189 sider PDF - Allgrønn

Hedvigsholmen var opprinnelig en holme, men har med tiden blitt bygget sammen me...d fastlandet. Havneområdet her var i
lang tid viet verftsindustri, før tomten ble liggende brakk. Den nye bebyggelsen er organisert i kvartaler avgrenset av gater, torv
og plasser, og representerer en videreutvikling av ...Vis mer
18. mars kl. 20:46 · LikerLiker ikke · 4
Tom Nordahl Det er flott og se at både motstandere og tilhengere av den eksisterende utbyggingsplanen for Holmen er enige
om at det hadde vært fint med en realistisk 3D represantasjon av utbyggingen, og at det er av stor viktighet at dette blir gjort for
å få et realistisk bilde av situasjonen. Det er vel også hevet over tvil at Holmen er å anse som en sentral del av Risør sentrum
og en viktig del av bybildet. Alle synes også å være enige om at bebyggelsen på Holmen skal være i samklang og harmoni med
den eksisterende bebyggelsen i sentrum, og at vi ønsker et resultat som både vi og kommende slekter kan være stolte av.
Risør er en nasjonal kulturarv. INGEN ANDRE tidligere bygge prosjekter i Risør har vært så viktige for Risørs fremtidige
utseende som Holmen utbyggingen. Ingen i Risør inkludert komuneadmenistrasjonen og folkevalgte har heller vært med på eller
har erfaring fra noe lignende, og det viler et stort ansvar på deres skuldre
Det ville etter min mening være svært arrogant og respektløst overfor byen og kommende generasjoner hvis ikke alle involverte
rådspurte, lyttet til og dro nytte av den beste ekspertisen som var å oppdrive både regionalt og nasjonalt angående utbyggingen
bygningsmassens utforming. Først da kan innbyggere og admenistrasjonen med handa på hjertet si: “ Vi gjorde vårt beste”.
18. mars kl. 23:27 · Liker ikkeLiker · 6
Erling Okkenhaug Det blir nok ingen 3D-presentasjon Tom, vi har mast for mye....
19. mars kl. 15:37 · LikerLiker ikke
Erling Okkenhaug Det hører visstnok med til historien at nye arkitekter tegner triste blokker også her...
29. mars kl. 14:28 · LikerLiker ikke
Knut Henning Thygesen Men i Kragerø, med min gode tidligere ordførerkolega Preben fra Høyre har de på ett av de sjønære
"bytransmisjonarealene" (jålete, forledende ord) gått den andre vegen. Der er et "modernistisk" blokkprosjekt forlatt, og ny, lokal
arkitekt har kommet inn og presentert en arkitektur som hensyntar mer den lokale byggeskikken. Et skritt i riktig retning. Fra før
er som kjent både Napertomta og Kjerkebukta m.fl. tegnet med høye blokker som skygger for husa bak til stor lokal protest. Men
tross alt; Høyrekommunen har ikke fritatt dem fra boplikt, bare mindre deler. Det er fordi de vil styrke bosettinga i sentrum at de
opprettholder boplikten.
30. mars kl. 20:22 · LikerLiker ikke · 1
Erling Okkenhaug Om arkitektur og respekt for historiske kvaliteter:
Tommy Sørbø
De dødes ytringsfrihet
I fjor vår brant et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur, Østre Porsgrunn kirke, ned til grunnen. De siste åra har mange
uerstattelige kulturminner brent opp her i landet, og nesten hver gang skjer dette: Et flertall av lokalbefolkningen pluss en og
annen ildsjel ønsker seg en rekonstruksjon av det gamle, mens de fleste arkitekter, byplanleggere, politikere og kulturarbeidere
vil bygge nytt. Diskusjonen rundt slike saker har stor prinsipiell interesse, og handler til syvende og sist om ytringsfriheten. Dette
er mitt forsøk på å imøtegå de vanligste argumentene mot gjenoppbygging av kulturminner som er gått tapt ved slike
katastrofer:
1)
Vi må bygge tidsmessig arkitektur.
Svar:
Utsagnet er en selvmotsigelse. Tidsmessig arkitektur betyr rett og slett bare den arkitekturen som tiden ønsker seg. Ønsker
tiden seg en arbeidskirke i betong av Snøhetta, så er det tidsmessig arkitektur, og ønsker tiden seg en rekonstruksjon av et
1700 - talls bygg, vel, så er det tidsmessig arkitektur.
2)
Det gjelder å lytte til fagfolk og arkitekter, ikke la seg styre av populistisk nostalgi og følelser.
Svar:
Arkitektur er ikke primært til for arkitektene, men for brukerne av arkitekturen. Det vil si de fleste av oss. Undersøkelser fra
mange land i Europa viser at bortimot to tredjedeler av brukerne ønsker seg en annen arkitektur i det offentlige rom enn det