189 sider PDF - Allgrønn

189 sider PDF - Allgrønn 189 sider PDF - Allgrønn

24.09.2013 Views

Etthvert lite høyfjellshotell i Amerika med en smule forretningssans har forlengst signert National Geographic Society's charter som forplikter virksomheten til å fremme turisme som ivaretar, forsterker og fremhever stedets lokale egenart, miljø, kultur, estetikk, kulturarv - Og som kommer lokalsamfunnet til gode. Det er nå på høy tid at utbygger setter seg bedre inn i saken og innser sitt eget og Risørs beste! 11. mai kl. 22:11 · LikerLiker ikke · 2 Tom Nordahl Tidligere fylkeskonservator Ulf Hamran så den fremtidige verdien av historiske miljøer for mange år siden da han skrev:Sitat: Bevaring og pleie, ikke bare av verdifulle enkeltbygninger, men av hele bydeler og byer, har vært vanlig praksis i utlandet i årtier. Her hjemme har etterkrigstidens forserte materielle utvikling også endelig ført til at vi er blitt oppmerksomme på at våre eldre bymiljøer kanskje inneholderkulturhistoriske, estetiske og trivselsmessige verdier som en burde se litt nøyere på før vi beslutter oss til å rasere til fordel for det vi ofte ureflektert kaller fremskrittet. Vi kommer som turister til velpleide gamle byer i Mellom-Europa og har ingen vanskelighet med å oppfatte verdien og sjarmen ved århundregamle bygninger og trange maleriske gateløp som blir omhyggelig tatt vare på også i våre dager, – men hva med våre hjemmelige gamle byer? Tar vi vare på våre egne, tilsvarende kulturverdier?................ Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner vi et mer enhetlig og velbevart trehusmiljø i harmoni med naturen omkring. Risør er et eventyr som, ettersom tiden går blir stadig mer enestående bare byen kan klare å bevare sitt særpreg.Sitat slutt. Nå er vi igjen kommet til noen valg som vil avgjøre om vi skal forringe eller forbedre Risørs miljø og atmosfære. . 11. mai kl. 22:25 · LikerLiker ikke · 3 Cecilie Schandy Kvernvik Det Ulf Hamran blir sitert på her sammenfaller med mitt syn. Dårlig gjennomtenkt arkitektur fra en stilepoke vi ikke har tradisjoner for i denne byen nær verneverdige miljøer forringer byens kvaliteter, forringer byens særpreg, forringer merkevaren Risør,- og dermed byens sjanse til vekst, økt tilflytting, økt turisme og alle de kvalitetene vi trenger for å føre Risør opp mot nye næringsmessige og kulturmessige høyder. Å si nei til funkisblokker på Holmen, er å si ja til å rendyrke og styrke merkevaren Risør. Når vi går på kompromiss med våre egne kvaliteter risikerer vi forflatning og uklare signaler om vår identitet. De vi ønsker skal flytte til vår by må velge Risør som sitt sted og sin by fordi vi har en klar profil på kvalitet, en klar identitet og respekt for tradisjon og håndverk . Dette er gjengs oppfatning for alle som driver med turisme og næring på unike plasser i Europa som vi kan sammenlikne oss med. Venezia hadde ikke vært Venezia med spennende funkisarkitektur som kontrast for å skaffe nye folk til å bosette seg. Øya Hydra ville ikke vært den mest eksklusive ferie-destinasjonen hvis de hadde klusset med den unike tradisjonelle arkitekturen. Santorini, Taormina etc, etc. Listen av sammenlikninger er lang. Risør er like unik som de største turistattraksjonene andre steder i Europa og det går over min forstand at ikke alle ser dette og skjønner at vi ikke har referanserammer til å "bystyre" dette, men at vi må lytte til eksperter som vet hva de snakker om. Håper av hele mitt hjerte at politikerne velger å høre på eksperters føringer nå i den siste og avgjørende runden. 11. mai kl. 23:25 · LikerLiker ikke · 10 Erling Okkenhaug Jeg fant dette på nettsidene til Venstre i Risør. Det er usedvanlig frekt å bruke mitt navn som et slags alibi for dette overgrepet mot Risørs bymiljø: Salgsprosessen startet i Flisvika 07.05.2012 Søndag var det salgsmøte for Flisvikaprosjektet og lokale og utenbys interesserte fikk mulighet til å se på planer og ble vist rundt på området. Selger opplyste at fem leiligheter var solgt og det ble også opplyst at Okkenhaug ble konsultert når det gjaldt utforming av bebyggelsen nærmest Tangen. 13. mai kl. 21:10 via mobiltelefon · LikerLiker ikke Gro Øymyr Det høres jo helt suspekt ut!!! 13. mai kl. 21:33 · LikerLiker ikke Vanja Egeland Det er det dårlig moral i!!! Går da ikke an å bruke andres navn på den måten!! 13. mai kl. 21:36 · LikerLiker ikke · 1 Egil Eriksen Det er noe jeg har lurt på ei stund. Er flate takkonstruksjoner på Holmen, kun for snø og smeltevann og måker? Eller skal de få andre funksjoner? Hva om dere heller løfta mønene, for å få plass til noen loftsboder. Leiligheter med boder er alltids populære. Det er noe annet som jeg også har lurt litt på; hvor skal trapper, eventuelt heiser, anlegges? 14. mai kl. 17:29 · LikerLiker ikke · 1

Erling Okkenhaug RISØR ER REDDET! Riksantikvaren vil ha saltak på Holmenbebyggelsen og bygningskroppene bør kun være på to etasjer til gesimsen. Dette står å lese i brevet Riksantikvaren har kommet med etter møtet i Oslo der både utbyggerens arkitekt, Petter Bogen, kommunen, lederen for kulturminnevernavdelingen i fylket og Riksantikvarens representanter deltok. Som kjent var det kommunen som inviterte og målsettingen var å finne løsninger som kunne aksepteres både av Riksantikvar, utbygger og kommunen. Brevet fra Riksantikvaren tyder på at det er stor avstand mellom partene, selv om arkitekt Petter Bogen mandag formiddag uttalte til AAB at han er i ferd med å skrive et brev til kommunen der han (sit.) “legger ting rimelig greit på plass” (sit.- slutt). Riksantikvaren skriver blant annet: “Å ta vare på de store kvalitetene, og samtidig legge til rette for en levende by under utvikling, er en nasjonal interesse som deles av både Risør kommune og Riksantikvaren. Det er ikke bare beboerne på Holmen som skal kunne nyte godt av utsikten mot dette unike bymiljøet. Resten av Risørs befolkning skal kunne glede seg over byens vakre havn med Holmen som en integrert og oppsluttende del av bybildet.” Andre arkitektoniske grep For å oppnå dette mener imidlertid Riksantikvaren at man må ty til helt andre arkitektoniske grep enn dem som hittil er benyttet. I korthet: det bør satses på en annen bebyggelsesstruktur og typologi. Riksantikvaren formulerer det slik: “Bygningene bør ha en lineær struktur slik at denne er i samsvar med og således i samklang med bebyggelsesstrukturen i Risør. Likeledes bør bygningstypologien være avlange rektangulære volumer med samme lengde/bredde forhold som man finner i bebyggelsen langs indre havn.” Riksantikvaren har også regnet litt på hvor mye volum man kan få ut av en bebyggelse som får denne strukturen, og som er i to etasjer og med saltak. Etter hans beregninger viser tallenes tale at man totalt får et areal på 11000 kvm. til disposisjon. Dersom loftsetasjen også bygges ut er det snakk om 13750 kvm. Riksantikvaren skriver at det innenfor denne strukturen enkelt kan legges inn trehus med saltak skulder ved skulder samtidig som det åpnes for små smau mellom husene. Det vises også til klimaendringene med mer nedbør og pekes på at saltak er bedre egnet enn flate tak i så måte. Riksantikvaren mener også at deres forslag vil kunne sikre bedre bokvalitet i området. Blant annet pekes det på at det i det eksisterende forslaget går offentlige gangveier gjennom fellesarealer som kun har ti meters bredde. Ved å bruke en lineær bebyggelsesstruktur vil det, mener Riksantikvaren, bli lettere å samle fellesarealene i større sammenhengende flater. Dette vil også gi mer lys, luft og sol på fellesarealet samtidig som gangveiene kommer lenger fra bygningene. Dette gir også muligheter for forhager foran leilighetene i første etasje. Plansjef Sveinung Jørundland ønsker ikke å kommentere utspillet fra Riksantikvaren. Forvirring Det er imidlertid liten tvil om at vernemyndighetenes siste innspill nå har skapt en viss forvirring. Fra tidligere vet vi at kulturminnevernet i fylket i 2010 støttet Kritt Arkitekters forslag til reguleringsplan, selv om det ble gitt uttrykk for en viss skepsis til bruken av kjent flate tak og firkantet bebyggelse, såkalt kubeform. I et møte mellom Kritt arkitekter og Riksantikvaren i juni 2011 ble det riktignok påpekt at forslaget la for stor vekt på kubeformene og den såkalte vertikale bygningsstrukturen var for dominerende, men det ble ikke påpekt annet enn at man burde tone ned inntrykket av vertikalitet. Etter at vernemyndighetene flere ganger tidligere har akseptert reguleringsplanen mottar kommunen nå et brev fra landets øverste verneinstans der man klart formidler et helt annet ønske for utviklingen av Holmen. Riktignok er brevet kun å betrakte som et råd, men det vil utvilsomt sette ny fart i debatten. Snarere enn å få en avklaring tyder alt på at dette siste utspillet vil gjøre det enda vanskeligere for politikerne! 15. mai kl. 04:54 · LikerLiker ikke · 6 Erling Okkenhaug Redningsartikkelen er hentet fra dagens AustAgderBlad! Tror ikke byens politikere tør å yppe seg mot en så klar tale.... 15. mai kl. 04:55 · LikerLiker ikke · 4 Nina Hjorth Brekke ♥ 15. mai kl. 10:29 · LikerLiker ikke Gro Øymyr La oss håpe du har rett Erling! Det er i alle fall tydelig at det nytter å mase. Dersom ikke vi hadde "gnålt og mast" og vært "negative", ja da hadde ikke dette møtet med Riksantikvaren funnet sted! Litt interessant at han er enig med meg om at flate tak er helt feil på Holmen..... Så vi kan vel ta dette som en aldri så liten seier? 15. mai kl. 15:30 · LikerLiker ikke · 2 Gro Øymyr Men i nettavisen tilAAB står det ingen ting om dette brevet....... Hvorfor ikke????? 15. mai kl. 15:32 · LikerLiker ikke

Erling Okkenhaug RISØR ER REDDET!<br />

Riksantikvaren vil ha saltak på Holmenbebyggelsen og bygningskroppene bør kun være på to etasjer til gesimsen.<br />

Dette står å lese i brevet Riksantikvaren har kommet med etter møtet i Oslo der både utbyggerens arkitekt, Petter Bogen,<br />

kommunen, lederen for kulturminnevernavdelingen i fylket og Riksantikvarens representanter deltok.<br />

Som kjent var det kommunen som inviterte og målsettingen var å finne løsninger som kunne aksepteres både av Riksantikvar,<br />

utbygger og kommunen. Brevet fra Riksantikvaren tyder på at det er stor avstand mellom partene, selv om arkitekt Petter Bogen<br />

mandag formiddag uttalte til AAB at han er i ferd med å skrive et brev til kommunen der han (sit.) “legger ting rimelig greit på<br />

plass” (sit.- slutt). Riksantikvaren skriver blant annet: “Å ta vare på de store kvalitetene, og samtidig legge til rette for en levende<br />

by under utvikling, er en nasjonal interesse som deles av både Risør kommune og Riksantikvaren.<br />

Det er ikke bare beboerne på Holmen som skal kunne nyte godt av utsikten mot dette unike bymiljøet. Resten av Risørs<br />

befolkning skal kunne glede seg over byens vakre havn med Holmen som en integrert og oppsluttende del av bybildet.”<br />

Andre arkitektoniske grep<br />

For å oppnå dette mener imidlertid Riksantikvaren at man må ty til helt andre arkitektoniske grep enn dem som hittil er benyttet.<br />

I korthet: det bør satses på en annen bebyggelsesstruktur og typologi. Riksantikvaren formulerer det slik: “Bygningene bør ha<br />

en lineær struktur slik at denne er i samsvar med og således i samklang med bebyggelsesstrukturen i Risør. Likeledes bør<br />

bygningstypologien være avlange rektangulære volumer med<br />

samme lengde/bredde forhold som man finner i bebyggelsen langs indre havn.” Riksantikvaren har også regnet litt på hvor mye<br />

volum man kan få ut av en bebyggelse som får denne strukturen, og som er i to etasjer og med saltak. Etter hans beregninger<br />

viser tallenes tale at man totalt får et areal på 11000 kvm. til disposisjon. Dersom loftsetasjen også bygges ut er det snakk om<br />

13750 kvm.<br />

Riksantikvaren skriver at det innenfor denne strukturen enkelt kan legges inn trehus med saltak skulder ved skulder samtidig<br />

som det åpnes for små smau mellom husene. Det vises også til klimaendringene med mer nedbør og pekes på at saltak er<br />

bedre egnet enn flate tak i så måte.<br />

Riksantikvaren mener også at deres forslag vil kunne sikre bedre bokvalitet i området. Blant annet pekes det på at det i det<br />

eksisterende forslaget går offentlige gangveier gjennom fellesarealer som kun har ti meters bredde.<br />

Ved å bruke en lineær bebyggelsesstruktur vil det, mener Riksantikvaren, bli lettere å samle fellesarealene i større<br />

sammenhengende flater. Dette vil også gi mer lys, luft og sol på fellesarealet samtidig som gangveiene kommer lenger fra<br />

bygningene. Dette gir også muligheter for forhager foran leilighetene i første etasje.<br />

Plansjef Sveinung Jørundland ønsker ikke å kommentere utspillet fra Riksantikvaren.<br />

Forvirring<br />

Det er imidlertid liten tvil om at vernemyndighetenes siste innspill nå har skapt en viss forvirring. Fra tidligere vet vi at<br />

kulturminnevernet i fylket i 2010 støttet Kritt Arkitekters forslag til reguleringsplan, selv om det ble gitt uttrykk for en viss skepsis<br />

til bruken av kjent flate tak og firkantet bebyggelse, såkalt kubeform. I et møte mellom Kritt arkitekter og Riksantikvaren i juni<br />

2011 ble det riktignok påpekt at forslaget la for stor vekt på kubeformene<br />

og den såkalte vertikale bygningsstrukturen var for dominerende, men det ble ikke påpekt annet enn at man burde tone ned<br />

inntrykket av vertikalitet. Etter at vernemyndighetene flere ganger tidligere har akseptert reguleringsplanen mottar kommunen nå<br />

et brev fra landets øverste verneinstans der man klart formidler et helt annet ønske for utviklingen av Holmen.<br />

Riktignok er brevet kun å betrakte som et råd, men det vil utvilsomt sette ny fart i debatten. Snarere enn å få en avklaring tyder<br />

alt på at dette siste utspillet vil gjøre det enda vanskeligere for politikerne!<br />

15. mai kl. 04:54 · LikerLiker ikke · 6<br />

Erling Okkenhaug Redningsartikkelen er hentet fra dagens AustAgderBlad! Tror ikke byens politikere tør å yppe seg mot en så<br />

klar tale....<br />

15. mai kl. 04:55 · LikerLiker ikke · 4<br />

Nina Hjorth Brekke ♥<br />

15. mai kl. 10:29 · LikerLiker ikke<br />

Gro Øymyr La oss håpe du har rett Erling! Det er i alle fall tydelig at det nytter å mase. Dersom ikke vi hadde "gnålt og mast" og<br />

vært "negative", ja da hadde ikke dette møtet med Riksantikvaren funnet sted! Litt interessant at han er enig med meg om at<br />

flate tak er helt feil på Holmen..... Så vi kan vel ta dette som en aldri så liten seier?<br />

15. mai kl. 15:30 · LikerLiker ikke · 2<br />

Gro Øymyr Men i nettavisen tilAAB står det ingen ting om dette brevet....... Hvorfor ikke?????<br />

15. mai kl. 15:32 · LikerLiker ikke

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!