Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole
Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole
Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det ble stille. Begge stirret vi utover havet<br />
– langt forbi horisonten.<br />
”Jeg elsker familien min,” svarte han<br />
plutselig.<br />
”Ingen andre?” spurte jeg uten å se<br />
på han.<br />
”Nei.”<br />
”Det er bra, for ellers hadde jeg kalt<br />
deg overfladisk.”<br />
Jeg merket at han studerte ansiktet mitt<br />
for å finne ut om jeg var fornærma. Jeg<br />
bare smilte og strekte ut bena på steinen<br />
vi satt på. Plutselig la han armene rundt<br />
meg og dro meg nærmere inntil seg, slik at<br />
jeg ble sittende med hodet lent inn mot<br />
halskroken hans.<br />
”Jeg elsker deg ikke – ennå – men jeg<br />
er veldig, veldig glad i deg,” sa han mens<br />
han lekte litt sjenert med fingrene mine.<br />
”Jeg er veldig, veldig glad i deg også,”<br />
hvisket jeg og smilte for meg selv.<br />
Han holdt meg alltid i hånda når vi gikk<br />
sammen, uansett hvor vi var. Det føltes<br />
godt – spesielt når det ikke alltid var jeg<br />
som måtte ta initiativ. Han var herlig, den<br />
aller beste fisken i havet, bare for å være<br />
litt klisjé igjen. Etter lang tid nede i gjørma,<br />
kom han og dro meg opp og lot meg<br />
se verden på nytt, lot meg våkne. Han hadde<br />
gitt meg så mye.<br />
”Hva tenker du på?” spurte han og<br />
strøk meg på kinnet med den frie handa.<br />
”Livet,” svarte jeg ertende og gliste<br />
til han.<br />
”Litt mer presist?” sa han og løftet et<br />
øyebryn, men klarte ikke å la være å smile<br />
han heller. Diskusjonen om hvorvidt livet<br />
var et godt svar å gi på noen ting, hadde vi<br />
hatt før. Ingen av oss likte det. Det var<br />
feigt og lett å bruke for å snike seg unna,<br />
men det funket faktisk veldig bra til nettopp<br />
det.<br />
Overraskende nok var det han som<br />
byttet samtaleemne og ikke jeg. ”Har du<br />
hørt om Bright Eyes?” spurte han.<br />
”Snakker vi musikk nå?”<br />
”Nettopp!”<br />
”Beklager, kjære, det har jeg ikke,”<br />
svarte jeg og overdramatiserte unnskyldningen.<br />
”Da er det på tide at du får det!”<br />
Han smilte stort med et forventningsfullt<br />
glimt i øyet da han dro opp mp3-en han<br />
hadde i lomma og plasserte hodetelefonene<br />
han alltid hadde rundt halsen, på hodet<br />
mitt. Han var evig forelsket i musikk. Musikk<br />
var en andre kjæreste for oss begge.<br />
”Denne er et enkelt mesterverk,” sa<br />
han og så meg inn i øynene. Munter gitarspilling<br />
fylte ørene mine og jeg kjente<br />
livsgleden spre seg gjennom meg.<br />
This is the first day of my life<br />
Swear I was born right in the doorway<br />
I went out in the rain