189 sider PDF - Allgrønn

3. juni kl. 23:50 · LikerLiker ikke
Kim Andor Stiansen - Vi har turt å se kritisk på oss selv. Vi skal være til for alle som vil kjempe mot kapitalismen, og som vil løse
klimakrisen, ikke bare dem som har lest Karl Marx’ samlede verker. Det er vel og bra med omfattende analyser av det
kapitalistiske hegemoniet, men hva nytter det når ingen hører på deg. Ref. Moxnes
4. juni kl. 00:11 · LikerLiker ikke
Gro Øymyr Det står respekt av Risør Rødt som har holdt ut i alle disse årene på tross av en massiv motstand fra resten. Det ser
av og til ut som om det er farlig å være enig med Rødt i bystyret..... Men ute i byen nyter de stor respekt. Stå på!
5. juni kl. 11:20 · LikerLiker ikke
Erling Okkenhaug Her er et innlegg publisert i dagens lokalavis i Risør fra Audun Engh om hva som kan skje videre etter
bystyrevedtaket.
HOLMEN: BYSTYRETS GODE ØNSKER OM EN BEDRE TILPASSET BEBYGGELSE MÅ UNDERBYGGES MED REELLE
MAKTMIDLER.
Noen kommentarer fra tilhørerbenk under Risør bystyres behandling av Holmensaken.
Rødts forslag til vedtak representerte ikke sosialistisk rabulisme, men sunn fornuft, og burde fått flertall. Det er interessant å se
at Rødt idenne saken representerer verdikonservative standpunkter, mens Høyre står for tut-og-kjørmaterialisme. På landsbasis
markerer Venstre seg som tilhenger av kulturminnevern og miljøhensyn, mens lokalpartiets retorikk i Holmensaken minner mest
om Fremskrittspartiets.
Det er forunderlig å se med hvilken nidkjærhet og kritikkløshet endel folkevalgte aksepterer og støtter ethvert ønske om lukrative
endringer av planene, fremmet av utbygger. Når utbygger ikke vil bygge nærngslokalene som kan gi en levende bydel, får vi
f.eks. høre at det ikke gjør noe, det eneste som teller er boliger. Kommunale krav om en viss andel næringslokaler for å sikre
mangfold, noe som er en selvsagtdel av byplaner verden over, ble omtalt som kommunistisk planøkonomi.
Arbeiderpartiet fikk flertall for ønsker om vesentlige endringer i prosjektet for å sikre bl.a. bedre tilpasning til Risørs byggeskikk.
Ønskelisten er å anse som en henstilling til utbyggerne om å være snille gutter. AP ville ikke stemme for konkrete krav om
endringer. Det er underlig å oppleve en slik tro på motpartens gode vilje fra arbeiderbevegelsens representanter. Partiets
historie burde ha lært dem at man må stille makt bak krav til en motpart som har store økonomiske interesser. Det blir som om
LO med luen i hånden skulle henstilt til arbeidsgiverne å øke lønnene, istedenfor å stille lønnskrav understøttet av en reell
streiketrussel.
Et godt utgangspunkt for videre press.
Ønskene om endringer som fikk flertall er likevel et godt utgangspunkt for videre press. Vi får håpe mindretallet ikke vil forsøke å
undergrave vedtaket. Nå gjelder det å få de to utbyggerselskapene som ikke er fra Risør til å innse at de vil tape omdømme om
de ikke tar på alvor de vedtatte ønskene om endrede planer for å oppnå en mer stedstilpasset arkitektur. Utbyggerne bør også
vurdere om drabantbyblokker i skjærgården er det markedet etterspør. Hvor mange bolig- og hyttekjøpene ønsker å etablere
seg i en by gjennom et byggeprosjekt som er sterkt mislikt av befolkningen?
Det er gode sjanser for at seriøse aktører som Backegruppen og Løvenskiold ikke vil ta belastningen ved å ignorere både
flertallet i bystyret og Riksantikvaren, selv om den lokale utbyggeren kanskje er klar for å kjøre på og peke nese til flertallet, fordi
bystyret ikke kan sette formell makt bak sin ønskeliste.
Starter salget av byggetrinn 1 før endringer er diskutert?
Til AAB sier utbygger at salget av leiligheter skal starte straks. Hvordan skal da bystyrets ønsker om endringer kunne følges
opp? Det kan lett bli å anse som kontraktsbrudd dersom utbygger endrer utformingen av byggene etter at de har solgt
leiligheter. Utbygger kan
dermed ha den perfekte unnskyldning for å avvise ønskene, ihvertfall for byggetrinn 1.
Hvis utbygger ønsker en seriøs dialog med kommunen og Rksantivaren, bør salget utsettes, eller det må tas klare forbehold om
endringer i salgsprospektet.
Lærdommen fra Holmensaken: Pass å premissene!
Lærdommen fra Holmensaken er at det lett går galt når lokalsamfunnet ikke samler seg om visse minstekrav til en utbygging før
planer tegnes og noe som helst godkjennes. Denne avklaringen kan f.eks skje gjennom en plansmie, der ulike aktører fra
utbyggere til folkevalgte og innbyggere er med på å utforme en konkret plan som alle kan akseptere. Minstekravene til
prosjektet må tas inn i reguleringsbestemmelsene som ufravikelige, målbare regler. F.eks. kan man stille krav om bruk av flere