Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa

More documents

Recommendations

Info

34 fortellingen. Samtalen hadde gått slik: “Vet du hvor Aghanistan er?” “Nei.” “Vet du hva ‘protestere’ betyr?” “Nei.” “Vel, disse menneskene har flyktet fra en krig i sitt hjemland, Afghanistan. Den norske regjering vil sende dem tilbake. Så nå protesterer de. Det betyr at de ber menneskene her i landet om å henvende seg til sin regjering, for å be om at Regjeringen ikke små sende dem tilbake til krigen. Forstår du?” Dette slo meg som rimelig greit og forståelig. “Kan jeg sitere deg?” Jeg pekte på eksemplaret av GA. “Ja, for all del,” “Forresten, jeg heter Ray,” sa jeg mens jeg rakte ham min hånd. Han trykte den og presenterte seg. “Leif her.” “Å, Leif ja. Hm. Norskamerikaner?” Vel, nei, jeg er faktisk født her i landet. Jeg forlot landet da jeg var fire år gammel. “Å?” “Ja, jeg reiste med Shetlandsbussen.” “Å?!” Nå var jeg virkelig fascinert. Den unge mannens bestefar 3/07 hadde andre fortellinger å fortelle enn bare fortellinger om afghanske krigsflyktninger. Jeg hadde mest lyst til å slå kloa i ham, surre ham fast til benken, og nekte å slippe ham løs før han hadde kommet med storyen sin, men jeg kunne ikke rimeligvis be om mer av hans tid. Han hadde, som sagt, nettopp ankommet landet, og han hadde sine mennesker å snakke med. Jeg fikk allikevel vite at den unge mannen som hadde fått høre fortellingen, het Reed, og at hans eldre bror, ikke fullvokst ennå, men allerede høyere enn både sin bestefar og meg, het Finn. Altså, han hadde andre fortellinger å fortelle enn bare fortellinger om afghanske krigsflyktninger. Det var litt frustrerende at jeg ikke hadde fått høre en av disse andre fortellingene også, den om en fire år gammel norsk krigsflyktning. Jeg lurte på hvordan den flukten hadde gått for seg. Hvordan hadde det vært? Hvordan hadde han opplevd det? Kanskje de sniker seg ombord midt på natten. Han forstår kanskje ikke så mye av det som skjer, men han forstår at han må være stille. De voksne har innpodet ham det. Dessuten er de voksne veldig tause og engstelige. Det er smittsomt. Han legger kan-
skje merke til fiskebåtens små duvende bevegelser idet den som bærer ham, stiger ombord. Eller kanskje det er storm, båten steiler som en villhest, det er fare for å havne mellom kai og skrog, og stillhet er unødvendig. Hvem vet? Kanskje han seiler med sin navnebror, Leif Larsen, selveste Shetlands- Larsen, den mest legendariske av dem alle. Hvem vet? De stikker til sjøs. Kanskje han må holde seg under dekk musestille mens fartøyet sjekkes av den fiendtlige maktens marine, uten at han egentlig forstår hva det dreier seg om, men det er skremmende. Kanskje de omgår fiendens patruljebå- ter og rekognoseringsfly. Hvem vet?? Omsider stiger Shetland opp av havet. Bestemmelsesstedet er i sikte. Hva føler de? Lettelse, spenning, litt angst for det ukjente, kanskje? Hva slags mottagelse kommer de til å få? De anløper Lerwick, hovedstaden i Shetland, og Shetlandsbussens hovedkvarter og hjemmebase. Hele garnisonen har samlet seg på kaia for å ta dem imot. Selvfølgelig har de det. De har forlengst hørt den karakteristiske tånktånk-tånk-lyden av en norsk fiskeskute. De vet at det kommer en buss, og de er nysgjerrige #182 på hvem det er som har klart seg gjennom spissrotgangen denne gangen. Han, eller den som bærer ham, må kanskje justere balansen litt da båten klapper til med et lite rykk. Så er det ilandstigning. Stemningen er nå en helt annen enn da de gikk ombord. Gjenforente venner utveksler hilsener, og sikkert en vits eller to - “Hva? Klarte du ikke å havne i kloa på dem denne gangen heller?” - “Vriene drittsekker som deg fakkes ei, som henges skal!” Nykomlingene, flyktningene, presenteres og ønskes velkommen. Altså, de ønskes velkommen, ja, en sannelig interessant, gledelig, og 35 altfor sjelden opplevelse for en flyktning. Han treffer helt sikkert også, og ikke minst, lt. Howarth fra den britiske marinen; basens kommandant, som står i spissen for mottagelseskomiteen. “Welcome to the Shetlands, young man,” hører han kanskje, på et språk han ikke forstår - ennå. Hvem vet? Vi vet allikevel én ting: Ingen sender ham tilbake! Flukten får en lykkelig utgang for den unge mannen. Han beholder sitt liv, og sin frihet, og sin fremtid. Nå, tilbake til de afghanske krigsflyktningene. Følg med: “... de ber menneskene her
Page 1 and 2: VINTERSPESIAL Bladet for kåthet og
Page 3 and 4: På Flukt fra Satan Rockemusiker og
Page 5 and 6: #182 Heng monopolistene i teknokrat
Page 7 and 8: opplevelse som reiser dype eksisten
Page 9 and 10: Åpen kanal = Frikanalen Frikanalen
Page 11 and 12: godt øye til muslimske ekstremiste
Page 13 and 14: kens lære? Siden akkurat det ikke
Page 15 and 16: #182 Røykskyen danner sirkler lik
Page 17 and 18: et par ski? Kanskje ikke så rart a
Page 19 and 20: livsstilsmessige hang nøye sammen.
Page 21 and 22: Ting hersket på jorden, og De hadd
Page 23 and 24: GA: Hvorfor står piratbevegelsen s
Page 25 and 26: Målstyringsmetoden (Management by
Page 27 and 28: #182 Nyreligiøsitetens triumf! Gat
Page 29 and 30: Vi i NORMAL beklager at det ikke ha
Page 31 and 32: typer som kan ta opptil 14 dager. N
Page 33: #182 ET TILFELDIG MØTE I BYEN - om
Page 37 and 38: Følg med nå Jens. Nå kommer det
Page 39 and 40: kreftenes handlinger med følgende
Page 41 and 42: I løpet av de siste par åra har G
Page 43 and 44: #182 Hverdagsrasisme og politisk ko
Page 45 and 46: #182 Øko-krisa Vekstgrenser og pol
Page 47 and 48: grense for vekst i materiell produk
Page 49 and 50: Astarte… Fortsettelse fra side 14
Page 51 and 52: som er forenlige og uforenlige med
Page 53 and 54: Etter fjorårets jubelsesong (se re
Page 55 and 56: GA 170 (1/03) Märthas verste event

Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?