Klasseavis - vg1 - Nordreisa videregående skole

nderBordetUnderBordetUnderBorde
UnderBordetUnderBordetUnderBord
tUnderBordetUnderBordetUnderBor
etUnderBordetUnderBordetUnderBo
detUnderBordetUnderBordetUnderB
rdetUnderBordetUnderBordetUnder
ordetUnderBordetUnderBordetUnde
Under Bordet!
BordetUnderBordetUnderBordetUnd
Klasseavis
rBordetUnderBordetUnderBordetUn
14.05.2009
1STA
erBordetUnderBordetUnderBordetU
derBordetUnderBordetUnderBordet
nderBordetUnderBordetUnderBorde
UnderBordetUnderBordetUnderBord
tUnderBordetUnderBordetUnderBor
etUnderBordetUnderBordetUnderBo
detUnderBordetUnderBordetUnderB

Leder
Nå er dette skoleåret snart over, og vi alle sitter og venter på sommeren. Et herlig år med en
super klasse har snart gått forbi, og forhåpentligvis sitter vi alle igjen med bare gode minner!
Vi i redaksjonen vet hvert fall at vi kommer til å savne denne klassen, når vi til neste år
begynner i forskjellige klasser. Men vi kan tross alt trøste oss med at vi hvert fall kommer til
å ha noen timer sammen, så klassen blir til en viss grad fortsatt å være den samme slappe
gjengen, med sin store forkjærlighet for Bubblespinner og andre Facebook-spill!
Dessverre kommer vi ikke til å ha alle de samme lærerne, og hvem vil vel ikke savne dem!?
Birgits stadige humørsvingninger og vår til vår store frustrasjon; hennes inhabilitet til å si
”south”. Hans stadige påminninger om at dette skulle vi lært for LENGE siden, Odds spydige
kommentarer, Elisabeths altfor mange og vanlige powerpoints presentasjoner, Olavs begeistring
for YouTube, og Terjes slappe gymtimer.
Disse lærerne har vi alle lært oss å bli glade i, og neste år vil ikke bli det samme uten dem vi
mister.
Alle vi gleder oss selvfølgelig til sommeren som står for døren, men først kommer det vi alle
selvfølgelig håper på å få, eksamen!
Vi i redaksjonen vil bare si lykke til!
Kos dere alle sammen i sommer, vi gleder oss til å se dere til høsten igjen!:)
- Redaksjonen

DE EVIGE GANGERS
MELODI
Skrevet av: Ida Salamonsen
Hvis du er elev ved Nordreisa videregående
skole, så er det en ting du spesielt legger
merke til. Og det er de helvetes lange gangene.
Hvem sin idé var det egentlig å bygge
skolen på denne måten? Død over den arkitekten,
sier jeg bare.
”Delvis for å Om planen bak gangene
var å gi elevene litt mot-
trene bort alle
villig trening i hverda-
muffinsene og gen, delvis for å trene
landgangene bort alle muffinsene og
landgangene man får
man får kjøpt i
kjøpt i kantinen, vites
kantinen”
ikke. Eller kanskje det
var for å gi alle sterke
ben som ser ut som
tømmerstokker.
Man kan jo ikke unngå gangene heller, de er
jo alltid der. Og om du ikke vil ende opp
med masser av fravær i løpet av året, så må
du dessverre noen ganger legge ut på den
lange reisen til rom 35, 23 eller skrekk og
gru – lenger enn det! Mange vil nok advare
deg mot farer du kan møte i gangene, slik
som høyt bråk (les; jenter med høye hæler)
og delvis utmattelse.
En klok medelev kom med et godt forslag til
en annen måte å bygge skoler på – nemlig
som ett eneste stort rom! Vel, ikke bare ett
rom da. Hvordan skulle folk gå på do uten å
bli blottet for resten av skolen?
Tanken var å bygge et stort rom med kantinen
som midtpunktet – et samlepunkt om
du vil. Og rundt denne kantinen skulle det
være dører som førte til nye rom, noe som
betyr at man ikke trengte å gå så langt. Kanskje
man til og med kunne plassert rommene
slik at de som gikk for eks. byggfag fikk
alle de rommene de trengte på samme
plass. Tenk hvor fantastisk lett dette ville
blitt for alle sammen! Dette beviser rett og
slett at vi er på randen til et skolegjennombrudd.
Men det er jo også en bakside ved dette. Jeg
har møtt mange elever ved denne skolen
som klager over de lange gangene, men hva
betyr egentlig dette? Er vi blitt så late at vi
ikke gidder å gå fra klasserom til klasserom?
Vil vi bli tjukke og slappe?
Dette er vel bare et bevis på dagens samfunn
som vi lever i. Så er det allikevel en
grunn til at gamle damer alltid sier: ”unge
nå til dags”.

First Day of My Life
Av Siril Schanche Pedersen
Inspirert av sangen First Day of My Life av Bright
Eyes
Han lå på gulvet i fotenden av senga og så
opp på meg som hang med hodet utfor
sengekanten. Øynene hans lyste av blått
hav når han smilte. Hver ganga han gjorde
det, måtte jeg også smile – det var umulig
å la være.
”Hva er det du ler av?” sa han og
prikket meg på nesa.
”Ingenting,” sa jeg og smilte enda
mer. ”Jeg er bare den heldigste jenta i verden.”
Han sa ingenting, men kinnene hans ble
litt rødere og smilet bredere. Det var det
fine. Vi trengte ikke alltid å si noe. Plutselig
støtte han albuene i gulvet og røyste
jeg litt opp. Nesene våre møtte, så kysset
han meg. Et ekte Spidermankyss – skikkelig
klisjé, men jeg kunne ikke brydd meg
mindre. Det var sikkert bedre enn Mary
Jane og Spiderman sitt kyss uansett, og vi
hadde det mye bedre sammen enn dem.
Jeg slapp i alle fall å sitte hjemme og vente
på at han skulle komme hjem fra skurkejakta.
Men på en måte var han litt Spiderman
likevel, han hadde reddet meg, men
bare en gang. Det var nok, han trengte
ikke redde meg igjen. Bare at han var her
med meg, var nok. Denne gutten var bare
min og jeg var bare hans.
Han strøk fingrene sine forsiktig
fra kinnet mitt og nedover halsen, før han
sa: ”Skal vi gå ut? Det regner ikke mer.”
Jeg måtte snu meg og se ut av vinduet.
Han hadde rett. Sola skinte klart over hustakene
og tvang alle de mørke skyene
unna.
Det var enda fuktig i lufta da vi
kom ut – friskt. Sola varmet ikke så mye i
og med at det var vår, men det var herlig å
se den igjen etter den lange tiden med
regn. Verden ble så forandret når sola
skinte, alt ble vakkert. Det glinset av dugg
på de nysprungne bladene på trærne,
småfugler gjemte seg i busker overalt og
flørtet høylytt med hverandre – til og med
de våte strømledningene glitret i sola og
passet perfekt inn i vårbildet.
”Lurer på hva det står om vår i ordboka,”
sa jeg til han og pustet inn den friske
lufta gjennom nesa. Han la armen om
skulderen min før han svarte.
”Aner ikke, men det burde stå noe
sånt som: Vår, synonymt med en ny start.”
Jeg så opp på han og smilte, han smilte tilbake.
Han klemte skulderen min litt ekstra
og kysset meg på pannen.
”Har du noen gang elsket noen?”
Han pustet inn og så betenkt utover havet.
Jeg lot han ta den tiden han trengte på å
svare.
”Å elske er det veldig sterkt ord,”
sukket han etter en stund.
”Ja.”

Det ble stille. Begge stirret vi utover havet
– langt forbi horisonten.
”Jeg elsker familien min,” svarte han
plutselig.
”Ingen andre?” spurte jeg uten å se
på han.
”Nei.”
”Det er bra, for ellers hadde jeg kalt
deg overfladisk.”
Jeg merket at han studerte ansiktet mitt
for å finne ut om jeg var fornærma. Jeg
bare smilte og strekte ut bena på steinen
vi satt på. Plutselig la han armene rundt
meg og dro meg nærmere inntil seg, slik at
jeg ble sittende med hodet lent inn mot
halskroken hans.
”Jeg elsker deg ikke – ennå – men jeg
er veldig, veldig glad i deg,” sa han mens
han lekte litt sjenert med fingrene mine.
”Jeg er veldig, veldig glad i deg også,”
hvisket jeg og smilte for meg selv.
Han holdt meg alltid i hånda når vi gikk
sammen, uansett hvor vi var. Det føltes
godt – spesielt når det ikke alltid var jeg
som måtte ta initiativ. Han var herlig, den
aller beste fisken i havet, bare for å være
litt klisjé igjen. Etter lang tid nede i gjørma,
kom han og dro meg opp og lot meg
se verden på nytt, lot meg våkne. Han hadde
gitt meg så mye.
”Hva tenker du på?” spurte han og
strøk meg på kinnet med den frie handa.
”Livet,” svarte jeg ertende og gliste
til han.
”Litt mer presist?” sa han og løftet et
øyebryn, men klarte ikke å la være å smile
han heller. Diskusjonen om hvorvidt livet
var et godt svar å gi på noen ting, hadde vi
hatt før. Ingen av oss likte det. Det var
feigt og lett å bruke for å snike seg unna,
men det funket faktisk veldig bra til nettopp
det.
Overraskende nok var det han som
byttet samtaleemne og ikke jeg. ”Har du
hørt om Bright Eyes?” spurte han.
”Snakker vi musikk nå?”
”Nettopp!”
”Beklager, kjære, det har jeg ikke,”
svarte jeg og overdramatiserte unnskyldningen.
”Da er det på tide at du får det!”
Han smilte stort med et forventningsfullt
glimt i øyet da han dro opp mp3-en han
hadde i lomma og plasserte hodetelefonene
han alltid hadde rundt halsen, på hodet
mitt. Han var evig forelsket i musikk. Musikk
var en andre kjæreste for oss begge.
”Denne er et enkelt mesterverk,” sa
han og så meg inn i øynene. Munter gitarspilling
fylte ørene mine og jeg kjente
livsgleden spre seg gjennom meg.
This is the first day of my life
Swear I was born right in the doorway
I went out in the rain

Suddenly everything changed
They're spreadin' blankets on the
beach
Yours is the first face that I saw
Think I was blind before I met you
I don't know where I am
I don't know where I've been
But I know where I want to go
So I thought I'd let you know
That these things take forever
I especially am slow
But I realized that I need you
And I wondered if I could come
home
I remember the time you drove all
night
Just to meet me in the morning
And I thought it was strange
You said everything changed
You felt as if you'd just woke up
And you said,
This is the first day of my life,
Glad I didn't die before I met you
But now I don't care I could go
anywhere with you
And I'd probably be happy.
So if you wanna be with me
With these things there's no telling
We'll just have to wait and see
But I'd rather be working for a paycheck
Than waiting to win the lottery
Besides maybe this time it's different
I mean I really think you'll like me...
Jeg klarte ikke å ta øynene mine fra hans
gjennom hele sangen. Klarte ikke å la
være å smile eller le litt i blant heller.
”Den er om oss, jo,” sa jeg og smilte,
litt flau. Han bare nikket og gliste tilbake,
tydelig fornøyd med reaksjonen min. Jeg
la armene rundt halsen hans og klemte
han. Verdens herligeste gutt.
En ny vår. Den første dagen i livet
mitt begynner i dag – og i morgen, og alle
andre dager.

UNDER REISEN !
Stefan Høgbakk og Marit Funderud
fra klassen var på skoletur i
Frankrike fra lørdag 28. mars til
mandag 6. april. Vi var sammen
med 12 andre elever og lærere.
Vi reiste fra Storslett om morgenen med
buss til Tromsø. Derifra tok vi fly til Oslo, der
sov vi en natt på hotell. Søndag måtte vi stå
opp tidlig for å reise videre med fly til Nice.
Der møtte vi de familiene vi skulle bo hos
den neste uka. Etter at vi hadde vært i familien
en stund og spist litt, skulle vi møte de
andre ved en fontene på Place Masséna.
Place Masséna er en stor plass i sentrum av
Nice, den har mange pene fontener og
mange benker. Der fikk vi høre om de andre
sine familier og vi spiste is og drakk kakao i
regnværet.
Mandag var første dag på skolen. Det var litt
vanskelig fordi læreren vår, Jacqueline
snakket bare fransk og noen av oss er ikke
så veldig gode i fransk enda. Etter skolen var
vi på både Matisse museet og Chagall
museet.
Etter det gikk vi litt i sentrum, det var faktisk
litt sol midt på dagen og. Så dro alle hjem til
familiene sine igjen. Vi spiste middag i 7-8
tiden og var hjemme og sammen med
familien resten av kvelden.
Tirsdag var vi på skolen. Etter skolen tok vi
bussen til Grasse, det er byen fra
”Parfymen”, der var vi på et sted der de lagde
parfymer. Det luktet det veldig sterkt og
vi fikk se hvordan de lagde parfymer før i
tiden, og forskjellige parfymer og produkter
de lager nå.
Onsdag kunne vi sove litt lengre, fordi vi
ikke hadde skole før på ettermiddagen. Om
formiddagen var vi på det kjente blomstermarkedet
i Nice, der var det godteri, te, mye
frukt og grønnsaker og selvfølgelig masse
forskjellige blomster, vi gikk også litt rundt i
gamlebyen.

Vi begynte på skolen klokka 2. Skolen var
mer slitsom enn vanlig, fordi vi var sliten
etter å ha gått i byen i så mange timer.
Torsdag hadde vi vanlig skole igjen. Etter
skolen tok vi buss til Vence, som er en
ganske fin by et lite stykke fra Nice. Der
spiste vi middag og gikk i byen.
Vi gikk helt opp til en kirke, men så gikk vi
ikke inn fordi det var for dyrt. Om kvelden
var vi hos vertsfamiliene våre og noen ga
gaver som takk for den fine tiden vi hadde
der.
Fredag var siste dag på skolen, den gikk
faktisk fortere enn resten av uka, tiltross
for at vi hadde masse gramatikk. Etter
skolen dro vi til Eze, som er en gammel by
som ligger oppå en klippe. Det var veldig
pent der, og det var veldig fin utsikt!
Det var veldig fint vær, og vi satt oppå
toppen av byen og så på utsikten og tok
masse bilda, og solte oss. Turen hjem var
veldig varm, og det var stappfullt på bussen.
Vi stoppa i sentrum, og vi skulle dra hjem
til familien. Der spiste vi og pakka ned det
siste av bagasjen. Så møttes alle ved
togstasjonen, for vi skulle ta nattoget til
Paris. Det var en lang tur, den varte fra ca
fra 8 om kvelden til 8 neste morgen. Turen
gikk greit, det var en lang tur og
mange av oss sov dårlig. Det var også
noen litt tvilsomme typer på toget som
luktet ganske dårlig.
Når vi kom til Paris gikk folk på do, etter
det skulle vi ta metro til hotellet vårt. På
hotellet satte vi fra oss bagasjen. Så spiste
vi frokost på en kafé i nærheten, det var
croissanter og te. Etter det tok vi en metro
inn til sentrum i Paris, vi shoppa litt langs
Champs Élysées, og så på Triumfbuen.

Vence
Etter det gikk de fleste opp i Eiffeltårnet.
Samtidig gikk noen av oss først på kafé og
etter det satt vi på en benk utenfor Eiffeltårnet
og ventet på de andre.
Etter en crêpe og enda mer venting kom
de andre, og vi metroen tilbake til hotellet.
Der dusja vi og kledde på oss finklærne.
For vi skulle ut å spise, vi dro til Sacré
coeur, som er en hvit kirke på toppen av
en høyde.
Så gikk vi for å spise og etter det shoppa
vi i turistbutikker og dro hjem til hotellet
for å sove. Søndag sto vi opp spiste frokost
på hotellet, vanlig fransk frokost med
te, bagetter og crossianter. Så tok vi metroen
inn til sentrum, for hotellet vi bodde
på lå litt utenfor sentrum. Vi gikk gjennom
en park på vei til Louvre, som er et gammelt
slott som nå er et berømt museum.
Der gikk de fleste av oss for stå i kø mens
noen ikke ville være med inn. Der sto vi en
stund i kø, når vi kom inn

gikk vi rett for å se Mona Lisa, og vi fant
ikke helt veien ut først, men så gikk vi ut
igjen. Etter det gikk vi på den øya der Paris
først var, langs elva.
Så gikk vi og så på Notre Dame.
Etter det fikk vi gå litt selv i Latiner kvartere.
Der shoppa folk, så seg omkring og
satt på kafé. Så skulle alle møtes og spise
middag. Vi fikk en treretters og alt var
kjempegodt.
Mandag kunne de som ville kunne være
med til Pére Lachaise, som er en kirkegård
for kjente folk i Paris. Der så blant annet
gravene til Jim Morrison, Edith Piaf og Oscar
Wilde.
Så dro tilbake til hotellet, og tok metro og
tog til flyplassen og sjekka inn, og sto lenge i
sikkerhetskø. Derifra tok vi fly til Gardermoen,
og videre med fly til Tromsø. Det var
kaldt og komme til Nord-Norge igjen. Vi ble
hentet og vi kjørte med skibussen hjem, vi
var hjemme ca halv 1.

SVINEINFLUENSA
Er en ny og smittsom sykdom som oppstod
i Mexico. Den omfatter Svin og
menneske.
I Sør Korea har de trappet opp jakten
på Svineinfluensa. De bruker varmesøkende
kameraer for å sjekke om kroppstemperaturen
til folk som kommer med
fly fra Mexico eller USA er unormalt høy.
Er bildene helt rød blir de testet for svineinfluensa
fordi Asiatiske myndigheter er
redd for at den skal komme og herje hos
dere. Asiatene har tidligere kjempet mot
et annet virus kalt ”fugleinfluensa”.
I dag tidlig ble en
jente stoppet fordi
hun hadde alt
for høy temperatur. Jenta ble satt i karantene
og til undersøkelse. Personer
med feber som ankommer landet blir øyeblikkelig
satt i karantene og må bli der til
feberen er over, dette i frykt for at de kan
ha det farlige viruset.
I Norge begynner vi å forberede oss på
viruset. Overlege Karen Nilsen ved folkehelseinstituttet
forteller at vi forbereder
oss på det verste men håpe på det beste.
Vi må gjøre oss klar og vite hvordan vi
skal håndtere saken forteller Karen Nilsen
i følge Ntb.
Kommet til Norge. Vi fikk i dag bekreftet
at influensaen er kommet til Norge. To
ungdommer som til daglig studerer i Mexico,
kom for noen dager siden hjem og de
fikk symptomer på svineinfluensaen. De
ble med en gang satt på behandling men i
hjemme basis så situasjonen var aldri dramatisk.
En av disse er mer eller mindre
frisk nå. Det er nå mistanke om at en av
familiemedlemmene er smittet og er under
behandling.
AV JOHAN MARVIK

Skolekantina
Maren Adriansen, Vilde Gausdal og Christine
Olsen
Vi tok oss turen innom skolekantina for å
intervjue vår kjære kantinemann, Ture
Nilsen, om kantinemat og kantine livet
generelt. Vi settet oss godt til rette ved et
av de runde bordene, og begynte å intervjue.
Vi fant ut at Ture har jobbet på skolen vår
siden 1. November 1997, og grunnen til at
han har klart å holde ut så lenge kommer
av det gode miljøet og alle de trivelige
menneskene han omgås med hver dag. Vi
kan egentlig kalle Ture for en ekte kantinemann.
Han er trivelig, pratsom og henger
aldri med ”sur – leppa”, så lenge vi rydder
etter oss. MEN hvis vi roter blir han
veldig sint og forbannet! Rot er noe man
kan se hele tiden i kantina, dette kommer
ikke av en sløv betjening, tvert imot! Dette
kommer av at ungdommene ved denne
skolen rett og slett ikke orker å rydde etter
seg. Snakk om sløvskap! Hvis ikke det
blir ordnings på dette, kan kantina true
med å stenge, og hva gjør vi da? Hadde vi
klart oss uten de 350 landgangene vi spiser
i uka, eller de røde og grønne is-te’ene
som vi drikker mange liter av hver eneste
dag. Her på skolen er det ikke mange som
har med seg skolemat, så om kantina hadde
blitt stengt hadde nok mange kropper
sultet...
Det er ikke bare elevene som utnytter seg
av det tilbudet som kantina gir oss, lærerne
kjøper også mat. Vi har et så fantastisk
godt utvalg av god mat her, at vi til og med
får hjemmelaget varm lunsj noen dager i
uka, og vi kan avsløre at dette er Tures
favoritt. Av all maten som blir solgt i kantina,
blir ca 50 % laget her på skolen og
resten kommer fra andre steder.
Sunt kosthold er noe som Nordreisa videregående
skole setter stort fokus på. De
selger ingen brus som inneholder sukker,
de selger kun grove landganger og har en
egen salat bar stående midt i kantina.
Hver uke selger kantina landganger for
rundt 8500 kr, og de dagene kantina selger
minst er mandager og fredager. Dette
skyldes ikke at vi er mindre sulten disse
dagene, men utplassering og fredagene
slutter vi tidlig.
Ture har en viktig oppfordring til alle
sammen: RYDD ETTER DEG! Dette vil
skape et mye bedre miljø og ikke minst
trivsel. For hvem vil vel spise i en skitten
kantine?

VÆRET
Klimasystemet består av de fysiske delene
av jordkloden som bestemmer jordoverflatens
klima. Disse er atmosfæren, havet,
biosfæren og landjorda. Klimaet varierer
naturlig uten forandringer i ytre betingelser.
Slike fluktuasjoner er uforutsigbare,
men variasjoner kan også skapes ved endringer
i ytre betingelser. Disse endringene
kan være naturlige eller menneske skapte.
Å skille indre fluktuasjoner fra variasjoner
som skyldes endringer i ytre betingelser,
er en av de store utfordringer i klimaforskningen.
Jordas atmosfære er et ”hav”
av luft som omhyller kloden. Omkring 80
% av lufta fins i de nederste 12~15 km av
atmosfæren, der nesten all utvikling av
vær foregår. Nesten all resterende luft finnes
i stratosfæren opp til ca.50 km. Atmosfæren
inneholder like mye masse som et
10 meter dypt vannlag, og varmekapasiteten
til verdenshavene er svært mye større
enn atmosfærens. Havet er derfor en vesentlig
tregere del av klimasystemet enn
atmosfæren. Utbredelsen av havis og snø
er meget viktig for jordoverflatens evne til
å reflektere sollys (albedo). Saltholdig
havvann som fryser kan gi opphav til kalde
og saltholdige vannmasser som kan
synke raskt til bunns, og derved påvirke
havstrømmene og igjen klimaet. Jordas
biologi, geologi og kjemi er ved sin påvirkning
av atmosfærens og havets sammensetning
samt landjordas beskaffenhet, viktige
deler av klimasystemet. For tidsutviklinger
over tusen år og lengre, og spesielt
for istider, er landjordas isbreer av stor
betydning.
Klimaforskere tar alle disse forholdene i
betraktning når mulighetene for menneskelig
påvirkning av jordas klima studeres.
Værtegn var de tegn og varsler våre forfedre
hadde til å forutsi været med før
meteorlogi og radiovarsling tok over. ”Alle
snakker om været, men ingen gjør noe
med det” heter det seg. Her er noen værtegn
i norsk tradisjon:
- Været på formiddagen 7. Januar
(Eldbjørgdagen) eller 11. Januar
(Brettemesste) varslet været for mars,
mens været på ettermiddagen samme dag
varslet været april.
- været 9. Mars (De førti riddere) skulle
holde seg i de førti påfølgende dagene.
- Været 8. Juni (Medardus) skulle holde
seg de fire følgende ukene.
Vegard Lindbom 1STA

Skiløpær’n
Vi har intervjuet en grønlender på skilinja, og
spurte hva han synes om Norge generelt.
Skolen og litt om hvordan det er å leve her.
Litt generelt om Quasiaq og hans familie.
1)
Hva heter du?
Mitt navn er Quasiaq
Hvor gammel er du?
Jeg er 17 år, fyller 18 år i år
Hvor kommer du fra?
Grønland, Aasiaat
Har du stor familie?
4, med mor og far, en søster og en bror
2)
Har du bodd lenge på Grønland?
16 år på Grønland
Hva synes du om å bo på Grønland?
Alt egentlig, skolen/utdanning også er det
mye å gjøre på fritida.
Er det noe som kunne vært bedre?
Veien og boligene kunne vært bedre.
3)
Hvorfor flyttet du til Norge?
Jeg ville gå på skilinja i Norge, det gir meg
bedre sjanse for skirenn
Hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg har bodd 1 år i Norge
Hva er bra med Norge?
Hmm, bedre vei, skolen, generelle ting
Hva kunne vært bedre?
Vet ikke
Hvordan er det å gå på Nordreisa Vgs.?
Det er fint, jeg trives, det er mange hyggelige
folk.
Hva synes du om Nordmenn?
Bra, koselig, hyggelige folk.
Hvordan er det å bo i Norge?
Fint, men Grønland er best, trives her.
Ser du en framtid i Norge?
Eg vil fullføre utdanninga mi her

”Pedo Per” snakker ut
Vi har snakket med en av årets russ og har
spurt noen spørsmål om hennes forventninger
til russefeiring, eksamen, russeknuter
og store alkoholmengder. Aliaset
”Pedo Per” er for å opprettholde sikkerheten
til vårt intervjuobjekt.
Fortell oss ”Pedo Per”, hva er dine forhåpninger
til i år?
”Vel, jeg skal først og fremst bli full. Veldig
full. Sykt full, faktisk. Russen i år håper jeg
blir snill, litt slem. Jeg heter Pedo Per.
Selv er jeg eliteruss og det er kult. Også
håper jeg og tror at eksamen kommer til å
gå superbra, men hvis det er noen som får
bedre karakterer enn meg skal jeg drepe
dem. Hahaha.
Når det gjelder Svartelista består den av
pøbler og folk som bare er der for å fylle
tomrommet. Det betyr DEG, Alex …..M.M”
Vel, Kristina Karlstrøm som bor i det hvite
huset på Tømmernes, takk for at du tok
deg tid til oss og lykke til videre!
Idet vi skal til å gå snur Pedo Per seg og
sier lurt: ”jeg skal drepe dere!” og løper av
sted. Fint.
- Cato Dahl.
”Når det gjelder Svartelista
består den av pøbler og folk
som bare er der for å fylle
tomrommet. Det betyr DEG,
Alex …..M.M”

Norsk vår
Av: Hans I
Den siste måneden har en av avisas journalister
reist rundt i Norge for å finne våren.
Siste helga i april var vi så heldig å finne
våren i Lakselv, der snøen var borte. Men
ved nærmere undersøkelser på kysten, nærmere
bestemt på Sværholthalvøya, viste det
seg at det ennå var vinter. Med nød og neppe
klarte vi å redde oss hjem fra noe som kunne
fått alvorlige følger. Og konklusjonen var
klar: Våren var ennå ikke kommet til Nord-
Norge, bare til Lakselv.
Det neste forsøket var også i Nord-Norge,
30. april. Og til ei forandring var det godt
vær og varme i Nordens Paris: Hestehoven
var i ferd med å avblomstre, og Tromsøpalmen
hadde grønne skudd. Det lovet godt for
fortsettelsen, en ekskursjon til Sør-Norge.
Vi kom ikke helt til Sørlandet, men gjorde
strandhogg ved Kragerø i Telemark. Der var
båtpussen overstått for en god del av de tilreisende
turistene, og den lille byen ved Skagerrak
viste seg fra sin beste side, med sol
og speilblank sjø. Det var mulig å sitte ute
og spise utover ettermiddagene.
Men den norske våren er lunefull. Når alt
ser som best ut, og man prøver å ta seg et
forfriskende bad i sjøen, finner man ut at det
er liten forskjell på 60 og 70 grader nord: I
havet er det stadig vinter!
Vinter på Sværholt
På ei øy i Telemark

17Klassen 1STA har
skrevet dikt. Vi bestemte
oss for å dele dette
med de flittige leserne
av denne avisen!
Her er de utvalgte
diktene:
The Box
They whisper
Oh, yes
They whisper
The ravens are approaching
And the walls are unspoken
The walls are unbroken
Riot
Riot
Defeat
Break them down!
Break them down
The walls with no doors!
I say I shatter them!
No
Oh, God, no
Safety
But the doors are lying
The doors are hiding
Mad
Mad
Nothing
And I am always smiling
No more
The room is shrinking
The seeds are drinking
Mortality!
Not I
Oh, no
Not I!
And the trees are growing
The trees are flowing
Faster
Faster
Insanity
Cut them down!
Cut them down
The trees in my room!
There’s no more anger
I’m full of anger!
Cut them down!
Cut them down
I say!
And the minds are twisting
The minds are switching
Run
Run
Silence
And we’re all done for

Sorg, djup sorg
Eit tomrom som må fyllast
Ein tåre som må fellast
Ein kvardag som må gå vidare
Eit skrik som må ut
Ord som må seiast
Ting som må skrivast
Eg saknar deg.

Tegneserier:

INTERVJU MED RUSSEPRESIDENT ”FLØTE”
Av Agnete Båtnes Braaten 29.04./13.05. 2009
Jeg møter årets russepresident, Vegard Flåten Andreassen, eller ”Fløte” som han også kalles
i kantina på VGS. Begge kommer 5 minutter for sent til det avtalte intervjuet som skulle finne
sted kl 11.
Jeg vet dere har gledet dere svært lenge til russetiden. Sett det opptil flere ganger på facebook
og lignende; alle russ teller ned til denne tiden som skal være brent på alles minner
livet ut..
Hva er det første du skal gjøre når den røde buksa er på?
Hvem skal lese dette?
Han ser på meg med et lurt blikk og har et lite glis i munnviken før han tør å svare.
Har lyst å si: åpne en øl. Vet ikke helt, litt vanskelig spørsmål. Men åpne en øl, og å
skaffe en oversikt over hvilke 1. klassinger som skal få gjennomgå. Og begynne å
bevege seg mot russedåpen så klart.
Hva er planen for 1. mai?
Denne gangen svarer han uten å nøle.

Skaffe mat, rydde trekanten etter russedåpen, sjekke at alle er like hel. Haha.
Starte med russeknuter, og forberede nok en kveld ute.
Tror du folk forandrer syn eller ser mer opp til dere når dere tar på dere de røde buksene?
Jeg tror egentlig de ser litt ned på oss! Neida, russetiden er en barnslighetsperiode
før du virkelig skal bli kastet ut i det voksne livet. Men vi vil prøve så godt
det er mulig å fremstå som så gode forbilder som mulig for andre elever på
skolen, og de som er yngre enn oss.
Hva skal dere bruke mest tid på i russetiden? Ha det gøy eller plage de yngre?
Plage de yngre er jo gøy!
Vegard tar på seg sitt største smil. Han syns helt tydelig at spørsmålet var litt dumt.
Men man kan ikke miste helt fokus heller, jeg har i alle fall en eksamen i russetiden,
i tillegg til heldagsprøver. Skole er viktig! Så kan ikke miste helt fatningen.
Har dere svarteliste i år? Hvem er på den?
Ingen kommentar. Ingen kommentar! Ønske ikke å uttale meg videre om saken.
Jeg må si jeg ble skuffet over svaret. For jeg som mange andre skulle nok likt vite hvem de
utvalgte er, og om man selv er en av dem. Men trofast som russepresidenten er avslører han
intet.
Er det noen store utfordringer ved å være russepresident i år?
Første gang jeg er det, haha!
”Nei, tuller du?!”
Det er ikke så mange som tar tak, så kan bli litt mye til tider. Man får ikke så mye
igjen for det, så egentlig skjønner ikke helt hvorfor jeg gjør det. Eller jo, jeg vil
jo være det. Men det er mye jobb og dyre telefonregninger!
Hva gleder du deg mest til ved å være russ?
At ingen dømmer meg for at jeg er barnslig. Men det jeg gleder og gruer meg mest
til er nok å stå på balkongen på 17. Mai. Gruer meg til russetiden er over og
gleder meg fordi det blir kult å stå der oppe.

Andre spesielle ting du ser fram til?
Hm, alle helgene, russetreff og russeknuter. Rett og slett å ha det gøy!!
Hvilket veldedig formål skal overskuddet av russekassa gå til i år?
Vegard blir stille en stund, og sitte helt tydelig å tenker.
Til nå har vi allerede vært med som bøssebærere i årets tv-aksjon, og da samlet vi
inn 13 000 kroner. Foreløping ønsker jeg selv å ha en stram styring over budsjettet.
Hvis det blir noe igjen etter feiringen støtter vi selvfølgelig et veldedig
formål!
Hva gjør deg til en god russepresident? Hvilke egenskaper lønner seg å ha?
Det som er viktig er at man er en god leder og har evne til å se alle sammen. Man
må kunne ta beslutninger, og selvfølgelig ha et godt engasjement! Det krever
mer enn folk tror, i alle fall i år når vi er en liten kjerne som må gjøre mye.
Dere har arrangert en rekke arrangementer/fester i år.
Hvilke arrangementer er du mest fornøyd med?
Igjen blir det stille en stund før presidenten får tenkt seg om.
Jeg syns juleballet på Bios var bra. Har selv vært med og arrangert mye før, men
for mange av de andre var det første gang. Jeg syns vi klarte oss greit.
Og til slutt:
Hva er dine siste ord/din oppfordring til dine medruss før feiringen starter? Prøv å vær
litt dyp.
Kjøp øl på Gammen! Haha, neeeei ikke skriv det. Vil oppfordre alle til å feire med
måte og huske på at vi har eksamen. Håpe mange kjøper alkohol og lunch til
meg.
Begge ler.
Jeg var ikke så dyp i dag!! Faen..
Noe mer du vil si før vi avslutter?
Hm, det var bra at så mange møtte opp på måking i trekanten!
Ellers skal vi skal følge masse tradisjoner som å kjøre skrangletog, russefrokost,
lapper i sentrum, og så videre. Og jeg kan love tidenes russefeiring!!

Hehe, og til dine medelever vil du si?
At æ e veldig glad i dem! ..bortsett fra Jon Uhlving.
Jeg ser meg rundt, og 2 meter bortenfor står Jon og prøver å nyte et glass med vann.
Vegard prøver å unnskylde seg ovenfor bestekompisen sin på en heller spesiell måte ved å
utbryte:
”Æ har drokke! Pæriiings!”
Jon Uhlving peker på Vegard og utbryter:
Eg like ikke han!
Vegard hvisker til meg mens han peker på Jon:
Æ like ikke han!
Jeg følte meg litt mellom barken og veden, og valgte å late som at jeg var opptatt med noe
helt annet. Flere folk kommer inn i kantina. Vegard får plassert en russelue på hodet også
begynner han å synge: ”vi skal på nachspiel!!” Presidenten avslutter det hele med å rope
”ha det bra”, og løpe av gårde. Igjen sitter jeg med presidentens knuste bestevenn, Jon..
Per dags dato gjenstår det kun 4 dager til 17.mai og slutten på russetiden for denne gang.
Jeg møtte president Vegard igjen 2 uker etter forrige intervju, og han virket noe sliten etter
en tydelig hard russefeiring fram til nå. Denne gangen møttes vi i skolens beryktede
”skigang”..
Gikk 1.mai feiringen som forventet?
Ehm, alt gikk egentlig bra, bare litt dårlig organisert dåp. Men alt var i grunn jævelig
bra! Mange var smålig beruset, hehe.
Hva har hittil vært din absolutt beste opplevelse som russ?
Russetreffet i Harstad var rett og slett for bra! Og alle raidene mot ungdomsskolen,
som er like gøy hver gang.
Har dere fulgt en svarteliste, og hvem er på den?
Svarteliste og svarteliste. Du kan si at det e en gruppe mennesker som kjenner
ekstra godt at vi er russ i år.

Jeg har hørt flere kommentarer på hvor lite man har sett til russen i år.
Har du noen forklaring på dette?
Hæ? Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i det der. Jeg har selv vært borte på russetreff
og sånt og da. Russen springer jo ikke rundt og sier: ”Hei, her e russen”.
Det har vært mye skole for mange også. Men hvis det er folk som sier det, så
kan vi intensivere ting. Og jeg er veldig sint på budbringeren..
Han ser på meg med et litt skummelt blikk med glimt i øyet, før han utbryter.
Kom igjen trega!
Jeg e ferdig, så hvis du har noe å si, bare fyr løs!
Jeg har mye å si! Men det er ikke sikkert det passer inn i intervjuet..
Jeg sitter og leser gjennom svarene, og i mellomtiden kommer det rundt 5 andre russ og setter
seg i skigangen sammen med oss.
Kris:
Jeg kjenner jeg er helt slapp i kroppen etter russetiden.
Vegard:
Kjenner du også det?? Jeg kjenner jeg er helt ødelagt!
Vegard setter seg ned igjen sammen med meg.
Vis meg hva du har på dataen!
Nei, det er hemmelig.
Vis meg hva du har på dataen, ellers flytter jeg deg 2 hakk opp på lista over folk
som skal få kjenne at vi er russ i år! Haha!
Vegard! Det kan du ikke gjøre..
Vegard ringer terrorsjefen og har på høytaler.
Hei. Kan du flytte Agnete Braaten opp ett par hakk på lista?
Okei. Okei.
Jepp, bare sett henne litt høyere. Flott, snakkes.

Jeg ble litt overrumplet over at Vegard gjorde som
han gjorde. I mellomtiden hadde 2 andre russ, Kris
og Bugge, tatt kameraet mitt. Jeg prøver fortvilet å
få det tilbake.
Få det, vær så snill.
Jada, men syns du ikke det blir litt rart ”å ta det”
her?
Åh, var jo ikke det jeg mente. Kan jeg få kameraet
mitt?
Jeg har det ikke..
Heldigvis bryter Vegard inn.
Gi henne kameraet!!
Ett par spørsmål på slutten..
Er du eliteruss?
Ja, og så vidt jeg vet, er jeg eneste. For jeg er den
eneste som har enten klart 90 knuter, eller haiket til Harstad. Jeg haiket med
cirka 7 stk. Det var ille i Birtavarre, null trafikk og få som ville ha meg på.
Og det syns du var rart? Haha!
Jeg tenker meg om, og kommer plutselig på hvorfor jeg er på ”lista over folk som skal få
kjenne at de er russ i år”.
Men, hva er en eliteruss?
Kremen av russ, haha! Neida, det sier seg selv. Altså, jeg vetta faen, kan ikke skryte av
meg selv. Det er kanskje gode forbilder for russen, folk som gjør maks utav russetiden.
Vegard avslutter det hele med en kort kommentar.
De neste dagene blir intensive ”knutedager”. Så..

Intervju med Alexander Karlsen om hybellivet
Vi har bestemt oss for å intervjue Alexander Karlsen fra klassen om hvordan der er å bo på hybel i
Nordreisa. Vi spør først om hvordan det er å bo på hybel her. Han svarer at det er helt greit, og at
det er som hjemme, bortsett fra at det ikke er middag hver dag. ”Hvorfor lager du ikke middag hver
dag da?” Han svarer at han ikke bestandig gidder å lage seg middag, og at det går mest i nudler og
stekt kjøtt når han skal lage seg selv. ”Et annet alternativ er jo å gå og spise på Grillen”. Han får heller
ikke bestandig rene klær på grunn av at han ikke har vaskemaskin på hybelen og må vaske klær
hjemme.. Vi spør om han savner familien mye, han svarer at det går bra, og at han ikke savner de så
mye. ”Er du ofte hjemme?” ”Jeg er hjemme hver helg, bortsett fra når det skjer noe spesielt i Nordreisa”,
svarer Alex. ”Men hva er den største fordelen ved å bo på hybel?”. Han svarer at det er at han
ikke trenger å stå opp så tidlig som om han hadde bodd hjemme. Vi følger opp med å spørre om hva
som er det mest negative ved å bo på hybel. På dette spørsmålet svarer
han at han ikke får middag hver dag, det med å vaske klær, at det kanskje er litt lite med penger. Vi
legger raskt til om han føler at han har hatt dårlig råd dette året på hybel. Han svarer at han har
egentlig hatt bra med penger hele året bortsett akkurat nå i det siste. Så over til noe annet. ”Hva
slags fritidsaktiviteter holder du på med?”. ”Jeg er ganske ofte på åpen skole og spiller innebandy og
volleyball, jeg spiller også fotball på lag.” Det er noe vi har lurt på en stund, så vi spør om hvordan
han oppfatter miljøet i Nordreisa. Til dette svarer han at det er stort sett som andre plasser, at det er
samme type folk overalt. Det virker som han trives godt i Nordreisa, og at det er en fin plass og bo
på bare man ikke savner folk hjemme og har noe å gjøre på fritiden.
Av: Marit og Kristine
INTERVJU MED MARIUS SOLBERG
Av: Kristina Helene Stenseth og Helene Mikalsen
Marius går første året på Videregående skole i Nordreisa. Han går studiespesialisering, sammen
med 29 andre elever i hans klasse. Han bor i Kåfjord, Birtavarre og pendler der ifra hver morgen og
hjem igjen når skoledagen er over.
Vi ville stille spørsmål om hvordan det er å gå på Videregående og hvordan det er å pendle.
Vi fant Marius Solberg sittende inne på biblioteket der vi måtte avbryte han i hanns arbeid. Han var
litt usikker i begynnelsen på å svare på spørsmålene, men etter hvert fant han ut at han kunne svare.
Siden dette var tidlig på morgenen så fikk vi litt korte svar. Han var ikke helt våken enda.

Hvorfor valgte du studiespesialisering? Marius var trøtt så det var litt vanskelig å få i gang samtalen,
men han kom til slutt med et svar: ”Jeg syns det passa best til meg siden jeg måtte ta den her studien
for å bli det jeg ønsker å bli.”
Siden du valgte studiespesialisering, hva har du tenkt å bli? Kort og enkelt fordi han har tenkt å bli
ingeniør. Men det så ut som han ikke hva helt sikker på det enda.
Hva synes du om linja? – Det er mye arbeid, men likevel veldig fint. Han satt og tenkte lenge og fant
ut at han trives veldig godt.
Hva synes du om lærerne? – Jeg syns de er hyggelig, men litt for mange gamle lærere.
Hvordan er miljøet i klassen din? Han så på oss og smilte, mens han tenkte på hva han kunne svare
her. - Jeg syns det virker veldig fint og at det er en veldig fin klasse.
Hvordan synes du det er å gå på Nordreisa videregående skole? – Kjempe fint, sier han med en
gang. Solberg synes det er trivelige og hyggelige folk på Nordreisa videregående skole. Han sier at
bygget ikke er altfor stort og ikke altfor lite. En negativ ting med bygningen er at dørene i gangene
går utover når man åpner dem, og det synes Solberg er litt skummelt siden da kan man plutselig få
en dør mot seg. ”Jeg syns miljøet på den her skolen er veldig bra, det ser ikke ut til at det er så mye
”tull” mellom elevene. Men jeg vet jo ikke hvordan det er med de andre klassene. Det er jo selvsagt
slik jeg har oppfatta det”, sier Solberg.
Hvordan var skrittet fra ungdomsskolen til videregående skole? – Stort. Et sjokk. Spesielt når det
gjaldt karakterene og hvor mye lærerne krevde fra arbeidet. Når det gjeld leksen, så har lærerne
større forventninger til hva vi gjør. Mer innleveringe, nå har vi ofte en innlevering per uke, før hadde
vi sikkert en per mnd. Lærerne kjente oss ikke fra før, så da er det jo litt vanskeligere for dem å vite
hva vi er god på og ikke fult så gode på. På noen lærere virker det som om de trur vi har lært mer
enn vi egentlig har lært.

Hvordan er det å pendle hver dag fra Birtavarre
til Nordreisa? – Han sier det er slitsomt
og tungt, siden han blir så sinnsykt trøtt, også
må han stå opp så sykt tidlig.
– Ville du bodd i reisa da? ”Eehm, hvis eg hadde
bodd her, så måtte eg tatt mye mer ansvar
og da kunne det blitt veldig mye tull, som for
eksempel med leksene og husarbeid”, sier Solberg.
Takk for intervjuet!
SPORTEN! NORDREISA IL
Bilde: 92´er årgangen til Nordreisa il. Under Norway
Cup i 2007
Annen hvert år sender Nordreisa il. Ett gutte- og
ett jentelag til Norway Cup. I år er det 93- og 94´er
årgangen som skal få sjansen til å vise seg fram i
Norges største fotballturnering for aldersbestemt
fotball. Nordreisa lagene har som oftest brukt å
markere seg ved å gjøre det ganske bra i turneringen,
men i år er det ingen håp om at guttelaget
Nordreisa sender skal klare noe som helst. Kan jo
nevne at de ble noe satt på plass av et ungt småguttelag.
De tapte 3-1 i treningskamp mot laget
som er en årsklasse mindre, det må vel være første
gang i historien at det har skjedd.
92´er årgangen
Den består av:
Keeper: Vegard Lindbom
Backer: Bendik Fjellberg, Audun Olsen og Tommy
Andersen
Midtstopper/Sweeper: Stefan Høgbakk
Kanter: Torstein Boberg, Torbjørn Remmen
Midtbane sentral: Johan Giæver Marvik og Torje
Olsen
Angriper: Magnus Nymo og Egil Andre Rasmussen
Dette mannskapet har spilt i lag i en årrekke og er
meget bra samspilt. Med kaptein Stefan Høgbakk
som hovedmann på laget har de har utallige turnerings-
triumfer bak seg, som Lyngen- turneringen
har de vunnet flere ganger, Alta- turneringen har
de gjort det rimelig bra i, osv… Dette laget har oppfostret
et par talenter, det største er vel Stefan
Høgbakk, han trener med a-laget i disse dager.
Underholdning
PARADISE HOTEL
Det som har vært det store samtaleemnet på
skolen de siste ukene er Paradise Hotel.
Paradise Hotel er et realetyprogram som går
på TV3 hver mandag til fredag. Det foregår på
et luksushotell i Mexico. Konseptet er at deltagerne
på parsermoniene må finne seg en partner.
Den som står uten en partner etter en
parsermoni, må pakke sakene sine og sjekke

ut av hotellet. Underveis sjekker det inn nye
gjester og det dannes allianser og grupper. I
tillegg til dette kan det oppstå ”fredninger”
som betyr at en deltager er garantert å få bli
på hotellet, også etter parsermonien. Den som
står igjen til slutt, vinner 300 000 kroner.
Det sier seg selv at når en liten gruppe mennesker
er stengt inne på et hotell sammen,
oppstår det mye dramatikk og det er mange
følelser i sving.
Den siste tiden har mobbingen av Margrethe
vært et stort diskusjonstema på Paradise Hotel.
Nordlendingen Lene har stått i spissen for
dette, og vært veldig frampå den siste tiden.
Det er veldig delte meninger om Lene og de
andre deltagerne sin oppførsel den siste tiden.
Vi har spurt ”5 på gangen” om hva de mener
om Paradise Hotel, og det som foregår der
inne.
Følger du med på Paradise Hotel?
Hva liker du best med Paradise, og hva
husker du best av det som har skjedd
hittil?
Hva synes du om mobbingen av Margrethe,
og hva mener du om at TV3 grep
inn og sendte hjem Nanna Dahlen etter
mobbingen?
Hvem håper du vinner?
4 på gangen
Agnete, 1STA
Ja, det stemmer.
At det er så teit underholdning, men man
blir avhengig. Da Lene klikka på Margrethe.
Mobbing skal jo ikke skje, men hun yppa
jo litt til det, hadde nok gjort akkurat
det samme selv. Skjønner det veldig
godt, men jeg likte Nanna, så jeg synses
det var litt dumt.
Kevin!
Arild, 1STA
Ja, det gjør jeg.
Det er mye action og det skjer mye. Jeg
husker best jentesexen.
Det var dumt at de mobbet henne, men jeg
skjønner det litt fordi hun ikke gjorde

noen ting og bare ville ha kontakt med
de nye. Jeg synes det var rettferdig at
de sendte hjem Nanna eller Lene.
Jeg håper Petter vinner, fordi han er så
sykt rå.
Alexander, 1STA
Njaa, ser på det, men følger ikke med.
Jeg husker jentekosen best. Jeg vet ikke
hva jeg liker best, ser bare på det for å
ha noe å se på.
Mobbingen var litt latterlig, men jeg bryr
meg fint lite.
Petter!
Vegard, 1STA
Ja, delvis.
Jeg liker fellesskapet, samholdet i gruppa
og at de har det gøy. Jeg husker best
da Noor og Therese hadde sex.
Det var teit og barnslig. Det var teit at de
sendte noen ut.
Jeg håper Petter vinner!
Nå venter vi bare spent på å se hvem som
stikker av med seieren i Paradise Hotel
Lærere og
sånt…
Timene med Hans
På onsdager i første time har 1STA norsk. Det
er nærmest blitt et fenomen at 1STA står
utenfor rom 23 om morgenen og diskuterer
fredelig Pardise Hotel, og fotballkampen i går.
Så er det plutselig en som bryter ut med; ”oj,

har ikke vi prøve i dag?” også friker alle helt
ut og begynner å slå opp i 7 ukeplaner samtidig,
uten å finne ut noe. Så kommer hans, duracel-kaninen
som han også kalles, og da spør
alle i munnen på hverandre om vi har prøve i
dag, ”neida” svarer Hans, ”den er ikke før i
neste uke.” Alle slapper litt av igjen, og toger
inn i klasserommet. Der setter reisaværingene
seg på venstresiden, og kåfjordingene seg
på høyresiden.
Så begynner timen. Den starter alltid på samme
måte. Klassen tar opp datamaskinene, og
begraver seg i Facebook og Nettby. Hans skriver
opp planen for timen på tavla, og begynner
med noen alvorsord om et eller annet vi
må bli bedre på. Det kan være innlevering av
noen stiler som skulle vært inne i forrige uke,
eller at vi roter i kantina. Ingen følger med.
Man kan høre knatringen i tastaturene hver
gang Hans trekker pusten.
Deretter begynner vi med dagens tema, denne
dagen skulle vi gjøre noen oppgaver til en
tekst vi skulle ha lest til timen. Det foregår
alltid på samme måten. Gjennomsnittlig har to
elever i klassen lest leksene, og disse får en
jobb med å sende svar til resten av klassen.
Klasserekorden er at femten elever hadde levert
ordrett samme svar på samme oppgave.
Dette blir altså kritikken til neste time.
Når endelig alle har levert inn, blir vi sendt
opp på mediateket for å jobbe med oppgaver i
grupper, mens vi ser på filmer på youtube.
Birgitspråk
Vi har mange eksempler på pussige språkkombinasjoner.
Vi har trønderengelsk, kebabnorsk
og amerikansknorsk, men ingen av dem
er så merkelig som det nyutviklede språket
som er basert på tysk og nordlending, kalt
Birgitspråket.
Siden hun opprinnelig er fra Tyskland, så bruker
hun de tyske vokalene. Det vil si at når
hun skal si u og o, så sier hun heller o og å.
Dette fører til ord som ontergang og fåkal i
stedet for undergang og vokal. Dette er ikke
de eneste gullkornene. Hun er ikke i nærheten
av å utvikle rulle-r`en og legger alltid trykk på
skarre-r`en sin i stedet. Dette fører til ord som
RRaase. På den måten bruker hun like lang tid
på å si et enkelt ord enn det mange andre bruker
på en hel setning. Hvis bokstaven e er i en
diftong, så blir det helt umulig å uttale den
ordentlig. Da ender hun opp med vailede eller
baise, i stedet for veilede og beise. Dette språket
kommer ofte ikke helt overens med engelsk
siden det kan være vanskelig å skille mellom
s lydene og th lydene. Ordene ender da
ofte opp som sunderthorm eller thous. Hun
sier ikke alltid vanlig s, det blir ofte en sh, som
når en person har tatt seg et par tre øl for
mange.
Dette mytiske språket ble dannet da Birgit
Sveen kom til Norge og skulle lære seg norsk.
Ivrig i sitt arbeid og med en tysk stå på vilje så
ble det et eget språk kun for henne. Dette er et
språk som ofte blir undervurdert og ikke tatt
seriøst, men ettersom vi vil merke en økning
fra tyske fisketurister som har tenkt å slå seg
til ro, kommer også Birgitspråket til å ta seg
opp. Derfor er det best først som sist at vi får
en god forklaring på forskjellene mellom
norsk og birgitspråket. Jeg håper dette har
fungert bra som en liten oppsummering for
alle uvitende.

Som siste ord så må jeg også legge til at den norske ordstillingen kan være litt vanskelig å takle for
tyskere. Jeg regner vel med at alle husker den gangen jeg var borte fra skolen, og Birgit visstnok sa
”Va eR det som mangleR TåRshtain”.
*stor R midt i betyr skarre-r
- Torstein Boberg

SJOKOLADE
Eg syns at det e skikkeli teit at
dem ikke selg sjokolade i
kantina! Ka skal vi sjokoladeelskera
gjøre da? Skal vi
liksom gå til Gammen, for det
første e det skikkeli langt dit,
åsså e det jo så dårli vær her
på storslett bestandi, så vi e
søkk våt kvær dag på grunn av
at vi må gå helt til Gammen
får å kjøpe sjokolade. Det vil
eg ha en slutt på no, så begynn
å selg sjokolade i kantina!
Sjokoladeelskern
ERSTATNING
Æ gikk forbi en bondegård her
en dag, og der va det et gjerde
og innenfor sto det en hest, en
bondehest. Også gikk æ gikk
forbi, og da spiste hesten opp
halve frakken min. Så gikk æ
til bondegården og ringte på
bondeklokka. Da kom det en
bonde ut og æ fortalte at hesten
hannes hadde spist frakken
min. Da svarte bonden mæ:
"Det er ikke rart, du har jo fòr
i frakken"..
- Æ synes dette var jævlig
frekt sagt. Bør æ ikke kræve
erstatning på frakken min ?
Forvirra Skjervøyværring
Svineinfluensaen er ikke
farlig
Det er utrolig rart at folk i den
moderne verden friker helt ut
bare noen folk dør på en mystisk
måte på andre siden av
jorden. Uansett hvor mye
sykdommen blir utbredt, kommer
vanlig influensa til å ta
langt flere liv enn svineinfluensaen.
Det er like idiotisk
som at folk er redd for hai,
enda struts og okser dreper
langt flere.
O.I
SUKKERBRUS!
Jeg liker ikke at det ikke er
sukkerholdig brus på skolen,
hva skal vi drikke da?? Det er
jo ikke noe godt med brus
uten sukker. Flertallet av elevene
på Nordreisa VGS er
enige med meg i dette, det er
få som er glad i brus uten
sukker. Brusen uten sukker er
mye dårligere enn den med,
den mister den gode smaken.
Hilsen sukkeravhengig satan.
YOYO!
UNDER BORDET
DET E’ VILT!
Jeg vil gjerne takke Ture og
resten av gjengen i kantinepersonellet
for en fremragende
innsats. Skjegg er sexy, keep it
growin’!
SNUS
Snusforbruket på skolen er blitt
ekstremt høy. Det er veldig mange
av elevene på skolen som bruker
snus. De spytter den overalt på
gulvene, og det er veldig lite populært
hos vaskedamene. Kantine
folkene er også veldig misfornøyde
med snus klattene som ligger
rundt om kring. Dette er noe man
burde endre på!
Hilsen skruffen
VINDMØLLER.
Vi må få vindmøller til Nordreisa
fordi vi har for lite strøm. Pluss at
vi har vel kanskje mest vind i
verden. Jeg tror ikke noen hadde
sagt nei til ett par vindmøller her
og der. Vindmøllepark på gressbanen
for eksempel, der er det vind
hele tiden.
Peace
TRAILER
Jeg hater at det er så mange trailere
som kjører rundt omkring på
storslett. Det burde bli lagd en vei
som går utenom sentrum, slik som
det er i Birtavarre. Når man kjører
rundt på mopeden i sentrum å
møter en trailer får man så hardt
lufttrykk i hjelmen og ondt i nakken.
Dem lukte stygt også.
Dagens lille lure
Snø e kaldt og e ikke særlig behagelig,
men det blir kvitt alle
insektan...
- BARE SI DET!
Dagens :)
Russen fikk endelig has på
førsteklassingene. De dro
en første klassing ut av
kantinen og ut på plassen,
hvor de bandt henne fast i
flaggstangen. Læreren
hennes var ikke så veldig
fornøyd og det var
forsåvidt ikke første
klassingen heller, men
russen fikk gjøre det de
ønsket. Bra dag for russen!
Dagens :(
Det ble i dag tidlig
klargjort at Cecilie G.
Hammari skal drepe
alle de som ikke har
skrevet sine innlegg
til denne siden. Vi ba
henne om å utdype
seg litt i hvordan hun
skulle gjøre dette, og
dette var svaret: ”Jeg
skal egenhendig skyte
alle som ikke har
Dagens vits
Har du hørt om mannen
som drakk vaskemiddel
fordi det sto at
det fjernet fett?