har ikke vi prøve i dag?” også friker alle helt ut og begynner å slå opp i 7 ukeplaner samtidig, uten å finne ut noe. Så kommer hans, duracel-kaninen som han også kalles, og da spør alle i munnen på hverandre om vi har prøve i dag, ”neida” svarer Hans, ”den er ikke før i neste uke.” Alle slapper litt av igjen, og toger inn i klasserommet. Der setter reisaværingene seg på venstresiden, og kåfjordingene seg på høyresiden. Så begynner timen. Den starter alltid på samme måte. Klassen tar opp datamaskinene, og begraver seg i Facebook og Nettby. Hans skriver opp planen for timen på tavla, og begynner med noen alvorsord om et eller annet vi må bli bedre på. Det kan være innlevering av noen stiler som skulle vært inne i forrige uke, eller at vi roter i kantina. Ingen følger med. Man kan høre knatringen i tastaturene hver gang Hans trekker pusten. Deretter begynner vi med dagens tema, denne dagen skulle vi gjøre noen oppgaver til en tekst vi skulle ha lest til timen. Det foregår alltid på samme måten. Gjennomsnittlig har to elever i klassen lest leksene, og disse får en jobb med å sende svar til resten av klassen. Klasserekorden er at femten elever hadde levert ordrett samme svar på samme oppgave. Dette blir altså kritikken til neste time. Når endelig alle har levert inn, blir vi sendt opp på mediateket for å jobbe med oppgaver i grupper, mens vi ser på filmer på youtube. Birgitspråk Vi har mange eksempler på pussige språkkombinasjoner. Vi har trønderengelsk, kebabnorsk og amerikansknorsk, men ingen av dem er så merkelig som det nyutviklede språket som er basert på tysk og nordlending, kalt Birgitspråket. Siden hun opprinnelig er fra Tyskland, så bruker hun de tyske vokalene. Det vil si at når hun skal si u og o, så sier hun heller o og å. Dette fører til ord som ontergang og fåkal i stedet for undergang og vokal. Dette er ikke de eneste gullkornene. Hun er ikke i nærheten av å utvikle rulle-r`en og legger alltid trykk på skarre-r`en sin i stedet. Dette fører til ord som RRaase. På den måten bruker hun like lang tid på å si et enkelt ord enn det mange andre bruker på en hel setning. Hvis bokstaven e er i en diftong, så blir det helt umulig å uttale den ordentlig. Da ender hun opp med vailede eller baise, i stedet for veilede og beise. Dette språket kommer ofte ikke helt overens med engelsk siden det kan være vanskelig å skille mellom s lydene og th lydene. Ordene ender da ofte opp som sunderthorm eller thous. Hun sier ikke alltid vanlig s, det blir ofte en sh, som når en person har tatt seg et par tre øl for mange. Dette mytiske språket ble dannet da Birgit Sveen kom til Norge og skulle lære seg norsk. Ivrig i sitt arbeid og med en tysk stå på vilje så ble det et eget språk kun for henne. Dette er et språk som ofte blir undervurdert og ikke tatt seriøst, men ettersom vi vil merke en økning fra tyske fisketurister som har tenkt å slå seg til ro, kommer også Birgitspråket til å ta seg opp. Derfor er det best først som sist at vi får en god forklaring på forskjellene mellom norsk og birgitspråket. Jeg håper dette har fungert bra som en liten oppsummering for alle uvitende.
Som siste ord så må jeg også legge til at den norske ordstillingen kan være litt vanskelig å takle for tyskere. Jeg regner vel med at alle husker den gangen jeg var borte fra <strong>skole</strong>n, og Birgit visstnok sa ”Va eR det som mangleR TåRshtain”. *stor R midt i betyr skarre-r - Torstein Boberg