NIM nr 2 2012.pdf

■ Nye indikasjoner for kirurgisk 

behandling av AC-luksasjoner 

og kravebensbrudd? 

■ NIMF styret – FFI styret 

Norsk forening 

for idrettsmedisin 

og fysisk aktivitet 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 

IDRETTSFYSIOTERAPI 

NUMMER 2 - 2012 27. ÅRGANG 

■ Olympiske leker i London 

■ Bokanmeldelse 

■ Ny redaktør søkes 

■ Nyttige tips fra ortopediingeniøren

IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRING 

Follotrykk AS har spisskompetanse 

på de fleste 

områder innen trykksakproduksjon. 

Vi kan hjelpe 

deg med alle faser i framstillingen, 

helt fra idé og 

utforming til produksjon 

og distribusjon. 

Ta kontakt for pris 

AVD. LANGHUS 

Håndverksveien 2, Berghagan Industriområde 

Postboks 96, 1403 Langhus 

Tlf: 64 91 71 01 • Fax: 64 86 74 29 

E-post: post@follotrykk.no 

AVD. ÅS 

Raveien 2 - Åstorget, 1430 Ås 

Postboks 96, 1403 Langhus 

Tlf: 64 97 08 00 

E-post: kjell@follotrykk.no, tommy@follotrykk.no 

www.follotrykk.no

ISSN 0806 - 9328 

Organ for Norsk Idrettsmedisinsk 

Forening/DNLF og Faggruppen for 

Idrettsfysioterapi 

Nr. 2 – 2012 – Årgang 27 

Adresse 

Norsk Idrettsmedisin 

co. Stian Rugsveen Engen 

Hovseterveien 52 a 

0768 Oslo 

Utgiver 

Leder i NIMF: Terje M Halvorsen 

Leder i FFI: Trine Moholdt 

Redaksjon 

Redaktør: Stian Rugsveen Engen 

Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og 

Hilde Moseby Berge 

Annonse 

Stian Rugsveen Engen 

idrettsmedisin@gmail.com 

Tlf.: 997 00 061 

Formål 

Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad 

for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og 

Faggruppen for Idrettsfysioterapi. 

Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige 

idrettsmedisinske forhold rettet mot 

toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. 

Tidsskriftet skal kunne stimulere til 

debatt og diskusjon av faglige og 

organisatoriske forhold. Ut fra dette kan 

tidsskriftet være med å påvirke 

utviklingen av idrettsmedisin i Norge. 

Abonnement 

Tidsskriftet produseres 4 ganger i året 

og sendes ut elektronisk til medlemmer 

av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og 

Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt 

andre interesserte abonnenter. 

Adresseendring 

Meldes for FFI til: 

informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på 

www.fysio.no for å endre adressen selv. 

Meldes for NIMF til: 

register@legeforeningen.no og: 

sekretariat@nimf.legeforeningen.no 

Layout 

Follotrykk as, 1405 Langhus 

Tlf. 64 91 71 01, paul@follotrykk.no 

Neste nummer: Oktober 2012 

Forsidefoto: Dag Briseid i footvolley kamp 

Fotograf: Atle Briseid 

INNHOLD 

Er det nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner 

og kravebensbrudd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-7 

Internasjonal pris til Sundgot-Borgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Bokanmeldelse: En håndbok for klinikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Nye doktorrander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-14 

Sammendrag til Høstkongressen 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

NIMFs styre 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

FFIs styre 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Nytt fra antidoping Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22-23 

Nytt om korsbåndsskader hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Olympiske leker i London 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-29 

Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Redaktørens kommentar 

Sommeren 2012 blir en begivenhetsrik idrettsommer med europamesterskap i fotball, europamesterskap 

i friidrett og mot slutten av juli det store høydepunktet, sommer OL i 

London. Et arrangement av en slik dimensjon innebærer også en stor delegasjon av medisinsk 

og helsefaglig personell. Norsk Idrettsmedisin ønsker lykke til med den enorme og spennende 

utfordringen som venter dere. Overlege ved Olympiatoppen, Lars Kolsrud, har skrevet en kommentarartikkel 

om de olympiske sommerleker i London som dere kan lese i dette nummeret. 

Forberedelsene og opptakten til de olympiske sommerleker har blitt preget av det dypt tragiske 

dødsfallet til Aleksander Dahle Oen. Norsk idrett mistet en superstjerne og en flott person 

som fremsto med et stort hjerte og en munterhet som var forbilledlig. Det tragiske dødsfallet 

har etterlatt et stort hull i det norske idrettsmiljøet som blir vanskelig å fylle. Jeg tror og 

håper at den norske troppen med svømmerne i spissen snur sorgen og sjokket til noe positivt 

og leverer resultater som hedrer vår eneste verdensmester i svømming. Det idrettsmedisinske 

miljøet har i forbindelse med dødsfallet naturligvis vært i medias søkelys. Min personlige mening 

er at de involverte personene har fremstått med en integritet, ærlighet og troverdighet som er 

helt enestående. Ønsker dere et sommer OL med mange gode opplevelser. 

Anders Walløe har i dette nummeret skrevet en artikkel om nye indikasjoner for kirurgisk 

behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd. Interessante betraktninger fra en svært erfaren 

kirurg og idrettslege. I tillegg er det flere nye doktorander som vi kan gratulere. Idrettsmedisinsk 

høstkongress arrangeres i Trysil, meld deg på og husk fristen for innsending av abstract til frie 

foredrag som er 1. september. Veiledning for innsending finner du også i dette nummeret. 

Redaksjonen ønsker å gjøre oppmerksom på muligheten for å stikke av med NIM`s kasustikkpris 

på 5000,- nok. Hensikten med prisen som ble delt ut for første gang i 2011 er å stimulere dere 

til å skrive ned en av de mange spennende kasuistikkene vi vet finnes blant så mange dedikerte 

klinikere. Les mer om utlysning av kasuistikkprisen, Nycomedprisen, Hjelp24 Nimiprisen og 

Fysiopartnerprisen i dette nummeret. 

En riktig god sommer til alle lesere.

NIMFs styre 

Terje Halvorsen, Leder 

Rolfsbuktalleèn 18, 1364 Fornebu 

E-post: te-halv4@online.no 

Tel: 95 28 60 07 

Eva Kristin Birkelund, Sekretær 

Ort.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum. 

E-post: evakbirk@gmail.com 

Tel: 93 21 78 18 

Jørn Torjussen, Kasserer 

Ort.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 Gjettum 

E-post: joern@torjussen.org 

Tel: 93 06 77 05 

Hilde Moseby Berge, Styremedlem 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole 

E-post: hilde.moseby.berge@nih.no 

Tel: 90 58 39 30 

Tone Grønmo, Styremedlem 

Avd. for fys.med og rehab., OUS, Ullevål Sykehus, 0407 Oslo 

E-post: gronmo@hotmail.com 

Tel: 99 61 62 44 

Anne Brodwall, Styremedlem 

Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru 

E-post: abrodwa@online.no 

Tel: 93 06 30 95 

Petter Olberg, Styremedlem 

Almennpraktiker, Din Doktor AS, Vollabakken 3, 7030 Trondheim 

E-post: petterol@hotmail.com 

Tel: 91 32 13 01 

Tore Prestgaard, Varamedlem 

Bergveien 23 

3212 Sandefjord 

Tel: 97 06 49 61 

Nikolai Paus Grova, Varamedlem 

Brenneveien 30 A, 1339 Vøyenenga 

E-post: idrettsmedisin@hotmail.com 

Tel: 92 04 06 92 

FFIs styre 

Trine Moholdt, leder 

K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, 

NTNU/Institutt for samfunnsmedisin, NTNU 

Harald Langhellesvei 23, 7022 Trondheim 

E-post: trine.moholdt@ntnu.no 

Tel: 97 09 85 94 

Hans Petter Lien, kasserer 

Kjørholt Salthammer FB 

Hengsleveien 35b, 3611 Kongsberg 

E-post: hp-lien@online.no 

Tel: 35 01 12 10 / 93 25 47 96 

Karin Rydevik, nestleder/kurskomite 

Hjelp24 NIMI 

Bergsliensgate 10b, 0354 Oslo 

E-post: karin.rydevik@hjelp24.no 

Tel: 23 26 56 68 / 92 81 60 39 

Krister Næss, kurskomite 

Fysioterapeutene, Larvik 

Rosendalsgate 40, 3264 Larvik 

E-post: kn@larvikhms.no 

Tel: 33 13 05 00 / 91 75 64 34 

Kurt Tomas Nyheim, kurskomite 

Dahletun fysioterapi 

Kjerringnesset 12, 8480 Andenes 

E-post: kurttomas@hotmail.com 

Tel: 72 55 21 90 / 99 40 41 79 

Britt Elin Øiestad, sekretær/nettansvarlig 

Hjelp24 NIMI 

Søndre Rød 4C, 0752 Oslo 

E-post: Britt.E.Oiestad@hjelp24.no 

Tel: 23 26 56 81 / 92 80 30 89 

Maria Øgreid Leitao, kurskomite 

Stavanger Idrettsklinikk 

Steingata 105, 4023 Stavanger 

E-post: marialeitao@hotmail.com 

Tel: 815 56 156 / 47 20 30 11 

4 




Terje Halvorsen 

leder NIMF 

Jeg ønsker Trine Moholdt velkommen som leder 

av FFI, og velkommen til et videre godt samarbeid 

mellom de to foreningene. 

Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet 

er i skrivende stund godt fremme i media i forbindelse 

med prosjektet ”Bruk av fysisk aktivitet 

som medisin i primærhelsetjenesten”. NIMF er en 

nettverkspartner av ”Exercise Is Medicine”, og jeg 

leder en bredt sammensatt prosjektgruppe hvor 

formålet er å øke bruken av fysisk aktivitet (FA) 

som behandling i primærhelsetjenesten ved helseog 

livsstilssykdommer. Vi har to prosjektkommuner, 

Gjerdrum og Nittedal. Nittedal starter opp med 

prosjektet i september, mens Gjerdrum er godt i gang. Vi har gjennomført et 6 timers kurs i Gjerdrum 

kommune hvor det er to hovedtemaer; oppdatering av kunnskapen om de positive helseeffektene av FA, 

og et ministrukturkurs for å motivere pasientene til å komme i gang med FA i hverdagen. For å endre atferd 

så må det bl.a. lages en konkret plan som omhandler hvilken type aktivitet som skal igangsettes, hyppighet, 

varighet, progresjon, oppfølging og evaluering. Det er utarbeidet skriftlig og webbasert informasjonsmateriell 

rettet mot ulike pasientgrupper, skjema som kartlegger FA, aktivitetsforslag, informasjon om ministrukturkurset 

med en ”treningsdagbok”. Det er vanskelig å endre atferd for å øke FA, men det er essensielt å 

gjøre dette hos disse pasientgruppene. Bedret helse er viktig for den enkelte, men vel så viktig i et samfunnsperspektiv. 

Samfunnet trenger mer arbeidskraft, også i høyere aldersgrupper. Det vesentlig billigere for 

samfunnet å ha en friskere befolkning som bruker få dyre medisiner enn det motsatte. Det er kartlagt hvilke 

tilbud som foreligger i kommunen, bl.a. Frisklivssentral, frivillige organisasjoner, treningssentra, idrettsklubber 

etc. som kan bidra i dette felles løftet for å øke FA. 

Media har vist interesse for dette prosjektet, og senest i dag var jeg (som leder av NIMF) i GoMorgen 

Norge for å informere om prosjektet. 

Presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing, kontaktet meg for noen uker siden, og hun ønsket meg 

velkommen til å informere politisk ledelse og administrasjonen nærmere om prosjektet. Legeforeningen 

støtter for øvrig prosjektet økonomisk (sammen med Helsedirektoratet) og kurset er godkjent med 6 kurstimer. 

Målet er å få kurset inn som en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin (antall kurstimer 

må da økes), og at alle i primærhelsetjenesten skal benytte FA som en del av sin ”verktøykasse” for 

å forebygge og behandle en rekke sykdommer. 

Trening er medisin! 

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet ønsker bl.a. èn time FA per dag inn i undervisningsplanen i skolen. 

Fremtredende ressurspersoner ved NIH har også vært i media for å sette fokus på dette den siste tiden. 

Det ser nå ut som også politikere ser nærmere på dette. Det var på tide! Men det har vært og er en lang 

vei fra å uttale dette til det å igangsette praktiske tiltak for å gjennomføre dette. 

Jeg har ikke glemt idrettsmedisinen. 

Idrett er fysisk aktivitet. NIMF er en forening som skal ivareta hele spennet av aktiviteter, fra de som arbeider 

med mennesker som er litt fysisk aktive til toppidretten, men vi skal også være en pådriver for å få 

befolkningen ”opp av godstolen”. 

Jeg ønsker dere alle en aktiv god sommer. 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 


Trine Moholdt 

leder FFI 

Takk for tilliten som ny leder av Faggruppen for 

Idrettsfysioterapi! Etter årsmøtet i mars har vi tre 

nye styremedlemmer og du finner en presentasjon 

av det nye styret i denne utgaven av NIM. Vi er alle 

innstilt på å gjøre en god jobb for medlemmene i tida 

som kommer. Nå er vi i full gang med å planlegge høstens 

seminar. Sett gjerne av datoen allerede; fredag 

14.september vil Rhys Chong komme til Oslo og holde 

kurs i myofaciale teknikker. Chong er idrettsfysioterapeut 

og manuellterapeut og jobber til daglig i London. Semi - 

naret er som vanlig lagt opp som en blanding av teoriforelesninger 

og praktiske work-shops. Vi har 60 plasser – 

førstemann til mølla! 

Selv har jeg akkurat kommet tilbake fra ACSM annual meeting i San Fransisco. Exercise is Medicine 

sin verdenskongress er nå integrert i kongressen og det fører med seg økt fokus på helsegevinster av 

fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og død i den vestlige verden, 

eller som det ble sagt på kongressen: «Physical inactivity is the new smoking.» Noen nyere studier 

tyder på at inaktiv tid er en like god prediktor for død som om man trener eller ikke. Dette medfører 

for mange av oss en økt risiko, selv om vi trener flere ganger i uka, fordi vi sitter i ro store deler av dagen. 

Dette kan jo være noe å tenke over når det går mot ferie og vi i alle fall har muligheten til å bevege oss 

litt mer, større deler av dagen. 

Fysioterapeuter, og spesielt oss som jobber med idrettsfysioterapi, bør komme enda mer på banen i 

arbeidet med å øke fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Som omtalt i forrige nummer av NIM, så har 

legene endret navnet på faggruppa si til Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet. Vi vurderer 

også å gå for en navneendring etterhvert siden vi mener at idrettsfysioterapi absolutt bør assosieres med 

fysisk aktivitet. Vi er gode på dosering av fysisk aktivitet i forhold til ulike skader og sykdommer, og som 

helsefremmende medisin generelt. 

Jeg ønsker alle sammen en riktig god sommer, forhåpentligvis med en passe dose sol – og aktivitet! 

IDRETTSMEDISIN 2•2012

Er det nye indikasjoner for 

kirurgisk behandling 

av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? 

Det har de siste år vært økende fokus på operativ behandling av disse skader. Årsaken 

til dette kan være at flere profilerte idrettsutøvere bl. annet syklister har vært raskt 

tilbake i trening og konkurranser etter operasjoner av slike skader. 

Er det holdepunkter for at det er bedre resultater av operativ behandling av disse 

skader enn hva vi hittil har fått lære oss? 

ANDERS WALLØE 

SPESIALIST I ORTOPEDI OG TIDLIGERE LAGLEGE FOR HANSASVØMMERNE OG FC LYN. PENSJONERT OVERLEGE FRA OUS, ULLEVÅL. 

ER NÅ ANSVARLIG LEGE FOR PARALYMPICS VED OLYMPIATOPPEN OG ER ANSATT SOM RÅDGIVER PÅ NORSK PASIENTSKADE-ERTSTATNING 

AC-luksasjoner 

Diagnosen stilles ofte lett ved anamnese 

og klinisk undersøkelse. Ofte synes feilstillingen 

utenpå og tangent-tegn er positivt. 

Røntgenbilde bør tas i to projeksjoner. Det 

er få differentialdiagnoser, men det kan 

foreligge andre skader samtidig. Tischer et 

al gjorde på 77 pasienter med AC luksasjon 

(grad 3) samtidig skulderskopi og fant 

skader i skulderleddet på 18%. 

Vi deler disse skadene inn i type 1-6 etter 

Toosy. 

Det er stor enighet om at type 1 og 2 

skal behandles konservativt. Det vil i 

praksis si smertestilling, aktive øvelser 

som smertene tillater og ingen restriksjo- 

IDRETTSMEDISIN 2•2012 5

KIRURGISK BEHANDLING 

ner. Type 4,5 og 6 er svært sjeldne skader og det anbefales operativ 

behandling. Den metode som nå anbefales er tilsvarende 

den som anbefales for type 3 skader som ikke blir bra etter 

konservativ behandling. Laterale kravebensende reseseres og 

det brukes en hamsringssene for å rekonstruere båndene 

mellom den nye laterale kravebens-ende og prosessus coronoideus. 

Det gjøres ingen fiksasjon mellom acromeon og laterale 

kravebensende. 

Taping (Bradley et al) eller mitella har ingen annen effekt enn 

smertestilling. Aktiviteten økes etter som smertene tillater det. 

Sekundære muskulære smerter forekommer og kan gi indikasjon 

for spesifikk behandling. Dokumentasjon for konservativ 

behandling av grad 3 skader er fra Cochrane 2010 som ikke 

finner fordel med operativ behandling og Schlegel et al som fant 

at etter 1 år var 80% uten plager, men med noe redusert skulder 

styrke. I en prospektiv studie med 12 konservative og 11 

opererte grad 3 skader fant han ingen forskjell etter 12 måneder. 

Larsen et al fant i en studie med 43 konservative og 41 

opererte ingen forskjell etter 13 måneder, men halvparten av 

de opererte hadde ”hard wear” problemer. Smith et al gjorde 

en metaanalyse av 724 studier med grad III skade og fant ingen 

forskjell i smerte eller styrke, men et bedre kosmetisk resultat 

på de opererte. Han fant ikke grunnlag for å anbefale operasjon 

akutt. Modifisert Weaver-Dunn anbefales av Spencer . Yoo et al 

opererte 21 pasienter m/semitend.autograft (grad III-IV) og alle 

(10+11)hadde gode resultater etter 33 måneder. Pasientene 

var testet med Constant- og UCLA-score og undersøkt med 

røntgen. Det var et luksert ledd og 3 ledd noe ute av stilling. 

Andre anbefaler reseksjon av laterale kravebensende samtidig. 

Konklusjonen av resultatene i disse artikler blir at grad III skader 

ikke skal opereres akutt, men rekonstrueres om nødvendig 

etter 6-12 måneder med biologisk graft, evt. som modifisert 

Weaver- Dunn. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. 

Kravebensbrudd 

Kravebensbrudd deles i mediale (uvanlige), laterale og midtskaft 

som er vanligst. Tidligere ble alle disse brudd som ikke perforerte 

huden (eller truet med å gjøre dette) behandlet konservativt. 

Det forkom manglende tilheling, feilstillinger og plager 

etter slik behandling. Det er vist at 10-30% av pasienter med 

konservativt behandlede midtskaft frakturer har plager. 

Operativ behandling kan også medføre manglende tilheling, 

infeksjoner, stygge arr og behov for å fjerne platen. Disse komplikasjonene 

ledet til anbefaling av et konservativt regime for de 

fleste kravebensbrudd. 

Nyere studier tilsier en mer differensiert behandling. Årsaken 

til dette er dels nye plater og også margnagler, samt gode resultater 

ved operativ behandling av kravebensbrudd på syklister. I 

tillegg ble det dokumentert dårlige resultater på noen definerte 

feilstillinger etter konservativ behandling. De Giorgi et al 

undersøkte 60 pasienter med sequele etter midtskaft frakturer. 

Han målte lengde på frisk og skadet side samt funksjon. Han 

fant en forkortning på 10 mm (mean) og at dårlig funksjon (20 

pasienter) korrelerte med større forkortning, som hos disse var 

15,2 mm (9,7%). 

Altamimi et al, randomiserte 132 pasienter. Det var 62 som 

ble operert og 49 som ble behandlet konservativt. Han fulgte 

111 i et år og fant bedre funksjonelt resultat i den opererte 

gruppen, men de grodde noe langsommere. De opererte 

6 

Utvalg av clavicula fracturer og ac-ledd luksasjoner vist ved rtg. 

hadde færre nonunions (2 mot 7), men hadde 3 infeksjoner 

(5%) og 5 hadde problem med platen. 

Nylig er det publisert et systematisk litteratursøk fra Finland 

(Virtanen et al). De samlet 631 pasienter fra 6 randomiserte 

studier og 559 pasienter fra 7 kontrollerte kliniske studier. De 

finner at opererte pasienter har noe bedre funksjonelt resultat 

tidlig i oppfølgingen, men at forskjellen minsker med tiden. De 

anbefaler operasjon for pasienter som ønsker rask rehabilitering. 

Tilsvarende funn er gjort av McKee et al som fant 6 randomiserte 

studier på midskaft brudd med 412 pasienter. De 

fant at frekvens av både non-union og malunion var signifikant 

høyere hos pasienter som var behandlet konservativt. 


Selv vil jeg anføre at det er lettere å operere akutte brudd 

enn feilgrodde brudd og pseudartroser. Det er også min erfaring 

at ikke alle som har plager etter feilgrodde brudd og pseudartroser 

blir bra selv om bruddet opereres til god stilling. Det 

er også referanser som støtter denne observasjonen. 

Rehn et al behandlet 132 pasienter, 89 menn, median 33 år 

med midtskaft fraktur. Han benyttet TEN nagle og førte den inn 

fra medialt. Det var nødvendig å gjøre det åpent hos 54 pasienter. 

Han fant god smertelindring etter 3 dager, men alle 

naglene måtte fjernes. 

Nordqvist et al undersøkte resultatene etter konservativ 

behandling av laterale kravebensbrudd. Han samlet 110 brudd 

(alle 3 typer) som ble etterundersøkt etter 11-21 år. Det var 95 

pasienter som var symptomfrie og ingen som hadde store problem. 

Det var 22% non-union etter type 2, men kun 2 av disse 

10 non-unions hadde plager. Det var 14 type 3 frakturer (intraartikulære) 

og ingen hadde store problemer. 

Mine konklusjoner blir: 

AC-luksasjoner grad III bør akutt behandles konservativt. Ved 

sene plager kan hamstringsplasikk eller modifisert Weaver-Dunn 

prosedyre anbefales. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. 

Kravebensbrudd (midtskaft) bør opereres når det er truet 

hud, forkortning over 2 cm, tverrstillet intermediært fragment 

eller stor avstand mellom bruddendene. Som ellers ved operativ 

behandling må forhold ved pasienten og krav til aktivitet vurderes. 

Margnagler egner seg best ved tverrbrudd. Nye plater gir 

trolig bedre resultater enn tidligere plater. Platene må hos noen 

fjernes når bruddet har grodd. 

Referanser 

Tischer et al, Am J Sports Med 2009; 37:136-9 

Bradley et al, Br J Sports Med 2009; 43:735-8 

Tamaoki et al, Cochrane Database Syst Rev. 2010; 

Schlegel et al, Am J Sports Med 2001; 29:699-703 

Larsen E et al, J Bone Joint Surg Am, 1986; 68:552-5 

Smith et al, J Orthop Traumatol, 2011; 12:19-27 

Spencer E E, Clin Orthop Relat Res 2007; 455:38-44 

Yoo et al, Am J Sports Med 2010; 38:950:7 

De Giorgi et al, BMC Res Notes, 2011; 4:33 

Altamimi et al, J Bone Joint Surg Am, 2008; 90:1-8 

Virtanen et al, Acta Ortopaedica 2012;83:65-73 

McKee et al, J Bone Joint Surg 2012;94:675-684 

Rehn et al, Eur J Trauma, 2005 

Nordqvist et al, Acta Orthop Scand 1993;64:87-91 

HUR treningsapparater brukes av mennesker 

i alle livets faser. Du kan ha utgangspunkt i 

opptrening av pasienter med kroniske eller 

akutte medisinske problemer eller trening av 

toppidrettsutøvere. 

HUR Finland etablerte i januar 08 datterselskapet 

HUR NORWAY AS. 

HUR treningsapparater har vært tilgjengelig 

på det norske markedet siden tidlig på 

90 tallet og vi kan vise til gode referanser. 

Du finner HUR treningsapparater mer enn 

60 plasser i Norge. På fysioterapiklinikker, 

rehabiliteringssentre, treningssentere og 

sykehus. 

Hur Norway 

Fagerborggata 6 

Postboks 5165 Majorstuen 

0302 Oslo 

Tlf: +47 22 60 41 52 

E-post: post@hur.no www.hur.no 


Internasjonal pris 

til Sundgot-Borgen 

– Dette er en internasjonal anerkjennelse av et felt Norge er verdensledende på, sier 

professor Jorunn Sundgot-Borgen. Hun gir medforfatterne mye av æren for prisen. 

Av Andreas B. Johansen/Norges idrettshøgskole. 

Norge og NIH er verdensledende på forskning innenfor spiseforstyrrelser 

i idretten. I helgen ble professor Jorunn Sundgot- 

Borgen ved Seksjon for idrettsmedisin på NIH hedret med den 

prestisjefylte International Clinical Scholar Award fra Amercian 

College of Sports Medicine (ACSM) for abstractet «Female 

Former Elite Athletes Suffering From Eating Disorders During 

Their Career. A 15-20 Year Follow-up.» 

– Det er en stor ære å motta prisen. Men viktigst av alt er det 

at den er en internasjonal anerkjennelse av et felt som fortjener 

mer oppmerksomhet i årene som kommer, sier Sundgot- 

Borgen, som var førsteforfatter. 

I 1989-1990 samlet den daværende doktorgradsstipendiaten 

inn data og undersøkte den totale populasjonen av kvinnelige 

eliteutøvere i Norge, til sammen 540 stykker. Det var verdens 

første studie av spiseforstyrrelser i toppidretten. Nesten tjue år 

senere sporet Kjersti Karoline Danielsen og Jeanette Johansen 

opp hele 470 av disse i forbindelse med sine masteravhandlinger. 

I en videreføring av masterkandidatenes arbeid har Sundgot- 

Borgen, Kjersti Karoline Danielsen, Monica Klungland Torstveit 

og en ekstern psykiater undersøkt de tidligere landslagsjentene 

som nå nærmer seg 40 år. De har blant annet funnet ut at en 

fjerdedel av utøverne som hadde spiseforstyrrelse i -89/-90 

fortsatt sliter med dette i dag. 

– De to tidligere masterstudentene har gjort et imponerende 

stykke arbeid. Mange av personene i undersøkelsen, fra før 

mobiltelefonens og internettets tidsalder, har jo skiftet både 

bosted og navn. Å spore opp hele 80 prosent er en bragd, sier 

Sundgot-Borgen. 

Professoren er merittert og har priser og utnevnelser på CVen. 

Derfor er det ekstra stas å ha med tidligere stipendiat 

Monica Torstveit og nåværende stipendiat Kjersti Karoline 

Danielsen på laget. 

– For meg ble prisen en sterk motivasjon for å jobbe videre 

med materialet fra masteroppgaven min, sier Danielsen, som i 

dag er i gang med sin doktorgrad. Der tar hun for seg et helt 

annet tema, nemlig effekten av livsstilsendringer for personer 

med sykelig overvekt. 

– Jeg jobber litt med data knyttet til disse tidligere utøverne, 

men har selvfølgelig hovedfokus på mitt doktorgradsarbeid og 

håper på å få en artikkel godkjent over sommeren, forteller hun. 

Viktige, relevante funn 

Studien er unik i verdenssammenheng fordi den følger en total 

populasjon, altså alle kvinnelige eliteutøverne i Norge fra -89/- 

90, over tid. Videre studier vil forhåpentlig føre til viktige funn 

som er relevante også utenfor idretten. 

– Vi vet at spiseforstyrrelser kan ha negativ effekt knyttet til 

fertilitet, benmasse og mental helse. Sammenligning av dataene 

fra 1989-90 og 2006-09 kan gi oss kunnskap om langtidseffektene. 

Funn fra denne oppfølgingsstudien vil kunne bidra til etterspurt 

dokumentasjon av langtidskomplikasjoner knyttet til det å 

ha spiseforstyrrelser som aktiv idrettsutøver. Dette gir oss et 

bedre grunnlag for blant annet å sette kriterier for når kvinnelige 

utøvere med for lavt energiinntak, menstruasjonsforstyrrelser, 

lav beinmasse og/eller spiseforstyrrelser skal «få lov til» å 

trene og konkurrere. forteller Sundgot-Borgen. 

Sammen med 5 andre internasjonale eksperter er hun gitt et 

mandat for å utarbeide nettopp slike retningslinjer for IOC og 

for ACSM. 

– Teamlegene må ha noe konkret å forholde seg til for å legge 

føringer for utøvernes trening og starter. Omtrent to års videre 

studier av dette materialet og en snart oppstartet multisenterstudie 

må nok til for å ha nok fakta og kunnskap til å kunne utarbeide 

gode retningslinjer. 

Jorunn Sundgot-Borgen og 

Kjersti Karoline Danielsen. 

Foto: Andreas B. Johansen. 


IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS - TRYSIL 

I D R E T T E N M Å T A B A R N O G U N G D O M P Å A L V O R 

Spesielle utfordringer for 

barn og unge i idretten: 

Vekstrelaterte skader og plager 

ADHD 

Spiseforstyrrelser 

Nye rusmidler og doping 

Trenger vi grenser i forhold til 

volum og intensitet for barn og 

unge? 

”State of the art” 

- i behandling og rehabilitering: 

- Seneskader en ”Up date” 

Hva mener vi med massasje? 

Nyttig, viktig eller bare deilig? 

Injeksjoner. Hvor, når og 

hvordan ????? 

Driver vi evidence based eller 

er våre metoder for empiriske? 

Hvordan forholder vi oss 

til ekstremsport: 

Ungdommelig dristighet eller 

en galskap? 

Vår rolle i forhold til skade 

risikoen ved ekstremidrettene? 

Idrett i et helsepolitisk perspektiv. 

KLINISK RELEVANT OG PRAKTISKE WORK SHOPS MED SENTRALE TEMAER FOR 

LEGER OG FYSIOTERAPEUTER 

Inviterte utenlandske “kanoner” som aller er internasjonale profiler på sitt område: Nicola Mafulli, Gordon Matheson, 

Bernd Wolfarth, Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt og Håkan Alfredson. 

Norske ”kanoner”: 

- Kne forsker og fysioterapeut Håvard Moksnes, Psykiater og ADHD 

spesialist Lars C Moe 

- Forsker i doping og rus ved politihøyskolen Bjørn Barland. 

- Finn Skårderud, Øistein Lian, Mark Henne, Klaus Eder, Kjetil Andre 

Aamodt, Ailio Gaup og Anders Myhrvold. 

NIF arrangerer samtidig Særforbundenes helseseminar til Trysil som er 

åpent for alle. 

Kongressens hjemmeside: 

http://2012.imkongress.com 

Påmelding: 

http://eventus.trippus.se/imtrysil 

Oddvar Knutsen, leder kongresskomité 

Lars Kolsrud, leder fagkomit é 

Marielle Faldmo, leder sosialkomit é 

Teknisk arrangør: Døvre Event & Marketing AS www.dovreevent.com 

9.-11. november

BOKANMELDELSE 

En håndbok for klinikere 

Forfatterne av boken har i en årrekke arbeidet innen fagfeltet 

muskel- og skjelettplager, med bred klinisk erfaring 

i tillegg til at de nå er aktive forskere. 

Med seg har også forfatterne andre kjente spesialister, 

Torstein Husby og Tomm Kristoffersen med viktige bidrag 

innen albue, hånd og fot. 

Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli 

og Tom Clement Ludvigsen: 

Klinisk undersøkelse av 

bevegelsesapparatet 

Fagbokforlaget 2012 

333 sider 

Kr. 429 

ISBN: 978-82-450-1221-7 

Målform: Bokmål 

I denne boken har de trukket ut det som 

er av evidensbaserte kliniske undersøkelser 

innen dette fagfeltet, kombinert 

med erfaringsbasert kunnskap og undersøkelser 

fra tidligere lærebøker. Boken er 

en oversiktelig og relevant håndbok i kliniske 

undersøkelser for alle type klinikere 

og studenter innen dette fagfeltet. 

Å oppsummere relevante kliniske 

undersøkelser for muskel- og skjelettplager 

på 333 sider gjør at hver undersøkelse 

blir kort beskrevet. Ønsker man en 

mer utdypning eller diskusjon rundt 

betydningen av funn i undersøkelsene, 

må leserne hente dette i andre kilder. 

Boken er oversiktlig bygget opp, inndelt i 

de ulike kroppsregionene. Forfatterne tar 

oss gjennom de relevante undersøkelsene 

som gangen i en klinisk undersøkelse, 

men undersøkelse av bevegelsesutslag, 

før krafttester og deretter mer 

spesifikke tester og funksjonstester. 

Nevrologiske tester er plassert i eget 

kapittel. 

I kapittelet om funksjonstesting er 

enkelte såkalte funksjonstester plukket 

ut og beskrevet, noe som er 

spennende i seg selv. Dette temaet 

er imidlertid et veldig aktuelt tema 

og interessefelt for de fleste klinikere 

som jakter på gode funksjonstester. 

Hva er en god funksjonstest og i 

forhold til hva? Hvilken funksjon ønsker vi 

å teste og hva er verdien av testene 

beskrevet her? Min personlige mening er 

at kapittelet i denne boken ikke gjør meg 

mye klokere rundt dette, og vi kan stadig 

diskutere verdien av for eksempel testen 

Frontplanke. Kan denne gi oss svaret på 

hvordan en pasient fungerer i sitt arbeid 

eller hverdag, og i så fall hvor funksjonell 

er den da? 

Forfatterne trekker frem ulike kasuistikker 

under hvert kapitel, som for 

enhver kliniker er spennende. I en oversiktsbok 

som dette ville jeg isteden prioritert 

mer plass til tolkning av funn i hver 

undersøkelse. Ønsker man kasuistikker i 

tillegg, kunne man løst dette med en del 

2 for klinisk resonnering. 

Boken har et eget register, er markert i 

siden etter temaer som gjør den til et 

enkelt oppslagsverk i en klinisk hverdag. 

Bruk 

av ulike farger per tema og innrykk 

med utskjæring kunne bidratt til at 

det ble enda enklere å finne frem. 

Hvordan hver undersøkelse utføres er 

godt beskrevet og i de fleste tilfellene 

supplert med bilder. Er man fremdeles 

usikker, har forfatterne også en tilhørende 

nettressurs, der undersøkelsene 

vises i korte videoer. 

Forfatterne gir oss gjennom denne 

boken en god oversikt over de viktige og 

mest aktuelle undersøkelsene i en klinisk 

hverdag. Ønsker du å rydde i kaoset over 

alle de kliniske undersøkelsene som finnes, 

er dette boken som kan gjøre det lettere 

å orientere seg. Et enkelt og godt referansemiddel 

til utførelse av undersøkelser. 

Guri Midtsundstad 

MSc Fysioterapeut, Hernes Institutt og 

Elverum Håndball Herrer Elite 

Denne bokanmeldelsen er en reprint med tillatelse fra Tidsskriftet Fysioterapeuten. 

Første gang publisert i Fysioterapeuten nr. 6, 2012: Midtsundstad, G. En håndbok for 

klinikere: Anmeldelse av boken Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (Juel, 

Faugli, Ludvigsen). Fagbokforlaget: Epub: 

http://www.fysioterapeuten.no/fys/xp/pub/mx/filer/0612_Juel_600261.pdf 


NYE DOKTORRANDER 

Harald Edvard Mølmen Hansen forsvarte 27. april sin avhandling 

cardiovascular effects of high intensity aerobic interval training in 

hypertensive patients, healthy aged and young persons ved NTNU. 

Høyintensiv aerob intervalltrening reduserer blodtrykket 

og øker hjertefunksjonen hos personer med 

hypertensjon og blant eldre friske og yngre personer 

12 

Harald Edvard Mølmen 

Hansen, PhD, NTNU, 

Det medisinske fakultet, 

Institutt for samfunnsmedisin. 

Regelmessig fysisk aktivitet og grad av 

kondisjon er assosiert med lavere hjerteog 

karsykdommer og lavere dødelighet, 

uavhengig av helsetilstand, kjønn og alder. 

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er den 

viktigste risikofaktor for hjerneslag, hjerteinfarkt 

og hjertesvikt., og er ansvarlig for 7 

millioner dødsfall pr. år på verdensbasis. 

Om lag 30% av den voksne befolkningen 

har høyt blodtrykk. Utholden hetstrening 

reduserer blodtrykket og forbedrer kardiovaskulære 

risikofaktorer, men det er ikke 

kjent hvilken treningsintensitet som er 

mest effektiv for dette formålet. 

Hjertefunksjonen reduseres med alder 

og risikoen for hjerte-og karsykdommer 

øker med økende alder. Imidlertid reduseres 

regelmessig fysisk aktivitet med 

økende alder og det er lite kjent om den 

nedsatte hjertefunksjonen skyldes aldersrelaterte 

forandringer eller inaktivitet. 

Fra tidligere er det kjent at aerob intervalltrening 

(AIT) med høy intensitet 

(>90% av maksimal puls) er mer effektiv 

for å øke kondisjonen og redusere risikofaktorer 

for hjerte- karsykdom sammenlignet 

med trening ved moderat intensitet 

(MIT) (-70% av maksimal puls). 

Dette er tidligere vist blant friske personer 

og pasienter med hjertesvikt, angina 

pectoris og metabolsk syndrom. 

Vi ønsket å undersøke effekten av AIT 

blant personer med høyt blodtrykk og 

blant eldre og yngre personer. I tillegg 

ønsket vi å undersøke hvilken frekvens av 

trening som er mest effektiv for å øke 

kondisjonen blant unge friske utrente 

personer. 

I den første studien undersøkte vi 

effekten av trening ved høyt blodtrykk. 

AIT ble sammenlignet med en gruppe 

som trente ved moderat intensitet (MIT) 

og en kontrollgruppe. Begge treningsgruppene 

trente på tredemølle, 3 ganger 

per uke i 12 uker. Kontrollgruppen fikk 

standardiserte treningsråd, men ingen 

veiledet trening. Resultatene viste at 

begge treningsformer reduserte 24 

timers blodtrykk og forbedret den systoliske 

(hjertets evne til å pumpe blod) 

hjertefunksjonen, men at AIT var mer 

effektiv til å senke systolisk blodtrykk 

(overtrykket), øke kondisjonen, forbedre 

kolesterolet og forbedre den diastoliske 

(hjertets evne til å fylle seg mellom hjerteslagene) 

hjertefunksjonen. 

I den andre studien trente friske eldre 

(>70 år) AIT 3 ganger per uke i 12 uker, 

og kondisjonen ble forbedret med 15% 

(lik relativ økning som vist hos yngre personer). 

Resultatene ble sammenlignet 

med yngre friske personer og eldre (> 

70 år) toppatleter (Birkebeinerresultat). 

Den diastoliske hjertefunksjonen ble forbedret 

til samme nivå som de eldre toppatletene, 

men den var fortsatt svært redusert 

sammenlignet med yngre personer. 

Hjertet til de eldre ble kraftigere og større 

etter treningen, men var fortsatt mindre 

enn hos de eldre toppatletene. 

I den tredje studien ønsket vi å 

undersøke hvilken treningsfrekvens som 

var best for å øke kondisjonen, lunge- 

funksjonen og hjertefunksjonen. Friske 

unge personer ble enten satt til å trene 

AIT 3 ganger per uke i 8 uker (moderat 

frekvens gruppen, MF) eller 8 ganger per 

uke i 3 uker (høyfrekvensgruppen, HF). 

Begge treningsperioder ble etterfulgt av 

en detreningsperiode uten trening i 8 

uker. MF gruppen økte kondisjonen, lungefunksjonen 

og hjertefunksjonen progressivt 

under treningen og denne gikk 

gradvis tilbake under detreningen. HF 

gruppen fikk i utgangspunktet en tendens 

til nedgang i kondisjonen og en signifikant 

nedgang i lungefunksjon og hjertefunksjon. 

Dette normaliserte seg etter detreningsperioden. 

Konklusjonen på oppgaven er at høyintensiv 

aerob intervall trening er en 

trygg og effektiv metode for å øke kondisjonen, 

forbedre hjertefunksjonen og 

senke blodtrykket hos personer med 

høyt blodtrykk og blant friske eldre og 

yngre personer. For å unngå overtrening 

bør utrente personer trene med moderat 

frekvens, slik at kroppen får restituert 

seg mellom treningsøktene. 

Publikasjoner fra avhandlingen 

Molmen-Hansen, H.E., et al., Aerobic interval 

training reduces blood pressure and 

improves myocardial function in hypertensive 

patients. Eur J Cardiovasc Prev 

Rehabil, 2011. 

Molmen, H.E., et al., Aerobic interval training 

compensates age related decline 

in cardiac function. Scand Cardiovasc J, 

2012 

Molmen, H.E, et al. Effect of high and 

moderate frequency aerobic interval 

training on the oxygen transport chain, 

unpublished data. 


Signe Nilssen Stafne, fysioterapeut, MSc forsvarte 25. mai 2012 sin avhandling 

«Exercise during pregnancy» for graden ph.d. (philosophiae doctor) 

ved det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin NTNU. 

Signe Nilssen Stafne, 

Fysioterapeut, MSc, 

PhD, NTNU, Det 

medi sinske fakultet, 

Institutt for samfunnsmedisin. 

TRIP-studien (Training In Pregnancy) er 

en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert 

studie og ble gjennomført i perioden 

2007-2010. Studien inkluderte 855 

friske, gravide kvinner fra Trondheim og 

Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i 

en treningsgruppe og en kontrollgruppe. 

Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et 

12-ukers standardisert treningsprogram 

med ukentlig gruppetrening, ledet av 

fysioterapeut, og to dager egentrening. 

Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig 

svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet 

i svangerskapsuke 18-22 og retestet i 

svangerskapsuke 32-36. 

Målet med denne studien var: I) å 

undersøke om deltagelse i treningsprogrammet 

kunne redusere forekomsten 

av svangerskapsdiabetes og gi bedre 

insulinresistens, II) å undersøke om 

kvinner i treningsgruppen rapporterte 

mer ryggog bekkensmerter enn kvinner 

i kontrollgruppen, III) å undersøke om 

kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt 

et generelt treningsprogram inkludert 

bekkenbunnstrening, rapporterte mindre 

inkontinens enn kontrollgruppen og IV) 

å undersøke om energiforbruket, målt 

med en fysisk aktivitets-monitor, 

SenseWear TM Pro 2 Armband, er forskjellig 

fra energiforbruket målt med indirekte 

kalorimetri. 

Totalt 55% av kvinnene i treningsgruppen 

trente tre ganger per uke eller mer 

på moderat til høy intensitet på slutten 

av svangerskapet. Til sammenligning trente 

10% i kontrollgruppen tilsvarende. I) 

Det var ingen forskjell på gruppene i 

forekomst av svangerskapsdiabetes eller 

insulinresistens. II) Andelen kvinner med 

ryggog bekkensmerter var lik i begge 

gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen 

var sykmeldt på grunn av ryggog 

bekkensmerter. III) Forekomsten av 

urininkontinens var mindre i treningsgruppen, 

og treningsprogrammet viste 

seg å ha både forebyggende og behandlende 

effekt. Det var ingen forskjell på 

gruppene i andel kvinner som rapporterte 

analinkontinens. IV) SenseWearTM 

Pro2 Armband viste seg å være en god 

fysisk aktivitetsmonitor for å registrere 

totalt energiforbruk hos gravide. 

Resultatene understøtter de generelle 

anbefalingene om at gravide kvinner bør 

trene i svangerskapet. Grundig instruksjon 

i korrekt bekkenbunnstrening og 

bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i 

treningsgrupper for gravide kvinner. 


Trening i svangerskap 

Publikasjoner som inngår i 

avhandlingen: 

I. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - 

undstad PR, Eggebø TM, Carlsen SM, 

Mørkved S. Regular exercise during 

pregnancy to prevent gestational diabetes: 

A randomized controlled trial. 

Obstet Gynecol 2012;119:29-36. 

II. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - 

undstad PR, Stuge B, Mørkved S. 

Does regular exercise during pregnancy 

influence lumbopelvic pain? A 

randomized controlled trial. Acta 

Obstet Gynecol Scand 2012 

III. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - 

undstad PR, Torjusen IH, Mørkved S. 

Does a regular exercise course including 

pelvic floor muscle training prevent 

urinary and anal incontinence in 

pregnancy? A randomized controlled 

trial. Accepted for publication in 

BJOG. 

IV. Berntsen S, Stafne SN, Mørkved S. 

Physical activity monitor for recording 

energy expenditure in pregnancy. 

Acta Obstet Gynecol Scand 

2011;90:903-7. 



Lege og forsker Per-Henrik Randsborg har sammenlignet risikoen for at barn pådrar seg et brudd ved 

ulike fritidsaktiviteter. 

Barnebrudd og fritidsaktiviteter 

Snowboard har høyest risiko, trampoline mindre farlig enn fotball og håndball 

I sin avhandling Frac - 

tu res in children. Aspe - 

cts on health service, 

epidemiology and risk 

factors har Per-Henrik 

Randsborg og hans 

medarbeidere funnet 

ut at snowboard forårsaker 5 ganger flere 

brudd per time enn andre aktiviteter. 

Nesten 80% av alle snowboardrelaterte 

brudd var håndleddsbrudd. Ingen av disse 

barna brukte håndleddsbeskytter. Videre 

fant forskerne at hopping på trampoline 

ikke forårsaket flere brudd per time enn 

håndball og fotball. Tvert i mot forårsaket 

håndball dobbelt så mange brudd som 

trampoline per tidsenhet. 

Skulderluksasjoner forekommer hyppigere enn tidligere antatt 

14 

Sigurd Liavaag sammen 

med Nycomeds 

kommunikasjonsdirektør 

Brita Sang - 

holdt under idrettsmedisinskhøstkongress 

2011. 

Formål: Vi ønsket å kartlegge forekomsten 

av traumatisk skulderluksasjon. 

Videre ønsket vi å undersøke kapsel-ligamentskader 

med hjelp av MR og MR 

artrografi etter første gangs traumatisk 

fremre skulderluksasjon, samt å vurdere 

hvorvidt en ny behandling med immobilisering 

med armen i utrotert stilling kan 

gi en mer anatomisk tilheling av den 

Barnebrudd er i 40% forårsaket av sport 

og fritidsaktiviteter. Mye helseressurser 

blir brukt for å kontrollere og følge opp 

barnebrudd. Barnebrudd kan gi varige 

senfølger, som vist i en av studiene i 

avhandlingen. Reduksjon av barnebrudd 

er ikke mulig uten at man har kunnskap 

om hvilke aktiviteter som gir høyest 

bruddrisiko. Dette ble kartlagt i et barnebruddregister 

ved Akershus Universitets - 

sykehus i perioden 2010–2011. Totalt 

1403 brudd ble registrert. Antall timer 

barn bruker på de ulike aktivitetene ble 

også registrert. Resultatene ble brukt til å 

beregne hvilke aktiviteter som gir flest 

brudd per tid, hvor snowboard altså viste 

seg å gi flest brudd per tidsenhet. 

labrum ligamentskaden som oppstår. 

Hovedmålet med avhandlingen var å 

sammenligne effekten av immobilisering i 

innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre 

skulderluksasjon. 

Funn og konklusjoner: Vi fant at total 

forekomst av skulderluksasjoner var mye 

høyere enn rapportert i tidligere studier, 

men at forekomsten av første gangs luksasjoner 

var mer i overensstemmelse med 

tidligere resultater. Det var høyere forekomst 

av kapsel-ligamentskader i den akutte 

fasen etter en skulderluksasjon enn tidligere 

rapportert. Forekomsten ved senere 

oppfølging var imidlertid i overensstemmelse 

med tidligere studier. Dette tyder på 

Arbeidet gir et godt grunnlag for målrettet 

forebyggende arbeid innen de 

ulike fritidsaktiviteter hos barn, både hos 

ideelle organisasjoner og offentlige helseinstitusjoner. 

Forskerne gransket også resultatene av 

behandlingen av håndleddsbrudd, som 

representerer over 30% av alle barnebrudd. 

Studiene viser at den vanligste 

typen håndleddsbrudd hos barn (buckle/torus) 

er helt stabil og behøver ikke 

oppfølging. Mer fokus på klassifisering av 

håndleddsbrudd kan redusere antall 

unødvendige kontroller og spare samfunnet 

for betydelige ressurser. 

Cand.med. Sigurd Liavaag forsvarte 27. april 2012 ved Institutt for 

klinisk medisin, Universitetet i Oslo sin avhandling acute primary traumatic shoulder dislocation. 

Epidemiology, lesions and treatment for graden ph.d. (philosophiae doctor). 

at vurdert ved MR forsvinner skadene forsvinner 

spontant i løpet av kort tid. Videre 

støtter våre funn teorien om at immobilisering 

i utadrotasjon kan en bedre anatomisk 

tilheling av den skadede leddleppen. 

Vi fant ingen forskjell i behandlingseffekt og 

konkluderer med at immobilisering med 

armen i utadrotert stilling ikke reduserer 

residivraten ved første gangs fremre traumatisk 

skulderluksasjon. 

Konsekvenser for helsetjenesten: Skul - 

der luksasjoner forekommer hyppigere 

enn tidligere antatt. Immobilisering i utadrotasjon 

var ikke effektivt og anbefales 

derfor ikke. Vi anbefaler å være tilbakeholden 

med bruk og tolkning av MR i 

den akutte fasen. 


Sammendrag til 

Høstkongressen 2012 

1. Tittel og forfattere inkludert arbeidssted 

Tittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal være 

presis og begrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrives 

forfatterens navn, arbeidsstedets navn og stedsadresse 

(ikke gateadresse), samt land forskjellig fra Norge. Navnet 

på den som skal presentere undersøkelsen understrekes. 

Dersom det er forfattere fra flere arbeidssteder markeres 

dette med hevede tall før navn og arbeidssted. 

Eksempel på tittelhode: 

HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TIL 

HØSTKONGRESSEN 

Hansen AA1 , Nilsen BB1 , Larsen CC1 , Jensen DD jr. 2 

1Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland. 

2Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken, Trimbyen, Sverige. 

2. Undersøkelsens formål - innledning 

I innledningen settes problemet i fokus med et par setninger. 

Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn. 

Hver fjerde elev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget 

av knesmerter. 

Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presis 

beskrivelse av formålet med undersøkelsen, for eksempel: 

Formålet med studien var å undersøke effekten av et 

forebyggende treningsprogram på forekomst av knesmerter 

hos ungdomsskoleelever. 

3. Kort metodebeskrivelse 

I metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metoder 

som er benyttet for å besvare spørsmålet i innledningen. 

Dersom undersøkelsen dreier seg om pasientgrupper 

eller forsøkspersoner, må disse beskrives med relevante 

data. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nye 

målemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig. 

Avsnittet avsluttes med beskrivelse av de statistiske 

metoder som er benyttet. 

4. Sammendrag av resultatene 

I resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Der som 

det er stilt flere spørsmål i innledningen, beskrives disse 

fortløpende. Det er ikke nødvendig å presentere samtlige 

resultater. Konsentrer deg om hovedproblemstillingene. 

5. Diskusjon og konklusjon 

I diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen for 

øvrig (uten at du tar med referanser). Stadfest dine funn 

og pek på betydningen av dem. Sammendraget avsluttes 

med en konklusjon som besvarer spørsmålet i innledningen. 

Layout 

Sammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige 

300 ord. Skriv teksten i ett sammenhengende avsnitt 

med rett venstre marg og enkel linjeavstand i Mikrosoft 

Word, Times New Roman 12 punkt, ikke bruk stiler (styles), 

kun normal tekst. Benytt standard forkortelser, terminologi, 

symboler og rettskrivning i henhold til veiledning 

i ordliste for Tidsskriftet for Den norske Læge - 

forening. Spesielle forkortelser må skrives fullt ut med 

forkortelsen i parentes ved første gangs bruk. Benytt SIsystemet 

for måleenheter. 

Sammendrag som ikke følger malen vil bli returnert til 

avsender. 

Innsending og vurdering 

Sammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til: 

frieforedrag@imkongress.com 

Innsendelsesfrist: 1. september 2012 

Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag 

(10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen. 

Presentasjonen må lages i PowerPoint. 

Høstkongressen 2012 

Sammendraget (abstract) skal inneholde følgende punkter: 

Innsendte sammendrag (abstract) blir vurdert av forskningsutvalgene 

i FFI og NIMF. 


16 


STILLING LEDIG 

REDAKTØR FOR 

NORSK IDRETTSMEDISIN 

Nåværende redaktør av Norsk Idrettsmedisin ønsker å avslutte sitt engasjement og vi 

søker etter ny redaktør for tidsskriftet, med tiltredelse så snart som mulig. 

Redaktøren vil ha det overordnede ansvaret for utgivelsen av bladet, samt arbeide med å 

videreutvikle bladet i samarbeid med styrene i NIMF og FFI. Tidsskriftet har egen redaksjonskomite 

og egen kasserer. 

Honorar etter avtale. 

IDRETTSMEDISIN 

GRUNNKURS IDRETTSMEDISIN 

Trinn 1 og 2 

Arrangør: Universitetet i Oslo og Hjelp24 NIMI 

Tidspunkt: 24.–28. september 2012: Trinn 1 og 2 

Kursene er godkjent til autorisasjonene Idrettslege NIMF 

og Idrettsfysioterapeut FFI, og søkes også godkjent av 

Legeforeningen som videre- og etterutdanning for ulike 

spesialiteter. 

Kursavgift/kursmateriell: 

Kr 5 940,- og bevertning kr 1 750,- (obligatorisk) 

Kurstimer: 40, inkl. kursprøve 

Sted: «Opplev norsk fotball», Ullevaal Stadion 

Søknadsfrist: 17. august 

Mer info og søknadsskjema på hjelp24.no 




For nærmere informasjon, ta kontakt med Trine Moholdt (trine.moholdt@ntnu.no) eller 

Terje Halvorsen (te-halv4@online.no) 

Kurskontakt: katrine.k.gulseth@hjelp24.no 

Postboks 3843 

Ulleval Stadion 

0805 Oslo, 

Telefon: 815 17 090 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 



Monark Monarkk 

- kvalitet i over oover 

100 år 

Art.nr 

90839 908339 

Testsykler Teestsykler 

Sports 

Medicine 

– for kr krevende evende 

kunder som teste tester er og tr trener ener 

for utvikling og fo forskning orskning innen 

idrett 

og medisin medisin. n. Pr Produktene oduktene 

er utviklet for å tå tåle åle ekstr ekstreme eme 

belastninger sam samtidig mtidig som 

sykkelfølelse og 

målenøyaktighet 

oppr opprettholdes. ettholdes. 

For å kunne gara garantere antere 

nøyaktige 

testverdier 

er det 

t en selvfølge 

at du selv kan ka kalibrere alibrere og kon 

- 

trollere 

syklene. 

Art.nr. AArt.nr. 

90927 

Kontakt oss for mmer 

mer infor informasjon. masjon. Tlf. 24 05 66 30 30. 0. E-post: kundeservice@medin 

kundeservice@medinor.com. nor .com. www www.medinor.no 

.medinor.no 

Trening/Rehabsykler 

Treningg/Rehabsykler 

Healthcare Healthcar e – pr produkter odukter for aktiv 

helse og rrehabilitering 

eehabilitering 

innen 

behandling behandlingg 

og frisktr frisktrening. ening. 

Sortimentet Sortimenteet 

kjennetegnes av 

brukervennlighet, brukervennnlighet, 

både for 

trening trening 

og 

testing. Syklene har 

smarte 

løsn løsninger, ninger, 

og forbedr forbedrer er 

mulighetene mulighetenne 

for en bedr bedre e helse ut 

fra kunden kundens s egne forutsetninger 

forutsetninger. . 

– din totalleverandør av 

v fysikalsk utstyr

TERJE M. HALVORSEN 

Styreleder NIMF. Overlege ved Hjelp24 

NIMI Ringerike/Ullevål. Spesialist i fysikalsk 

medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. 

Bedriftsøkonom BI. Leder for idrettsmedisinsk 

forum for Oslo og Akershus 1993- 

1996, styremedlem/kasserer NIMF siden 

2000. Lege Lyn fotball 1995-1997, Norges 

Håndballforbund (herrelandslaget) 1998- 

2001 og damelandslaget og medisinsk ansvarlig siden 2001. 

Asker damefotball 2000-. Hovedtrener Bærums Verks fotball 

jenter ’88 siden 1995. 

TONE GRØNMO 

Styremedlem. Utdannet i Oslo, ferdig i 2001. 

Har jobbet i 4år ved Hjelp24 NIMI AS. Jobbet 

på Olympiatoppen i 2006. Jobber nå som 

assistentlege ved Avdeling for fysikalsk medisin 

og rehabilitering ved OUS, avd Ullevål som 

ledd i spesialisering. Idretts medi sinsk grunnkurs 

trinn1 og trinn2. Laglege for Furuset 

Ishockey når de spilte i eliteserien. Vikarlege i 

Stabæk Fotball menn sesongen 2008. Tidligere aktiv innebandyspiller 

i eliteserie og på landslag med VM-bronse og flere serie- og NM-gull. 

HILDE MOSEBY BERGE 

Styremedlem. Avtroppende redaktør NIM, 

ny i redaksjonskomiteen. Spesialist i allmennmedisin, 

Idrettslege NIMF. Fastlege - 

vikar Vinderen legekontor. Stipendiat på 

prosjektet ”The Norwegian athlete’s heart 

– screening of football players” ved Senter 

for idrettsskadeforskning, Seksjon for 

idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. 

Tidligere jobbet fem år ved Hjelp24 NIMI. 

NIMFs styre 2012 

EVA K. BIRKELUND 

Sekretær. Utdannet i Oslo, avsluttende eksamen 

1999. Assistentlege ortopedisk avd. 

Sykehuset Innlandet, Elverum fra 2001-2004. 

Jobber som overlege ved ortopedisk avdeling 

SI-HF Elverum. Laglege for Storhamar 

Dragons, elitedivisjon ishockey, fra 2000. 

ANNE-KRISTI BRODWALL 

Styremedlem. Cand.med 1985. Spesialist i 

allmennmedisin 1995, Idrettslege NIMF 

2003. Jobbet med litt forskjellig idrett,bla. 

lege for NTG Geilo 1997/98. Nå siste tid 

ikke fast laglege, men tilknyttet ishockey 

Frisk-Asker, ellers veldig opptatt av at allmennpraktikerne 

engasjerer seg i idrettmedisinen. 

JØRN TORJUSSEN 

Varamedlem. Ortoped. Overlege ved ortopedisk 

seksjon for ryggog barneortopedi 

Martina Hansens Hospital, Bærum. 

Tilknyttet Norges Snowboardforbund. 

Gjennomført studier på skadeforekomst 

hos snowboardkjørere på elitenivå. 

PETTER OHLBERG 

Varamedlem. Almennpraktiker ved Din Doktor 

AS på Bakklandet i Trondheim. Leder for 

det Regionale helsenettverket til Olympia - 

toppen i Midt-Norge. Har tilknytning til 

diverse av toppidrettsmiljøene i Trond heim 

gjennom Olympiatopp funk sjonen. Studert 

idrett grunnfag og mellomfag idrett ved 

NTNU før medisinstudiene. 

TORE PRESTGAARD 

Varamedlem. Cand. med. Freiburg, Tyskland 

1980. Jobbet i 2 år som ass.lege ved kirurgisk.avd. 

Lörrach, Tyskland 1981-82. Tore er 

spesialist i allmennmedisin og har bak seg 20 

år med allmennpraksis i Sandefjord, 1983- 

2003 (av brutt av et år i USA 1993-94, Family 

medicine). Idrettslege NIMF (12-13 år 

siden?) Har jobbet ved Kysthospitalet 

Stavern siden 2003. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i 

2006, etter dette overlege på fys.med. avd. Tore har i mange år 

vært laglege for Runar og Sandefjord håndball herrer og nå kun 

Sandefjord. Lege for Norsk Badmintonforbund i 7-8 år frem til 

2008. Jobber i tillegg ved Idrettsskadeklinikken Sandefjord og har 

liten privatpraksis som fysikalsk medisiner. Har etter hvert fått god 

erfaring med ultralyddiagnostikk og UL-veiledede prosedyrer. 

NIKOLAI PAUS GROVA 

Varamedlem. Spesialist i ortopedisk kirurgi 

og idrettsmedisin. Har jobbet på Bærum 

sykehus, Martina Hansens Hospital, Riks - 

hospi talet, Kongsberg sykehus og NIMI. 

Jobber nå på Ringvoll Klinikken. 


NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN 

Sesamoiditt 

Sesambena er seneben som ligger innbakt i flexor 

hallucis brevis. Plasseringen under caput av 1. metatars 

gjør at de utsettes for mye belastning og stress. 

Smerter i dette området setter en utøver ut av spill. 

Hvis smertene skyldes inflammasjon grunnet overbelastning, 

så er avlastning en viktig del av behandlingen. 

Avlastning er alternativ trening, bedre fottøy og evt. 

spesialtilpasset såle. Som ortopediingeniører lager vi 

relativt ofte såler til denne diagnosen. 

Prinsippet er å redusere trykket mot det aktuelle 

sesamben (se figur, kraft 5 eller 6) ved å øke belastningen 

under andre deler av foten. Lengdebuen tåler 

vanligvis litt økt belastning hvis flexorsenen ikke er øm. 

Dette har effekt midt i standfasen av steget. I pushoff 

fasen der støtten under mellomfoten mister 

effekt må belastning flyttes lateralt til de andre metatarsalhodene 

(se figur, kraft 1-4). I praksis vises dette 

som en utsparing for det aktuelle sesamben. 

Belastningen skal økes så mye i naboområdet som 

foten tolererer. 

For noen er ikke denne behandlingen tilstrekkelig. 

Enten fordi avlastningen ikke er effektiv nok eller 

fordi det er en fractur i sesambenet. Da kan benet 

fjernes operativt. 

20 

LARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØR 

ORTOPEDISKE HJELPEMIDLER AS 

Jarle Henningsen Aga, Ortopediingeniør (illustrasjon) 

Ortopediske Hjelpemidler AS 


TRINE MOHOLDT 

Leder. Institutt for samfunnsmedisin 

og K.G. Jebsen Center of Exer - 

cise in Medicine, Institutt for sirkulasjon 

og bildediagnostikk, Det 

medisinske fakultet, NTNU 

HANS PETTER LIEN 

Kasserer. Utdannet i Ber lin, Tysk - 

land, 2000. Jobber i privat praksis i 

Notodden og Kongs berg. Har 

erfaring fra arbeid med Kongs berg 

Penguins basket. Har også egenerfaring 

fra eliteserie spill fotball. 

KARIN RYDEVIK 

Nestleder. Utbildad fysioterapeut 

ved Karolinska Institutet i Stock - 

holm, 2003 och har en mastergrad 

från NIH i Idrettsfysioterapi, 

2008. Jobbar till daglig som fysioterapeut 

på Hjelp24 NIMI Ullevål i 

Oslo och som forskningsmedarbetare 

på Norsk Forsknings sen ter 

for Aktiv Rehabilitering (NAR). 

KRISTER NÆSS 

Kurskomitè. Ut dannet i Oslo 

1999. Autorisert Idrettsfysiotera - 

peut FFI. Cand. Mag. fra Norges 

idrettshøgskole (1996). Jobber i 

privat praksis i Larvik. Engasjert 

som fysioterapeut for Larvik 

Håndballklubb siden 2000, har i 

tillegg hatt kortere engasjementer 

mot både herre- og damefotball 

(hhv. 2. Div og Toppserien) og mot yngre utøvere og grupper/ 

lag gjennom UNIK-prosjektet i Vestfold. 

FFIs styre 2012 

KURT-THOMAS NYHEIM 

Kurskomitè. Uteksaminert fra 

HIST i Trondheim i 2004. Idrett og 

psyko logi grunnfag fra NTNU. 

Daglig leder og fysioterapeut 

Dahletun Fysioterapi AS i Andøy 

kommune. Mottaker av NIMs 

kasustikkpris 2011. Engasjert som 

fysioterapeut i Andenes IL, Hålo - 

ga land fotballkrets og Nordland 

idrettskrets. I tillegg jobbet med utøvere fra topp til bredde 

innenfor en rekke idretter. 

BRITT ELIN ØIESTAD 

Nettansvarlig FFI. Utdannet Mens en - 

dieckfysioterapeut (1999) med 

hovedfag i helsevitenskap fra NTNU 

i 2004. Disputerte for doktorgrad 

ved Universitetet i Oslo i 2011 med 

fokus på korsbåndsskader og kneleddsartrose. 

Jobber nå som postdoktor 

på Norsk forskningssenter 

for Aktiv Rehabilitering (NAR) med 

forskning på kneleddsartrose. 

MARIA ØGREID LEITAO 

Kurskomitè FFI. Utdannet fysioterapeut 

i 2000 i Newcastle, England. 

Spesialist i idrettsfysioterapi. 

Jobber nå som fysioterapeut ved 

Stavanger Idrettsklinikk. Fysiotera - 

peut for herrelandslaget i håndball. 

Har de siste 8 årene vært tilknyttet 

landslaget i beachvolleyball og 

deltok i Beijing-OL 2008 i regi av 

Olympiatoppen som ansvarlig fysioterapeut for de norske 

beachvolleyball-lagene. 


Dopingsaker knyttes til 

bruk av tilskudd 

Antidoping Norge oppfordrer til å utvise varsomhet ved bruk av tilskudd. 

Metylheksanamin* står på WADAs dopingliste under spesifiserte stimulerende midler 

(dopinggruppe S6). Stoffet er også kjent som for eksempel dimetylpentylamin, 

1,3-dimethylpentylamine eller pentylamine og geranium. 

En rekke utøvere internasjonalt har testet 

positivt på dette stoffet de siste årene. 

NIFs domsutvalg dømte i fjor to utøvere etter positive prøver 

på metylheksanamin. Nylig begjærte også Påtalenemnda 

i Antidoping Norge påtale mot en utøver som følge av en 

positiv prøve på metylheksanamin. 

- Antidoping Norge har lenge hatt en restriktiv holdning til 

bruk av kosttilskudd på et generelt grunnlag. På bakgrunn 

av den kjennskapen vi har til saker med metylheksanamin 

internasjonalt, og de sakene vi har hatt i Norge den senere 

tid, mener vi det igjen er grunn til å gjøre utøvere spesielt 

oppmerksom på denne problemstillingen, sier Anders 

Solheim, daglig leder i Antidoping Norge. 

- Erfaring har vist at det er en viss risiko for at enkelte tilskudd 

kan være forurenset, det vil si at produktet inneholder forbudte 

stoffer på dopinglisten uten at det står oppført på varedeklarasjonen. 

En annen utfordring er at en del stoffer, som 

metylheksanamin, omtales med flere navn som ikke nødvendigvis 

står oppført på dopinglisten, sier Anders Solheim. 

22 

ANDERS SOLHEIM 

Antidoping Norge minner om at utøver selv 

er ansvarlig for forbudte stoffer som blir funnet 

i kroppen, uavhengig av hvordan utøver 

har fått det forbudte stoffet i seg. Dette er et 

viktig prinsipp i det internasjonale regelverket, 

World Anti-Doping Code. 

Internasjonalt har det i løpet av de to siste årene vært sendt 

ut en rekke advarsler: 

- Riksidrottsforbundet i Sverige har også advart mot stoffer 

som oxilofrin eller androstatriendion. De har i tillegg 

advart mot spesifikke produkter, som for eksempel Jack3d. 

Les mer her. 

- Det kanadiske antidopingbyrået har sendt ut advarsler 

knyttet til metylheksanamin. Les her hvilke andre navn 

metylheksanamin er kjent som. 

Se mer om tilskudd på Olympiatoppens nettsider. 

* Merk: Metylheksanamin skrives på flere måter; blant annet methylheksanamin, 

metylhexanamin og methylhexaneamine. 


EU 

maner til kamp 

mot mosjonsdoping 

EUs medlemsstater maner til kamp mot doping 

i mosjonsmiljøer, og på treningssentre. 

ANDERS SOLHEIM 

Det internasjonale antidopingarbeidet har tradisjonelt hatt 

fokus på toppidretten. Nå maner EUs medlemsstater til 

kamp mot doping i mosjonsmiljøer, og på treningssentre. 

Dopingbruk anses å være et viktig problem i mosjonsmiljøer 

i EU-landene. Det er en trussel mot helsa som i særlig 

grad rammer unge mennesker. Videre sier EU at doping ikke 

bare dreier seg om toppidrettens integritet, men også om 

integriteten til mosjonistene. 

- EU setter seg i førersetet for å utvikle antidopingarbeidet 

mot unge ”mosjonister” og treningssentermiljøet, sier 

Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge. 

- I Antidoping Norge har vi i lengre tid arbeidet med en helhetlig 

tilnærming til antidopingarbeidet der innsatser mot 

idretten, treningssentre, ungdomsmiljøer, skolen og helsesektoren 

sees i sammenheng og er koordinert. Dette er en 

utvikling som har blitt forsterket den siste tida, og nå ser vi 

at EU også mener dette er veien å gå, sier Anders Solheim. 

EU understreker at dopingkampen 

innen mosjonsidretten 

ikke skal gå på bekostning 

av arbeidet mot doping i 

toppidretten, men heller vare 

et supplement for å beskytte 

et rent og helsefremmende 

treningsmiljø på alle nivå. 

EU anmoder medlemsstatene 

om å bidra til utviklingen 

av opplæringsprogrammer for å forebygge dopingbruk som 

kan anvendes i idretten, treningssenterbransjen, utdanningssystemet 

og helsesektoren. 

- I det norske antidopingarbeidet har det vært et fokus på å 

utvikle gode opplæringsprogrammer, og vi ønsker å arbeide 

videre med å inkludere opplæringstilbud i utdanningssystemet 

og i helsesektoren, sier Anders Solheim. 


24 

Fysiopartnerprisen 2012 

For medlemmer av Faggruppen for Idrettsfysioterapi. 

Forskningsprisen på kr.10.000,- deles i år ut på 

FFI´s høst-seminar 14. september i Oslo. 

For nærmere informasjon og statutter se FFIs hjemmesider. 

Søknad sendes til FFI’s forskningsråd v/ Inger Holm 

inger.arvollveien@gmail.com 

Søknadsfrist 1. september 2012 


Systematisk 

oversiktsartikkel 

fra Norsk forskningssenter for Altiv Rehabilitering (NAR) 

HÅVARD MOKSNES 

PHD STIPENDIAT, NORGES IDRETTSHØGSKOLE, SEKSJON FOR IDRETTSMEDISIN, SPESIALIST IDRETTSFYSIOTERAPI, HJELP24 NIMI ULLEVÅL 

Journal of Bone and Joint Surgery, American issue, publiserte i 

juni 2012 en artikkel fra Norsk forskningssenter for Aktiv 

Rehabilitering (NAR): The Current Evidence for Treatment of ACL 

Injuries in Children Is Low: A Systematic Review 1 . Artikkelen beskriver 

den metodologiske kvaliteten av publisert litteratur for 

behandling av barn med fremre korsbåndsskader. Dette er en 

systematisk oversiktsartikkel der kvaliteten av de inkluderte studiene 

er blitt evaluert med Coleman Score. Coleman Score er 

en etablert metode der studienes kvalitet evalueres ved hjelp 

av definerte kriterier som gir en score mellom 0 og 100. En 

score på 100 vil indikere at studien har adekvat design, tilfredsstillende 

størrelse av studiepopulasjon, validerte utfallsmål og 

godt dokumentert gjennomføring av prosedyrer i forhold til 

studiens formål. 

Litteratursøket identifiserte 31 artikler som infridde inklusjonskriteriene. 

Av disse var det ingen randomiserte kontrollerte 

studier, 2 prospektive kohorte studier og 29 retrospektive 

studier. Av de inkluderte studiene var det 19 som hadde undersøkt 

pasienter behandlet med transfyseal ACL rekonstruksjon, 8 

med epifysesparende ACL rekonstruksjon og 4 med ikke-operativ 

behandling. Hovedfunnet i studien var en gjennomsnittlig 

Coleman Score på 44.7 ± 9.2 (range, 28 til 62). De motodologiske 

svakhetene var mest fremtredende i forhold til type studiedesign, 

antall inkluderte barn, samt manglende beskrivelse av 

rehabiliteringsprotokoller og validerte utfallsmål. 

Konklusjonen for den systematiske oversiktsartikkelen er at 

den metodologiske kvaliteten av den undersøkte litteraturen er 

lav. Altså bør man som forsker og kliniker vise varsomhet i forhold 

til å trekke konklusjoner om behandling av barn med fremre 

korsbåndsskader basert på den tilgjengelige litteraturen. 

Som anbefalt suplement til denne artikkelen så har NAR tidligere 

i år også publisert en artikkel i Journal of Orthopaedic & 

Sports Physical Therapy (JOSPT) 2 som inneholder en oversikt 

over temaet, samt en anbefaling med kliniske retningslinjer for 

behandling av barn med fremre korsbåndsskader. JOSPT er tilgjengelig 

i full tekst for alle medlemmer i FFI og gjennom 

www.helsebiblioteket.no. 

Link til artikkelen på tidsskriftets webside: 

http://jbjs.org/article.aspx?volume=94&page=1112 

Referanser: 

1. Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA. The Current 

Evidence for Treatment of ACL Injuries in Children Is Low: A 

Systematic Review. J Bone Joint Surg Am 2012 June 

20;94(12):1112-1119. 

2. Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA. Management of 

anterior cruciate ligament injuries in skeletally immature individuals. 

J Orthop Sports Phys Ther 2012;42(3):172-183. 


Stiftelsen Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge 

26 

Utlysning av fondsmidler 

Søknad om tildeling av fondsmidler fra forskningsfondet sendes per e-post. 

Søknaden skal utformes som en full søknad om forskningsstøtte med prosjektmål, 

prosjektbeskrivelse og budsjett-/finansieringsplan (se veiledning). 




NIMs kasuistikkpris 

Tidsskriftet Norsk idrettsmedisin utlyser en pris som blir delt ut under 

Idrettsmedisinsk høstkongress hvert år. Prisen på kr 5 000,- går til førsteforfatter av beste 

kasuistikk som er innsendt som fritt foredrag før 1. september eller som er publisert i NIM siste år. 

Tilbudet er åpent for medlemmer . Bedømmelsen vil spesielt legge vekt på klinisk relevans og 

tverrfaglighet. Det stilles ikke krav til vitenskaplig dokumentasjon. Tidsskriftet ønsker å publisere 

de beste kasuistikkene under ”Klinikerens hjørne” året etter. Kasuistikkene bedømmes av NIMs 

redaksjonskomite, eller av medlemmer i NIMFs og FFIs styre ved inhabilitet. 

For å bli vurdert må kasuistikken også sendes som wordfil eller pdf til idrettsmedisin@gmail.com 

før 1. september. Teksten kan utvides fra fritt foredrag versjonen til maks 400 ord for bedømmelse. 

Kan deles i tre: 1) innledning/bakgrunn, 2) selve pasientbeskrivelsen og 3) diskusjon. 




Søknadsberettigede skal være medlem av 

NIMF eller FFI. 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 


NFFs 

FAGGRUPPE FOR 


Søknaden med nødvendige vedlegg må være mottatt per e-post senest 

kl 23.59.59 den 15. september 2012 og sendes til: kjerstistorheim@gmail.com 


VEILEDNING FOR SØKNAD 

OM FORSKNINGSMIDLER 

SØKNADSFRIST 15. SEPTEMBER HVERT ÅR. 

Stiftelsen Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi 

i Norge (nedenfor kalt fondet) lyser med dette ut midler. 

Søknadsberettigede må være medlem i NIMF eller FFI (og 

ha sitt daglige virke i Norge). 

Midler blir tildelt etter følgende kriterier 1 : 

• Midler gis først og fremst til forskningsprosjekter. 

• Prosjektet skal være klinisk relevant og ha til hensikt å styrke 

fagutøvelsen innenfor områdene idrettsmedisin og 

idrettsfysioterapi. 

• Midler kan tildeles prosjekter som tar sikte på å 

o utvikle nye eller forbedre eksisterende undersøkelses-, 

behandlings- og forebyggingsprosedyrer og metoder 

o utvikle/bedre teorigrunnlaget for fagutøvelsen 

• Midler kan gis til lege eller fysioterapeut – eller grupper av 

samme – som medvirker til å fremme fagområdene idrettsmedisin 

og idrettsfysioterapi i Norge. 

I vurderingene vil det bli lagt vekt på: 

• Prosjektets kvalitet både hva gjelder innhold og gjennomføring. 

Søknaden skal utformes som en full søknad om forskningsstøtte 

med teoretisk bakgrunn og formål, metodebeskrivelse, 

budsjett-/finansieringsplan og fremdriftsplan. For 

ytterligere spesifisering av søknadens utforming, se senere. 

• Fagmiljøet prosjektet skal gjennomføres i. 

• Søkerens kvalifikasjoner for å gjennomføre prosjektet, eventuelt 

avtale om kvalifisert veiledning. 

• Tidsplan for gjennomføring av prosjektet. 

• Planer for formidling av resultater fra prosjektet nasjonalt 

og/eller internasjonalt. 

Andre opplysninger 

Tildeling forplikter mottaker til å avgi rapport med regnskap 

om midlenes anvendelse og oppnådde resultater. Tildelte midler 

som ikke er brukt innen den frist som er fastsatt i det 

enkelte tilfelle, faller tilbake til fondet. Maksimalt beløp til utdeling 

er inntil NOK 100.000,-. Gruppe eller enkelperson kan tilgodeses 

med inntil halvparten av de midler som er til utdeling. 

1 Fondets statutter: kontakt fondsstyreleder. 

Innsending av søknad 

Fondet lyser ut midler en gang i året. Søknaden med nødvendige 

vedlegg sendes på e-mail til fondets styre. Avslag kan ikke 

ankes, men ny søknad kan fremmes ved fremtidig utlysning. 

Større og langsiktige prosjekter kan tilgodesees flere ganger, 

men i ny søknad for hvert år. 

Søknaden må være mottatt på e-mail senest kl 

23.59.59 den 15. september. 

Spesifisering av hvordan søknaden utformes. 

• Innledning / prosjektets formål: teoretisk bakgrunn for hvorfor 

det er viktig å gjøre dette prosjektet og hvilken relevans 

prosjektet har til områdene idrettsmedisin eller idrettsfysioterapi. 

Det må henvises til relevante referanser. 

• Problemstilling / hypotese: formuleres eksplisitt. 

• Metode: bør inneholde design for studien, utvalg / hvem 

som skal inkluderes (beskrives gjerne med inklusjons- og 

eksklusjonskriterier), hvor mange man planlegger å inkludere, 

hvilke målemetoder som skal brukes, og eventuelt 

hvilke statistiske metoder man vil bruke. I intervensjonsprosjekter 

må også intervensjonen(e) beskrives. I noen studier 

må tillatelse fra etisk komité og datatilsynet foreligge før 

prosjektet kan starte opp. Angi i tilfelle om prosjektet det 

søkes støtte for faller inn under dette og om det eventuelt 

er søkt / planlegges å søke om slik tillatelse. 

• Plan for rapportering / publisering av resultater fra prosjektet. 

Dette kan være nasjonalt og / eller internasjonalt, i foredragsform 

og / eller artikkelform. 

• Finansieringsplan: angi finansieringsplan for hele prosjektet. 

Beløp som søkes fondet (inntil 50.000,-) må eksplisitt angis. 

Planlegges en samfinansiering med andre miljøer, oppgi 

eventuelle andre finansieringskilder det er søkt, innvilget 

eller planlagt å søke midler fra. 

• Fremdriftsplan for prosjektet (tidspunkt for start og avslutning 

på prosjektet, i store prosjekter eventuelt når ulike 

faser av prosjektet planlegges gjennomført). 




NFFs 

FAGGRUPPE FOR 



Verdens største idrettsarrangement, de 

Olympiske sommerleker, blir arrangert i 

London fra 27. juli til 12. august. Alle vet 

at dette arrangementet har sine røtter i 

oldtidens Hellas. Her var dette og liknende 

idrettsarrangementer viktige for å 

utvikle gode soldater. De fleste vet også 

at den franske baron, Pierre de 

Coubertin, fikk restartet konkurransene 

igjen i 1896 og regnes derfor som ”far” 

til de moderne Olympiske leker. Hvordan 

kan jeg da si at de olympiske og paralympiske 

lekene i år kommer ”hjem” til 

England? Forklaringen finner vi blant 

annet knyttet til navnene på årets merkelige 

fantasifigurer av noen olympiske og 

paralympiske maskotter, Wenlock og 

Mandeville. 

Wenlock er maskott for årets Olym - 

piske leker, og har fått navnet sitt fra en 

liten by rett sør for Shrewsbury og 

Telford vest i midt-England. 

Her i Much Wenlock ble William Penny 

Brooks født i 1809. Seinere arbeidet han 

samme sted som en dedikert landsbylege 

i mange år. Ettersom Much Wenlock 

mest av alt minner om et veikryss og på 

den tid var et lite trafikk-knutepunkt, var 

det her tett med serveringssteder for 

sultne og tørste gjennomreisende. Dette 

resulterte i mer fyll og spetakkel enn dr. 

Brooks syntes var sunt. Han etablerte 

derfor i 1840 The British Olympian 

Society, med formål å få både innbyggerne 

og de besøkende ”ut av puben og 

heller gå i skauen”. Fra og med 1850 

arrangerte han og hans Olympian 

Society hvert eneste år ”Much Wenlock 

Olympian Games” på slettene rett utenfor 

byen for enhver som ville delta. 

28 

Baronen som har fått æren for å 

restarte de olympiske lekene, Pierre de 

Coubertin, ble først født i 1863, hele 13 

år etter at dr. Brooks startet sine årlige 

”Olympian Games”. 27 år gammel 

besøkte de Coubertin i 1890 den da 81 

år gamle dr. Brooks under lekene i Much 

Wenlock. Her fikk han i praksis se et 

lokalt arrangement lik det han selv 

ønsket å få til internasjonalt. Baronen 

hadde etter sitt besøk en aktiv korrespondanse 

med dr. Brooks som han 

benyttet som en slags mentor. Det er 

derfor ikke rart at dr. Brooks ble bedt om 

å komme til det første møtet i den olympiske 

komité i Paris i 1890 og deretter 

ble invitert som æresgjest til de første 

olympiske leker i moderne tid i Athen. 

KOMMENTARARTIKKEL 

Olympiske leker i London 2012 

Idrettsfesten kommer ”hjem igjen”? 

Dessverre følte dr. Brooks seg for gammel 

til å reise til komitémøtet i Paris, og 

han døde hjemme i Much Wenlock i 

desember 1895, noen få måneder før de 

første moderne olympiske lekene ble 

arrangert i Athen i april 1896. Dette er 

historien bak navnet til OL-maskotten 

Wenlock, - en heller ukjent del av den 

olympiske historien. 

Hva så med den paralympiske maskotten, 

Mandeville? De paralympiske 

lekene er av nyere dato, men også disse 

har sterk tilknytning til England ettersom 

de faktisk oppsto her. 

De første olympiske lekene etter 

annen verdenskrig, ble arrangert i 

London i 1948. På denne tiden arbeidet 

den tyske nevrologen, Ludwig Guttman 


som sjeflege ved Stoke-Mandeville 

Hospital i England. En noe uventet situasjon, 

men enkelt forklart med at han 

kom til landet som jødisk flyktning fra 

Tyskland i 1939 og ble ansvarlig for rehabiliteringen 

av mange av de unge invalidiserte 

soldatene fra årene med krig. Dr. 

Guttman ble inspirert av de olympiske 

konkurransene i London 1948. Da han 

så den motivasjon, energi og glede som 

var til stede i idretten, bestemte han seg 

for å bruke dette i sitt rehabiliteringsarbeid 

og arrangerte derfor The Stoke- 

Mandeville-Games fra 1949. Dette var 

fra starten idrettskonkurranser med 

øvelser spesielt for rullestolbrukere. Igjen 

et årlig engelsk idrettsarrangement, som 

fra 1952 også inviterte til internasjonal 

deltagelse. Sunnaas sykehus var tidlig ute, 

brukte arrangementet som inspirasjon til 

trening og sendte regelmessig deltagere 

til lekene. Første gang the Stoke- 

Mandeville-Games ble flyttet utenlands 

og hadde noen tilknytning til de olympiske 

lekene, var i Roma 1960. Her fikk man 

benytte deltagerlandsbyen og noen av 

arenaene til å arrangere idrettskonkurranser 

sittende i rullestol. Etter hvert er 

det kommet til stadig nye øvelser for 

andre funksjonshemninger enn de rullestolavhengige, 

og i Seoul 1988, arrangerte 

IOC selv for første gang prøveleker 

for funksjonshemmede, rett i etterkant 

av det olympiske arrangementet. Denne 

type konkurranser ble da kalt paralympiske 

leker og innført som en fast del av 

det olympiske programmet fra og med 

lekene i Barcelona i 1992. 

Om noen av mine medisinske kolleger 

i likhet med dr. Brooks og dr. Guttman 

skulle være inspirert og fristet til å være 

tettere på energien, engasjementet og 

gleden som ligger i idretten og den 

olympiske og paralympiske bevegelsen, 

så kommer følgende invitasjon: 

Helseavdelingen ved Olympiatoppen i Oslo 

ønsker i løpet av høsten 2012 å starte etableringen 

av en ”Next-Generation”-gruppe 

med leger. Interesserte kan sende en email 

til lars.kolsrud@olympiatoppen.no 

eller et vanlig brev med en kort CV og en 

begrunnelse for hvorfor akkurat de mener 

seg egnet for arbeid med etablerte og 

lovende utøvere, og hvorfor de ønsker å 

engasjere seg i og bruke både tid og fritid 

til idrettsmedisinsk engasjement. 

Lars Kolsrud 

Overlege Olympiatoppen, 0840 Oslo 

Noen grunner til å velge 

HUR apparater fremfor vanlige 

vektmagasinbaserte apparater: 

 

bransjen på utnyttelse av plass. 

 

(Etterligner muskelens bevegelse.) 

 

sitt stilrene design. 

 

ethvert behov 

 

innebygget. 

 

 

Klikk på logoen å kom rett inn 

på vår hjemmeside. 

Hur Norway 

Fagerborggata 6 

Postboks 5165 Majorstuen 

0302 Oslo 

Tlf: +47 22 60 41 52 

E-post: post@hur.no www.hur.no 


NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING VED KATHRIN STEFFEN 

- IOC utnevnelse for Senter for idrettsskadeforskning: Den offisielle utnevnelsen 

som et IOC Research Center fant sted mandag 18. juni ved Universitet i Calgary 

i forbindelse med det årlige møtet mellom de 4 forskningssentrene. Mange prominente 

gjester fra IOC, canadisk idrett og kultur var tilstede. 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/IOC-utnevnelse-til-Senter-for-idrettsskadeforskning/ 

- Idrettsklinikere fra hele verden traff hverandre i Oslo: I slutten av mai ble den 

4. IOC Advanced Team Physician Course arrangert i regi av Senter for idrettsskadeforskning 

og Olympiatoppen. 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Na-er-vi-i-gang/ 

- Økning i risikoen for kampskader i Tippeligaen: Senter for idrettsskadeforskning 

har gjennom et kontinuerlig skadeovervåkingssystem funnet en økning i 

risikoen for skader under kamper i perioden 2002 til 2007. 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Fotball-John/ 

- SMS som ny metode i idrettsskadeforskning: Senter for idrettsskadeforskning 

har som første i verden tatt i bruk "sms" som metode for å registrere idrettsskader. 

Prosjektet i Toppserien viste at det medisinske støtteapparatet med sine 

metoder kun fanget opp 38% av fotballskadene. 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Skaderegistrering-pa-SMS-fanget-opp-flere-skaderenn-tradisjonell-metode-/ 

- Norges idrettshøgskole i forskningstoppen: Seksjon for idrettsmedisinske fag, 

som Senter for idrettsskadeforskning er en del av, tar en meget gledelig 2. plass 

på listen over Norges 10 mest produktive forskningsenheter. 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Norges-idrettshogskole-i-forskningstoppen/ 

- Stor belastning fører til hopperkne hos unge volleyballspillere: I en ny studie fra 

Senter for idrettsskadeforskning blant unge elite volleyballspillere avdekkes høy 

treningsmengde og kampeksponering som viktige risikofaktorer for utviklingen 

av jumper’s knee (hopperkne). 

http://www.klokavskade.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Nytt-fra-Volleyball-Hoy-trenings--og-kampbelastningoker-risikoen-for-utviklingen-av-hopperkne/ 

30 

LES MANGE SPENNENDE 

OG INFORMATIVE ARTIKLER 

VED Å FØLGE LINKEN UNDER HVER INNLEDNIG 


JULI 

14-15: Oslo NFF`s fagdager 

http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/ 

Fagdager-2012 

SEPTEMBER 

14: Oslo. FFI´s høst-seminar. Myofascielle releaseteknikker 

http://www.fysio.no/ORGANISASJON/ 

Faggrupper/Idrettsfysioterapi/Nyhetssaker/ 

Myofascielle-release-teknikker 

19-22: Malmø. Scandinavian Congress of Medicine 

and Science in Sports. 

http://www.svenskidrottsmedicin.se/ 

OKTOBER 

24-28: Norges Idrettshøgskole, Oslo 

8th International Conference on Strength 

Training (ICST 2012) 

http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/icst-2012/ 

KONGRESS KALENDER 

30-5: Quebec. IFOMT 2012. World Congress of 

Manual/Musculoskeletal Physiotherapy 

Info: www.ifomptconference.org/ 

NOVEMBER 

9-11: Trysil. Idrettsmedisinsk høstkongress 

http://www.imkongress.com/ 

16-18: Norges Idrettshøgskole 

NIH Fitness convention 

http://www.nih.no/studier-2012/fitness- 

2012/nih-fitness-convention-2012/ 

2013 

MAI 

29-1 JUNI: Indianapolis, Indiana. ACSM Annual Meeting 

http://www.acsm.org/attend-a-meeting/ 

future-meetings 

Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan være 

av interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid. 

Norsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesere en 

riktig god, fysisk, aktiv og skadefri sommer!

NIM nr 2 2012.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?