Kåja kraftverk (pdf) - Eidsiva Energi

Kåja kraftverk
Gudbrandsdalslågen ved Vinstra,
Nord-Fron kommune
Melding med forslag til utredningsprogram
Februar 2010

INNHOLD
1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 4
1.1 Hvem står bak prosjektet..................................................................................................... 4
1.2 Kort om prosjektet ............................................................................................................... 4
1.3 Formålet med meldingen..................................................................................................... 5
1.4 Saksgang............................................................................................................................. 6
1.5 Informasjon og medvirkning ................................................................................................ 7
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING........................................................... 8
2.1 Begrunnelse for prosjektet................................................................................................... 8
2.2 Eksisterende forhold i prosjektområdet ............................................................................... 8
2.3 Nedbørfelt............................................................................................................................ 9
2.4 Teknisk beskrivelse av tiltaket........................................................................................... 10
2.5 Produksjon og kostnadsoverslag....................................................................................... 13
2.6 Tidsplan og bemanning ..................................................................................................... 13
2.7 Hydrologiske endringer...................................................................................................... 14
2.8 Alternative løsninger.......................................................................................................... 15
3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER ............................................... 16
3.1 Fylkesplan og kommuneplan............................................................................................. 16
3.2 Eiendomsforhold................................................................................................................ 16
3.3 Nasjonale planer................................................................................................................16
4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN ........................................................................ 18
4.1 Miljø ................................................................................................................................... 18
4.2 Samfunn ............................................................................................................................ 23
5 AVBØTENDE TILTAK ...................................................................................................................... 27
5.1 Anleggsfase....................................................................................................................... 27
5.2 Driftsfase............................................................................................................................ 27
6 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ............................................................................................. 29
6.1 Alternativ............................................................................................................................ 29
6.2 Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring........................................................... 29
6.3 Hydrologi............................................................................................................................ 29
6.4 Utredning av konsekvenser for miljø og samfunn ............................................................. 30
6.5 Andre forhold ..................................................................................................................... 34
6.6 Informasjon og medvirkning .............................................................................................. 35
6.7 Avbøtende tiltak................................................................................................................. 35
6.8 Sammenstilling av konsekvensutredningen ...................................................................... 35
6.9 Miljøoppfølgingsprogram ................................................................................................... 35
6.10 Sammendrag av konsekvensutredningen ......................................................................... 35
7 LITTERATUR, DATABASER OG MUNTLIGE KILDER ............................................................................. 36
7.1 Muntlige kilder.................................................................................................................... 36
7.2 Litteratur............................................................................................................................. 36
7.3 Databaser og annet ........................................................................................................... 37
VEDLEGG 1 Tiltaksoversikt, Kåja kraftverk
VEDLEGG 2 Snitt-tegninger av dam/flomvoller
3

1 INNLEDNING
1.1 Hvem står bak prosjektet
En utbygging av Kåja kraftverk vil bli gjennomført av Opplandskraft DA.
Opplandskraft DA (tidligere Kraftlaget Opplandskraft) ble stiftet i 1954 av fylkeskommunene i
Akershus, Hedmark og Oppland og av Oslo bykommune. Selskapet eier per i dag 6 kraftverk
i Glomma- og Lågenvassdraget, og har deleierskap i ytterligere 2 kraftverk gjennom Øvre
Otta DA. Drift og vedlikehold av Opplandskraft DA sine kraftverk ivaretas av Eidsiva
Vannkraft AS. Det samme gjelder fysisk produksjonsplanlegging. Kraften omsettes av
eierselskapene, og forretningsadresse er Lillehammer.
Årlig kraftproduksjon er ca. 3,1 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 160 000 boliger.
Opplandskraft DA hadde per 31.12.2009 følgende eiere: E-CO Vannkraft AS (25 %), Eidsiva
Vannkraft AS (25 %), Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (25 %) og Oppland Energi
AS (25 %).
1.2 Kort om prosjektet
Meldingen omfatter bygging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen (heretter kalt Lågen)
ved Vinstra sentrum i Nord-Fron kommune. Dammen er plassert like nedenfor utløpet av
Vinstraelva. På begge sider av Lågen er det foreslått tette flomvoller og heving av tilsluttende
terreng med vektlegging på god landskapsmessig utforming. Kraftstasjonen er innebygd i
forlengelsen av dammen på vestsiden. Nedstrøms er det en lengre avløpskanal gravd ut i
elveløpet. Denne kanaliseringen i Lågen vil være 1000-1300 m lang, og i tillegg fjernes en
fossenakke ca. 1500-2000 m nedstrøms dammen. Anlegget vil ha en fallhøyde på ca.
12-14 m og vannspeilet oppstrøms dammen vil ligge fast på kt. 238-239. Kraftverket vil
kunne gi en kraftproduksjon på ca. 125-135 GWh/år, avhengig av installert effekt og nivået
på vannspeilet.
Siden kraftstasjonen er plassert i dammen vil det ikke være behov for slipping av
minstevann. For å få oppvandrende fisk forbi anlegget er det planlagt en fiskepassasje på
vestsiden av dammen. Ved nedvandring vil fisk kunne passere gjennom kraftverket.
Mekanismer for bortledning fra turbininntak og mulighet for nedvandring over luker vil bli
undersøkt og vurdert.
Kåja kraftverk er en videreføring av Øyom og Odden kraftverker i Samlet Plan – som tidligere
er plassert i kategori I, dvs. prosjekt som kan konsesjonssøkes. Kåja kraftverk er gitt
forenklet behandling i Samlet Plan og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gitt klarsignal
til at prosjektet kan konsesjonsbehandles. Det er lagt til grunn at det endrede prosjektet ikke
medfører økt konfliktnivå i forhold til de tidligere prosjektene.
Opplandskraft DA har ikke ervervet fallrettighetene for den delen av Lågen som berøres av
prosjektet.
Fig. 1.1 viser plasseringen av kraftverksprosjektet.
4

Figur 1.1 Kåja kraftverk (rød sirkel), regional plassering av tiltaket.
1.3 Formålet med meldingen
Den nye Plan- og bygningslovens kapittel 14 om konsekvensutredninger (KU) (av 27.6.2008)
og tilhørende forskrift (av 26.6.2009) skal sørge for at hensynet til miljø og samfunn blir
ivaretatt. Dette gjelder både under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til
om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. KU-forskriften fastslår
hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, dvs. konsekvensutredes
etter et fastlagt utredningsprogram. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over
40 GWh, herunder Kåja kraftverk, faller innenfor denne kategorien. For slike tiltak skal
tiltakshaver utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram som angitt i KUforskriften.
Formålet med denne meldingen er å informere om planene for prosjektet Kåja kraftverk og
foreslå konsekvensutredningsprogram. Gjennom en høringsrunde ønskes tilbakemelding på
hvilke forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og hvilke konsekvenser som bør
utredes. Meldingen gir en beskrivelse av prosjektet og mulige alternativer. Det redegjøres for
5

dagens situasjon, kvaliteter og brukerinteresser ved utbyggingsområdet basert på
eksisterende kunnskap, samt antatte konsekvenser av prosjektet. Det foreslås hvilke
utredninger som bør inngå i konsekvensutredningen og hvilke metoder som kan benyttes.
Basert på forslaget og høringsuttalelser fastsetter NVE et endelig utredningsprogram.
1.4 Saksgang
NVE er ansvarlig myndighet for vannkraftutbyggingssaker, og behandler utbyggingssaken
sentralt. Behandlingen skjer i tre faser:
Fase 1 – meldingsfasen
Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Opplandskraft DA gjør i denne meldingen rede for
de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene som anses nødvendige. Formålet
med meldingen er følgende:
å informere om planene
å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen
å beskrive mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige
utredningsprogrammet for konsekvensutredningene skal utformes
Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på
høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseorganisasjoner. Det vil
også bli utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres lokalt. Høringsuttalelser til
meldingen sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist (minimum 6 uker etter
kunngjøringsdato) til:
NVE – Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO
med kopi til:
Opplandskraft DA, Postboks 1098, 2605 Lillehammer
I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og
utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalavisene.
Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre
interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den
utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for
NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser
samordner sine krav. Kravet om dekning skal avklares med tiltakshaver på forhånd.
Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet
(KU-program).
Fase 2 – utredningsfasen
I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de
teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og
informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av
konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE.
Fase 3 – søknadsfasen
Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje-
og energidepartementet (OED) v/NVE, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En egen
brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden
bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde, vil NVE
utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED.
6

Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt
fram for Stortinget.
I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksbassenget og vilkår for drift av
kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper.
Spørsmål om saksbehandling kan rettes til:
NVE – Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO
Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf. 22 95 98 63 / 916 38 345 eller e-post: haaa@nve.no
Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til søker:
Opplandskraft DA, v/Eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer
Kontaktpersoner:
vedr. tekniske planer: Terje Sørlie, tlf. 918 46 547 eller e-post: terje.sorlie@eidsivaenergi.no
vedr. konsekvensutredninger: Trond Taugbøl, tlf. 934 66 712 eller e-post: tt@glb.no
Informasjon om planene og fremdrift vil bli lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Energi AS
(www.eidsivaenergi.no).
1.5 Informasjon og medvirkning
I startfasen av planene for prosjektet er det gjennomført orienteringsmøter med Nord-Fron
kommune.
Sammen med meldingen er det laget en kortfattet informasjonsbrosjyre. Denne vil bli
distribuert til alle husstander i distriktet og andre berørte av utbyggingen, samtidig som
meldingen sendes ut på høring. Brosjyren vil også bli sendt til lokale media.
Som nevnt ovenfor, vil NVE arrangere åpent informasjonsmøte på egnet sted i Nord-Fron
kommune, både i forbindelse med høringen av meldingen, og i en senere fase der selve
søknaden med de ferdige konsekvensutredningene sendes ut på høring. Møtene vil bli
kunngjort i lokalpressen.
7

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING
2.1 Begrunnelse for prosjektet
Utgangspunktet for Kåja kraftverk, Øyom og Odden kraftverker, er tidligere behandlet i
Samlet Plan for vassdrag (SP). Kåja kraftverk er gitt forenklet behandling i forhold til SP, og
det er lagt til grunn at Kåja kraftverk ikke medfører økt konfliktnivå i forhold til Odden
kraftverk som ble plassert i kategori I i SP. De formelle forutsetningene for å søke konsesjon
er derfor til stede.
Det er stort behov for mer miljøvennlig kraft, og prosjektet gir et viktig bidrag til å øke
produksjon av fornybar energi.
Samfunnsnytten med prosjektet er relativ stor ettersom prosjektet gir forbedret
infrastruktur og økt mulighet for etablering av nye aktiviteter i tilknytning til den nye
elvefronten langs Vinstra sentrum.
Sammen med ny E6 gir prosjektet mulighet for næringsutvikling og verdiskapning i
området.
I tillegg til at prosjektet planlegges i et vassdrag som allerede er regulert, lokaliseres
dammen til et område ikke langt fra Harpefossen og Nedre Vinstra kraftverker.
Prosjektet gir betydelige synergier i form av arealutvikling, fjerning av kraftledninger og
økt tilgjengelighet til elva for friluftsliv, rekreasjon og andre aktiviteter.
Kåja kraftverk vil styrke forsyningssikkerheten til området, og prosjektet vil ikke medføre
nye kraftledninger da kraftverket planlegges i nærheten av eksisterende overføringsnett.
2.2 Eksisterende forhold i prosjektområdet
Kåja kraftverk planlegges i Lågen ved tettstedet Vinstra. Foruten infrastruktur knyttet til
bebyggelse og næring, går jernbanen og E6 gjennom sentrum på østsiden av elva. I løpet av
2011 planlegges oppstart på bygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. E6 gjennom Vinstra
vil da legges til vestsiden av Lågen. Traseen for ny E6 vil stedvis gå nært inntil elva.
Vinstravassdraget er regulert, og vannføringen i Vinstraelva er redusert i forhold til naturlig
situasjon. Mesteparten av vannet er overført til Nedre Vinstra kraftverk. Kraftverket utnytter et
fall på 448 m mellom inntaksmagasinet Olstappen og utløpet i Lågen ca. 2,5 km nedenfor
planlagt dam for Kåja kraftverk. Nedre Vinstra kraftverk har en midlere årsproduksjon på
1118 GWh. På grunn av reguleringen i Vinstravassdraget er vannføringen i Lågen på
strekningen mellom Kåja kraftverk og utløpet til Vinstra kraftverk redusert i forhold til naturlig
situasjon.
Ca. 2,5 km nedenfor utløpet til Nedre Vinstra kraftverk ligger Harpefossen kraftverk, som
utnytter et fall på 33 m i Lågen og har en midlere årsproduksjon på 440 GWh.
Like nordøst for damanlegget for Kåja kraftverk ligger det en 66 kV transformatorstasjon,
tilhørende Gudbrandsdal Energi. Herfra går det 22 kV og 66 kV ledninger vestover som
krysser både Lågen og Vinstraelva.
Ved Rustmoen, like vest for Kåja og sør for Vinstraelva, er det et større massetak. Det
foreligger også reguleringsplaner for et massetak ved Jota, som er like ved planlagt
damanlegg for Kåja kraftverk.
8

2.3 Nedbørfelt
Kåja kraftverk vil utnytte avløpet fra nedbørfeltet oppstrøms dammen inkl. det uregulerte
nedbørfeltet i Vinstraelva nedstrøms dammen i Olstappen. I nedbørfeltet er det fire etablerte
reguleringsmagasin samt en overføring fra Veo til Smådøla. Veooverføringen bidrar årlig
med ca. 100 mill.m 3 til Tessemagasinet. Tabell 2.1 viser magasinvolum i de 4 magasinene.
Tabell 2.1 Oversikt over magasinvolum i de reguleringsmagasiner som inngår i nedbørfeltet
til Kåja kraftverk
Reguleringsmagasin
Breidalsvatn 70
Raudalsvatn 166
Aursjøen 60
Tesse 130
Sum 426
Magasinvolum (mill. m 3 )
Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp er gitt i tabell 2.2.
Tabell 2.2 Nedbørfelt og avløp til Kåja kraftverk (basert på NVEs avrenningskart 1961-90)
Feltets navn
Eide
Restfelt mellom Eide,
Olstappen og dam Kåja
Sum
Areal
[km 2 ]
7965
224
8189
Spesifikt
avløp
Midlere avløp
[l/s/km 2 ] [m 3 /s] [mill. m 3 /år]
22,6
12,8
180,3
2,9
22,4 183,2
5687
90
5777
Alminnelig lavvannsføring
Basert på en beregnet tilsigsserie for Losna korrigert for magasinering oppstrøms, er
alminnelig lavvannsføring for Kåja kraftverk i perioden 1961-90 beregnet til 16,7 m 3 /s. Dette
utgjør 9,1 % av middelvannføringen på 183,2 m 3 /s.
Figur 2.1 viser vannføringen ved damstedet for et middels, tørt og vått år, basert på årrekken
1985-2006. Kurvene i figuren som viser vått (1995) og tørt år (1996) var henholdsvis det
våteste og tørreste året i denne årrekken.
9

Vannføring (m 3 /s)
3000
2750
2500
2250
2000
1750
1500
1250
1000
750
500
250
0
1.1.
Vannføring for Kåja kr.v. i vått, tørt og normalt år
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
Figur 2.1 Vannføringer for Kåja kraftverk
1.6.
1.7.
Dato
1.8.
Vått år 1995 (årsgj.snitt: 241 m3/s)
Tørt år 1996 (årsgj.snitt 151 m3/s)
Normalt år 1999 (årsgj.snitt: 194 m3/s)
2.4 Teknisk beskrivelse av tiltaket
Utbyggingsplanene går ut på å utnytte ca. 12-14 m av fallet i Lågen ved Vinstra sentrum i
Nord-Fron kommune (jf. St.meld. nr 63 (1984-85) og planendringen i Opplandskraft sitt brev
av april 2008).
Kåja kraftverk blir et elvekraftverk med kraftstasjon innebygd i forlengelsen av dammen på
vestsiden av elva. Dammen vil heve vannstanden i elva med 7-8 m ved damstedet og
oppstrøms dammen blir det et stilleflytende vannspeil helt opp til Eidefossen. Nedstrøms
dammen er det planlagt en 1000-1300 m lang avløpskanal på vestsiden av elva.
En oversikt over damanlegget med flomvoller, avløpskanal og massedeponiområder er vist i
tiltaksoversikten i vedlegg 1. Hoveddata for anlegget er gitt i tabell 2.3.
Tabell 2.3 Hoveddata for Kåja kraftverk
Kåja kraftverk
Nedbørfelt 8189 km 2
Middelvannføring* 190,9 m 3 /s
Overvann, kote** 238 - 239 moh
Undervann, kote** 225 - 226 moh
Fallhøyde** 12 - 14 m
Maksimal slukeevne*** 320 m 3 /s
Minimal slukeevne*** 30 m 3 /s
Installert effekt*** 34 MW
Antall aggregat 2 stk
Produksjon, sommer 82 - 88 GWh
Produksjon, vinter 43 - 47 GWh
Produksjon, årlig 125 - 135 GWh
Utbyggingskostnad (2008-kroner) 570 - 610 mill. kr
Utbyggingspris 4,56 - 4,52 kr/kWh
* Basert på vannføringsdata fra vannmerke 2460 Eide + lokaltilsig restfelt for perioden 1985-2006
** Endelig fallhøyde inkl. over- og undervann, blir avklart i den videre planleggingen
*** Maksimal/minimal grense, der den videre planleggingen med kost/nytte-analyser vil
avgjøre installert effekt og maksimal/minimal driftsvannføring
1.9.
1.10.
1.11.
1.12.
10

2.4.1 Dam og flomvoller
Inntaksbassenget til Kåja kraftverk etableres ved at det bygges en betongdam over Lågen
like nedenfor utløpet av Vinstra elv (se vedlegg 1). Dammen fundamenteres på fjell i hele sin
lengde, og blir ca. 100 m lang over krona. Største høyde blir ca. 15-16 m. Dammen blir en
tradisjonell betongdam som utstyres med 5 store luker. Det vil bli bygget kjørebru over
dammen.
Klassifiseringen på dammen er ikke fastlagt, men med de husstandene som er beregnet
berørt, antas dammen å bli plassert i konsekvensklasse 3. Det vil si at dammen skal tåle
maksimal påregnelig flom (PMF) på 1,85 x Q1000 = 4881 m 3 /s uten brudd (Q1000 =
tusenårsflom = 2643 m 3 /s), samt et ulykkestilfelle hvor 2 luker ikke lar seg åpne under en
Q1000 flom. PMF-nivå ved dam er i utgangspunktet tenkt jamt med brobanen, men en
overtopping kan aksepteres dersom dammen ikke skades på en slik måte at den bryter
sammen.
Overvannet vil bli liggende fast et sted mellom kt. 238 og 239. Det vil derfor bli nødvendig å
bygge en ca. 1100-1300 m lang og tett dam/flomvoll nordover fra dammen på østsiden av
Lågen for å beskytte og sikre eiendommene oppstrøms dammen mot vannet i bassenget og
mot eventuelle flommer. Tilsvarende dammen over elva vil flomvollene bli dimensjonert for
en maksimal påregnelig flom (PMF) på 4881 m 3 /s og et ulykkestilfelle med 2 luker blokkert
under en tusenårsflom (Q1000), der Q1000 = 2643 m 3 /s.
De første 500 m bygges som en steinfyllingsdam med sentral betongvegg med tetning fra
fjell. Betongveggens høyde er bestemt av NVEs forskriftskrav og retningslinjer for en
klasse 3 dam. Betongveggen avsluttes mellom kt. 239,5 og 240,5 ved damstedet (avhengig
av valgt kote på overvannet). God drenering innenfor flomvollen leder vannet ut nedstrøms
dammen. På denne strekningen er det foreslått å heve terrenget fra eksisterende veg langs
Lågen og til flomvollen, og gi området en parklignende utforming.
Fra 500 m og opp til 1300 m er terreng og bebyggelse stort sett beliggende høyere enn
foreslått overvann. Sikring mot et ulykkestilfelle med blokkerte luker under en tusenårsflom,
vil bestå av en flomvoll med moreneteppe og plastring mot vannsiden. Moreneteppet og
plastringen avsluttes mellom kt. 240,5 – 241,5. Den avskjærende drensgrøften/røret innenfor
vollen fortsetter også oppover på denne strekningen.
På vestsiden blir dammen tilsluttet terrenget med en løsmassedam/flomvoll med
morenekjerne og/eller moreneteppe oppstrøms som sikres med plastring. Kjerneboringer til
fjell og permeabilitetsmålinger i løsmassene har bekreftet gjennomførbarheten ved en slik
løsning. Topp flomvoll vil ligge et sted mellom kt. 240,5 - 241,5.
En oversikt over damanlegget med flomvoller er vist i vedlegg 1. Snitt-tegninger av
flomvollene er vist i vedlegg 2.
2.4.2 Fiskepassasje
Siden kraftstasjonen er plassert i dammen vil det ikke være krav til minstevannføring. For å
få oppvandrende fisk til å vandre forbi anlegget, er det foreslått en fiskepassasje på
vestsiden av Lågen. Denne har utløp ved avløpet fra sugerøret og går langs adkomstvegen
til kraftstasjonen. Ved kryssingen av dam/flomvoll med veg bygges en innløpskulvert som
kan regulere både mengde vann og innløpshøyde. Passasjen vil ha et gjennomsnittlig fall på
1:5. Utformingen av denne fiskepassasjen vil bli undersøkt nærmere i utredningsfasen og før
utsendelse av konsesjonssøknaden. I produksjonssimuleringene er det brukt 0,5 m 3 /s som
vannføring i passasjen om sommeren.
11

Vedrørende returvandring av fisk blir nedvandringsmulighetene vurdert og undersøkt i
konsekvensutredningene.
2.4.3 Avløpskanal
Nedstrøm dammen skal Lågen kanaliseres over en strekning på 1000-1300 m. Selve
kanaliseringen foretas i elva ved å grave ned fra vestre elvebredd med helning 1:2 og utover
i elva. I øvre del av kanalen graves det ned til fastlagt fjellnivå. Bunn av kanal er foreslått
20 m bred og bredden på vannfylt del av kanalen vil variere fra 30-40 m. Deler av bunnen av
Lågen blir tørrlagt og det er foreslått tiltak med små viker for at det landskapsmessig skal se
mer naturlig ut.
En oversikt over avløpskanalen er vist i vedlegg 1. Snitt-tegning av kanalen er vist i
vedlegg 2.
2.4.4 Kraftstasjon og maskintekniske installasjoner
Avledning ved dammen skal sikre at overvannet ved dammen kan holdes fast et sted mellom
kt. 238 og 239 ved vannføringer opp til tusenårsflom.
Fordi store deler av tilsigsfeltet er uregulert blir vannføringen svært varierende over året. Det
planlegges installert 2 Kaplan-turbiner av lik størrelse for optimal utnyttelse av vannføringen.
Nøkkeltall for kraftstasjonen er gitt i tabell 2.3.
Det er behov for en mindre bygning i tilknytning til kraftstasjon på vestsiden. Kraftstasjonen
har en bredde på ca. 36 m ved inntaket og lengde på ca. 54 m fra inntak til utløp sugerør.
Innkjøring til stasjonen skjer via vegen anlagt fra topp dam/flomvoll på kt. 240,5 - 241,5 med
maks fall 1:10 ned til maskinsalgulv.
Det er ikke behov for mindre bygninger i forbindelse med lukearrangementene.
2.4.5 Veger og transportanlegg
Damanlegg med kraftstasjon ligger nær eksisterende vegnett. På østsiden blir det ingen nye
veger, men landskapstilpasning og eventuelt heving av den eksisterende vegen langs Lågen.
Ny veg bygges fra eksisterende veg på vestsiden og legges på dam/flomvoll langs
Vinstraelva fram til damanlegg og kraftstasjon. Denne vegen knyttes til Vinstra tettsted på
østsiden via brua over damanlegget. Adkomst til Kåja-området er i kommuneplanen planlagt
med avkjørsel fra E6 sør for Vinstra sentrum.
I forbindelse med gravingen av damanlegget og avløpskanalen vil det bli bygget en
midlertidig veg og bru over Vinstraelva for transport av masse til landheving nord for utløpet
av Vinstraelva.
Morenemasse til bygging av dam/flomvoll er forutsatt tilgjengelig i nærheten av damstedet.
Transport vil bli enten over eksisterende bruer eller midlertidig bru ved damområdet.
2.4.6 Rigg
Hovedriggområdet er tenkt lokalisert på vestsiden, nær kraftstasjonen. Det vil sannsynligvis
være behov for en mindre anleggsrigg på østsiden mellom eksisterende veg og Lågen for
bygging av halve dammen og dam/flomvoll på østsiden. Det forutsettes tilknyting til offentlig
vann og avløp.
12

For mannskaper planlegges innkvartering på riggområdet eller i eksisterende
overnattingsanlegg i nærheten.
2.4.7 Massedeponi og utgraving av dam, avløpskanal og fossenakke
Ved graving/sprenging av dam og avløpskanal, samt fossenakken ca. 1500-2000 m
nedstrøms dammen, er det forutsatt å benytte massen til å heve og sikre flomutsatte
områder på i størrelsesorden 300 daa. Ca. 150 daa av dette arealet er foreslått
behandlet/arrondert til jordbruksformål (jf. pkt. 4.2.1).
Massene fra bortgraving av fossenakken mellom Byrebrua og Sundbrua kan benyttes til å
heve terrenget fra eksiterende veg langs Lågen og til flomvollen, og gi området en
tiltrekkende landskapsmessig utforming.
Det oppnås massebalanse for Kåja kraftanlegg. Åpning av massetak blir ikke nødvendig.
En oversikt over forslag til massedeponiområder er vist i vedlegg 1.
2.4.8 Nettilknytning
Anleggskraft forutsettes tatt fra lokalt nett som er tilgjengelig like i nærheten.
Kraftverket planlegges tilknyttet eksisterende 66 kV ledning fra Vinstra transformatorstasjon
til Nedre Vinstra kraftverk.
Eksisterende ledningsanlegg over elva fra Vinstra transformatorstasjon – 4 stk 22 kV og
2 stk. 66 kV kraftledninger – vil bli erstattet med kabler lagt i dammen.
2.5 Produksjon og kostnadsoverslag
Produksjonen i Kåja kraftverk vil bli mellom 125–135 GWh, avhengig av installert effekt og
koten for overvannet. Tilhørende utbyggingskostnader vil ligge på 570–610 mill. kr. (i 2008kroner).
Dette gir en kostnad pr. kWh på 4,52-4,56 kroner (se tabell 2.3). Nedbørfeltet, som i
hovedsak er uregulert, har en produksjonsprofil med lite vinterkraft.
Utbyggingskostnadene fordeler seg med ca. 35 % på bygningsarbeider, 55 % på maskin og
elektro og 10 % på administrasjon.
2.6 Tidsplan og bemanning
Det er utarbeidet et forslag til framdriftsplan (tabell 2.4). Denne planen må ses på som
veiledende.
13

Tabell 2.4 Forslag til framdriftsplan
Høring av melding
Konsekvensutredning
Konsesjonssøknad
Høring av søknad
Behandling av
søknad
Prosjektering og
anbud
Bygging av dam,
vannveg og kraftverk
2009 2010 2011
2012-
2013
2014 2015 2016 2017
Forutsatt konsesjon i 2014, vil 2015, 2016 og 2017 bli anleggssesonger. Kraftverket vil kunne
stå ferdig medio 2017.
I anleggsperioden vil byggingen kreve ca. 40-60 personer, vesentlig snekkere,
betongarbeidere og maskinførere. I driftsfasen av anlegget vil det trolig ikke være behov for
nytt personell da det er kraftverk i området fra før og driftsorganisasjon er etablert ved Nedre
Vinstra kraftverk.
2.7 Hydrologiske endringer
Prosjektet omfatter ingen reguleringer, men det innebærer hydrologiske endringer.
Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra sentrum vil Lågen skifte karakter fra en
strømmende elv til et stilleflytende vannspeil mer lik en liten innsjø. Dette inntrykket vil være
gjeldende til foten av Eidefossen, 3,0 km ovenfor damanlegget, og også ca. 600-1000 m
oppover Vinstraelva. Vannstanden ved dammen og gjennom sentrum opp mot Sundbrua vil
holdes tilnærmet konstant på koten for overvann ved å regulere med lukene for vannføringer
større enn turbinslukeevnen.
Kanaliseringen nedstrøms kraftverket vil gi elva en helt ny karakter da kanalen vil være som
en elv i bunnen av den eksisterende Lågen. På østsiden av elva vil bunnen tørrlegges mens
den naturlige elvebredden på vestsiden fortsetter ned til bunnen av kanalen. Ved
vannføringer opp til slukeevnen i kraftverket vil bredden på vannspeilet i kanalen være
30-40 m, og på de øvre 600-900 m av kanalen vil vannet holde seg innen den utgravde
kanalen for vannføringer opp til 500 m 3 /s. Ved vannføringer større enn 500 m 3 /s vil hele
elveprofilet fylles med vann.
Kanalen vil bli gravd ut i sand og grusholdige masser med betydelig innhold av stein.
Erosjonssikring vil bli utført nedstrøms dammen, men vil bare bli utført i den grad det blir
ansett strengt nødvendig da det er ønskelig å gi kanalen ett så naturlig inntrykk som mulig.
Eventuell sedimentering eller utvasking av masser i kanalen vil la seg håndtere ved god
oppfølging.
14

Den øvre delen av kanalen vil sannsynligvis ikke islegges om vinteren, mens den nedre
delen vil islegges.
Kanalen kan utformes med viker/loner på østsiden. Dette vil gi den et mer naturlig utseende
og muliggjøre etablering av biotoper/habitater for både fisk og fugl.
Fjerning av en fossenakke ca. 1500-2000m nedstrøms dammen vil gi ca. 1 m lavere
vannstand i kanalen ved vannføringer mindre enn 320 m 3 /s.
2.8 Alternative løsninger
I den forenklede behandlingen av Kåja kraftverk i forhold til Samlet Plan har Direktoratet for
naturforvaltning lagt til grunn at overvannet ligger på kt. 238-239. Samlet Plan for vassdrag
(1984) tok utgangspunkt i at Odden kraftverk skulle ha overvannet på kt. 239. Vi foreslår
derfor at i den videre planleggingen ses på muligheter for å utnytte maksimalt overvann ved
inntaksdam på inntil kt. 239, dersom dette ikke åpenbart medfører vesentlige negative
konsekvenser.
I forprosjektet ble det utredet 2 forskjellige muligheter for utbygging av kraftverk i Lågen ved
Vinstra. Det ene er kraftstasjon i dam (Kåja kraftverk), og det andre hvor kraftverket er i fjell
(Øyom kraftverk) og tilknyttet inntaksdammen med en vel 2 km lang tilløpstunnel.
Damplasseringen for dette alternativet, er som for Kåja kraftverk. Dette alternativet har en
dårligere miljøprofil enn Kåja kraftverk i og med at det blant annet bare blir minstevannføring
på berørt elvestrekning. I tillegg har alternativet høyere risiko på grunn av tunneldrift med
stort tverrsnitt og usikker fjelloverdekning, samt at det har en vesentlig dårligere økonomi.
Dette alternativet er derfor utelukket fra videre planlegging og konsekvensvurdering.
Kåja kraftverk planlegges tilknyttet eksisterende 66 kV ledning fra Vinstra transformatorstasjon
til Nedre Vinstra kraftverk (se pkt. 2.4.8), der tilknytningen skjer via kabel. Et annet
alternativ kan være å føre kraften fram til Nedre Vinstra kraftverk på egen 66 kV kabel.
Alternative løsninger må utredes og beregnes nærmere.
For selve kraftverket vil det bli sett på ulike alternativer for driftsvannføringer og installert
effekt.
15

3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER
3.1 Fylkesplan og kommuneplan
3.1.1 Kommuneplan
Arealplan for Nord-Fron kommune gjelder for perioden 2005-2017. Her er i hovedsak hele
vassdraget gjennom Vinstra sentrum markert som et NF-område (område for natur, friluftsliv
og fiske). Omkringliggende landareal sør for planlagt damsted, er tilsvarende markert som
LNF-område der det skal førest streng dispensasjonspraksis. Landarealet nord for
damstedet er i arealdelen markert som friområde og område for næring/boligbygging.
Nord-Fron kommune har gått inn for utbygging av tidligere Øyom og Odden kraftverker
(St.meld. nr.63 (1984-85)), jf. sak 66/1996 fra møte i formannskapet 2.7.1996. Disse
kraftutbyggingsprosjektene er avmerket på plankartet.
3.1.2 Fylkesplaner
Fylkesplanen har ingen konkrete føringer for det området som berøres av planene.
3.2 Eiendomsforhold
Erverv av grunn og fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler med berørte
grunneiere. Alternativt er ekspropriasjon etter lov om oreigning av fast eiendom.
3.3 Nasjonale planer
3.3.1 Nasjonalparker og andre verneområder
Prosjektet berører ingen verneområder.
3.3.2 Vassdragsvern
Den berørte elvestrekningen er ikke vernet mot kraftutbygging.
3.3.3 Samlet Plan
Utbyggingen av Kåja kraftverk er en videreføring av tidligere planer for utnytting av fallene i
Øyom og Odden kraftverker, som tidligere er behandlet i forhold til Samlet Plan (St.meld.
nr.63 (1984-85)). Øyom og Odden kraftverker ble den gang plassert i kategori I, det vil si
prosjekter som kunne konsesjonssøkes.
Etter søknad fra Opplandskraft DA (Brev av 8.4.2008) har Direktoratet for naturforvaltning
(DN) åpnet for forenklet behandling av Kåja kraftverk. Det er lagt til grunn at Kåja kraftverk
ikke medfører økt konfliktnivå i forhold til Øyom og Odden kraftverker, og DN har vedtatt at
Kåja kraftverk kan konsesjonssøkes.
3.3.4 Nødvendige tillatelser
Gjennomføring og drift av Kåja kraftverk vil kreve tillatelser eller særskilt vurdering etter
følgende lover:
Vannressursloven av 24. november 2000
Vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917
Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917
Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008
Energiloven av 29. juni 1990
16

Forurensningsloven av 13. mars 1981
Kulturminneloven av 9. juni 1978
Naturmangfoldloven av 19. juni 2009
Lov om oreigning av fast eiendom av 1. juli 1960
Erverv av grunn og fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler med berørte
grunneiere. Alternativt er ekspropriasjon etter lov om oreigning av fast eiendom.
Det vil ikke være nødvendig med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven siden prosjektet
ikke innebærer reguleringer som gir innvunnet naturhestekraft (nat.hk.)-ytelse over grensen
på 500 nat.hk. Konsesjonssøknaden vil likevel bli behandlet etter flere av bestemmelsene i
vassdragsreguleringsloven, fordi den omhandler et elvekraftverk med årsproduksjon over
40 GWh.
17

4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN
Bygging av Kåja kraftverk vil føre til lokale endringer i vannføringsforholdene i Lågen. Heving
av vannspeilet vil føre til at en får et stillerennende vann over en strekning på totalt ca.
3,5 km. Elva utenfor Vinstra sentrum vil skifte karakter fra ei stri elv til et relativt stillestående
vannspeil. Vannspeilet vil også strekke seg ca. 600-1000 m oppover i Vinstraelva.
Et område nord for Vinstraelva på i størrelsesorden 150–200 daa vil bli neddemt uten
avbøtende tiltak. Det meste av dette området vil bli gjenvunnet ved å legge
overskuddsmasser hit. På østsiden av elva skal det bygges en tett dam/flomvoll som strekker
seg ca. 1100-1300 m nordover fra damstedet. I tillegg vil det bli bygget en flomvoll på
sørsiden av utløpet til Vinstraelva.
Overskuddsmasser fra avløpskanalen vil delvis bli lagt på Storøya til jorbruksformål og delvis
på området nord for Vinstraelva, mens masse fra utgraving av fossenakke ca. 1500-2000 m
nedstrøms dam er tenkt plassert til jordbruksformål i området ved Svartholstjønna.
Nedstrøms inntaksdammen og kraftverket vil det ikke bli endring i mengden vann som går i
elva, men på grunn av den ca. 1000-1300 m lange kanalen på vestsiden av elva, vil østsiden
av elveleiet delvis bli tørrlagt. Det vil bli laget små viker på østsiden avløpskanalen.
4.1 Miljø
4.1.1 Landskap
Området ligger i landskapsregionen ”Nedre dalsbygder på Østlandet” (Puschmann 2005).
Lågen er et sentralt landskapselement i denne åpne, U-formete delen av Gudbrandsdalen.
Landskapet er relativt flatt gjennom Vinstra sentrum, men er omgitt av til dels bratte dalsider
med kulturlandskap og skog.
Nærområdene til elva består av dyrka mark, skog og bebyggelse. Det er gjennomført
elveforbygningstiltak på deler av prosjektstrekningen. Vinstraelva kommer inn fra vest like
oppstrøms Kåja, hvor dammen er tenkt lagt. Elva har tidvis lav vannføring, noe som skyldes
reguleringer i øvre deler av vassdraget. Lågen renner generelt stritt på hele
prosjektstrekningen.
Lågen ved Vinstra sentrum.
18

Samløpet mellom Vinstraelva og Lågen.
Forventede konsekvenser for landskap
Heving av vannstand og etablering av et stilleflytende vannspeil oppstrøms dammen vil gi et
nytt landskapsuttrykk. Bygging av flomvoller med etablering av parklignende grøntarealer
m.m. vil også gi området et nytt uttrykk. Det er ofte større toleranse for etablering av slike
anlegg i områder som er berørt av bebyggelse og andre inngrep enn i mer naturpregete
områder. Grøntarealene vil kunne tilføre landskapet positive elementer, samtidig som de
bidrar til å gjøre de elvenære områdene mer tilgjengelige og attraktive for befolkningen og
tilreisende.
Etablering av massedeponier på vestsiden av elva vil endre områder som i dag stort sett er
lite berørt av inngrep.
Kanaliseringen og tørrlegging av østre elvebredd nedstrøms dammen blir muligens det mest
negative inngrepet for landskapsinteressene, men med foreslått utforming trenger ikke de
landskapsmessige konsekvensene å bli så store.
Fjerning av fossenakker vil lokalt gi elva en annen karakter, og nord for Sundbrua vil
skadeflommer kunne bli redusert når fosenakken nedstrøms brua fjernes.
Fjerning av kraftledninger over Lågen fra Kåja til Vinstraelvas utløp vil være positivt for
landskapet.
Prosjektet vil gi en betydelig landskapsmessig påvirkning, men konsekvensene kan
reduseres med god planlegging og gjennomføring av avbøtende tiltak.
4.1.2 Inngrepsfrie naturområder (INON)
Prosjektområdet ligger mellom bebyggelse og landbruksområder på Vinstra, omgitt av veger
og jernbane, og området kan derfor ikke defineres som inngrepsfritt. Det foreligger planer om
å legge ny trase for E6 på vestsiden av elva. I denne forbindelse vil det bli bygd 2 stk. bruer
over Vinstraelva (E6 og lokal bru), like sør/sørvest for planlagt deponiområde på nordsiden
av Vinstraelva. En utbygging av Kåja kraftverk vil ikke medføre bortfall av inngrepsfrie
naturområder. Figur 4.1 viser en oversikt over inngrepsfrie naturområder i nærheten av
Vinstra.
19

Figur 4.1 Oversikt over inngrepsfrie områder i regionen (kilde: Direktoratet for naturforvaltning 2009).
Prosjektområdet er angitt med rød sirkel.
4.1.3 Kulturminner og kulturmiljø
Det er registrert mange automatisk fredede kulturminner i Nord-Fron kommune i følge
Riksantikvarens database, Askeladden (askeladden.ra.no). Automatisk fredete kulturminner
er i denne sammenheng alle faste kulturminner fra før 1537. En rekke av disse ligger i
nærheten av prosjektområdet.
Forventede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø
Det vil bli tatt hensyn til kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner ved
detaljplanleggingen av prosjektet. Det er derfor lite trolig at tiltaket kommer i direkte konflikt
med kulturminner.
4.1.4 Naturmiljø
Flora og vegetasjon
Nord-Fron kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold/vilt på sine arealer.
Hele prosjektstrekningen er kartlagt.
På Storøya (ca. 500 m nedstrøms Kåja kraftverk) og på strandpartier langs østsiden av elva
ned til og med Rudlandsøya, vokser flommarksskog (figur 4.2). Slik skog er definert som en
prioritert naturtype av naturforvaltningen (DN, 2007). Det er dessuten en vegetasjonstype
som er truet (Fremstad og Moen 2001). Flommarksskog er avhengig av påvirkningen fra
flommer for å opprettholde dynamikken som karakteriserer denne naturtypen.
På Storøya er det registrert en rødliste planteart (Artsdatabanken). Dette er vanlig doggpil
som har status som sårbar. Klåved- og klåved-/doggpilkratt er pionérvegetasjon som er den
20

første vegetasjonen som vokser opp etter at større flommer har utradert den tidligere
flommarksvegetasjonen, eller der det etableres nye grusører.
Storøya
Rudlandsøya
Fig 4.2 Oversikt over prioriterte naturtyper på nedre del av prosjektstrekningen (grønn skravur).
Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning 2009. Prosjektområdet (nedstrøms dammen)
er angitt med rød ellipse.
Fugl og pattedyr
Selv om prosjektstrekningen går gjennom tettstedet Vinstra, er den viktig for mange fugle- og
pattedyrarter. Prosjektstrekningen er et viktig beiteområde for andefugl, sangsvane og
fossekall vinterstid. Knoppsvane hekker for øvrig i området. Elg benytter en trekkveg ved
Storøya når den skal krysse elva vinterstid. Områdene på vestsiden av elva nord for
Byrebrua, er attraktive beiteområder for rådyr, elg og hjort. Det er også observert bever langs
elva. En oversikt over viktige viltområder på prosjektstrekningen er vist i figur 4.3.
Fig 4.3 Oversikt over viktige viltområder på prosjektstrekningen (brun skravur). Kilde:
Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning 2009. Prosjektområdet er angitt med rød ellipse.
21

Fisk og ferskvannsbiologi
Ørret og harr er dominerende fiskearter på prosjektstrekningen. I tillegg forekommer ørekyt.
Harr og ørret kan vandre uhindret på strekningen mellom Harpefoss kraftverk (ca. 5 km
nedstrøms Kåja kraftverk) og Rostenfallene, og i tillegg opp i Ottaelva til Eidefossen. I
forbindelse med konsekvensutredninger av Rosten kraftverk (Museth m.fl. 2009) og Nedre
Otta kraftverk i Sel kommune er det gjort, og fortsatt pågår, en rekke undersøkelser på harr
og ørret innenfor leveområdet. Både harr- og ørretbestandene antas å bestå av både
vandrende og stasjonære fraksjoner. Undersøkelsene viser at det er gode næringsforhold i
denne delen av Lågen, og strekningen har flere gode gyte-, oppvekst- og
overvintringsområder for begge arter. Selv om det ikke er gjennomført undersøkelser i selve
prosjektområdet til Kåja kraftverk, forventes forholdene å være tilsvarende helt ned til
Harpefossen (Morten Kraabøl, pers. medd.).
Det er tidligere gjort registreringer av gyteområder for ørret og harr i Nord-Fron kommune. Et
av disse ligger innen prosjektområdet; området nord for Sundbrua. De fleste gyteområdene
ligger imidlertid oppstrøms prosjektstrekningen (A/L Lågen Fiskeelv 2001).
Det er registrert at stor ørret sporadisk har vandret opp fisketrappa i Harpefossen.
Oppvandringen har vært nærmest ikke-eksisterende både fordi det ikke har vært noen
naturlig vandringstrang forbi Harpefossen, fordi denne har vært et naturlig vandringshinder
og fordi trappa fungerte dårlig. Trappa ble ødelagt i flom i 1995 og Fylkesmannen tilrådde at
trappa ikke skulle repareres (A/L Lågen Fiskeelv).
Forventede konsekvenser for naturmiljø
Flora og vegetasjon
Flommarksvegetasjon kan bli negativt påvirket av kanaliseringen. Etablering av massedeponi
på arealer dekket av flompåvirket skog vil forringe eller ødelegge denne naturtypen innen
prosjektområdet.
Fugl og pattedyr
I anleggsfasen vil økt menneskelig aktivitet skremme eller uroe vilt i området. Etter utbygging
vil situasjon for vilt være tilnærmet uforandret, med unntak for vanntilknyttet fugl.
En utbygging vil redusere beitearealene for hjortevilt. Om vinteren vil et mer stillestående
vannspeil føre til et mer eller mindre permanent isdekke oppstrøms inntaksdammen, og
områdets funksjon som leve- og overvintringsområde for fugl vil bli forringet. I
sommerhalvåret vil inntaksdammen kunne bli mer attraktivt enn i dag som leveområde for
andefugl, men mindre egnet for fossekall som trives best ved hurtigstrømmende vann.
Fisk og ferskvannsbiologi
Endring i vannføringsforholdene og fysiske endringer i elveleiet kan påvirke
fiskebestandenes gyte- og oppvekstområder, næringsforhold og vandringer. Inntaksdammen
vil føre til et mer eller mindre stillestående vannspeil helt opp til foten av Eidefossen, ca. 3,0
km oppstrøms dammen.
Kanalisering av elveløpet nedstrøms kraftverket vil føre til at elva blir mer ensformig enn i
dag, og strekningen vil bli mindre egnet som leveområde for de fleste arter. Ved å lage små
viker i kanalen vil konsekvensen for naturmiljø bli mindre.
Det er tenkt etablert en fiskepassasje vest for dammen. Det forutsettes at etablering av en
slik fiskepassasje vil opprettholde vandringsmulighetene forbi dammen. Dette krever riktig
plassering av passasjen og tilstrekkelig vannføring.
Ved nedvandring vil fisk også kunne passere gjennom kraftverket. Det er kjent at små fisk
har god overlevelse ved passering av den typen turbiner (Kaplan-turbiner) som vil bli aktuelle
22

i dette prosjektet, mens større fisk har større dødelighet. Bortledningsmekanismer fra
turbininntak og nedvandringsmuligheter over luker vil bli vurdert.
4.1.5 Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning
Lågen tilføres avløpsvann fra en rekke renseanlegg ved tettsteder langs elva. I tillegg tilføres
en betydelig mengde næringsstoffer fra jordbruksavrenning. Breavsmelting i Jotunheimen
tilfører dessuten elva breslam. Elva er uegnet som drikkevannskilde, men benyttes til
jordbruksvanning i prosjektområdet.
Forventede konsekvenser av utbyggingen
I anleggsperioden vil det bli en del utslipp av partikkelholdig vann i forbindelse med
sprengning og graving i elveleiet. Disse utslippene er av midlertidig karakter, og det
forventets at de vil få kortvarig effekt. På grunn av at kraftverket skal ligge i dammen, vil ikke
situasjonen for Lågen som resipient bli endret. Vannet fra elva kan også etter utbygging
benyttes til jordbruksvanning.
Heving av vannspeilet ovenfor dammen og senking/tørrlegging av elveleiet nedstrøms vil
kunne få betydning for grunnvannet langs elva på begge sider. Dette vil bli nærmere
undersøkt i konsekvensutredningen.
Alle ferskvannsressurser av biologisk art blir omtalt under tema naturmiljø (se kap. 4.1.4).
4.2 Samfunn
4.2.1 Jord- og skogbruk
Landbruk er en viktig næring i Nord-Fron kommune, og det er landbruksinteresser langs
deler av berørt strekning. Det vokser også noe drivverdig skog langs elva.
Forventede konsekvenser av utbyggingen
Overskuddsmasser fra damanlegget og kanaliseringen vil bli brukt til å heve skogsområdet
nord for Vinstraelva og terrenget ved Storøya. Dette vil føre til at områdene må avskoges.
Området ved Storøya vil imidlertid etter hvert kunne tas i bruk som dyrket mark, og dermed
øke jordbruksarealet i kommunen. Området nord for Vinstraelva blir utformet og pleiet i nært
samarbeid med grunneier og med hjelp av landskapsarkitekt.
Masse fra fjerning av fossenakke i elva ca. 1500-2000 m nedstrøms dammen er tenkt
plassert i området ved Svartholstjønna, nord for Rudlandslykkjeøya. Området er tenkt bygget
opp til jordbruksformål.
23

4.2.2 Friluftsliv og reiseliv
Idrettsanlegg ved Kåja
Friluftsliv
Den viktigste aktiviteten når det gjelder friluftsliv på berørt strekning av Lågen er fiske. Det er
tilrettelagt for fiske med parkeringsplasser blant annet ved Eidesand, ved Sundbrua og ved
Kåja. Fisket i Lågen administreres av A/L Lågen Fiskeelv. Det kan løses fiskekort for hele
Lågen eller for deler av strekningen.
Prosjektområdet er ikke viktig i jaktsammenheng.
Med unntak av et lite område nedenfor bebyggelsen i Strandgata hvor det er satt ut bord og
benker, er det liten grad av tilrettelegging for andre aktiviteter langs Lågen på
prosjektstrekningen. Det går imidlertid noen stier ned til elva på ulike steder langs elva.
Eidesand på østsiden av Eidefossen i øvre del av prosjektområdet, er et attraktivt turmål om
sommeren. Området er egnet for blant annet soling og bading. Også et område ved Kåja
benyttes til bading ved lav vannføring.
Reiseliv
Vinstra ligger langs E6, og er derfor et lett tilgjengelig turmål for turister. Hovedattraksjonene
er Peer Gynt-stevnet og Country-festivalen. Disse festivalene trekker til seg tusenvis av
turister hvert år. Country-festivalen har tilholdssted på arealene sør for Kåja idrettsanlegg.
Det er tre campingplasser ved Lågen på prosjektstrekningen: Vinstra Hyttetun og Furuheim
Camping på vestsiden av Lågen, ca. 500-1000 m nord for damstedet, samt Bøygen Camping
på østsiden av elva, langs E6, ca. 1 km nord for Vinstra sentrum.
Forventede konsekvenser av utbyggingen
Utbyggingen vil kunne føre til konsekvenser for fiskebestandene på berørt strekning og
derfor redusere elvestrekningens betydning for fiske. Endrede vannføringsforhold vil også
kunne gi negative konsekvenser for naturopplevelsen, men vil kunne tilføre andre
opplevelseselementer som følge av etablering av grøntarealer langs elva. Dette vil gjøre elva
og dens nærområder mer tilgjengelig og attraktivt for nye brukergrupper. Dette antas å gjelde
24

åde fastboende og tilreisende. Det forventes at tiltaket vil gi positive økonomiske
ringvirkninger for reiselivsnæringen i kommunen.
4.2.3 Mineraler og masseforekomster
Det er til dels store løsmasseforekomster langs elva i prosjektområdet, og disse er avmerket
og verdivurdert i NGUs grus- og pukkdatabase. Det er flere massetak/pukkverk i området
rundt Vinstra, men ingen ligger innen prosjektets influensområde.
4.2.4 Flomforhold, erosjon og sedimenttransport
Prosjektet medfører ingen ny regulering.
Vannstanden ved inntaket vil holdes tilnærmet konstant på koten for overvann, et sted
mellom kt. 238-239. Avledningen ved dammen skal sikre at vannstanden kan holdes på dette
nivået selv ved vannføringer opptil dimensjonerende tusenårsflom (Q1000 = 2643 m 3 /s). Ved
maksimal påregnelig flom (QPMF = 4881 m 3 /s) vil vannet stige med ca. 1,5-2,0 m.
Dammen og flomvollene vil bli dimensjonert for maksimal påregnelig flom uten brudd, samt
et ulykkestilfelle der to luker ikke fungerer under en Q1000 flom. Flomskader forventes derfor
ikke å inntreffe.
Ved vannføringer under 500 m 3 /s vil alt vannet gå i kanalen nedstrøms dammen. Ved større
vannføring vil hele elveprofilet bli fylt med vann.
Inntaksbassenget vil påvirke massetransporten i elva med økt sedimentasjon i bassenget.
Det forventes en viss sedimentering / utvasking av masser i kanalen.
4.2.5 Isforhold og lokalklima
Det forventes tidligere islegging og et mer stabilt isdekke oppstrøms dammen på grunn av at
strømhastigheten blir redusert. Isen vil også ligge lengre etter en utbygging. Første del av
kanalen nedstrøms dammen vil trolig ikke bli islagt. I nedre deler forventes det islegging. På
grunn av at området oppstrøms dammen islegges tidligere enn før, er det rimelig å anta at
det blir mindre forekomst av frostrøyk.
4.2.6 Fornybar energi og bedring av forsyningssikkerheten
En utbygging av Kåja kraftverk vil bidra til økt produksjon av fornybar energi og gi et positivt
bidrag til å redusere CO2 utslippene til atmosfæren fra kullkraftverkene på kontinentet.
Prosjektet vil styrke forsyningssikkerheten til området.
4.2.7 Næringsliv og sysselsetting
Anleggsperioden vil strekke seg over en periode på 2-2,5 år. Behovet for arbeidskraft vil
variere mellom de ulike fasene av prosjektet, men det antas at det største behovet vil være
knyttet til bygging av dam, transport av masser, bygging av flomvoller og graving av kanal.
Det vil under hele anleggsperioden være et behov for lokal arbeidskraft, leveranser fra lokale
firmaer og spesialister fra ulike fagmiljøer. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at
prosjektet vil gi betydelige positive ringvirkninger lokalt i utbyggingsperioden.
På sikt vil anlegget ha liten innvirkning på sysselsettingen i området, da behovet for ny
arbeidskraft i driftsperioden er liten.
25

Prosjektet vil ha betydning for kommunens inntektsgrunnlag både i anleggsfasen og i
driftsfasen gjennom skatteinntekter, konsesjonskraft og -avgifter, samt muligheter for
næringsfond.
4.2.8 Transportsystem
Det vil bli behov for bygging av ny veg på vestsiden av elva. Denne legges på dam/flomvoll
langs Vinstraelva fram til damanlegget. På østsiden kan eksisterende veg langs Lågen bli
hevet i forbindelse med etablering av flomvollen. Øst- og vestsiden vil bli bundet sammen via
veg over dammen. Det vil bli behov for bygging av midlertidig bru over Vinstraelva.
4.2.9 Helsemessige forhold
I anleggstiden vil det bli noe støy, spesielt i forbindelse med sprengningsarbeid og transport
av masser. Dette vil kunne påvirke befolkningen i prosjektområdet. I driftsfasen vil ikke det
nye kraftverket forårsake merkbar støy.
Avfall vil bli samlet i egnede containere og transportert til forbrenningsanlegg / offentlig
godkjent fyllplass. I driftsperioden vil avfall hovedsaklig bli tatt hånd om av
renovasjonsordningen i kommunen.
26

5 AVBØTENDE TILTAK
Nedenfor gis det en oversikt over aktuelle avbøtende tiltak. Hvilke tiltak som skal
gjennomføres og hvordan de skal utføres, vil bli nærmere avklart i konsekvensutredningen
og under utarbeidelsen av miljøplan for prosjektet.
5.1 Anleggsfase
Støy og forurensning
Forurensning i tilknytning til sprengningsarbeider skal tas hånd om fortløpende, slik at Lågen
ikke blir tilført skadelige mengder sprengstoffrester og små, skarpe partikler som kan skade
fisk. Avbøtende tiltak i forhold til støy i anleggsfasen vil bli innarbeidet og fulgt opp gjennom
miljøplanen.
Landskapsutforming
Det skal tilstrebes å utforme de ulike anleggsobjektene (dam, flomvoller, avløpskanal og
deponiområder) slik at de er tilpasset landskapet omkring. Dette vil skje i nært samarbeid
med grunneiere og det blir benyttet landskapsarkitekt i arbeidet. Overskuddsmassene vil bli
brukt til samfunnsnyttige formål. Massedeponier kan tildekkes med matjord og brukes til å
bygge opp nye jordbruksarealer. Nord-Fron kommune ønsker å utvide vegen mot elva på
vestsiden av idrettsanlegget i Kåja. Det kan bli aktuelt å gjennomføre dette med
overskuddsmasser fra utbyggingen.
I forbindelse med bygging av flomvoller oppstrøms dammen, vil det bli etablert parklignende
grøntarealer som vil være med på å gjøre de elvenære områdene mer tilgjengelige og
attraktive for befolkningen på Vinstra. Dette vil også kunne være positivt for
reiselivsnæringen. Opplandskraft vil samarbeide med Nord-Fron kommune for å få til de
beste og mest ønskelige løsningene.
Den østre elvebredden i kanalen nedstrøms dammen vil bli utformet med små viker og loner.
Dette vil føre til at elveleiet ser mer naturlig ut enn hvis det bare ble gravd en rett kanal. For å
opprettholde en viss biologisk produksjon, bør vikene være av ulik størrelse og med ulik
dybde og bunnsubstrat. Konsekvensene vil bli ytterligere redusert hvis vestre bredd får
lignende utforming.
Jordkabel
Luftledningene som i dag krysser elva ved Kåja (fire 22 kV og to 66 kV ledninger), vil bli lagt
som jordkabel i dammen, slik at de ikke lenger blir synlige.
Infrastruktur
Det kan bli nødvendig med noen utbedringstiltak på infrastrukturen (vegforbindelsen,
kloakkanlegg, ledningsnettet) på østsiden nord for idrettsanlegget.
5.2 Driftsfase
Fisk
For å opprettholde vandringsmulighetene for fisken, er det forutsatt at det skal bygges en
fiskepassasje på vestsiden av dammen. Det skal dras nytte av erfaringer med lignende
konstruksjoner i Lågen og andre vassdrag. Vannføringen i passasjen skal være så høy at det
blir lett for fisk å passere. Det skal også vurderes andre tiltak som legger til rette for opp- og
nedvandring av fisk.
27

Fiskefaglig personell skal involveres på et tidlig stadium i planleggingen og gjennomføringen
av utbyggingen.
Fiske
I forbindelse med etablering av flomvollene med grøntarealer kan det legges til rette for fiske
med parkeringsplasser, stier, gapahuker, fiskebrygger etc. Dette vil kunne føre til økt bruk av
elva og til at nye brukergrupper får lettere tilgang til elva.
Forurensing, vannkvalitet og vannforsyning
Renseanlegget for Vinstra tettsted har utslipp til Lågen sør for planlagt dam. Selve anlegget
vil ikke bli berørt av utbyggingen, men utslippsledning må eventuelt bygges om og/eller
forlenges for å få tilfredsstillende resipientforhold.
Flere aktuelle avbøtende tiltak vil kunne tilkomme i konsekvensutredningsprosessen.
28

6 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM
6.1 Alternativ
I utbyggingsplanene legges det opp til å utrede et overvann mellom kote 238 og 239. Teknisk
beskrivelse skal foreligge som grunnlag for de nedenfor nevnte fagutredningene.
I tillegg til utbyggingsplanene skal 0-alternativet utredes, dvs. konsekvensene av ikke å
bygge ut Kåja kraftverk.
Det skal foreslås avbøtende tiltak for berørte verdier innenfor miljø og samfunn.
6.2 Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring
6.2.1 Beregninger av installasjon og produksjon
Maksimal effektinstallasjon skal angis og årsproduksjon skal beregnes for et midlere år, og
deles i sommer- og vinterproduksjon.
Installasjonens maksimale og minimale driftsvannføring skal oppgis.
6.2.2 Elektriske anlegg og overføringsledninger
Det skal redegjøres for nødvendige elektriske høyspentanlegg og overføringsledninger.
Eventuelle behov for oppgradering av eksisterende ledningsnett skal også vurderes og
beskrives.
6.3 Hydrologi
De hydrologiske endringene er et sentralt tema i KU, og vil i stor grad danne grunnlaget for
vurderingen av konsekvensene for miljø og samfunn.
6.3.1 Vannførings- og vannstandsendringer
Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer og flomforhold presenteres i henhold til
NVE-veileder 1/98, så langt det er relevant.
Det skal angis hvor mange dager i året vannføringen er større en største slukeevne og
mindre enn minste slukeevne.
5 % persentilen (sommer/vinter) må beregnes, og planlagt driftsvannføring gjennom
kraftverket skal beskrives.
6.3.2 Grunnvann
Mulige konsekvenser for grunnvannet skal utredes og eventuelle virkninger for
vannforsyningen gjennom grunnvannsbrønner på begge sider av Lågen skal vurderes og
omtales.
6.3.3 Flomforhold, erosjon og sedimenttransport
Det skal gjøres en vurdering av flomforholdene for hele prosjektstrekningen og om
skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. Det skal gis en vurdering av
skadene ved en 10 års flom.
29

Middelflommen må beregnes, der middelflommen defineres som gjennomsnittet av høyeste
døgnmiddelvannføring hvert år i en årrekke.
Det skal gjennomføres vannlinjeberegninger oppstrøms og nedstrøms dammen for å kunne
si noe om vannstandsnivået og vanndekt areal ved ulike vannføringer. Det skal utarbeides
kart som viser vanndekt areal ved overvannet.
Vannets utbredelse i elveprofilet nedstrøms dammen skal presenteres ved forskjellige
vannføringer på minimum 3 steder på kanalstrekningen. Vanndekt areal skal visualiseres på
kart eller bilde.
Det skal gis en omtale av løsmasser i nedbørfeltet, med størst fokus på masser i og ved
elveløpet, både i Lågen og i berørt del av Vinstraelva. Massetransporten i vassdraget skal
beskrives, og eventuelle endringer i erosjons- og sedimentasjonsprosesser som følge av
utbyggingsplanene skal vurderes.
6.3.4 Isforhold og lokalklima
Mulige endringer i temperatur- og isforhold på berørt strekning skal utredes. Andre
lokalklimatiske forhold, som endringer i dannelse av tåke og frostrøyk, skal også utredes.
6.3.5 Skred
Dagens forhold vedrørende skred skal beskrives, og både aktive prosesser og risiko for
skred skal vurderes.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder også justeringer av tiltaket.
6.4 Utredning av konsekvenser for miljø og samfunn
6.4.1 Miljø
Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON)
Det skal utarbeides en beskrivelse av landskapet i influensområdet. Dette innebærer også en
beskrivelse av de prosessene som har formet landskapet i området. De landskapsmessige
kvalitetene i området skal verdivurderes.
Omfanget av landskapsmessige virkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. De
fysiske endringene som følge av heving av vannstand oppstrøms dam, kanalisering
nedstrøms dam, bygging av flomvern og anlegging av massedeponier skal visualiseres.
Utredningene skal legge til grunn tilgjengelig veiledning og anerkjente metoder for
landskapsanalyse som for eksempel NIJOS metode.
Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder (INON) skal
arealmessig beregnes og resultatet av eventuelt bortfall skal framstilles i tabell og illustreres
på kart. Selv om tiltaket ikke medfører bortfall av INON område, bør det gjøres en vurdering
med kart som viser dette.
Verna vassdrag i området skal vises på kart.
30

Vurderinger rundt konsekvenser for landskapet skal også være med som en del av
grunnlaget for å vurdere konsekvenser og framtidig utvikling for turistnæringen.
Eventuelle avbøtende tiltak skal foreslås.
Kulturminner og kulturmiljø
Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging
eller sprengning skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner, nyere
tids kulturminner og eldre kulturmiljøer. Eventuelle funn skal beskrives og merkes av på kart.
Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens § 9 skal avklares med Oppland
fylkeskommune, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndighetens vurdering
av om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i
etterkant av et eventuelt konsesjonsvedtak.
Verdien av kulturminnene i influensområdet skal vurderes og konsekvensene av tiltaket
utredes. Avbøtende tiltak skal vurderes. Enkle kost-nytte-analyser skal inngå i vurderingene
av avbøtende tiltak.
Naturmiljø og biologisk mangfold
Geofaglige forhold
Det skal gis en beskrivelse av de fysiske former (geologi, kvartære former) i influensområdet.
Løsmasser i nedbørfeltet skal beskrives, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet.
Områder med aktive prosesser som skred og andre skråningsprosesser, glasiale prosesser,
frost og kjemisk forvitring skal omtales. Framstillingen bør bygges opp med foto eller annet
egnet illustrasjonsmateriale.
Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs- og driftsperioden.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlagsmaterialet for
vurderingene rundt skred, sedimenttransport og erosjon.
Naturtyper og ferskvannslokaliteter
Naturtyper:
Naturtypene skal kartlegges og dokumenteres med foto. Fossesprøytsoner og bekkekløfter
skal skilles ut som egne naturtyper der disse opptrer i kombinasjon med andre naturtyper.
Naturtypekartleggingen sammenholdes med ”Truete vegetasjonstyper i Norge”, Fremstad og
Moen 2001, NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1.231.
Ferskvannslokaliteter:
Det skal gis identifisering og beskrivelse av verdifulle ferskvannslokaliteter etter DN-håndbok
15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter).
Eventuelle funn kartfestes, beskrives og verdivurderes. Tiltakets konsekvenser for
ferskvannslokalitetene skal utredes for anleggs- og driftsfasen.
Mulige avbøtende tiltak ved eventuelle funn skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av
tiltaket.
31

Flora og vegetasjon
Det skal samles inn eksisterende kunnskap om flora og vegetasjon i influensområdet.
Eksisterende kunnskap skal suppleres med en feltundersøkelse i vekstsesongen (juniaugust).
På bakgrunn av denne kunnskapen skal det gis en generell og kortfattet beskrivelse
av flora og vegetasjon i områdene som blir fysisk berørt av tiltaket. Det skal her fokuseres på
elvekant- og flommarksvegetasjon. Direkte og indirekte berørte arealer skal kartfestes,
beskrives og verdisettes med hensyn til rødlistearter og verdifulle naturtyper (jf. DN-håndbok
13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007)).
Konsekvenser av tiltaket for flora og vegetasjon skal utredes for anleggs- og driftsfasen.
Det skal gis en beskrivelse av de vanligste forekommende karplanter, moser og lav i
influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetningen og dominansforholdet.
Beskrivelsen skal basere seg på Fremstad 1997, Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte
12: 1-279. Det skal legges vekt på rødlistearter.
Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser og lav skal utredes for anleggs- og driftsfasen.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Fugl
Eksisterende kunnskap om fuglefaunaen skal samles inn. Det skal i tillegg gjennomføres en
kort feltundersøkelse i prosjektområdet på forsommeren (slutten av mai – begynnelsen av
juni). Områdene langs vannstrengen og områdene for massedeponier skal prioriteres
høyest. Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes. Det skal fokuseres på vanntilknyttete
arter. Andre arter skal omtales kort.
Pattedyr
Det skal gis en beskrivelse av pattedyrfaunaen i prosjektets influensområde. Området er
godt undersøkt i forhold til vilt fra før, og beskrivelsen skal derfor primært baseres på
eksisterende kunnskap og intervju av lokalkjente.
Fisk og ferskvannsbiologi
Fiskeundersøkelsene vil bygge på og utvide undersøkelsene som er
gjennomført/gjennomføres i forbindelse med kraftutbyggingsplanene i Rosten og Nedre Otta.
Disse tre prosjektene må ses under ett fordi influensområdet for fisk er overlappende. For
Kåja-prosjektet foreslås følgende komponenter i undersøkelsesopplegget:
1) Kartlegging av gyte,- oppvekst- og ernæringsområder for harr og ørret fra Harpefoss og
opp til området som er/blir dekket gjennom undersøkelsene i Rosten og nedre Otta.
2) Kartlegging av fiskevandringer med fokus på samme strekning som nevnt ovenfor.
3) Kartlegging av bunndyr med fokus på rødlistede arter på berørt elvestrekning.
Anvendt metodikk vil kunne inkludere telemetri, observasjoner fra land og ved dykking, elfiske
og standard innsamlingsmetodikk for bunndyr.
Undersøkelsene skal også gi grunnlag for å vurdere plasseringen av og vannføringen i
fiskepassasjen, for å sikre best mulig opp- og nedvandring av fisk.
Det skal til slutt vurderes hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for naturmiljø. Avbøtende tiltak og
behov for oppfølgende undersøkelser skal vurderes for alle deltema.
32

Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning
Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn
Dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt skal beskrives, og kilder til
forurensning i dag skal omtales.
Dersom det eksisterer vedtatte miljømål for vannforekomstene, for eksempel etter Plan- og
bygningsloven eller EUs rammedirektiv for vann, skal dette gjøres rede for.
Det skal vurderes om driving av kanalen og fjerning av fossenakker vil medføre risiko for
forurensning av Lågen. Eventuelle forebyggende og avbøtende tiltak skal foreslås.
Det skal tas vannprøver for å få kunnskap om dagens tilstand i elva. Vannprøvene
analyseres for hygienisk forurensning, partikler, organisk belastning, pH, alkalitet, fosfor og
nitrogen (totalinnhold og fraksjoner). Eksisterende punktutslipp og avrenning fra
jordbruksarealer, gårdsbruk eller andre forurensningskilder skal kartlegges og vurderes.
Endring av vannkvalitet, resipientkapasitet og forurensningsforhold som følge av redusert
vannføring, skal utredes.
Det skal redegjøres for hvilke typer og mengder avfall og avløp som vil bli generert i anleggs-
og driftsfasen og hvordan dette vil bli håndtert. Det skal også vurderes om avrenning fra
massedeponier vil medføre risiko for forurensing av elva. Eventuelle forebyggende og
avbøtende tiltak skal utredes.
Risiko for utslipp, og planlagte avbøtende tiltak i anleggsperioden skal beskrives.
Annen forurensning
Støy, støv, rystelser som følge av sprengning og tungtrafikk:
Det skal etableres en plan for avfallshåndtering i forbindelse med sprengning og tungtrafikk.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Det skal vurderes om anleggsarbeidet medfører risiko for forurensning av Lågen. Eventuelle
forebyggende og avbøtende tiltak skal beskrives.
6.4.2 Samfunn
Jord- og skogbruksressurser
Konsekvensene for landbruksarealer på grunn av direkte arealbeslag og etablering av nye
områder i forbindelse med tiltaket skal utredes. I denne sammenheng skal muligheter for
etterbruk vurderes. Flomforhold og endringer i vannhusholdning skal også vurderes.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Friluftsliv og reiseliv
Utredningen skal ta utgangspunkt i alle former for friluftslivs- og reiselivsinteresser i
prosjektets influensområde, men med hovedfokus på fiske. Det skal gis en beskrivelse av
influensområdets egnethet i denne sammenheng. De ulike aktivitetene skal beskrives med
hensyn til omfang, ulike grupper av utøvere, sesongvariasjon og alternative områder.
Omfanget av påvirkninger av det planlagte tiltaket, og tiltakets konsekvenser for friluftsliv og
33

eiseliv, skal utredes. Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler
med offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre lokale
ressurspersoner. Det skal foreslås eventuelle avbøtende tiltak basert på enkle kost-nyttevurderinger.
Utredningen skal utarbeides i henhold til DN-håndbøkene 25-2004 og 25-2006.
Mineraler og masseforekomster
Mineralressursene i prosjektområdet skal beskrives, verdivurderes og avmerkes på kart.
Konsekvensene av en utbygging skal utredes.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Næringsliv og sysselsetting
Det gis en kort beskrivelse av behovet for arbeidskraft i anleggs- og driftsfase og
ringvirkninger for lokalt næringsliv.
Kommunal økonomi
Det skal utredes hvilke økonomiske konsekvenser prosjektet vil få for lokalsamfunn og
region. Utredningen skal omfatte direkte inntekter til Nord-Fron kommune i form av skatter,
avgifter og konsesjonskraft.
Avgifter til staten
Det skal utredes hvilke inntekter staten vil få i form av skatter og konsesjonsavgifter.
Lokal og nasjonal kraftoppdekning
Det skal redegjøres for hvordan tiltaket påvirker kraftoppdekningen lokalt og nasjonalt.
Helsemessige forhold
Støy og trafikkmessige ulemper knyttet til anleggsdriften skal beskrives, samt forhold av
helsemessig betydning i forbindelse med etablering og drift av brakkerigg.
6.5 Andre forhold
Rigg og anleggsmessige forhold
Plassering av rigg og transportmessige forhold i anleggs- og driftsfase skal beskrives,
herunder også flytting av tyngre anleggsmaskiner. Det skal tas kontakt med Statens
Vegvesens regionkontor for å oppnå gode løsninger knyttet til trafikale forhold under
anleggs- og driftsfasen.
Elektriske anlegg og overføringsledninger/jordkabler
Konsekvensutredningene skal redegjøre for nødvendige høyspentanlegg og
overføringsledninger/jordkabler, samt hvilke konsekvenser dette vil ha i bygge- og driftsfasen
med fokus på de temaer som er relevant i forhold til slike anlegg. Følgende skal utredes:
Trase for tilknytning til eksisterende nett skal beskrives og vises på kart.
Tilknytningspunkt, spenningsnivå og tverrsnitt skal beskrives.
Det skal redegjøres for antall bygninger som eksponeres for magnetfelt over 0,4 µT i
årsgjennomsnitt. Typer bygg og omfanget av nærføringen skal
beskrives. Trasèjusteringer vurderes der magnetfeltene beregnes til 0,4µT eller
høyere. Det skal videre redegjøres for hvilken belastning som legges til grunn for
beregningene.
Det skal gis en kortfattet beskrivelse av nettmessige begrensninger i området.
34

6.6 Informasjon og medvirkning
I forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen vil det bli opprettet kontakt med de
gruppene som antas å bli særlig berørt av tiltaket. Dette vil i første rekke være Nord-Fron
kommune, grunneiere, reiselivsnæringen, lokal jeger- og fiskeforeninger og andre som
bruker området i dag. Informasjon om prosjektet vil bli lagt ut på internett
(www.eidsivaenergi.no). I både meldings- og søknadsfasen vil det bli avholdt
informasjonsmøter om prosjektet i regi av NVE.
6.7 Avbøtende tiltak
Avbøtende tiltak for både anleggs- og driftsfasen skal vurderes under hvert enkelt fagtema. I
tillegg skal det gjøres en samlet vurdering av hvilke alternative tiltak som på bakgrunn av en
enkel kost-nytte-vurdering vil bidra til å redusere negative konsekvenser på en
hensiktsmessig måte.
Det skal gis en faglig begrunnet anbefaling av hvilket vannføringsregime som anses
tilfredsstillende i en fiskepassasje for å kunne opprettholde fiskevandringer.
6.8 Sammenstilling av konsekvensutredningen
Det skal foretas en analyse og vurdering av tiltakets virkninger etter at avbøtende tiltak er
gjennomført.
6.9 Miljøoppfølgingsprogram
Det skal gjøres en vurdering av behovet for gjennomføring av nærmere undersøkelser,
overvåkning og etterprøving knyttet til tiltaket. Forslag til miljøoppfølgingsprogram utarbeides.
6.10 Sammendrag av konsekvensutredningen
Konsekvensutredningen skal inneholde et sammendrag der de enkelte temaene
oppsummeres.
35

7 LITTERATUR, DATABASER OG MUNTLIGE KILDER
7.1 Muntlige kilder
Ola Aspeslåen, Nord-Fron kommune.
Terje Abrahamsen, Nord-Fron kommune.
Morten Kraabøl, NINA, Lillehammer.
Jan Teigen, fisker og prosjektansatt i NINA
Ole Brandvold, styremedlem, Lågen fiskeelv A/L
7.2 Litteratur
A/L Lågen Fiskeelv 2001. Driftsplan 2001-2003.
Asplan Viak 1999. Masseuttak og pukkverk på Rustmoen i Nord-Fron kommune.
Konsekvensutredning.
Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper – Verdisetting av
biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006.
Direktoratet for naturforvaltning 2001. Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og
bygningsloven. Håndbok 18, 2001.
Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. Håndbok 15,
2000.
Direktoratet for naturforvaltning 1996. Samlet Plan for vassdrag. Nedre Otta og Lågen
alt. VA
Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk 1984. Vilt- og fiskeribiologiske undersøkelser i
forbindelse med planlagt utbygging av Odden og Øyom kraftverker i Gudbrandsdalslågen,
Vinstra.
Fremstad, E., 1997. Vegetasjonstyper i Norge. Norsk institutt for naturforskning. NINA
Temahefte 12.
Fremstad, E. og Moen, A. (red.), 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU
Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4.
Kraabøl, M., Museth, J. og Johnsen, S.I. 2007. Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen:
Vurdering av kunnskapsstatus og konsekvenser for fisk – NINA Rapport 322.
Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.), 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian
Red List. Artsdatabanken.
Kraabøl, M., Museth, J. og Johnsen, S.I. 2007. Planlagt kraftverk i Rosten i
Gudbrandsdalslågen: Vurdering av kunnskapsstatus og konsekvenser for fisk – NINA
Rapport 322.
Link Landskap 2009. Kåja kraftverk, Vinstra. Illustrasjonsplan, illustreringer og
mulighetsstudier vedrørende utvikling av elvefront i forbindelse med kraftverksutbygging.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss.
Multiconsult AS 2009. Øyom og Kåja kraftverk. Forprosjekt.
Nord-Fron kommune. Biologisk mangfold- og viltkart.
Nord-Fron kommune 2005. Naturtyper, ferskvannslokaliteter og truede sopp, planter og
virvelløse dyr i Nord-Fron.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 1998. Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker:
Veileder i utforming av meldinger, konsekvensutredninger og konsesjonssøknader. Veileder
1-1998.
Olsen, E.M. 2002. Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta
med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen-Otta
sentrum-kommunegrensa Vågå.
Puschmann, O., 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45
landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås.
Statens Vegvesen, 2006. Konsekvensanalyser. Håndbok nr 140.
36

St. meld. Nr. 63 (1984-85).
Samlet Plan. Vassdragsrapport 1984. Nedre Otta. 005 Glomma og Lågen – Nedre Otta,
Tårud, Sjoa, Prillarguri, Øyom og Odden.
7.3 Databaser og annet
Artsdatabanken. Artskart.
Direktoratet for naturforvaltning. WMS – klienten med ulike databaser.
Lågen Fiskeelv (http://www.laagen-fiskeelv.no)
Riksantikvaren. Askeladden (opplysninger om kulturminner).
Statens kartverk/NGU. Arealis karttjeneste med ulike baser.
Fylkesmannen i Oppland. http://fylkesmannen.no
VEDLEGG Tiltaksoversikt, Kåja kraftverk
Snitt-tegninger av dam/flomvoller
37

Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til:
NVE – Konsesjonsavdelingen,
Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO
Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf. 22 95 98 63/916 38 345
haaa@nve.no
Spørsmål om de tekniske planene og konsekvensutredningene
kan rettes til:
Opplandskraft DA, v/Eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098,
2605 Lillehammer
Kontaktpersoner:
Vedr. tekniske planer: Terje Sørlie, tlf. 918 46 547
terje.sorlie@eidsivaenergi.no
Vedr. konsekvensutredninger: Trond Taugbøl, tlf. 934 66 712
tt@glb.no
38