Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
Street Art UFO-religioner Coffee Shop i Oslo? Astarte ... - Gateavisa
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12<br />
Med en gang jeg leste at prinsesse<br />
Märtha skulle starte en engleskole,<br />
begynte jeg å le, ikke fordi jeg syntes<br />
hun var gæren som befattet seg med<br />
engler, men fordi jeg så for meg hvor<br />
kjærkomment morsomt dette ville være<br />
for reporterstanden. Det ble det også, så<br />
morsomt faktisk at prinsessen følte seg<br />
mobbet og forfulgt.<br />
Vel, kanskje det er litt slitsomt å oppleve<br />
usakligheter av typen: “Prinsesse<br />
Märtha på erten har englestøv på hjernen,”<br />
når man prøver å gjøre noe seriøst,<br />
og vi regner med at denne <strong>Astarte</strong><br />
Education engleskole er et seriøst prosjekt.<br />
Så ble hun også beskyldt for å<br />
være i strid med kirkens lære, stakkars<br />
dame.<br />
Jeg fulgte ikke særlig med i debatten<br />
til å begynne med. Den hadde en viss<br />
underholdningsverdi, men ingen særlig<br />
annen verdi eller innhold som jeg<br />
kunne se. Det virkelig underholdende<br />
ved det hele var det at så mange ble så<br />
inn i hampen hysteriske at man nesten<br />
kunne tro de hadde Guds Ånd over seg.<br />
Så hun hadde englestøv på hjernen.<br />
Hva så? Og hvem var det som egentlig<br />
hengte seg opp i hva slags forhold disse<br />
englene hadde til statskirkens lære?<br />
Ikke jeg ihvertfall. Så kom jeg plutselig<br />
over en av de geistliges bidrag til denne<br />
idiotdebatten.<br />
I likhet med de øvrige skriftlærde<br />
mente han at Märthas skoleprosjekt nok<br />
ikke var i strid med kirkens lære, men<br />
la til at hennes valg av navnet “<strong>Astarte</strong>”<br />
var uheldig “når vi husker hva <strong>Astarte</strong>religionen<br />
var.”<br />
Englestøv på hjernen<br />
Dette pirret min nysgjerrighet litt.<br />
Hvem i helvete var så denne <strong>Astarte</strong><br />
egentlig? Og hva i huleste var <strong>Astarte</strong>religionen?<br />
Jeg ventet meg et pår korte,<br />
enkle svar, men her tok jeg feil. Svarene<br />
var hverken korte eller enkle. Dessuten<br />
var de forbløffende - åpenbaringer som<br />
setter Johannes i skyggen. Jeg oppdaget<br />
at jeg, ved å søke etter svar på disse to<br />
spørsmålene, hadde begitt meg ut på<br />
en oppdagelsesreise uten like gjennom<br />
en labyrintverden av myter, myter om<br />
myter, løgner, sannheter, vrangforestillinger<br />
og virkeligheten.<br />
En av de mange snodige ting jeg<br />
oppdaget i løpet av denne eventyrreisen,<br />
var at jeg personlig allerede har<br />
jevnlig kontakt med engler!<br />
“Å sukk, nå har stakkars Ray fått<br />
englestøv på hjernen, han også!” sier<br />
dere kanskje med en medlidende latter.<br />
Vel, det er ikke helt slik. Når jeg har<br />
kontakt med engler, dreier det seg så<br />
absolutt ikke om englestøv - som forresten<br />
er navnet på en designer-drug vi<br />
godt kan klare oss foruten. Det dreier<br />
seg om noe helt annet. Det dreier seg<br />
faktisk om at jeg får Guds Ånd over<br />
meg!<br />
Det overrasker dere kanskje? Det<br />
forundrer meg ikke. Jeg var også overrasket<br />
da jeg oppdaget at det var det<br />
det dreide seg om. Som sagt, det var en<br />
snodig oppdagelsesreise.<br />
Fruktbarhetsgudinnen<br />
Nå tilbake til saken. Hvem var <strong>Astarte</strong>?<br />
Stiller man det spørsmålet, så blir<br />
"Hvem i helvete var så denne <strong>Astarte</strong> egentlig?<br />
Og hva i huleste var <strong>Astarte</strong>-religionen?<br />
Jeg ventet meg et pår korte,<br />
enkle svar, men her tok jeg feil.."<br />
man konfrontert med et herlig virvar<br />
av motstridende svar. Det er ikke måte<br />
på hvem hun var. For å komme frem<br />
til noe fornuftig, må man sjalte ut de<br />
mer rabiate nyreligiøse newagere som<br />
legger frem dokumenter preget av kildeanvisninger<br />
av typen: “Som vi alle<br />
vet,” og bevisførsel av typen: “Dermed<br />
er det selvinnlysende at..,” og konsentrere<br />
seg om mer seriøse dokumenter<br />
forfattet av seriøse forskere, som<br />
f. eks. “Ein Beitrag zur semitischen<br />
Religionsgeschichte” von Paul Torge.<br />
Når vi omsider klarer å få litt hvete<br />
ut av klinthaugen, begynner det å avtegne<br />
seg noe som ligner på et klart bilde.<br />
Vi oppdager at seriøse forskere er mer<br />
eller mindre enige om tre navn, <strong>Astarte</strong>,<br />
Ashtoreth og Ashera, men ikke om<br />
forholdet mellom dem. For eksempel,<br />
<strong>Astarte</strong> og Ashera, Guds gemalinne/<br />
kvinnelige halvdel, var to forskjellige<br />
personer som omsider smeltet sammen<br />
til Ashtoreth, eller Ashera har aldri<br />
eksistert som egen person, og Ashera er<br />
bare et annet navn for <strong>Astarte</strong>, etc.<br />
Dronning <strong>Astarte</strong> begynte sin karriere<br />
i denne verden som Fønikias<br />
dronning. Senere, etter sin bortgang<br />
fra denne verden, ble hun forfremmet<br />
til himmelens dronning, Gudinnen.<br />
Deretter vandret Gudinnen blant folk<br />
rundt omkring i verden under mange<br />
forskjellige navn, Ishtar, Afrodite,<br />
Venus, etc. For de norrøne het hun<br />
Osta. Sakserne kalte henne for Eostre,<br />
3-4/07<br />
<strong>Astarte</strong> og englene<br />
Om kirkens lære<br />
og Jesu Kristi lære<br />
– og om hva vi skal feire til jul<br />
og siden hun var fruktbarhetsgudinne,<br />
kaller de påske for Easter etter henne.<br />
(Legekunsten kaller østrogen for østrogen<br />
av samme grunn forresten.)<br />
Vi feirer <strong>Astarte</strong> - liv, fruktbarhet og<br />
glede - hver påske med diverse frukbarhetssymboler,<br />
egg, harer, kaniner og<br />
kyllinger (symboler som ble innlemmet<br />
i denne årlige <strong>Astarte</strong>-feiringen<br />
av babylonerne, og som har holdt seg<br />
siden) som vi har gjort i uminnelige<br />
tider siden lenge før noen kirke dukket<br />
opp og døpte vårens frukbarhetsfeiring<br />
om til “pasch” samtidig som den<br />
<strong>Astarte</strong> var seksualitetens gudinne...<br />
...og cannabisens gudinne<br />
presterte å orientere oss om påskens<br />
“sanne” betydning.<br />
For skyterne var Gudinnen mye viktigere<br />
enn noen av deres guder. Hun<br />
ble dyrket av Salomo. Hun ble kanskje<br />
også dyrket av jødene generelt. Siden<br />
Ashera var “jødenes gudinne”, i den<br />
grad Ashera bare var et annet navn<br />
for <strong>Astarte</strong>, var <strong>Astarte</strong> også jødenes<br />
Gudinne. Der har vi <strong>Astarte</strong> og <strong>Astarte</strong>religionen<br />
i et meget komprimert nøtteskall.<br />
Visdommens urt –<br />
the ultimate sex drug<br />
Hva mer om Gudinnen og Hennes religion?<br />
Vel, <strong>Astarte</strong> var seksualitetens gudinne<br />
og cannabisens gudinne. Observante<br />
<strong>Astarte</strong>-tilbedere måtte finne seg i at<br />
deres religionsutøvelse besto ikke minst<br />
i inntak av rimelig store kvanta cannabis<br />
i kombinasjon med rimelig hektisk<br />
seksuell aktivitet. Chris Bennett sier<br />
i “Marijuana: the ultimate sex drug”:<br />
“<strong>Astarte</strong> ble dyrket som en datter og<br />
homolog av Ashera, og som med hennes<br />
mor ble dyrkelsen av <strong>Astarte</strong> ofte<br />
forbundet med både rituell sex og bruk<br />
av cannabis.”<br />
Den berømte og meget ærede<br />
pothead og <strong>Astarte</strong>-dyrker kong Salomo<br />
forteller oss om seksualiteten, erotikken<br />
og cannabisbruken forbundet med<br />
<strong>Astarte</strong> med sine unikt poetiske og fengende<br />
ord - vurdert av mange til å være<br />
de absolutt skjønneste i hele Bibelen.<br />
Høysangen kap.5:<br />
4 Min elskede stakk hånden inn gjennom<br />
luken,<br />
da bruste mitt indre imot ham.<br />
5 Jeg stod opp, ville åpne for min<br />
venn,<br />
da dryppet det myrra av mine<br />
hender,<br />
myrra fra fingrene mine<br />
rant ned på dørhåndtaket.<br />
6 Jeg lukket opp for min elskede....<br />
Dette dreide seg så absolutt om <strong>Astarte</strong>dyrkelse.<br />
I “The Temple and the Lodge”<br />
forteller Baigent og Leigh at Høysangen<br />
er til <strong>Astarte</strong>, og er en påkallelse av<br />
Gudinnen.<br />
At Salomo dyrket <strong>Astarte</strong> er upåklagelig<br />
dokumentert:<br />
1. Kongebok kap. 3:<br />
3 Salomo elsket Herren og fulgte sin<br />
far Davids forskrifter. Men han slaktet<br />
og brente offerdyr på haugene (dvs. på<br />
<strong>Astarte</strong>s altre).<br />
1. Kongebok kap. 11:<br />
4 Det var da Salomo ble gammel at<br />
konene hans fikk vendt hans hjerte<br />
til andre guder. Hans hjerte var ikke<br />
lenger helt med Herren hans Gud, som<br />
hans far Davids hjerte hadde vært. 5<br />
Salomo holdt seg til <strong>Astarte</strong>, sidonernes<br />
gudinne...<br />
At Salomo også var pothead, og det i<br />
forbindelse med <strong>Astarte</strong>, er like upåklagelig<br />
dokumentert.<br />
Om våren i påsketiden, eller kanskje<br />
det ville være mer passende i<br />
denne sammenheng å bruke det saksiske<br />
Easter eller kalle feiringen for<br />
Ostablot, var det spesielt viktig å gå<br />
til sin religiøse observanse med særlig<br />
iver, da man mente at menneskenes kåthet<br />
ville vekke den samme driften hos<br />
moder jord og alle dyrene, slik at de<br />
ville bli fruktbare og det ville gi avling.<br />
Akkurat den ingrediensen i Easter har<br />
falt bort, så vi må nok bare nøye oss<br />
med symbolene våre og våte drømmer.<br />
Hva slags forhold har dette til kir-