Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
#182<br />
Øko-krisa<br />
Vekstgrenser og politikk<br />
I løpet av det siste året har debatten om hvorvidt økonomisk vekst er<br />
forenlig med naturvern trengt seg helt opp til tabloidavisenes overflatiske<br />
spalter, og til og med toppolitikere fra det Kongelige Norske<br />
Arbeiderparti har begynt å uttale seg kritisk til brutto nasjonalproduktets<br />
diktatur. I den anledning har <strong>Gateavisa</strong> fisket fram en artikkel fra den<br />
obskure publikasjonen Grønt pari i Norge? (red. Jan Bojer Vindheim)<br />
fra midten av 80-tallet, hvor professor Sigmund Borgan gjør rede for<br />
konflikten mellom vekst og vern i strengt vitenskapelige termer.<br />
Tro det eller ei: <strong>Art</strong>ikkelen som etterspør økologisk systemtenkning<br />
i politikken er fremdeles hyperaktuell. Når skal disse innsiktene<br />
følges opp i konkret politisk handling? Hva skal til for at vi<br />
innretter produksjonen og konsumet etter det globale økosystmet<br />
vi er en del av? Ønsker vi å leve innkapslet i en snever økonomisk<br />
vekstideologi som forsurer elver og innsjøer, utrydder dyrearter,<br />
dreper skogene, og gjør oss til slaver av siste mote? Hm?<br />
Prof. Sigmund Borgan<br />
Om produksjonsmidlene<br />
Produksjonsmidlene eller produksjonsfaktorene<br />
delte de første sosialøkonomene<br />
i tre hovedgrupper. De kalte dem<br />
natur, arbeid og kapital. Kapital var fellesnavnet<br />
på alle menneske-skapte produksjonsmidler<br />
som verktøy, maskiner,<br />
bygninger, veier, transportmidler osv.<br />
Gjennom den tiden sosialøkonomi<br />
har vært et eget fag og studium, har det<br />
vært skiftende oppfatninger om hvilken<br />
av de tre produksjonsfaktorene som<br />
er den viktigste. I en av de første<br />
sosialøkomomiske ”skoler” var naturen<br />
påstått å være den viktigste - og kanskje<br />
den eneste - verdiskapende produksjonsfaktor.<br />
I en seinere periode ble<br />
menneskearbeidet ”opphøyet” til den<br />
samme posisjon. Bare menneskearbeid<br />
kunne skape verdier. Og om det var de<br />
liberalistiske og sosialistiske økonomer<br />
enige.<br />
Etter den andre verdenskrigen, og<br />
under påvirkning av den meget raske<br />
teknologiske utviklingen på grunnlag<br />
av anvendt naturvitenskapelig forskning<br />
og utvikling (FoU), har vi så<br />
opplevd at det er blitt moderne å se på<br />
de menneskeskapte tekniske og teknologiske<br />
innretninger som den viktigste<br />
verdiskapende faktor. Omkring 1960<br />
skrev en tysk forfatter at ”mennesket<br />
lever stadig mer av teknikken, og stadig<br />
mindre av naturen”. Bare gjenom FoUskapt<br />
ny og mer ”effektiv” teknologi<br />
vil, etter dette synet, nasjonene og menneskeheten<br />
kunne løse sine problemer<br />
og kriser, og nå stadig høyere stadier av<br />
velstand, kultur og livsstandard.<br />
Men å påstå at én av de tre hovedtyper<br />
produksjonsfaktorer er den viktigste,<br />
vitner om mangel på forståelse<br />
av hvordan ting og forhold er i virkeligheten.<br />
For i all materiell produksjon<br />
er alle de tre produksjonsfaktorene like<br />
nødvendige. Uten natur eller naturressurser<br />
hadde vi ikke råstoffer å lage noe<br />
av med vår arbeidskraft og teknologi.<br />
Heller ikke var det energi til å drive de<br />
tekniske innretningene. Uten menneskearbeid<br />
ville det ikke bli skapt verken<br />
forbruksgoder eller teknologi, om det<br />
var aldri så rikelige mengder naturressurser<br />
å hente råstoffer og energi<br />
fra. Uten tekniske hjelpemidler, skapt<br />
ved oppfinnelser og naturvitenskapelig<br />
FoU, ville vi ikke klare å lete opp<br />
og utvinne de stadig økende mengder<br />
naturressurser det er nødvendig å bruke,<br />
for å skaffe levemåte til en folkemengde<br />
som øker med eksplosjonsfart, og til det<br />
økende sløseforbruk vi har i de økonomisk<br />
mest velstående sosialgrupper og<br />
nasjoner.<br />
Mer nærliggende enn å diskutere<br />
hvilken produksjonsfaktor som er den<br />
viktigste, burde det i vår tid være å forstå<br />
og drive opplysning om hvordan de<br />
tre hovedgrupper produksjonsfaktorer<br />
samvirker, og hvorfor mer eller mindre<br />
av den ene får betydning for hvor mye<br />
som behøves av de andre.<br />
Først er det viktig å forstå at det er<br />
teknologien som bestemmer arbeidskraftens<br />
produktivitet, og dermed en<br />
gitt arbeidsstyrkes kapasitet. Det neste<br />
viktige å forstå i vår tid, er at full<br />
utnyttelse av en arbeidsstyrkes produksjonskapasitet<br />
- det som kalles full<br />
sysselsetting i politikernes språkbruk<br />
- avhenger av om det kan skaffes nok<br />
naturressurser til å forsyne produksjonsanleggene<br />
med råstoffer og energi<br />
til drift av de tekniske innretningene.<br />
Når den teknologiske FoU øker arbeidsproduktiviteten,<br />
kan vi ikke ha ful sysselsetting<br />
og full kapasitetsutnytting i<br />
våre vareproduserende næringer uten at<br />
vi øker mengdene råstoffer og energi i<br />
samme fart som den teknologiske FoU<br />
øker arbeidsproduktiviteten.<br />
45<br />
Men for å få økte tilførsler av<br />
naturrråstoffer og energi, må det være<br />
teknologisk framgang. Etter hvert som<br />
de lettest tilgjengelige naturressurser<br />
blir utnyttet og oppbrukt, kreves det<br />
stadig mer teknologisk FoU for å få<br />
lett opp og utvunnet nye naturressurser<br />
under stadig vanskeligere og farligere<br />
forhold. Det er slik ny teknologi son nå<br />
i den siste firedel av det 20. århundre<br />
har gjort fattiglandet Norge til en oljenasjon<br />
som ligger på verdenstoppen i<br />
materiell velstand, og til en industrinasjon<br />
som anvender enorme mengder<br />
vasskraftprodusert elektrisk energi.<br />
Om grensene for fortsatt<br />
industriell vekst<br />
Jeg har nå sett på én ufrakommelig<br />
forutsetning for at vekst i materiell produksjon<br />
og velstand skal kunne fortsette:<br />
Den forutsetningen at vi stadig må<br />
oppdage og utvinne mer naturressurser<br />
fra forekomster som før var ukjente<br />
eller utilgjengelige. For dette trenger vi<br />
en stadig mer avansert, komplisert og<br />
ressurskrevende teknologi.<br />
Men denne veksten kan umulig fortsette<br />
i all framtid. Før eller seinere<br />
- avhengig av hvor dyktige vi er til å<br />
utforske og produsere ny og mer effektiv<br />
teknologi - vil det ikke være mer<br />
Flodbølgen er over oss