189 sider PDF - Allgrønn

Oddvar Mykland Allerede i 2009 var beskjeden fra Riksantikvaren til Risørs eventuelle planer om å komme på den berømmelige
lista: Glem det; dere er uten mulighet. Og det har administrasjon og politikere heldigvis forholdt seg til.
22. januar kl. 20:19 · LikerLiker ikke
Gro Øymyr Og da er det jo ikke så farlig om vi ødelegger det harmonisk vakre........
22. januar kl. 21:18 · LikerLiker ikke
Tom Nordahl Vel Oddvar, kanskje vi ikke kan komme på lista, men antikvarer og konservatorer har alikevell bestandig ment at vi
skal ta vare på byens særpreg. I heftet: Risørs antikvariske registrering 1970-71 skrev Fylkeskonservator Ulf Hamran. Sitat: Vi
kommer som turister til velpleide gamle byer i Mellom-Europa og har ingen vanskelighetervmed å oppfatte verdien og sjarmen
ved århundregamle bygninger og trange og maleriske gateløp som blir omhyggelig tatt vare på også i våre dager,-men hva med
våre hjemlige gamle byer? Tar vi vare på våre egne, tilsvarende verdier? Sitat slutt. Og et annet sted sier han som sant er. Sitat:
I Risør kan vi følge sjøfartsbyens utvikling fra kirkebygget i 1647 til gjenreisingen av trebyen etter brannen i 1861. Sen
klasisismens bybilde, den harmoniske reguleringen etter brannen og den fint avbalangserte trebebyggelsen rundt havnen er det
som i dag gir byen sitt særpreg. Samspillet i dimensjoner, materialer og formspråk har gitt bybildet en skjelden harmonisk enhet
som står på høyde med det beste som er bevart i Europas bykultur. Måtte Risør få leve videre, uten å bli museum, men også
forskånet for det visuelle kaos en utøylet utvukling har påført mange norske byer i våre dager. Fylkeskonservatoren i Aust-Agder
Arendal, 14, juni 1971. Ulf Hamran. Sitat slutt. Leg merke til setningen: Måtte Risør få leve videre, uten å bli museum, men også
FORSKÅNET FRA DET VISUELLE KAOS EN UTØYLET UTVIKLING HAR PÅFØRT MANGE NORSKE BYER I VÅRE
DAGER.
22. januar kl. 21:34 · LikerLiker ikke · 2
Tom Nordahl iI år 2000 ble det utarbeidet en Stedsanalyse som ble utarbeidet av Aspland Viak på oppdrag fra Risør komune. (
Heftet heter " Stedsanalyse for Risør" ) bakgrunnen for dette var at Sitat: Risør bystyre i møte 20.02.97 fattet et vedtak om å
igangsette arbeid med en miljøestetisk plan for Risør sentrum. Den miljøestetiske planen har bakgrunn i komunens tradisjon
med å ta vare på bygningsmiljøet i trehusbyen. Kritikk av enkeltvedtak , av tiltak med mangel på historisk forankring og større
utbyggingsprosjekter nær byen har vært med på å aktualisere ønsket om en miljøestetisk plan. Første fase iplanen er
stedsanalyse som skal være fundamentet for det videre arbeidet. Sitat slutt Dette heftet henviser også til ordene som Ulf
Hamran bruker om byen. Det ble altså utarbeidet en miljøestetisk plan?
22. januar kl. 21:54 · LikerLiker ikke · 1
Audun Engh Det stemmer at terskelen er høy for verdensarvstatus. For tiden er den 3. verden i fokus, men om noen år kan
søkelyset bli rettet mot norsk trearkitektur i kystbyene. Både med tanke på UNESCO og verdens reiselivsbransje vil det trolig
være lønnsomt å sikre at Risør bevarer og videreutvikler det vi vet både eksperter og turister etterspør: Det unike, helhetlige og
harmoniske. Det tilsier både å si nei til kultursjefens ønsker om "spennende" ny arkitketur i sentrum, og enkelte utbygggeres
misforståtte tro på at velstående mennesker drømmer om drabantbyblokk når de skal skaffe seg et sted på Sørlandet.
22. januar kl. 22:01 · LikerLiker ikke
Tom Nordahl Hvis kultursjefen har har ytret ønske om "spennende" ny arkitektur i sentrum, så forstår jeg det ikke helt. Jeg kan
selv synes det er "forfriskende" med nye "spennende" elementer i for eksempel bildekunst. Forskjellen er at dette ganske enkelt
kan forandres ved å erstatte kunstverket med et annet. De fleste forstår at dette dreier seg om noe mye mer varig, og jeg håper
inderlig at det skal mer en EN persons synspungter til for å avgjøre denne saken
22. januar kl. 22:12 · LikerLiker ikke
Christian Ellingsgård Tror du har misforstått kultursjefen Audun. Det var aldri snakk om å ødelegge gamle Risør, men å la unge
studenter med fordomsfrie friske blikk leke med tanken om by-fortetting i en eksamensoppgave. Altså komplett hypotetisk. Kan
ikke begripe at du finner dette problematisk. Er det ikke et faglig imperativ å alltid være villig til å la de til enhver tid herskende
teorier stå sin prøve?
22. januar kl. 22:30 · LikerLiker ikke
Tom Nordahl Jeg tror ikke altid så mye på det"spennende" og nye "monumentale" Noen ganger tror jeg mer på min mor som sa:
Stol på det enkle ords styrke. Opplev charmen ved en enkel melodi, som trenger overbevisende gjennom uten overflødige
overtoner. Noen ganger er det enkle og harmoniske det beste.
22. januar kl. 22:35 · LikerLiker ikke · 1
Audun Engh I AABs artikkel om studentprojektet omtaler Jorunn Bøe verneplaen som uttrykk for "fordommer" mot "moderne"
arkitektur, noe hun tydeligvis mener er det samme som modernistisk kontrastarkitektur. Prosjektets uttrykte mål er å utfordre
verneplanen. Hvorfor ble ikke studentene bedt om å tegne med respekt for den demokratisk vedtatte planen? - "Det dreier seg
om et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og NTNU og det har tittelen “Ny arkitektur i en historisk treby” og det handler mye