189 sider PDF - Allgrønn

arkitekter, politikere og byggherrer foretrekker. At ikke brukerne har større innflytelse over noe som er med på å styre deres liv,
er et demokratisk problem i dagens samfunn.
3)
Et nytt bygg kan bli en spennende utfordring for dagens arkitekter.
Svar:
Arkitekters kunstneriske selvrealisering er ingen rettighet, særlig ikke når det involverer andre. Kunstarter som teater, film,
musikk, billedkunst og litteratur er noe vi mer eller mindre frivillig utsetter oss for. Mens et byggverk som skal stå i det offentlige
rom i mange år, er noe vi må forholde oss til om vi vil eller ei. Arkitektene burde derfor ha et langt større samfunnsansvar enn
andre kunstnere.
4)
En rekonstruksjon kan aldri bli det samme som originalen.
Svar:
Nei, ikke fysisk forstand. Men de fleste av oss har ingen problemer med å akseptere en reproduksjon av et maleri. Hvorfor
skulle ikke også dette kunne gjelde et byggverk? Ikke minst tatt i betraktning av at dette byggverket ellers ville være borte for
bestandig. Det finnes mange gamle bygg der så store deler av bygget etter hvert er skiftet ut, at det knapt er noe igjen av
originalen. men uten at dette er til hinder for opplevelse av byggverket. Strengt tatt er mesteparten av Norges
nasjonalhelligdom, Nidarosdomen, ikke noe annet enn 1800- og 1900- tallets forsøk på å rekonstruere en kirke fra
middelalderen som man ikke helt vet hvordan så ut. Burde vi latt være å bygge den opp igjen?
5)
Kopiering av gamle bygg representerer en estetikk som hører hjemme i Disneyland og Las Vegas:
Svar:
Disneyland og Las Vegas lager ufullstendige kopier av, eller parafraser over bygg og byggningsmiljøer som allerede eksisterer.
En pietetsfull rekonstruksjon av et kulturminne som er gått tapt, er noe annet. Både i sentral-Europa og i Italia finnes det mange
eksempler på at kulturminner er blitt bygget opp igjen etter at de har vært utsatt for brann og krig. Deler av Dresden har blant
annet blitt gjenreist med norsk hjelp. I 1992 ble det kjente landemerket Holmenkollen kapell i Oslo påtent. Det brant ned til
grunnen, men ble etter et sterkt folkelig engasjement (og med støtte fra kongefamilien) rekonstruert. Selv Veneziacharteret,
arkitektorganisasjonenes og kulturmyndighetenes internasjonale rammeverk for bevaring og restaurering av historiske
bygninger, åpner i dag for rekonstruksjoner av viktige og uerstattelige kulturminner som er gått tapt. Vi har så få gamle
monumentalbygg fra 1700-tallet igjen, at når et av dem brenner bør og må det erstattes av en rekonstruksjon.
6)
Gamle kirkebygg er som regel ufunksjonelle i forhold til de krav vår tid setter.
Svar:
Å reise et monumentalbygg til noen hundre millioner kroner for et usynelig vesen (Gud) er i utgangspunktet ikke videre
funksjonelt. Religionens kjerne er og blir irrasjonell og mystisk. Dette gjelder særlig innefor den postmoderne religiøsitet som
preger vår tid. Man kan like det eller ei, men mange dagens kirkegjengere er ikke nødvendigvis ute etter sannheten, men
skjønnheten. De søker kirkerommets stemningsfulle historisk atmosfære og følelsen av felleskap med fortidens slekter. For
kulturkristne er rett og slett skillet mellom museum, gudshus og konsertlokale mer flytende enn før. Jeg er overbevist om at et
gammeldags kirkebygg, originalt eller rekonstruert, ivaretar dette på en bedre måte enn mesteparten av samtidens arkitektur.
Problemet med samtidsarkitekturen er at den i all hovedsak fremdeles
bygger på funksjonalismens materialistisk-vitenskapelig menneskesyn, som sier at det praktiske og funksjonelle er viktigere enn
behovet for mening og kontinuitet. Det er et faktum at gamle kirkebygg er mer etterspurt ved brylluper, dåp og konserter enn det
nye kirkebygg er.
7)
Da kulturminnet i sin tid ble reist var det et moderne byggverk.
Svar:
Det er riktig, men de fleste bygg som er eldre enn funksjonalismen, var aldri redd for å etterlikne andre bygg og stilarter. Da for
eksempel Østre Porsgrunn kirke sto ferdig i 1761 var den full av søyler, arkader, kapiteler og andre klassiske detaljer, som
strengt tatt hørte hjemme i antikken. For ikke å snakke om universitetsbygget på Karl Johans gate fra 1852, som rommer en hel
tempelfasade. Arkitekturen før 1930 tok hensyn til historien, arkitekturen etter 1930 frykter historien.
8)
Å kopiere fortiden er en fallitterklæring i forhold til vår egen tid. Det er kulturell impotens. Hva vil fremtiden tro om oss?
Aldri har en tidsepoke lagt igjen mer spor etter seg enn det vi gjør akkurat nå. Vi bygger og bygger, og det i et språk som mer
eller mindre unisont sier: Se, vi er naturens og historiens seierherrer! Har vi mot nok til å la flere av fortidens byggverk få stå, og
kanskje til og med bygge noen av dem opp igjen, vil ikke fremtiden le av oss. Den vil si: ”For en sjenerøs epoke som tålte