Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

More documents

Recommendations

Info

Skolekantina Maren Adriansen, Vilde Gausdal og Christine Olsen Vi tok oss turen innom skolekantina for å intervjue vår kjære kantinemann, Ture Nilsen, om kantinemat og kantine livet generelt. Vi settet oss godt til rette ved et av de runde bordene, og begynte å intervjue. Vi fant ut at Ture har jobbet på skolen vår siden 1. November 1997, og grunnen til at han har klart å holde ut så lenge kommer av det gode miljøet og alle de trivelige menneskene han omgås med hver dag. Vi kan egentlig kalle Ture for en ekte kantinemann. Han er trivelig, pratsom og henger aldri med ”sur – leppa”, så lenge vi rydder etter oss. MEN hvis vi roter blir han veldig sint og forbannet! Rot er noe man kan se hele tiden i kantina, dette kommer ikke av en sløv betjening, tvert imot! Dette kommer av at ungdommene ved denne skolen rett og slett ikke orker å rydde etter seg. Snakk om sløvskap! Hvis ikke det blir ordnings på dette, kan kantina true med å stenge, og hva gjør vi da? Hadde vi klart oss uten de 350 landgangene vi spiser i uka, eller de røde og grønne is-te’ene som vi drikker mange liter av hver eneste dag. Her på skolen er det ikke mange som har med seg skolemat, så om kantina hadde blitt stengt hadde nok mange kropper sultet... Det er ikke bare elevene som utnytter seg av det tilbudet som kantina gir oss, lærerne kjøper også mat. Vi har et så fantastisk godt utvalg av god mat her, at vi til og med får hjemmelaget varm lunsj noen dager i uka, og vi kan avsløre at dette er Tures favoritt. Av all maten som blir solgt i kantina, blir ca 50 % laget her på skolen og resten kommer fra andre steder. Sunt kosthold er noe som Nordreisa videregående skole setter stort fokus på. De selger ingen brus som inneholder sukker, de selger kun grove landganger og har en egen salat bar stående midt i kantina. Hver uke selger kantina landganger for rundt 8500 kr, og de dagene kantina selger minst er mandager og fredager. Dette skyldes ikke at vi er mindre sulten disse dagene, men utplassering og fredagene slutter vi tidlig. Ture har en viktig oppfordring til alle sammen: RYDD ETTER DEG! Dette vil skape et mye bedre miljø og ikke minst trivsel. For hvem vil vel spise i en skitten kantine?
VÆRET Klimasystemet består av de fysiske delene av jordkloden som bestemmer jordoverflatens klima. Disse er atmosfæren, havet, biosfæren og landjorda. Klimaet varierer naturlig uten forandringer i ytre betingelser. Slike fluktuasjoner er uforutsigbare, men variasjoner kan også skapes ved endringer i ytre betingelser. Disse endringene kan være naturlige eller menneske skapte. Å skille indre fluktuasjoner fra variasjoner som skyldes endringer i ytre betingelser, er en av de store utfordringer i klimaforskningen. Jordas atmosfære er et ”hav” av luft som omhyller kloden. Omkring 80 % av lufta fins i de nederste 12~15 km av atmosfæren, der nesten all utvikling av vær foregår. Nesten all resterende luft finnes i stratosfæren opp til ca.50 km. Atmosfæren inneholder like mye masse som et 10 meter dypt vannlag, og varmekapasiteten til verdenshavene er svært mye større enn atmosfærens. Havet er derfor en vesentlig tregere del av klimasystemet enn atmosfæren. Utbredelsen av havis og snø er meget viktig for jordoverflatens evne til å reflektere sollys (albedo). Saltholdig havvann som fryser kan gi opphav til kalde og saltholdige vannmasser som kan synke raskt til bunns, og derved påvirke havstrømmene og igjen klimaet. Jordas biologi, geologi og kjemi er ved sin påvirkning av atmosfærens og havets sammensetning samt landjordas beskaffenhet, viktige deler av klimasystemet. For tidsutviklinger over tusen år og lengre, og spesielt for istider, er landjordas isbreer av stor betydning. Klimaforskere tar alle disse forholdene i betraktning når mulighetene for menneskelig påvirkning av jordas klima studeres. Værtegn var de tegn og varsler våre forfedre hadde til å forutsi været med før meteorlogi og radiovarsling tok over. ”Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det” heter det seg. Her er noen værtegn i norsk tradisjon: - Været på formiddagen 7. Januar (Eldbjørgdagen) eller 11. Januar (Brettemesste) varslet været for mars, mens været på ettermiddagen samme dag varslet været april. - været 9. Mars (De førti riddere) skulle holde seg i de førti påfølgende dagene. - Været 8. Juni (Medardus) skulle holde seg de fire følgende ukene. Vegard Lindbom 1STA
Page 1 and 2: nderBordetUnderBordetUnderBorde Und
Page 3 and 4: DE EVIGE GANGERS MELODI Skrevet av:
Page 5 and 6: Det ble stille. Begge stirret vi ut
Page 7 and 8: UNDER REISEN ! Stefan Høgbakk og M
Page 9 and 10: Vence Etter det gikk de fleste opp
Page 11: SVINEINFLUENSA Er en ny og smittsom
Page 15 and 16: ”Pedo Per” snakker ut Vi har sn
Page 17 and 18: 17Klassen 1STA har skrevet dikt. Vi
Page 19: Tegneserier:
Page 22 and 23: Skaffe mat, rydde trekanten etter r
Page 24 and 25: Hehe, og til dine medelever vil du
Page 26 and 27: Jeg ble litt overrumplet over at Ve
Page 28 and 29: Hvorfor valgte du studiespesialiser
Page 30 and 31: ut av hotellet. Underveis sjekker d
Page 32 and 33: har ikke vi prøve i dag?” også
Page 34: SJOKOLADE Eg syns at det e skikkeli

Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?