Magasin fra Oslo universitetssykehus nr.1 2010

Oslo 

Magasin fra Oslo universitetssykehus HF Nr. 1 • Mai 2010 

Fra operasjon til Antarktis 

Eventyreren Randi Skaug dro til Antarktisk 

13 dager etter en kreftoperasjon 

Tema: Vårt nye sykehus side 4–11 

universitetssykehus 

3 • Fargerikt sykehus 12 • en by i byen 

15 • brystkreFt i Framtiden 20 • reparerer rustne rør

FRAMtidENS SyKEHuS 

Nå og i de nærmeste årene arbeider Oslo universitetssykehus 

med å bygge framtidens sykehus. Vi er i en sammenslåingsprosess 

med mange utfordringer. Samtidig vil det nye sykehuset 

gi enda flere muligheter – for pasienter og for fagmiljø. 

Oslo universitetssykehus HF ble etablert 1. januar 2009 og består av 

de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet 

og Ullevål universitetssykehus. Sykehustilbudet i hovedstaden har flere 

særtrekk. Byens sykehus skal dekke hele spennvidden – fra lokalsykehustjenester 

for Oslobefolkningen til høyspesialiserte tjenester for hele 

regionen og landet. 

Oslos lokalsykehus – nærhet for de mange 

Det er avgjørende at Oslos befolkning får et kvalitativt godt og likeverdig 

lokalsykehustilbud. Oslo universitetssykehus skal sikre at pasientene får 

rett behandling på rett sted til rett tid. Sammenslåingen av tre sykehus 

til ett gir Oslopasientene et nært og faglig sterkt behandlingstilbud for 

de vanligste lidelsene. 

“Byens sykehus skal dekke hele spennvidden – fra 

lokalsykehustjenester for Oslobefolkningen til høy- 

spesialiserte tjenester for hele regionen og landet” 

Norges spesialsykehus – spisskompetanse av internasjonal klasse 

Oslo universitetssykehus samler de mest spesialiserte behandlingstilbudene 

for de lidelsene som er sjeldnere og der fagmiljøene er mindre. 

På denne måten etablerer vi robuste fagmiljøer. Samling av forskning og 

høyspesialisert medisin styrker pasienttilbudet til disse gruppene. Et 

samlet og styrket forsknings-, innovasjons- og undervisningsmiljø har 

også vært et viktig argument for etableringen av det nye sykehuset. 

I dette magasinet kan du lese noe om alt det som gjøres ved Oslo universitetssykehus. 

God lesning! 

3 

Fargerikt sykehus 

Sykehuset ønsker å tilrettelegge helsetjenester 

for et flerkulturelt samfunn. 

8 

FrA OperASjON Til ANTArkTiS 

13 dager etter en kreftoperasjon dro 

eventyrer Randi Skaug til Antarktis. 

12 

en by i byen 

Skole, tekstil- og sømverksted, frisør og 

bibliotek har også en viktig plass på 

sykehuset. 

15 

brystkreFt i Framtiden 

En forskningsstudie kan få stor betydning 

for neste generasjons kvinner med 

brystkreft. 

16 

leder OVer 20 000 ANSATTe 

Sykehusdirektør Siri Beate Hatlen har en 

krevende, men inspirerende jobb. 

20 

reparerer rustne rør 

Fagmiljøet som behandler menneskets 

rustne rør er klare for å flytte sammen. 

En skog av hjelpetjenester 19 

Samler revytalenter 22 

Engasjert Kronprinsesse 23 

Magasin fra 

Oslo universitetssykehus 

Nr 1 • Mai 2010 

Oslo universitetssykehus 

ullevål 

Postboks 4956 Nydalen 

0424 Oslo 

Ansvarlig redaktør 

Kommunikasjonsdirektør 

Christina Rolfheim Bye 

redaktør 

Kommunikasjonsrådgiver 

Marianne Moss 

Tekst, foto og layout 

Kommunikasjonsstaben 

redaksjonens adresse 

post.kommunikasjon@ 

ous-hf.no 

Trykk 

Merkur-trykk AS 

Opplag 

17 000 

Forsidebilde 

Eventyreren Randi Skaug 

dro til Antarktis 

13 dager etter en 

kreftoperasjon. 

(Foto: Privat) 

Mange innvandrere mangler kunnskap om det norske 

helsetilbudet, hvordan man søker hjelp og hva det er 

mulig å få hjelp til. 

”Målet med prosjektet er å oppnå en bedre 

forståelse i forhold til kulturelle forskjeller” 

Viseadministrerende direktør Tove Strand 

– Målet med prosjektet er å oppnå en bedre forståelse i 

forhold til kulturelle forskjeller og flerkulturelle pasienters 

individuelle behov, forteller prosjektansvarlig og 

viseadministrerende direktør Tove Strand. 

Møte mangfoldet 

Prosjektet ønsker også å bidra til at flerkulturelle 

pasienter skal oppleve å få bedre informasjon, utredning 

nytt 

Helsetjenester for en 

flerkulturell befolkning 

FlerkulTurelT 

sykehus 

Ved deler av sykehuset 

har hver femte pasient 

minoritetsbakgrunn. 

Per 2009 bor det 486 000 

innvandrere og 86 000 

personer født i Norge med 

innvandrerforeldre. 

totalt utgjør denne gruppen 

10,6 prosent av den 

samlede befolkningen. 

Av disse bor 70 prosent i 

Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. 

innvandrertettheten 

varierer sterkt, men med en 

betydelig konsentrasjon i 

Oslo og omegn. 

Forståelse. Ansatte på sykehuset 

skal få mer kunnskap om 

det kulturelle mangfoldet blant 

pasienter. (illustrasjonsfoto) 

Oslo universitetssykehus leder pilotsykehusprosjektet: likeverdige helsetjenester for en fler- 

kulturell befolkning. prosjektet ønsker å tilrettelegge helsetjenester for et flerkulturelt samfunn. 

og behandling enn tidligere, at kulturforståelsen mellom 

pasienter og helsepersonell bedres og at helsepersonell 

føler større trygghet ved å få mulighet til veiledning i 

situasjoner der de er usikre. 

Mer om prosjektet 

• utdanning av veiledere i flerkulturelt helsearbeid er 

en av fire underprosjekter i dette arbeidet, som skal 

vare ut 2010. 

• Les mer om prosjektet på 

www.oslo-universitetssykehus.no 

• Prosjektleder: hege.linnestad@uus.no 

marianne.moss@uus.no 

2 OSLO uNiVERSitEtSSyKEHuS OSLO uNiVERSitEtSSyKEHuS 3

Høyspesialisert 

Oslo universitetssykehus er et høyspesialisert 

sykehus med omfattende område- og 

lokalsykehusoppgaver som skal sikre et 

godt tilbud til Oslos befolkning. 

Sykehuset er også landsdekkende, og 

har en rekke landsoppgaver, flerregionale 

oppgaver og nasjonale kompetansesentre. 

internasjonalt nivå 

Vi driver avansert pasientbehandling, 

forskning, utprøvende behandling, undervisning 

og rådgivning på et høyt internasjonalt 

nivå. Sykehuset er Skandinavias 

største, og årlig gjennomføres over 

1,2 millioner pasientbehandlinger. 

tema 

Forskning 

Oslo universitetssykehus står for om lag 

halvparten av helseforskningen som skjer 

ved norske sykehus, og er en betydelig 

aktør innen utdanning av helsepersonell. 

Vårt nye 

sykehus 

Sigurd ble født med en sjelden hjertefeil. Bare 

fire uker gammel ble han hasteoperert ved 

sykehuset. Han er én av pasientene du kan lese 

om på de neste sidene. Her får du et innblikk i 

noe av alt som gjøres ved vårt nye sykehus som 

består av de tidligere helseforetakene Aker 

universitetssykehus, rikshospitalet og ullevål 

universitetssykehus. 

Beredskap 

Vi er beredskapssykehus for Øst- og Sørlandet, 

og har enkelte nasjonale beredskapsoppgaver. 

i tillegg har sykehuset ansvaret 

for ambulansetjeneste, 113-sentralen, 

luftambulanse og pasientreiser i Oslo og 

Akershus. 

Ni klinikker 

Oslo universitetssykehus har ni klinikker og 

enheten Oslo sykehusservice som leverer 

ikke-medisinske tjenester til resten av 

sykehuset. Budsjettet er på 17,5 milliarder 

kroner. Over 20 000 mennesker jobber her 

og vi har virksomhet på mer enn 70 ulike 

steder i Østlands-området. 

Helse Sør-Øst 

Sykehuset eies av Helse Sør-Øst og 

består av de tidligere helseforetakene 

Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og 

ullevål universitetssykehus. 

4 OSLO uNiVERSitEtSSyKEHuS 

OSLO uNiVERSitEtSSyKEHuS 5

tema 

Vårt nye 

sykehus 

”Dagene på sykehuset var 

uvirkelige. Alt annet ble 

liksom satt til side, og jeg 

følte at jeg ikke eksisterte” 

Sigurds mamma 

Trine Lise Roy Antonsen 

Hele familien samlet. Sigurd med 

pappa tommie Antonsen, storesøster 

ingeborg og mamma trine Lise Roy 

Antonsen. 

Sjarmør. Sigurd sjarmerer med mammas 

solbriller uvitende om hvor alvorlig 

situasjonen var (lengst til høyre). 

Hjerteoperert 

Bare fire uker gammel ble han hasteoperert for en 

sjelden medfødt hjertefeil. Nå er Sigurd (2) en frisk og 

rask barnehagegutt. 

– Vi visste ikke at det var noe galt før vi fikk beskjeden på en kontroll på 

Ullevål, forteller Trine Lise Roy Antonsen. – Han sov mye, spiste ujevnt og 

la lite på seg, derfor oppsøkte jeg helsestasjonen som sendte meg videre 

til sykehuset, forteller hun. 

Datteren Ingeborg på tre og et halvt år var også med. 

– Jeg skjønte det var noe som ikke stemte da pleieren hentet en lege som 

undersøkte Sigurd med bekymret mine, sier hun. Etter hvert kom enda 

flere leger løpende til og han fikk oksygenmaske. 

Sendt i ambulanse 

– Etter en stund trakk en lege meg til side og fortalte at Sigurd hadde en 

sjelden medfødt hjertefeil og ville bli sendt til Rikshospitalet for operasjon. 

Da begynte tårene å trille, mens Ingeborg tørket dem, forteller Trine 

Lise. Deretter skjedde alt veldig fort. 

– Sigurd og jeg ble sendt i ambulanse til Rikshospitalet mens søsteren 

min tok vare på Ingeborg. Mannen min satt på Stockholmsflyet på vei 

til Oslo. Neste morgen var Sigurd klar for operasjon, far var på plass og 

Sigurd var døpt av sykehuspresten. 

4uker gammel 

– Dagene på sykehuset var uvirkelige. Alt annet ble liksom satt til side, og 

jeg følte at jeg ikke eksisterte. Vi prøvde å slappe av og å sove mest mulig, 

men det siste var ikke så lett, minnes Trine Lise. 

Etter operasjonen 

Operasjonen var vellykket og etter nesten en uke på Rikshospitalet ble 

de sendt tilbake til Ullevål for oppfølging. Sigurd hadde god framgang og 

bare to uker etter operasjonen kunne han dra hjem. 

– Og Sigurd var som en ny gutt, fulgte med på alt og smilte masse, smiler 

Trine Lise. Nå, to år senere, går han til jevnlige kontroller på Ullevål og 

alle resultater viser at alt går fint. – Han er per definisjon frisk nå, sier en 

lettet mor. 

Møtet med sykehuset 

– Vi ble godt tatt vare på og har flere gode minner fra leger og sykepleiere 

som viste at også de er mennesker og har evne til å se barna våre og oss 

som foreldre. Hun forteller om ambulansesjåføren som holdt rundt henne 

og ikke ville dra før mannen hennes var på plass, og sykepleieren som 

ville bli med dem hjem for å passe på dem. – Det varmer, sier Trine Lise. 

gina.scholz@oslo-universitetssykehus.no 

SjeldeN HjerTeFeil 

Sigurd fikk diagnosen tAPVd, totale 

anomale lungevener. dette innebærer 

at lungevenene som fører 

rødt, oksygenrikt blod fra lungene 

tilbake til hjertet munner i feil 

hjertehalvdel. Feilen må opereres 

umiddelbart. Fem til ti barn fødes 

med tAPVd i året. diagnosen stilles 

ved ultralydundersøkelse. 

HjerTeBArN 

det fødes rundt 600 barn med 

hjertefeil i Norge hvert år. det er én 

prosent av alle nyfødte. 

Legene gjør rundt 300 større kirurgiske 

inngrep i året, samt 250 mindre 

inngrep. Noen barn kan dessverre 

ikke hjelpes. disse får lindrende 

behandling. 

Alle inngrep på barn med medfødt 

hjertefeil i Norge gjøres ved Kvinne- 

og barneklinikken på Oslo universitetssykehus. 

Et Nasjonalt register for hjertesyke 

barn ble opprettet i 1980. Rundt 

20 000 barn er registrert her. 

Sykehuset har også landsfunksjon for 

voksne som er operert for 

hjertefeil som barn. 

støtteapparat 

God kontakt med støtteapparat og 

henvisende sykehus/leger er viktig 

når det gjelder oppfølging av barna 

og senere voksne. Sykehuset, barn 

og pårørende har også et godt 

samarbeid med Foreningen for 

hjertesyke barn (FFHB). 


Kreftoperert til topps 

i Antarktis 

13 dager etter at hun ble operert for underlivskreft med kikkhullskirurgi på Oslo 

universitetssykehus, dro randi Skaug for å bestige det høyeste fjellet i Antarktis. 

Der gjennomførte hun 270 km på ski 

med pulk over et område hvor ingen 

hadde gått tidligere. 

– Det hadde vært umulig å gjennomføre 

ekspedisjonen hvis jeg hadde 

blitt operert på vanlig, tradisjonell 

måte. Da jeg fikk beskjed om at 

jeg hadde fått kreft, var det eneste 

som sto i hodet på meg at jeg måtte 

kartlegge reelle fakta ved situa- 

sjonen for å finne ut om det overhodet 

var mulig å reise til Antarktis 

som planlagt, sier eventyreren 

Randi Skaug. 

Ville utsette operasjonen 

Hun hadde fem uker på seg, var 

godt trent og ekspedisjonsut- 

styret var pakket. Spørsmålet var 

om hun kunne utsette operasjonen 

til etter ekspedisjonen, eller midlertidig 

få gjort deler av det kirurgiske 

inngrepet hun måtte ha. Kreften var 

i et tidlig stadium, blodverdiene var 

gode og det var liten sannsynlighet 

for spredning. 

– Vi lurte på om hun virkelig hadde 

skjønt alvoret av å få en kreftdiagnose 

da hun utfordret oss på 

risikoen ved å utsette inngrepet, sier 

Jeanne Mette Goderstad, konstituert 

overlege ved Kvinne- og barneklinikken. 

Men eventyreren Randi 

var vant til å vurdere risiko fra sine 

erfaringer på ekspedisjoner til de 

høyeste fjell i verden. 

– Jeg ville sjekke ut alle alternativer 

før jeg ga meg, forteller Randi. 

”Vi lurte på om hun 

virkelig hadde skjønt 

alvoret” 

Overlege Jeanne Mette Goderstad 

Fem uker er ikke lang tid. Det tok 

cirka tre uker med mange undersøkelser 

og vurderinger før 

legeteamet og Randi ble enige om 

et begrenset inngrep. Metoden var 

kikkhullskirurgi. Hun ble operert 

og kunne reise hjem dagen etter 

operasjonen. 

Ulik praksis 

Blir man operert med kikkhullskirurgi 

i forbindelse med en underlivsoperasjon, 

kan liggetiden 

på sykehus bli kort. Hjemreise kan 

i mange tilfeller skje samme dag. 

Ifølge avdelingsleder ved Gynekologisk 

avdeling, Bjørn Busund, 

medfører bruk av kikkhullskirurgi, 

tema 

Vårt nye 

sykehus 

sammenlignet med tradisjonell 

åpen kirurgi, mindre smerter etter 

operasjon, lavere risiko for sårinfeksjoner, 

kortere rekonvalesenstid og 

kortere sykemeldingsperiode. 

I Norge tilbys kvinner ulike operasjonsmetoder 

for samme gynekologiske 

lidelse. Mulige forklaringer 

kan være manglende kompetanse 

på kikkhullskirurgi, utilstrekkelig 

opplæring i alternative teknikker og 

ulike behandlingstradisjoner. Det 

finnes ingen nasjonale retningslinjer 

for hvilken operasjonsmetode som 

bør benyttes. 

Alternative løsninger 

– Takket være at jeg var i god fysisk 

form før operasjonen kom jeg meg 

raskt og kunne dra til Antarktis. Jeg 

gjennomførte en måned på ski uten 

nevneverdige fysiske komplikasjoner, 

ikke minst takket være god 

hjelp fra mine ekspedisjonskollegaer. 

Det er viktig at vi som pasienter er 

klar over at et inngrep ikke nødvendigvis 

trenger å bli gjort med 

åpen kirurgi. Dersom pasientene 

kjenner alternativene, kan de også 

være bevisste på at det er mulig å 

velge, sier Randi. 

beateviktoria.orbeck@uus.no 

på vei til Mount Vinson. Randi 

Skaug gikk 270 km på ski og trakk 

en pulk med utstyr og mat for 

37 dager i Antarktis. (Foto: Privat) 

randi skaug 

• Eventyrer og foredrags- 

holder 

• Første norske kvinne på 

toppen av Mount Everest 

i 2004 

• Har vært på det høyeste 

fjellet på alle sju kontinenter 

i verden - Seven Summits 

• Samler inn penger til 

minerydding i Afghanistan 

• Opptatt av mestring og 

motivasjon 

kikkHullSkirurgi 

Ved bruk av kikkhullskirurgi, 

eller laparoskopi i gynekologiske 

inngrep setter man inn 

et kamera og spesialtilpassede 

kirurgiske instrumenter via 

små snitt i bukveggen. På 

denne måten kan man 

operere på organer i bukhulen. 

inngrepet foregår i 

narkose. 

de fleste leger som vil 

spesialisere seg i kikkhulls- 

kirurgi ved Oslo universitetssykehus 

gjennomfører nå 

trening i operasjonsteknikk på 

en simulator. 


Akuttilbud til pasienter 

med rusmisbruk 

en mann i begynnelsen av 20-årene kommer til sykehuset. Han ruser seg på sterke 

smertestillende medikamenter som han setter med sprøyte. 

Dette har gitt sår som har ført til en 

alvorlig infeksjon. Han får behand- 

ling og sårstell. Fagpersonene som 

behandler ham vurderer at han 

også trenger hjelp for sitt rusproblem. 

Tverrfaglig team ved Avdeling 

rusakuttmottak kontaktes. 

– Vårt team har en samtale med 

denne pasienten når han allerede 

har en avtale for sårstell, forklarer 

konstituert avdelingsleder Anne 

Beate Sætrang. 

– Vi kartlegger pasientens bruk av 

rusmidler, arbeider systematisk med 

motivasjon, og hjelper med å ta tak i 

Først i Norge. Konstituert 

avdelingsleder Anne Beate 

Sætrang (til venstre), psykolog 

Gry Holmern Halvorsen og overlege 

Rune t. Strøm (til høyre) 

vil sikre et godt og tilgjengelig 

mottakssystem for pasienter 

med rusmisbruk. 

praktiske ting som kan bidra med å 

gjøre noe med rusmisbruket også. 

Rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus 

er foreløpig det eneste 

i sitt slag i Norge. 

20 prosent med rusproblem 

10 til 20 prosent av pasientene, som 

til enhver tid er innlagt i sykehus, 

har et rusproblem. Bruken av 

rusmidler er ofte en av grunnene til 

sykdommen eller lidelsen som de 

behandles for. Men selve rusproblemet 

blir ikke tatt godt nok tak i. 

tema 

Vårt nye 

sykehus 

– Vi hadde ikke et godt og 

tilgjengelig mottakssystem for en del 

pasienter med rusmisbruk. Derfor 

satte man i gang et prosjekt for å få 

etablert rusakuttmottak, som skal 

sikre tilgjengelighet for alle, forklarer 

Anne Beate Sætrang. 

Rusakuttmottaket ble etablert som 

avdeling i desember 2009. Den består 

av to enheter. 

– Vi har et inntaksteam som tar imot 

henvisninger for planlagte avgiftninger 

og koordinerer disse, sier 

Sætrang. 

”Vi kartlegger pasientens bruk av rusmidler, arbeider systematisk 

med motivasjon, og hjelper med å ta tak i praktiske 

ting som kan bidra til å gjøre noe med rusmisbruket også” 

Avdelingsleder Anne Beate Sætrang 

Den andre enheten i rusakuttmottaket 

består av et tverrfaglig 

fagteam. Teamet består av psykolog, 

sosionom, barnevernspedagog, sykepleiere 

og legespesialister. 

Oppsøker pasienter 

– Dette teamet går til de avdelingene 

i sykehuset som har pasienter med 

et rusproblem. Vi gjør en vurdering 

og kartlegging av rusmiddelbruk, 

og har en tidlig oppfølging (intervensjon), 

eller henviser til videre 

behandling, forklarer Sætrang. 

– Pasienter blir også direkte henvist 

OM ruSAkuTTMOTTAkeT 

• Et tilbud for pasienter med behov 

for akutt rusbehandling. 

• det kreves henvisning fra fastlege, 

sosialtjeneste, legevakt eller annen 

spesialisthelsetjeneste. 

• Har ikke behandlingsplasser, men 

undersøkelse og oppfølging av 

pasienten, og sikrer at pasienten 

får riktig type behandling videre i 

behandlingsapparatet. 

• All behandling er frivillig. 

• Er lokalisert i trondheimsveien 

(Aker sykehus) og er en del av Klinikk 

psykisk helse og avhengighet. 

til oss fra legevakt, fastlege eller 

sosialtjeneste. 

Gry Holmern Halvorsen er psykolog 

og Rune T. Strøm er overlege i 

fagteamet. 

– Det finnes ingen typisk pasient i 

rusakuttmottaket. Det kan være en 

eldre mann med et kjent alkoholproblem 

som etter en samtale skal 

videre til avgiftning. Eller det kan 

være en tenåring som har begynt å 

ruse seg, hvor hele familien møter 

vårt team for to til tre samtaler, 

forklarer de to. 

Det jobbes da med kartlegging og 

utredning, informasjon om behandlingsmuligheter 

og systematisk 

motivasjonsarbeid etter dokumenterte 

metoder. Dette gjør at pasient 

og pårørende opplever seg sett og 

forstått og at de får hjelp i viktige 

beslutninger som de selv kan stå for 

og gjennomføre. 

Rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus 

er i gradvis utvikling. 

I løpet av august 2010 utvides tilbudet 

med en observasjonspost med 

12 senger. 

lisecathrine.pedersen@uus.no 


EN By i ByEN 

på sykehuset er det mange som er i sving for å ta vare på pasientene. Her finnes blant annet skole, 

kjøkken, tekstil- og sømverksted, transportavdeling, frisør, fysioterapi, bibliotek og mye mer. 

Sykehuset er som en liten by i byen. 

ergOTerApiVerkSTedeT 

Mange pasienter har lange opphold på 

sykehuset. 

– Her handler det om å få til noe, og det 

fungerer også som sosial trening, sier Britt 

Sølvi Kvernberg som jobber på ergoterapi- 

verkstedet. Her kan inneliggende pasienter 

utfolde seg i kreative aktiviteter. 

– Pasientene er veldig flinke til å motivere 

hverandre, forteller ergoterapeut trude 

Aslaksen (på bildet), mens hun finner frem en 

skål som er laget på keramikkrommet. 

sykehuspresten 

På et sykehus opplever mange mennesker 

sine største utfordringer i livet. Prestene ved 

sykehuset kan fungere som en samtale- 

partner, en støtte og veileder i en vanskelig 

tid. de formidler også kontakt til rabbiner, 

imam eller andre hvis det er ønskelig. Prest 

Morten Svendsen tenner et lys i kapellet. 

Kapellet brukes stort sett til begravelser. 

– Gudstjenestene ordner vi til der pasientene 

er på sengepostene, forteller han. 

12 OSLO uNiVERSitEtSSyKEHuS 

FOTO- 

repOrTASje 

ApOTek 

Bak glassdører i et tett sterilt miljø blander 

apotekteknikere medisiner og flytende 

ernæring. 

Sykehusfarmasøyt Liv thrane Bjerke mottar 

posene og sender dem med bud til brukere 

utenfor sykehuset. dette er ferskvare og 

leveringen må skje raskt til pasientene som 

kan bo hjemme. Sykehusets apotek har 

egen medisinproduksjon til hele landet, 

men mest av alt spesialtilpassede 

produkter til pasienter ved sykehuset. 

pArykkSAlONgeN 

Behandling med sterke medikamenter kan 

gjøre at man mister håret ved kreftbehandling. 

i parykksalongen har pasienter fått 

hjelp av svigerinnene Signe (på bildet) og 

inger Engebrigsen i 28 år. i det lille lokalet 

er det parykker i bokser fra gulv til tak. 

– Vi tar inn parykker fra inn- og utland og 

tilpasser med søm og klipp, forteller inger 

Engebrigsen. 

– Folk er stort sett veldig positive her hos 

oss, forteller Signe. Anna Krystyna 

Nowostad har akkurat fått tilpasset 

parykk og er svært fornøyd. 

SkOleN Og BiBliOTekeT 

På sykehuset finnes skole for barn som 

oppholder seg der lenge. 

det finnes også bibliotek og muligheter for 

å låne bøker, lydbøker, blader, filmer og 

musikk. 

i slutten av april var det verdens bokdag. 

Sykehusskolen og biblioteket arrangerte en 

leseløype for barna. 

Her skulle de gjennom seks poster hvor de 

gjettet sideantall og vekt på bøker, bygget 

boktårn på tid og gjettet hvilke bøker som 

passet til hvilken musikk. Nicholas Fagerli 

Fossum og moren Line bygget et boktårn 

på over 70 cm på ett minutt.

CaFÉ Årstidene 

det lukter nystekte vafler. Lokalene er store 

og hyggelige. På disken står deilige salater, 

hjemmelaget pizza, pasta, vafler og boller. 

Café Årstidene er et arbeidstreningstilbud for 

pasienter innen psykisk helsevern, forteller 

Cecilia Celo. Hun og Joakim Serpinsky styrer 

kafeen sammen med pasientene. 

– Kafeen har faktisk 20-års jubileum i år, 

forteller hun. 

pATOlOgeN 

– denne ser egentlig ganske pen ut, sier lege 

Anne Elisabeth Lysbakken. Hun holder i en 

galleblære som hun snart skjærer fine snitt i. 

På Patologisk anatomisk laboratorium blir små 

preparater lagt i skåler, så støpt i parafin som 

siden skjæres i tynne flak. disse flakene legges 

i mikroskopet for å se eventuelle endringer 

i vevet. denne gangen er det for å utelukke 

kreft i galleblæren. 

thea.tonnessen@oslo-universitetssykehus.no 

FOTO- 

repOrTASje 

Skreddersydd brystkreftbehandling 

Opp mot 2000 kvinner skal følges opp over en 15 års periode i det som kalles Oslo2-studien. 

Studien kan få stor betydning for neste generasjon kvinner som får brystkreft. 

Målsettingen er å finne behandlingsformer 

som kan tilpasses hver enkelt 

pasient. 

– Hvis vår hypotese er riktig, kan vi i 

framtiden skreddersy behandlingen 

av brystkreft basert på molekylære 

kjennetegn. Det vil si at man prøver 

å kartlegge alle molekyler i en 

kreftsvulst for å se hva som er feil i 

den enkelte pasient. Slik kan behandlingen 

tilpasses pasienten helt fra 

starten. Sjansen for å overleve vil 

bli større, det vil spare pasienten 

for behandling som ikke virker, og 

bidra til å redusere bivirkningene, 

sier professor ved Oslo universitetssykehus 

og en av lederne av 

studien, Anne-Lise Børresen-Dale. 

Redusere usikkerheten 

Karin Karlsen Eikeland er nettopp 

operert for brystkreft og er en 

av 600 pasienter som så langt er 

inkludert i Oslo2-studien. 

– Foreløpig føler jeg meg ikke syk, 

men jeg er usikker på hvordan jeg 

vil reagere når stråle- og cellegiftbehandlingene 

begynner. Jeg stiller 

meg ofte spørsmål om jeg virkelig 

trenger all denne behandlingen? 

Hvis resultatene av Oslo2-studien 

kan føre til et mer spesialtilpasset 

behandlingstilbud, vil det redusere 

usikkerheten vi ofte føler, og gi oss 

mer forutsigbarhet. Det kan bidra til 

at vi føler oss friskere, noe som er 

viktig i enhver helbredelsesprosess, 

sier hun. 

reduserer usikkerhet. Et spesialtilpasset 

behandlingstilbud vil redusere usikkerhet hos 

pasienten. Fra venstre: professor Anne-Lise 

Børresen-dale og Karin Karlsen Eikeland. 

Kobler data fra flere undersøkelser 

Ifølge Børressen-Dale har sammenslåingen 

av de største sykehusene i 

Oslo-regionen samlet et unikt forskningsmiljø. 

– Vi kobler nå ulike typer analyser 

fra mange store undersøkelser for å 

finne ut hvordan samspillet 

mellom friske og syke celler foregår 

i en kreftsvulst, og hva som kan 

gå galt i samspillet. Ut fra disse 

resultatene skal vi kunne utvikle 

AkTuelT 

(illustrasjonsfoto) 

”Jeg stiller meg ofte spørsmål 

om jeg virkelig trenger all 

denne behandlingen?” 

Karin Karlsen Eikeland 

spesialtilpassede terapiformer, og 

individuelle tester for oppfølging av 

den enkelte pasient, sier hun. 


NOrge i VerdeNSTOppeN 

Samlingen av fagekspertisen i Oslo 

universitetssykehus har styrket sykehusets 

posisjon som en av de ledende 

innen kreftforskning internasjonalt. 

Sykehuset er det eneste i Nord-Europa 

som er blitt medlem i de internasjonale 

nettverkene Global Academic Network 

og Onconet. 


Siri Beate Hatlen leder over 20 000 sykehusansatte: 

Krevende, 

men veldig 

inspirerende 

prOFileN 

– jeg treffer veldig få likegyldige mennesker i denne jobben. det gjør det krevende å 

lede, men desto mer inspirerende, sier Siri Hatlen, administrerende direktør for Oslo 


Vi møter henne i Bærumsmarka. 

Det er fredag ettermiddag og tid for 

sykehusdirektørens ukesavrunding. 

Å lede et helseforetak assosieres av 

mange med å være fyrbøter i helvete. 

Kontinuerlige krav til økonomi, resultater 

og ventelister legger et stort 

press på de utvalgte. Sammen med 

fuglehundene Lara (10) og Snoopy 

(2) trekker hun ut hit fortrinnsvis 

hver fredag, lørdag og søndag. – Her, 

i frisk luft og fin natur, får jeg sortert 

stort og smått og oppdager ofte nye 

løsninger på fastlåste problemstillinger, 

sier Hatlen i rask gange over 

Grinijordene i sen aprilsol. Den 

kaster varmt lys over strågule jorder 

samt én og annen snøklatt. 

Verdivalg 

Sykehusdirektøren lar seg gjerne 

styre av verdivalg. Til tross for å 

være ettertraktet i arbeidslivet 

valgte hun i 1996 å skifte ut fast 

jobb med en friere jobbtilværelse 

med mer familietid. Da hun i 2007 

vendte tilbake til vanlig arbeidsliv 

valgte hun ren energi i jobben som 


løpetur. Sykehusdirektøren løper gjerne en tur i 

marka sammen med fuglehundene Lara (10) og 

Snoopy (2). 

kOrT Og gOdT 

– Hva gleder deg mest? 

– Når jeg ser at barna mine har det 

fint sammen. 

– det beste du vet? 

– en flott fjelltur, etterfulgt av et godt 

måltid med god vin. 

– du får uventet fri i morgen – hva vil 

du gjøre? 

– Først løpe en lang tur i marka med 

hundene mine, så ordne litt i huset 

og overraske familien med en bedre 

middag. ikke så ofte det siste skjer 

for tiden… 

– Hva engasjerer deg mest? 

– Å planlegge, og deretter lykkes med, 

å gjennomføre noe jeg brenner for, 

enten det er å bestige en krevende 

fjelltopp eller få gjennomslag for 

viktige prioriteringer innen spørsmål 

knyttet til klima eller Oslo 


– Cd du tar med deg på en øde øy? 

– Noe av jan garbarek – han er tidløs 

og god å lytte til. 

konserndirektør i Statkraft. Sykehus 

er ikke mindre verdibasert i 

sin natur. De eneste verv hun valgte 

å beholde på si var lederrollen for 

Klima 21, regjeringens strategiske 

forum for klimaforskning, samt 

plassen som styremedlem ved 

Bremuséet i Fjærland: – I likhet med 

blant annet Jostein Gaarder mener 

jeg vi plikter å overlevere jorden til 

neste generasjon i bedre stand enn 

vi overtok den. Det er et utfordrende 

mål i vår tid, sier Hatlen som gjerne 

vil se større handlekraft fra våre 

politikere når det gjelder klimaforpliktelser 

i Norge. 

Krevende beslutninger 

– For å lykkes med etableringen av 

Oslo universitetssykehus har du 

måttet stille deg i front for mange 

upopulære beslutninger. Hva tenker 

du om å arbeide i motvind? 

– Jeg tar aldri beslutninger i vakum. 

For meg er det avgjørende at viktige 

beslutninger tas med utgangspunkt 

i brede prosesser og råd fra fagfolk, 

men også i dialog og drøfting med 

ansattes representanter. Alle behøver 

ikke være enige, men beslutningen 

må bli respektert. Jeg har en 

bredt sammensatt ledergruppe der 

folk har sine meningers mot, friske 

diskusjoner styrker beslutningsgrunnlaget. 

I mitt lederoppdrag er 

det gitt at upopulære beslutninger 

må tas. En av disse har vært beslutningen 

om å flytte den gjenværende 

virksomheten ved Aker til Ullevål 

når overføring til Akershus universitetssykehus 

er gjort som planlagt. 

Jeg forstår – og respekterer – at 

mange føler sorg, noen sinne, over 

endringene som treffer det som har 

vært en god arbeidsplass gjennom 

mange år. 

Vårlig fuglesang lar seg ikke 

skremme av fjerne skuddsalver fra 

Løvenskioldbanen noen steinkast 

unna. I vindjakke kledelig matchende 

sin frodige hårmanke og en 

velbrukt treningsbukse fra Statkraft 

trekkes Siri Hatlen raskt av gårde. 

Det sørger de to hundene for. Her 

kommer god pust godt med når man 

skal holde følge og intervjue samtidig. 

Vi spør henne om hvordan hun 

opplever sin egen lederrolle: 

Leder best i omstilling 

– Jeg motiveres av å se mulighetene 

og å motivere til felles innsats for å 

nå dem. Jeg har fått ansvaret for å 

lede arbeidet med å integrere flere 

av landets beste sykehus til én felles 

organisasjon. Sammen skal vi utvikle 

et flott storbysykehus og samle den 

høyspesialiserte virksomheten. 

Sykehus er fantastiske organisasjoner. 

Langt de fleste som jobber 

hos oss er her av en bestemt årsak; 

de har en dedikasjon til grunn for 

sitt arbeid og sin gjerning, sier hun. 

“Jeg motiveres av å se 

mulighetene og å motivere 

til felles innsats” 

Men friske diskusjoner og upopulære 

avgjørelser til tross; Hatlen 

antyder at hun kanskje hadde 

forventet enda større motstand enn 

hun synes å ha opplevd i sin jobb så 

langt. Det sier ikke rent lite om hva 

hun faktisk hadde forberedt seg på 

før hun begynte i denne jobben for 

snart ett år siden. 

Vårt lille markatreff går mot slutten. 

– Hvis du hadde vært medlem av 

ledergruppen min hadde jeg bedt 

deg med på resten av løpeturen nå, 

sier Siri Hatlen med et skøyeraktig 

smil, – det krever god kondisjon å 

stå i disse lederjobbene. Hun får 

hundene inn på rett kurs og stryker 

avsted oppover i lia. Om ikke lenge 

går solen ned. Hjemme venter 

mannen med vin og god mat. En 

perfekt fredag for Siri Hatlen. 

anders.bayer@oslo-universitetssykehus.no 

EN SKOG AV HJELPEtJENEStER 

Familier med barn som har nedsatt funksjonsevne skal få hjelp til 

å finne fram i skogen av spesialister og kommunale 

hjelpetjenester. 

Seksjon for nevrohabilitering har, i 

samarbeid med Helsedirektoratet, 

satt i gang et prosjekt. 

– Vi gir informasjon og veiledning 

slik at familiene blir i stand til å 

utnytte egne ressurser og mestre de 

utfordringene de møter i hverdagen, 

sier prosjektleder Tone Åker. 

Prosjektlederen har samtaler med 

familier som trenger hjelp og informasjon. 

I tillegg jobbes det blant 

Ved Lærings- og mestringssentrene 

(LMS) ved Oslo universitetssykehus 

holdes det mange ulike kurs for 

å hjelpe pasientene med nettopp 

dette. Lærings- og mestringssentrene 

gir informasjon og veiledning, 

og er en samhandlingsarena for 

pasienter og helsepersonell, kommunehelsetjenesten 

og brukerorganisasjoner. 

Her er et utvalg av kurstilbudene 

som finnes på sykehuset: 

• Astmaskolen 

• Kurs for pårørende til 

rumisbrukere 

• Hjerterehabilitering 

• Smerteskolen 

• Kurs for pårørende til 

annet med et tettere samarbeid 

mellom sykehuset og bydelene, og 

med utviklingen av kurs og samtalegrupper 

for familiene. 

For mer informasjon, kontakt: 

• Tone Åker, prosjektleder, 

e-post: kert@uus.no, 

telefon: 22117627 

• Ranghild Leite, seksjonsleder, 

e-post: leir@uus.no 

Å LEVE MEd SyKdOM 


Mange pasienter med kronisk eller langvarig sykdom har behov 

for å vite mer om sykdommen og behandlingen, og å møte 

andre i samme situasjon. 

hørselshemmede 

• Sykelig overvekt 

– selvhjelpsgrupper 

• Foreldregrupper for foreldre til 

barn med ADHD 

• Kurs for pasienter med psoriasis 

og deres pårørende 

• Nyretransplanterte 

• Livsstyrketrening 

– et mestringskurs 

• Sorgstøttegrupper for barn 

og unge 

Kurstilbudene er mange og du kan 

lese mer om tilbudene på: 

www.aus.no 

www.rikshospitalet.no/Lms 

www.ulleval.no 

ninagausdal.try@uus.no 

AkTuelT 

illustrasjon: Per Wirén 


Menneskets rustne rør Mer 

kirurgene og røntgenlegene som behandler menneskets “rustne rør” er klare for å 

flytte sammen. 

På Oslo universitetssykehus sitter 

et lite fagmiljø i god internasjonal 

klasse. Oslo vaskulære senter i 

Trondheimsveien (Aker sykehus) 

utreder og behandler pasienter 

med lidelser i kroppens karsystem. 

Hit kommer pasienter med for 

trange pulsårer på grunn av åre- 

forkalkning, kroniske sår, sykdommer 

i blodårene, åreknuter eller 

hjernedrypp. 

Volum gir kvalitet 

Til nå har ekspertene på fagområdet 

i hovedstaden holdt til på hvert sitt 

sted i Trondheimsveien (Aker syke- 

hus) og i Sognsvannsveien (Rikshospitalet). 

I framtiden skal hele miljøet 

samles på sistnevnte sted. 

– Vi må innse at volum er lik kvalitet. 

Jo flere vi behandler dess bedre 

blir kvaliteten i behandlingen vi gir. 

Kunnskapen og erfaringene vi gjør 

Endringer for pasientene etter sommeren 

Fra september vil pasienter bli innkalt til time ved Oslo universitetssykehus, og ikke 

til ett av de tre tidligere helseforetakene, Aker universitetssykehus, rikshospitalet 

eller ullevål universitetssykehus. på innkallingen vil det komme tydelig fram hvor du 

skal møte. 

Som pasient ved Oslo universitetssykehus 

vil du etter sommeren 

merke følgende endringer: 

• Mange avdelinger og seksjoner 

har fått nye navn. Har du fått inn- 

kalling før september må du være 

oppmerksom på at den 

seksjonen/avdelingen du er 

innkalt til kan ha endret navn. De 

aller fleste avdelinger og 

seksjoner vil befinne seg på 

samme sted som tidligere. 

• Det arbeides med å lage nye 

skilter til den nye organisasjons- 

strukturen, men det tar tid før alt 

er på plass. Henvend deg i resep- 

sjonen på sykehuset, eller gå 

inn på våre nettsider for opp- 

datert kartinformasjon hvis du er 

usikker på hvor du skal møte. 

• Din fastlege må bruke nye hen- 

visningsrutiner fra september 

og skal ha fått god informasjon 

om dette på forhånd. 

• På www.oslo-universitetssyke- 

hus.no vil du etter sommeren 

finne oversikt og kart over de 

nye avdelingene/seksjonene. Du 

kan også ringe sentralbordet 

på tlf. 02770. For informasjon om 

oss må så deles, sier Jon Otto Sundhagen, 

overlege og avdelingsleder i 

Hjerte-, lunge- og karklinikken. 

De dårligste 

Undervisning av fastleger for å styrke 

deres kunnskap vil blant annet være 

diagnose og behandling må du 

foreløpig bruke de tre tidligere 

sykehusenes nettsider. 

Større endringer i pasientbehandlingen 

skjer først til neste år når 

store pasientgrupper flyttes til 

Akershus universitetssykehus og 

Vestre Viken. 

kristine.hetland.clark.@ 

oslo-universitetssykehus.no 

en viktig oppgave for senteret. 

– Mange av pasientene vil i framtiden 

få et fullt ut tilfredstillende 

tilbud hos fastlegen. Sykehuset vil 

vurdere og behandle de dårligste 

pasientene, forteller Sundhagen. 

hansjacobolven.moe@uus.no 

SAMLER FAGMiLJØ 

De høyspesialiserte pasienttilbudene 

skal samles i Sognsvannsveien 

(Rikshospitalet) og i Ullernchausseen 

(Radiumhospitalet), 

mens mest mulig av lokalsykehustilbudet 

skal plasseres i Kirkeveien 

(Ullevål sykehus). I 2015 håper 

sykehuset å avslutte den omfattende 

flyttekabalen. 

– Målet er at pasienten bare skal 

behøve å forholde seg til én dør inn 

i sykehuset. Der møter de 

OM OSlO VASkulære 

senter 

det første møtet med senteret får 

pasientene gjerne i poliklinikken. 

Her står et tverrfaglig team klart for 

å utrede pasienten før de sammen 

konkluderer på diagnose og behandlingstiltak. 

Flertallet av pasientene sendes 

tilbake til fastlegen, som kan følge 

opp med medikamentell behandling. 

Sykehusets senter bidrar med råd 

om fysisk trening, ernæringsråd eller 

tilbud om røykekuttkurs. 

de resterende pasientene sendes 

videre til nye undersøkelser før 

endelig diagnose og videre behandling 

drøftes. igjen vurderer et tverrfaglig 

team om pasienten skal videre 

til kirurgisk behandling eller ikke. 

på vei. Ansatte i Oslo vaskulære senter er 

på vei mot samling for bedre behandling av 

blodårer og vanskelige sår. 

Oslo universitetssykehus jobber nå med å samle fagmiljø og 

pasienttilbudet under færre tak. 

spesialistene og mottar den utredning 

og behandling de har behov 

for, sier Jan Eirik Thoresen, viseadministrerende 

direktør i Oslo 


Pasientene i Oslo universitetssykehus 

vil i første omgang ikke merke 

store endringer i forhold til hvor de 

skal møte, men fra høsten 2010 kan 

noe pasientbehandling flyttes. 

hansjacobolven.moe@uus.no 


Aktivitetsbok skal hjelpe barn 

(illustrasjonsfoto) 

Visste du at... 

Oslo universitetssykehus driver 

forskning og innovasjon på høyt 

internasjonsalt nivå? i 2009 var det 

registrert 44 nye oppfinnelser og 

sju nye patenter ved sykehuset. 

Ansatte fra tidligere Aker, Rikshospitalet 

og Ullevål har slått 

sine krefter sammen, og startet 

planleggingen allerede i fjor høst. 

Skuespillere, tekstforfattere, scenearbeidere, 

musikere og gode hjelpere 

rekrutteres fra alle miljøer i 

sykehuset. Revyen skal settes opp på 

Chat Noir i mai 2011. 

Revygjengen håper å tiltrekke seg 

publikum både i og utenfor sykehuset. 

ninagausdal.try@uus.no 

Oslo universitetssykehus utarbeider 

nå en aktivitetsbok som retter seg 

direkte til barn som er pårørende. 

Boka skal lages ut fra barns premisser 

og hjelpe dem til å bearbeide 

situasjonen de står i når foreldre 

eller søsken er syke. Aktivitetsboka 

skal etter planen være ferdig ved 

årsskiftet og vil da bli delt ut til 

internettsider til sykehuset 

Samler revytalenter 

revymiljøene i Oslo universitetssykehus har startet 

arbeidet med å lage en felles revy. 

På sykehusets internettsider www.oslo-universitetssykehus.no finner du 

informasjon om det nye sykehuset og sammenslåingsprosessen. 

For informasjon om diagnoser og behandling må du fortsatt bruke nettsidene 

til de tre tidligere sykehusene i en overgangsperiode: 

• www.aus.no (Aker) 

• www.rikshospitalet.no 

• www.ulleval.no 

Sykehuset vil også i en periode fortsatt 

bruke e-postadresser fra de tidligere 

sykehusene. 

SMÅSTOFF SMÅSTOFF 

barna på sykehuset. Stiftelsen Helse 

og Rehabilitering har bevilget midler 

til bokprosjektet. Bakgrunnen er 

en lovendring som trådte i kraft 

1. januar i år. Denne innebærer at 

helsepersonell forpliktes til å sørge 

for at barn av alvorlige syke får 

riktig informasjon og om nødvendig 

tilrettelagte hjelpetiltak. 


Oslo universitetssykehus er 

på twitter? 

Adressen er: Oslounivsykehus 

Foto fra en tidligere revy. 

Opptatt av spiseforstyrrelser 

For første gang er det arrangert 

en nordisk konferanse om 

spiseforstyrrelser med fokus 

på miljøterapi. kronprinsesse 

Mette-Marit var tilstede under 

åpningen i Oslo. 

Miljøterapi er en viktig del av 

behandlingen når personer med 

alvorlige spiseforstyrrelser legges 

inn på sykehus. Miljøterapeuten 

hjelper blant annet til med å få 

måltidene til å fungere, organiserer 

aktiviteter og støtter familien. 

Dele erfaring 

Det er gjort lite forskning på det 

miljøterapeutiske arbeidet med 

denne pasientgruppen, og på konferansen 

i april var erfaringsutveksling 

viktig. 

– At Kronprinsesse Mette-Marit ville 

delta på miljøterapikonferansen vår 

Fiskeboller på 

mange språk 

Oslo universitetssykehus tilbyr nå, 

som det første sykehuset i landet, 

matmenyer på ni forskjellige språk i 

tillegg til norsk. 

Menyene er oversatt til urdu, 

somali, tamilsk, engelsk, tysk, fransk, 

spansk, tyrkisk og russisk. 

er gledelig. Det er viktig å få fokus 

rundt en sykdom som spiseforstyrrelser, 

sier Roy Andersen i Regional 

avdeling for spiseforstyrrelser ved 

Oslo universitetssykehus. 

Avdelingen stod bak arrangementet 

sammen med kompetanseutviklingsprogrammet 

Kropp og selvfølelse i 

Helse Sør-Øst. 

marianne.moss@uus.no 


mange leger og sykepleiere tar videre 

utdanning og spesialiserer seg innen 

ulike fagretninger ved sykehuset? 

i 2009 var det til sammen 3890 studenter, 

inkludert leger i spesialisering, 

som fikk undervisning eller veiledning i 

helsefag ved Oslo universitetssykehus. 

Kronprinsessen med arrangørene Roy Andersen 

og Kari-Brith thune-Larsen. 


landets første og eneste stamcelleforskningssenter 

åpnet ved Oslo 

universitetssykehus i fjor? 

Stamcellene har potensiale til å 

kunne brukes i behandlingen av 

mange sykdommer eller skader som 

kreft, diabetes, multippel sklerose 

(MS), Parkinsons sykdom, hiv/aids, 

osteoporose eller ryggmargskade. 

lesernes mening 

Har du meninger om bladet du vil dele med oss, eller har du forslag 

til saker vi kan skrive om, vil vi gjerne høre fra deg. 

Du kan ta kontakt med redaksjonen på e-post: 

post.kommunikasjon@ous-hf.no 


Noen fakta om Oslo universitetssykehus 

• Gjennomfører over 1,2 millioner pasientbehandlinger i året 

• Står for om lag halvparten av helseforskningen som skjer 

ved norske sykehus 

• Har virksomhet på 70 ulike steder 

• Over 20 000 mennesker jobber her 

• Budsjettet er på 17,5 milliarder kroner 

• Skandinavias største sykehus 

• Består av de tidligere helseforetakene Aker universitets- 

sykehus, Rikshospitalet og ullevål universitetssykehus 

les mer i årsrapporten for 2009 på våre nettsider: 

www.oslo-universitetssykehus.no 

Foto: Forskningsbygget på Oslo universitetssykehus 

(Radiumhospitalet). Bygget ble innviet av H.M. dronning 

Sonja 27. august 2009 og aktiviteten er integrert med 

pasientbehandlingen ved sykehuset.

Magasin fra Oslo universitetssykehus nr.1 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?