Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

More documents

Recommendations

Info

First Day of My Life Av Siril Schanche Pedersen Inspirert av sangen First Day of My Life av Bright Eyes Han lå på gulvet i fotenden av senga og så opp på meg som hang med hodet utfor sengekanten. Øynene hans lyste av blått hav når han smilte. Hver ganga han gjorde det, måtte jeg også smile – det var umulig å la være. ”Hva er det du ler av?” sa han og prikket meg på nesa. ”Ingenting,” sa jeg og smilte enda mer. ”Jeg er bare den heldigste jenta i verden.” Han sa ingenting, men kinnene hans ble litt rødere og smilet bredere. Det var det fine. Vi trengte ikke alltid å si noe. Plutselig støtte han albuene i gulvet og røyste jeg litt opp. Nesene våre møtte, så kysset han meg. Et ekte Spidermankyss – skikkelig klisjé, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det var sikkert bedre enn Mary Jane og Spiderman sitt kyss uansett, og vi hadde det mye bedre sammen enn dem. Jeg slapp i alle fall å sitte hjemme og vente på at han skulle komme hjem fra skurkejakta. Men på en måte var han litt Spiderman likevel, han hadde reddet meg, men bare en gang. Det var nok, han trengte ikke redde meg igjen. Bare at han var her med meg, var nok. Denne gutten var bare min og jeg var bare hans. Han strøk fingrene sine forsiktig fra kinnet mitt og nedover halsen, før han sa: ”Skal vi gå ut? Det regner ikke mer.” Jeg måtte snu meg og se ut av vinduet. Han hadde rett. Sola skinte klart over hustakene og tvang alle de mørke skyene unna. Det var enda fuktig i lufta da vi kom ut – friskt. Sola varmet ikke så mye i og med at det var vår, men det var herlig å se den igjen etter den lange tiden med regn. Verden ble så forandret når sola skinte, alt ble vakkert. Det glinset av dugg på de nysprungne bladene på trærne, småfugler gjemte seg i busker overalt og flørtet høylytt med hverandre – til og med de våte strømledningene glitret i sola og passet perfekt inn i vårbildet. ”Lurer på hva det står om vår i ordboka,” sa jeg til han og pustet inn den friske lufta gjennom nesa. Han la armen om skulderen min før han svarte. ”Aner ikke, men det burde stå noe sånt som: Vår, synonymt med en ny start.” Jeg så opp på han og smilte, han smilte tilbake. Han klemte skulderen min litt ekstra og kysset meg på pannen. ”Har du noen gang elsket noen?” Han pustet inn og så betenkt utover havet. Jeg lot han ta den tiden han trengte på å svare. ”Å elske er det veldig sterkt ord,” sukket han etter en stund. ”Ja.”
Det ble stille. Begge stirret vi utover havet – langt forbi horisonten. ”Jeg elsker familien min,” svarte han plutselig. ”Ingen andre?” spurte jeg uten å se på han. ”Nei.” ”Det er bra, for ellers hadde jeg kalt deg overfladisk.” Jeg merket at han studerte ansiktet mitt for å finne ut om jeg var fornærma. Jeg bare smilte og strekte ut bena på steinen vi satt på. Plutselig la han armene rundt meg og dro meg nærmere inntil seg, slik at jeg ble sittende med hodet lent inn mot halskroken hans. ”Jeg elsker deg ikke – ennå – men jeg er veldig, veldig glad i deg,” sa han mens han lekte litt sjenert med fingrene mine. ”Jeg er veldig, veldig glad i deg også,” hvisket jeg og smilte for meg selv. Han holdt meg alltid i hånda når vi gikk sammen, uansett hvor vi var. Det føltes godt – spesielt når det ikke alltid var jeg som måtte ta initiativ. Han var herlig, den aller beste fisken i havet, bare for å være litt klisjé igjen. Etter lang tid nede i gjørma, kom han og dro meg opp og lot meg se verden på nytt, lot meg våkne. Han hadde gitt meg så mye. ”Hva tenker du på?” spurte han og strøk meg på kinnet med den frie handa. ”Livet,” svarte jeg ertende og gliste til han. ”Litt mer presist?” sa han og løftet et øyebryn, men klarte ikke å la være å smile han heller. Diskusjonen om hvorvidt livet var et godt svar å gi på noen ting, hadde vi hatt før. Ingen av oss likte det. Det var feigt og lett å bruke for å snike seg unna, men det funket faktisk veldig bra til nettopp det. Overraskende nok var det han som byttet samtaleemne og ikke jeg. ”Har du hørt om Bright Eyes?” spurte han. ”Snakker vi musikk nå?” ”Nettopp!” ”Beklager, kjære, det har jeg ikke,” svarte jeg og overdramatiserte unnskyldningen. ”Da er det på tide at du får det!” Han smilte stort med et forventningsfullt glimt i øyet da han dro opp mp3-en han hadde i lomma og plasserte hodetelefonene han alltid hadde rundt halsen, på hodet mitt. Han var evig forelsket i musikk. Musikk var en andre kjæreste for oss begge. ”Denne er et enkelt mesterverk,” sa han og så meg inn i øynene. Munter gitarspilling fylte ørene mine og jeg kjente livsgleden spre seg gjennom meg. This is the first day of my life Swear I was born right in the doorway I went out in the rain
Page 1 and 2: nderBordetUnderBordetUnderBorde Und
Page 3: DE EVIGE GANGERS MELODI Skrevet av:
Page 7 and 8: UNDER REISEN ! Stefan Høgbakk og M
Page 9 and 10: Vence Etter det gikk de fleste opp
Page 11 and 12: SVINEINFLUENSA Er en ny og smittsom
Page 13 and 14: VÆRET Klimasystemet består av de
Page 15 and 16: ”Pedo Per” snakker ut Vi har sn
Page 17 and 18: 17Klassen 1STA har skrevet dikt. Vi
Page 19: Tegneserier:
Page 22 and 23: Skaffe mat, rydde trekanten etter r
Page 24 and 25: Hehe, og til dine medelever vil du
Page 26 and 27: Jeg ble litt overrumplet over at Ve
Page 28 and 29: Hvorfor valgte du studiespesialiser
Page 30 and 31: ut av hotellet. Underveis sjekker d
Page 32 and 33: har ikke vi prøve i dag?” også
Page 34: SJOKOLADE Eg syns at det e skikkeli

Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?