studie med 12 konservative og 11<br />
opererte grad 3 skader fant han ingen forskjell etter 12 måneder.<br />
Larsen et al fant i en studie med 43 konservative og 41<br />
opererte ingen forskjell etter 13 måneder, men halvparten av<br />
de opererte hadde ”hard wear” problemer. Smith et al gjorde<br />
en metaanalyse av 724 studier med grad III skade og fant ingen<br />
forskjell i smerte eller styrke, men et bedre kosmetisk resultat<br />
på de opererte. Han fant ikke grunnlag for å anbefale operasjon<br />
akutt. Modifisert Weaver-Dunn anbefales av Spencer . Yoo et al<br />
opererte 21 pasienter m/semitend.autograft (grad III-IV) og alle<br />
(10+11)hadde gode resultater etter 33 måneder. Pasientene<br />
var testet med Constant- og UCLA-score og undersøkt med<br />
røntgen. Det var et luksert ledd og 3 ledd noe ute av stilling.<br />
Andre anbefaler reseksjon av laterale kravebensende samtidig.<br />
Konklusjonen av resultatene i disse artikler blir at grad III skader<br />
ikke skal opereres akutt, men rekonstrueres om nødvendig<br />
etter 6-12 måneder med biologisk graft, evt. som modifisert<br />
Weaver- Dunn. Laterale kravebensende bør trolig reseseres.<br />
Kravebensbrudd<br />
Kravebensbrudd deles i mediale (uvanlige), laterale og midtskaft<br />
som er vanligst. Tidligere ble alle disse brudd som ikke perforerte<br />
huden (eller truet med å gjøre dette) behandlet konservativt.<br />
Det forkom manglende tilheling, feilstillinger og plager<br />
etter slik behandling. Det er vist at 10-30% av pasienter med<br />
konservativt behandlede midtskaft frakturer har plager.<br />
Operativ behandling kan også medføre manglende tilheling,<br />
infeksjoner, stygge arr og behov for å fjerne platen. Disse komplikasjonene<br />
ledet til anbefaling av et konservativt regime for de<br />
fleste kravebensbrudd.<br />
Nyere studier tilsier en mer differensiert behandling. Årsaken<br />
til dette er dels nye plater og også margnagler, samt gode resultater<br />
ved operativ behandling av kravebensbrudd på syklister. I<br />
tillegg ble det dokumentert dårlige resultater på noen definerte<br />
feilstillinger etter konservativ behandling. De Giorgi et al<br />
undersøkte 60 pasienter med sequele etter midtskaft frakturer.<br />
Han målte lengde på frisk og skadet side samt funksjon. Han<br />
fant en forkortning på 10 mm (mean) og at dårlig funksjon (20<br />
pasienter) korrelerte med større forkortning, som hos disse var<br />
15,2 mm (9,7%).<br />
Altamimi et al, randomiserte 132 pasienter. Det var 62 som<br />
ble operert og 49 som ble behandlet konservativt. Han fulgte<br />
111 i et år og fant bedre funksjonelt resultat i den opererte<br />
gruppen, men de grodde noe langsommere. De opererte<br />
6<br />
Utvalg av clavicula fracturer og ac-ledd luksasjoner vist ved rtg.<br />
hadde færre nonunions (2 mot 7), men hadde 3 infeksjoner<br />
(5%) og 5 hadde problem med platen.<br />
Nylig er det publisert et systematisk litteratursøk fra Finland<br />
(Virtanen et al). De samlet 631 pasienter fra 6 randomiserte<br />
studier og 559 pasienter fra 7 kontrollerte kliniske studier. De<br />
finner at opererte pasienter har noe bedre funksjonelt resultat<br />
tidlig i oppfølgingen, men at forskjellen minsker med tiden. De<br />
anbefaler operasjon for pasienter som ønsker rask rehabilitering.<br />
Tilsvarende funn er gjort av McKee et al som fant 6 randomiserte<br />
studier på midskaft brudd med 412 pasienter. De<br />
fant at frekvens av både non-union og malunion var signifikant<br />
høyere hos pasienter som var behandlet konservativt.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
Selv vil jeg anføre at det er lettere å operere akutte brudd<br />
enn feilgrodde brudd og pseudartroser. Det er også min erfaring<br />
at ikke alle som har plager etter feilgrodde brudd og pseudartroser<br />
blir bra selv om bruddet opereres til god stilling. Det<br />
er også referanser som støtter denne observasjonen.<br />
Rehn et al behandlet 132 pasienter, 89 menn, median 33 år<br />
med midtskaft fraktur. Han benyttet TEN nagle og førte den inn<br />
fra medialt. Det var nødvendig å gjøre det åpent hos 54 pasienter.<br />
Han fant god smertelindring etter 3 dager, men alle<br />
naglene måtte fjernes.<br />
Nordqvist et al undersøkte resultatene etter konservativ<br />
behandling av laterale kravebensbrudd. Han samlet 110 brudd<br />
(alle 3 typer) som ble etterundersøkt etter 11-21 år. Det var 95<br />
pasienter som var symptomfrie og ingen som hadde store problem.<br />
Det var 22% non-union etter type 2, men kun 2 av disse<br />
10 non-unions hadde plager. Det var 14 type 3 frakturer (intraartikulære)<br />
og ingen hadde store problemer.<br />
Mine konklusjoner blir:<br />
AC-luksasjoner grad III bør akutt behandles konservativt. Ved<br />
sene plager kan hamstringsplasikk eller modifisert Weaver-Dunn<br />
prosedyre anbefales. Laterale kravebensende bør trolig reseseres.<br />
Kravebensbrudd (midtskaft) bør opereres når det er truet<br />
hud, forkortning over 2 cm, tverrstillet intermediært fragment<br />
eller stor avstand mellom bruddendene. Som ellers ved operativ<br />
behandling må forhold ved pasienten og krav til aktivitet vurderes.<br />
Margnagler egner seg best ved tverrbrudd. Nye plater gir<br />
trolig bedre resultater enn tidligere plater. Platene må hos noen<br />
fjernes når bruddet har grodd.<br />
Referanser<br />
Tischer et al, Am J Sports Med 2009; 37:136-9<br />
Bradley et al, Br J Sports Med 2009; 43:735-8<br />
Tamaoki et al, Cochrane Database Syst Rev. 2010;<br />
Schlegel et al, Am J Sports Med 2001; 29:699-703<br />
Larsen E et al, J Bone Joint Surg Am, 1986; 68:552-5<br />
Smith et al, J Orthop Traumatol, 2011; 12:19-27<br />
Spencer E E, Clin Orthop Relat Res 2007; 455:38-44<br />
Yoo et al, Am J Sports Med 2010; 38:950:7<br />
De Giorgi et al, BMC Res Notes, 2011; 4:33<br />
Altamimi et al, J Bone Joint Surg Am, 2008; 90:1-8<br />
Virtanen et al, Acta Ortopaedica 2012;83:65-73<br />
McKee et al, J Bone Joint Surg 2012;94:675-684<br />
Rehn et al, Eur J Trauma, 2005<br />
Nordqvist et al, Acta Orthop Scand 1993;64:87-91<br />
HUR treningsapparater brukes av mennesker<br />
i alle livets faser. Du kan ha utgangspunkt i<br />
opptrening av pasienter med kroniske eller<br />
akutte medisinske problemer eller trening av<br />
toppidrettsutøvere.<br />
HUR Finland etablerte i januar 08 datterselskapet<br />
HUR NORWAY AS.<br />
HUR treningsapparater har vært tilgjengelig<br />
på det norske markedet siden tidlig på<br />
90 tallet og vi kan vise til gode referanser.<br />
Du finner HUR treningsapparater mer enn<br />
60 plasser i Norge. På fysioterapiklinikker,<br />
rehabiliteringssentre, treningssentere og<br />
sykehus.<br />
Hur Norway<br />
Fagerborggata 6<br />
Postboks 5165 Majorstuen<br />
0302 Oslo<br />
Tlf: +47 22 60 41 52<br />
E-post: post@hur.no www.hur.no<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 7
Internasjonal pris<br />
til Sundgot-Borgen<br />
– Dette er en internasjonal anerkjennelse av et felt Norge er verdensledende på, sier<br />
professor Jorunn Sundgot-Borgen. Hun gir medforfatterne mye av æren for prisen.<br />
Av Andreas B. Johansen/Norges idrettshøgskole.<br />
Norge og NIH er verdensledende på forskning innenfor spiseforstyrrelser<br />
i idretten. I helgen ble professor Jorunn Sundgot-<br />
Borgen ved Seksjon for idrettsmedisin på NIH hedret med den<br />
prestisjefylte International Clinical Scholar Award fra Amercian<br />
College of Sports Medicine (ACSM) for abstractet «Female<br />
Former Elite Athletes Suffering From Eating Disorders During<br />
Their Career. A 15-20 Year Follow-up.»<br />
– Det er en stor ære å motta prisen. Men viktigst av alt er det<br />
at den er en internasjonal anerkjennelse av et felt som fortjener<br />
mer oppmerksomhet i årene som kommer, sier Sundgot-<br />
Borgen, som var førsteforfatter.<br />
I 1989-1990 samlet den daværende doktorgradsstipendiaten<br />
inn data og undersøkte den totale populasjonen av kvinnelige<br />
eliteutøvere i Norge, til sammen 540 stykker. Det var verdens<br />
første studie av spiseforstyrrelser i toppidretten. Nesten tjue år<br />
senere sporet Kjersti Karoline Danielsen og Jeanette Johansen<br />
opp hele 470 av disse i forbindelse med sine masteravhandlinger.<br />
I en videreføring av masterkandidatenes arbeid har Sundgot-<br />
Borgen, Kjersti Karoline Danielsen, Monica Klungland Torstveit<br />
og en ekstern psykiater undersøkt de tidligere landslagsjentene<br />
som nå nærmer seg 40 år. De har blant annet funnet ut at en<br />
fjerdedel av utøverne som hadde spiseforstyrrelse i -89/-90<br />
fortsatt sliter med dette i dag.<br />
– De to tidligere masterstudentene har gjort et imponerende<br />
stykke arbeid. Mange av personene i undersøkelsen, fra før<br />
mobiltelefonens og internettets tidsalder, har jo skiftet både<br />
bosted og navn. Å spore opp hele 80 prosent er en bragd, sier<br />
Sundgot-Borgen.<br />
Professoren er merittert og har priser og utnevnelser på CVen.<br />
Derfor er det ekstra stas å ha med tidligere stipendiat<br />
Monica Torstveit og nåværende stipendiat Kjersti Karoline<br />
Danielsen på laget.<br />
– For meg ble prisen en sterk motivasjon for å jobbe videre<br />
med materialet fra masteroppgaven min, sier Danielsen, som i<br />
dag er i gang med sin doktorgrad. Der tar hun for seg et helt<br />
annet tema, nemlig effekten av livsstilsendringer for personer<br />
med sykelig overvekt.<br />
– Jeg jobber litt med data knyttet til disse tidligere utøverne,<br />
men har selvfølgelig hovedfokus på mitt doktorgradsarbeid og<br />
håper på å få en artikkel godkjent over sommeren, forteller hun.<br />
Viktige, relevante funn<br />
Studien er unik i verdenssammenheng fordi den følger en total<br />
populasjon, altså alle kvinnelige eliteutøverne i Norge fra -89/-<br />
90, over tid. Videre studier vil forhåpentlig føre til viktige funn<br />
som er relevante også utenfor idretten.<br />
– Vi vet at spiseforstyrrelser kan ha negativ effekt knyttet til<br />
fertilitet, benmasse og mental helse. Sammenligning av dataene<br />
fra 1989-90 og 2006-09 kan gi oss kunnskap om langtidseffektene.<br />
Funn fra denne oppfølgingsstudien vil kunne bidra til etterspurt<br />
dokumentasjon av langtidskomplikasjoner knyttet til det å<br />
ha spiseforstyrrelser som aktiv idrettsutøver. Dette gir oss et<br />
bedre grunnlag for blant annet å sette kriterier for når kvinnelige<br />
utøvere med for lavt energiinntak, menstruasjonsforstyrrelser,<br />
lav beinmasse og/eller spiseforstyrrelser skal «få lov til» å<br />
trene og konkurrere. forteller Sundgot-Borgen.<br />
Sammen med 5 andre internasjonale eksperter er hun gitt et<br />
mandat for å utarbeide nettopp slike retningslinjer for IOC og<br />
for ACSM.<br />
– Teamlegene må ha noe konkret å forholde seg til for å legge<br />
føringer for utøvernes trening og starter. Omtrent to års videre<br />
studier av dette materialet og en snart oppstartet multisenterstudie<br />
må nok til for å ha nok fakta og kunnskap til å kunne utarbeide<br />
gode retningslinjer.<br />
Jorunn Sundgot-Borgen og<br />
Kjersti Karoline Danielsen.<br />
Foto: Andreas B. Johansen.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 9
IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS - TRYSIL<br />
I D R E T T E N M Å T A B A R N O G U N G D O M P Å A L V O R<br />
Spesielle utfordringer for<br />
barn og unge i idretten:<br />
Vekstrelaterte skader og plager<br />
ADHD<br />
Spiseforstyrrelser<br />
Nye rusmidler og doping<br />
Trenger vi grenser i forhold til<br />
volum og intensitet for barn og<br />
unge?<br />
”State of the art”<br />
- i behandling og rehabilitering:<br />
- Seneskader en ”Up date”<br />
Hva mener vi med massasje?<br />
Nyttig, viktig eller bare deilig?<br />
Injeksjoner. Hvor, når og<br />
hvordan ?????<br />
Driver vi evidence based eller<br />
er våre metoder for empiriske?<br />
Hvordan forholder vi oss<br />
til ekstremsport:<br />
Ungdommelig dristighet eller<br />
en galskap?<br />
Vår rolle i forhold til skade<br />
risikoen ved ekstremidrettene?<br />
Idrett i et helsepolitisk perspektiv.<br />
KLINISK RELEVANT OG PRAKTISKE WORK SHOPS MED SENTRALE TEMAER FOR<br />
LEGER OG FYSIOTERAPEUTER<br />
Inviterte utenlandske “kanoner” som aller er internasjonale profiler på sitt område: Nicola Mafulli, Gordon Matheson,<br />
Bernd Wolfarth, Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt og Håkan Alfredson.<br />
Norske ”kanoner”:<br />
- Kne forsker og fysioterapeut Håvard Moksnes, Psykiater og ADHD<br />
spesialist Lars C Moe<br />
- Forsker i doping og rus ved politihøyskolen Bjørn Barland.<br />
- Finn Skårderud, Øistein Lian, Mark Henne, Klaus Eder, Kjetil Andre<br />
Aamodt, Ailio Gaup og Anders Myhrvold.<br />
NIF arrangerer samtidig Særforbundenes helseseminar til Trysil som er<br />
åpent for alle.<br />
Kongressens hjemmeside:<br />
http://2012.imkongress.com<br />
Påmelding:<br />
http://eventus.trippus.se/imtrysil<br />
Oddvar Knutsen, leder kongresskomité<br />
Lars Kolsrud, leder fagkomit é<br />
Marielle Faldmo, leder sosialkomit é<br />
Teknisk arrangør: Døvre Event & Marketing AS www.dovreevent.com<br />
9.-11. november
BOKANMELDELSE<br />
En håndbok for klinikere<br />
Forfatterne av boken har i en årrekke arbeidet innen fagfeltet<br />
muskel- og skjelettplager, med bred klinisk erfaring<br />
i tillegg til at de nå er aktive forskere.<br />
Med seg har også forfatterne andre kjente spesialister,<br />
Torstein Husby og Tomm Kristoffersen med viktige bidrag<br />
innen albue, hånd og fot.<br />
Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli<br />
og Tom Clement Ludvigsen:<br />
Klinisk undersøkelse av<br />
bevegelsesapparatet<br />
Fagbokforlaget 2012<br />
333 sider<br />
Kr. 429<br />
ISBN: 978-82-450-1221-7<br />
Målform: Bokmål<br />
I denne boken har de trukket ut det som<br />
er av evidensbaserte kliniske undersøkelser<br />
innen dette fagfeltet, kombinert<br />
med erfaringsbasert kunnskap og undersøkelser<br />
fra tidligere lærebøker. Boken er<br />
en oversiktelig og relevant håndbok i kliniske<br />
undersøkelser for alle type klinikere<br />
og studenter innen dette fagfeltet.<br />
Å oppsummere relevante kliniske<br />
undersøkelser for muskel- og skjelettplager<br />
på 333 sider gjør at hver undersøkelse<br />
blir kort beskrevet. Ønsker man en<br />
mer utdypning eller diskusjon rundt<br />
betydningen av funn i undersøkelsene,<br />
må leserne hente dette i andre kilder.<br />
Boken er oversiktlig bygget opp, inndelt i<br />
de ulike kroppsregionene. Forfatterne tar<br />
oss gjennom de relevante undersøkelsene<br />
som gangen i en klinisk undersøkelse,<br />
men undersøkelse av bevegelsesutslag,<br />
før krafttester og deretter mer<br />
spesifikke tester og funksjonstester.<br />
Nevrologiske tester er plassert i eget<br />
kapittel.<br />
I kapittelet om funksjonstesting er<br />
enkelte såkalte funksjonstester plukket<br />
ut og beskrevet, noe som er<br />
spennende i seg selv. Dette temaet<br />
er imidlertid et veldig aktuelt tema<br />
og interessefelt for de fleste klinikere<br />
som jakter på gode funksjonstester.<br />
Hva er en god funksjonstest og i<br />
forhold til hva? Hvilken funksjon ønsker vi<br />
å teste og hva er verdien av testene<br />
beskrevet her? Min personlige mening er<br />
at kapittelet i denne boken ikke gjør meg<br />
mye klokere rundt dette, og vi kan stadig<br />
diskutere verdien av for eksempel testen<br />
Frontplanke. Kan denne gi oss svaret på<br />
hvordan en pasient fungerer i sitt arbeid<br />
eller hverdag, og i så fall hvor funksjonell<br />
er den da?<br />
Forfatterne trekker frem ulike kasuistikker<br />
under hvert kapitel, som for<br />
enhver kliniker er spennende. I en oversiktsbok<br />
som dette ville jeg isteden prioritert<br />
mer plass til tolkning av funn i hver<br />
undersøkelse. Ønsker man kasuistikker i<br />
tillegg, kunne man løst dette med en del<br />
2 for klinisk resonnering.<br />
Boken har et eget register, er markert i<br />
siden etter temaer som gjør den til et<br />
enkelt oppslagsverk i en klinisk hverdag.<br />
Bruk<br />
av ulike farger per tema og in<strong>nr</strong>ykk<br />
med utskjæring kunne bidratt til at<br />
det ble enda enklere å finne frem.<br />
Hvordan hver undersøkelse utføres er<br />
godt beskrevet og i de fleste tilfellene<br />
supplert med bilder. Er man fremdeles<br />
usikker, har forfatterne også en tilhørende<br />
nettressurs, der undersøkelsene<br />
vises i korte videoer.<br />
Forfatterne gir oss gjennom denne<br />
boken en god oversikt over de viktige og<br />
mest aktuelle undersøkelsene i en klinisk<br />
hverdag. Ønsker du å rydde i kaoset over<br />
alle de kliniske undersøkelsene som finnes,<br />
er dette boken som kan gjøre det lettere<br />
å orientere seg. Et enkelt og godt referansemiddel<br />
til utførelse av undersøkelser.<br />
Guri Midtsundstad<br />
MSc Fysioterapeut, Hernes Institutt og<br />
Elverum Håndball Herrer Elite<br />
Denne bokanmeldelsen er en reprint med tillatelse fra Tidsskriftet Fysioterapeuten.<br />
Første gang publisert i Fysioterapeuten <strong>nr</strong>. 6, 2012: Midtsundstad, G. En håndbok for<br />
klinikere: Anmeldelse av boken Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (Juel,<br />
Faugli, Ludvigsen). Fagbokforlaget: Epub:<br />
http://www.fysioterapeuten.no/fys/xp/pub/mx/filer/0612_Juel_600261.pdf<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 11
NYE DOKTORRANDER<br />
Harald Edvard Mølmen Hansen forsvarte 27. april sin avhandling<br />
cardiovascular effects of high intensity aerobic interval training in<br />
hypertensive patients, healthy aged and young persons ved NTNU.<br />
Høyintensiv aerob intervalltrening reduserer blodtrykket<br />
og øker hjertefunksjonen hos personer med<br />
hypertensjon og blant eldre friske og yngre personer<br />
12<br />
Harald Edvard Mølmen<br />
Hansen, PhD, NTNU,<br />
Det medisinske fakultet,<br />
Institutt for samfunnsmedisin.<br />
Regelmessig fysisk aktivitet og grad av<br />
kondisjon er assosiert med lavere hjerteog<br />
karsykdommer og lavere dødelighet,<br />
uavhengig av helsetilstand, kjønn og alder.<br />
Høyt blodtrykk (hypertensjon) er den<br />
viktigste risikofaktor for hjerneslag, hjerteinfarkt<br />
og hjertesvikt., og er ansvarlig for 7<br />
millioner dødsfall pr. år på verdensbasis.<br />
Om lag 30% av den voksne befolkningen<br />
har høyt blodtrykk. Utholden hetstrening<br />
reduserer blodtrykket og forbedrer kardiovaskulære<br />
risikofaktorer, men det er ikke<br />
kjent hvilken treningsintensitet som er<br />
mest effektiv for dette formålet.<br />
Hjertefunksjonen reduseres med alder<br />
og risikoen for hjerte-og karsykdommer<br />
øker med økende alder. Imidlertid reduseres<br />
regelmessig fysisk aktivitet med<br />
økende alder og det er lite kjent om den<br />
nedsatte hjertefunksjonen skyldes aldersrelaterte<br />
forandringer eller inaktivitet.<br />
Fra tidligere er det kjent at aerob intervalltrening<br />
(AIT) med høy intensitet<br />
(>90% av maksimal puls) er mer effektiv<br />
for å øke kondisjonen og redusere risikofaktorer<br />
for hjerte- karsykdom sammenlignet<br />
med trening ved moderat intensitet<br />
(MIT) (-70% av maksimal puls).<br />
Dette er tidligere vist blant friske personer<br />
og pasienter med hjertesvikt, angina<br />
pectoris og metabolsk syndrom.<br />
Vi ønsket å undersøke effekten av AIT<br />
blant personer med høyt blodtrykk og<br />
blant eldre og yngre personer. I tillegg<br />
ønsket vi å undersøke hvilken frekvens av<br />
trening som er mest effektiv for å øke<br />
kondisjonen blant unge friske utrente<br />
personer.<br />
I den første studien undersøkte vi<br />
effekten av trening ved høyt blodtrykk.<br />
AIT ble sammenlignet med en gruppe<br />
som trente ved moderat intensitet (MIT)<br />
og en kontrollgruppe. Begge treningsgruppene<br />
trente på tredemølle, 3 ganger<br />
per uke i 12 uker. Kontrollgruppen fikk<br />
standardiserte treningsråd, men ingen<br />
veiledet trening. Resultatene viste at<br />
begge treningsformer reduserte 24<br />
timers blodtrykk og forbedret den systoliske<br />
(hjertets evne til å pumpe blod)<br />
hjertefunksjonen, men at AIT var mer<br />
effektiv til å senke systolisk blodtrykk<br />
(overtrykket), øke kondisjonen, forbedre<br />
kolesterolet og forbedre den diastoliske<br />
(hjertets evne til å fylle seg mellom hjerteslagene)<br />
hjertefunksjonen.<br />
I den andre studien trente friske eldre<br />
(>70 år) AIT 3 ganger per uke i 12 uker,<br />
og kondisjonen ble forbedret med 15%<br />
(lik relativ økning som vist hos yngre personer).<br />
Resultatene ble sammenlignet<br />
med yngre friske personer og eldre (><br />
70 år) toppatleter (Birkebeinerresultat).<br />
Den diastoliske hjertefunksjonen ble forbedret<br />
til samme nivå som de eldre toppatletene,<br />
men den var fortsatt svært redusert<br />
sammenlignet med yngre personer.<br />
Hjertet til de eldre ble kraftigere og større<br />
etter treningen, men var fortsatt mindre<br />
enn hos de eldre toppatletene.<br />
I den tredje studien ønsket vi å<br />
undersøke hvilken treningsfrekvens som<br />
var best for å øke kondisjonen, lunge-<br />
funksjonen og hjertefunksjonen. Friske<br />
unge personer ble enten satt til å trene<br />
AIT 3 ganger per uke i 8 uker (moderat<br />
frekvens gruppen, MF) eller 8 ganger per<br />
uke i 3 uker (høyfrekvensgruppen, HF).<br />
Begge treningsperioder ble etterfulgt av<br />
en detreningsperiode uten trening i 8<br />
uker. MF gruppen økte kondisjonen, lungefunksjonen<br />
og hjertefunksjonen progressivt<br />
under treningen og denne gikk<br />
gradvis tilbake under detreningen. HF<br />
gruppen fikk i utgangspunktet en tendens<br />
til nedgang i kondisjonen og en signifikant<br />
nedgang i lungefunksjon og hjertefunksjon.<br />
Dette normaliserte seg etter detreningsperioden.<br />
Konklusjonen på oppgaven er at høyintensiv<br />
aerob intervall trening er en<br />
trygg og effektiv metode for å øke kondisjonen,<br />
forbedre hjertefunksjonen og<br />
senke blodtrykket hos personer med<br />
høyt blodtrykk og blant friske eldre og<br />
yngre personer. For å unngå overtrening<br />
bør utrente personer trene med moderat<br />
frekvens, slik at kroppen får restituert<br />
seg mellom treningsøktene.<br />
Publikasjoner fra avhandlingen<br />
Molmen-Hansen, H.E., et al., Aerobic interval<br />
training reduces blood pressure and<br />
improves myocardial function in hypertensive<br />
patients. Eur J Cardiovasc Prev<br />
Rehabil, 2011.<br />
Molmen, H.E., et al., Aerobic interval training<br />
compensates age related decline<br />
in cardiac function. Scand Cardiovasc J,<br />
2012<br />
Molmen, H.E, et al. Effect of high and<br />
moderate frequency aerobic interval<br />
training on the oxygen transport chain,<br />
unpublished data.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
Signe Nilssen Stafne, fysioterapeut, MSc forsvarte 25. mai 2012 sin avhandling<br />
«Exercise during pregnancy» for graden ph.d. (philosophiae doctor)<br />
ved det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin NTNU.<br />
Signe Nilssen Stafne,<br />
Fysioterapeut, MSc,<br />
PhD, NTNU, Det<br />
medi sinske fakultet,<br />
Institutt for samfunnsmedisin.<br />
TRIP-studien (Training In Pregnancy) er<br />
en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert<br />
studie og ble gjennomført i perioden<br />
2007-2010. Studien inkluderte 855<br />
friske, gravide kvinner fra Trondheim og<br />
Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i<br />
en treningsgruppe og en kontrollgruppe.<br />
Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et<br />
12-ukers standardisert treningsprogram<br />
med ukentlig gruppetrening, ledet av<br />
fysioterapeut, og to dager egentrening.<br />
Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig<br />
svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet<br />
i svangerskapsuke 18-22 og retestet i<br />
svangerskapsuke 32-36.<br />
Målet med denne studien var: I) å<br />
undersøke om deltagelse i treningsprogrammet<br />
kunne redusere forekomsten<br />
av svangerskapsdiabetes og gi bedre<br />
insuli<strong>nr</strong>esistens, II) å undersøke om<br />
kvinner i treningsgruppen rapporterte<br />
mer rygg- og bekkensmerter enn kvinner<br />
i kontrollgruppen, III) å undersøke om<br />
kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt<br />
et generelt treningsprogram inkludert<br />
bekkenbunnstrening, rapporterte mindre<br />
inkontinens enn kontrollgruppen og IV)<br />
å undersøke om energiforbruket, målt<br />
med en fysisk aktivitets-monitor,<br />
SenseWear TM Pro 2 Armband, er forskjellig<br />
fra energiforbruket målt med indirekte<br />
kalorimetri.<br />
Totalt 55% av kvinnene i treningsgruppen<br />
trente tre ganger per uke eller mer<br />
på moderat til høy intensitet på slutten<br />
av svangerskapet. Til sammenligning trente<br />
10% i kontrollgruppen tilsvarende. I)<br />
Det var ingen forskjell på gruppene i<br />
forekomst av svangerskapsdiabetes eller<br />
insuli<strong>nr</strong>esistens. II) Andelen kvinner med<br />
rygg- og bekkensmerter var lik i begge<br />
gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen<br />
var sykmeldt på grunn av ryggog<br />
bekkensmerter. III) Forekomsten av<br />
urininkontinens var mindre i treningsgruppen,<br />
og treningsprogrammet viste<br />
seg å ha både forebyggende og behandlende<br />
effekt. Det var ingen forskjell på<br />
gruppene i andel kvinner som rapporterte<br />
analinkontinens. IV) SenseWearTM<br />
Pro2 Armband viste seg å være en god<br />
fysisk aktivitetsmonitor for å registrere<br />
totalt energiforbruk hos gravide.<br />
Resultatene understøtter de generelle<br />
anbefalingene om at gravide kvinner bør<br />
trene i svangerskapet. Grundig instruksjon<br />
i korrekt bekkenbunnstrening og<br />
bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i<br />
treningsgrupper for gravide kvinner.<br />
NYE DOKTORRANDER<br />
Trening i svangerskap<br />
Publikasjoner som inngår i<br />
avhandlingen:<br />
I. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom -<br />
undstad PR, Eggebø TM, Carlsen SM,<br />
Mørkved S. Regular exercise during<br />
pregnancy to prevent gestational diabetes:<br />
A randomized controlled trial.<br />
Obstet Gynecol 2012;119:29-36.<br />
II. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom -<br />
undstad PR, Stuge B, Mørkved S.<br />
Does regular exercise during pregnancy<br />
influence lumbopelvic pain? A<br />
randomized controlled trial. Acta<br />
Obstet Gynecol Scand 2012<br />
III. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom -<br />
undstad PR, Torjusen IH, Mørkved S.<br />
Does a regular exercise course including<br />
pelvic floor muscle training prevent<br />
urinary and anal incontinence in<br />
pregnancy? A randomized controlled<br />
trial. Accepted for publication in<br />
BJOG.<br />
IV. Berntsen S, Stafne SN, Mørkved S.<br />
Physical activity monitor for recording<br />
energy expenditure in pregnancy.<br />
Acta Obstet Gynecol Scand<br />
2011;90:903-7.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 13
NYE DOKTORRANDER<br />
Lege og forsker Per-He<strong>nr</strong>ik Randsborg har sammenlignet risikoen for at barn pådrar seg et brudd ved<br />
ulike fritidsaktiviteter.<br />
Barnebrudd og fritidsaktiviteter<br />
Snowboard har høyest risiko, trampoline mindre farlig enn fotball og håndball<br />
I sin avhandling Frac -<br />
tu res in children. Aspe -<br />
cts on health service,<br />
epidemiology and risk<br />
factors har Per-He<strong>nr</strong>ik<br />
Randsborg og hans<br />
medarbeidere funnet<br />
ut at snowboard forårsaker 5 ganger flere<br />
brudd per time enn andre aktiviteter.<br />
Nesten 80% av alle snowboardrelaterte<br />
brudd var håndleddsbrudd. Ingen av disse<br />
barna brukte håndleddsbeskytter. Videre<br />
fant forskerne at hopping på trampoline<br />
ikke forårsaket flere brudd per time enn<br />
håndball og fotball. Tvert i mot forårsaket<br />
håndball dobbelt så mange brudd som<br />
trampoline per tidsenhet.<br />
Skulderluksasjoner forekommer hyppigere enn tidligere antatt<br />
14<br />
Sigurd Liavaag sammen<br />
med Nycomeds<br />
kommunikasjonsdirektør<br />
Brita Sang -<br />
holdt under idrettsmedisinskhøstkongress<br />
2011.<br />
Formål: Vi ønsket å kartlegge forekomsten<br />
av traumatisk skulderluksasjon.<br />
Videre ønsket vi å undersøke kapsel-ligamentskader<br />
med hjelp av MR og MR<br />
artrografi etter første gangs traumatisk<br />
fremre skulderluksasjon, samt å vurdere<br />
hvorvidt en ny behandling med immobilisering<br />
med armen i utrotert stilling kan<br />
gi en mer anatomisk tilheling av den<br />
Barnebrudd er i 40% forårsaket av sport<br />
og fritidsaktiviteter. Mye helseressurser<br />
blir brukt for å kontrollere og følge opp<br />
barnebrudd. Barnebrudd kan gi varige<br />
senfølger, som vist i en av studiene i<br />
avhandlingen. Reduksjon av barnebrudd<br />
er ikke mulig uten at man har kunnskap<br />
om hvilke aktiviteter som gir høyest<br />
bruddrisiko. Dette ble kartlagt i et barnebruddregister<br />
ved Akershus Universitets -<br />
sykehus i perioden 2010–2011. Totalt<br />
1403 brudd ble registrert. Antall timer<br />
barn bruker på de ulike aktivitetene ble<br />
også registrert. Resultatene ble brukt til å<br />
beregne hvilke aktiviteter som gir flest<br />
brudd per tid, hvor snowboard altså viste<br />
seg å gi flest brudd per tidsenhet.<br />
labrum ligamentskaden som oppstår.<br />
Hovedmålet med avhandlingen var å<br />
sammenligne effekten av immobilisering i<br />
innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre<br />
skulderluksasjon.<br />
Funn og konklusjoner: Vi fant at total<br />
forekomst av skulderluksasjoner var mye<br />
høyere enn rapportert i tidligere studier,<br />
men at forekomsten av første gangs luksasjoner<br />
var mer i overensstemmelse med<br />
tidligere resultater. Det var høyere forekomst<br />
av kapsel-ligamentskader i den akutte<br />
fasen etter en skulderluksasjon enn tidligere<br />
rapportert. Forekomsten ved senere<br />
oppfølging var imidlertid i overensstemmelse<br />
med tidligere studier. Dette tyder på<br />
Arbeidet gir et godt grunnlag for målrettet<br />
forebyggende arbeid innen de<br />
ulike fritidsaktiviteter hos barn, både hos<br />
ideelle organisasjoner og offentlige helseinstitusjoner.<br />
Forskerne gransket også resultatene av<br />
behandlingen av håndleddsbrudd, som<br />
representerer over 30% av alle barnebrudd.<br />
Studiene viser at den vanligste<br />
typen håndleddsbrudd hos barn (buckle/torus)<br />
er helt stabil og behøver ikke<br />
oppfølging. Mer fokus på klassifisering av<br />
håndleddsbrudd kan redusere antall<br />
unødvendige kontroller og spare samfunnet<br />
for betydelige ressurser.<br />
Cand.med. Sigurd Liavaag forsvarte 27. april 2012 ved Institutt for<br />
klinisk medisin, Universitetet i Oslo sin avhandling acute primary traumatic shoulder dislocation.<br />
Epidemiology, lesions and treatment for graden ph.d. (philosophiae doctor).<br />
at vurdert ved MR forsvinner skadene forsvinner<br />
spontant i løpet av kort tid. Videre<br />
støtter våre funn teorien om at immobilisering<br />
i utadrotasjon kan en bedre anatomisk<br />
tilheling av den skadede leddleppen.<br />
Vi fant ingen forskjell i behandlingseffekt og<br />
konkluderer med at immobilisering med<br />
armen i utadrotert stilling ikke reduserer<br />
residivraten ved første gangs fremre traumatisk<br />
skulderluksasjon.<br />
Konsekvenser for helsetjenesten: Skul -<br />
der luksasjoner forekommer hyppigere<br />
enn tidligere antatt. Immobilisering i utadrotasjon<br />
var ikke effektivt og anbefales<br />
derfor ikke. Vi anbefaler å være tilbakeholden<br />
med bruk og tolkning av MR i<br />
den akutte fasen.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
Sammendrag til<br />
Høstkongressen 2012<br />
1. Tittel og forfattere inkludert arbeidssted<br />
Tittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal være<br />
presis og begrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrives<br />
forfatterens navn, arbeidsstedets navn og stedsadresse<br />
(ikke gateadresse), samt land forskjellig fra Norge. Navnet<br />
på den som skal presentere undersøkelsen understrekes.<br />
Dersom det er forfattere fra flere arbeidssteder markeres<br />
dette med hevede tall før navn og arbeidssted.<br />
Eksempel på tittelhode:<br />
HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TIL<br />
HØSTKONGRESSEN<br />
Hansen AA1 , Nilsen BB1 , Larsen CC1 , Jensen DD jr. 2<br />
1Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland.<br />
2Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken, Trimbyen, Sverige.<br />
2. Undersøkelsens formål - innledning<br />
I innledningen settes problemet i fokus med et par setninger.<br />
Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn.<br />
Hver fjerde elev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget<br />
av knesmerter.<br />
Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presis<br />
beskrivelse av formålet med undersøkelsen, for eksempel:<br />
Formålet med studien var å undersøke effekten av et<br />
forebyggende treningsprogram på forekomst av knesmerter<br />
hos ungdomsskoleelever.<br />
3. Kort metodebeskrivelse<br />
I metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metoder<br />
som er benyttet for å besvare spørsmålet i innledningen.<br />
Dersom undersøkelsen dreier seg om pasientgrupper<br />
eller forsøkspersoner, må disse beskrives med relevante<br />
data. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nye<br />
målemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig.<br />
Avsnittet avsluttes med beskrivelse av de statistiske<br />
metoder som er benyttet.<br />
4. Sammendrag av resultatene<br />
I resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Der som<br />
det er stilt flere spørsmål i innledningen, beskrives disse<br />
fortløpende. Det er ikke nødvendig å presentere samtlige<br />
resultater. Konsentrer deg om hovedproblemstillingene.<br />
5. Diskusjon og konklusjon<br />
I diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen for<br />
øvrig (uten at du tar med referanser). Stadfest dine funn<br />
og pek på betydningen av dem. Sammendraget avsluttes<br />
med en konklusjon som besvarer spørsmålet i innledningen.<br />
Layout<br />
Sammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige<br />
300 ord. Skriv teksten i ett sammenhengende avsnitt<br />
med rett venstre marg og enkel linjeavstand i Mikrosoft<br />
Word, Times New Roman 12 punkt, ikke bruk stiler (styles),<br />
kun normal tekst. Benytt standard forkortelser, terminologi,<br />
symboler og rettskrivning i henhold til veiledning<br />
i ordliste for Tidsskriftet for Den norske Læge -<br />
forening. Spesielle forkortelser må skrives fullt ut med<br />
forkortelsen i parentes ved første gangs bruk. Benytt SIsystemet<br />
for måleenheter.<br />
Sammendrag som ikke følger malen vil bli returnert til<br />
avsender.<br />
Innsending og vurdering<br />
Sammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til:<br />
frieforedrag@imkongress.com<br />
Innsendelsesfrist: 1. september 2012<br />
Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag<br />
(10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen.<br />
Presentasjonen må lages i PowerPoint.<br />
Høstkongressen 2012<br />
Sammendraget (abstract) skal inneholde følgende punkter:<br />
Innsendte sammendrag (abstract) blir vurdert av forskningsutvalgene<br />
i FFI og <strong>NIM</strong>F.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 15
16<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
STILLING LEDIG<br />
REDAKTØR FOR<br />
NORSK IDRETTSMEDISIN<br />
Nåværende redaktør av Norsk Idrettsmedisin ønsker å avslutte sitt engasjement og vi<br />
søker etter ny redaktør for tidsskriftet, med tiltredelse så snart som mulig.<br />
Redaktøren vil ha det overordnede ansvaret for utgivelsen av bladet, samt arbeide med å<br />
videreutvikle bladet i samarbeid med styrene i <strong>NIM</strong>F og FFI. Tidsskriftet har egen redaksjonskomite<br />
og egen kasserer.<br />
Honorar etter avtale.<br />
IDRETTSMEDISIN<br />
GRUNNKURS IDRETTSMEDISIN<br />
Trinn 1 og 2<br />
Arrangør: Universitetet i Oslo og Hjelp24 <strong>NIM</strong>I<br />
Tidspunkt: 24.–28. september 2012: Trinn 1 og 2<br />
Kursene er godkjent til autorisasjonene Idrettslege <strong>NIM</strong>F<br />
og Idrettsfysioterapeut FFI, og søkes også godkjent av<br />
Legeforeningen som videre- og etterutdanning for ulike<br />
spesialiteter.<br />
Kursavgift/kursmateriell:<br />
Kr 5 940,- og bevertning kr 1 750,- (obligatorisk)<br />
Kurstimer: 40, inkl. kursprøve<br />
Sted: «Opplev norsk fotball», Ullevaal Stadion<br />
Søknadsfrist: 17. august<br />
Mer info og søknadsskjema på hjelp24.no<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
For nærmere informasjon, ta kontakt med Trine Moholdt (trine.moholdt@ntnu.no) eller<br />
Terje Halvorsen (te-halv4@online.no)<br />
Kurskontakt: katrine.k.gulseth@hjelp24.no<br />
Postboks 3843<br />
Ulleval Stadion<br />
0805 Oslo,<br />
Telefon: 815 17 090<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 17
Monark Monarkk<br />
- kvalitet i over oover<br />
100 år<br />
Art.<strong>nr</strong><br />
90839 908339<br />
Testsykler Teestsykler<br />
Sports<br />
Medicine<br />
– for kr krevende evende<br />
kunder som teste tester er og tr trener ener<br />
for utvikling og fo forskning orskning innen<br />
idrett<br />
og medisin medisin. n. Pr Produktene oduktene<br />
er utviklet for å tå tåle åle ekstr ekstreme eme<br />
belastninger sam samtidig mtidig som<br />
sykkelfølelse og<br />
målenøyaktighet<br />
oppr opprettholdes. ettholdes.<br />
For å kunne gara garantere antere<br />
nøyaktige<br />
testverdier<br />
er det<br />
t en selvfølge<br />
at du selv kan ka kalibrere alibrere og kon<br />
-<br />
trollere<br />
syklene.<br />
Art.<strong>nr</strong>. AArt.<strong>nr</strong>.<br />
90927<br />
Kontakt oss for mmer<br />
mer infor informasjon. masjon. Tlf. 24 05 66 30 30. 0. E-post: kundeservice@medin<br />
kundeservice@medinor.com. nor .com. www www.medinor.no<br />
.medinor.no<br />
Trening/Rehabsykler<br />
Treningg/Rehabsykler<br />
Healthcare Healthcar e – pr produkter odukter for aktiv<br />
helse og rrehabilitering<br />
eehabilitering<br />
innen<br />
behandling behandlingg<br />
og frisktr frisktrening. ening.<br />
Sortimentet Sortimenteet<br />
kjennetegnes av<br />
brukervennlighet, brukervennnlighet,<br />
både for<br />
trening trening<br />
og<br />
testing. Syklene har<br />
smarte<br />
løsn løsninger, ninger,<br />
og forbedr forbedrer er<br />
mulighetene mulighetenne<br />
for en bedr bedre e helse ut<br />
fra kunden kundens s egne forutsetninger<br />
forutsetninger. .<br />
– din totalleverandør av<br />
v fysikalsk utstyr
TERJE M. HALVORSEN<br />
Styreleder <strong>NIM</strong>F. Overlege ved Hjelp24<br />
<strong>NIM</strong>I Ringerike/Ullevål. Spesialist i fysikalsk<br />
medisin og rehabilitering, Idrettslege <strong>NIM</strong>F.<br />
Bedriftsøkonom BI. Leder for idrettsmedisinsk<br />
forum for Oslo og Akershus 1993-<br />
1996, styremedlem/kasserer <strong>NIM</strong>F siden<br />
2000. Lege Lyn fotball 1995-1997, Norges<br />
Håndballforbund (herrelandslaget) 1998-<br />
2001 og damelandslaget og medisinsk ansvarlig siden 2001.<br />
Asker damefotball 2000-. Hovedtrener Bærums Verks fotball<br />
jenter ’88 siden 1995.<br />
TONE GRØNMO<br />
Styremedlem. Utdannet i Oslo, ferdig i 2001.<br />
Har jobbet i 4år ved Hjelp24 <strong>NIM</strong>I AS. Jobbet<br />
på Olympiatoppen i 2006. Jobber nå som<br />
assistentlege ved Avdeling for fysikalsk medisin<br />
og rehabilitering ved OUS, avd Ullevål som<br />
ledd i spesialisering. Idretts medi sinsk grunnkurs<br />
trinn1 og trinn2. Laglege for Furuset<br />
Ishockey når de spilte i eliteserien. Vikarlege i<br />
Stabæk Fotball menn sesongen 2008. Tidligere aktiv innebandyspiller<br />
i eliteserie og på landslag med VM-bronse og flere serie- og NM-gull.<br />
HILDE MOSEBY BERGE<br />
Styremedlem. Avtroppende redaktør <strong>NIM</strong>,<br />
ny i redaksjonskomiteen. Spesialist i allmennmedisin,<br />
Idrettslege <strong>NIM</strong>F. Fastlege -<br />
vikar Vinderen legekontor. Stipendiat på<br />
prosjektet ”The Norwegian athlete’s heart<br />
– screening of football players” ved Senter<br />
for idrettsskadeforskning, Seksjon for<br />
idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole.<br />
Tidligere jobbet fem år ved Hjelp24 <strong>NIM</strong>I.<br />
<strong>NIM</strong>Fs styre 2012<br />
EVA K. BIRKELUND<br />
Sekretær. Utdannet i Oslo, avsluttende eksamen<br />
1999. Assistentlege ortopedisk avd.<br />
Sykehuset Innlandet, Elverum fra 2001-2004.<br />
Jobber som overlege ved ortopedisk avdeling<br />
SI-HF Elverum. Laglege for Storhamar<br />
Dragons, elitedivisjon ishockey, fra 2000.<br />
ANNE-KRISTI BRODWALL<br />
Styremedlem. Cand.med 1985. Spesialist i<br />
allmennmedisin 1995, Idrettslege <strong>NIM</strong>F<br />
2003. Jobbet med litt forskjellig idrett,bla.<br />
lege for NTG Geilo 1997/98. Nå siste tid<br />
ikke fast laglege, men tilknyttet ishockey<br />
Frisk-Asker, ellers veldig opptatt av at allmennpraktikerne<br />
engasjerer seg i idrettmedisinen.<br />
JØRN TORJUSSEN<br />
Varamedlem. Ortoped. Overlege ved ortopedisk<br />
seksjon for rygg- og barneortopedi<br />
Martina Hansens Hospital, Bærum.<br />
Tilknyttet Norges Snowboardforbund.<br />
Gjennomført studier på skadeforekomst<br />
hos snowboardkjørere på elitenivå.<br />
PETTER OHLBERG<br />
Varamedlem. Almennpraktiker ved Din Doktor<br />
AS på Bakklandet i Trondheim. Leder for<br />
det Regionale helsenettverket til Olympia -<br />
toppen i Midt-Norge. Har tilknytning til<br />
diverse av toppidrettsmiljøene i Trond heim<br />
gjennom Olympiatopp funk sjonen. Studert<br />
idrett grunnfag og mellomfag idrett ved<br />
NTNU før medisinstudiene.<br />
TORE PRESTGAARD<br />
Varamedlem. Cand. med. Freiburg, Tyskland<br />
1980. Jobbet i 2 år som ass.lege ved kirurgisk.avd.<br />
Lörrach, Tyskland 1981-82. Tore er<br />
spesialist i allmennmedisin og har bak seg 20<br />
år med allmennpraksis i Sandefjord, 1983-<br />
2003 (av brutt av et år i USA 1993-94, Family<br />
medicine). Idrettslege <strong>NIM</strong>F (12-13 år<br />
siden?) Har jobbet ved Kysthospitalet<br />
Stavern siden 2003. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i<br />
2006, etter dette overlege på fys.med. avd. Tore har i mange år<br />
vært laglege for Runar og Sandefjord håndball herrer og nå kun<br />
Sandefjord. Lege for Norsk Badmintonforbund i 7-8 år frem til<br />
2008. Jobber i tillegg ved Idrettsskadeklinikken Sandefjord og har<br />
liten privatpraksis som fysikalsk medisiner. Har etter hvert fått god<br />
erfaring med ultralyddiagnostikk og UL-veiledede prosedyrer.<br />
NIKOLAI PAUS GROVA<br />
Varamedlem. Spesialist i ortopedisk kirurgi<br />
og idrettsmedisin. Har jobbet på Bærum<br />
sykehus, Martina Hansens Hospital, Riks -<br />
hospi talet, Kongsberg sykehus og <strong>NIM</strong>I.<br />
Jobber nå på Ringvoll Klinikken.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 19
NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN<br />
Sesamoiditt<br />
Sesambena er seneben som ligger innbakt i flexor<br />
hallucis brevis. Plasseringen under caput av 1. metatars<br />
gjør at de utsettes for mye belastning og stress.<br />
Smerter i dette området setter en utøver ut av spill.<br />
Hvis smertene skyldes inflammasjon grunnet overbelastning,<br />
så er avlastning en viktig del av behandlingen.<br />
Avlastning er alternativ trening, bedre fottøy og evt.<br />
spesialtilpasset såle. Som ortopediingeniører lager vi<br />
relativt ofte såler til denne diagnosen.<br />
Prinsippet er å redusere trykket mot det aktuelle<br />
sesamben (se figur, kraft 5 eller 6) ved å øke belastningen<br />
under andre deler av foten. Lengdebuen tåler<br />
vanligvis litt økt belastning hvis flexorsenen ikke er øm.<br />
Dette har effekt midt i standfasen av steget. I pushoff<br />
fasen der støtten under mellomfoten mister<br />
effekt må belastning flyttes lateralt til de andre metatarsalhodene<br />
(se figur, kraft 1-4). I praksis vises dette<br />
som en utsparing for det aktuelle sesamben.<br />
Belastningen skal økes så mye i naboområdet som<br />
foten tolererer.<br />
For noen er ikke denne behandlingen tilstrekkelig.<br />
Enten fordi avlastningen ikke er effektiv nok eller<br />
fordi det er en fractur i sesambenet. Da kan benet<br />
fjernes operativt.<br />
20<br />
LARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØR<br />
ORTOPEDISKE HJELPEMIDLER AS<br />
Jarle Henningsen Aga, Ortopediingeniør (illustrasjon)<br />
Ortopediske Hjelpemidler AS<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
TRINE MOHOLDT<br />
Leder. Institutt for samfunnsmedisin<br />
og K.G. Jebsen Center of Exer -<br />
cise in Medicine, Institutt for sirkulasjon<br />
og bildediagnostikk, Det<br />
medisinske fakultet, NTNU<br />
HANS PETTER LIEN<br />
Kasserer. Utdannet i Ber lin, Tysk -<br />
land, 2000. Jobber i privat praksis i<br />
Notodden og Kongs berg. Har<br />
erfaring fra arbeid med Kongs berg<br />
Penguins basket. Har også egenerfaring<br />
fra eliteserie spill fotball.<br />
KARIN RYDEVIK<br />
Nestleder. Utbildad fysioterapeut<br />
ved Karolinska Institutet i Stock -<br />
holm, 2003 och har en mastergrad<br />
från NIH i Idrettsfysioterapi,<br />
2008. Jobbar till daglig som fysioterapeut<br />
på Hjelp24 <strong>NIM</strong>I Ullevål i<br />
Oslo och som forskningsmedarbetare<br />
på Norsk Forsknings sen ter<br />
for Aktiv Rehabilitering (NAR).<br />
KRISTER NÆSS<br />
Kurskomitè. Ut dannet i Oslo<br />
1999. Autorisert Idrettsfysiotera -<br />
peut FFI. Cand. Mag. fra Norges<br />
idrettshøgskole (1996). Jobber i<br />
privat praksis i Larvik. Engasjert<br />
som fysioterapeut for Larvik<br />
Håndballklubb siden 2000, har i<br />
tillegg hatt kortere engasjementer<br />
mot både herre- og damefotball<br />
(hhv. 2. Div og Toppserien) og mot yngre utøvere og grupper/<br />
lag gjennom UNIK-prosjektet i Vestfold.<br />
FFIs styre 2012<br />
KURT-THOMAS NYHEIM<br />
Kurskomitè. Uteksaminert fra<br />
HIST i Trondheim i 2004. Idrett og<br />
psyko logi grunnfag fra NTNU.<br />
Daglig leder og fysioterapeut<br />
Dahletun Fysioterapi AS i Andøy<br />
kommune. Mottaker av <strong>NIM</strong>s<br />
kasustikkpris 2011. Engasjert som<br />
fysioterapeut i Andenes IL, Hålo -<br />
ga land fotballkrets og Nordland<br />
idrettskrets. I tillegg jobbet med utøvere fra topp til bredde<br />
innenfor en rekke idretter.<br />
BRITT ELIN ØIESTAD<br />
Nettansvarlig FFI. Utdannet Mens en -<br />
dieckfysioterapeut (1999) med<br />
hovedfag i helsevitenskap fra NTNU<br />
i 2004. Disputerte for doktorgrad<br />
ved Universitetet i Oslo i 2011 med<br />
fokus på korsbåndsskader og kneleddsartrose.<br />
Jobber nå som postdoktor<br />
på Norsk forskningssenter<br />
for Aktiv Rehabilitering (NAR) med<br />
forskning på kneleddsartrose.<br />
MARIA ØGREID LEITAO<br />
Kurskomitè FFI. Utdannet fysioterapeut<br />
i 2000 i Newcastle, England.<br />
Spesialist i idrettsfysioterapi.<br />
Jobber nå som fysioterapeut ved<br />
Stavanger Idrettsklinikk. Fysiotera -<br />
peut for herrelandslaget i håndball.<br />
Har de siste 8 årene vært tilknyttet<br />
landslaget i beachvolleyball og<br />
deltok i Beijing-OL 2008 i regi av<br />
Olympiatoppen som ansvarlig fysioterapeut for de norske<br />
beachvolleyball-lagene.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 21
Dopingsaker knyttes til<br />
bruk av tilskudd<br />
Antidoping Norge oppfordrer til å utvise varsomhet ved bruk av tilskudd.<br />
Metylheksanamin* står på WADAs dopingliste under spesifiserte stimulerende midler<br />
(dopinggruppe S6). Stoffet er også kjent som for eksempel dimetylpentylamin,<br />
1,3-dimethylpentylamine eller pentylamine og geranium.<br />
En rekke utøvere internasjonalt har testet<br />
positivt på dette stoffet de siste årene.<br />
NIFs domsutvalg dømte i fjor to utøvere etter positive prøver<br />
på metylheksanamin. Nylig begjærte også Påtalenemnda<br />
i Antidoping Norge påtale mot en utøver som følge av en<br />
positiv prøve på metylheksanamin.<br />
- Antidoping Norge har lenge hatt en restriktiv holdning til<br />
bruk av kosttilskudd på et generelt grunnlag. På bakgrunn<br />
av den kjennskapen vi har til saker med metylheksanamin<br />
internasjonalt, og de sakene vi har hatt i Norge den senere<br />
tid, mener vi det igjen er grunn til å gjøre utøvere spesielt<br />
oppmerksom på denne problemstillingen, sier Anders<br />
Solheim, daglig leder i Antidoping Norge.<br />
- Erfaring har vist at det er en viss risiko for at enkelte tilskudd<br />
kan være forurenset, det vil si at produktet inneholder forbudte<br />
stoffer på dopinglisten uten at det står oppført på varedeklarasjonen.<br />
En annen utfordring er at en del stoffer, som<br />
metylheksanamin, omtales med flere navn som ikke nødvendigvis<br />
står oppført på dopinglisten, sier Anders Solheim.<br />
22<br />
ANDERS SOLHEIM<br />
Antidoping Norge minner om at utøver selv<br />
er ansvarlig for forbudte stoffer som blir funnet<br />
i kroppen, uavhengig av hvordan utøver<br />
har fått det forbudte stoffet i seg. Dette er et<br />
viktig prinsipp i det internasjonale regelverket,<br />
World Anti-Doping Code.<br />
Internasjonalt har det i løpet av de to siste årene vært sendt<br />
ut en rekke advarsler:<br />
- Riksidrottsforbundet i Sverige har også advart mot stoffer<br />
som oxilofrin eller androstatriendion. De har i tillegg<br />
advart mot spesifikke produkter, som for eksempel Jack3d.<br />
Les mer her.<br />
- Det kanadiske antidopingbyrået har sendt ut advarsler<br />
knyttet til metylheksanamin. Les her hvilke andre navn<br />
metylheksanamin er kjent som.<br />
Se mer om tilskudd på Olympiatoppens nettsider.<br />
* Merk: Metylheksanamin skrives på flere måter; blant annet methylheksanamin,<br />
metylhexanamin og methylhexaneamine.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
EU<br />
maner til kamp<br />
mot mosjonsdoping<br />
EUs medlemsstater maner til kamp mot doping<br />
i mosjonsmiljøer, og på treningssentre.<br />
ANDERS SOLHEIM<br />
Det internasjonale antidopingarbeidet har tradisjonelt hatt<br />
fokus på toppidretten. Nå maner EUs medlemsstater til<br />
kamp mot doping i mosjonsmiljøer, og på treningssentre.<br />
Dopingbruk anses å være et viktig problem i mosjonsmiljøer<br />
i EU-landene. Det er en trussel mot helsa som i særlig<br />
grad rammer unge mennesker. Videre sier EU at doping ikke<br />
bare dreier seg om toppidrettens integritet, men også om<br />
integriteten til mosjonistene.<br />
- EU setter seg i førersetet for å utvikle antidopingarbeidet<br />
mot unge ”mosjonister” og treningssentermiljøet, sier<br />
Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge.<br />
- I Antidoping Norge har vi i lengre tid arbeidet med en helhetlig<br />
tilnærming til antidopingarbeidet der innsatser mot<br />
idretten, treningssentre, ungdomsmiljøer, skolen og helsesektoren<br />
sees i sammenheng og er koordinert. Dette er en<br />
utvikling som har blitt forsterket den siste tida, og nå ser vi<br />
at EU også mener dette er veien å gå, sier Anders Solheim.<br />
EU understreker at dopingkampen<br />
innen mosjonsidretten<br />
ikke skal gå på bekostning<br />
av arbeidet mot doping i<br />
toppidretten, men heller vare<br />
et supplement for å beskytte<br />
et rent og helsefremmende<br />
treningsmiljø på alle nivå.<br />
EU anmoder medlemsstatene<br />
om å bidra til utviklingen<br />
av opplæringsprogrammer for å forebygge dopingbruk som<br />
kan anvendes i idretten, treningssenterbransjen, utdanningssystemet<br />
og helsesektoren.<br />
- I det norske antidopingarbeidet har det vært et fokus på å<br />
utvikle gode opplæringsprogrammer, og vi ønsker å arbeide<br />
videre med å inkludere opplæringstilbud i utdanningssystemet<br />
og i helsesektoren, sier Anders Solheim.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 23
24<br />
Fysiopartnerprisen 2012<br />
For medlemmer av Faggruppen for Idrettsfysioterapi.<br />
Forskningsprisen på kr.10.000,- deles i år ut på<br />
FFI´s høst-seminar 14. september i Oslo.<br />
For nærmere informasjon og statutter se FFIs hjemmesider.<br />
Søknad sendes til FFI’s forskningsråd v/ Inger Holm<br />
inger.arvollveien@gmail.com<br />
Søknadsfrist 1. september 2012<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
Systematisk<br />
oversiktsartikkel<br />
fra Norsk forskningssenter for Altiv Rehabilitering (NAR)<br />
HÅVARD MOKSNES<br />
PHD STIPENDIAT, NORGES IDRETTSHØGSKOLE, SEKSJON FOR IDRETTSMEDISIN, SPESIALIST IDRETTSFYSIOTERAPI, HJELP24 <strong>NIM</strong>I ULLEVÅL<br />
Journal of Bone and Joint Surgery, American issue, publiserte i<br />
juni 2012 en artikkel fra Norsk forskningssenter for Aktiv<br />
Rehabilitering (NAR): The Current Evidence for Treatment of ACL<br />
Injuries in Children Is Low: A Systematic Review 1 . Artikkelen beskriver<br />
den metodologiske kvaliteten av publisert litteratur for<br />
behandling av barn med fremre korsbåndsskader. Dette er en<br />
systematisk oversiktsartikkel der kvaliteten av de inkluderte studiene<br />
er blitt evaluert med Coleman Score. Coleman Score er<br />
en etablert metode der studienes kvalitet evalueres ved hjelp<br />
av definerte kriterier som gir en score mellom 0 og 100. En<br />
score på 100 vil indikere at studien har adekvat design, tilfredsstillende<br />
størrelse av studiepopulasjon, validerte utfallsmål og<br />
godt dokumentert gjennomføring av prosedyrer i forhold til<br />
studiens formål.<br />
Litteratursøket identifiserte 31 artikler som infridde inklusjonskriteriene.<br />
Av disse var det ingen randomiserte kontrollerte<br />
studier, 2 prospektive kohorte studier og 29 retrospektive<br />
studier. Av de inkluderte studiene var det 19 som hadde undersøkt<br />
pasienter behandlet med transfyseal ACL rekonstruksjon, 8<br />
med epifysesparende ACL rekonstruksjon og 4 med ikke-operativ<br />
behandling. Hovedfunnet i studien var en gjennomsnittlig<br />
Coleman Score på 44.7 ± 9.2 (range, 28 til 62). De motodologiske<br />
svakhetene var mest fremtredende i forhold til type studiedesign,<br />
antall inkluderte barn, samt manglende beskrivelse av<br />
rehabiliteringsprotokoller og validerte utfallsmål.<br />
Konklusjonen for den systematiske oversiktsartikkelen er at<br />
den metodologiske kvaliteten av den undersøkte litteraturen er<br />
lav. Altså bør man som forsker og kliniker vise varsomhet i forhold<br />
til å trekke konklusjoner om behandling av barn med fremre<br />
korsbåndsskader basert på den tilgjengelige litteraturen.<br />
Som anbefalt suplement til denne artikkelen så har NAR tidligere<br />
i år også publisert en artikkel i Journal of Orthopaedic &<br />
Sports Physical Therapy (JOSPT) 2 som inneholder en oversikt<br />
over temaet, samt en anbefaling med kliniske retningslinjer for<br />
behandling av barn med fremre korsbåndsskader. JOSPT er tilgjengelig<br />
i full tekst for alle medlemmer i FFI og gjennom<br />
www.helsebiblioteket.no.<br />
Link til artikkelen på tidsskriftets webside:<br />
http://jbjs.org/article.aspx?volume=94&page=1112<br />
Referanser:<br />
1. Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA. The Current<br />
Evidence for Treatment of ACL Injuries in Children Is Low: A<br />
Systematic Review. J Bone Joint Surg Am 2012 June<br />
20;94(12):1112-1119.<br />
2. Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA. Management of<br />
anterior cruciate ligament injuries in skeletally immature individuals.<br />
J Orthop Sports Phys Ther 2012;42(3):172-183.<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 25
Stiftelsen Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge<br />
26<br />
Utlysning av fondsmidler<br />
Søknad om tildeling av fondsmidler fra forskningsfondet sendes per e-post.<br />
Søknaden skal utformes som en full søknad om forskningsstøtte med prosjektmål,<br />
prosjektbeskrivelse og budsjett-/finansieringsplan (se veiledning).<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
<strong>NIM</strong>s kasuistikkpris<br />
Tidsskriftet Norsk idrettsmedisin utlyser en pris som blir delt ut under<br />
Idrettsmedisinsk høstkongress hvert år. Prisen på kr 5 000,- går til førsteforfatter av beste<br />
kasuistikk som er innsendt som fritt foredrag før 1. september eller som er publisert i <strong>NIM</strong> siste år.<br />
Tilbudet er åpent for medlemmer . Bedømmelsen vil spesielt legge vekt på klinisk relevans og<br />
tverrfaglighet. Det stilles ikke krav til vitenskaplig dokumentasjon. Tidsskriftet ønsker å publisere<br />
de beste kasuistikkene under ”Klinikerens hjørne” året etter. Kasuistikkene bedømmes av <strong>NIM</strong>s<br />
redaksjonskomite, eller av medlemmer i <strong>NIM</strong>Fs og FFIs styre ved inhabilitet.<br />
For å bli vurdert må kasuistikken også sendes som wordfil eller pdf til idrettsmedisin@gmail.com<br />
før 1. september. Teksten kan utvides fra fritt foredrag versjonen til maks 400 ord for bedømmelse.<br />
Kan deles i tre: 1) innledning/bakgrunn, 2) selve pasientbeskrivelsen og 3) diskusjon.<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
Søknadsberettigede skal være medlem av<br />
<strong>NIM</strong>F eller FFI.<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
Søknaden med nødvendige vedlegg må være mottatt per e-post senest<br />
kl 23.59.59 den 15. september 2012 og sendes til: kjerstistorheim@gmail.com<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
VEILEDNING FOR SØKNAD<br />
OM FORSKNINGSMIDLER<br />
SØKNADSFRIST 15. SEPTEMBER HVERT ÅR.<br />
Stiftelsen Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi<br />
i Norge (nedenfor kalt fondet) lyser med dette ut midler.<br />
Søknadsberettigede må være medlem i <strong>NIM</strong>F eller FFI (og<br />
ha sitt daglige virke i Norge).<br />
Midler blir tildelt etter følgende kriterier 1 :<br />
• Midler gis først og fremst til forskningsprosjekter.<br />
• Prosjektet skal være klinisk relevant og ha til hensikt å styrke<br />
fagutøvelsen innenfor områdene idrettsmedisin og<br />
idrettsfysioterapi.<br />
• Midler kan tildeles prosjekter som tar sikte på å<br />
o utvikle nye eller forbedre eksisterende undersøkelses-,<br />
behandlings- og forebyggingsprosedyrer og metoder<br />
o utvikle/bedre teorigrunnlaget for fagutøvelsen<br />
• Midler kan gis til lege eller fysioterapeut – eller grupper av<br />
samme – som medvirker til å fremme fagområdene idrettsmedisin<br />
og idrettsfysioterapi i Norge.<br />
I vurderingene vil det bli lagt vekt på:<br />
• Prosjektets kvalitet både hva gjelder innhold og gjennomføring.<br />
Søknaden skal utformes som en full søknad om forskningsstøtte<br />
med teoretisk bakgrunn og formål, metodebeskrivelse,<br />
budsjett-/finansieringsplan og fremdriftsplan. For<br />
ytterligere spesifisering av søknadens utforming, se senere.<br />
• Fagmiljøet prosjektet skal gjennomføres i.<br />
• Søkerens kvalifikasjoner for å gjennomføre prosjektet, eventuelt<br />
avtale om kvalifisert veiledning.<br />
• Tidsplan for gjennomføring av prosjektet.<br />
• Planer for formidling av resultater fra prosjektet nasjonalt<br />
og/eller internasjonalt.<br />
Andre opplysninger<br />
Tildeling forplikter mottaker til å avgi rapport med regnskap<br />
om midlenes anvendelse og oppnådde resultater. Tildelte midler<br />
som ikke er brukt innen den frist som er fastsatt i det<br />
enkelte tilfelle, faller tilbake til fondet. Maksimalt beløp til utdeling<br />
er inntil NOK 100.000,-. Gruppe eller enkelperson kan tilgodeses<br />
med inntil halvparten av de midler som er til utdeling.<br />
1 Fondets statutter: kontakt fondsstyreleder.<br />
Innsending av søknad<br />
Fondet lyser ut midler en gang i året. Søknaden med nødvendige<br />
vedlegg sendes på e-mail til fondets styre. Avslag kan ikke<br />
ankes, men ny søknad kan fremmes ved fremtidig utlysning.<br />
Større og langsiktige prosjekter kan tilgodesees flere ganger,<br />
men i ny søknad for hvert år.<br />
Søknaden må være mottatt på e-mail senest kl<br />
23.59.59 den 15. september.<br />
Spesifisering av hvordan søknaden utformes.<br />
• Innledning / prosjektets formål: teoretisk bakgrunn for hvorfor<br />
det er viktig å gjøre dette prosjektet og hvilken relevans<br />
prosjektet har til områdene idrettsmedisin eller idrettsfysioterapi.<br />
Det må henvises til relevante referanser.<br />
• Problemstilling / hypotese: formuleres eksplisitt.<br />
• Metode: bør inneholde design for studien, utvalg / hvem<br />
som skal inkluderes (beskrives gjerne med inklusjons- og<br />
eksklusjonskriterier), hvor mange man planlegger å inkludere,<br />
hvilke målemetoder som skal brukes, og eventuelt<br />
hvilke statistiske metoder man vil bruke. I intervensjonsprosjekter<br />
må også intervensjonen(e) beskrives. I noen studier<br />
må tillatelse fra etisk komité og datatilsynet foreligge før<br />
prosjektet kan starte opp. Angi i tilfelle om prosjektet det<br />
søkes støtte for faller inn under dette og om det eventuelt<br />
er søkt / planlegges å søke om slik tillatelse.<br />
• Plan for rapportering / publisering av resultater fra prosjektet.<br />
Dette kan være nasjonalt og / eller internasjonalt, i foredragsform<br />
og / eller artikkelform.<br />
• Finansieringsplan: angi finansieringsplan for hele prosjektet.<br />
Beløp som søkes fondet (inntil 50.000,-) må eksplisitt angis.<br />
Planlegges en samfinansiering med andre miljøer, oppgi<br />
eventuelle andre finansieringskilder det er søkt, innvilget<br />
eller planlagt å søke midler fra.<br />
• Fremdriftsplan for prosjektet (tidspunkt for start og avslutning<br />
på prosjektet, i store prosjekter eventuelt når ulike<br />
faser av prosjektet planlegges gjennomført).<br />
Norsk forening<br />
for idrettsmedisin<br />
og fysisk aktivitet<br />
NFFs<br />
FAGGRUPPE FOR<br />
IDRETTSFYSIOTERAPI<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 27
Verdens største idrettsarrangement, de<br />
Olympiske sommerleker, blir arrangert i<br />
London fra 27. juli til 12. august. Alle vet<br />
at dette arrangementet har sine røtter i<br />
oldtidens Hellas. Her var dette og liknende<br />
idrettsarrangementer viktige for å<br />
utvikle gode soldater. De fleste vet også<br />
at den franske baron, Pierre de<br />
Coubertin, fikk restartet konkurransene<br />
igjen i 1896 og regnes derfor som ”far”<br />
til de moderne Olympiske leker. Hvordan<br />
kan jeg da si at de olympiske og paralympiske<br />
lekene i år kommer ”hjem” til<br />
England? Forklaringen finner vi blant<br />
annet knyttet til navnene på årets merkelige<br />
fantasifigurer av noen olympiske og<br />
paralympiske maskotter, Wenlock og<br />
Mandeville.<br />
Wenlock er maskott for årets Olym -<br />
piske leker, og har fått navnet sitt fra en<br />
liten by rett sør for Shrewsbury og<br />
Telford vest i midt-England.<br />
Her i Much Wenlock ble William Penny<br />
Brooks født i 1809. Seinere arbeidet han<br />
samme sted som en dedikert landsbylege<br />
i mange år. Ettersom Much Wenlock<br />
mest av alt minner om et veikryss og på<br />
den tid var et lite trafikk-knutepunkt, var<br />
det her tett med serveringssteder for<br />
sultne og tørste gjennomreisende. Dette<br />
resulterte i mer fyll og spetakkel enn dr.<br />
Brooks syntes var sunt. Han etablerte<br />
derfor i 1840 The British Olympian<br />
Society, med formål å få både innbyggerne<br />
og de besøkende ”ut av puben og<br />
heller gå i skauen”. Fra og med 1850<br />
arrangerte han og hans Olympian<br />
Society hvert eneste år ”Much Wenlock<br />
Olympian Games” på slettene rett utenfor<br />
byen for enhver som ville delta.<br />
28<br />
Baronen som har fått æren for å<br />
restarte de olympiske lekene, Pierre de<br />
Coubertin, ble først født i 1863, hele 13<br />
år etter at dr. Brooks startet sine årlige<br />
”Olympian Games”. 27 år gammel<br />
besøkte de Coubertin i 1890 den da 81<br />
år gamle dr. Brooks under lekene i Much<br />
Wenlock. Her fikk han i praksis se et<br />
lokalt arrangement lik det han selv<br />
ønsket å få til internasjonalt. Baronen<br />
hadde etter sitt besøk en aktiv korrespondanse<br />
med dr. Brooks som han<br />
benyttet som en slags mentor. Det er<br />
derfor ikke rart at dr. Brooks ble bedt om<br />
å komme til det første møtet i den olympiske<br />
komité i Paris i 1890 og deretter<br />
ble invitert som æresgjest til de første<br />
olympiske leker i moderne tid i Athen.<br />
KOMMENTARARTIKKEL<br />
Olympiske leker i London 2012<br />
Idrettsfesten kommer ”hjem igjen”?<br />
Dessverre følte dr. Brooks seg for gammel<br />
til å reise til komitémøtet i Paris, og<br />
han døde hjemme i Much Wenlock i<br />
desember 1895, noen få måneder før de<br />
første moderne olympiske lekene ble<br />
arrangert i Athen i april 1896. Dette er<br />
historien bak navnet til OL-maskotten<br />
Wenlock, - en heller ukjent del av den<br />
olympiske historien.<br />
Hva så med den paralympiske maskotten,<br />
Mandeville? De paralympiske<br />
lekene er av nyere dato, men også disse<br />
har sterk tilknytning til England ettersom<br />
de faktisk oppsto her.<br />
De første olympiske lekene etter<br />
annen verdenskrig, ble arrangert i<br />
London i 1948. På denne tiden arbeidet<br />
den tyske nevrologen, Ludwig Guttman<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
som sjeflege ved Stoke-Mandeville<br />
Hospital i England. En noe uventet situasjon,<br />
men enkelt forklart med at han<br />
kom til landet som jødisk flyktning fra<br />
Tyskland i 1939 og ble ansvarlig for rehabiliteringen<br />
av mange av de unge invalidiserte<br />
soldatene fra årene med krig. Dr.<br />
Guttman ble inspirert av de olympiske<br />
konkurransene i London 1948. Da han<br />
så den motivasjon, energi og glede som<br />
var til stede i idretten, bestemte han seg<br />
for å bruke dette i sitt rehabiliteringsarbeid<br />
og arrangerte derfor The Stoke-<br />
Mandeville-Games fra 1949. Dette var<br />
fra starten idrettskonkurranser med<br />
øvelser spesielt for rullestolbrukere. Igjen<br />
et årlig engelsk idrettsarrangement, som<br />
fra 1952 også inviterte til internasjonal<br />
deltagelse. Sunnaas sykehus var tidlig ute,<br />
brukte arrangementet som inspirasjon til<br />
trening og sendte regelmessig deltagere<br />
til lekene. Første gang the Stoke-<br />
Mandeville-Games ble flyttet utenlands<br />
og hadde noen tilknytning til de olympiske<br />
lekene, var i Roma 1960. Her fikk man<br />
benytte deltagerlandsbyen og noen av<br />
arenaene til å arrangere idrettskonkurranser<br />
sittende i rullestol. Etter hvert er<br />
det kommet til stadig nye øvelser for<br />
andre funksjonshemninger enn de rullestolavhengige,<br />
og i Seoul 1988, arrangerte<br />
IOC selv for første gang prøveleker<br />
for funksjonshemmede, rett i etterkant<br />
av det olympiske arrangementet. Denne<br />
type konkurranser ble da kalt paralympiske<br />
leker og innført som en fast del av<br />
det olympiske programmet fra og med<br />
lekene i Barcelona i 1992.<br />
Om noen av mine medisinske kolleger<br />
i likhet med dr. Brooks og dr. Guttman<br />
skulle være inspirert og fristet til å være<br />
tettere på energien, engasjementet og<br />
gleden som ligger i idretten og den<br />
olympiske og paralympiske bevegelsen,<br />
så kommer følgende invitasjon:<br />
Helseavdelingen ved Olympiatoppen i Oslo<br />
ønsker i løpet av høsten 2012 å starte etableringen<br />
av en ”Next-Generation”-gruppe<br />
med leger. Interesserte kan sende en email<br />
til lars.kolsrud@olympiatoppen.no<br />
eller et vanlig brev med en kort CV og en<br />
begrunnelse for hvorfor akkurat de mener<br />
seg egnet for arbeid med etablerte og<br />
lovende utøvere, og hvorfor de ønsker å<br />
engasjere seg i og bruke både tid og fritid<br />
til idrettsmedisinsk engasjement.<br />
Lars Kolsrud<br />
Overlege Olympiatoppen, 0840 Oslo<br />
Noen grunner til å velge<br />
HUR apparater fremfor vanlige<br />
vektmagasinbaserte apparater:<br />
<br />
bransjen på utnyttelse av plass.<br />
<br />
(Etterligner muskelens bevegelse.)<br />
<br />
sitt stilrene design.<br />
<br />
ethvert behov<br />
<br />
innebygget.<br />
<br />
<br />
Klikk på logoen å kom rett inn<br />
på vår hjemmeside.<br />
Hur Norway<br />
Fagerborggata 6<br />
Postboks 5165 Majorstuen<br />
0302 Oslo<br />
Tlf: +47 22 60 41 52<br />
E-post: post@hur.no www.hur.no<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 29
NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING VED KATHRIN STEFFEN<br />
- IOC utnevnelse for Senter for idrettsskadeforskning: Den offisielle utnevnelsen<br />
som et IOC Research Center fant sted mandag 18. juni ved Universitet i Calgary<br />
i forbindelse med det årlige møtet mellom de 4 forskningssentrene. Mange prominente<br />
gjester fra IOC, canadisk idrett og kultur var tilstede.<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/IOC-utnevnelse-til-Senter-for-idrettsskadeforskning/<br />
- Idrettsklinikere fra hele verden traff hverandre i Oslo: I slutten av mai ble den<br />
4. IOC Advanced Team Physician Course arrangert i regi av Senter for idrettsskadeforskning<br />
og Olympiatoppen.<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Na-er-vi-i-gang/<br />
- Økning i risikoen for kampskader i Tippeligaen: Senter for idrettsskadeforskning<br />
har gjennom et kontinuerlig skadeovervåkingssystem funnet en økning i<br />
risikoen for skader under kamper i perioden 2002 til 2007.<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Fotball-John/<br />
- SMS som ny metode i idrettsskadeforskning: Senter for idrettsskadeforskning<br />
har som første i verden tatt i bruk "sms" som metode for å registrere idrettsskader.<br />
Prosjektet i Toppserien viste at det medisinske støtteapparatet med sine<br />
metoder kun fanget opp 38% av fotballskadene.<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Skaderegistrering-pa-SMS-fanget-opp-flere-skaderenn-tradisjonell-metode-/<br />
- Norges idrettshøgskole i forskningstoppen: Seksjon for idrettsmedisinske fag,<br />
som Senter for idrettsskadeforskning er en del av, tar en meget gledelig 2. plass<br />
på listen over Norges 10 mest produktive forskningsenheter.<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Norges-idrettshogskole-i-forskningstoppen/<br />
- Stor belastning fører til hopperkne hos unge volleyballspillere: I en ny studie fra<br />
Senter for idrettsskadeforskning blant unge elite volleyballspillere avdekkes høy<br />
treningsmengde og kampeksponering som viktige risikofaktorer for utviklingen<br />
av jumper’s knee (hopperkne).<br />
http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Nytt-fra-Volleyball-Hoy-trenings--og-kampbelastningoker-risikoen-for-utviklingen-av-hopperkne/<br />
30<br />
LES MANGE SPENNENDE<br />
OG INFORMATIVE ARTIKLER<br />
VED Å FØLGE LINKEN UNDER HVER INNLEDNIG<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012
JULI<br />
14-15: Oslo NFF`s fagdager<br />
http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/<br />
Fagdager-2012<br />
SEPTEMBER<br />
14: Oslo. FFI´s høst-seminar. Myofascielle releaseteknikker<br />
http://www.fysio.no/ORGANISASJON/<br />
Faggrupper/Idrettsfysioterapi/Nyhetssaker/<br />
Myofascielle-release-teknikker<br />
19-22: Malmø. Scandinavian Congress of Medicine<br />
and Science in Sports.<br />
http://www.svenskidrottsmedicin.se/<br />
OKTOBER<br />
24-28: Norges Idrettshøgskole, Oslo<br />
8th International Conference on Strength<br />
Training (ICST 2012)<br />
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/icst-2012/<br />
KONGRESS KALENDER<br />
30-5: Quebec. IFOMT 2012. World Congress of<br />
Manual/Musculoskeletal Physiotherapy<br />
Info: www.ifomptconference.org/<br />
NOVEMBER<br />
9-11: Trysil. Idrettsmedisinsk høstkongress<br />
http://www.imkongress.com/<br />
16-18: Norges Idrettshøgskole<br />
NIH Fitness convention<br />
http://www.nih.no/studier-2012/fitness-<br />
2012/nih-fitness-convention-2012/<br />
2013<br />
MAI<br />
29-1 JUNI: Indianapolis, Indiana. ACSM Annual Meeting<br />
http://www.acsm.org/attend-a-meeting/<br />
future-meetings<br />
Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan være<br />
av interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.<br />
Norsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesere en<br />
riktig god, fysisk, aktiv og skadefri sommer!<br />
IDRETTSMEDISIN 2•2012 31