Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
SKATTE<br />
betaleren<br />
4–20<strong>03</strong> www.skatt.no<br />
TEMA:<br />
BIL & SKATT<br />
Side 6–27<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s medlemmer:<br />
Vil være oppdatert på skatt Side 28–29
SKATTE<br />
betaleren<br />
ISSN <strong>03</strong>33–3868<br />
UTGIVER:<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
Tore Fritsch, adm. direktør<br />
tore.fritsch@skatt.no<br />
REDAKTØR:<br />
Bengt Eriksen<br />
bengt.eriksen@skatt.no<br />
REDAKSJONEN:<br />
Skattebetaleren<br />
Postboks 213 Sentrum<br />
Øvre Vollgate 13<br />
01<strong>03</strong> OSLO<br />
Telefon: 22 97 97 00<br />
Telefaks: 22 33 71 80<br />
E-post: post@skatt.no<br />
ABONNEMENT:<br />
Skattebetaleren inngår i medlemskapet<br />
i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Årsabonnement for ikke-medlemmer<br />
koster 230 kr (portotillegg:<br />
100 kr til europeiske land og<br />
170 kr til andre land):<br />
Telefon: 22 97 97 00<br />
Telefaks: 22 33 71 80<br />
E-post: post@skatt.no<br />
ANNONSER:<br />
HS Media<br />
Mona Jørgensrud<br />
Postboks 80<br />
2260 KIRKENÆR<br />
Telefon: 62 94 10 32<br />
Telefaks: 62 94 10 35<br />
E-post:<br />
mona.jorgensrud@hsmedia.no<br />
PREPRESS:<br />
MacCompaniet as<br />
Postboks 6672 St. Olavs plass<br />
Kristian Augusts gate 7A<br />
0129 OSLO<br />
Telefon: 22 <strong>03</strong> 80 90<br />
Telefaks: 22 <strong>03</strong> 80 95<br />
E-post: john@maccompaniet.no<br />
TRYKK:<br />
Naper Oslo<br />
Skattebetaleren utgis av <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
6 ganger per<br />
år. Godkjent distribuert opplag<br />
1. halvår 2002: 23.433<br />
Copyright © 20<strong>03</strong> <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
and its licensors.<br />
All rights reserved.<br />
Det må ikke kopieres fra denne<br />
publikasjon i strid med åndsverkloven<br />
eller avtaler om kopiering<br />
inngått med Kopinor (interesseorgan<br />
for rettighetshavere til åndsverk).<br />
Kopiering i strid med lov eller<br />
avtale kan medføre erstatningsansvar<br />
og inndragning og kan<br />
straffes med bøter eller fengsel.<br />
TEMA: BIL & SKATT:<br />
På svingete skatteveier 6<br />
Den avgjørende<br />
listeprisen 8<br />
Firmabil, kjøregodtgjørelse,<br />
høyere lønn:<br />
Hva lønner seg? 12<br />
Firmabil i eget AS og<br />
deltidsjobb 15<br />
Firmabilen i garasjen 17<br />
Skattefri bilgodtgjørelse<br />
– men ikke i<br />
kode 153–A 18<br />
Skattefritak for<br />
arbeidsgivers dekning<br />
av arbeidsreise – når<br />
arbeidsgiver er en<br />
veldedig eller allmennyttig<br />
institusjon/<br />
organisasjon 18<br />
Privatkjøring eller<br />
yrkeskjøring? 19<br />
Mindre attraktivt<br />
med yrkesbil 20<br />
Mindre enn 6.000 km<br />
årlig kjøring gir fradrag<br />
i næringsregnskapet 23<br />
Bommet om penger 23<br />
Parkeringsbotens<br />
skattemessige irrganger 23<br />
Fradrag for moms ved<br />
kjøp av bil 24<br />
Fradrag for moms på<br />
rallybil? 26<br />
KOMMENTAR:<br />
Bilbeskatningssaken:<br />
Mens vi venter på<br />
Sivilombudsmannen 26<br />
MEDLEMSUNDER-<br />
SØKELSE:<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
medlemmer:<br />
Vil være oppdatert<br />
på skatt 28<br />
Sjefens kommentar:<br />
– Mye å glede seg over 29<br />
Nye og strengere<br />
emigrasjonsregler 30<br />
Flyfradrag flakser<br />
videre 32<br />
Innhold<br />
FASTE SPALTER:<br />
Skattefritt<br />
Om å spørre seg frem 5<br />
Gjestespalten<br />
La det rase, av Jarle<br />
Aabø – tidligere<br />
prisbelønt DN-journalist<br />
og nå informasjonsrådgiver<br />
39<br />
Fadums spalte<br />
Markedet har rett! 41<br />
Spørsmål og Svar 42<br />
Oss skattebetalere<br />
imellom 44<br />
Siste om skatt<br />
Politikere og skattemoral 46<br />
FRA RETTSLIVET:<br />
Krav om prisavslag ved<br />
ekstraordinær skade 33<br />
Revidert budsjett 34<br />
Nytt grunnbeløp (G) 34<br />
Alternativ helsebehandling:<br />
Fem nye momsfrie<br />
behandlingsformer 34<br />
FRA RETTSLIVET:<br />
“Straff” for fri<br />
aksjonærbolig 36<br />
SbAS TAR SAKEN:<br />
Skattebetaler frifunnet<br />
for dobbeltstraff 38<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
vil endre skjemaer og<br />
oppgaver 40<br />
FORSIDEBILDE:<br />
BO MATHISEN
Om å spørre<br />
seg frem Skattefritt<br />
Bare 2 prosent i hver medlemskategori<br />
Opinion AS har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse<br />
for <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Spørsmålene dreide seg naturlig<br />
nok om oppfattelsen av medlemskapet i foreningen,<br />
men også om foreningens medlemstidsskrift<br />
Skattebetaleren.<br />
Jeg nøyer meg med å kommentere det<br />
siste: Det var hyggelig lesning for en som<br />
skal sy sammen Skattebetaleren for medlemmene<br />
i foreningen. Så hyggelig at det er en<br />
utfordring å finne åpenbare forbedringer<br />
som må gjøres. Men dog: Takk.<br />
Her er noe av det undersøkelsen viser relatert<br />
til Skattebetaleren:<br />
● Å holde seg oppdatert om skatt er den<br />
begrunnelsen som blir oppgitt oftest,<br />
begge medlemskategoriene sett under ett<br />
(privat: 26 %; bedrift: 38 %), på spørsmålet<br />
om hva som er viktigst for medlemskapet<br />
i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
● Informasjon gjennom Skattebetaleren er<br />
det forholdet som i snitt er viktigst for bedriftsmedlemmene<br />
(3,9 på en skala fra 1<br />
til 5 der 1 betyr “ikke viktig” og 5 betyr<br />
“svært viktig”). Informasjon gjennom Skattebetaleren,<br />
Skatte-Nøkkelen og personlige<br />
råd skårer like høyt for privatmedlemmene<br />
(3,9).<br />
● Totalt oppgir 73 prosent at Skattebetaleren<br />
blir lest av 1–2 personer.<br />
● Totalt sett er det mest vanlig å lese omtrent<br />
halvparten av Skattebetaleren. Av<br />
privatmedlemmene viser det seg at 21<br />
prosent av dem under 44 år leser hele<br />
bladet, mens 33 prosent av dem som er<br />
60 år eller eldre gjør det samme.<br />
● Det er mest vanlig, både blant privat- og<br />
bedriftsmedlemmene, å ta vare på bladet<br />
i flere år.<br />
● Et klart flertall både blant privatmedlemmene<br />
(91 %) og bedriftsmedlemmene (94<br />
%) mener at presentasjonen av stoffet i<br />
Skattebetaleren er passelig vanskelig.<br />
Postboks 213 Sentrum<br />
Øvre Vollgate 13<br />
01<strong>03</strong> OSLO<br />
Telefon: 22 97 97 00<br />
Telefaks: 22 33 71 80<br />
E-post: post@skatt.no<br />
Nettadresse: www.skatt.no<br />
ADMINISTRASJON:<br />
Tore Fritsch,<br />
administrerende direktør<br />
Magne Vestad,<br />
avdelingsdirektør<br />
Tove-Mette Brennhaug,<br />
sekretær (vikar)<br />
Tore Carlsson,<br />
regnskapsmedarbeider<br />
Stine Farstad,<br />
kurs- og markedsansvarlig<br />
mener stoffet er for vanskelig.<br />
● Leserne i begge medlemskategoriene er i<br />
all hovedsak fornøyd med hvor detaljert<br />
presentasjonen av stoffet er (privat: 85 %;<br />
bedrift 91 %).<br />
● Totalt sett er 85 prosent av alle medlemmene<br />
svært eller ganske fornøyd med<br />
Skattebetaleren.<br />
Den generelle tendensen er at leserne er<br />
svært tilfreds med mengden av de ulike stofftypene<br />
i medlemsbladet. For de ulike stofftypene<br />
varierer andelen som oppgir at de synes<br />
mengden er passelig fra 50 til 81 prosent.<br />
Flest – totalt 23 prosent – ønsker seg<br />
mer stoff om nye og endrede skatteregler.<br />
11 prosent oppgir at de synes det er for mye<br />
bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning.<br />
Vi bukker og takker for tilbakemeldinger.<br />
Men når “11 prosent oppgir at de synes<br />
det er for mye bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning,”<br />
hvorfor har vi da fylt bladet<br />
med bil som tema og en lang artikkel om<br />
nye regler om emigrasjon til utlandet?<br />
Vel, det er naturlig nok ikke for å provosere,<br />
men det er mer et utslag av planlegging.<br />
Dessuten: Mange – veldig mange – av<br />
spørsmålene som mottas telefonisk av <strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
skattefaglige avdeling,<br />
dreier seg nettopp om bilskatt. Av den grunn<br />
er det litt overraskende, i hvert fall for meg,<br />
at andelen som synes det er for mye bilstoff<br />
er så høy. Men: Vi har spurt oss frem i stedet<br />
for å svare oss bort. Svarene er notert, og vi<br />
skal ta hensyn til dem i kommende utgaver.<br />
Men bilfritt blir det neppe (jf. telefonpågangen).<br />
Du kan lese mer om undersøkelsen på sidene<br />
28–29.<br />
BENGT ERIKSEN<br />
Astri Fyrand,<br />
abonnements- og<br />
medlemsansvarlig<br />
Wenche Jacobsen, sekretær<br />
Christin Reinemo,<br />
sekretær (permisjon)<br />
Inger Vik, kurssekretær<br />
SKATTEFAGLIG AVDELING:<br />
Gry Nilsen, avdelingsleder<br />
Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver<br />
Åse Kristin Nebb Ek,<br />
advokatfullmektig<br />
Ole Anders Grindalen, skatterådgiver<br />
Kirsti Holmstad,<br />
skatterådgiver (permisjon)<br />
Tonje Johnsrud,<br />
advokatfullmektig<br />
Trond Olsen, advokat<br />
Harry Tunheim, advokatfullmektig<br />
SKATTETELEFONEN:<br />
Telefon: 22 97 97 10<br />
(hverdager, kl. 12–15)<br />
Medlemsnummer må oppgis
PÅ SVING<br />
SKATTEVEI<br />
Hva bør du velge<br />
hvis du får valget<br />
mellom firmabil og<br />
kjøregodtgjørelse?<br />
Er du på yrkesreise<br />
eller arbeidsreise<br />
når du kjører til<br />
jobben om morgenen?<br />
De fleste har<br />
vel allerede tatt<br />
poenget: Både bilog<br />
skatteveiene<br />
her til lands kunne<br />
med fordel ha vært<br />
rettere og dermed<br />
enklere å ferdes<br />
på, men helt enkelt<br />
er det nå en gang<br />
ikke. I denne utgaven<br />
forsøker vi å<br />
gjøre noe med det.<br />
I medlemsundersøkelsen<br />
som er omtalt flere steder i<br />
denne utgaven av Skattebetaleren<br />
fremgår at en del av<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
medlemmer synes det er litt<br />
for mye bilstoff i tidsskriftet.<br />
Som nevnt på side 5 har<br />
vi ikke laget en biltemautgave<br />
for å provosere de av<br />
våre medlemmer som synes<br />
det, men fordi såpass<br />
mange medlemmer ringer<br />
skattetelefonen og spør om<br />
bilbeskatning. Dermed ble<br />
vi for en stund siden hjertens<br />
enige om å lage en utgave<br />
om nettopp bil og<br />
skatt. Kan hende makter vi<br />
6 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
å gjøre den svingete bilbeskatningsveien<br />
noe mer<br />
oversiktlig!<br />
Noen av de benevnelsene<br />
som går igjen i artiklene synes<br />
det på sin plass å nevne<br />
noe om allerede:<br />
Næringsbil/Yrkesbil:<br />
Bil som brukes i næring/yrket<br />
mer enn 6.000 kilometer<br />
per år. Det føres eget regnskap<br />
for alle bilutgifter.<br />
Gjelder både næringsdrivende<br />
og lønnstakere. Den<br />
næringsdrivende fører<br />
driftsutgiftene til fradrag i<br />
sitt næringsregnskap, mens<br />
lønnstakeren fører underskudd<br />
på yrkesbilen som et<br />
alternativ til minstefradraget.<br />
Firmabil: Kun aktuelt<br />
for lønnstakere. Sjablonmessig<br />
fordelsbeskatning<br />
basert på standardisert privat<br />
kjørelengde: (13.000<br />
kilometer per år + kjøring<br />
hjem–arbeidssted) x kilometersats<br />
avhengig av bilens<br />
kostpris som ny.<br />
Bilgodtgjørelse: Kan<br />
mottas skattefritt av lønnstakere<br />
når statens satser er<br />
fulgt uavhengig av kjørelengde.<br />
For næringsdrivende<br />
er eventuelt bilgodtgjørelse<br />
skattepliktig inntekt,<br />
men det gis fradrag<br />
etter statens satser for bruk<br />
av privatbil i næringen (kun<br />
aktuelt når bilen ikke oppfyller<br />
vilkårene for å være<br />
næringsbil).<br />
Arbeidsreise: Reise<br />
mellom bolig og fast arbeidssted<br />
(som ikke kan<br />
regnes som yrkesreise).<br />
Yrkesreise (Tjenestereise):<br />
Reise mellom bolig<br />
og ikke-fast arbeidssted.<br />
Også reise mellom bolig og<br />
fast arbeidssted kan regnes<br />
som yrkesreise når særlige<br />
forhold tilsier det. For yrkesreise<br />
kan lønnstakere<br />
motta bilgodtgjørelse. Yrkesreise<br />
gir ikke grunnlag<br />
for økt fordelsbeskatning<br />
for firmabil.<br />
I likhet med forrige utgaves<br />
boligutgave er bilstoffet<br />
ført i pennen av ansatte i<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
skattefaglige avdeling. De<br />
vet hva de snakker og skriver<br />
om, så vi får håpe vi har<br />
greid å uttrykke oss på en<br />
måte som gjør at poengene,<br />
forskjellene, likhetene og<br />
mulighetene kommer frem.<br />
Informasjon om reglene<br />
er nå en sak, men <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
jobber også<br />
iherdig for å få redusert bilbeskatningen<br />
– både for den<br />
med næringsbil og for den<br />
med firmabil. Det fremgår<br />
blant annet av Harry Tunheims<br />
kommentar på side<br />
26–27.<br />
Sett bilen i gir og hold<br />
blikket stivt festet på veien.<br />
God tur.<br />
BENGT ERIKSEN<br />
FOTO: BO MATHISEN
TE<br />
ER<br />
BIL & SKATT ■
Den avgjørende<br />
LISTEPRI<br />
Hvor stor din firmabilbeskatning<br />
blir, avhenger hovedsaklig<br />
av bilens<br />
listepris. De årlige<br />
13.000 kilometerne<br />
alle bruker<br />
bilen sin skattemessig<br />
(sjablon)<br />
skal multipliseres<br />
med en kilometersats.<br />
Hvilken kilometersats<br />
som skal<br />
benyttes er avhenging<br />
av bilens<br />
listepris som ny.<br />
Hva bilen kostet<br />
har altså ingen betydning.<br />
I listeprisen<br />
skal ekstrautstyr<br />
tillegges, som<br />
for eksempel<br />
handsfree til mobil.<br />
Bokettersyn<br />
avdekker ofte feil i<br />
listeprisen som arbeidsgiver<br />
bruker.<br />
Her kommer oppskriften<br />
på hvordan<br />
listeprisen skal<br />
fastsettes.<br />
■ AV OLE ANDERS<br />
GRINDALEN<br />
8 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
I forbindelse med bokettersyn<br />
for et par år siden avdekket<br />
Oslo Kemnerkontor<br />
feil på rundt 60 prosent av<br />
listeprisene som ble benyttet.<br />
I tillegg ble det også avdekket<br />
feil på avstanden<br />
mellom hjem og arbeidssted.<br />
Feil listepris medførte<br />
at man havnet i en “skatteklasse”<br />
lavere når det gjaldt<br />
kilometersatsen som ble benyttet.<br />
De fastsatte kilometersatsene<br />
for inntektsåret<br />
20<strong>03</strong> er:<br />
Listepris Kilometersats<br />
Til og med kr 75 000 kr 2,85<br />
kr 75.001–100.000 kr 3,45<br />
kr 100.001–150.000 kr 4,05<br />
kr 150.001–200.000 kr 4,70<br />
kr 200.001–250.000 kr 5,55<br />
kr 250.001–300.000 kr 6,40<br />
Over kr 300.000 kr 7,00<br />
Når bilens listepris som<br />
ny overstiger 450.000 kroner,<br />
skattlegges den private<br />
bruk med 7 kroner per kilometer<br />
tillagt 10 prosent av<br />
bilens listepris over 450.000<br />
kroner. Er bilen bare stilt<br />
til privat disposisjon en del<br />
av året, skal 10-prosenttillegget<br />
utover 450.000 kroner<br />
reduseres forholdsmessig.<br />
Hvis yrkeskjøringen er<br />
på mer enn 40.000 kilometer<br />
i året er grensen for 10-
EN<br />
prosenttillegget 500.000<br />
kroner.<br />
Når kjøringen mellom<br />
hjem og fast arbeidssted<br />
(arbeidsreise) overstiger<br />
4.000 kilometer, beregnes<br />
fordel ved kjøring mellom<br />
hjem – arbeid for kjøring<br />
utover 4.000 kilometer etter<br />
en sats på 1,40 kroner per<br />
kilometer.<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
og flere andre organisasjoner<br />
mener at de fastsatte<br />
kilometersatsene er for<br />
høye (se Skattebetaleren<br />
2–20<strong>03</strong> side 32). Satsene er<br />
klaget inn for Sivilombudsmannen.<br />
Ombudsmannen<br />
har tatt tak i saken og vi<br />
venter på en avgjørelse, for-<br />
håpentligvis i løpet av september<br />
(følg med på vår<br />
nettside skatt.no). Se forøvrig<br />
Harry Tunheims<br />
kommentar på side<br />
26–27.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 9<br />
BIL & SKATT ■<br />
FOTO: BO MATHISEN
Listeprisens<br />
utgangspunkt<br />
Med listepris menes listepris<br />
hos importør inkludert<br />
merverdiavgift og vrakpant.<br />
Årsavgift, registreringsavgift<br />
og frakt- og leveringskostnader<br />
skal ikke tillegges<br />
listeprisen.<br />
Listepriser på biler<br />
kunngjøres gjennom Opplysningsrådet<br />
for veitrafikk.<br />
Mer informasjon om listeprisene<br />
finner du på<br />
www.ofv.no. Listepris per<br />
15. november 2002 finnes i<br />
Lignings ABC-en fra Skattedirektoratet.<br />
Den kan du<br />
laste ned fra skatt.no.<br />
Hva er ekstrautstyr?<br />
Pris på eventuelt ekstrautstyr<br />
kommer i tillegg til bilens<br />
listepris. Dette gjelder<br />
enten ekstrautstyret er<br />
kjøpt sammen med bilen, eller<br />
på et senere tidspunkt.<br />
Når det gjelder ekstrautstyr<br />
tar man i praksis utgangspunkt<br />
i den faktiske prisen<br />
som er betalt. Ekstrautstyr<br />
vil for eksempel være vinterdekk,<br />
radio/cd, handsfree<br />
til mobiltelefon og så videre.<br />
På mange såkalte businessmodeller<br />
er prisen inkludert<br />
vinterdekk og radio/cd.<br />
Handsfree til mobil må da<br />
tillegges bilens listepris.<br />
Ofte havner man da over på<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
en høyere kilometersats.<br />
Mobiltelefon er ikke ekstrautstyr<br />
til bil, og skal behandles<br />
etter reglene som<br />
gjelder telefon.<br />
Utstyr som man kun har<br />
nytte i yrket, som for eksempel<br />
spesialinnredning<br />
eller safe i bagasjen, vil<br />
ikke medføre at listeprisen<br />
forhøyes. Når det gjelder<br />
takgrind, skiboks og tilhengerfeste<br />
må dette normalt<br />
legges til listeprisen<br />
da slikt utstyr også brukes<br />
privat. Er imidlertid bruken<br />
av disse kun yrkesmessig<br />
relatert, bør listeprisen ikke<br />
økes. Bilalarm legges ikke<br />
til listeprisen, den anses å<br />
være anskaffet i yrkessammenheng.<br />
Om du selv bekoster ekstrautstyr<br />
skal det allikevel<br />
tillegges bilens listepris.<br />
Lavere sats med el-bil<br />
På elektriske biler (med<br />
kjennetegn EL) brukes en<br />
sats som ligger to trinn lavere<br />
enn listeprisen. Den<br />
norsk produserte el-bilen<br />
Think har en listepris på<br />
rundt 162.000 kroner. Det<br />
vil si at satsen som brukes<br />
ikke er 4,70 kroner, men<br />
3,45 kroner per kilometer.<br />
Elektriske biler kan fra og<br />
med 1. juli i år kjøre i kollektivfeltene<br />
i Oslo og<br />
Akershus (prøveprosjekt).<br />
En grundig omtale av elektriske<br />
bil kontra vanlig bil<br />
og test av Think finner du i<br />
Skattebetaleren 5–2001<br />
side 18.<br />
Kjøpt bruktbil<br />
Ved kjøp av bruktbil er det<br />
bilens listepris som ny som<br />
skal legges til grunn. Hvis<br />
bilen er kjøpt brukt i utlandet,<br />
tar man utgangspunkt i<br />
listeprisen som ny i Norge<br />
på samme eller tilsvarende<br />
bilmodell.<br />
Misforhold mellom<br />
listepris og privat<br />
fordel<br />
Hvis listeprisen ikke står i<br />
forhold til fordelen ved den<br />
private bruk, skal det brukes<br />
en lavere kilometersats.<br />
Normalt brukes da laveste<br />
sats. Dette vil kunne være<br />
aktuelt for blant annet bil<br />
registrert som lastebil<br />
(minst 3.500 kg) og enkelte<br />
større eller spesialinnredede<br />
varevogner.<br />
Ombygde biler<br />
Ved omregistrering av varebil<br />
til personbil skal listepris<br />
for tilsvarende personbil<br />
benyttes. Hvis ikke dette<br />
finnes brukes listeprisen på<br />
tilsvarende personbil. Ved<br />
ombygging av biler, for ek-<br />
sempel Range Rover 1983modell<br />
som bygges om til en<br />
20<strong>03</strong>-modell, skal listeprisen<br />
på en 20<strong>03</strong> modell benyttes.<br />
Importerte biler<br />
Hvis bilen er kjøpt ny i utlandet<br />
tar man utgangspunkt<br />
i listeprisen som ny i<br />
Norge på samme eller tilsvarende<br />
bilmodell.<br />
Leaset bil<br />
Her brukes bilens listepris<br />
som ny. I mange tilfeller tas<br />
det utgangspunkt i prisen<br />
som oppgis i leasingavtalen,<br />
men dette er altså feil.<br />
Endring av listepris<br />
Listeprisen når bilen var ny<br />
legges til grunn. Senere avgiftsreduksjoner<br />
eller lignende<br />
påvirker ikke listeprisen.<br />
Listeprisen skal heller<br />
ikke endres hvis<br />
bilprisen senere går ned<br />
som følge av kampanjetilbud<br />
eller prisreduksjon.<br />
Bil under opphold i<br />
utlandet<br />
Hvis man oppholder seg i<br />
utlandet og bilen som brukes<br />
er anskaffet i utlandet,<br />
settes listeprisen ut fra oppholdslandets<br />
listepriser.
Firmabil, kjøregodtgjørelse, høyere lønn<br />
HVA LØNN<br />
Bør du som er<br />
lønnsmottaker<br />
velge firmabil eller<br />
kjøregodtgjørelse<br />
/ høyere lønn? En<br />
lønnskompensasjon<br />
i stedet for firmabil<br />
er nok et godt alternativ<br />
for svært<br />
mange. Er du næringsdrivende<br />
blir<br />
spørsmålet om det<br />
virkelig er noe å<br />
spare på å utgiftsføre<br />
faktiske driftsutgifter.<br />
Her ser vi<br />
på de faktorer som<br />
spiller inn når man<br />
skal velge. Selv om<br />
ditt valg må baseres<br />
på en konkret<br />
vurdering, burde<br />
de mange eksemplene<br />
i denne artikkelen<br />
gjøre valget<br />
enklere for<br />
deg.<br />
■ AV TORE FRITSCH<br />
Selv om privat bruk av firmabiler<br />
beskattes hardt,<br />
kan firmabil likevel være et<br />
godt alternativ – for noen.<br />
Andre er best tjent med å<br />
bruke egen privatbil og<br />
motta kjøregodtgjørelse<br />
og/eller lønnskompensasjon.<br />
Er du lønnstaker og bruker<br />
firmabil til privatkjøring,<br />
skattlegges du etter en sjablonregel<br />
uavhengig av<br />
hvor mye du kjører. Det<br />
12 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
spiller altså ingen rolle hvor<br />
mye tjenestekjøring du har<br />
for arbeidsgiver (du behøver<br />
ikke ha noe) eller hvor langt<br />
bilen faktisk har kjørt (det<br />
brukes riktig nok lavere<br />
sats for dem med mer enn<br />
40.000 kilometer tjenestekjøring).<br />
Har du hatt firmabil<br />
til disposisjon hele året,<br />
skattlegges du for en kjørelengde<br />
på 13.000 kilometer<br />
og for faktisk kjøring<br />
mellom hjem og arbeid. En<br />
slik sjablonmessig kjørelengde<br />
multipliseres med en<br />
kilometersats som er fastsatt<br />
av Skattedirektoratet.<br />
Den lønnstaker som har<br />
firmabil med listepris på<br />
275.000 kroner og har 2.000<br />
kilometer kjøring mellom<br />
hjem og arbeid i løpet av<br />
året, får et inntektstillegg<br />
på 96.000 kroner ((13.000<br />
km + 2.000 km) x 6,40 kr).<br />
Med en marginalskatt på<br />
49,3 prosent (personinntekt<br />
før inntektstillegg for firmabil<br />
mellom 340.700 kr og<br />
776.000 kr), utgjør skattebelastningen<br />
47.328 kroner.<br />
For lønnstakeren er alternativet<br />
til firmabil å ha<br />
bilen privat og motta bilgodtgjørelse.<br />
For yrkeskjøring<br />
kan det mottas bilgodtgjørelse<br />
etter statens satser<br />
uten at det skjer noen form<br />
for skattlegging av overskudd,<br />
uavhengig av hvor<br />
mange kilometer tjeneste-<br />
kjøring man har hatt. Statens<br />
satser er 3 kroner for<br />
de første 9.000 kilometerne<br />
og 2,40 kroner for øvrige<br />
kjørte kilometer.<br />
Er du næringsdrivende<br />
må du ha mer enn 6.000<br />
kilometer kjøring i næring<br />
for at bilen kan regnes som<br />
næringsbil og utgiftsføres.<br />
Brukes næringsbilen også<br />
privat kommer et inntektstillegg<br />
for den private bruken<br />
på samme måte som for<br />
en firmabil. For den næringsdrivende<br />
skal imidlertid<br />
inntektstillegget begrenses<br />
til 75 prosent av bilens<br />
Listepris Kilometersats<br />
150.000–200.000 kr 4,70 kr<br />
200.000–250.000 kr 5,55 kr<br />
250.000–300.000 kr 6,40 kr<br />
300.000–450.000 kr 7,00 kr<br />
driftsutgifter (inkludert sjablonmessig<br />
verdifall på bilen<br />
med 10 % av listepris<br />
som ny). I noen tilfeller blir<br />
da inntektstillegget større<br />
enn faktiske driftsutgifter<br />
på bilen.<br />
Alternativet er at den<br />
næringsdrivende bruker<br />
privatbil i næringen og krever<br />
fradrag etter statens<br />
satser. Slikt fradrag for<br />
bruk av privat bil etter statens<br />
satser kan bare kreves<br />
når bilen ikke skal regnes<br />
som næringsbil. Overstiger<br />
næringskjøringen 6.000<br />
kilometer per år (i snitt<br />
over en treårsperiode), skal<br />
bilen regnes som næringsbil<br />
(fradrag for faktiske utgifter<br />
og tilbakeføring for privat<br />
bruk). Normalt vil derfor<br />
fradrag for næringskjø-<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
ring med en privatbil ikke<br />
overstige 18.000 kroner. (Se<br />
side 23).<br />
Men hva koster det å<br />
ha bil?<br />
For å vurdere hva som lønner<br />
seg av firmabil eller privatbil,<br />
ser vi først på kostnadene<br />
ved å ha bil. Det tas<br />
utgangspunkt i de tall som<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
har innhentet fra Opplysningsrådet<br />
for Veitrafikken<br />
AS og LeasePlan, og da<br />
fremkommer følgende utgangspunkt<br />
som gjennomsnittlige<br />
bilkostnader per<br />
kilometer ved 15.000 kilometer<br />
årlig kjøring:
ER SEG?<br />
Listepris Avskrivninger Drift Sum<br />
150.000–200.000 kr 1,04 kr 1,43 kr 2,47 kr<br />
200.000–250.000 kr 1,29 kr 1,51 kr 2,80 kr<br />
250.000–300.000 kr 1,48 kr 1,53 kr 3,01 kr<br />
300.000–450.000 kr 2,24 kr 1,61 kr 3,85 kr<br />
I disse tallene ligger det<br />
riktig nok ikke rentekostnader<br />
og avskrivninger som er<br />
knyttet til gjennomsnittet i<br />
gruppen og fordelt over tid.<br />
En nyere bil med listepris<br />
opp mot det maksimale<br />
innen gruppen vil derfor ha<br />
et noe høyere kostnadsnivå<br />
enn det som brukes videre<br />
her. Tilsvarende vil en litt<br />
eldre bil (mer enn fire år<br />
gammel) ha et noe lavere<br />
kostnadsnivå.<br />
Sammenlignes disse<br />
kostnadene med det man<br />
skattlegges for, ser vi at<br />
Skattedirektoratets satser<br />
(se foregående side) er langt<br />
høyere enn gjennomsnittlige<br />
driftskostnader per<br />
kilometer. Dessuten så<br />
skjer det en skattlegning for<br />
13.000 kilometer uansett<br />
faktisk kjørelengde og så<br />
kommer faktisk kjøring<br />
mellom hjem og arbeid i tillegg.<br />
For den som kjører<br />
mye privat kan begrensningen<br />
på 13.000 kilometer<br />
privatkjøring medføre at firmabil<br />
er gunstig. Dessuten<br />
vil gjennomsnittskostnader<br />
bare være et utgangspunkt<br />
før eventuelle individuelle<br />
justeringer.<br />
Momenter å vurdere<br />
For lønnstakeren er det<br />
skattemessig gunstig med<br />
firmabil når bilutgiftene<br />
overstiger det han skattlegges<br />
for. Lønnstakeren bør<br />
imidlertid ikke bare foreta<br />
en slik skattemessig vurdering,<br />
men også se på den<br />
samlede økonomien i det<br />
hele.<br />
Momenter som taler for<br />
å velge firmabil:<br />
● liten eller ingen lønnskompensasjon<br />
ved bruk<br />
av privatbil<br />
● generelt høye bilutgifter<br />
(ny bil/bil med stor verdiforringelse,<br />
høy forsikring)<br />
● betydelig privat kjøring<br />
● kort vei til arbeide<br />
● lite yrkeskjøring<br />
● forutsigbare bilutgifter<br />
Lønnskompensasjon<br />
De fleste lønnstakere må<br />
velge mellom lønn eller firmabil.<br />
Hvis du får tilbud<br />
om firmabil og det ikke er<br />
noe alternativ til firmabilen,<br />
skal det svært mye til<br />
for at det ikke lønner seg å<br />
ta firmabilen. Da må skatten<br />
på firmabilen overstige<br />
dine faktiske alternative<br />
bilkostnader, noe som kun<br />
er mulig med svært beskjeden<br />
privatkjøring.<br />
For arbeidsgiver vil firmabilen<br />
representere en utgift<br />
tilsvarende bilens faktiske<br />
kostnader pluss arbeidsgiveravgift<br />
på det<br />
sjablonmessige inntektstillegget.<br />
Kjører du eksempelvis<br />
15.000 kilometer hvorav<br />
2.000 kilometer mellom<br />
hjem og arbeid og har en<br />
firmabil med listepris som<br />
ny på kr 275.000 kroner, får<br />
du jo et inntektstillegg med<br />
96.000 kroner. Med<br />
gjennomsnittlige driftsutgifter<br />
på bilen med 3,01 kroner<br />
per kilometer, ville arbeidsgivers<br />
faktiske kostnader<br />
kunne anslås til drøyt<br />
45.000 kroner per år. Siden<br />
firmabiler gjerne er av nyere<br />
modell og verdifallet er<br />
større de første årene, er<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 13<br />
BIL & SKATT ■
nok arbeidsgivers kostnader<br />
i et slikt tilfelle en del høyere,<br />
det vil si cirka 60.000<br />
kroner. Arbeidsgiver vil således<br />
komme bedre ut ved<br />
at du tilbys et lønnstillegg<br />
på 60.000 kroner (da sparer<br />
arbeidsgiver arbeidsgiveravgift<br />
på differansen<br />
mellom sjablontillegget og<br />
faktisk lønn). Dette burde<br />
være greit for deg. Du får<br />
både dekket faktiske kostnader<br />
og en mindre skattebelastning.<br />
Med marginalskatt<br />
på 49,3 prosent synker<br />
skattebelastningen fra<br />
47.328 kroner til 29.580<br />
kroner. Enda gunstigere<br />
blir det hvis en del av<br />
lønnstillegget kan tas ut<br />
som kilometergodtgjørelse.<br />
Du får neppe kilometergodtgjørelse<br />
fullt ut i tillegg til<br />
full lønnskompensasjon (da<br />
øker jo arbeidsgivers utgifter<br />
ut over firmabilalternativet).<br />
Med 5.000 kilometer<br />
tjenestekjøring (av de<br />
15.000 km som bilen går)<br />
kan 15.000 kroner tas ut<br />
skattefritt som bilgodtgjørelse.<br />
På de resterende<br />
45.000 kroner som nå tas ut<br />
som lønn blir skatten<br />
22.185 kroner.<br />
Generelt høye bilutgifter<br />
Verdifallet på nye biler er<br />
større enn på de litt eldre<br />
bilene, og firmabiler blir<br />
gjerne kjøpt nye og byttet ut<br />
etter 2–3 år. Noen biltyper<br />
har også en raskere verdireduksjon<br />
enn andre. Har du i<br />
tillegg en bilmodell som har<br />
svært høy forsikring og en<br />
kjørestil som ikke medfører<br />
særlig opparbeidelse av bonus,<br />
så kan driftsomkostingene<br />
per kilometer bli<br />
svært mye høyere enn<br />
gjennomsnittet. Det er<br />
imidlertid særlig verdireduksjonen<br />
som er en viktig<br />
faktor. For ville du uansett<br />
ha kjøpt ny bil og liker du å<br />
bytte bil ofte, trekker dette i<br />
retning av firmabilalternativet.<br />
Betydelig privat kjøring<br />
Siden inntektstillegget for<br />
14 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
firmabil er konstant, er ordningen<br />
naturligvis mye<br />
gunstigere for den som kjører<br />
30.000 kilometer årlig<br />
enn den som kjører 8.000<br />
kilometer årlig. Kjører du<br />
langt med bilen så stiger arbeidsgivers<br />
utgifter også og<br />
arbeidsgiver kunne gitt deg<br />
en høyere lønnskompensasjon,<br />
opp mot faktiske utgifter.<br />
Når faktiske utgifter<br />
overstiger det sjablonmessige<br />
inntektstillegget vil<br />
imidlertid et slikt lønnstillegg<br />
øke det beløp som du<br />
skattlegges for, med mindre<br />
en god del av dette er skattefri<br />
bilgodtgjørelse for yrkeskjøring.<br />
Kort vei til arbeidssted<br />
Kort vei til arbeidssted eller<br />
det at du faktisk ikke bruker<br />
firmabilen til privat arbeidsreise,<br />
trekker også i<br />
retning av at det kan være<br />
gunstig med firmabil. Slik<br />
reise øker jo beskatningen<br />
for firmabil. For de første<br />
4.000 kilometerne med slik<br />
kjøring gir det et inntektstillegg<br />
med samme kilometersats<br />
som gjelder for annen<br />
privatkjøring. For kjøring<br />
mellom hjem og arbeid<br />
utover 4.000 kilometer, gjelder<br />
en sats på 1,40 kroner.<br />
Satsen på 1,40 kroner er<br />
ikke så urimelig om den<br />
sammenlignes med faktiske<br />
driftsutgifter, så det er først<br />
og fremst på de første 4.000<br />
kilometerne at du skattlegges<br />
hardt. For den med<br />
9.000 kilometer privatkjøring<br />
og 4.000 kilometer kjøring<br />
mellom hjem og arbeid,<br />
kommer inntektstillegget<br />
på en bil med listepris på<br />
275.000 kroner på hele<br />
108.800 kroner. Dette er et<br />
inntektstillegg på godt over<br />
8 kroner per faktisk kjørte<br />
kilometer. Når skatten representerer<br />
faktiske bilutgifter<br />
på drøyt 4 kroner per<br />
kilometer, skal det skulle<br />
ikke store lønnstillegget til<br />
for at det ville lønne seg å<br />
ha privatbil.<br />
Yrkeskjøring<br />
Statens satser dekker ikke<br />
stort mer enn de gjennomsnittlige<br />
bilutgiftene (og for<br />
en del knapt nok det). Men<br />
statens satser dekker noe<br />
mer enn de variable kostnadene.<br />
Du skal kjøre langt og<br />
ha en rimelig bil for at bilgodtgjørelsen<br />
skal dekke<br />
det alt vesentlige av bilkostnadene<br />
dine. Uten noe særlig<br />
yrkeskjøring som kan gi<br />
grunnlag for skattefri utbetaling<br />
fra arbeidsgiver, forsvinner<br />
et slikt moment<br />
som kan gjøre det mer lønnsomt<br />
med privatbil isteden<br />
for firmabil.<br />
Forutsigbare bilutgifter<br />
Har du virkelig finregnet på<br />
det og fortsatt er i tvil om<br />
du skal velge en ordning<br />
med firmabil, så ta firmabilen.<br />
Firmabilen gir deg forutsigbare<br />
bilutgifter og dermed<br />
ingen økonomiske<br />
overraskelser.<br />
Valgets kval<br />
Du får valget mellom ny firmabil<br />
med listepris på<br />
275.000 kroner og et lønnstillegg<br />
på 60.000 kroner.<br />
Inntektstillegget for firmabilen<br />
er 83.200 kroner før<br />
tillegg for reise hjem–arbeidssted.<br />
Velger du lønnstillegget<br />
så kjøper du tilsvarende<br />
bil selv.<br />
ALTERNATIV 1: Du<br />
har 9.000 kilometer privatkjøring,<br />
2.000 kilometer kjøring<br />
mellom hjem og arbeid<br />
og svært lite tjenestekjøring.<br />
Du velger lønnstillegget<br />
og kjøper bil selv. I verste<br />
fall er dette ikke lønnsomt<br />
det førte året (stort<br />
verdifall på bilen), men i løpet<br />
av en tre års periode, for<br />
ikke snakke om på enda<br />
lengre sikt (samme bil), så<br />
lønner det seg med lønnstillegget.<br />
ALTERNATIV 2: Du<br />
har 20.000 kilometer privatkjøring,<br />
2.000 kilometer kjøring<br />
mellom hjem og arbeid<br />
og 8.000 kilometer tjenestekjøring.<br />
Lang privatkjøring<br />
trekker i retning av firmabil,<br />
mens omfanget av tje-<br />
nestekjøringen kan gjøre<br />
det gunstig med privatbil.<br />
Samlet kjørelengde er<br />
30.000 kilometer og det legges<br />
til grunn variable utgifter<br />
på 1,53 kroner per kilometer.<br />
Dette utgjør 45.900<br />
kroner. Som verdifall regnes<br />
det inn 46.750 kroner<br />
(17 prosent) for første år,<br />
33.000 kroner (12 prosent)<br />
for andre år og 27.500 kroner<br />
(10 prosent) for tredje<br />
år.<br />
Med firmabil får du et<br />
inntektstillegg på 96.000,<br />
med marginalskatt på 49,3<br />
prosent blir dine bilkostnader<br />
47.328 kroner. Har du<br />
bilen som privatbil så får du<br />
økt lønnen med 60.000 kroner<br />
hvorav 24.000 kroner<br />
kommer som bilgodtgjørelse.<br />
Du skatter av 36.000<br />
kroner (49,3 prosent) og har<br />
til dekning av bilutgifter<br />
41.252 kroner (24.000 kr +<br />
18.252 kr).<br />
Her er utviklingen over<br />
en treårsperiode:<br />
1. Det første året er bilutgiftene<br />
for privatbilen<br />
92.650 kroner. Redusert<br />
med arbeidsgivers dekning<br />
på 41.252 kroner gir<br />
det deg bilutgifter på<br />
50.398 kroner.<br />
2. Det andre året er bilutgiftene<br />
for privatbilen<br />
78.900 kroner. Redusert<br />
med arbeidsgivers dekning<br />
på 42.252 kroner gir<br />
det deg bilutgifter på<br />
36.648 kroner.<br />
3. Det tredje året er bilutgiftene<br />
for privatbilen<br />
73.400 kroner. Redusert<br />
med arbeidsgivers dekning<br />
på 42.252 kroner gir<br />
det deg bilutgifter på<br />
31.148 kroner.<br />
Selv om det det første<br />
året lønner seg med firmabil,<br />
vil det samlet sett over<br />
en treårsperiode lønne seg<br />
med privatbil. Med noe endrede<br />
tall for driftsutgifter<br />
og skattefri bilgodtgjørelse<br />
kunne bildet ha endret seg<br />
slik at det ble lønnsomt med<br />
firmabil.
FIRMABIL<br />
i eget AS og<br />
deltidsjobb<br />
Firmabil som brukes<br />
både i eget AS<br />
og i forbindelse<br />
med annen deltidsjobb,<br />
er en vanlig<br />
problemstilling.<br />
Nedenfor ser vi<br />
derfor på beskatning<br />
av bilbruken<br />
for deg som har<br />
firmabil i eget AS.<br />
■ AV TROND OLSEN<br />
I vårt eksempel har du firmabil<br />
i eget AS. Selskapet<br />
drives fra leide lokaler i din<br />
egen bolig. To dager i uken<br />
arbeider du imidlertid for<br />
en annen arbeidsgiver. Firmabilen<br />
brukes når du reiser<br />
til deltidsjobben, hvor<br />
reiseavstanden hver vei er<br />
44 kilometer. Firmabilen<br />
blir av og til også brukt av<br />
ektefellen. Firmabilen ble<br />
kjøpt brukt i 20<strong>03</strong> for<br />
285.000 kroner og AS-et<br />
dekker også helårs bompengeabonnement.<br />
Skattepliktig fordel og<br />
skattebelastning for firmabil<br />
Den skattepliktige fordelen for 20<strong>03</strong> beregnes på følgende måte:<br />
Fordel fri bil<br />
Når du har firmabil og bruker<br />
den privat, skattlegges<br />
du ut fra en standardisert<br />
kjørelengde på 13.000 kilometer<br />
uavhengig av faktisk<br />
kjørelengde. Brukes bilen<br />
mellom hjem og arbeidssted<br />
(arbeidsreise) skal slik kjøring<br />
også gi grunnlag for beskatning,<br />
i tillegg til den<br />
standardiserte fordelen, ut<br />
fra antall faktiske kjørte<br />
kilometer. Tillegg for reise<br />
hjem–arbeid kommer kun<br />
for reise mellom hjem og arbeidssted<br />
for den arbeidsgi-<br />
ver som stiller bilen til disposisjon.<br />
I dette tilfelle er det eget<br />
AS som drives fra egen bolig,<br />
og det er derfor ingen<br />
kjøring mellom hjem og arbeidssted.<br />
De to dagene i<br />
uken du reiser til annen arbeidsgiver,<br />
gir ikke grunnlag<br />
for ytterligere beskatning<br />
enn den som er basert<br />
på de standardiserte 13.000<br />
kilometerne. Det gir heller<br />
ikke grunnlag for økt beskatning<br />
at ektefelle enkelte<br />
dager benytter bilen<br />
til sitt arbeidssted.<br />
Bilens listepris som ny Kilometersats Inntektstillegg Skattebelastning<br />
(for 13.000 km) (49,3 % marginalskatt)<br />
under kr 75.000 kr 2,85 kr 37.050 kr 18.265<br />
kr 75.001–100.000 kr 3,45 kr 44.850 kr 22.111<br />
kr 100.001–150.000 kr 4,05 kr 52.650 kr 25.956<br />
kr 150.001–200.000 kr 4,70 kr 61.100 kr 30.122<br />
kr 200.001–250.000 kr 5,55 kr 72.150 kr 35.569<br />
kr 250.001–300.000 kr 6,40 kr 83.200 kr 41.076<br />
kr 300.000-450.000 kr 7,00 kr 91.000 kr 44.863<br />
Hvis listeprisen overstiger 450.000 kroner: Da beregnes skattepliktig fordel ut fra en kilometersats på 7 kroner. I<br />
tillegg kommer 10 prosent av det som listeprisen overstiger 450.000 kroner også med som skattepliktig fordel. Var bilens<br />
listepris som ny eksempelvis 520.000 kroner, blir skattepliktig fordel 98.000 kroner (91.000 kr + 7.000 kr).<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 15<br />
BIL & SKATT ■
Når det gjelder selve inntektstillegget<br />
skal det beregnes<br />
ut fra en kilometersats<br />
som er knyttet til bilens<br />
listepris som ny (se<br />
egen artikkel på side 8).<br />
Reisefradrag<br />
Selv om verken du eller ektefellen<br />
får noe inntektstillegg<br />
for bruk av firmabilen<br />
for reise til annen arbeidsgiver<br />
enn den som har stillet<br />
bilen til disposisjon, kan<br />
dere likevel kreve fradrag<br />
for reise mellom hjem og arbeidssted<br />
på vanlig måte.<br />
Slikt fradrag gis uavhengig<br />
av faktiske kostnader med<br />
1,40 kroner per kilometer.<br />
For 20<strong>03</strong> skal samlede reiseutgifter<br />
reduseres med<br />
9.200 kroner før reiseutgiftene<br />
kan kreves til fradrag.<br />
I dette tilfellet dreier det<br />
seg om reise to dager i uken<br />
med 44 kilometer hver vei.<br />
(Avstanden skal være korteste<br />
mulige reisevei.) Med<br />
en vanlig femdagersuke<br />
hadde man lagt til grunn<br />
230 reisedager, så her legges<br />
til det til grunn 92 reisedager<br />
(230 dg. x 2/5). Fradragsberettigedereiseutgifter<br />
beregnes til 2.134<br />
kroner ((92 dg. x 44 km x 2<br />
x 1,40 kr) – 9.200).<br />
Kjøregodtgjørelse fra<br />
annen arbeidsgiver<br />
Vær oppmerksom på at dersom<br />
du eller ektefelle mottar<br />
kjøregodtgjørelse fra annen<br />
arbeidsgiver ved bruk<br />
av firmabilen fra AS-et, er<br />
denne kjøregodtgjørelsen<br />
skattepliktig i sin helhet.<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
16 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong>
Firmabilen i<br />
GARASJEN<br />
Du som har firmabil<br />
har kanskje en<br />
garasje hvor bilen<br />
står parkert<br />
utenom arbeidstiden.<br />
Her ser vi<br />
nærmere på de<br />
skattemessige konsekvensene<br />
for deg<br />
og arbeidsgiver.<br />
■ AV TROND OLSEN<br />
Garasje på samme<br />
tomt som<br />
prosentlignet bolig<br />
Har du en prosentlignet bolig<br />
med garasje på tomten,<br />
inngår garasjen normalt i<br />
prosentligningen av boligen.<br />
Det vil si at du ikke får<br />
noe fradrag i prosentinntekten<br />
for utgifter til garasje,<br />
selv om den bare benyttes<br />
til firmabilen. Merk at dette<br />
gjelder uten hensyn til om<br />
garasjen er frittliggende eller<br />
bundet sammen med bolighuset.<br />
Hvis du derimot har en<br />
firmabil som kun benyttes<br />
i jobbsammenheng og<br />
overhodet ikke brukes privat<br />
– heller ikke til kjøring<br />
mellom hjem–arbeid – vil<br />
du likevel kunne få et fradrag<br />
for bruk av garasjen til<br />
firmabilen. Fradraget beregnes<br />
da etter samme regler<br />
som når et rom i prosentlignet<br />
bolig brukes til<br />
hjemmekontor, det vil si<br />
normalt 6,5 prosent av den<br />
del av eiendommens ligningsverdi<br />
som faller på ga-<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
rasjen. Eventuelt et standardfradrag<br />
på 1.350 kroner<br />
i året.<br />
Garasje på samme<br />
tomt som<br />
direktelignet bolig<br />
Garasje som ligger på<br />
samme tomt som direktelignet<br />
bolig (regnskapslignet),<br />
lignes også direkte. Det vil<br />
si at du har krav på fradrag<br />
for alle dine drifts- og vedlikeholdsutgifter<br />
på denne<br />
garasjen.<br />
Så vel ved bruk av slik<br />
garasje til egen privatbil<br />
som til arbeidsgivers bil<br />
som disponeres til privat<br />
bruk, vil du få tillagt inntekten<br />
en beregnet fordel<br />
for egen bruk. Fordelen settes<br />
normalt til 160 kroner<br />
per måned, som utgjør<br />
1.920 kroner per år per garasjeplass.<br />
Dette gjelder likevel<br />
ikke når bilen utelukkende<br />
brukes i yrket (verken<br />
til vanlig privatkjøring<br />
eller kjøring hjem–arbeid).<br />
Garasje på gårds- og<br />
bruksnummer<br />
Skulle du eie en enkeltstående<br />
garasje som ligger på<br />
gårds- og bruksnummer<br />
inngår den i prosentligningen<br />
av boligen dersom<br />
den er bygget i tilknytning<br />
til prosentlignet bolig og følger<br />
denne ved salg. Det<br />
samme gjelder andel i rekkegarasje<br />
som eies i sameie<br />
når sameiet deltakerlignes<br />
etter bruttometoden. Videre<br />
gjelder det for eierandel i<br />
garasje i seksjonert boligbygg.<br />
I slike tilfeller vil du<br />
altså ikke kunne kreve fradrag<br />
for noe beregnet “garasjeleie”<br />
selv om det er firmabilen<br />
som står parkert<br />
der.<br />
Garasjeleie fra<br />
arbeidsgiver<br />
Mottar du garasjeleie fra<br />
arbeidsgiver for parkering<br />
av firmabil som du også<br />
bruker privat, vil du ikke få<br />
dette godkjent som et leieforhold<br />
med eksklusiv<br />
bruksrett til garasjen. Leiebeløpet<br />
behandles som lønn<br />
i alle relasjoner. Det samme<br />
gjelder dersom arbeidsgiver<br />
dekker dine utgifter til garasjeleie<br />
ved din privatbolig.<br />
Avskrivning<br />
Du kan aldri kreve avskrivning<br />
på garasje som prosentlignes<br />
sammen med boligen,<br />
og det gjelder selv om<br />
garasjen er frittliggende.<br />
Dette gjelder også garasje<br />
på gårds- og bruksnummer,<br />
rekkegarasje hvor garasjen<br />
er bygget i tilknytning<br />
til boligen og følger<br />
denne ved salg. Garasje til<br />
lastebiler eller lignende<br />
spesialgarasjer, vil kunne<br />
komme i en annen stilling<br />
når disse er frittliggende.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 17<br />
BIL & SKATT ■
SKATTEFRI<br />
BILGODTGJØRELSE<br />
– men ikke i<br />
kode 153–A<br />
Bilgodtgjørelse etter<br />
statens satser<br />
er skattefri – uansett<br />
hvor langt du<br />
har kjørt. Det er<br />
med andre ord<br />
ikke lenger nødvendig<br />
å beregne<br />
et overskudd i<br />
selvangivelsen ved<br />
kjøring over<br />
12.000 kilometer.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
MEN: Hvis arbeidsgiver<br />
har brukt kode 153–A, innbærer<br />
det en skattepliktig<br />
lønnsfordel. Det kan for eksempel<br />
skyldes at arbeidsgiver<br />
har utbetalt bilgodtgjørelse<br />
utover statens sats.<br />
Har bedriften en avtale om<br />
3,50 kroner per kilometer<br />
for tjenestekjøring, vil 0,50<br />
kroner per kilometer være<br />
skattepliktig og fremgå av<br />
kode 153–A.<br />
Skattefriheten forutsetter<br />
at det dreier seg om yrkes-/tjenestekjøring<br />
(se<br />
egen sak), og at det er levert<br />
reiseregning (se egen<br />
sak).<br />
Har du fast bilgodtgjø-<br />
Statens satser<br />
18 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Reiseregning<br />
relse og har hatt yrkeskjøring<br />
som det ikke er levert<br />
reiseregning for, er hele kjøregodtgjørelsen<br />
med i kode<br />
153–A. Sannsynliggjør du<br />
yrkeskjøringen overfor ligningskontoret,<br />
kan du redusere<br />
det skattepliktige beløpet.<br />
Kilometergrense Sats<br />
0–9.000 km kr 3,00 (3,05)<br />
Over 9.000 km kr 2,40 (2,45)<br />
Utland kr 2,40<br />
Passasjertillegg kr 0,50<br />
Hengertillegg kr 0,50<br />
Skattefri bilgodtgjørelse<br />
forutsetter at reiseregning<br />
er riktig utfylt. Bruker<br />
man et ferdigtrykket<br />
reiseregningsskjema<br />
(f.eks. <strong>Skattebetalerforeningen</strong>s!)<br />
vil det fremgå<br />
hva som trengs av opplysninger.<br />
Et par ting bør<br />
man være ekstra oppmerksom<br />
på: Formålet<br />
med reisen må oppgis<br />
(f.eks. kurs el. kundebesøk).<br />
Når det gjelder reiserute,<br />
må den være<br />
ganske nøyaktig angitt.<br />
Ved kjøring til et møte i<br />
for eksempel Trondheim,<br />
blir det for snaut å føre<br />
opp kun “Trondheim”.<br />
Ta med gateadresse, eller<br />
i det minste bydelen i<br />
Trondheim!<br />
Skattefritak for<br />
arbeidsgivers dekning<br />
av arbeidsreise<br />
– når arbeidsgiver er<br />
en veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon/organisasjon<br />
Veldedige eller allmennyttigeinstitusjoner/organisasjoner<br />
kan skattefritt<br />
dekke kjøring<br />
til og fra arbeidssted<br />
for sine tillitsvalgte<br />
og ansatte.<br />
Det kan for eksempel<br />
være en håndballklubb<br />
som dekker<br />
en treners<br />
reise til og fra<br />
håndballhallen eller<br />
en Røde Korsforening<br />
som dekker<br />
en tillitsvalgts<br />
reise til og fra foreningens<br />
kontor.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Skattefritaket forutsetter<br />
at foreningen følger de vanlige<br />
regler for bilgodtgjørelse.<br />
Det innebærer at den<br />
ansatte må levere reiseregning<br />
og at foreningen må<br />
bruke statens satser (3<br />
kr/2,40 kr per km). Skattefriheten<br />
forutsetter at den<br />
ansatte/tillitsvalgte har en<br />
lønnsinntekt i foreningen<br />
som ikke overstiger 30.000<br />
kroner i året.<br />
Innberetningsplikt<br />
Når den årlige utbetaling<br />
til skattyter ikke overskrider<br />
10.000 kroner, er det<br />
ikke nødvendig å lønnsinnberette<br />
beløpet. Dersom<br />
10.000-kronergrensen overskrides,<br />
blir hele utbetalingen<br />
å innberette i kode<br />
916 som skattefri utbetaling.<br />
Forskuddstrekk<br />
Det er ingen plikt til å<br />
foreta forskuddstrekk i<br />
godtgjørelsen.<br />
Arbeidsgiveravgift<br />
Så lenge godtgjørelsen er<br />
skattefri (se ovenfor) er det<br />
heller ikke plikt til å beregne<br />
arbeidsgiveravgift.<br />
Det er en forutsetning at<br />
institusjonens eller organisasjonens<br />
totale lønnsutgifter<br />
er under 300.000 kroner<br />
samt at lønnsutbetalingen<br />
til den enkelte ansatte ikke<br />
overstiger 30.000 kroner.
Privatkjøring eller<br />
yrkeskjøring?<br />
En rekke regler<br />
knyttet til bil avhenger<br />
av om kjøring<br />
klassifiseres<br />
som arbeidsreise<br />
(privat) eller yrkesreise.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
26 års erfaring<br />
Skattesystemet skiller<br />
strengt mellom den kjøringen<br />
man foretar privat<br />
og den kjøringen man foretar<br />
i egenskap av å være<br />
næringsdrivende eller<br />
lønnsmottaker. Det er<br />
mange som har problemer<br />
med å forsone seg med at<br />
kjøring mellom hjem og arbeidssted<br />
er privatkjøring<br />
skattemessig sett.<br />
Når kjøring hjem–arbeidssted<br />
regnes som privatkjøring,<br />
betyr det at<br />
man blir beskattet for<br />
denne kjøringen hvis man<br />
har firmabil. Brukes privatbilen,<br />
og arbeidsgiver utbetaler<br />
bilgodtgjørelse for slik<br />
kjøring, blir godtgjørelser<br />
likestilt med lønn. Er man<br />
næringsdrivende vil slik<br />
kjøring innebære en privat<br />
bruk som i seg selv kan<br />
være tilstrekkelig for at det<br />
skal foretas tilbakeføring av<br />
bilutgifter.<br />
I noen tilfeller vil kjø-<br />
TILBYGG, REPARASJONER<br />
SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I<br />
TRE- OG MURHUS<br />
TØMRERMESTER<br />
OLA KRØTØ AS<br />
Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01<br />
1395 Hvalstad<br />
ringen mellom hjem og fast<br />
arbeidssted likevel bli betraktet<br />
som yrkeskjøring.<br />
Det gjelder blant annet<br />
hvis:<br />
● Arbeidet gjør det nødvendig<br />
å frakte arbeidsutstyr<br />
med bil.<br />
Som eksempler kan nevnes:<br />
1) Håndverkere som<br />
må frakte verktøy frem<br />
og tilbake hver dag på<br />
grunn av fare for tyveri<br />
på byggeplassen, og 2)<br />
ansatte som enkelte dager<br />
henter utstyr, materiell<br />
og lignende med egen<br />
bil for å bringe det til arbeidsplassen.<br />
● Ved kort stopp på arbeidsstedet.<br />
Normalt vil<br />
kjøring frem til vanlig arbeidssted<br />
(“fast” arbeidssted)<br />
bli betraktet som<br />
privatreise. Ved kort<br />
stopp innom jobben, for<br />
eksempel for å hente vareprøver,<br />
materiell før vi-<br />
dere reise til kunder eller<br />
leverandører, vil reisen<br />
betraktes som yrkesreise.<br />
Her er også et krav om at<br />
man ikke “utfører alminnelig<br />
arbeide” under<br />
oppholdet på arbeidsplassen.<br />
● Ved nødvendig tilkalling<br />
utenom ordinær<br />
arbeidstid. Den som blir<br />
tilkalt til sitt faste arbeidssted<br />
utenom ordinær<br />
arbeidstid, og derfor<br />
må kjøre fra sitt hjem til<br />
sitt faste arbeidssted, får<br />
slik reise regnet som yrkesreise.<br />
Det at man tilkalles<br />
innebærer noe ekstraordinært.<br />
Det er altså<br />
ikke nok at man dra ned<br />
til arbeidsstedet på kvelden<br />
for å jobbe litt ekstra<br />
av egen fri vilje.<br />
REGNSKAPSKONTOR<br />
Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller<br />
uten ansatte hjemmehørende i hele landet.<br />
Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud.<br />
Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon.<br />
Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som<br />
arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes.<br />
Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid<br />
framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc.<br />
Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.<br />
I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.<br />
Driver du et regnskapskontor og ønsker<br />
å høre mer om vårt konsept?<br />
Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51<br />
5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no<br />
Autorisert regnskapsførerselskap<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 19<br />
BIL & SKATT ■
Mindre attraktivt med<br />
YRKESB<br />
20 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong>
L<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
Blir yrkesbil brukt<br />
privat, skal kostnadsfradragetreduseres.Reduksjonen<br />
av fradraget<br />
som ble innført i<br />
2002 – fra 50 prosent<br />
tilbakeføring<br />
til 75 prosent –,<br />
har ført til at yrkesbil<br />
for mange<br />
ikke lenger er aktuelt.<br />
I mange tilfeller<br />
vil det være<br />
mer fornuftig å<br />
kreve fradrag for<br />
bruk av privatbil<br />
med 3 kroner per<br />
kilometer. Som en<br />
tommelfingerregel<br />
kan man si at det<br />
er bare er i to tilfeller<br />
at det “lønner<br />
seg” med yrkesbil.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Biler anses å være driftsmiddel<br />
i næring hvis bilen<br />
kjøres minst 6.000 kilometer<br />
i yrket i året. Dette blir<br />
vurdert over en treårsperiode.<br />
I slike tilfeller kan det<br />
kreves fradrag for alle utgifter<br />
vedrørende bilen pluss<br />
avskrivninger. Avskrivningssatsen<br />
er fra inntektsåret<br />
20<strong>03</strong> på 20 prosent –<br />
uansett biltype. Som bilutgifter<br />
regnes ikke bompenger,<br />
parkeringsutgifter,<br />
piggdekkavgifter eller lignende.<br />
Postene som brukes i næringsoppgaven<br />
er 7000,<br />
7020 og 7040. Bilutgiftene<br />
fylles ut på et eget bilskjema<br />
(RF–1125), mens<br />
avskrivningene kreves på<br />
det vanlige avskrivningsskjemaet<br />
(RF–1084) og føres<br />
i post 6000.<br />
Bil i næring –<br />
reduksjon av fradrag<br />
Vanligvis brukes en yrkesbil<br />
privat også, og da skal<br />
de fradragsberettigede bi-<br />
lutgiftene reduseres. Dette<br />
kan gjøres på to måter<br />
(valgfritt).<br />
● Den ene metoden er å<br />
bruke den beregningen<br />
som brukes for firmabiler:<br />
Beløpet settes til<br />
13.000 kilometer standard<br />
kjørelengde multiplisert<br />
med fastsatte satser<br />
etter bilens listepris<br />
som ny.<br />
● Den andre metoden (som<br />
normalt er gunstigst) er å<br />
redusere samlede bilut-<br />
gifter (ikke avskrivninger).<br />
Reduksjonen<br />
(tilbakeføringen) er 75<br />
prosent av summen av<br />
driftsutgifter og 10 prosent<br />
av bilens listepris<br />
som ny. (Faktoren med<br />
10 prosent av bilens listepris<br />
brukes ikke når bilen<br />
er over ti år.)<br />
Tilbakeføringen for privat<br />
bruk føres i næringsoppgavens<br />
post 7099 og på<br />
næringsoppgavens side 4 i<br />
post 2057.<br />
Fullt eller delvis<br />
fradrag?<br />
Er bilen egnet til privat bruk og faktisk brukt privat, skal<br />
kostnadene tilbakeføres. Disse spørsmålene dukker ofte<br />
opp og er gjerne gjenstand for opphetede debatter<br />
mellom skattytere og ligningskontorene. Det hender også<br />
at uenigheten havner i retten.<br />
EKSEMPEL 1.I en dom fra Rogaland fra 2001, som<br />
gjaldt en snekker og bonde, var partene uenige om<br />
begge spørsmål. Bilen det dreide seg om var en firehjulsdrevet<br />
Ford Explorer, hvor verktøy var lagret i bagasjerommet.<br />
Retten konkluderte med at bilen var egnet til privat<br />
bruk – til tross for at den var nokså skitten og kunne<br />
lukte vondt!<br />
Når det gjaldt spørsmålet om bilen rent faktisk var brukt<br />
privat, var dette et rent bevisspørsmål. Bilen hadde gått<br />
cirka 5.000 kilometer, mens skattyter bare kunne dokumentere<br />
1.300 kilometer yrkeskjøring. Han hadde ikke<br />
fått noen oppfordring om å føre kjørebok, og retten<br />
hadde forståelse for at skattyter ikke kunne dokumentere<br />
all kjøring. Retten presiserte likevel at det måtte stilles<br />
“visse krav” til skattyters sannsynliggjøring for at bilen<br />
ikke var brukt privat. Skattyters påstand var ikke nok. Retten<br />
ble ikke overbevist av skattyters forklaring om sin kjøring<br />
og endte opp med å gi ligningsmyndighetene medhold.<br />
Skattyter måtte tåle tilbakeføring av utgifter på<br />
grunn av privat bruk.<br />
EKSEMPEL 2. Har man en yrkesbil som ikke er egnet<br />
til privat bruk, skal man likevel tilbakeføre en andel av utgiftene<br />
for kjøring hjem–arbeid. Det var tilfellet for en skytebas<br />
som fikk ligningsmyndighetenes aksept for at bilen<br />
han benyttet “i liten grad” var egnet til privat bruk. Noen<br />
75-prosentregels tilbakeføring på grunn av privat bruk<br />
var dermed ikke aktuelt. Imidlertid mente ligningskontoret<br />
at bilfradraget skulle reduseres fordi han brukte bilen<br />
mellom hjem og arbeidssted. Skattyter vant til slutt frem<br />
med at kjøringen hjemmefra og til anleggsplassen måtte<br />
anses som yrkeskjøring. Det er ikke lov å frakte sprengstoff<br />
på bussen og det var nødvendig for skattyter å bruke<br />
bil for å frakte sprengstoffet. Kjøringen ble dermed akseptert<br />
som yrkeskjøring, og han slapp reduksjon av fradraget<br />
for bilkostnader.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 21<br />
BIL & SKATT ■
EKSEMPEL:<br />
Bil med listepris på 240.000<br />
kroner. Ingen kjøring<br />
mellom hjem og arbeid.<br />
Faktiske bilutgifter er<br />
60.000 kroner.<br />
Tilbakeføring etter sjablon<br />
(som for firmabil):<br />
13.000 km x 5,55 kr<br />
= 72.150 kr<br />
Tilbakeføring etter<br />
75-prosentregel:<br />
(60.000 kr + 24.000 kr<br />
(10 %)) x 75 %<br />
= 63.000 kr<br />
I dette eksemplet vil det<br />
lønne seg å kreve fradrag<br />
etter 75-prosentregelen. Det<br />
vil i praksis medføre at bilutgiftene<br />
settes til null kroner.<br />
Hvis en skal legge<br />
skattemyndighetenes muntlige<br />
uttalelse til grunn, skal<br />
dette i praksis medføre et<br />
inntektstillegg på 3.000<br />
kroner! Beløpet fremkommer<br />
som differansen<br />
mellom faktiske utgifter<br />
(60.000 kr) og tilbakeføring<br />
etter 75-prosentregelen<br />
(63.000 kr).<br />
22 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Det gis imidlertid fradrag<br />
for avskrivninger på bilen<br />
utenom tilbakeføringsregelen.<br />
Den reduksjonen av fradraget<br />
(tidligere 50 %<br />
tilbakeføring, nå 75 %) som<br />
ble innført i 2002, har ført<br />
til at yrkesbil for mange<br />
ikke lenger er aktuelt. I<br />
mange tilfeller vil det være<br />
mer fornuftig å kreve fradrag<br />
for bruk av privatbil<br />
med 3 kroner per kilometer<br />
(se egen sak på side 23).<br />
Som en tommelfingerregel<br />
kan man si at det er bare er<br />
i to tilfeller at det “lønner<br />
seg” med yrkesbil:<br />
1. Ny (og kostbar) bil. Avskrivningene<br />
(20 %) kan da<br />
utgjøre såpass mye at man<br />
sitter igjen med et reelt fradrag<br />
tross alt.<br />
2. Gamle biler (over ti<br />
år). For biler over ti år tas<br />
ikke 10-prosenttillegget<br />
med. Grunnlaget for<br />
tilbakeføring blir dermed<br />
lavere. Hvis bilen i eksemplet<br />
over hadde vært 11 år<br />
gammel, ville tilbakefø-<br />
ringen utgjort 45.000 kroner<br />
(75 % av 60.000 kr).<br />
Øvrige biler vil det normalt<br />
være fornuftig å ta ut<br />
av næringen. Ved uttaket<br />
må det fastsettes en uttakspris<br />
som er lik markedspris.<br />
For å dokumentere markedspris<br />
overfor ligningsmyndighetene<br />
kan det være<br />
fornuftig å ta kontakt med<br />
en bilforhandler for et prisoverslag<br />
(skriftlig), eventuelt<br />
klippe ut bruktbilannonser<br />
for samme merke og årsmodell.<br />
Differansen mellom nedskrevet<br />
verdi og markedsverdi<br />
er gevinst eller tap<br />
ved uttaket. Legg merke til<br />
at ligningsmyndighetene<br />
ikke anser tap ved uttak for<br />
å være fradragsberettiget!<br />
Kjøring hjem–arbeid<br />
Selv om det foretas en<br />
tilbakeføring for privat bruk<br />
av yrkesbil, skal du ha fradrag<br />
i selvangivelsen for utgifter<br />
til reise mellom hjem<br />
og arbeidssted på vanlig<br />
måte som lønnstakere.<br />
Egnet til privat bruk?<br />
Hvilke biler som er egnet til privat bruk er det i høyeste<br />
grad delte meninger om. I Lignings ABC-en har ligningsmyndigheten<br />
gitt uttrykk for sitt syn:<br />
“1.En bil som etter ombygging har færre enn to sitteplasser,<br />
vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk.<br />
2. Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten<br />
grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende<br />
lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat<br />
bruk. Man må her foreta en konkret vurdering hvor det<br />
ses hen til de øvrige momentene.<br />
3. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil<br />
aldri være egnet til privat bruk.<br />
4. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder<br />
av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat<br />
bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett<br />
å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å<br />
fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn<br />
er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i<br />
førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til<br />
privat bruk.<br />
5. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i<br />
liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i<br />
kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer<br />
får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende<br />
moment.<br />
6. Bilens størrelse og vekt må tillegges betydning. Jo større<br />
og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres<br />
som i liten grad egnet til privat bruk.<br />
7. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan<br />
det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad."<br />
I en bindende forhåndsuttalelse fra desember 2002 (BFU<br />
94/02) tok Skattedirektoratet stilling til om bil brukt av<br />
reisende selger kunne anses egnet til privat bruk. Bilen i<br />
denne saken var en ombygget stasjonsvogn uten bakseter.<br />
Ved passasjersetet skulle det monteres en PC-arm (ev.<br />
kassett) slik at selger fikk et bilkontor. Denne plassen<br />
skulle med enkle grep kunne gjøres om til passasjersete.<br />
Bilen ville til enhver tid være fylt med et varelager. Skattedirektoratet<br />
la vekt på at bilkontoret kunne gjøres om slik<br />
at bilen dermed fikk to seter, og konkluderte med at bilen<br />
dermed var egnet til privat bruk.
Mindre enn<br />
6.000 km årlig<br />
gir fradrag i<br />
næringsregnskapet<br />
Hvis yrkeskjøringen<br />
din utgjør<br />
mindre enn 6.000<br />
kilometer kan du<br />
kreve fradrag i<br />
næringsregnskapet<br />
etter sats. Fradragsgrunnlaget<br />
er<br />
antall kjørte kilometer<br />
multiplisert<br />
med 3 kroner, men<br />
maksimalt 18.000<br />
kroner.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Bilen blir alltid betraktet<br />
som yrkesbil (dvs. et driftsmiddel<br />
i næring) hvis yrkeskjøringen<br />
er på mer enn<br />
6.000 kilometer per år. Yrkeskjøring<br />
er for eksempel<br />
kjøring i forbindelse med<br />
kundebesøk og presentasjoner,<br />
til andre typer møter,<br />
til postkontor og tollmyndigheter<br />
og så videre.<br />
Næringsdrivende som<br />
kjører mindre enn 6.000<br />
kilometer yrkeskjøring i lø-<br />
Tidlig morgen.<br />
Lang kø. Ingen<br />
parkeringsplass.<br />
Møte hos kunde<br />
om to minutter. Og<br />
du tar sjansen på å<br />
parkere ulovlig<br />
fordi tid tross alt er<br />
penger.<br />
■ AV TONJE JOHNSRUD<br />
pet av året, kan kreve fradrag<br />
i næringsregnskapet<br />
for bruk av egen bil etter<br />
antall kilometer. Antall<br />
kilometer som er kjørt i næringen<br />
multipliseres med en<br />
sats på 3 kroner per kilometer<br />
(for Tromsø 3,05 kr).<br />
Fradraget etter denne regelen<br />
kan maksimalt utgjøre<br />
18.000 kroner per bil<br />
(6.000 km x 3 kr). Bruker<br />
den næringsdrivende flere<br />
biler, gjelder grensen på<br />
6.000 kilometer eller 18.000<br />
kroner per bil.<br />
Kjøringen må dokumenteres<br />
ved en nøyaktig utfylt<br />
kjørebok eller lignende som<br />
viser reiseruten og formålet<br />
med reisen.<br />
Fradraget føres i næringsoppgavens<br />
post 7080.<br />
Det samme beløp føres i<br />
post 2057 på næringsoppgavens<br />
side 4. Det er ikke<br />
nødvendig å levere bilskjemaet<br />
når det kreves fradrag<br />
etter kilometersats for yrkesreiser.<br />
Parkeringsbotens<br />
skattemessige irrganger<br />
Det er ikke vanskelig å<br />
finne argumenter for at den<br />
uunngåelige parkeringsboten<br />
i dette tilfellet skal<br />
kunne fradragsføres i regnskapet.<br />
Det avgjørende er likevel<br />
om du valgte å parkere<br />
på offentlig vei eller på<br />
privat parkeringsplass. Parkeringsbot<br />
fra det offentlige<br />
anses nemlig for å være<br />
straffelignende, og er av<br />
Bommet om<br />
penger<br />
Du bommer ikke mye hvis du følger<br />
disse forenklingene om bompenger som<br />
gir og ikke gir fradrag. Men husk å få<br />
med deg unntakene også!<br />
■ AV TONJE JOHNSRUD<br />
Fradrag for bompenger. Innen skatteverdenen er det<br />
dessverre få ting som er enkelt, men vi prøver oss likevel<br />
med noen forenklinger: Privat reise gir ikke fradrag. Yrkesreise<br />
gir fradrag.<br />
Men alle gode skatteregler har minst ett unntak, så heng<br />
med. Reise til og fra arbeid er å anse som en privatreise,<br />
men når det er nødvendig å bruke bil får du likevel fradrag<br />
hvis utgiftene til bompenger (sammen med ev. fergeutgifter)<br />
overstiger 3.300 kroner. (Om når det er nødvendig å<br />
bruke bil, se Skatte-Nøkkelen side 66 “to-timersregelen”.)<br />
Bruker du din private bil til yrkeskjøring og i den anledning<br />
passerer bomstasjoner, vil utgiften være fradragsberettiget.<br />
Problemet er bare det at minstefradraget omfatter<br />
disse utgiftene dersom du er lønnsmottaker!<br />
Naturalytelse. Kjøper arbeidsgiveren din et abonnement<br />
eller klippekort i bomstasjonen for deg, vil verdien<br />
være skattepliktig som lønn dersom du benytter kortet daglig<br />
ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Brukes<br />
kortet kun sporadisk til slik reise, og ellers til yrkeskjøring,<br />
vil normalt 50 prosent av verdien bli skattlagt. Det skal naturlig<br />
nok ikke innberettes noen fordel når kortet ikke brukes<br />
til reise mellom hjem og arbeidssted, og hovedbruken<br />
ellers er yrkesreise.<br />
den grunn ikke fradragsberettiget.<br />
Er du arbeidstaker<br />
og får dekket utgiften av arbeidsgiver,<br />
betyr dette videre<br />
at beløpet blir skattlagt<br />
som lønn! Var du derimot<br />
så heldig å ha parkert<br />
på en privat parkeringsplass,<br />
vil tilleggsavgiften<br />
fra parkeringsselskapet<br />
være fradragsberettiget<br />
under forutsetning av at du<br />
var på yrkesreise. Slik tilleggsavgift<br />
vil også være<br />
skattefri dersom arbeidsgiver<br />
betaler. Vi roper et høyt<br />
HURRA for den suverene<br />
logikken.<br />
PS! Parkeringsbøter som<br />
knytter seg til privat bruk<br />
av bilen er aldri fradragsberettiget.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 23<br />
BIL & SKATT ■
Fadrag for moms<br />
Fradragsretten for<br />
moms på biler er<br />
sterkt begrenset.<br />
For å få fradrag<br />
ved kjøp må flere<br />
vilkår oppfylles.<br />
Bilen må være til<br />
bruk i avgiftspliktignæringsvirksomhet,<br />
den må<br />
brukes til varetransport<br />
og det<br />
må være en varebil<br />
eller lastebil.<br />
Kjøper man personbil,<br />
får man<br />
ikke fradrag. Det<br />
gjelder selv om<br />
man bruker bilen i<br />
virksomheten og<br />
bruker den til å<br />
frakte varer.<br />
■ AV HILDE ALVSÅKER<br />
For at kjøringen skal anses<br />
som varetransport må det<br />
fraktes mer varer og driftsutstyr<br />
enn man kan klare å<br />
bære med seg som håndbagasje<br />
på bussen. Dette kravet<br />
gjelder selv om det ikke<br />
går buss i distriktet!<br />
Hva som er varebil og<br />
lastebil er definert i kjøretøyforskriftene.<br />
Om varebilen<br />
er klasse 1 eller klasse 2<br />
har ingen betydning momsmessig.<br />
Som hovedregel får man<br />
aldri fradrag for moms på<br />
personbiler. Unntaket er de<br />
som leier ut biler. På grunn<br />
av denne strenge og firkantete<br />
regelen har det vært<br />
mange som har prøvd seg<br />
med at bilen skal leies ut.<br />
Her er det imidlertid krav<br />
om at utleien skal være yrkesmessig.<br />
Hva som er yrkesmessig<br />
utleie beror på<br />
en vurdering av flere momenter,<br />
hvor man blant an-<br />
24 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
net ser på om utleien er reell,<br />
om den går med overskudd<br />
og om det drives aktiv<br />
markedsføring. Det er<br />
derfor ikke nok å leie ut bilen<br />
til en venn eller til ansatte<br />
i eget firma. Avgiftsmyndighetene<br />
skjærer<br />
igjennom i slike saker og får<br />
som regel medhold av domstolene.<br />
EKSEMPEL: I en nylig<br />
avsagt tingrettsdom var<br />
spørsmålet om biler i datterselskap<br />
B var leid ut yrkesmessig.<br />
B kjøpte bilene<br />
av morselskapet A, og leide<br />
dem for det meste ut til A<br />
som hadde behov for demonstrasjonsbiler.Virksomheten<br />
gikk ikke med<br />
overskudd, og etter en viss<br />
tid ble bilene solgt tilbake<br />
til A. B markedsførte ikke<br />
utleien. Retten kom til at<br />
utleien i dette tilfellet ikke<br />
var reell, men at hensikten<br />
med selskap B var å oppnå<br />
avgiftsmessige fordeler for<br />
de to selskapene sett under<br />
ett. Dommen er anket.<br />
Kjøper man kombibil som<br />
bare har en seterad bak<br />
førersetet og bruker den til<br />
varetransport, kan man få<br />
fradrag for momsen. Har<br />
kombibilen flere seterader<br />
bak førersetet anses den<br />
som personbil, og da får<br />
man aldri fradrag.<br />
Varetransport eller<br />
persontransport?<br />
Reglene om delvis fradrag<br />
er ikke enkle å praktisere.<br />
Det kan være vanskelig å<br />
avgjøre hva som er personbefordring<br />
og hva som er<br />
varetransport. Varetransport<br />
består i å flytte varer,<br />
men når man flytter varer<br />
må nødvendigvis sjåføren<br />
også være med. Er det da<br />
delvis persontransport? Nei,<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
da anses det som varetransport.<br />
Men hva hvis sjåføren<br />
kjører varer ut til en byggeplass<br />
hvor han skal snekre?<br />
Da anses kjøreturen også<br />
bare som varetransport.<br />
Hvis han derimot i tillegg<br />
til materialer hver dag har<br />
med seg to arbeidskolleger<br />
ut til byggeplassen, anses<br />
for eksempel 50 prosent av<br />
bruken som varetransport<br />
og 50 prosent som persontransport.<br />
Delvis fradrag<br />
Benyttes bilen både til varetransport<br />
og til persontransport,<br />
kan man bare<br />
kreve fradrag for så stor del<br />
som tilsvarer det bilen brukes<br />
til varetransport. Brukes<br />
bilen også noe privat,<br />
får man ikke fradrag for<br />
den del av bruken.<br />
Det er den næringsdrivende<br />
selv som må finne ut<br />
hvor mye bilen brukes til<br />
varetransport. Man må for-<br />
søke å finne frem til et fornuftig<br />
skjønn, som tilsvarer<br />
bilens antatte bruk til varetransport.<br />
Gjelder 75 prosent av<br />
kjøringen varetransport,<br />
krever man 75 prosent fradrag<br />
for momsen ved kjøp<br />
av bilen og moms på driftskostnader.<br />
Hvis bilen brukes<br />
40 prosent til varetransport,<br />
30 prosent til<br />
persontransport og 30 prosent<br />
privat, kan man bare<br />
kreve fradrag for 40 prosent<br />
av avgiften.<br />
Avgiftsmyndighetene<br />
bruker skjønn<br />
Det er viktig å fordele avgiften<br />
når varebilen brukes til<br />
ulike formål. Hvis man i<br />
slike tilfeller likevel krever<br />
100 prosent fradrag for<br />
momsen, vil avgiftsmyndigheten<br />
tilbakeføre avgiften<br />
skjønnsmessig. Det er lettere<br />
for staten i slike tilfeller<br />
å foreta en skjønnsmes-
ved kjøp av bil<br />
sig fordeling av avgiften til<br />
for eksempel 75 prosent,<br />
enn om man selv forsøker å<br />
finne en fornuftig fradragsprosent<br />
på for eksempel 85<br />
prosent, som staten eventuelt<br />
ikke er helt enig i.<br />
Når skal momsen<br />
fordeles?<br />
Rett til fradrag for moms<br />
får man når man anskaffer<br />
bilen. Det er på det tidspunktet<br />
man må vurdere<br />
hvordan bilen skal brukes<br />
og hvor stort fradrag man<br />
kan kreve. Særlig hvis virksomheten<br />
er nystartet kan<br />
det være vanskelig å vite<br />
hvor stort fradrag man skal<br />
kreve.<br />
Omdisponering<br />
Det hender bruken av bilen<br />
endrer seg etter en tid. For<br />
eksempel bygger man varebilen<br />
om til personbil, eller<br />
varebilen brukes etter hvert<br />
bare til persontransport. Da<br />
oppstår spørsmålet om man<br />
må betale momsen tilbake.<br />
Det som har betydning er<br />
hva som var hensikten da<br />
man anskaffet bilen, og om<br />
driften senere har endret<br />
seg slik at omdisponering er<br />
naturlig. Hvis man kort tid<br />
etter anskaffelsen omdisponerer<br />
bilen, for eksempel etter<br />
en uke eller en måned,<br />
må man være forberedt på<br />
at avgiftsmyndighetene kan<br />
stille spørsmål ved hensikten<br />
med kjøpet og med omdisponeringen.<br />
Hvor lang tid det må gå<br />
før bilen fritt kan omdisponeres,<br />
er et spørsmål om<br />
skjønn. Når det gjelder biler<br />
er det ingen sjablonregler<br />
for hvor lenge den må ha<br />
vært til bruk i virksomheten.<br />
Det man må huske på<br />
er at avgiftsmyndigheten<br />
kan skjære igjennom og<br />
kreve momsen betalt tilbake.<br />
Når er det moms på<br />
parkering?<br />
Parkeringsvirksomhet er<br />
momspliktig. Det betyr at<br />
de som leier ut parkeringsplasser<br />
må fakturere med<br />
moms.<br />
Utleie av fast eiendom er<br />
ikke momsbelagt. Leier<br />
man ut parkeringsplasser i<br />
forbindelse med at man<br />
leier ut lokaler til butikker<br />
eller kontorer, skal det derfor<br />
ikke faktureres med<br />
moms. Det er et vilkår at<br />
parkeringsplassen leies ut i<br />
tilknytning til kontorlokalene,<br />
det vil si i samme<br />
bygg.<br />
Utleier frivillig registrert.<br />
Hvis leietakeren driver<br />
momspliktig næringsvirksomhet,<br />
kan utleieren registrere<br />
virksomheten frivillig.<br />
Da blir det moms på husleien,<br />
inklusive parkeringsplassene.<br />
Når får man fradrag<br />
for moms på<br />
parkering?<br />
Hvis man parkerer en varebil<br />
eller lastebil som brukes<br />
til varetransport, får man<br />
fradrag for eventuell moms<br />
på parkeringsavgiften.<br />
Parkerer man derimot en<br />
personbil får man aldri fradrag.<br />
Skattedirektoratet anser<br />
da at parkeringsavgiften<br />
gjelder driftskostnader<br />
Moms på leasingbil<br />
til personbil, og slike får<br />
man ikke fradrag for.<br />
Utleier frivillig registrert.<br />
Hvis man leier lokaler til<br />
sin avgiftspliktige virksomhet<br />
hvor parkeringsplass er<br />
inkludert og utleier er frivillig<br />
registrert for slik utleie,<br />
får leietakeren fradrag<br />
for moms, helt eller delvis,<br />
også momsen som gjelder<br />
parkeringsplassen. Skattedirektoratet<br />
mener da at<br />
det er utleie av fast eiendom,<br />
og man ser da ikke på<br />
hvordan lokalene disponeres<br />
så lenge de er til bruk i<br />
leietakers avgiftspliktige<br />
virksomhet. Det spiller da<br />
heller ingen rolle om man<br />
parkerer en varebil eller<br />
personbil på parkeringsplassen.<br />
Man får fradrag i<br />
begge tilfeller.<br />
Det medfører at to personbiler<br />
som er parkert ved<br />
siden av hverandre i samme<br />
garasjeanlegg behandles<br />
forskjellig avgiftsmessig.<br />
Den ene bileieren må betale<br />
parkeringsavgift med moms<br />
og får ikke fradrag. Den andre<br />
bileieren leier lokaler til<br />
sin avgiftspliktige virksomhet<br />
og trekker i fra all<br />
moms.<br />
Ved leasing av biler er det moms på leasingleien. Årsavgift<br />
og kilometeravgift anses som leasingselskapets utgifter,<br />
og kostnadene skal med i avgiftsgrunnlaget. Finansdepartement<br />
har imidlertid spesielt unntatt ansvarsforsikringspremie<br />
fra beregningsgrunnlaget.<br />
Fradragsretten for den som leaser er den samme som ved<br />
kjøp og drift av biler. Det er bare vare- og lastebiler til<br />
bruk i varetransport man får fradrag for. Leaser man personbil<br />
får man ikke fradrag.<br />
Den som leaser kan kreve fradrag for momsen på leievederlaget<br />
og på driftsutgifter.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 25<br />
BIL & SKATT ■
Fradrag<br />
for moms<br />
på rallybil?<br />
I motsetning til i<br />
avgjørelsen i Oslo<br />
Sporveier-dommen<br />
fra 1999, gav lagmannsretten<br />
i<br />
denne saken fullt<br />
fradrag for moms<br />
på rallybil. Retten<br />
mente kostnadene<br />
til kjøp og drift av<br />
bilen hadde en bedriftsøkonomisk<br />
sammenheng med<br />
reklamevirksomheten.<br />
■ AV HILDE ALVSÅKER<br />
I mars i år avsa lagmannsretten<br />
dom i en sak som<br />
gjaldt fradragsrett for inngående<br />
avgift på en rallycrossbil.<br />
Hunsbedt Racing AS er<br />
eier av en bil som Ludvig<br />
Hunsbedt kjører rallyløp<br />
med. Bilen er påklistret reklame<br />
som gir reklameinntekter,<br />
og som det skal beregnes<br />
utgående moms av.<br />
Motorsport er derimot<br />
ikke momspliktig virksomhet.<br />
Hunsbedt Racing AS<br />
har inntekter både i form<br />
av pengepremier i billøp og<br />
reklameinntekter. Inntektene<br />
fra billøpene er beskjedne<br />
i forhold til reklameinntektene.<br />
Som ledd i<br />
avtalen med sponsorene reiser<br />
Hunsbedt rundt med bilen<br />
cirka 200 dager i året<br />
for å vise den frem på messer<br />
og kjøpesentra.<br />
Selskapet krevde fradrag<br />
for alle kostnader til bilen<br />
fordi den var til bruk i re-<br />
26 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
klamevirksomheten.Avgiftsmyndighetene nektet<br />
fradrag for momsen ved anskaffelse<br />
og drift av bilen,<br />
med den begrunnelse at motorsport<br />
var hovedhensikten,<br />
mens reklamevirksomheten<br />
var sekundær. Moms<br />
på kostnader som kun gjelder<br />
reklamen har selskapet<br />
selvsagt krav på.<br />
Kunstig å skille<br />
primær- og<br />
sekundærbruk<br />
Lagmannsrettens flertall<br />
kom til at Hunsbedt hadde<br />
krav på fradrag for all inngående<br />
avgift. Retten mente<br />
at bilen uten tvil var til<br />
bruk i reklamevirksomheten,<br />
og at det var kunstig å<br />
skille mellom primærbruk<br />
og sekundærbruk. Alle kost-<br />
nader som har en bedriftsøkonomisk<br />
sammenheng<br />
med den avgiftspliktige<br />
virksomheten er som utgangspunkt<br />
relevante og gir<br />
rett til fradrag. Flertallet la<br />
til grunn at formålet med<br />
bilen var å tjene penger på<br />
reklamevirksomheten. Verken<br />
lovens ordlyd, forarbeider<br />
eller rettspraksis gir<br />
grunnlag for at bare primærbruk<br />
gir rett til fradrag.<br />
Rettens mindretall var<br />
ikke enig. Bilen var primært<br />
anskaffet for rallycross<br />
og selskapet har ikke<br />
hadde krav på fradrag som<br />
gjelder sportslige aktiviteter.<br />
Dommen er anket og<br />
skal behandles i Høyesterett<br />
9. desember.<br />
Bilbeskatni<br />
Mens<br />
Sivilo<br />
■ AV HARRY TUNHEIM<br />
Kampen for lavere firmabilskatt<br />
startet umiddelbart<br />
etter at Stoltenberg-regjeringen<br />
i forslaget til statsbudsjett<br />
for 2002 foreslo å<br />
øke firmabilskatten. Forslaget<br />
gikk ut på å øke sjablongrunnlaget<br />
for beskatning<br />
fra 10.000 kilometer<br />
til 13.000 kilometer per år.<br />
Det ble forutsatt at satsene<br />
fortsatt skulle fastsettes av<br />
Skattedirektoratet.<br />
Forslaget ble opprettholdt<br />
at Bondevik II-regjeringen<br />
og det ble vedtatt av<br />
Stortinget med virkning for<br />
inntektsåret 2002. De nye<br />
reglene har ført til en betydelig<br />
skatteskjerpelse for<br />
firmabilbrukere. Etter<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
oppfatning medførte skjerpelsen<br />
at mange skattebetalere<br />
nå skattlegges for en<br />
større fordel enn det den<br />
faktiske fordelen utgjør.<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
sendte høsten 2001 brev til<br />
finansministeren der den<br />
forsøkte å nå frem med sine<br />
synspunkter, men reglene<br />
ble likevel vedtatt. Som en<br />
følge av at flere andre organisasjoner<br />
hadde protestert<br />
på det samme punktet, ble<br />
det innledet et samarbeid<br />
mellom foreningen og seks<br />
andre organisasjoner for å<br />
gjennomgå beskatning av<br />
bil på et bredere grunnlag.<br />
Det ble også sett nærmere<br />
på beskatning av bilgodtgjørelse<br />
og på skattlegging<br />
av yrkesbil for næringsdri-
ngssaken<br />
vi venter på<br />
mbudsmannen<br />
vende. Gruppen la i mai<br />
2002 frem en rapport (finnes<br />
på skatt.no) som konkluderte<br />
med at beskatningen<br />
av firmabil, kjøregodtgjørelse<br />
og yrkesbiler lå<br />
for høyt i forhold til faktisk<br />
fordel. Gruppen nådde frem<br />
i forhold til beskatningen<br />
av kjøregodtgjørelse, for i<br />
revidert nasjonalbudsjett<br />
ble reglene vesentlig endret<br />
til gunst for skattyterne.<br />
Derimot har gruppen ikke<br />
nådd frem i forhold til fordelsbeskatning<br />
av firmabiler<br />
og yrkesbiler.<br />
Som følge av at Skattedirektoratet<br />
opprettholder de<br />
høye firmabilsatsene selv<br />
etter at sjablongrunnlaget<br />
ble øket til 13.000 kilometer,<br />
har Skattebetalerfor-<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
eningen sammen med de<br />
seks andre organisasjonene<br />
funnet grunn til å påklage<br />
fastsettelsen av fordelssatsene<br />
inn for Sivilombudsmannen.<br />
Grunnlaget for<br />
klagen er at satsene etter<br />
foreningens oppfatning ligger<br />
vesentlig høyere enn de<br />
faktiske kostnadene ved bilhold.<br />
Organisasjonene ønsket<br />
også å få en nærmere<br />
redegjørelse fra Skattedirektoratet<br />
for hvordan fordelssatsene<br />
ble fastsatt.<br />
Skattedirektoratet har nå i<br />
brev til Sivilombudsmannen<br />
redegjort for dette. Direktoratet<br />
innrømmer imidlertid<br />
at måten satsene har<br />
blitt fastsatt på over tid kan<br />
ha ført til høyere satser enn<br />
det som eksempelvis fremgår<br />
av tall fra Opplysningsrådet<br />
for Veitrafikken AS.<br />
Det er derfor varslet at direktoratet<br />
i løpet av inneværende<br />
år vil foreta en<br />
nærmere gjennomgåelse av<br />
grunnlaget for utarbeidelse<br />
av kilometersatsene. Organisasjonene<br />
har gjennomgått<br />
metoden direktoratet<br />
har benyttet for å fastsette<br />
satsene, og har overfor Sivilombudsmannen<br />
gitt uttrykk<br />
for at direktoratets<br />
metode inneholder flere<br />
svakheter.<br />
Sivilombudsmannen har<br />
gitt uttrykk for at hensikten<br />
med ombudsmannens<br />
undersøkelse i første rekke<br />
er å klargjøre grunnlaget<br />
for direktoratets skjønnsmessige<br />
vurderinger, og om<br />
denne bygger på saklige argumenter.<br />
Det er ikke aktuelt<br />
å gå inn i detaljer for<br />
Kort historikk<br />
den konkrete skjønnsutøvelsen.<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
håper ombudsmannens<br />
svar i september bidrar til<br />
en mer riktig beskatning av<br />
firmabiler. En eventuell<br />
skjerping av skatt på firmabil<br />
må etter foreningens<br />
oppfatning skje ved hjelp av<br />
økning av skattesatser og<br />
KOMMENTAR<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong> har sammen med seks andre organisasjoner<br />
klaget til Sivilombudsmannen på nivået på<br />
firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig<br />
fordel ved å disponere firmabil. Ombudsmannen ser nå<br />
nærmere på dette og tar sikte på å gi svar i saken i løpet<br />
av september.<br />
Den såkalte bilbeskatningssaken er tidligere omtalt i Skattebetaleren<br />
2–20<strong>03</strong> s. 32, 4–2002 s. 13 og 3–2002 s.<br />
15.<br />
Samarbeidsorganisasjonene<br />
ikke i form av en skjult<br />
overbeskatning.<br />
Harry Tunheim er advokatfullmektig<br />
i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>sskattefaglige<br />
avdeling. Han<br />
har arbeidet med dette<br />
spørsmålet på vegne av<br />
foreningen.<br />
Dette er organisasjonene som har samarbeidet om å<br />
få til en tilbaketrekking av skatteskjerpelsen i forhold<br />
til kjøregodtgjørelse og firmabiler:<br />
● <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
● Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes<br />
Landsforbund<br />
● Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon<br />
(HSH)<br />
● Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)<br />
● Bilimportørenes Landsforening<br />
● Finansieringsselskapenes Forening<br />
● Norges Bilbransjeforbund<br />
Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten<br />
Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser<br />
og yrkesbiler. Rapporten finnes på<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s nettside skatt.no og på<br />
nettsiden nbf.no.<br />
SB-FAKTA<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 27<br />
BIL & SKATT ■
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s medlemmer:<br />
VIL VÆRE OPPDATERT<br />
PÅ SKATT<br />
Opinion AS har utført<br />
en medlemsundersøkelse<br />
for<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Den konkluderer<br />
med at de<br />
fleste medlemmene<br />
er fornøyd med<br />
både medlemskapet<br />
i foreningen og<br />
med medlemsbladetSkattebetaleren.<br />
Å holde seg<br />
oppdatert på skattefeltet<br />
er den årsaken<br />
til medlemskap<br />
i foreningen<br />
som oppgis oftest.<br />
■ AV BENGT ERIKSEN<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
har spurt sine medlemmer<br />
og fått svar. I en medlemsundersøkelse,<br />
utført av Opinion<br />
AS, er det foretatt 601<br />
telefonintervjuer i perioden<br />
28. april–12. mai 20<strong>03</strong>. 301<br />
av de spurte er bedriftsmedlemmer,<br />
mens 300 er privatmedlemmer.<br />
Utvalget er<br />
trukket fra <strong>Skattebetalerforeningen</strong>smedlemsregister.<br />
Å holde seg oppdatert på<br />
skattefeltet oppgis oftest<br />
som begrunnelse for medlemskap<br />
i foreningen.<br />
Nedenfor presenteres noe<br />
av undersøkelsens innhold.<br />
Privatmedlemmene<br />
● 81 prosent av de intervjuede<br />
er menn, 19 prosent<br />
er kvinner.<br />
● 26 prosent er under 44<br />
år, 45 prosent er 45–59<br />
år, 26 prosent er over 60<br />
år.<br />
● 52 prosent har mer enn<br />
seks års utdanning utover<br />
grunnskolen.<br />
● 16 prosent har en årlig<br />
personlig brutto årsinntekt<br />
under 300.000 kroner,<br />
49 prosent har<br />
300.000–499.000 kroner,<br />
35 prosent har en inntekt<br />
på 500.000 eller mer.<br />
● 86 prosent har tilgang til<br />
internettet.<br />
● 93 prosent eier boligen de<br />
bor i.<br />
● 69 prosent bor i enebolig.<br />
● 64 prosent kommer fra<br />
Østlandet.<br />
Bedriftsmedlemmene<br />
● 50 prosent av de intervjuede<br />
oppgir at bedriften<br />
tilhører bransjen regnskap/revisjon.<br />
● 39 prosent av bedriftene<br />
har 1–5 ansatte, 30 prosent<br />
har 6–20 ansatte og<br />
30 prosent har mer enn<br />
20 ansatte.<br />
● 68 prosent av bedriftene<br />
ligger på Østlandet.<br />
Saker som er viktige<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong> arbeider<br />
med mange saker.<br />
For å finne ut hvor viktig<br />
den enkelte saken er for<br />
medlemmene, ble de spurt<br />
om å rangere en rekke saker<br />
etter viktighet der 1 betyr<br />
“ikke viktig” og 5 betyr<br />
“svært viktig”.<br />
At <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
arbeider for enklere<br />
skatteregler, er den<br />
viktigste saken for bedriftsmedlemmene<br />
(4,5). Det at<br />
foreningen passer på at ligningskontorene<br />
følger regelverket,<br />
er den viktigste saken<br />
for privatmedlemmene<br />
(4,4).<br />
Begge medlemsgrupper<br />
svarte at det nesten var like<br />
viktig (4,4) at foreningen arbeidet<br />
for økt rettssikkerhet<br />
for sine medlemmer.<br />
Kontingentform<br />
På spørsmålet “Synes du at<br />
de som benytter foreningen<br />
til personlig hjelp og råd<br />
skal betale ekstra for dette<br />
KONKLUSJONER<br />
eller synes du at alle skal<br />
betale det samme?” svarte<br />
flertallet i begge medlemsgruppene<br />
(62 % bedrift og<br />
55 % privat) at alle bør betale<br />
det samme. Det er noe<br />
større tilslutning for differensiert<br />
betaling blant privatmedlemmene<br />
(40 %,<br />
mens det var 34 % for bedriftsmedlemmene).<br />
Verken personlig inntekt<br />
eller husstandsinntekt gir<br />
signifikante utslag på dette<br />
spørsmålet.<br />
Tilfredshet med<br />
medlemskapet<br />
Totalt 88 prosent oppgir at<br />
de er svært eller ganske fornøyd<br />
med sitt medlemskap i<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Blant privatmedlemmene<br />
øker andelen som oppgir at<br />
de er svært fornøyd med alderen<br />
og med hvor lenge de<br />
har vært medlem.<br />
Henholdsvis 10 prosent<br />
(bedrift) og 13 prosent (privat)<br />
svarer at de verken er<br />
Begrunnelser for medlemskap<br />
Hovedinntrykket er at de fleste er fornøyd med både<br />
medlemskapet i foreningen og med medlemsbladet Skattebetaleren.<br />
Å holde seg oppdatert på skatt er den årsaken til medlemskap<br />
i foreningen som oppgis oftest.<br />
Dersom det skal satses på nye medlemsfordeler, er rabatt<br />
på forsikring det flest medlemmer ønsker seg.<br />
De personlige medlemmene er mer positive til medlemsfordeler<br />
enn bedriftsmedlemmene.<br />
Skattebetaleren<br />
Generelt foretrekker de fleste å motta medlemsbladet<br />
Skattebetaleren i posten slik som nå, og ikke i elektronisk<br />
form.<br />
Mengden av ulike stofftyper i Skattebetaleren synes å<br />
være godt tilpasset begge medlemsgruppene.
fornøyd eller misfornøyd<br />
med medlemskapet.<br />
Skattebetalerforening<br />
ens nettsider<br />
Det er større andel av bedriftsmedlemmene<br />
enn privatmedlemmene<br />
som oppgir<br />
at de besøker nettsiden<br />
skatt.no.<br />
Bedrift Privat<br />
Daglig: 0 % 0%<br />
3–5 ganger/<br />
uke:<br />
1 gang/<br />
1 % 0%<br />
uke:<br />
1–2 ganger/<br />
2 % 0%<br />
måned: 21 % 10%<br />
Sjeldnere: 39 % 39%<br />
Aldri: 36 % 49%<br />
Andelen av privatmedlemmene<br />
som oppgir at de<br />
aldri besøker skatt.no øker<br />
med alderen. Det er også en<br />
større andel av de kvinnelige<br />
medlemmene som aldri<br />
besøker skatt.no (64 % mot<br />
46 % av de mannlige medlemmene).<br />
Dette er den samme<br />
internettatferden som i befolkningen<br />
generelt.<br />
Ulike stofftyper i<br />
Skattebetaleren<br />
Den generelle tendensen er<br />
at leserne er svært tilfreds<br />
med mengden av de ulike<br />
stofftypene i medlemsbladet.<br />
For de ulike stofftypene<br />
varierer andelen som oppgir<br />
at de synes mengden er<br />
passelig fra 50 prosent til<br />
81 prosent. Flest – totalt 23<br />
prosent – ønsker seg mer<br />
stoff om nye og endrede<br />
skatteregler. 11 prosent<br />
oppgir at de synes det er for<br />
mye bilstoff og stoff om<br />
utenlandsbeskatning.<br />
Sjefens kommentar:<br />
– MYE Å GLEDE<br />
SEG OVER<br />
Administrerende<br />
direktør i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>,<br />
Tore Fritsch, synes<br />
medlemsundersøkelsen<br />
er fornøyelig<br />
lesning.<br />
– Det er mye å<br />
glede seg over. For<br />
eksempel at så<br />
godt som alle de<br />
forespurte tok seg<br />
tid til å svare, at<br />
arbeidet med rettssikkerhetsspørsmål<br />
anses viktig og at<br />
stoffvalg og presentasjonsform<br />
i<br />
Skattebetaleren<br />
skårer så høyt, sier<br />
han.<br />
■ AV BENGT ERIKSEN<br />
Å serve sine medlemmer er<br />
like utfordrende som å tilfredsstille<br />
sine kunder. Men<br />
selv om <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
har god og mye<br />
kontakt med sine medlemmer<br />
– telefonisk, på konferanser<br />
og kurs og gjennom<br />
medlemstidsskriftet Skattebetaleren<br />
– og dermed har<br />
et godt bilde av hvilke preferanser<br />
de har, mener Tore<br />
Fritsch det er viktig med<br />
medlemsundersøkelser.<br />
– I årenes løp har vi jevnlig<br />
hatt medlemsundersøkelser<br />
i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Det er en tradisjon<br />
vi har tenkt å videreføre, og<br />
nå var tiden inne for å ha<br />
en ny runde. Vi har løpende<br />
kontakt med alle medlemmene<br />
gjennom Skattebetaleren.<br />
Dessuten er det<br />
mange som ringer oss og<br />
mange som er på konferanser<br />
eller som deltar på våre<br />
kurs. Slik fanger vi opp en<br />
del signaler om medlemmenes<br />
behov. Med denne<br />
undersøkelsen har vi gått<br />
mer systematisk til verks<br />
for å kartlegge synspunkter,<br />
eventuelle mangler og<br />
hva som anses bra og dårlig<br />
med det tjenestetilbudet vi<br />
tilbyr.<br />
– Er det noe du er spesielt<br />
fornøyd med i<br />
denne undersøkelsen?<br />
– Det er mye å glede seg<br />
over i denne undersøkelsen.<br />
For det første at så godt<br />
som alle de forespurte tok<br />
seg tid til å svare på spørsmål.<br />
Det er jeg veldig glad<br />
for, og jeg benytter anledningen<br />
til å si tusen takk<br />
for hjelpen. Dernest er jeg<br />
svært tilfreds med at så<br />
mange verdsetter vårt arbeid<br />
med å bedre rettssikkerheten<br />
for skattyterne.<br />
Det er tilsynelatende et diffust<br />
tema, men ikke desto<br />
mindre veldig viktig. Og så<br />
må jeg nevne tilbakemeldingene<br />
vi har fått på Skattebetaleren.<br />
De har vært<br />
bedre enn vi hadde lov til å<br />
håpe på. Spesielt gledelig er<br />
det at så mange er tilfredse<br />
med både stoffvalget og<br />
stoffpresentasjonen, for vi<br />
skal huske på at medlems-<br />
gruppen både består av profesjonelle,<br />
altså revisorer og<br />
andre som jobber med skatt<br />
til daglig, og “vanlige” skattytere.<br />
– Og i den andre enden<br />
av skalaen?<br />
– Det er galt å si at jeg er<br />
misfornøyd, men jeg skulle<br />
ønske at flere av medlemmene,<br />
spesielt privatmedlemmene,<br />
ville bruke nettsiden<br />
skatt.no mer enn hva<br />
tilfellet er i dag. Etter vårt<br />
skjønn er den et godt supplement<br />
til Skattebetaleren<br />
som informasjonsverktøy.<br />
Jeg synes også det var overraskende<br />
at flertallet av<br />
medlemmene mente at alle<br />
medlemmene burde ha<br />
samme kontingent uavhengig<br />
av hvordan man<br />
“bruker” foreningen.<br />
– Vil du endre noe etter<br />
denne undersøkelsen?<br />
– Det vil i så fall ikke bli<br />
mange endringer med så<br />
mange positive tilbakemeldinger,<br />
men utfordringen er<br />
hele tiden en balanse<br />
mellom tjenestetilbudet og -<br />
omfang på den ene siden og<br />
kontingentens størrelse på<br />
den annen. Men vi skal<br />
bruke ytterligere tid på<br />
undersøkelsen for å se om<br />
vi kan gjøre noen grep som<br />
fører til en enda større tilfredshet<br />
hos våre medlemmer.<br />
Selv om det blir en stund<br />
til neste undersøkelse, håper<br />
Fritsch at de som har<br />
noe på hjertet fortsatt lar<br />
høre fra seg.<br />
– Vi vil gjerne høre fra<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
medlemmer, enten det er<br />
ris eller ros.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 29
Nye og strengere<br />
Fra 1. januar 2004 blir<br />
det vanskeligere å<br />
komme unna full skatteplikt<br />
til Norge ved opphold<br />
i utlandet. Planlegger<br />
du å emigrere, bør<br />
du vurdere utreise allerede<br />
i 20<strong>03</strong> -- særlig hvis<br />
du har planer om å bosette<br />
deg i et land Norge<br />
ikke har skatteavtale<br />
med.<br />
■ AV TORE FRITSCH<br />
En person som anses som<br />
skattemessig bosatt i<br />
Norge, er etter norsk intern<br />
rett skattepliktig for all inntekt<br />
og all formue uansett<br />
hvor i verden inntekten er<br />
opptjent eller formuen befinner<br />
seg. En slik altomfattende<br />
skatteplikt kan imidlertid<br />
være begrenset<br />
gjennom en eventuell skatteavtale.<br />
Selve den altomfattende<br />
skatteplikten som<br />
bosatt kan fra og med 2004<br />
kun opphøre ved emigrasjon.<br />
Det er viktig å være klar<br />
over at selv om man har avbrutt<br />
den fulle skatteplikten<br />
som bosatt, kan man<br />
fortsatt være begrenset<br />
skattepliktig til Norge. Eksempler<br />
på slik begrenset<br />
skatteplikt kan være at<br />
man eier fast eiendom i<br />
Norge eller at man har<br />
kortvarig arbeidsopphold i<br />
Norge.<br />
Skattemessig bosatt i<br />
Norge<br />
Det skal lite til for å komme<br />
inn i gruppen skattemessig<br />
bosatt i Norge. Den som er<br />
født og oppvokst i Norge er<br />
naturlig nok å regne som<br />
skattemessig bosatt i<br />
Norge. Den som kommer til<br />
Norge fra utlandet kommer<br />
også fort inn i gruppen av<br />
30 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
personer som er skattemessig<br />
bosatt i Norge. Etter dagens<br />
regler vil enhver person<br />
som kommer til Norge,<br />
og oppholder seg i Norge i<br />
mer enn seks måneder<br />
sammenhengende, regnes<br />
som fullt ut som skattemessig<br />
bosatt i Norge. Fra 2004<br />
skal det enda mindre til for<br />
å bli fanget opp som skattemessig<br />
bosatt i Norge. Da<br />
vil full skatteplikt som bosatt<br />
inntre enten ved:<br />
● opphold i Norge i mer<br />
enn 183 dager i løpet av<br />
enhver tolvmånedersperiode;<br />
eller<br />
● opphold i Norge i mer<br />
enn 270 dager i løpet av<br />
enhver trettiseksmånedersperiode.<br />
Den fulle skatteplikten<br />
vil først oppstå fra det inntektsår<br />
som oppholdet i riket<br />
overstiger det aktuelle<br />
antall dager. Dette innebærer<br />
at den som eksempelvis<br />
kommer til Norge i september<br />
2004 og oppholder seg<br />
sammenhengende i Norge i<br />
ti måneder, kun er begrenset<br />
skattepliktig for 2004 og<br />
så blir skattepliktig som bosatt<br />
i Norge fra 2005. Påbegynnes<br />
eksempelvis oppholdet<br />
i Norge i begynnelsen<br />
av 2004 (slik at oppholdet<br />
er mer enn 183 dager i løpet<br />
av 2004) inntrer den fulle<br />
skatteplikten fra innreisedagen<br />
i 2004.<br />
Ved beregning av antall<br />
dager i Norge skal alle hele<br />
eller deler av kalenderdøgn<br />
med opphold i Norge medregnes.<br />
Avbrudd av den fulle<br />
skatteplikten<br />
Kun det at man flytter til<br />
utlandet er i seg selv ikke<br />
nok til å avbryte den fulle<br />
skatteplikten til Norge. Etter<br />
dagens regler, som endres<br />
fra 2004, kan slik full<br />
skatteplikt enten opphøre<br />
ved emigrasjon eller ved et<br />
sammenhengende opphold i<br />
utlandet på minst fire år.<br />
Ved emigrasjon opphører<br />
skatteplikten ved utreise.<br />
Etter fireårsregelen opphører<br />
skatteplikten etter fireårsperioden.<br />
For at emigrasjon<br />
skal godkjennes etter<br />
dagens regler må skattyteren<br />
ha iverksatt en plan om<br />
å bryte sin tilknytning til<br />
Norge. Det avgjørende blir<br />
dermed en vurdering av<br />
hvilke tilknytningsmomenter<br />
skattyter har, og etter<br />
dagens praksis har det særlig<br />
vært lagt vekt på om<br />
skattyter disponerer bolig i<br />
Norge.<br />
Fra 2004 er fireårsregelen<br />
opphevet. Den som har<br />
avbrutt skatteplikten til<br />
Norge etter fireårsregelen i<br />
20<strong>03</strong> og tidligere, er således<br />
ikke lenger skattemessig<br />
bosatt i Norge og kan kun<br />
fanges opp av norsk beskatning<br />
ved nytt opphold i<br />
Norge. Den som flyttet ut i<br />
2000 eller senere har imidlertid<br />
ikke lenger noen mulighet<br />
til å avbryte den fulle<br />
skatteplikten til Norge uten<br />
å få godkjent en skattemessig<br />
emigrasjon.<br />
Fra og med 2004 gjelder<br />
følgende vilkår for<br />
skattemessig emigrasjon:<br />
● Har du bodd i Norge i<br />
minst ti år før utreise, vil<br />
den fulle skatteplikten til<br />
Norge først opphøre etter<br />
utløpet av det tredje inntektsåret<br />
etter inntektsåret<br />
du tok fast opphold i<br />
utlandet. Det er dessuten<br />
et vilkår at man ikke i<br />
noen av disse tre inntektsårene<br />
har oppholdt<br />
seg mer enn 61 dager i<br />
Norge eller disponerer<br />
bolig i Norge.<br />
● Har du bodd i Norge i<br />
mindre enn ti år før utreise,<br />
vil den fulle skatteplikt<br />
først kunne opphøre<br />
fra og med det året du<br />
tar fast opphold i utlandet<br />
og ikke har opphold<br />
som overstiger 61 dager<br />
i Norge. Skatteplikten<br />
kan uansett ikke opphøre<br />
så lenge du disponerer<br />
bolig i Norge.<br />
● Har du bodd mer enn ti<br />
år i Norge og så selger<br />
din bolig og flytter til utlandet<br />
høsten 2004, er du<br />
altså fortsatt å regne som<br />
skattemessig bosatt i<br />
Norge både for resten av<br />
2004, 2005, 2006 og 2007.<br />
Du plikter derfor å levere<br />
selvangivelse til Norge<br />
for denne perioden. Først<br />
fra 2008 kan du ha avbrutt<br />
skatteplikten som<br />
bosatt i Norge. Om det
migrasjonsregler<br />
blir noen skatt å betale<br />
til Norge er imidlertid et<br />
helt annet spørsmål. Her<br />
kan en eventuell skatteavtale<br />
medføre at du kun<br />
skattlegges i oppholdslandet<br />
dersom du har<br />
rett til og får den nødvendige<br />
dokumentasjon. I<br />
årene 2005 til 2007 må<br />
ikke opphold i Norge for<br />
noen av årene overstige<br />
61 dager og du må heller<br />
ikke i noen av årene disponere<br />
fast bolig i Norge.<br />
(Dersom dette ikke overholdes<br />
så er det bare å gå<br />
tilbake til start og eventuelt<br />
sette i gang utflytningsprosessen<br />
på nytt.)<br />
Fra og med 2008 kan du<br />
oppholde deg noe mer i<br />
Norge og med opphold<br />
som ikke overstiger 270<br />
dager for enhver trettiseksmånedersperiode<br />
(og<br />
heller ikke så mye som<br />
180 dager i en tolvmånedersperiode)<br />
blir du ikke<br />
fanget opp igjen. Dette<br />
gjelder selv om du i 2008<br />
eller senere igjen disponerer<br />
fast bolig i Norge.<br />
● Har du bodd i Norge i<br />
mindre enn ti år og tar<br />
fast opphold i utlandet<br />
fra april 2004, vil den<br />
fulle skatteplikten til<br />
Norge først kunne opphøre<br />
fra 2005 i og med at<br />
du før utreisen i 2004<br />
allerede har vært mer<br />
enn 61 dager i Norge. Tar<br />
du fast opphold i utlandet<br />
fra februar 2004 kan<br />
skatteplikten til Norge<br />
opphøre med virkning fra<br />
2004 så lenge du ikke har<br />
opphold i Norge etter utreisen<br />
slik at samlet opphold<br />
i 2004 overstiger 61<br />
dager.<br />
Disponere bolig<br />
Så lenge du eller dine nærstående<br />
disponerer bolig i<br />
Norge, er det ikke mulig å<br />
avbryte den fulle skatteplikten<br />
til Norge. Som dine<br />
nærstående regnes din ektefelle/samboer<br />
eller mindreårige<br />
barn. Som det å<br />
disponere bolig menes å direkte<br />
eller indirekte eie, leie<br />
eller på annet grunnlag ha<br />
rett til å bruke boligen.<br />
Også hva som skal regnes<br />
som bolig fremgår direkte<br />
av ny lovtekst, og som<br />
bolig regnes:<br />
● boenhet med innlagt helårs<br />
vann og avløp, med<br />
mindre boenheten i henhold<br />
til reguleringsplan,<br />
kommuneplanens arealdel<br />
eller andre offentligrettslige<br />
regler på utflyttingstidspunktet<br />
ikke kan<br />
benyttes som bolig; og<br />
● enhver boenhet som faktisk<br />
er benyttet som bolig.<br />
Som bolig anses likevel<br />
ikke boenhet som er anskaffet<br />
minst fem år før det inntektsår<br />
det tas opphold i utlandet<br />
og som i denne perioden<br />
ikke har vært benyttet<br />
som bolig av skattyteren eller<br />
dennes nærstående.<br />
Skatteavtalen<br />
Skatteavtaler har som formål<br />
å forebygge dobbeltbeskatning.<br />
Tar du opphold i<br />
et land som Norge har skatteavtale<br />
med, kan denne<br />
skatteavtalen begrense den<br />
fulle beskatningsretten som<br />
i utgangspunktet foreligger<br />
etter norsk intern rett.<br />
Norge har inngått skatteavtaler<br />
med ca 80 forskjellige<br />
land.<br />
Når du har tatt fast opphold<br />
i et annet land enn<br />
Norge, så vil du nok bli<br />
fanget opp av oppholdslandets<br />
interne regler og bli<br />
regnet som skattepliktig<br />
som bosatt der. Da er du å<br />
regne som skattemessig bo-<br />
satt både i oppholdslandet<br />
og i Norge. Etter skatteavtalen<br />
kan du imidlertid kun<br />
ha et skattemessig bosted.<br />
Avgjørelse av hva som er<br />
ditt skattemessige bosted<br />
etter avtalen kan være av<br />
avgjørende betydning for<br />
hvordan din samlede skatt<br />
blir. Har du ditt skattemessige<br />
bosted etter skatteavtalen<br />
i oppholdslandet og<br />
ikke i Norge, så kan så godt<br />
som alle inntekter være<br />
unntatt fra beskatning i<br />
Norge etter avtalen.<br />
Når du er å regne som<br />
skattemessig bosatt både i<br />
Norge og i et land som<br />
Norge har skatteavtale<br />
med, har du ditt skattemessige<br />
bosted etter skatteavtalen<br />
i det land der du disponerer<br />
fast bolig. Disponerer<br />
du fast bolig i begge<br />
statene, skal du anses for å<br />
ha skattemessig bosted etter<br />
avtalen i det land du har<br />
de sterkeste personlige eller<br />
økonomiske forbindelser<br />
(sentrum for livsinteressene).<br />
Dersom det ikke kan<br />
bringes på det rene i hvilken<br />
stat du har sentrum for<br />
livsinteressene (eller du<br />
ikke har fast bolig i noen av<br />
statene), skal du anses for å<br />
ha ditt skattemessige bosted<br />
etter avtalen der du<br />
har vanlig opphold. Dersom<br />
heller ikke alternativet om<br />
vanlig opphold gir noen avklaring,<br />
er statsborgerskap<br />
avgjørende og om det ikke<br />
løser spørsmålet, så skal<br />
kompetente myndigheter<br />
avgjøre spørsmålet ved avtale.<br />
Med mindre du kan dokumentere<br />
noe annet, vil<br />
norske skattemyndigheter<br />
legge til grunn at så lenge<br />
du er å anse som skattemessig<br />
bosatt i Norge etter<br />
norsk intern rett har du<br />
også ditt skattemessige bo-<br />
sted etter en eventuell skatteavtale<br />
i Norge. Som et<br />
vedlegg til selvangivelsen<br />
for det enkelte år må du<br />
derfor vedlegge en bekreftelse<br />
ikke bare for skatteplikt<br />
til oppholdslandet,<br />
men en bekreftelse for at<br />
oppholdslandet anser deg<br />
som bosatt der etter skatteavtalen<br />
med Norge. En slik<br />
bekreftelse må være avgitt<br />
for et enkelt år eller for en<br />
periode, etter at denne tidsperioden<br />
er utløpt. Slik dokumentasjon<br />
må fremskaffes<br />
til hver selvangivelse og<br />
norske skattemyndigheter<br />
kan kreve en norsk oversettelse<br />
foretatt av autorisert<br />
translatør. Norske skattemyndigheter<br />
kan vurdere<br />
det annet lands regeloppfatning<br />
samt det bakenforliggende<br />
faktum og er således<br />
ikke bundet av det annet<br />
lands vurdering av skattemessig<br />
bosted etter avtalen.<br />
Det er derfor en fordel om<br />
det i en slik bekreftelse<br />
også fremkommer noe om<br />
hvilket faktum bekreftelsen<br />
er basert på og hvordan<br />
man er skattlagt i oppholdslandet.<br />
Vi kan tenke oss følgende<br />
eksempler:<br />
1. Pensjonistparet som<br />
ønsker å tilbringe mesteparten<br />
av de kommende<br />
årene i Spania (Norge har<br />
skatteavtale med Spania).<br />
De kjøper/leier hus ved<br />
Middelhavskysten og beholder<br />
sin bolig i Norge. Etter<br />
utreise fra Norge tilbringer<br />
de drøyt tre måneder av<br />
året i Norge (sommeren) og<br />
resten av året, nesten ni<br />
måneder, i Spania. Ektefellene<br />
disponerer bolig i<br />
Norge og er såpass mye i<br />
Norge at de ikke er i nærheten<br />
av å oppfylle vilkårene<br />
for emigrasjon. Ektefellene<br />
har norsk pensjon, bankinn-<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 31
skudd og de to husene.<br />
Etter skatteavtalen<br />
mellom Norge og Spania<br />
har nok disse sitt skattemessige<br />
bosted i Spania.<br />
Her disponerer de fast bolig<br />
i begge landene og om<br />
Spania ikke klart fremstår<br />
som sentrum for livsinteressene,<br />
så er skattemessig<br />
bosted etter skatteavtalen<br />
der man har vanlig opphold,<br />
som klart nok er Spania<br />
(med mindre oppholdet<br />
i Spania viser seg å bli<br />
svært kortvarig). Det ekteparet<br />
trenger fra spanske<br />
skattemyndigheter er en<br />
bekreftelse for skattemessig<br />
bosted etter skatteavtalen.<br />
Det er en fordel at det<br />
fremgår at man er fullt<br />
skattepliktig til Spania. Så<br />
lenge dokumentasjonen er<br />
tilfredstillende og avgitt på<br />
et korrekt grunnlag så legges<br />
den til grunn av norske<br />
skattemyndigheter med det<br />
resultat at norsk pensjon<br />
og alle kapitalinntekter<br />
skattlegges i Spania. Til<br />
beskatning i Norge kommer<br />
kun den faste eiendommen<br />
i Norge.<br />
2. Personen som ønsker<br />
å slå seg ned i skatteparadiset<br />
Monaco (Norge har<br />
ikke skatteavtale med Monaco).<br />
Personen kjøper i<br />
2004 hus i Monaco og selger<br />
sitt hus i Norge og er<br />
overhodet ikke i Norge<br />
noen dager i de påfølgende<br />
år. Selv om denne personen<br />
anses som emigrert fra utreise<br />
i 2004, vil vedkommendes<br />
inntekter og formue<br />
bli skattelagt fullt ut i<br />
Norge frem til og med for<br />
inntektsåret 2007. Norsk<br />
skatt vil riktig nok bli nedsatt<br />
med eventuelt skatt<br />
som kan dokumenteres er<br />
betalt i Monaco. Hadde<br />
denne personen fått godkjent<br />
emigrasjon med utreise<br />
i 20<strong>03</strong>, det vil si etter<br />
dagens regler, ville skatteplikten<br />
til Norge vært avbrutt<br />
ved utreisen.<br />
32 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Flyfradrag<br />
flakser videre<br />
Gulating lagmannsrett<br />
har i dom av<br />
3. juni i år kommet<br />
til samme resultat<br />
som Bergen tingrett<br />
gjorde 18.<br />
september 2002.<br />
Flyger Anita Pryme<br />
har rett til fradrag<br />
etter sjablonregelen<br />
for reisen<br />
hjem–arbeid. Dommen<br />
har prinsipiell<br />
betydning for alt<br />
flypersonell med<br />
lang arbeidsreise,<br />
og kan dessuten ha<br />
betydning for ansatte<br />
i buss- og fergeselskaper<br />
og<br />
NSB.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Fradrag for reise mellom<br />
hjem og arbeid gis ut fra<br />
reiseavstand multiplisert<br />
med en sats på 1,40 kroner<br />
per kilometer. En slik sjablonmessig<br />
måte å beregne<br />
fradraget på var ment som<br />
en betydelig forenkling av<br />
det tidligere regelverk. Regelen<br />
gjelder uavhengig av<br />
faktiske kostnader. Man<br />
har krav på fradraget uavhengig<br />
av om man benytter<br />
egen bil eller om man sitter<br />
på med naboen (gratis).<br />
Kun i tilfeller der det gjelder<br />
“reise som arbeidsgiver<br />
besørger”, skal fradraget<br />
begrenses til den ansattes<br />
faktiske utgifter.<br />
Reisen “besørget”?<br />
Mange flygere og annet fly-<br />
FRADRAGET HOLDER SEG FLYVENDE: Gulating lagmannsrett<br />
kom til samme resultat som Bergen tingrett og<br />
innrømmet flyger Anita Pryme (bildet) rett til fradrag etter<br />
sjablonregelen for reisen hjem–arbeid. Ligningsmyndighetene<br />
har anket avgjørelsen.<br />
FOTO: TV 2.<br />
personell har lang avstand<br />
fra sitt hjem til sitt arbeidssted.<br />
Noen av dem bruker<br />
derfor fly for å komme til<br />
arbeidsstedet. Ansatte i flyselskap<br />
vil gjennom en poolordning<br />
kunne få billige flybilletter<br />
(både med eget og<br />
andre selskaper). Skattemyndighetene<br />
i Bergen<br />
mente at en slik ordning<br />
måtte likestilles med “reise<br />
besørget av arbeidsgiver” og<br />
nektet Pryme fradrag etter<br />
sjablonregelen. I stedet for<br />
et fradrag på cirka 70.000<br />
kroner, beregnet ut fra reiseavstand,<br />
innvilget ligningskontoret<br />
et fradrag på<br />
35.000 kroner, delvis beregnet<br />
ut fra faktiske utgifter<br />
til rabatterte flybilletter.<br />
Lagmannsretten kom til<br />
at reisen ikke kunne anses<br />
“besørget”, og viste til at det<br />
måtte en klar hjemmel til<br />
for å fravike hovedregelen<br />
om fradrag etter sjablonregelen<br />
– også når den slår<br />
gunstig ut for skattebetalerne.<br />
Anita Pryme fikk dermed<br />
medhold i at hun<br />
kunne bruke 1,40-satsen –<br />
selv om hennes faktiske utgifter<br />
påviselig var lavere.<br />
Ligningsmyndighetene<br />
har imidlertid anket dommen.<br />
Fortsettelse følger!<br />
Saken, som var oppe i<br />
Bergen tingrett 18. september<br />
2002, ble omtalt i<br />
Skattebetaleren 5–2002<br />
side 14.
Krav om<br />
prisavslag<br />
ved ekstraordinær skade<br />
Høyesterett har i<br />
en dom av 27.<br />
mars i år lagt til<br />
grunn at prisavslag<br />
for skade på takterrasse<br />
med videre<br />
ved kjøp av<br />
leilighet, må reduseres<br />
med skattefordelen<br />
i form av<br />
fradrag for ekstraordinær<br />
skade.<br />
Retten fastslår at<br />
spørsmålet må stå i<br />
samme stilling hva<br />
enten det som tilkjennes<br />
betegnes<br />
som erstatning eller<br />
prisavslag, så<br />
lenge det dreier<br />
seg om dekning av<br />
en kostnad til utbedring<br />
av en ekstraordinær<br />
skade.<br />
■ AV TROND OLSEN<br />
Dommen gjelder krav om<br />
prisavslag for skade på takterrasse<br />
med videre ved<br />
kjøp av leilighet i et boligsameie.<br />
Kjøperne oppdaget at<br />
parketten i stuen var vannskadet.<br />
Etter hvert ble det<br />
avklart at skadene kom fra<br />
takterrassen, som har dobbel<br />
skyvedør direkte inn<br />
mot stuen. Skadene skyldes<br />
lekkasje i terrassedekket og<br />
kondensproblemer mot den<br />
underliggende konstruksjon.<br />
Partene var enige om<br />
at årsaken var en konstruksjonsfeil<br />
ved byggingen av<br />
terrassen. Feilen har resultert<br />
i manglende lufting<br />
mellom bærebjelkene og<br />
sponplategulvet. Dessuten<br />
var det feil ved membrantekkingen.<br />
Partene var videre enig<br />
om at selger ikke kjente til<br />
feilene ved overdragelsen.<br />
Kjøperne krevde prisavslag<br />
og erstatning til dekning av<br />
skaden i medhold av avhendingsloven.<br />
Selger anførte<br />
at krav etter avhendingsloven<br />
ikke kunne gjøres gjeldende,<br />
fordi skaden oppsto<br />
på takterrase som var fellesareal<br />
og at det er sameiet<br />
som har vedlikeholdsplikt.<br />
Kjøpsrettslig mangel<br />
Høyesterett kom til at skadene<br />
utgjorde en kjøpsrettslig<br />
mangel ved salgsgjenstanden,<br />
og at kjøperen<br />
kunne kreve omkostningene<br />
dekket med grunnlag i avhendingsloven<br />
§ 4–12.<br />
Et eventuelt ansvar for<br />
sameiet begrunnet i manglende<br />
vedlikehold, kunne etter<br />
rettens oppfatning ikke<br />
begrense kjøperens rettigheter<br />
etter avhendingsloven.<br />
Det var ikke holdepunkter<br />
for at selgers ansvar<br />
etter avhendingsloven<br />
er subsidiært i forhold til<br />
sameiets eventuelle ansvar.<br />
Høyesterett tok dermed<br />
ikke standpunkt til sameiets<br />
eventuelle vedlikeholdsplikt.<br />
Fradrag i skattefordel<br />
ved prisavslagskravet<br />
I motsetning til lagmannsretten<br />
kom Høyesterett til<br />
at det måtte gjøres fradrag i<br />
prisavslagskravet for kjøpernes<br />
skattefordel. Kjø-<br />
perne skal ikke ha dekket<br />
mer enn sine reelle tap. I<br />
den grad utgiftene er fradragsberettigede<br />
og de dermed<br />
sparer skatt med 28<br />
prosent, reduseres deres tap<br />
tilsvarende. Høyesterett<br />
kom til at vilkårene for fradrag<br />
i inntekt for kostnad<br />
som skyldes ekstraordinær<br />
skade på prosentlignet bolig<br />
var oppfylt etter skatteloven<br />
§ 7–13, og førstvoterende<br />
uttaler følgende:<br />
“For at det skal foreligge<br />
fradragsrett, må kostnaden<br />
skyldes “ekstraordinær<br />
skade”. Skade som skyldes<br />
konstruksjonsfeil er ikke uttrykkelig<br />
nevnt i lovteksten,<br />
men det må anses som sikker<br />
praksis at slik skade<br />
omfattes. Dette er i samsvar<br />
med bestemmelsens lovgivningstekniske<br />
begrunnelse,<br />
jf. også Lignings-ABC 2002<br />
side 197. Dette vilkåret må<br />
derfor anses oppfylt.<br />
Slikt fradrag skal imidlertid<br />
ikke gis i den utstrekning<br />
skattyterne får sine utgifter<br />
dekket, typisk i form<br />
av erstatning fra skadevolder<br />
eller forsikringsselskap,<br />
noe som også er nevnt på<br />
samme sted i Lignings-ABC.<br />
I den utstrekning utgiftene<br />
dekkes på denne måten,<br />
foreligger det ingen kostnad<br />
i skattelovens forstand. Etter<br />
min mening må imidlertid<br />
det riktige i dette tilfellet<br />
være å legge til grunn at de<br />
vil få fradrag, og at prisavslaget<br />
derfor må reduseres<br />
med skattefordelen. Det kan<br />
ikke være tvilsomt at fradragsretten<br />
også omfatter<br />
skade som skyldes konstruk-<br />
FRA RETTSLIVET<br />
sjonsfeil i tidligere eiers eiertid.<br />
Jeg tilføyer at<br />
spørsmålet må stå i<br />
samme stilling hva enten<br />
det som tilkjennes betegnes<br />
som erstatning eller<br />
prisavslag, så lenge det<br />
dreier seg om dekning av<br />
kostnad til utbedring av<br />
en ekstraordinær skade.”<br />
(Min utheving.)<br />
Skattebetalerforening<br />
en om dommen<br />
Slik vi tolker dommen må<br />
det føre til en endring av<br />
Lignings-ABC. I den er det<br />
uttalt at det bare er prisavslag<br />
som ikke reduserer<br />
fradragsretten. Det har virket<br />
svært urimelig at det<br />
skal være avgjørende for<br />
fradragsretten for ekstraordinær<br />
skade om partene<br />
har betegnet det tilkjente<br />
beløp som prisavslag eller<br />
erstatning.<br />
Ved avtale om dekning<br />
av kostnad til utbedring av<br />
ekstraordinær skade, er det<br />
altså ikke lenger avgjørende<br />
for kjøpers fradragsrett at<br />
kravet mot selger er betegnet<br />
som prisavslag. Høyesterett<br />
fastslår etter vår oppfatning<br />
at fradragsretten er<br />
uavhengig av om det som<br />
tilkjennes er betegnet som<br />
erstatning eller prisavslag.<br />
For selgeren som i de<br />
fleste tilfellene ikke kjente<br />
til den ekstraordinære skaden,<br />
vil en reduksjon av kjøperens<br />
krav om prisavslag<br />
eller erstatning med skattefordelen<br />
selvfølgelig også<br />
være penger spart.<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 33
Revidert budsjett<br />
I forbindelse med<br />
revidert nasjonalbudsjett<br />
ble det<br />
også vedtatt noen<br />
skattelovsendringer.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Egenandel<br />
ved<br />
arbeidsgiverfinansiertbarnehageOrdningen<br />
med skattefritak for<br />
arbeidsgivers dekning av<br />
den ansattes utgifter til<br />
barnehage ble ikke vedtatt.<br />
Den allerede eksisterende<br />
ordningen, der det stilles<br />
krav til arbeidsgivers innsyn<br />
og eierandel, forblir<br />
uforandret. Egenandelen på<br />
18.000 kroner for ett barn,<br />
som den ansatte må betale<br />
selv, er imidlertid halvert<br />
for 20<strong>03</strong> til 9.000 kroner.<br />
Egenandelen for hvert ytterligere<br />
barn er halvert fra<br />
9.000 kroner til 4.500 kroner.<br />
En noe utvidet ordning<br />
vil bli foreslått for 2004.<br />
FagforeningskontingentenMaksimumsbeløpet<br />
for<br />
fradrag<br />
for fagforeningskontingent<br />
er økt til 1.450 kroner.<br />
Reindrift<br />
og<br />
skiferdrivere<br />
i<br />
Finnmark<br />
og<br />
Nord-<br />
Troms<br />
Næringsdrivende som driver<br />
med reindrift eller ski-<br />
34 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
ferproduksjon i Finmark og<br />
enkelte kommuner i Troms<br />
er gitt rett til fradrag på tilsvarende<br />
måte som jordbruksfradraget<br />
som gjelder<br />
for bønder.<br />
NOKUSselskap<br />
Norske<br />
selskaper<br />
som eier<br />
såkalte<br />
NOKUSselskap<br />
(Norskkontrollerte selskaper<br />
i lavskatteland) vil heretter<br />
kun få rett til å føre<br />
fremførbare underskudd i et<br />
NOKUS-selskap til fradrag<br />
mot overskudd fra samme<br />
selskap.<br />
Lån i arbeidsforholdNormalrentesatsen<br />
er redusert<br />
fra 6,5 til<br />
5 prosent<br />
med virkning fra 1. juli<br />
20<strong>03</strong>. Normalrenten benyttes<br />
for beregning av skattepliktig<br />
fordel ved rimelige<br />
lån i arbeidsforhold.<br />
Økt rettsgebyr<br />
Fra og med 1. juli 20<strong>03</strong><br />
er rettsgebyret økt til<br />
740 kroner.<br />
Nytt grunnbeløp (G)<br />
Grunnbeløpet (G) per 1. mai 20<strong>03</strong> er fastsatt til 56.861<br />
kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 20<strong>03</strong> utgjør da<br />
55.964 kroner. Sentrale G-grenser for 20<strong>03</strong> utgjør da:<br />
● 3/5 G = kr 33.578 (rentefritt lån fra arbeidsgiver<br />
etter 1.5.20<strong>03</strong>)<br />
● 6 G = kr 335.784<br />
● 12 G = kr 671.568<br />
● 16 G = kr 895.424 (delingsmodellen)<br />
● 75 G = kr 4.197.300 (delingsmodellen)<br />
● 134 G = kr 7.499.176 (delingsmodellen)<br />
Alternativ helsebehandling<br />
Fem nye momsfrie<br />
behandlingsformer<br />
Stortinget har bestemt at ytterligere fem alternative behandlingsformer<br />
skal unntas fra moms fra 1. juli 20<strong>03</strong>. Helsetjenester<br />
som omfattes av skolemedisinen har hele tiden<br />
vært unntatt moms. Det samme har akupunktur og homøopati<br />
vært. Annen alternativ medisin har vært momspliktig<br />
med mindre de har vært utøvet av autorisert helsepersonell.<br />
Med alternativ medisin menes terapi- og behandlingsformer<br />
som vanligvis ikke ytes innenfor den etablerte helsetjenesten.<br />
De fem unntatte behandlingsformene er naprapati, osteopati,<br />
soneterapi, ernæringsterapi og urtemedisinbehandling.<br />
Disse behandlingsformene er valgt ut fra en helsefaglig<br />
vurdering, hvor det er lagt vekt på om behandlingsformene<br />
har stor utbredelse, om det foreligger vitenskaplig belegg<br />
eller systematisert kunnskap, om tjenesten er regulert i andre<br />
land, eller om den anvendes av autorisert helsepersonell<br />
eller i helsetjenesten.<br />
En registerordning for utøvere av alternativ behandling<br />
er nå under utforming. Helsedepartementet og Finansdepartementet<br />
vil se nærmere på om det er mulig å knytte ytterligere<br />
unntak opp mot en slik registerordning. Alternativt<br />
vil det bli vurdert om det finnes andre egnede avgrensingskriterier<br />
som ytterligere unntak kan baseres på.<br />
HILDE ALVSÅKER
Valg av selskapsform – 16. september i Oslo<br />
Arveavgift og generasjonsskifte – 24. september i Oslo<br />
Skattespørsmål ved arv og gave, herunder generasjonsskifte<br />
– 25. september i Oslo<br />
Reiseregninger – 14. oktober i Oslo<br />
Naturalytelser (frynsegoder) – 15. oktober i Oslo<br />
Skattespørsmål ved flytting til utlandet og ved kjøp av eiendom i<br />
utlandet – 28. oktober i Oslo<br />
Lønnshåndtering – utland – 29. oktober i Oslo<br />
Bilbeskatning fra A til Å – 5. november i Oslo<br />
Årets sydenkurs på Tenerife – 16.–23. november<br />
Bokettersyn – 27. november i Oslo<br />
Merverdiavgift – nyheter og aktuelle problemstillinger<br />
– 2. desember i Bergen og 4. desember i Oslo<br />
Praktisk skatte- og regnskapskurs – desember 20<strong>03</strong> en rekke steder i landet<br />
Kupong:<br />
Årets kursoversikt<br />
Mer ufyllende beskrivelse av kursene og full oversikt over datoer finner du på våre<br />
internettsider www.skatt.no. Be om vår komplette kurskatalog!<br />
Ja, send meg <strong>Skattebetalerforeningen</strong>s kurskatalog<br />
Firma/Navn: .............................................................................................................................<br />
Adresse: ...................................................................................................................................<br />
Postnr./Sted: .............................................................................................................................<br />
Telefon:........................................................Telefaks: ................................................................<br />
E-Post:.......................................................................................................................................<br />
Sendes til: <strong>Skattebetalerforeningen</strong>, PB 213 Sentrum, 01<strong>03</strong> Oslo. Telefaks: 22 33 71 80.<br />
SB 4–<strong>03</strong>
FRA RETTSLIVET<br />
“Straff” f<br />
aksjonærb<br />
Høyesterett har avsagt<br />
en høyst diskutabel<br />
dom i en<br />
sak hvor hovedaksjonær<br />
bodde i en<br />
eiendom tilhørende<br />
selskapet. Spørsmålet<br />
i saken var<br />
hvilken inntekt selskapet<br />
skulle<br />
skattlegges for.<br />
Dette ville også<br />
være bestemmende<br />
for beskatningen<br />
av aksjonæren<br />
som ville få<br />
28 prosent skatt<br />
på irregulært utbytte<br />
(som ikke var<br />
noe tema i saken).<br />
De fleste ville kanskje<br />
tenke at markedsleien<br />
skulle<br />
legges til grunn.<br />
Men der tok de<br />
feil: Slike “selskapsfremmede<br />
disposisjoner” fortjener<br />
å bli skattlagt<br />
langt strengere<br />
enn det!<br />
■ AV JAN SYVERSEN<br />
36 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Storhaugen Invest AS<br />
kjøpte en boligeiendom i<br />
Bergen i 1993. Hovedaksjonær<br />
og styreformann flyttet<br />
inn i boligen i juni samme<br />
år. 25 prosent av eiendommen<br />
ble benyttet til kontorformål<br />
for selskapet. Kjøpesum<br />
var 3,2 millioner kroner.<br />
I 1994 ble den påkostet<br />
nærmere 400.000 kroner.<br />
De årlige driftsutgifter var<br />
om lag 100.000 kroner. I<br />
1999 kjøpet den tidligere<br />
hovedaksjonær eiendommen<br />
tilbake for 5.8 millioner<br />
kroner. Storhaugen Invest<br />
hadde altså en pen gevinst<br />
på transaksjonen<br />
samlet sett.<br />
Aksjonæren betalte ikke<br />
husleie og intet ble innberettet<br />
for 1993. I 1994 ble<br />
det innberettet 36.000 kroner<br />
i fordel ved bruk av firmaets<br />
bolig. Dette var kanskje<br />
i knappeste laget og for<br />
Høyesterett la skattyter til<br />
grunn at markedsmessig<br />
husleie ville utgjøre 15.000<br />
kroner per måned, det vil si<br />
180.000 kroner per år.<br />
Mange ville tro at selskapet<br />
måtte inntektsbeskattes<br />
for denne husleie – altså for<br />
markedsleien. Men det gikk<br />
ikke ligningsmyndighetene<br />
med på.<br />
Ligningsnemnda<br />
skattla selskapet for 5 prosent<br />
rente av selskapets ka-<br />
pitalutlegg med tillegg av<br />
de årlige driftskostnader.<br />
Overligningsnemnda<br />
hadde en noe mykere holdning<br />
til problemet: Den<br />
skattla selskapet for den<br />
fordel som en ansatt som<br />
har fri bolig blir skattlagt<br />
for. Fylkesskattenemndas<br />
vedtak ble til liten<br />
glede for skattyter: Selskapet<br />
ble skattlagt for 6,5 prosent<br />
rente for kapitalbindingen<br />
med tillegg av driftsutgifter<br />
(= renten for<br />
rimelige lån i arbeidsforhold).<br />
Fra vondt til verre:<br />
Riksskattenemnda<br />
skattla selskapet for markedsrente<br />
– 8,75 prosent –<br />
for lånefinansiert del av boligen<br />
og med 6,5 prosent av<br />
egenfinansiert del i tillegg<br />
til driftsutgifter.<br />
Men skattyters mareritt<br />
var ikke over med det:<br />
Samtlige rettsinstanser<br />
stadfestet ligningen.<br />
Høyesterett la til grunn<br />
at selskapet måtte beskattes<br />
for uttak av tjeneste fra<br />
selskapet (fri bolig) (jf. skatteloven<br />
§ 5–2). Dette er for<br />
så vidt greit nok. Bestemmelsen<br />
har imidlertid en uttrykkelig<br />
regel om at uttaket<br />
skal verdsettes til omsetningsverdi,<br />
altså til<br />
markedsleie. Da ville altså<br />
Storhaugen Invest komme i<br />
mål med 180.000 kroner i<br />
året med fradrag for driftskostnader<br />
(hvis skattyters<br />
anslag over markedsleie var<br />
riktig).<br />
Men Høyesterett gikk et<br />
skritt videre: Skatteloven §<br />
13–1 har en regel om at et<br />
skattesubjekt (Storhaugen<br />
Invest) som får sin inntekt<br />
redusert på grunn av interessefellesskap<br />
med et annet<br />
skattesubjekt (hovedaksjonær),<br />
skal lignes som om<br />
interessefellesskapet ikke<br />
hadde foreligget.<br />
Men var selskapets inntekt<br />
redusert ved transaksjonen<br />
– ut over tapt markedsleie?<br />
Ser man ervervet<br />
av eiendommen i sammenheng<br />
med verdistigningspotensialet<br />
på denne – og det<br />
senere salg til hovedaksjonær<br />
med en pen gevinst –,<br />
ville svaret høyst sannsynlig<br />
bli nei. Men rikets øverste<br />
dommere nektet å ta<br />
hensyn til dette med en helt<br />
formell begrunnelse: Dette<br />
var en “selskapsfremmed<br />
disposisjon” og verdistigning<br />
(gevinst) var ikke innvunnet<br />
når selskapet ble<br />
påført kostnadene.<br />
Heller ikke ved fastsettelsen<br />
av inntektens størrelse<br />
tok retten hensyn til<br />
verdistigningspotensialet.<br />
Dette er underlig. Det er et<br />
vel kjent faktum at man på<br />
kort sikt ikke kan forrente
fri<br />
olig<br />
kjøpesummen for en eiendom<br />
gjennom utleie. Typisk<br />
vil en villa til omsetningsverdi<br />
noe mellom 5 og 6 millioner<br />
kroner kunne utleies<br />
for noe rundt 150.000 –<br />
180.000 kroner per år.<br />
Hvorfor erverve eiendom for<br />
utleie når det ikke lønner<br />
seg? Jo det er fordi boligen<br />
har et verdistigningspotensial<br />
som en bankkonto ikke<br />
har. Normalt har investeringer<br />
i eiendommer gitt en<br />
tilleggsavkastning i form av<br />
verdistigning som har gjort<br />
slike investeringer mer<br />
lønnsomme enn å ha penger<br />
i bank. Dette kunne tale for<br />
at man i det minste la realrenten<br />
til grunn ved beskatningen<br />
av selskapet. Og for<br />
Storhaugen Invest ble dette<br />
en meget hyggelig investering.<br />
Men det valgte altså<br />
rikets øverste dommere å se<br />
bort i fra.<br />
Etter min mening har<br />
Høyesterett her valgt å løse<br />
saken ut fra en ufullstendig<br />
analyse av de økonomiske<br />
forhold i transaksjonen.<br />
Når selskapet er eier og har<br />
verdistigningspotensial,<br />
ville det eneste naturlige<br />
være å skattlegge aksjonæren<br />
for markedsleien for<br />
eiendommen. Her har retten<br />
innført en ny standard<br />
ved skattleggingen av frynsegoder<br />
for aksjonærer: Er<br />
transaksjonen “selskapsfremmed”<br />
skal selskapet (og<br />
i annen rekke aksjonæren)<br />
straffes med en beskatning<br />
som nærmest ser bort i fra<br />
at selskapet er eier.<br />
Saken får en rekke konsekvenser<br />
som det er vanskelig<br />
å overskue. For det<br />
første ble selskapet i realiteten<br />
nektet fradrag for<br />
kostnader som en eier naturlig<br />
vil pådra seg, for så å<br />
bli skattlagt for en gevinst<br />
som normalt vil forutsette<br />
at man pådrar seg nettopp<br />
disse kostnader. I tillegg må<br />
det forutsettes at aksjonæren<br />
vil bli skattlagt for det<br />
samme. Dette vil innebære<br />
en dobbelt eller kanskje en<br />
trippelbeskatning som ikke<br />
er i samsvar med de prinsipper<br />
som skatteloven hviler<br />
på. En mulig måte for å<br />
unngå dette er å gi selskapet<br />
rett til å aktivere samtlige<br />
kostnader som er blitt<br />
tilbakeført gjennom inntektsbeskatning<br />
som inngangsverdi<br />
ved gevinstberegningen<br />
– eventuelt kostnader<br />
ut over eksisterende<br />
leienivå for eiendommen.<br />
En annen konsekvens vil<br />
være at ligningsmyndighetene<br />
kan se bort fra alle<br />
normer for fastsettelse av<br />
størrelsen på frynsegoder –<br />
hvis disse tilkommer en aksjonær.<br />
Hva hvis hovedak-<br />
Jan Syversen er tidligere leder av <strong>Skattebetalerforeningen</strong>,<br />
nå advokat hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA.<br />
FOTO: <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
sjonæren får en (kostbar)<br />
bil til fri disposisjon – en bil<br />
som kanskje bare eller hovedsakelig<br />
brukes privat?<br />
Er ikke også dette en selskapsfremmed<br />
disposisjon?<br />
Og da måtte ligningsmyndighetene<br />
– i stedet for å<br />
benytte kilometersatsene<br />
for fri bil – kunne regne på<br />
kapitalbinding og driftskostnader<br />
hvis det førte til<br />
en høyere beskatning av<br />
selskap og aksjonær.<br />
Hensynet til forutberegnelighet<br />
i beskatningen har<br />
neppe stått sentralt for<br />
Høyesterett ved avveiningen<br />
av rettskildene i<br />
denne sak. Her har Høyesterett<br />
sett seg blind på at<br />
aksjonær på kort sikt har<br />
kunnet oppnå en fordel ved<br />
å la selskapet erverve boligeiendommen.<br />
Hva skal til for å komme<br />
utenom “straffeskatten”?<br />
Burde Storhaugen Invest<br />
ha endret formålet til også<br />
å omfatte erverv, utleie og<br />
salg av eiendommer? Da<br />
ville transaksjonen ligget<br />
innenfor formålet og neppe<br />
kunne ha blitt karakterisert<br />
som “selskapsfremmed”. Eller<br />
måtte de gjøre noe mer,<br />
for eksempel erverve flere<br />
eiendommer for utleie – en<br />
til aksjonær og en som tilbys<br />
andre? Lykke til for ligningsetat<br />
og skatteplanleggere.<br />
Her er muligheten for<br />
nye konflikter nærliggende.<br />
See you in court!<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 37
SbAS<br />
tar<br />
saken<br />
Skattebetalernes<br />
Advokat og Servicekontor<br />
AS<br />
(SbAS) fikk i august<br />
2002 gjenopptatt<br />
en dobbeltstraffesak<br />
– tilleggsskatt<br />
og<br />
senere bøtestraff –<br />
som i juni 20<strong>03</strong><br />
endte med at påtalemyndighetene<br />
kastet kortene. Tiltalen<br />
ble frafalt og<br />
skattyter deretter<br />
frifunnet ved Oslo<br />
byretts dom av 16.<br />
juni 20<strong>03</strong>.<br />
■ AV JAN SYVERSEN<br />
Skattebetaleren – vi kaller<br />
ham Ole Olsen –, en direktør,<br />
var i midten av 90årene<br />
“utbrent” og hadde<br />
utviklet en form for “dokumentskrekk”.<br />
Han leverte<br />
ikke selvangivelse for inn-<br />
38 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Skattebetaler<br />
frifunnet<br />
for dobbeltstraff<br />
tektsårene 1996 og 1997.<br />
For dette fikk han etter ligningsloven<br />
30 prosent tilleggsskatt<br />
som beløp seg totalt<br />
til noe rundt 150.000<br />
kroner. Men ligningsmyndighetene<br />
gav seg ikke med<br />
det: Ole Olsen fortjente mer<br />
straff og forholdet ble anmeldt.<br />
Ole Olsen var sin egen<br />
forsvarsadvokat (kanskje<br />
ikke det lureste i slike saker),<br />
men ble ved Oslo byretts<br />
dom av 12. februar<br />
2002 ilagt en bot på 15.000<br />
kroner med tillegg av saksomkostninger<br />
på 5.000 kroner.<br />
I plenumsavgjørelsene<br />
i Høyesterett 3. mai 2002<br />
foretok de høyst ærverdige<br />
og rikets øverste dommere<br />
to kuvendinger i forhold til<br />
uttalelser i Bøhler-dommen<br />
fra 2000: For det første ble<br />
det avgjort at også 30 prosent<br />
tilleggsskatt var straff<br />
i relasjon til Den europeiske<br />
menneskerettighetskonvensjon<br />
(EMK) som Norge har<br />
tiltrådt (art. 6 om rettferdig<br />
rettergang – adgangen til å<br />
fremlegge nye bevis i straffesak).<br />
For det annet var<br />
det i strid med forbudet mot<br />
dobbeltstraff (EMK Protokoll<br />
7 artikkel 4 nr. 1) å<br />
reise straffesak/straffedømme<br />
etter at det forelå et<br />
endelig vedtak om (forhøyet)<br />
tilleggsskatt.<br />
Etter å ha lest om disse<br />
avgjørelser blant annet i<br />
Skattebetaleren (jeg snak-<br />
ker nå om det respekterte<br />
tidsskriftet du holder i hendene),<br />
tok Ole Olsen kontakt<br />
med SbAS for å få<br />
hjelp. Vi begjærte straffesaken<br />
gjenopptatt på bakgrunn<br />
av Høyesteretts avgjørelser<br />
fra 3. mai 2002.<br />
Oslo byrett avsa kjennelse i<br />
august 2002 som gikk ut på<br />
at saken skulle gjenopptas<br />
og avgjørelsen ble ikke påkjært<br />
av påtalemakten.<br />
Utfallet av saken virket<br />
nokså opplagt etter avgjørelsene<br />
fra 3. mai 2002.<br />
Men litt spenning ble det<br />
når Høyesterett 27. februar<br />
20<strong>03</strong> avgjorde at ordinær<br />
straff etter (forhøyet) tilleggsskatt<br />
som var rettskraftig<br />
avgjort hvor fengselsstraff<br />
også var sonet før<br />
3. mai 2002 ikke skulle<br />
gjenopptas. Riksadvokaten<br />
gikk 7. april 20<strong>03</strong> ut med<br />
pålegg om at alle saker hvor<br />
fullbyrdelse av straff var<br />
stilt i bero i påvente av<br />
kjennelsen fra 27. februar<br />
20<strong>03</strong>, nå skulle fullbyrdes.<br />
Under saksforberedelsen<br />
gikk påtalemyndigheten inn<br />
for at Ole Olsen på nytt<br />
skulle idømmes bot på<br />
15.000 kroner i gjenopptakelsessaken.<br />
Men under hovedforhandlingen<br />
16. juni<br />
20<strong>03</strong> – hvor undertegnede<br />
var blitt oppnevnt til forsvarer<br />
– kastet aktor kortene.<br />
Tiltalen ble som nevnt frafalt<br />
og Ole Olsen ble frifunnet.<br />
Han fikk også dekket<br />
den ytterst beskjedene faktura<br />
SbAS hadde tatt for å<br />
utforme gjenopptakelsesbegjæringen<br />
(2.480 kr inkl.<br />
mv. – slå den!).<br />
Vi gleder oss over at Ole<br />
Olsen ble 20.000 kroner rikere.<br />
Ikke et betydelig beløp,<br />
men likevel en viktig<br />
markering av forbudet mot<br />
dobbeltstraff i EMK. Undertegnede<br />
vil oppfordre Riksadvokaten<br />
til å omgjøre pålegget<br />
i rundskrivet fra 7.<br />
april om å fullbyrde dobbeltstraffer.<br />
En ting er at<br />
man av praktiske grunner<br />
ikke vil gjenoppta rettskraftige<br />
og fullbyrdede straffesaker<br />
fra før 3. mai 2002.<br />
En helt annen ting er å fullbyrde<br />
en dobbeltstraff i<br />
strid med EMK nå. Dette<br />
vil etter min mening virke<br />
støtende, og slike saker bør<br />
gjenopptas og bringes ut av<br />
verden på den enkle måte<br />
at tiltalen frafalles. Undertegnede<br />
har sammen med<br />
advokat Vidar Strømme i<br />
advokatfirmaet Schjødt<br />
sendt et brev til Riksadvokaten<br />
med budskapet: Det<br />
er ingen skam å snu! Så får<br />
vi vente i spenning på Riksadvokatens<br />
reaksjon.<br />
Artikkelforfatteren,<br />
dr. juris Jan Syversen,<br />
er tidligere leder av<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>,<br />
nå advokat hos<br />
Simonsen Føyen<br />
Advokatfirma DA.
Gjestespaltist<br />
Jarle Aabø er utdannet ved<br />
Norsk Journalisthøgskole.<br />
Han startet som journalist i<br />
1982 og var med på å etablere<br />
Norges første nærradio<br />
og gikk læretiden i Halden<br />
Arbeiderblad. Fra 1987<br />
til 1991 arbeidet han i NRK<br />
Dagsnytt og NRK Fjernsynet.<br />
Fra 1991 til 1996 var han<br />
ansatt som politisk reporter i<br />
Dagens Næringsliv og var<br />
medlem av Stortingets presselosje.<br />
Fra 1996 til 2001<br />
arbeidet han i Dagens Næringslivs<br />
finansredaksjon.<br />
Han har mottatt Den Store<br />
Journalistprisen og hovedprisen<br />
fra Stiftelsen for Kritisk<br />
og Undersøkende Presse<br />
(SKUP).<br />
Han startet informasjonsrådgivningsfirmaet<br />
Aabø & Co i<br />
februar 20<strong>03</strong> og selskapet<br />
har tre ansatte.<br />
Mens vi betaler 40<br />
milliarder i bilskatt,<br />
finnes det 1.700 veier<br />
med rett til å drepe.<br />
Skal vi kaste en bitte<br />
liten stein i hodet på<br />
vår samferdselsstatsråd<br />
og håpe at hun<br />
våkner?<br />
Sommer på vestlandet er<br />
skjønt. Grønnkledde stupbratte<br />
fjellsider som rammer<br />
inn speilblanke fjorder<br />
som bukter seg inn i fedrelandet.<br />
Innerst i fjorden<br />
som går forbi Molde ligger<br />
min idyll. Nauste i Eresfjord.<br />
En kai, noen naust<br />
og en pent vedlikeholdt bebyggelse<br />
fra trettiårene.<br />
Heimstad, Marstein og<br />
Henrik-Huset ligger med<br />
vakre hager langs den<br />
smaleste kommunale vei i<br />
Norge og hver dag i hele<br />
sommer har han fastboende<br />
Peder tuslet forbi<br />
kjøkkentrappen, mens reiseradioen<br />
har bablet i<br />
vei om utedoskrekk<br />
og forlovelsesringer<br />
på avveie.<br />
– Det bli no fint i<br />
dag au, har vært<br />
Peders gjennomgangsmelodi.<br />
Peder er en heldig<br />
mann. Han har<br />
ikke bil. Han slipper å<br />
pine seg gjennom<br />
50- 60- og<br />
70-<br />
sonene i Gudbrandsdalen.<br />
Han slipper unna hundrevis<br />
av altfor brede bobiler<br />
på alt for smale veier. Han<br />
trenger heller ikke forholde<br />
seg til alle nervøse nordmenn<br />
som bråbremser seg<br />
ned i 73 kilometer hver<br />
gang de passerer en fotoboks<br />
i 80-sone. Og han<br />
slipper å betale 160.000<br />
kroner i avgift til Staten<br />
hvis han noen gang selv<br />
skulle trenge en trafikksikker<br />
bil.<br />
Hvert år betaler norske<br />
bileiere 18.000 kroner i<br />
gjennomsnitt i avgifter,<br />
moms og bompenger til<br />
Staten. 40 milliarder kroner<br />
totalt, men for hva?<br />
Fra kjøkkentrappen i<br />
Nauste ser jeg rett over<br />
fjorden og inn i fjell som<br />
hver sommerkveld blir malt<br />
lilla av solnedgangen.<br />
Langs fjordkanten har veimyndighetene<br />
brukt litt av<br />
avgiftskronene så Eresfjordingene<br />
kan bile rimelig<br />
raskt til butikk, skole og sykehus.<br />
Om sommeren er<br />
alt såre vel. Noe ganske<br />
annet var det under snøsmeltingen<br />
i påsken da det<br />
titt og ofte buldret og braket<br />
langs fjorden. Statens<br />
Vegvesen forteller om dette<br />
via veiskilt nummer 114.1<br />
og 114.2 på den fem kilometer<br />
lange strekningen.<br />
Og fare for ras-skiltene er<br />
ifølge vesenets egen hjemmeside<br />
ikke å spøke med.<br />
Bare les dette:<br />
“Fareskilt nyttes fortrinnsvis<br />
hvor faren er vanskelig å<br />
oppfatte i tide av en fører<br />
som ferdes med nødvendig<br />
aktsomhet, eller hvor faren<br />
er vesentlig større enn han<br />
må forvente."<br />
Altså, en aktsom bilist<br />
som hvert år gir 18.000<br />
kroner til Staten, kan bli<br />
drept av stein og snø på<br />
grunn av en rasfare han<br />
ikke kan oppfatte i tide og<br />
en rasfare som er vesentlig<br />
større enn han kan forvente.<br />
Og en rasfare han<br />
ikke kan unngå, hvis han<br />
vil bruke bilen på vei til<br />
hytta.<br />
– Dentalaust, ville Peder<br />
ha sagt.<br />
Ansvaret for å gjøre<br />
veiene trygge, brede og at<br />
de tåler god fart påhviler<br />
Staten. Den nasjonale rassikringsgruppen<br />
har sagt at<br />
det trengs 15 milliarder<br />
kroner for å gjøre 1.700<br />
veistrekninger trygge. Regjeringen<br />
på sin side har<br />
avsatt 2 milliarder raskroner<br />
som skal brukes i perioden<br />
1999 til 2007. I vår<br />
innrømte statsråd Torild<br />
Skogsholm i Stortinget at<br />
veimyndighetene ikke<br />
klarte å bruke disse pengene<br />
i takt med planen. Årsaken<br />
var at det ikke fantes<br />
konkrete rassikringsplaner<br />
å ta fatt i. Du verden!<br />
Skogsholm lovte Stortinget<br />
å komme tilbake<br />
med en statusrapport om<br />
arbeidet så langt. Les den,<br />
den som gidder!<br />
Hvis jeg hadde spurt<br />
Skogsholm om ikke 2 milliarder<br />
kroner er for lite og<br />
at arbeidet går altfor tregt,<br />
da ville hun svart som hun<br />
gjorde i Stortinget:<br />
– Det er viktig å følge<br />
rassikringsplanen fra 1999<br />
[…]. Når det gjelder ras,<br />
er det ofte snakk om områder<br />
hvor det ikke bor så<br />
mange mennesker.<br />
Hun kunne vel likegodt<br />
ha sagt:<br />
– La det rase. Vi bare<br />
setter opp et skilt, mens bilskattmilliardene<br />
ruller inn.<br />
La det rase<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 39
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
vil endre skjemaer og oppgaver<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
er jevnlig i kontakt med<br />
en rekke skattytere. Foreningen<br />
får derfor<br />
mange reaksjoner på utformingen<br />
av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene<br />
og utskrift av<br />
ligningen. På bakgrunn<br />
av tilbakemeldingene<br />
har foreningen sendt et<br />
brev til Skattedirektoratet<br />
med forslag til endringer.<br />
■ AV GRY NILSEN<br />
Siden mange av tilbakemeldingene<br />
gjelder de samme<br />
spørsmålene, har <strong>Skattebetalerforeningen</strong><br />
på vegne av<br />
skattebetalerne foreslått<br />
40 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
endringer/forbedringer av<br />
skjemaene og tilhørende regelverk<br />
på nedenstående<br />
punkter (brev av 8. august<br />
20<strong>03</strong>).<br />
Kontrolloppgaver<br />
Samboere og andre med<br />
felles lån. Når begge samboere<br />
(eventuelt andre låntakere)<br />
er ansvarlig for gjelden,<br />
bør finansinstitusjoner<br />
pålegges å innberette begges<br />
navn og fordele renteutgifter<br />
og gjeld med en halvpart<br />
på hver, med mindre<br />
låntakerne har gitt beskjed<br />
om noe annet.<br />
Forhåndsutfylte<br />
opplysninger<br />
Klasse. Mange enslige forsørgere<br />
blir satt i feil<br />
klasse. Det bør være et eget<br />
felt hvor en krysser av hvis<br />
en krever klasse 2 som enslig<br />
forsørger, eventuelt at<br />
klassefastsettelsen kom tydeligere<br />
frem.<br />
Bolig/fast eiendom.<br />
Adresse, eventuelt gårds- og<br />
bruksnummer, bør oppgis i<br />
stedet for bare kommunen<br />
eiendommen ligger i. Skattytere<br />
som eier flere eiendommer<br />
har vanskeligheter<br />
med å identifisere den enkelte<br />
eiendom. Det bør angis<br />
om en oppføring kun<br />
gjelder en eierpart (f.eks.<br />
ved fordeling mellom ektefeller)<br />
og om ligningsverdien<br />
er øket fra året før.<br />
Når skattyter har byttet bolig<br />
i løpet av året (kjøpt ny<br />
og solgt tidligere) ser vi at<br />
ny bolig er oppført med tilhørende<br />
ligningsverdi,<br />
mens prosentinntekten for<br />
begge boliger er slått sammen<br />
i en sum. Det er vanskelig<br />
for skattyter å kontrollere<br />
riktigheten av den<br />
samlede prosentinntekten.<br />
Underskudd til fremføring.<br />
Beløpet bør fremgå<br />
klarere. Underskuddsbeløp<br />
fra forrige år bør tas inn i<br />
den forhåndsutfylte selvangivelsen.<br />
Tilleggsopplysninger i<br />
post 5<br />
Utforming av post 5. Opplysningsfeltet<br />
bør splittes i<br />
en inntekts-/fradragsdel og<br />
en formues-/gjeldsdel. Dermed<br />
blir feltet enklere å forstå,<br />
skattyterne vil i større<br />
grad fylle ut korrekt og det<br />
vil spare ligningskontorene<br />
for tid.<br />
Opplysninger som er<br />
gitt tidligere år. Tilleggsopplysninger<br />
som er fylt ut i<br />
post 5 bør komme med automatisk<br />
neste år, i hvert fall<br />
dersom korrekt postnummer<br />
er angitt. I det minste<br />
bør de poster som er oppført<br />
under post 5 komme som<br />
egne åpne linjer. Typisk<br />
gjelder dette skattytere som<br />
fører opp fast eiendom som<br />
de av en eller annen grunn<br />
ikke har grunnbokshjemmel<br />
til, men som de altså er reell<br />
eier av.<br />
Utsettelse med<br />
levering av<br />
selvangivelse<br />
Det må fremgå klart at utsettelse<br />
for en ektefelle fører<br />
til høstutlegg for begge<br />
ektefeller.<br />
Utskrift av ligningen<br />
I utskrift av ligningen er<br />
det angitt beløpene “Fra<br />
selvangivelsen" og “Likningsgrunnlag”.<br />
Det antas<br />
at skattyter her skal se om<br />
det er foretatt fravik fra<br />
selvangivelsen under ligningsbehandlingen.Foreningens<br />
erfaring er at oppsettet<br />
er mer egnet for å<br />
skape misforståelser enn å<br />
gi noen fornuftig veiledning.<br />
I mange tilfeller er skattyters<br />
påstand i selvangivelsen<br />
oversett, enten det<br />
dreier seg om endringer eller<br />
nye opplysninger. Da<br />
fremkommer ikke skattyters<br />
påstand, men kun<br />
grunnlagsdata under kolonnen<br />
“Fra selvangivelsen”.<br />
For skattyter som kun ser<br />
på utskriften, synes det som<br />
om han er lignet etter påstand<br />
i og med at de to<br />
kolonnene feilaktig er identiske.<br />
Enten må kolonnen<br />
“Fra selvangivelsen” fjernes<br />
eller så må tallene fylles ut<br />
manuelt og ikke bare kopieres<br />
fra grunnlagsdata, slik<br />
at de virkelig er fra selvangivelsen.<br />
Det virker mest<br />
praktisk å fjerne kolonnen.<br />
Skattyter må da kontrollere<br />
sin kopi av selvangivelsen<br />
mot “Likningsgrunnlaget”.
Markedet<br />
har rett!<br />
I tidligere tider hadde jeg en habil sosialøkonom<br />
til hjelp i vurdering av hvilken vei renten<br />
ville gå, opp eller ned. Det ble en dyr erfaring.<br />
Han insisterte på at han hadde rett, og<br />
at markedet “tok feil”.<br />
Markedet har tydeligvis bestemt seg når<br />
det gjelder aksjer. Det er en kraftig stimulans<br />
for aksjemarkedene at renten settes<br />
ned. I usikre tider er det greit med penger i<br />
bank, men blir renten lavere så må man<br />
finne på noe annet, og litt av dette annet er<br />
å satse på aksjer igjen. Dette må er et<br />
psykologisk press. Det virker. I alle fall så<br />
lenge renten er høy nok til å bety noe.<br />
Fallende rente har nå gjort sitt inntog over<br />
snart hele verden, med Norge som et av de<br />
siste land. Dette har vært en god støtte for<br />
aksjemarkedene de fleste steder. Og aksjemarkedene<br />
er barometre, ikke et termometre<br />
for temperaturen i verdensøkonomien. “Papir”-markedene<br />
(prisen på aksjer og obligasjoner)<br />
bedres før realøkonomien kommer<br />
seg opp av dvalen. Med lavere rente tør folk<br />
kjøpe litt mer, bruke litt mer, låne litt mer.<br />
Dermed kommer hjulene litt i gang igjen.<br />
Den neste fase bør så bli litt bedring i sysselsetningen,<br />
med litt færre arbeidsløse. Vi synes<br />
å nærme oss denne fase ute og hjemme.<br />
Vi går litt bedre tider i møte.<br />
Så er det skyer i horisonten. Det er det vel<br />
alltid, men skyene i dag er mer problematiske<br />
enn det vanlige ved et konjunkturomslag<br />
til det bedre. Den forutgående topp i aksjemarkedet,<br />
særlig det amerikanske, var ca.<br />
den dobbelte av “normalen” målt ut ifra aksjekursers<br />
høyde sett i forhold til bedriftenes<br />
inntjening (P/E). Og aksjebunnen denne<br />
gang lå også på det dobbelte av “normalen”.<br />
Jeg, og de jeg lytter mest til, ventet et<br />
større fall der borte, og USA er toneangivende<br />
for resten av verden. Har vi mer i<br />
vente?<br />
Foreløpig er det nok mest sannsynlig at<br />
konjunkturbedringen går sin gang. Vi får en<br />
brukbar periode, kort eller lang, særlig i<br />
Norge der renten neppe har bunnet enda.<br />
Aksjer gir gjerne størst uttelling inntil realøkonomien<br />
er over i en tryggere fase, en<br />
fase vi nærmer oss, men vi er der ikke<br />
enda. Vi – og de fleste vestlige land – strever<br />
med å få hjulene i gang igjen.<br />
Hva kan så gå galt i dette relativt tradisjonelle<br />
scenario? USA har enorme handelsunderskudd.<br />
Land med overskudd, som<br />
Kina, Japan og resten av Østen må synes<br />
det er greit å bytte varer mot å få dollar, og<br />
“samle” dollarene i hauger. Det må de fortsette<br />
med, cirka 1 milliard dollar om dagen.<br />
En eventuell ny svekkelse av dollaren vil<br />
kunne være et varsel om noe jeg langt fra<br />
overskuer konsekvensene av. Det ville gjøre<br />
USA mer konkurransedyktig og på den måten<br />
hjelpe til med å redusere betalingsbalanseunderskuddet.<br />
Samtidig ville det svekke eksportlandenes<br />
muligheter til å få solgt sine<br />
varer, og dermed bremse deres mulige oppgang.<br />
Dette kan justere seg selv i rolig tempo,<br />
men underskuddet i USA er historisk høyt og<br />
fortsatt stigende. Regningen for Irak-krigen er<br />
en ikke uvesentlig del av underskuddet, men<br />
langt fra hovedsaken.<br />
USA er viktig for hele verden. USA har stimulert<br />
privat etterspørsel med skattelettelser<br />
og lav rente, lavere enn på 40 år, på et tidspunkt<br />
der forbrukerne på forhånd var relativt<br />
høyt belånte og med lav sparerate. Dette er<br />
kanskje riktig politikk for å unngå en resesjon<br />
nå, men det innebærer også å utsette<br />
og forstørre et problem fremfor å sette tæring<br />
etter næring.<br />
Det er tankevekkende at mens inflasjon<br />
tidligere var et negativt ladet begrep er dette<br />
nå i ferd med å skifte karakter. I dag er det<br />
deflasjon som er det stygge ordet. Japan har<br />
slåss mest med å komme ut av en resesjon<br />
med prisfall, foreløpig uten klarte tegn til å<br />
lykkes. USA har vist betydelig handlekraft<br />
for å unngå å komme i samme situasjon. Det<br />
er symptomatisk for de nye tanker, også i<br />
Norge, at fokus skifter fra å unngå inflasjon<br />
til å stoppe inflasjonen fra å falle under et<br />
ønskelig nivå.<br />
Mye av det vi nå opplever i verdensøkonomien<br />
er “nytt territorium”. Aksjemarkedenes<br />
forutgående rekordhøye topp, og<br />
nevnte ekstreme handelsunderskudd i USA<br />
er forhold som maner til forsiktighet med investeringsbeslutninger.<br />
Jeg tror vi skal få en<br />
viss positiv fortsettelse i Norge, men hadde<br />
gjerne sett for meg klarere konturer av en<br />
løsning for nevnte situasjon før optimismen<br />
får råde grunnen alene.<br />
Jeg avslutter med å referere “an old saying”<br />
inntatt i siste månedsbrev fra Sector Asset<br />
Management: “The public lost their money<br />
in 1929 and 1930. The smart guys lost<br />
their money in 1931 and the really, really<br />
smart guys lost their money in 1932.”<br />
FINN FADUM er i dag frittstående<br />
finansrådgiver. Han har ledet Storebrands<br />
verdipapiravdeling i 23 år og<br />
vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.<br />
Fadums spalte
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>sskattefaglige<br />
avdeling svarer<br />
deg: Tore Fritsch,<br />
Ole Anders<br />
Grindalen, Åse<br />
Kristin Nebb Ek,<br />
Kirsti Holmstad<br />
(permisjon),<br />
Tonje Johnsrud,<br />
Gry Nilsen,<br />
Trond Olsen,<br />
Harry Tunheim<br />
og Hilde Alvsåker.<br />
42 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Oppløst og<br />
avviklet<br />
aksjeselskap<br />
Spørsmål:<br />
Jeg har oppløst og avviklet<br />
mitt aksjeselskap. Jeg eide<br />
100 prosent av aksjene.<br />
Egenkapital er tapt samt at<br />
firmaet ved oppløsning<br />
hadde fremførbart underskudd.<br />
Hvor og hvor mye<br />
kan jeg trekke ifra?<br />
Svar:<br />
Du har rett til fradrag for<br />
tap på aksjene. Det fremførbare<br />
underskuddet som selskapet<br />
hadde, har du ikke<br />
rett til å overta. Dette gjelder<br />
selv om du har garantert<br />
for deler av selskapets<br />
gjeld og må dekke denne.<br />
Boligsparing<br />
for ungdom (BSU)<br />
Spørsmål:<br />
Jeg har nettopp kjøpt meg<br />
bolig, og brukte i den forbindelse<br />
pengene på min<br />
BSU-konto. Jeg hadde ikke<br />
spart så mye som beløpsgrensen<br />
på 100.000 kroner,<br />
og lurer derfor på om<br />
jeg kan opprette en ny<br />
konto og spare med skattefradrag?<br />
Samboeren min<br />
benyttet derimot ikke pengene<br />
fra sin BSU-konto, og<br />
spørsmålet er om han kan<br />
bruke disse pengene til nedbetaling<br />
av lånet vi har på<br />
boligen, uten å måtte<br />
tilbakebetale skattefordelen?<br />
Svar:<br />
Det følger av skatteloven at<br />
det ikke gis skattefradrag fra<br />
og med det året skattyteren<br />
disponerer over sparebeløpet.<br />
Videre fremgår det at<br />
en person bare får fradrag<br />
for innskudd på én konto.<br />
Du kan med andre ord ikke<br />
lenger spare med skattefradrag<br />
via BSU. Når det gjelder<br />
samboeren din, forutsetter<br />
vi at han er medeier i huset<br />
dere har kjøpt. Det er<br />
nemlig et vilkår at pengene<br />
benyttes til egen bolig, og i<br />
dette ligger det at han selv<br />
eller ektefellen eier boligen.<br />
Samboere er ikke likestilt<br />
med ektefeller i dette tilfellet.<br />
Dersom hans BSU-konto ble<br />
opprettet før dere kjøpte huset,<br />
kan pengene fra kontoen<br />
brukes til renter og avdrag<br />
på boliglån.<br />
Fradrag for bompenger<br />
Spørsmål:<br />
Ligningskontoret hevder at<br />
det bare gis fradrag for<br />
bompengeutgifter dersom<br />
“bruk av rutegående transportmiddel<br />
gir en økning i<br />
reise-/ventetid sammenlignet<br />
med bruk av bil på 2 timer<br />
eller mer”. Gjelder det forskjellige<br />
regler for fradrag<br />
for kjøreutgifter til–fra arbeid<br />
og utgifter til bompenger?<br />
Svar:<br />
Det ordinære reisefradraget<br />
på 1,40 kroner per kilome-<br />
ter (70 øre over 35.000 km)<br />
gjelder alle. For å få fradrag<br />
for bom-/ferjeutgifter<br />
må to vilkår være oppfylt:<br />
Utgiftene må overstige<br />
3.300 kroner per år. Er den<br />
årlige utgiften 3.400 kroner,<br />
er fradraget 3.400 kroner.<br />
Er utgiftene 3.200 kroner,<br />
er fradraget 0.<br />
Det må være behov for å<br />
bruke bil, nærmere bestemt:<br />
Bruk av kollektivtransport fører<br />
til minst to timers lengre<br />
reise/ventetid per dag.<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
FOTO: BO MATHISEN
Dugnad i borettslag<br />
Spørsmål:<br />
Det er ikke uvanlig at andelseiere<br />
i borettslag uteblir fra<br />
dugnader. Dette medfører at<br />
borettslaget må leie inn arbeidskraft<br />
for å få utført nødvendig<br />
arbeid, og normalt<br />
vil denne utgiftsøkningen bli<br />
belastet andelseierne via<br />
høyere husleie. Enkelte borettslag<br />
opererer med frivillig<br />
dugnad, men med en liten<br />
gulrot om at de som deltar<br />
får en husleiereduksjon.<br />
Dugnadsinnsatsen medfører<br />
lavere utgifter for borettslaget,<br />
det er dette beløpet husleien<br />
reduseres med. Er<br />
denne husleiereduksjonen<br />
Gevinst ved hyttesalg?<br />
Spørsmål:<br />
Sommeren 1998 kjøpte vi<br />
en 80 kvadratmeter stor<br />
hytte på Sørlandet. Hytta<br />
ble umiddelbart tatt i bruk,<br />
men etter kort tid oppdaget<br />
vi fukt og råte i veggene.<br />
Skadene viste seg å være<br />
så store at det ville være billigere<br />
å rive hele hytta og<br />
føre opp en ny, sammenlignet<br />
med å restaurere den<br />
opprinnelige. Byggearbeidene<br />
pågikk i perioden august<br />
1999 til juni 2000, og<br />
den nye hytta på cirka 100<br />
kvadratmeter har siden vært<br />
brukt hver sommer. Nå vurderer<br />
vi å selge for å kjøpe<br />
en hytte litt nærmere hjemstedet,<br />
men er usikre på om<br />
gevinsten må skattlegges.<br />
Svar:<br />
Ved salg av fritidsbolig er<br />
hovedregelen at eventuell<br />
gevinst er skattefri, dersom<br />
du har brukt eiendommen<br />
som egen fritidsbolig i fem<br />
av de siste åtte årene og<br />
vært eier i mer enn fem år.<br />
Ettersom den hytta dere skal<br />
selge ikke er den samme<br />
som ble kjøpt for fem år siden,<br />
blir spørsmålet om eierog<br />
brukstiden skal regnes<br />
fra sommeren 1998 da den<br />
første hytta ble kjøpt, eller<br />
skattepliktig?<br />
Svar:<br />
Ligningsmyndighetene har i<br />
Lignings ABC inntatt følgende<br />
standpunkt: “Dugnadsinnsats<br />
i borettslag: Reduseres<br />
husleie i borettslag<br />
på grunn av dugnadsinnsats,<br />
er dette i prinsippet en skattepliktig<br />
fordel. Er husleiereduksjonen<br />
mindre enn verdien<br />
av den enkelte bolig/leilighets<br />
forholdsmessige andel<br />
av det felles arbeid som egner<br />
seg for dugnad, skal fordelen<br />
ikke skattlegges.”<br />
EKSEMPEL: Husleiereduksjon<br />
på 4.000 kroner.<br />
Beboerne har gjennomsnitt-<br />
fra juni 2000 da den nye<br />
hytta stod ferdig. Skattedirektoratet<br />
har nylig avgitt en<br />
bindende forhåndsuttalelse<br />
om et lignende tilfelle, og<br />
konkluderte der med at eierog<br />
brukstiden kunne regnes<br />
fra kjøpstidspunktet. Det<br />
fremgår av uttalelsen at det<br />
avgjørende må være om<br />
eiendommen har hatt karakter<br />
av egen fritidseiendom<br />
for eieren i den nødvendige<br />
eier- og brukstiden, og ikke<br />
om bebyggelsen har vært<br />
den samme over tid. Det er<br />
likevel en forutsetning at<br />
gjenoppføringen skjer innen<br />
rimelig tid, og at nedrivningen/nyoppbyggingen<br />
ikke har skjedd med salg for<br />
øye. I den aktuelle saken<br />
var den opprinnelige hytta<br />
30 kvadratmeter, mens den<br />
nyoppførte hytta var 55 kvadratmeter.<br />
Dette spilte ingen<br />
rolle, og vi antar derfor at<br />
en utvidelse fra 80 til 100<br />
kvadratmeter også vil være<br />
greit. Ettersom dere har<br />
brukt eiendommen som fritidseiendom<br />
hver sommer siden<br />
1998, og at nybyggingen<br />
ikke skjedde med<br />
tanke på salg, betyr dette at<br />
eventuell gevinst vil være<br />
skattefri for dere.<br />
lig arbeidet<br />
cirka 50 timer<br />
med antatt timepris<br />
på<br />
100 kroner.<br />
Verdien av<br />
det vedlikeholdsarbeid<br />
som normalt<br />
faller på den<br />
enkelte andelseier<br />
er<br />
større enn husleiereduksjonen,<br />
ergo<br />
ingen skatteplikt.<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 43<br />
FOTO: BO MATHISEN
MEDLEMSKAP 20<strong>03</strong><br />
Medlemskap uten<br />
skattejuridisk bistand:<br />
Personlig medlemskap: 260 kr<br />
Bedriftsmedlemskap: 540 kr<br />
Medlemskap med<br />
skattejuridisk bistand:<br />
Personlig medlemskap: 360 kr<br />
Bedriftsmedlemskap: 890 kr<br />
FORDELER 20<strong>03</strong><br />
Samtlige medlemskap:<br />
● Seks nummer i året av Skattebetaleren<br />
(portotillegg: 100 kr til europeiske<br />
land og 170 kr til andre<br />
land).<br />
● Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen –<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>s håndbok<br />
om skatt.<br />
● Skattefolder’n – <strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
oppdaterte utvalg av aktuelle<br />
skatte- og avgiftsbeløp og -<br />
satser.<br />
● Redusert pris på <strong>Skattebetalerforeningen</strong>s<br />
litteratur og kursavgifter.<br />
● 20 prosent rabatt på daTax-produkter<br />
som er formidlet av <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
● Redusert pris på Grunnpakken i<br />
Norsk Elektronisk Skattebibliotek.<br />
● Redusert abonnementspris på bladet<br />
Bil (med artikler om firmabil).<br />
Telefon: 23 <strong>03</strong> 66 00<br />
● Redusert pris på kjøp av NetCom<br />
GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement.<br />
● Gratis telefonbistand i privatøkonomiske<br />
spørsmål hos Formuesforvaltning<br />
Rådgivende Økonomer.<br />
Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl.<br />
1130–1500)<br />
Medlemskap med skattejuridisk<br />
bistand har i tillegg følgende fordeler:<br />
● Gratis telefonbistand for deg og din<br />
husstand for alle skattespørsmål<br />
som har oppstått i den tid du har<br />
vært medlem av foreningen. Du får<br />
uansett bistand med skattespørsmål<br />
for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer<br />
kan også gjøre<br />
henvendelser om ansattes skatteforhold.<br />
Skattetelefonen: 22 97 97 10<br />
(hverdager, kl. 12–15)<br />
Medlemsnummer må oppgis.<br />
● Skriftlig bistand med utredning om<br />
skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse<br />
av klager mv. For slikt mer<br />
omfattende arbeid, avtales honorar<br />
etter en fordelaktig timesats.<br />
● Juridisk bistand fra foreningens<br />
landsdekkende nett av distriktkontakter<br />
(privatpraktiserende advokater<br />
med egne honorarsatser).<br />
Telefon: 22 97 97 00.<br />
● Gratis telefonbistand i skattespørsmål<br />
hos skattebetalerforeningene i<br />
Sverige og Finland.<br />
Telefon: 22 97 97 00<br />
● Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer<br />
samt råd om<br />
pengeplassering i DnB.<br />
Telefon: 22 48 15 24<br />
44 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Jeg innrømmer at jeg<br />
ikke er av de flinkeste<br />
til å følge med på hvilken<br />
strømleverandør<br />
som til enhver tid er<br />
billigst, eller hvilket<br />
mobilabonnement jeg<br />
egentlig burde ha tegnet.<br />
Til tross for dette<br />
liker jeg følelsen av å<br />
ha spart penger på et<br />
godt kjøp, eller å ha<br />
fått en rabatt som ikke<br />
alle andre får. Dette er<br />
for meg god nok grunn<br />
til å være medlem i<br />
Obos. Selv bodde jeg i<br />
Obos-leilighet frem til<br />
for halvannet år siden,<br />
og medlemskapet<br />
fulgte automatisk med.<br />
Da jeg flyttet var jeg likevel<br />
ikke i tvil om at<br />
jeg fortsatt skulle være<br />
medlem. For kun 175<br />
kroner i året (det koster<br />
i tillegg 425 kroner<br />
å melde seg inn) får<br />
jeg en mengde rabatter<br />
som virkelig monner.<br />
Som kunde i If-forsikring<br />
kan jeg få 10 pro-<br />
sent på bil-, villa-,<br />
hytte- og fritidsbåtforsikring.<br />
Dette er dyre<br />
forsikringer, og bare<br />
på bilforsikringen har<br />
jeg spart inn medlemskapet<br />
i Obos. Videre<br />
får jeg 20–25 prosent<br />
rabatt på de største teatrene<br />
i Oslo, 25 øre i<br />
bonus per liter bensin<br />
hos Shell, gratis tellerskritt<br />
med Telenor på<br />
lørdager (kun startavgift<br />
på 59 øre), rabatt<br />
hos Oslo Akutten og<br />
Rica-hoteller, for å<br />
nevne noe. Penger<br />
spart er penger tjent,<br />
men enda viktigere er<br />
det for meg å vite at<br />
lang ansiennitet hos<br />
Obos kan sikre datteren<br />
min en leilighet når<br />
hun en gang skal flytte<br />
for seg selv. Jeg har<br />
anledning til å overføre<br />
medlemskapet til<br />
henne, og etter endt<br />
budrunde kan det<br />
medlemmet som har<br />
lengst ansiennitet tre<br />
Ny sekretærvikar<br />
Tove-Mette Brennhaug<br />
(bildet) er tilsatt i ett<br />
års vikariat som sekretær<br />
i <strong>Skattebetalerforeningen</strong>.<br />
Hun er utdannet<br />
diplomøkonom i itledelse<br />
ved BI Oslo<br />
(1999–2002). Hun<br />
kommer fra stillingen<br />
Teknisk Support Agent<br />
i Lexmark Ltd. i Dublin<br />
og før det har hun hatt<br />
sekretærstillinger i<br />
Thommessen Krefting<br />
Greve Lund AS (kveldsjobb<br />
i studietiden,<br />
1999–2002) og i<br />
Tschudi & Eitzen AS<br />
(1997–1999).<br />
TONJE JOHNSRUD<br />
inn i høyeste bud. Om<br />
du ikke selv bor i Oslo,<br />
skal du ikke se bort i<br />
fra at avkommet ønsker<br />
å flytte til hovedstaden<br />
for å studere eller<br />
søke lykken på<br />
jobbmarkedet. Du kan<br />
lese mer om medlemskap<br />
og medlemstilbud<br />
på Obos’ hjemmeside<br />
www.obos.no.<br />
Oss skattebet
og<br />
50 år 25 siden<br />
1953<br />
Toppsats for statsskatt<br />
må bli senket.<br />
Norsk Skattebetalerforening<br />
har rettet denne<br />
henvendelse til Finansdepartementet<br />
om reduksjon<br />
av toppsatsen<br />
for inntektsskatt til Staten:<br />
“Vår forening vil<br />
gå inn for reduksjon av<br />
progresjonen i inntektsskatt<br />
til staten, og<br />
under dette også for<br />
revisjon av progresjonsskalaen,<br />
slik at<br />
stigningen i satsene blir<br />
mindre springende enn<br />
hittil. De skadelige<br />
virkninger av den nå<br />
gjeldende skala, tør<br />
Grunnbeløpet<br />
er økt<br />
Stortinget besluttet 20.<br />
juni 20<strong>03</strong> å øke folketrygdens<br />
grunnbeløp<br />
(G) med virkningstidspunkt<br />
1. mai 20<strong>03</strong>. Det<br />
nye grunnbeløpet er<br />
56.861 kroner.<br />
Gjennomsnittlig grunnbeløp<br />
for 20<strong>03</strong> utgjør<br />
dermed 55.964 kroner.<br />
være så alminnelig erkjent<br />
at det synes liten<br />
grunn til å motivere<br />
vårt synspunkt nærmere.<br />
Dette vil vi få<br />
komme tilbake til i forbindelse<br />
med konkrete<br />
forslag til revisjon.”<br />
SKATT OG BUDSJETT<br />
1–1953 (red. avsluttet<br />
10.12.53)<br />
1978<br />
Mengden av skattebestemmelser,<br />
rundskriv,<br />
meldinger, uttalelser,<br />
fortolkninger m.v. øker<br />
i voksende tempo. Varer<br />
skattyternes tålmodighet<br />
uendelig? Vi<br />
gjengir fra "Økonomisk<br />
Rapport":<br />
Skattelovgivningen er<br />
nå blitt så overveldende,<br />
så selvmotsigende<br />
og så komplisert<br />
at:<br />
1. ingen, absolutt<br />
ingen, kjenner den til<br />
bunns,<br />
2. selv ekspertene<br />
(private og offentlige)<br />
forstår bare litt av den,<br />
og<br />
3. den vanlige skattyter<br />
godtar den på<br />
samme måte som han<br />
underkaster seg livsens<br />
tilskikkelser av typen<br />
slanger, syfilis og svigermødre.<br />
[...] En rask gjennomgåelse<br />
av det stoff som<br />
nå tilflyter ligningskontorene<br />
av faglig art viser<br />
at det snart ikke er<br />
tid igjen til praktisk arbeid.<br />
En saksbehandler<br />
antas nå å måtte<br />
gjennomgå og helst<br />
sette seg inn i fire til<br />
seks boksider hver<br />
eneste arbeidsdag i<br />
året hvis han skal<br />
holde seg skikkelig à<br />
jour.<br />
SKATT OG BUDSJETT<br />
4–1978<br />
Sendt forslag til<br />
Skattedirektoratet<br />
I forrige utgave av<br />
Skattebetaleren, på<br />
side 44 (Oss skattebetalere<br />
imellom), varslet<br />
vi et brev til Skattedirektoratet<br />
om<br />
endringer av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene<br />
og utskriften<br />
av ligningen. Dette<br />
på bakgrunn av<br />
tilbakemeldinger fra<br />
de mange skattebetalere<br />
vi er i kontakt med<br />
– særlig i selvangivelsesperioden<br />
– som hev-<br />
der at det nevnte har<br />
mangler og forbedringspotensial.<br />
I brev av 8. august<br />
har foreningen sendt<br />
sine forslag til direktoratet.<br />
Vi håper de<br />
etterkommes og at<br />
selvangivelsesutfylling<br />
og sjekking av kontrolloppgaver<br />
/ utskrift<br />
av ligningen blir lettere<br />
i fremtiden. Forslagene<br />
i brevet er inntatt på<br />
side 40 i denne utgaven.<br />
lere imellom<br />
Utbytte #1<br />
Dette er skammelig.<br />
Det er ikke noe annet<br />
ord som passer bedre.<br />
Her posisjonerer de i<br />
samfunnet som har<br />
mest fra før seg for å<br />
slippe å betale noen<br />
kroner i ekstra skatt,<br />
noe vanlige lønnsmottakere<br />
og pensjonister<br />
ikke har mulighet til.<br />
ØYSTEIN DJUPEDAL,<br />
finanspolitisk talsmann<br />
i SV, om at norske<br />
selskaper i fjor satt av<br />
dobbelt så mye i<br />
utbytte som de hadde i<br />
overskudd, VG<br />
Utbytte #2<br />
Dette er ganske grelt.<br />
Her ribber man selskapene<br />
for å slippe unna<br />
noen skattekroner.<br />
HILL-MARTA<br />
SOLBERG, finans<br />
politisk talskvinne i Ap,<br />
om at norske selskaper<br />
i fjor satt av dobbelt så<br />
mye i utbytte som de<br />
hadde i overskudd, VG<br />
Delt glede<br />
– Betaler du din skatt<br />
med glede?<br />
– (Lang pause.) Jeg<br />
betaler den med delt<br />
glede!<br />
CELINA MIDELFART,<br />
formuende toppsjef i<br />
Midelfart-konsernet,<br />
dagbladet.no<br />
Lyder det kjent?<br />
For meg kommer alltid<br />
husleie og skatt som en<br />
uforutsett utgift!<br />
UKJENT,<br />
webland.no/sitater<br />
SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong> 45
Siste om skatt<br />
46 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Politikere<br />
og skattemoral<br />
Med jevne mellomrom har avisene i den senere<br />
tid hatt store oppslag om rekordsstore utbytter<br />
fra norske selskaper. Disse oppslagene<br />
er gjerne kommentert av enkelte politikere som<br />
omtaler utbyttene som umoralske eller skammelige.<br />
Det ristes på hodet og rynkes på nesen<br />
over aksjonærer som ikke vil vente på innføringen<br />
av en ny skatt på utbytte.<br />
Det burde vel ikke overraske noen at det deles<br />
ut rekordstore utbytter nå. Med unntak av<br />
perioden fra september 2000 og ut 2001 har<br />
utbytte siden 1992 ikke vært skattlagt hos aksjonæren,<br />
men hos selskapet. Så i størstedelen<br />
av perioden siden 1992, og også i årene før,<br />
har utbyttet vært skattlagt på samme måte som<br />
annen kapitalinntekt når man ser på den skatt<br />
som har rammet selskap og aksjonær samlet<br />
sett.<br />
Den utbyttebeskatningen som ble gjennomført<br />
i 16 måneder i 2000–2001 var en urimelig<br />
dobbeltbeskatning. Plutselig skulle en type<br />
kapitalavkastning skattlegges hardere enn annen<br />
kapitalavkastning fordi den het utbytte og<br />
ikke renter. Som advokat Einar Harboe skrev i<br />
Dagens Næringsliv i november 2002: “Synes<br />
du det er en god idé, bør du også være tilhenger<br />
av at uttak fra lønnskonto bør utløse<br />
ekstraskatt”.<br />
Jeg synes en slik sammenligning er glimrende,<br />
for jeg er naturligvis motstander av<br />
både ekstraskatt på uttak fra lønnskonto og av<br />
forskjellsbehandlingen av utbytte og renter.<br />
Hadde vi som er lønnstakere hatt grunn til å<br />
frykte at det kunne bli innført skatt på våre uttak<br />
fra vår lønnskonto, mens uttak fra en sparekonto<br />
kunne skje uten at uttakene ble beskattet,<br />
tror jeg at både jeg og de aller fleste av oss<br />
hadde flyttet pengene våre fra lønnskontoen til<br />
sparekontoen med en gang. Det burde heller<br />
ikke ha vært noe å skamme seg over!<br />
For aksjonærer i Norge er virkeligheten den<br />
at det er betydelige politiske krefter som ønsker<br />
en ny periode med utbytteskatt. Virkeligheten<br />
har også lært oss at politisk hestehandel kan<br />
innebære så mangt. En ny periode med utbytteskatt<br />
kan derfor ikke utelukkes. Svært mange<br />
av de aksjonærene som er blitt omtalt som<br />
umoralske, har ikke nødvendigvis tappet bedriften<br />
sin. Av de beløp som er tatt ut som utbytte<br />
er nok store deler kommet tilbake til selskapet<br />
som ny aksjekapital. En senere tilbakebetaling<br />
av aksjekapital kan det neppe komme<br />
noen skatt på.<br />
Politikerne burde ikke være overrasket over<br />
rekordstore utbytter, og de rekordstore utbyttene<br />
kommer til å fortsette inntil aksjonærene<br />
får tro på en stabil skattesituasjon i tiden fremover,<br />
der utbytte ikke skattlegges hardere enn<br />
annen kapitalinntekt. Dagens kjempeutbytter<br />
har politikerne bare seg selv å takke for.<br />
Det er ikke umoralsk med utbytte. Det kan<br />
ikke være umoralsk å forholde seg til et eksisterende<br />
regelverk selv om du da betaler mindre<br />
skatt enn andre synes du burde for å bidra til<br />
fellesskapet. Dette må gjelde selv om du sikkert<br />
hadde hatt råd til å betale mer i skatt. Å ta ut<br />
maksimalt med utbytte er neppe mer umoralsk<br />
enn å la være å kjøre på rødt lys når du kjører<br />
Mercedes og har en politibil rett bak deg. Du<br />
hadde sikkert hatt råd til boten til statskassen!<br />
På den annen side er jeg glad for at politikere<br />
gir uttrykk for at det bør være en sammenheng<br />
mellom den beskatning man lar seg utsette<br />
for og moral. I løpet av høsten kommer<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong> til å komme med skriftlige<br />
oppfordringer til alle partiene på Stortinget<br />
med oppfordring om å rydde opp i og fjerne<br />
de særskilte skattefordeler som stortingspolitikere<br />
har i dag.<br />
Det må bli slutt på at den politiker som en<br />
gang har bodd i Finmark eller Nord-Troms skal<br />
ha lavere skattesatser enn andre som på<br />
samme måte har flyttet fra området. Det må bli<br />
slutt på at politikere kan opprettholde et minimum<br />
av bosettelse i hjemkommunen, for eksempel<br />
ved å disponere et rom hos en venn, og så<br />
skattefritt få dekket bo- og leveomkostninger i<br />
Oslo. Her må samme regelverk gjelde som for<br />
andre som flytter for en periode (dvs. en vurdering<br />
av om man er pendler eller ikke). At det<br />
skattefritt kan utbetales høyere diettsatser på<br />
reiser er naturligvis også en uting. Våre folkevalgte<br />
bør skattlegges på samme måte som<br />
vanlige lønnstakere. Sitter de da igjen med for<br />
lite etter skatt, får de heller få høyere lønn.<br />
Noe annet<br />
synes jeg er<br />
umoralsk.<br />
TORE<br />
FRITSCH
Arendal<br />
02.12.<strong>03</strong> Clarion Hotel Tyholmen<br />
Askim<br />
04.12.<strong>03</strong> Smaalenene Hotell<br />
Bergen<br />
10.12.<strong>03</strong> Radisson SAS Hotel Norge<br />
11.12.<strong>03</strong> Radisson SAS Hotel Norge<br />
Bodø<br />
04.12.<strong>03</strong> Rainbow Nordlys Hotel<br />
Drammen<br />
01.12.<strong>03</strong> First Hotel Ambassadeur<br />
Egersund<br />
17.12.<strong>03</strong> Kulturhuset<br />
Fagernes<br />
15.12.<strong>03</strong> Quality Fagernes Hotel<br />
Fredrikstad<br />
04.12.<strong>03</strong> Hotel City<br />
Gjøvik<br />
18.12.<strong>03</strong> Honne Hotell og<br />
konferansesenter, Biri<br />
Praktisk skatte- og regnskapskurs 20<strong>03</strong><br />
Blant årets temaer er:<br />
● Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse<br />
● Skatteregler og satser for 2004<br />
● Viktige dommer og uttalelser i skattesaker<br />
Kursdokumentasjonen er fyldig og inneholder en fullstendig<br />
tekst. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet.<br />
Med ajourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen<br />
et meget godt oppslagsverk.<br />
Kursavgiften som inkluderer fyldig kursdokumentasjon, lunsj<br />
og kaffe er kr 2.150,-<br />
For foreningens medlemmer er denne kr 1.850,-<br />
Kursplan<br />
Hamar<br />
12.12.<strong>03</strong> Scandic Hotel Hamar<br />
Harstad<br />
<strong>03</strong>.12.<strong>03</strong> Quality Hotel Articus<br />
Haugesund<br />
16.12.<strong>03</strong> Rica Maritim Hotel<br />
Jessheim<br />
17.12.<strong>03</strong> Clarion Hotel Oslo Airport<br />
Kongsvinger<br />
17.12.<strong>03</strong> Vinger Hotell<br />
Kristiansand<br />
11.12.<strong>03</strong> Hotel Norge<br />
Kristiansund<br />
05.12.<strong>03</strong> Rica Hotel Kristiansund<br />
Mosjøen<br />
11.12.<strong>03</strong> Fru Haugans Hotell<br />
Påmelding Praktisk skatte- og regnskapskurs 20<strong>03</strong><br />
● Endringer i årets ligningsskjemaer<br />
● Nytt om regnskap<br />
● Nytt om merverdiavgift<br />
Godkjenning:<br />
For autoriserte regnskapsførere:<br />
1/2 dag Skatt/Avgift, 1/2 dag Regnskap<br />
For revisorer:<br />
3 timer Skatt/Avgift, 3 timer Regnskap<br />
Påmelding. Påmelding kan gjøres på våre internettsider<br />
www.skatt.no, eller ved å benytte denne blankett innen<br />
10 dager før kursstart.<br />
Oslo<br />
05.12.<strong>03</strong> Hotel Bristol<br />
09.12.<strong>03</strong> Hotel Bristol<br />
15.12.<strong>03</strong> Grand Hotel<br />
18.12.<strong>03</strong> Grand Hotel<br />
07.01.04 Grand Hotel<br />
Sandefjord<br />
16.12.<strong>03</strong> Rica Park Hotel Sandefjord<br />
Skien<br />
15.12.<strong>03</strong> Comfort Hotell Bryggeparken<br />
Stavanger<br />
16.12.<strong>03</strong> Radisson SAS Atlantic Hotel<br />
Tromsø<br />
02.12.<strong>03</strong> Rica Ishavshotell<br />
Trondheim<br />
12.12.<strong>03</strong> Radisson SAS Royal Garden<br />
Hotel<br />
Ålesund<br />
12.12.<strong>03</strong> Rica Parken Hotel<br />
KURSDELTAKER KURSSTED DATO KURSAVGIFT<br />
<strong>Skattebetalerforeningen</strong>, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 01<strong>03</strong> OSLO<br />
Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no<br />
www.skatt.no<br />
Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
SB 4–<strong>03</strong>
B-BLAD<br />
Returadresse:<br />
Skattebetaleren<br />
Postboks 213, 01<strong>03</strong> OSLO<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring<br />
men sendes tilbake til senderen med<br />
opplysning om den nye adressen