Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

har ikke vi prøve i dag?” også friker alle helt
ut og begynner å slå opp i 7 ukeplaner samtidig,
uten å finne ut noe. Så kommer hans, duracel-kaninen
som han også kalles, og da spør
alle i munnen på hverandre om vi har prøve i
dag, ”neida” svarer Hans, ”den er ikke før i
neste uke.” Alle slapper litt av igjen, og toger
inn i klasserommet. Der setter reisaværingene
seg på venstresiden, og kåfjordingene seg
på høyresiden.
Så begynner timen. Den starter alltid på samme
måte. Klassen tar opp datamaskinene, og
begraver seg i Facebook og Nettby. Hans skriver
opp planen for timen på tavla, og begynner
med noen alvorsord om et eller annet vi
må bli bedre på. Det kan være innlevering av
noen stiler som skulle vært inne i forrige uke,
eller at vi roter i kantina. Ingen følger med.
Man kan høre knatringen i tastaturene hver
gang Hans trekker pusten.
Deretter begynner vi med dagens tema, denne
dagen skulle vi gjøre noen oppgaver til en
tekst vi skulle ha lest til timen. Det foregår
alltid på samme måten. Gjennomsnittlig har to
elever i klassen lest leksene, og disse får en
jobb med å sende svar til resten av klassen.
Klasserekorden er at femten elever hadde levert
ordrett samme svar på samme oppgave.
Dette blir altså kritikken til neste time.
Når endelig alle har levert inn, blir vi sendt
opp på mediateket for å jobbe med oppgaver i
grupper, mens vi ser på filmer på youtube.
Birgitspråk
Vi har mange eksempler på pussige språkkombinasjoner.
Vi har trønderengelsk, kebabnorsk
og amerikansknorsk, men ingen av dem
er så merkelig som det nyutviklede språket
som er basert på tysk og nordlending, kalt
Birgitspråket.
Siden hun opprinnelig er fra Tyskland, så bruker
hun de tyske vokalene. Det vil si at når
hun skal si u og o, så sier hun heller o og å.
Dette fører til ord som ontergang og fåkal i
stedet for undergang og vokal. Dette er ikke
de eneste gullkornene. Hun er ikke i nærheten
av å utvikle rulle-r`en og legger alltid trykk på
skarre-r`en sin i stedet. Dette fører til ord som
RRaase. På den måten bruker hun like lang tid
på å si et enkelt ord enn det mange andre bruker
på en hel setning. Hvis bokstaven e er i en
diftong, så blir det helt umulig å uttale den
ordentlig. Da ender hun opp med vailede eller
baise, i stedet for veilede og beise. Dette språket
kommer ofte ikke helt overens med engelsk
siden det kan være vanskelig å skille mellom
s lydene og th lydene. Ordene ender da
ofte opp som sunderthorm eller thous. Hun
sier ikke alltid vanlig s, det blir ofte en sh, som
når en person har tatt seg et par tre øl for
mange.
Dette mytiske språket ble dannet da Birgit
Sveen kom til Norge og skulle lære seg norsk.
Ivrig i sitt arbeid og med en tysk stå på vilje så
ble det et eget språk kun for henne. Dette er et
språk som ofte blir undervurdert og ikke tatt
seriøst, men ettersom vi vil merke en økning
fra tyske fisketurister som har tenkt å slå seg
til ro, kommer også Birgitspråket til å ta seg
opp. Derfor er det best først som sist at vi får
en god forklaring på forskjellene mellom
norsk og birgitspråket. Jeg håper dette har
fungert bra som en liten oppsummering for
alle uvitende.