24.09.2013 Views

Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa

Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa

Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

12<br />

Med en gang jeg leste at prinsesse<br />

Märtha skulle starte en engleskole,<br />

begynte jeg å le, ikke fordi jeg syntes<br />

hun var gæren som befattet seg med<br />

engler, men fordi jeg så for meg hvor<br />

kjærkomment morsomt dette ville være<br />

for reporterstanden. Det ble det også, så<br />

morsomt faktisk at prinsessen følte seg<br />

mobbet og forfulgt.<br />

Vel, kanskje det er litt slitsomt å oppleve<br />

usakligheter av typen: “Prinsesse<br />

Märtha på erten har englestøv på hjernen,”<br />

når man prøver å gjøre noe seriøst,<br />

og vi regner med at denne <strong>Astarte</strong><br />

Education engleskole er et seriøst prosjekt.<br />

Så ble hun også beskyldt for å<br />

være i strid med kirkens lære, stakkars<br />

dame.<br />

Jeg fulgte ikke særlig med i debatten<br />

til å begynne med. Den hadde en viss<br />

underholdningsverdi, men ingen særlig<br />

annen verdi eller innhold som jeg<br />

kunne se. Det virkelig underholdende<br />

ved det hele var det at så mange ble så<br />

inn i hampen hysteriske at man nesten<br />

kunne tro de hadde Guds Ånd over seg.<br />

Så hun hadde englestøv på hjernen.<br />

Hva så? Og hvem var det som egentlig<br />

hengte seg opp i hva slags forhold disse<br />

englene hadde til statskirkens lære?<br />

Ikke jeg ihvertfall. Så kom jeg plutselig<br />

over en av de geistliges bidrag til denne<br />

idiotdebatten.<br />

I likhet med de øvrige skriftlærde<br />

mente han at Märthas skoleprosjekt nok<br />

ikke var i strid med kirkens lære, men<br />

la til at hennes valg av navnet “<strong>Astarte</strong>”<br />

var uheldig “når vi husker hva <strong>Astarte</strong>religionen<br />

var.”<br />

Englestøv på hjernen<br />

Dette pirret min nysgjerrighet litt.<br />

Hvem i helvete var så denne <strong>Astarte</strong><br />

egentlig? Og hva i huleste var <strong>Astarte</strong>religionen?<br />

Jeg ventet meg et pår korte,<br />

enkle svar, men her tok jeg feil. Svarene<br />

var hverken korte eller enkle. Dessuten<br />

var de forbløffende - åpenbaringer som<br />

setter Johannes i skyggen. Jeg oppdaget<br />

at jeg, ved å søke etter svar på disse to<br />

spørsmålene, hadde begitt meg ut på<br />

en oppdagelsesreise uten like gjennom<br />

en labyrintverden av myter, myter om<br />

myter, løgner, sannheter, vrangforestillinger<br />

og virkeligheten.<br />

En av de mange snodige ting jeg<br />

oppdaget i løpet av denne eventyrreisen,<br />

var at jeg personlig allerede har<br />

jevnlig kontakt med engler!<br />

“Å sukk, nå har stakkars Ray fått<br />

englestøv på hjernen, han også!” sier<br />

dere kanskje med en medlidende latter.<br />

Vel, det er ikke helt slik. Når jeg har<br />

kontakt med engler, dreier det seg så<br />

absolutt ikke om englestøv - som forresten<br />

er navnet på en designer-drug vi<br />

godt kan klare oss foruten. Det dreier<br />

seg om noe helt annet. Det dreier seg<br />

faktisk om at jeg får Guds Ånd over<br />

meg!<br />

Det overrasker dere kanskje? Det<br />

forundrer meg ikke. Jeg var også overrasket<br />

da jeg oppdaget at det var det<br />

det dreide seg om. Som sagt, det var en<br />

snodig oppdagelsesreise.<br />

Fruktbarhetsgudinnen<br />

Nå tilbake til saken. Hvem var <strong>Astarte</strong>?<br />

Stiller man det spørsmålet, så blir<br />

"Hvem i helvete var så denne <strong>Astarte</strong> egentlig?<br />

Og hva i huleste var <strong>Astarte</strong>-religionen?<br />

Jeg ventet meg et pår korte,<br />

enkle svar, men her tok jeg feil.."<br />

man konfrontert med et herlig virvar<br />

av motstridende svar. Det er ikke måte<br />

på hvem hun var. For å komme frem<br />

til noe fornuftig, må man sjalte ut de<br />

mer rabiate nyreligiøse newagere som<br />

legger frem dokumenter preget av kildeanvisninger<br />

av typen: “Som vi alle<br />

vet,” og bevisførsel av typen: “Dermed<br />

er det selvinnlysende at..,” og konsentrere<br />

seg om mer seriøse dokumenter<br />

forfattet av seriøse forskere, som<br />

f. eks. “Ein Beitrag zur semitischen<br />

Religionsgeschichte” von Paul Torge.<br />

Når vi omsider klarer å få litt hvete<br />

ut av klinthaugen, begynner det å avtegne<br />

seg noe som ligner på et klart bilde.<br />

Vi oppdager at seriøse forskere er mer<br />

eller mindre enige om tre navn, <strong>Astarte</strong>,<br />

Ashtoreth og Ashera, men ikke om<br />

forholdet mellom dem. For eksempel,<br />

<strong>Astarte</strong> og Ashera, Guds gemalinne/<br />

kvinnelige halvdel, var to forskjellige<br />

personer som omsider smeltet sammen<br />

til Ashtoreth, eller Ashera har aldri<br />

eksistert som egen person, og Ashera er<br />

bare et annet navn for <strong>Astarte</strong>, etc.<br />

Dronning <strong>Astarte</strong> begynte sin karriere<br />

i denne verden som Fønikias<br />

dronning. Senere, etter sin bortgang<br />

fra denne verden, ble hun forfremmet<br />

til himmelens dronning, Gudinnen.<br />

Deretter vandret Gudinnen blant folk<br />

rundt omkring i verden under mange<br />

forskjellige navn, Ishtar, Afrodite,<br />

Venus, etc. For de norrøne het hun<br />

Osta. Sakserne kalte henne for Eostre,<br />

3-4/07<br />

<strong>Astarte</strong> og englene<br />

Om kirkens lære<br />

og Jesu Kristi lære<br />

– og om hva vi skal feire til jul<br />

og siden hun var fruktbarhetsgudinne,<br />

kaller de påske for Easter etter henne.<br />

(Legekunsten kaller østrogen for østrogen<br />

av samme grunn forresten.)<br />

Vi feirer <strong>Astarte</strong> - liv, fruktbarhet og<br />

glede - hver påske med diverse frukbarhetssymboler,<br />

egg, harer, kaniner og<br />

kyllinger (symboler som ble innlemmet<br />

i denne årlige <strong>Astarte</strong>-feiringen<br />

av babylonerne, og som har holdt seg<br />

siden) som vi har gjort i uminnelige<br />

tider siden lenge før noen kirke dukket<br />

opp og døpte vårens frukbarhetsfeiring<br />

om til “pasch” samtidig som den<br />

<strong>Astarte</strong> var seksualitetens gudinne...<br />

...og cannabisens gudinne<br />

presterte å orientere oss om påskens<br />

“sanne” betydning.<br />

For skyterne var Gudinnen mye viktigere<br />

enn noen av deres guder. Hun<br />

ble dyrket av Salomo. Hun ble kanskje<br />

også dyrket av jødene generelt. Siden<br />

Ashera var “jødenes gudinne”, i den<br />

grad Ashera bare var et annet navn<br />

for <strong>Astarte</strong>, var <strong>Astarte</strong> også jødenes<br />

Gudinne. Der har vi <strong>Astarte</strong> og <strong>Astarte</strong>religionen<br />

i et meget komprimert nøtteskall.<br />

Visdommens urt –<br />

the ultimate sex drug<br />

Hva mer om Gudinnen og Hennes religion?<br />

Vel, <strong>Astarte</strong> var seksualitetens gudinne<br />

og cannabisens gudinne. Observante<br />

<strong>Astarte</strong>-tilbedere måtte finne seg i at<br />

deres religionsutøvelse besto ikke minst<br />

i inntak av rimelig store kvanta cannabis<br />

i kombinasjon med rimelig hektisk<br />

seksuell aktivitet. Chris Bennett sier<br />

i “Marijuana: the ultimate sex drug”:<br />

“<strong>Astarte</strong> ble dyrket som en datter og<br />

homolog av Ashera, og som med hennes<br />

mor ble dyrkelsen av <strong>Astarte</strong> ofte<br />

forbundet med både rituell sex og bruk<br />

av cannabis.”<br />

Den berømte og meget ærede<br />

pothead og <strong>Astarte</strong>-dyrker kong Salomo<br />

forteller oss om seksualiteten, erotikken<br />

og cannabisbruken forbundet med<br />

<strong>Astarte</strong> med sine unikt poetiske og fengende<br />

ord - vurdert av mange til å være<br />

de absolutt skjønneste i hele Bibelen.<br />

Høysangen kap.5:<br />

4 Min elskede stakk hånden inn gjennom<br />

luken,<br />

da bruste mitt indre imot ham.<br />

5 Jeg stod opp, ville åpne for min<br />

venn,<br />

da dryppet det myrra av mine<br />

hender,<br />

myrra fra fingrene mine<br />

rant ned på dørhåndtaket.<br />

6 Jeg lukket opp for min elskede....<br />

Dette dreide seg så absolutt om <strong>Astarte</strong>dyrkelse.<br />

I “The Temple and the Lodge”<br />

forteller Baigent og Leigh at Høysangen<br />

er til <strong>Astarte</strong>, og er en påkallelse av<br />

Gudinnen.<br />

At Salomo dyrket <strong>Astarte</strong> er upåklagelig<br />

dokumentert:<br />

1. Kongebok kap. 3:<br />

3 Salomo elsket Herren og fulgte sin<br />

far Davids forskrifter. Men han slaktet<br />

og brente offerdyr på haugene (dvs. på<br />

<strong>Astarte</strong>s altre).<br />

1. Kongebok kap. 11:<br />

4 Det var da Salomo ble gammel at<br />

konene hans fikk vendt hans hjerte<br />

til andre guder. Hans hjerte var ikke<br />

lenger helt med Herren hans Gud, som<br />

hans far Davids hjerte hadde vært. 5<br />

Salomo holdt seg til <strong>Astarte</strong>, sidonernes<br />

gudinne...<br />

At Salomo også var pothead, og det i<br />

forbindelse med <strong>Astarte</strong>, er like upåklagelig<br />

dokumentert.<br />

Om våren i påsketiden, eller kanskje<br />

det ville være mer passende i<br />

denne sammenheng å bruke det saksiske<br />

Easter eller kalle feiringen for<br />

Ostablot, var det spesielt viktig å gå<br />

til sin religiøse observanse med særlig<br />

iver, da man mente at menneskenes kåthet<br />

ville vekke den samme driften hos<br />

moder jord og alle dyrene, slik at de<br />

ville bli fruktbare og det ville gi avling.<br />

Akkurat den ingrediensen i Easter har<br />

falt bort, så vi må nok bare nøye oss<br />

med symbolene våre og våte drømmer.<br />

Hva slags forhold har dette til kir-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!