Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
44<br />
funnet sin grobunn i misforstått antirasisme,<br />
spirer nå hverdagsrasismen<br />
under dekke av kampen mot politisk<br />
korrekthet. Når et tilfelle av virkelig<br />
rasistisk praksis viser seg, som i<br />
Ali Farah-saken, tas reaksjonene for å<br />
være politisk korrekthet. 2 Men å kalle<br />
Kohinoor Nordbergs aksjon for politisk<br />
korrekt, eller omvendt rasistisk,<br />
blir i lys av saken fullstendig perverst.<br />
Politisk korrekthet<br />
Dette kommer fra en skribent (undertegnede)<br />
som er svært uroet av politisk<br />
korrekthet blant så vel minoritetsforkjempere<br />
som feminister. Politisk korrekthet<br />
er et virkelig problem, og et<br />
alvorlig sådan. Forestill deg et samfunn<br />
hvor man ikke får fornærme verken<br />
afrikanere, jøder, arabere, kvinnelige<br />
muslimske lesber, transvestittiske fargede<br />
krøplinger med spiseforstyrrelser<br />
osv. Man ender opp med en svært tam<br />
omgangsform hvor ”normalitet” blir<br />
det avgjørende kriteriet for mellommenneskelig<br />
respekt. Det som hevdes<br />
å være respekt for mangfold blir gjennom<br />
sin autoritære knebling av utenforstående<br />
selv den største trussel mot<br />
mangfoldet. Ingen kan være unormale<br />
i andres øyne, ingen kan være spe-<br />
sielle. Alle er<br />
like ”normale”<br />
som alle andre.<br />
Det er denne<br />
tendensen jeg<br />
frykter ved den<br />
politiske korrektheten,<br />
langt<br />
mer enn paranoide<br />
skrekkfantasier om islamistiske<br />
statskupp i Vesten (som nasjonalronkerne<br />
gjerne maner frem).<br />
I norsk sammenheng er det viktig å<br />
påpeke at det ikke er tegn på rasisme<br />
når folk spontant reagerer mot begrensninger<br />
i språket eller mot tukling med<br />
åndsverk. Heller ikke er det rasisme<br />
å kritisere religiøse doktriner og/eller<br />
praksis. Om denslags påstander vinner<br />
hevd, lider vi under politisk korrekthet<br />
på sitt mest avskyelige. Å ville stoppe<br />
slike diskusjoner av respekt for den<br />
gjeldende minoritet, er å gi minoriteten<br />
monopol på diskusjonen av egne<br />
verdier. Å nekte sine medmennesker<br />
en mening om ens egne aktiviteter kan<br />
kun bidra til å bygge stengsler folk<br />
imellom. 3<br />
Men derfra å se politisk korrekthet i<br />
enhver påpekning av rasistiske forhold,<br />
enhver mistanke om rasisme i<br />
praksis, og selve forestillingen om at<br />
en rasistisk praksis kan ytre seg indirekte,<br />
som et resultat av frykt eller<br />
arroganse snarere enn som uttrykk<br />
for en erklært ideologi; det er å bruke<br />
motstanden mot politisk korrekthet på<br />
en falsk måte. Det vitner om en fullstendig<br />
blindhet for hva rasisme er og<br />
hvor den tar sin næring fra. Det er å<br />
sette opp nye politisk korrekte grenser<br />
(på vegne av majoriteten denne gangen),<br />
som er ment å hindre, snarere<br />
enn å stimulere til, kritikk og opprør.<br />
Selvfølgelig vil etniske minoriteter ta<br />
dette som et fiendtlig tegn.<br />
To tanker i samme hode<br />
Dog er jeg overbevist om at slike<br />
uslag av hverdagsrasisme ikke kunne<br />
fått den samme vind i seilene om<br />
ikke den legitime reaksjonen mot politisk<br />
korrekthet allerede hadde satt så<br />
mange nordmenn i kampstemning mot<br />
minoritetskrav og anti-rasistisk propagandering.<br />
Politisk korrekthet forer<br />
Liksom den politiske korrektheten<br />
har funnet sin grobunn i misforstått<br />
anti-rasisme, spirer nå hverdagsrasismen<br />
under dekke av kampen<br />
mot politisk korrekthet<br />
hverdagsrasismen, akkurat som hverdagsrasismen<br />
forer den politiske korrektheten.<br />
De to vokser ved å spise<br />
av hverandre, de er et grotesk ektepar<br />
hvis tilværelse går ut på å plage og<br />
pine hverandre med nebb og klør. Den<br />
politisk korrekte ser rasisme i alt og<br />
alle, hverdagsrasisten ser ikke sitt eget<br />
tunnelsyn for bare politisk korrekthet.<br />
For å komme ut av uføret må vi anerkjenne<br />
begge problemene. Vi må ta tak<br />
i sammenhengen mellom dem og slåss<br />
mot hele faenskapen. Bare slik unnlater<br />
vi å gi næring til monsteret vi ønsker å<br />
bekjempe. De to fenomenene er ikke<br />
våpen vi kan benytte mot hverandre<br />
3-4/07<br />
i kampen, de er<br />
hverandres livsgrunnlag.<br />
Derfor<br />
må vi fra nå av<br />
kunne holde to<br />
tanker i hodet<br />
samtidig.<br />
Den gemene<br />
hop er (nærmest<br />
per definisjon)<br />
aldri først til å<br />
hevde nye tanker,<br />
så oppfordringen<br />
går i stor grad til<br />
anti-rasistene (og<br />
andre minoritetsforkjempere)<br />
selv. Å bekjempe<br />
rasisme innebærer<br />
også å be den<br />
politiske korrektheten<br />
dra til<br />
helvete. Denne<br />
forståelsen må<br />
inn i anti-rasistenes<br />
egne rekker,<br />
ellers dras vi ned<br />
malstrømmen fortere og fortere, inntil<br />
vi når den fortapte kirkegård på bunnen<br />
av hat og fornedrelse. Der stinker<br />
det død.<br />
Lothar Langpanne<br />
Raseren retoriker<br />
(Fotnøtter)<br />
1 Indirekte rasisme kan være<br />
av systemisk art. I USA gjør for<br />
eksempel bomønsteret (som har røtter<br />
i direkte rasistisk praksis) at langt<br />
flere svarte lever i urban fattigdom,<br />
og følgelig råker i fengsel, enn hvite.<br />
Dette stimulerer rasekonflikter.<br />
Indirekte rasisme kan også ses på<br />
som en slags fremmedgjøring: Når<br />
mennesker ikke klarer å relatere til<br />
folk med en annen hudfarge grunnet<br />
frykt eller arroganse, er det ikke lett<br />
å omgås hverandre på gata. En slik<br />
fremmedgjorthet overfor mennesker<br />
av annen etnisk opprinnelse, gir seg<br />
gjerne uttrykk i ”hverdagsrasisme”,<br />
forskjellsbehandling uten helt å være<br />
klar over det.<br />
2 Mønsteret er kjent fra USA,<br />
hvor man på den ene siden kan miste<br />
jobben for å ytre seg litt forkjært eller<br />
direkte om forholdet "rasene" imellom,<br />
og på den annen side rasismen viser<br />
seg indirekte i alt fra fengselsvesen og<br />
lovverk til byplanlegging. Forsvarer<br />
man en åpen og avslappet holdning til<br />
førstnevnte problematikk anklages man<br />
for å være rasist, og påpeker man den<br />
sistnevnte, er det alltid noen rotehuer<br />
som stempler deg ”politisk korrekt”.<br />
Det er en latterlig diskurs å ta del i.<br />
3 Det er en markant forskjell på<br />
å kjempe for muligheten til å definere<br />
seg selv / å slippe til med sin egen<br />
selvforståelse i offentligheten, og det<br />
å kreve enerett på en slik fremstilling.<br />
Kort sagt er det dette som skiller<br />
frihetlig minoritetskamp fra totalitær<br />
anlagt politisk korrekthet. Tar man dette<br />
poenget, forstår man hvor jeg vil med<br />
denne artikkelen.<br />
Videre lesning:<br />
Fahrenheit 451 av Ray Bradbury<br />
The Black Album av Hanif Kureishi<br />
Radical Chic & Mau-Mauing the<br />
Flak Catchers av Tom Wolfe<br />
The Prisoner of Sex av Norman<br />
Mailer<br />
Hvem er teitest i landet her?<br />
Estlands<br />
sångartradition<br />
får eget museum<br />
Estlands frigörelse från Sovjetunionen<br />
brukar kallas den sjungande revolutionen.<br />
Få saker har hållit samman<br />
det estländska folket genom<br />
århundraden av främmande förtryck<br />
som dess starka sångartraditioner.<br />
Nu kan alla som besöker den kända<br />
universitetsstaden Tartu, vars högsta<br />
lärosäte grundades av Gustav II<br />
Adolf år 1632, bekanta sig med sångens<br />
betydelse i Estland genom ett<br />
besök på Tartu sångfestivalmuseum.<br />
Det nya museet är nämligen helt<br />
dedicerat åt den estländska sångfestivaltraditionen<br />
och här berättas historien<br />
om hur sångfestivalerna utvecklats<br />
genom århundraden och vad de<br />
betytt för det estländska folket. Två<br />
specialutställningar, Sångens kraft<br />
och Teaterns födelse tar besökarna<br />
tillbaka till de första sångarfestivalerna<br />
och till den första estländska<br />
kulturföreningen, “Vanemuine”, som<br />
var föregångaren till den nationella<br />
teatern i landet